Bergvesenet BV Befaring i Nordland og Troms juli 1975 USB. Nordland Troms og Troms Finnrnark Nordlandske. Bergvesenet rapport nr

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhcim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3554 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr I Oversendt fra Næringsdepartementet USB 2/15 Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tatel Befaring i Nordland og Troms juli 1975 Forfatter Svinndal, Sverre Dato Bedrift USB Kommune Fylke Bergdistrikt Nordland Troms og Troms Finnrnark Nordlandske 1: kartblad kartblad Fagområde Dokument type Forekomster Befaring Råstofttype Emneord Sammendrag

2 UNDERSØKELSEAV STATENS BERGRETTIGHETER RAPPORT 2/75 Befaringi Nordlandog Troms juli1975 SverreSvinndal geolog - ent,,iew A Ste 4 1:t".

3 YR.Juda-"..'uli Jog er pd kontoret en dug før jeg skal reise nordover til Ballangen. Mathisun har ringt meg idag, han har bergmesteren,ingvaldsenog Grønnli på besøk, eg han ville at jeg skulle komme oppoverså tidlie som mulig, derfor lovte jeg å starte tidlig tirsdag morgen. Tirsdar,8 'uli Start fra Trondheimkl Det var meget bra vær og liten trafikk den første tiden fram til Mosjøen, hvor jeg ankom kl Videre ble det en dei trafikk og jeg kom fram til første ferjested kl Det var rimelig kø der, og det tok bare en halv time å komme fram til ferja. Ved det andre ferjestedetvar det imidlertiden meget lang kø, og her tok det ca 2 timer for å ' komme videre. Jeg ankom Ballangenkl, 22(3 hvor jeg på Bjørkåsensmesse traff Inevaldsen,Grønnli,bergmesterStrand og Mathisen.Det ble en del diskusjon utover kvelden om plasseringav basispunkteri de mutingsområder som StavangerStål har lagt ut i Bruvassfeltet.Bergmester Strand holder på at hvert enkelt mutingsområdeskal ha 2 basispunkter i tilknyttingtil området.han vil ikke godta 1 basispunkt som ligger utenfor mutingsområdet.det blir derfor forholdsvis mange basispunkterå sette ut i Bruvassfeltet.Det ble også diskutert å legge opp et forslag slik som antydet av bergmester Ross og Svinndali et notat med basispunkteri annethverthjørne og slik at hvert enkelt rør i basispunktenefår 8 merker. Bergmester Strand mente at dette måtte legges fram for Industridepartementet, og han ville også ta opp saken med byråsjefross, som han skulle treffe i Mo om noen dager, Onsdar 'uli Befaring til Bruvassfeltetsammen med Ingvaldsen,Grønnli og Mathisen for å se på utsettingav basislinjerog basispunkteri feltet, spesielti områdene hvor terrengeter så bratt at en vanskelig kan komme til med nedsettingav bolter. Vi tok også en tur rundt på andre siden for å se på forholdenepå Rånasiden, opp 1ngs med veien til Storvannet. Jeg hnr tegnet inn på kartet et forslagtil merking av basispunkter son jug vil diskuteremed Mathison i morgen og vi skal da se nærx:erepå hvilke av disse punkter som kan settes ut i terrengetog

4 2 hvilke andre punkter en må velge der hvor en ikke kan komme til på grunn av vanskeligterreng. Lindahl har vært på besøk her i kveld. Han arbeidermed radioaktive målinger her i Skjemen-området.Han nevnte at han hadde fått en del interessanteresultater,og han skulle komme tilbake hit på fredag når Arne Bjørlykkeog Cramer kommer hit til en liten konferanseom sommerensarbeider. Torsda 1. uli Konferertemed Mathisen og Grønnli om mutingsområdeneog utsetting av basispunktenei Bruvassfeltetog befarte feltet for å se på forholdene.jeg har lagt opp en plan for utsettingav basispunktene. Freda- 11.'uli Bjørlykke og Lindahl har kommet,og vi har hatt en konferanseom sommerens arbeiderog blitt enige om at vi sammenmed Cramer skal ta en tur for å se på bly-sinkforekonsteneher i Ballangensom Cramer har undersøkt.denne befaring vil bli foretattlørdag 12.juli. Lørda 12.'uli Start fra campingplassenkl Bilte opp til Gråfjelletog cikk et snitt gjennom kalkstenslagene nordover. Vi fulgte en skogsbilvegganske langt oppover og der den sluttet tok vi terrengetfatt oppover til den sentraledolomittsonen som er mineralisert.da vi nærmet oss malmsonen,så vi tydelig forgiftningsfenomeneri vegetasjonen. Det første skjerpetvi kom til er Sinkliengruver, Der sees tydelig vasskisprøverpå berghallene.sinkblendener forholdsvismørk heir. nedover fra gruva er det helt oppbrentav forgiftningi vegetasjonsdekket. Ved gruvene her er det drevet inn en grunnstollog det er drevet flere tverrslagog synker.langsetter en hovedmalmsonesom er ganske smal, 1-2 m. Det sees også en del impregnasjon,særlic i hencen av denne malnsonen.det er flere røsker og synker langs etter sonen i en lengde av 120 n, mens dolomittsonenkan følges i terrengetover 1 km. Det er en del Gpredte skjerp også rundt omkringi feltet ellers på denne sonen, Selve dolomittsonenstår fram som en tydelig terrasse i terrengetog det er ganske god vegetasjonover selve dolomitthorisonten. Jeg tok med en del prøver fra en av hovedsynkenehvor en kunne se hovedmalmsoneneanske godt,

