Drammen havn Einar Olsen

Transkript

1 Drammen havn 2012 Einar Olsen

2 Tema Drammen havn Havna og næringslivet Miljø Alt ernat ivet Byut vikling Buskerudby og samfunn Est et ikk

3 Drammen havn som samfunnsaktør Drammen havn 50 MNOK i oms (+20 MNOK) 17 ansat t e Terminaler og lager på m2 (egne) Arealer m2 (egne og voksende) Eiere er: Drammen, Lier, Røyken Hurum og Svelvik Stamnetthavn Overordnet veinett i alle ret ninger Jernbane i alle ret ninger (20 godst og/ døgn) Stamvei på sjø 3000 Åv jobber direkt e med havnet ilknyt t et næring

4 Cluster for bil, båt, bane arealer, terminaler og næringsliv

5 Mai oppstart av utfylling på m2

6 April 2007 arealet vokser og utnyttes

7 November 2008 arealet snart ferdig og kaibygging har startet

8 Drammen havn Containertrafikken har vokst betydelig ved siden av bilimporten Visjon: Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eierkommunene. Drammen havn skal ikke bli størst, men best.

9 Havna og næringslivet Kunder og samarbeidspart nere Sødra cell Toft e Aut ot ransport service Bring Hellik Teigen Hermod Teigen Tollpost Globe Prot an St at net t ABB Scandinavian shipping Aut olink Cargolink Celsa Drammen shipping Unicon Felleskjøpet Nynas St at oil BH Ramberg Draka Norsk kabelfabrikk

10 Havna og næringslivet Bilimport i Drammen Import ører og gengrosbedrift er i Drammensregionen

11 Transportutviklingen (TØI 970/2008) Utvikling i 1000 tonn i enhetslaster over Oslo havn sammenliknet med transporterte mengder med lastebil over Svinesund

12 E6 er allerede full av trailere i høyre felt?

13 Hvis vi ser på transportkjeden på sjø - Avgifter på sjø er alt for høye Sjøterminalene (havna) finansieres av varen (men st at en finansierer jernbanen sine t erminaler) Havnearealer ut konkurreres av leilighet er, rest aurant er og kult urbygg arealkonflikt Vei - og banetilknytning t il havna har ingen prioritet

14 Positive signaler fra Regjeringen? Vilje til å satse på sjøtransport Varsler redusert e avgift er Kyst verket s innt ekt er er kun 0,7 MRD x

15 Fiskeridepartementet tenker fisk Lisbet h Berg-Hansen Fiskeri- og kyst minist er "Regjeringas ambisjon for norsk sjømatnæring er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon." Nyhet er Verdiskaping i st art gropa ( ) Ungdomsfiskeordning i 2012 ( ) Presseinvit asjon: Samråd om framt idas sjømat næring og " Filmsprell med Fiskesprell" ( ) Ønsker t rygg ferdsel for frit idsflåt en ( ) Berg-Hansen og Giske mot t ar rapport om sikkerhet for frit idsbåt er ( ) Flere nyhet er

16 Kystverket tenker sikkerhet Los Fyr Merker Sat elit t -navigering Sikkerhet Alt skal bet ales av sjøt ransport en, spesielt på øst landet

17 Havnenes eiere tenker byutvikling Det forst år vi men det ut fordrer Når det gjelder persont ransport bet yr miljøet noe og det er lurt at bussen går frem t il jernbanest asjon For gods er t ransport samme prinsipp, men svaret et annet???

18 Kina og India produserer alt vi forbruker Int ernasjonalt set t es det inn grep for å overføre gods fra vei t il bane, sjø og vannveier. Både med invest eringer, st øt t eordninger og avgift er. Her hjemme gjør vi ikke det t e, hvorfor??

19

20 Hva bør havnene gjøre????

21 I august 2009 var det fest for oss i havna

22

23

24 2012

25 Godsstrategi for Osloregionen Drammensområdet har ikke grossister og importører, men hva med? KID, Bergans, Validus, Toyota, Mitsubishi, Nissan, Mester grønn, Autosupply, Asko, Bama, Miele, Sports-Supply,. Hele rapporten er basert på feil i selve grunnlaget Men Oslo og Østfold er sikkert riktig

26 KVU for ny godsterminal Hva er ret t kost nad? For 7 år siden 0,1 MRD På Ryghkollen 1,7 MRD På havna 3,5 MRD Hvorfor bet aler Jernbaneverket alle kost nader for godsjernbane andre st eder?

27 KVU for ny godsterminal Det er feil i prognosen for varest rømmer: Fakt a er hent et frem t il 2008 Det var vårt 1. hele år med cont ainere ( ) 40%/