5 3 Noen av synkene og gruveåpningeneher kan være farligeog bør kanskje sikres. Cramer mener at det finns ingen synk dypere enn grunnstollen,så å sikre selve grunnstollenskulle ikke være nødvendig,men en del av synkene kan være litt farlige. Cramer nevner imidlertidat i Svenningdalengruver er det meget stygge og farlige synker som ikke er sikret. NGU vil fortsetteundersøkelseneher i Sinklien-områdetmed geokjemi og litt diamantboringsenere i sommer. En kobbermineraliseringsom også finns i dette område vil de også se nærmere på. Manda 'uli Start fra Ballangen,litt forsenetp.g.a. at jeg skulle ordne med noen kjernekassersom jeg skulle ha med oppover til NGU-folkene i Balsfjord. Det var et forferdeligvmr med kaldt regn og vind, og det var snø på fjellet.framme ved Sagelvvanncampingkl. 1700, Tirsda 1.'uli Samme vmret, men enda kaldere. Snmen var kommet et ganske langt stykke ned i skogbeltet. Jeg drar ut på en befaring sammen med Snorre Olaugson,geologen som arbeideri feltet, for å se på geologienog de resultater han har kommet til. Stoppet midt på vestsidenav Sagelvvannetved begynnelsenav dolomittbenken.den har en skifer på ligg-sidenog den er nokså kalkholdig.dolomittener nokså krøllet og foldet til å begynne med og går videre over i en mer massiv, tett grå kalk. Dolomitten er ca 200 m mektig i dette området. Dolomittsonenblir noe mer tektonisertog litt brekksiertned mot liggen hvor en har en grafittførendekalksten. Vi kjører litt videre til en bukt på vannet hvor det står et kalkkonglomeratnesten monomikt,enkelte små kvartsbollerkan sees. Fyllmasseni konglomerateter fyllitt og det kan se ut som om konglomerateter dannet ved oppbrytingav et kalklag. Videre framoverkom vi til en sone med mye bruddstykkerav kalk og noe kvarts, som tidligereer betegnet tillituid,en tillittisk bergart, men det er muligheterfor, synes jeg, at det kan være an

6 LI aglomeratiskkorisont.særlig fortsettelsenav danne sonen ligner temmeligmeget på et aelomeratog et sted ser det også ut til å være en "bombe" som ligger inne i bergarten. Denne bergartsonengår videre over i en tett grå kalk som også ser ut til å være dolomittisk. Vidure cjennom kalklagetsom muligens er uen grå kalken som er noe dolomittisk,kommer en etter en liten oppknusteller breksiert sone, som delvis kan synes som et konglomerat,over i en smal fyllittisksone som Går over i en mørk kalk med en del tynne soner av skifer. Videre kommer en over i grå kalk hvor en i en sving har stående en merkelig kalkbreksiesom muligens er et igjenrasningsfenomen eller en igjenfyllingav et karsthulleller lignende.det er en lokal sak med ganske uforklarligebreksiestrukturer. Videre kommer en over i en svart grafittholdigkalk som tildels er meget sterkt foldet og medtatt og har nærmest en fyllittisk karakter. Vi tok så vegen over på 0-siden av Sagelvvannetog her står også denne grafittholdigesvarte kalken som etter hvert går over i mer typisk benket svart, litt grafittholdig kalk hvor en også ser tverrstriperav lys sekundær kalk som gir denne bergartenet karakteristiskutseende.over denne grafittførendekalken ligger det så en rosa kalk og over denne kommer det igjen en fylitt. Dro videre utover langs Sagelvvannetog gikk opp gårdsvegensom går opp forbi Mosbergvikgruvene.Her har en først den rosa kalken som er en blandingav kalk og forholdsvislys glimmerrikfyllitt, og videre opp i fyllittsonenog den grafittrikekalksonenhvor Snorre Olaugson har funnet fossiler.den rosa kalken er en meget pen bergart,men lar seg vel neppe utnyttetil noe da den er meget sterkt foldet og har liten holdfasthet.videre oppover kommer en så inn i dolomittsonen,den Molomittsonensom flere steder er rikt mineralisertmed sinkblende. Vi så på et lite konglomeratsom kiler seg inn her og fortsatte gårdsvegenvidere innover. Enkelte steder ser konglomerateneher også ut til å være oppbruttelag hvor bruddstykkeneer blitt avrundet slik at bergartenfår et konglomeratiskutseende. Gikk tilbake til hovedveiensom vi fortsattevidere fram mot riksveien.like før denne står det på den ene siden av veien en kvartsittisklagdolt bergart nærmest med et slags gneisaktig utseende,og på den andre siden av veien står det en amfibolittisk

7 5 bergart som delvis er noe mylonitiserti grensesonenimot den kvartsittiskebergarten.ute ved riksveiener det en typisk umfibelitteller grønnstein,og det er vel trolig at det hele har en vulkansk opprinnelseog at det jeg beskrev som kvartsitt kan være ryolittiskeeller tufittiskelag. Tilbake til canpingplassenfor lunch. Vi bilte så til Storsteinnesog et lite stykke mot Nordkjosbotn hvor vi tok en liten sidevei sydover.gikk opp mot Middagsvann, hvor vi går igjennom skifre til vi kommmer opp til en blotning med rosa kalk som er noe konglomeratisk.en ser overgangimot en grønn fyllitt.fyllittenover her kan være et tufittisk aglomerat og ikke et konglomeratsom Landmarkhar på sitt kart. Oppe på åskammen N for vannet står det en grønnsteintype,en skifrig bergartmed bollestrukturerav kvarts. Det ser ut for meg til å være en tufittiskbergart med aglomeratiskelag, men. det er noe tvilsomt.det er denne bergartensom Bjørlykkehar omtalt som den grønnsteinlavasom kommer inn i feltet her og i grunnen forklareren del avigeologiskeopprinnelseher, og som forandrer tidligeredannelsesteori.det har tidligereikke vært registrertvulkanskebergarteri området så en har antatt at en har hatt en rent sedimentærfasis. da» Vi hadde regnet med å bile rundt og komme tilbakeover Mosbergvikforekomsten,men veiforbinnelsenvar ikke helt i orden så vi matte kjøre tilbakerundt og kom opp veien til forekomstenfra Sagelvvann.Det var kjørbart,men forholdsvisdårlig vei og forholdsvislangt innover til en lokalitetmed et typisk kalkkonglomerat. Dette er et typisk og meget pent konglomerathvor en også ser strømningsstrukturer.bollene er stort sett meget små og ofte litt hardere enn grunnmassenslik at de står fram på forvitret overflate.lenger framme i blotningensees en tydeligovergang mellom konglomeratog grønnsteinpå oversidenmed en tynn overgangssone imellom.grønnsteinenser ut til å være foldetoppover her og er presset opp imot den underliggendekalkkonglomeratsonen. Grønnsteinenhar noe kalk og er delvis sterkt detaljfoldet, Litt lenger fram er det en ganske høy bergvegghvor bergartener fanske godt bevart og hvor en ser aglomeratstruktureneganske L:oatog en finner her grønnsteinsbolleri en delvis grønnaktig matriks, så disse grønnsteinslagenesom er her er kanskje en

8 6 blanding av lavagrønnsteinerog tufittiskeog aglomeratiskelag. Tilbake til campingplassenkl Onsda,?16.'uli Befaringi selve Mosbergvik-forekomsten. I de første skjerpenevi kommer til sees det en god del pen malm og framovermot hovedforekomstener det en del uregelmessige røskingerå se og det er også nokså mye vegetasjonsforgiftninger. Hovedforekomsten,hvor det har vært utført prøvedriftav Bleikvassli Gruver, er inngjerdetog forsvarligsikret.gjerdet er litt lavt men stort sett bra. Draget fra det første skjerpetog fram til hovedfcrekomstener ca 300 m, og i dette områdeter det foretatt en del spredte skjerpingerog undersøkelsertidligere. I hovedbruddetser en at malmsonener forholdsviskraftig breksiert. Om det er en tektoniskeller senere hydrotermal-breksieringer litt vanskeligå si. Det er altså litt uklart om hvorledes egentlig lagdelingenog malmsonenkonfererersammen. Malmen består hovedsakeligav en lys sinkblende Det finnes også en noe mørkere sinkblendeog en del blyglansog svovelkis,og en ser også korn av kobberkis.en ser uregelmessigeårer og impregnasjoner av sinkblendeog andre kismineraleri veggenepå begge sider. Selve malmsonenser ut til å falle ca 600 mot venstre inne i stuffen av bruddet.når en ser inn i stuffen på hovedbruddetså virker malmen å kunne være en replacementdannelse.det ser ut som at breksiestrukturenekan være dannet ved at sinkblendenhar spist opp kalken. Det seec en god del impregnasjoni begge veggene i selve hovedbruddetog en ser også mye sekundeerårerav kalk på kryss og tvers som kan være en mer metasomatiskdannelse. Malmen er muligens ikke primær, men en sekundærreplacement-malm. Ved NGUIs nye borhull nr, 6 ser en på overflatenganske tydelig to strukturretninger,en som er den primærelagningenog en annen retning av lyse årer som har med malmdannelsenog gjøre, og som går parallelltmed retningenpå hovedbruddet,og disse to strukturer står med en vinkel på 500 i forholdtil hverandre. Gikk også en tur syd for vannet og så på det området hvor det er tatt en del jordprøverog hvor det muligenser noen vegetasjonsforgiftninger.feltet ligger i malmforekomstensretning,og kan derfor være forholdsvisinteressant. Oppe ved selve hovedskjerpetser en at det er impregnasjonerog

9 7 Arer med sinkblendeog blyglansi en bredde på ca 50 m med en del småskjerprundt omkring. Torsda, 1.'uli Befaring til Stordaloni Balsfjordeide. Bilte til Ovorgård og tok veien til øverbygdca 23 km oppover til der hvor elven fra Stordalenkrysser vaien. Gikk oppover lia et stykke til det bratte henget hvor det står en finstripet,benket bereart med noe varierendeutseende,men med tydelig sedimentær opprinnelsemed sandsteinslagog mere finkornet,stripete tufittiske lag. Fant ingentingav interessehar oe bilte tilbake til øvergård for å snakke med folkenepå gården. Ingen kjente til disse malmanvisningeneog ingen hadde sett noe merker etter dem, men fjellet der oppe i dalen heter Rauberganog det er en del rustsonerder. Gården er idag delt i to og på den ene gården som heter Mo hadde de et gammelt dokument som angikk disse anvisningene.det var et brev til lensmanneni Balsfjordmed følgendeordlyd: "Undertegnedeanmelderherved funn av erts i den såkalte Stordalen i Nordkjos,Balsfjordherred, Tromsø amt. Anmeldelse1. er beliggende i Stordalenpå øvergårdsutmark og er merket med 1 A, fasthuggeti fast fjell ved en elv og går etter malmens strykende omtrent i østlie retning. Anmeldelse2 støter nordendeav 1 A, 280 m fra merket 1 A. i østlig retning og går etter malmens strykendei østlig retning.anmeldelse3 støter nordendeav anmeldelse2, 560 m i østlig retning fra merke 1 A og går etter malmens strykendeomtrent i østlig retning.anmeldelseå støter nord anmeldelse1, som er merket 1 A, og går etter malmens strykende i omtrent vestlie retning.anmeldelse5 støter nordendeav anmeldelse h, 280 m fra merke 1 A i vestlig retning,og går etter malmens strykendeomtrent i vestlig retning. Utgangspunktetkan påviscs av vidner som neermerekan vise stedet.anmeldelsenbedes bahandlet etter bergverksloven.vidners navn er Randulf Isaksen øvereård, Hans MikarlsenMeenstad og skjerperer Henrik Larsen, Nypen pr, Evenskjær,Trondenesherred." Hovedskjerpet,merket 1 A, som det sto i brevet, skal altså ligge ved en elv. Elva har nå så stor vannføringp.g.a. alt regnet og mye enø i fjelletat det ikke lar see gjøre å ta seg opp langs elva, men gårdeierenjeg snakketmed skulle kikke etter merket, og han fikk adressenmin og skulle skrive dersom han fant noen ting. Han kjente ikke til noe slikt merke, men han hadde dette gamle papiret som han hadde overtattda han kjøpte gården.

10 8 Den andre gårdeierenpå Gården, som heter Mo, kjente heller ingen tinf;til skjerpet,men han mente at de her i bygdetale kaller hele Tamokdalenoppover langs med Raubergan for Stordalen, slik at skjerpenefaktiskkan ligge langs etter Nordkjoselva eppover til litt forbi Raubergan,hvor grensen for øvergårdens utmark går. Grensen går omtrent oppe ved en liten sidebekk fra Stallofjellet. Oppga videre leting etter skjerpeneda jeg regner med at de må være meget vanskeligeå finne da det antakeligikke er gjort noe skjerpearbeidepå dem. Det eneste som finnes er da dette merket i fjellet,1 A, som beskreveti anmeldelsesbrevet,men som ingen av folkene på stedet kjente noe til. Forekometenantas være knyttet til en mindre rustsone og å ha liten eller inen interesse. Freda. 18.'uli Kjørte til Harstad for befaring i Kvæfjord. Lørda 1 'uli Overnatteti Harstad.Reiste ut til Kvæfjord for å se på forekomstene der. Bilte over til Straumsbotnog tok opp langs 0-siden av denne til S-enden av vannet hvor det går ned en gårdsveisom ikke står på kartet,bilte fram til brua over elva, og parkerte bilen der. Etter en drøy marsj, adskilliglenger enn beregnet, kom jeg omsider opp til tufta etter den gamle brakka oppe ved skjerpene.det var en del nye skogsbilveieri den nedre delen og litt vanskeligå følge øines sin anvisning,men jeg fant da omsider fram til den gamle kjerreveiensom fører hit opp til gruvene, Det var også endel problemerå følge danne oppover og jeg mietet den flere ganger på veien, men fant tilsluttfram. Et godt stykke nedenfor her, der veien krysser over en bekk var det oppskutten del Søsker. Her var det en del tynne årer med kobnerkis og en god del malakitt.i nærhetenav dette skjerpet så en tydelig vegetasjonsforgiftninger. På noen små berghallerved brakkeneer det en del massive kisblokker med kobberkisog magnetkis.oppe ved det første skjerpet er bergartenkvartsittisk,men det sees at malmen tydelig følger en slage breksiesone,hvor en har en hydrotermal-dannelsemed mye drusrom av kvarts, Innerstinne i bruddet er det en liten synk som er rast igjen. Skjerpeneer merket SV med røde bokstaver,

11 9 Det er lite tecn til malm som står igjen i disse skjerpene. En ser enkelte "klyser"i veggen, men det er svært lite. Skjerpenebefinner sec over tregrensenog jec er kommet opp i tåkeheimenog det er surt og ufyselicher oppe. Et av skjerpene ur fremdelesfyllt med snø. Det er et gammelt skjerp, hvor en ser at berchallenor helt igjengrodd.det ser ut til å være en del vecetasjonsforgiftningi lia her inne, men det er vanskelig å avgjøre dette i høyfjellsterrengethvor enøen nettopp har gått. I enkelte prøver sees en del kobberkisoc også en del bornit, men i det hele cir ikke skjerpeneog berghalleneher inne det inntrykk med hensyn til malm, som en har fått av tidligerebeskrivelse.det ser ut til å være ganske lokale forekomster,betinget av oppknusningssonereller hydrotermal-pneumatolyttiske prosesser.det er ganske tydelig sekundæremalmer det dreier seg om, og en kan vel vanskeligtenke seg at det er noen impregnasjoner av betydningi områdeneomkring.kanskje burde en gjøre en liten inspeksjoni omegnen her og registrereområdermed vegetasjonsforgiftningom det kan gi noe nytt i tilleggtil det en allerede vet om malmens utbredelse. Da jec gikk innover til skjerpene,gikk jeg rett fram langs en ny bilvei som er lagt innover og tok av fra Cenne på en ny skogsbilvei til høyre. Denne veien krysset kjerreveiensom øines har beskrevetog jeg tok den innover, men hadde som tidligerenevnt problenermed å følge den. På tilbaketurenfulgte jeg veien helt ned, og kom ned på gårdsveienstraks ovenfor jordene,og bare ca 100 m ovenfor et lite sandtak på venstre side av veien. Jeg tok også en tur videre utover mot Sortland,til forekomstene som er kalt Salen etc, Det var lite å se til disse skjerpeneog lite å se i selve skjerpenei tilknyttingtil det som øines allerede har referert. Tok så en tur utover til Borkenec for å se litt på forholdene der oe de malmenen som ligger oppe i åsen over bebyggelsen.gikk opp en vei ca 1 km ø for kirka og regnet med at dette var den veien som skjerpeneskulle ligge ved, Jeg gikk en god del omkring i terrengetover jordkantenher, men fant ingen skjerp av betydning. Jeg skulle anta at skjerpeneer galt plassert på øines sitt kart. Gruveområdetved Berg ble ikke befart. Tilbake til Harstad. Pakket og reiste til Ballangen.Tok inn på Solheims Penejonat.

12 10 Manda, 21. uli Avtalte med Crumer om å møte han i Mo i Rana, 25.augustog Gust ved Majavatn for befaringtil Holmvatn ca 30.august. I Mo vil jeg i uka augustse på bly-sinkforekomsteneøstover fra Mofjelletsammen med Cramer som også har i oppdragå se på disse forekomstene.jee planleggerå reise til Bodø ca 18.august for sammen med bergmesterstrand å befare kromforekomstenei Rødøy og Lurøy, muligens også Oterstrandi Gildeskåli tidsrommet august,og derettermøte Cramer i Mo den 23.de. Den 29,augusthar jeg en avtale med Rana Gruver om et møte på Storforsheifor å snakke litt om Rana Gruvers interesseri Statens anvisningeri Rana. Start fra Ballangenkl Det ble en god del venting ved fergene, og jeg måtte ta inn på Fauske for overnatting. Tirsda 22, uli Bilte videre til Mo i Rana og stansether for å se på de gamle Båsmo gruver. Befaring ved Båsmo Gruver tirsdag ettermiddag. Gikk opp den kjøreveiensom går oppoveri lia her, opp imot det punktet som ednes har kalt for 5 og gikk derfra oppovermot skjerp nr. 6. Her sees tildels en amfibolittiskbergartmed en del svovelkis. I selve malmsonenser det ut til å være noe mer silifisert og en finner prøver av en sterkt silifiaert,kvartsrikbergart med en blank sølvkis,det var ikke noe kobberkisi de prøvene jeg fant i bruddet oppå berghalleneher. Det er to gamle brudd her borte, oe den beskrivelsenjeg har gitt er fra det første en kommer til. Ved det andre er det mye større berghaller.det er tatt ut no4ner malm og drevet noe mer undersøkelsesarbeiderher. Det er berghalleri flere nivåer nedover.ved dette bruddet ser en også prøver av en blank sølvkisaktigsvovelkissom oftest forekommer i forholdsvisstore krystaller,men de er tildels sterkt opphrutte og faller veldig lett fra hverandre.bergartenher ser også ut til hovedsakeligå være en amfibolittiskgneis med enkelte soner som er sterkt silifisert.enkelte steder sees også litt magnetkis.det ser ut som om det er denne silifisertesonen, som er ganske rikt impregnert,tildelsmed kompaktkismed forholdstds store krystallerav svovelkis,en har fulgt ved undersøkelsene

13 11 her, Kisen smuldrermeget lett opp og faller sammen til en sukkerkornil;tfi3cr;0. Den ligger forholdsvisflatt oppgjennomlia. I dette lirudueter det malt et 6-tall med blå farge i veggen til venstre overst oppe i bruddet Jo; «ikk videre på samme nivå fram til selve hovedgruva.berghallone i dette nivå har vært rassert en del i senere tid. Det har vært tatt ut ed del fyllmasseher med bulldoserog det er laget on vui helt hit opp. Det er mulig at det bare er jevnet ut en del i forbinnelsemed strekkingenav telefonledningsom ser ut til å skulle gå over åsen her. Det er vanskeligå si om det er tatt ut noe masse. På berghallensees mye materialerav en gneisglimmerskifermed små granatkorn. Fra berghallener det en meget god utsikt over Mo i Rana, Rana;- fjorden og ny-bebyggelsenpå denne siden her ved Båsmo. Til høyre nedover er det bare nye hus er bygget helt inn til de gamle berchallene,så er det en liten åpning der hvor selve veltene kommer ned imot flata og så på andre siden er det bebyggelseigjen, men her er det også enkelteeldre hus. Rett fram sees også en stor ny skole. Ida oppover er brattere enn jeg hadde forestiltmeg og særlig fra det platået jeg står på nå oc oppover er terrengetmeget bratt. Oneisbergartensom ligger på halleneher har også et tildels stort innhold av svovelkissom er forholdsvisregelmessig impregnert i bergarten.det er på dette platået at hovedanlegget har stått. Det står igjen en del gamle fundamenterher, antagelig for heiser og den slags, og det står et skilt med påskriften "farlig gruve". Inne i bruddeter det malt et blått 1-tall på den venstre fjellveggen. Det er et meget stygt ras inne i bruddet,og jeg mener dette må sikres. Det er også i sålen kommet fram et ganake dypt hull hvor ihvertfallsmå barn kan dette ned ganske langt. Det er heller ingen sikringoppe på kanten av dette bruddethvor det er en m nokså loddrettvegg. Det har vel muligens vært innslag til hovedgruvenefra dette platået,men det hele er nå rast fullstendig sammen og det ligger kjempestoreblokkerhvor den gamle inngangen har vært. Like til venstre for det store dagbruddeter det tydeligat det er rast igjen nedover til hovedgruva.her kommer det opp svoveldamperog kald gruveluft,og dette området er ualminneli farlig,så her må det så snart som mulig sikres skikkelig.

14 12 Det er ikke nok med en plakat som varsler farlig gruve i dette området, Gikk oppover lanc den venstre kanten av gruveåpnincene.på siden her er det veldic oppbrent oc avsvidd. Bergartener en amfibolittisk gneis med nyrer oc slirer med kvarts. Bergartener også tildels meget glimmerrik.oppe på toppen, i overkantav dette store hruddet Går det også ned gruveganger.her har det tydelig vært tråkk av dyr og det er delvis farligegruvehullher også, Her sees også tydelig den kisgangensom de har drevet etter. Den faller til venstre inn under bruddet, og det er en grovkornig, forholdsvisren kis som smuldrermeget lett opp, og det er nesten håpløst å få tatt prøver av den. Litt lenger oppe er det en gruveinngangsom er forsvarligog bra inngjerdet,og noe er også igjenstøpt. Enda litt ltnger opp er det også en del små synker som er inngjerdet med et gjerde med enkel glatt tråd, d.v.s. det er 5 glatte tråder over hverandre.det er meget lett å forsere,men det er muligene nok for dyr, og for å markere at det her er fare. Det er tydelig at det er gjort bra sikringi de øverstedelene av gruveområdet, men jeg mener at det er enkelteav de nederstegruveåpningene og dagåpningenesom også må sikres. I de øvre områdenestår det også skilt med påskriften"farlige gruveåpninger". Fortsatte videre helt på toppen der det begynnerå flate av innover heia. Det er drevet bitvis langs etter malmsonenhele veien. Ca 100 m lenger inn er det en del berghallerog tegn etter drift, og ut ifra disse hallene ser en tydelig vegetasjonsforgiftningsom antas å være etter svovelsurtvann som har rent ut i fra skjerpene oc berghallene.ouså her er det et skilt med "Farligegruveåpninger". Berghallenebestår nærmest av sand idag, idet bergarteneer fullstendig forvitret.et område her er inngjerdetpå samme måte som nevnt tidligere.gjerdet er delvis i litt dårlig forfatning,og gruveåpninceneligger her helt åpne. Samme kistype som tidligere, tildels meget grovkornctkis med kvarts som mellom-masse.dette er antageligdet området hvor øines har merket av skjerpene7 og 8. Neste berghall innover er utenfor en stollåpningsom ikke er helt sikret, fletligger bare et steingjerdesom dekker halvpartenav stollt,prangen.

15 W~O~War :W 13 Litt longer inn er det skutt en røsk tvers over malmgangenog overkaptuv roska er det en vannfyltsynk og her finneren icjen et blamerke som jeg tyder som nr. 9. Samme kistype som tidligere, men seive ma1m2;anu;en ser ikke her ut til å være mere enn ca 1 m. Denne vflunfyltesynken er ikke sikret. Gikk samme veien tilbake,men fortsatteifra dot første platået jeg kon til og videre nedover langs berghallenemot nybyggerstrøket. Litt ned i bakkene fikk jeg se hva de egentlighar gjort med bulldoserenher. De er iferd med å lage et eller annet skiarrangement,og litt lenger ned er det en ferdig hoppbakkehvor det er satt ut stolper for belysning.det skal tydeligvisbli en idrettsarenaher for på nedsidan på sletta til hoppbakkener berghallenutjevnettil en stor flate, nesten så stor som en fotballbane. Det sees å renne meget svovelsurtvann ut ifra dette området, men området er jo forholdsvissmalt og det går i et utløp i sjøen så noen store skader skulle det vel egentligikke gjøre. Onsda 2 uli Bilte medover til Trofors og tok inn på pensjonatder. Kjørte oppover langs med jernbanentil SvenningdalPb-Zn-gruve.Stoppet på toppen av en nokså dårlig vei der hvor denne kommer inn til jernbanen,gikk over en jernbaneovergangog opp til en skogsbilvei som går opp i lia her. Det er en del nyskutte skjæringer i veien hvor en ser stripet kalk med en del tynne skifersoneri. Ved den første berghallenjeg kom til på øversidenav jernbanen er det en ganske stor tipp, og her finnes det et gruveinnslag som er tilfredsstillendesikret. På tippen sees kalkblokkerog en god del granittblokker,og en finner også enkeltekvartsrike blokker som er rikt impregnertmed svovelkis,sinkblendeog blylans. Oppe ved neste berghall starter det et langt smalt dagbrudd som en smal kløft innover. På berghalleneher sees det en del kalk og også en del granitt, og i enkeltestuffer sees det kontakt mellom disse bergartene.det er ikke spesieltmye malmblokker å se på denne tippen. Det er inngjerdetmed glatte tråder, 6 tråder over hverandreoc jernstolpermed 2 løse trestolper Dagbruddetgår etterhvertunder jord, og i overkantender hvor det går inn til underjordsdriftgår det en ny skogsbilvei. Dette dacbruddetser ut til å gå på tvers av strøkretningen.det er mulig at jeg har fulgt en kvartsgangsom går på tvers av lagningen eller det kan være en forskjæringtil selve gruveåpningen,

16 lij Også i dette området finnes det skiltermed påskrift "farlige gruveåpninger".til venstre for dette skjerpetsees en ny berg hall son ligger i nedkantenav en stor dagskjæringsom går paral lelt :nedbergl1rtslagningen og antas å gå paralleltmed malmsonen. Don gedre delen her er inngjerdet.på berghallensees nokså mye kvarts, nlenonstien dei mørk amfibolittiskbergart.det er drevet etter denue malmsonenganske langt oppover,men delvis som et smalt dagbrudd.nvor dypt det går ned enkelte steder er vanskelig å si. I de øvre delene her er det ikke sikret,men jeg ser at det ligger en god del gjerdematerialesom er brakt hit og som ligger langsetterforekomstenoppover.det er nokså tett skog og kratt lancs med den smale dagbruddåpningen,og det er vanskeligå se denne smale spalten i terrenget.etter et lite opphold i dag bruddet kommer en så fram til et nytt gruveområdesom er inngjerdet ou merket nfarligegruveåpninger".disse gruveåpningeneer også ganske stygge, og det er tydelig eldre Gruver enn de som vi har lenger ned. Denne gruveåpningenskulle jeg anta stammer fra en eldre driftsperiode. Jeg har banket i nokså mye kalksteinsprøverpå berghalleneoppover hit, men jeg har ikke funnetnoen steder hvor det har vært impregna sjoner av kismineraleri kalken og heller ikke i noen av de andre bergartstypeneen kan se på berghallene.den malmen jeg har funnet har utelukkendevært knyttet til kvarts. Gruveåpningeneher oppe ser ocså ut til å gå loddrettpå lagdelingen.under et stort vind fall med blottet fjell er det en del grønnsteinmed slirer av kvarts, steiltståendeog med strøk loddrettpå malmdrageneoppover. Refaring til skjerpenekalt Eiteråkroken. Det var ingen nedi bygda som visste presis hvor disse skjerpene kur.neligge, så jeg måtte ta utgangspunkti Vogt kart i NGU 29. Jer bilte veien fram til like foran der hvor denne krysser elva en lang runding,tok Opp en gammel vei ved noen gamle hus og kom opp på en ny bilvei.jeg gikk denne et godt stykke innover,!en ble klar over at denne veien gikk for mye vestover Gikk tilake Lil utcanfspunktet,tok sydvestoverherfra og kom etterhvert på eh ralmol cjengroddsti (kjerrevei)som førte fram til det første skjerpet.det lå ca 500 m S for Lillevann.Videre S over lå let en rekke røsker, selve malmsonen er også her knyttet til kvarts som opptrer i forbinnelsemed en kalkstein.denne er ganske smal og har granittmot vest og en lys skiferbergartmot øst,

17 15 halmsonel!er forholdsvisutholdendei strøkretningen,men mektighelen er liten. nalmmineraleneer hovedsakeligblyglans. Kvartsen i malmsonenser også ut til å være dannet ved silifisering med dannelsenav malmmineralene.det er ikke så typiske kvartarger her som en kan se enkelte steder i Svenningdal. Det er ingen vegetasjonsforgiftningerå se i dette området. Området cr meget vanskelieå ta seg fran i p.g.a. svært mye nedbiaste trær. På hjemveienprøvde jeg å følge den igjengroddestien (kjerrevei) som står inntegnetpå gradteigskartet.den kom ned til de gamle husene der jeg startet,men i den nedre delen var det helt igjenvokst med småbjørk. Tilbake til Trofors kl, Torsda. 2/.'u11 Bilte til Hattfjelldalog videre sydover til Mikkeljordfor å se på bly-sinkforekomsteneher. Stoppet på gården Mikkeljordog gikk en skogsbilveifra gården og østover inn i feltet.der denne svingto tilbake mot syd fortsattejeg i nordligretning mot skjerpenelangtangen,syvertsenog Verdi. Malmmineraleneer svovelkis, blyglansog sinkblende,og disce er også her knyttet til kv arts som opptrer i tilknyttingtil en ganske mektig kalkstein,i liggen av kalksteinener det kvartsittog fylittiskskifer. På et sted i denne skiferenså det ut til å være noe grafittholdigskifer. Malmområdet,som ser ut til å gå i ØV-lig retning tvers på skifrigheten er sterkt overdekketmed svært få blotninger.skjerpeneer også forholdsvissmå og det er vanskeligut fra disse å danne seg et bildc av malmens opptredenog utbredelse.det er gjort elektromagnetiskemålinger her og en del rekognoserendediamantboringer. De geofysiskemålingenehar gitt enkelte svake indikasjoner. Jeg tror imidlertidat en bør forsøkemed IP-målingerfor å se om disse vil gi et klarere anomalibilde,geokjemiskeundersøkelsermed jordprøvetakingbør muligens utføres først. Tilbake til Trofors kl, 1700 Freda^ Klarertng for hjemreise. Ankomst Trondheimkl Trondheim, en 29.juli 1975 ca c-gee Sverre Svinndal geolog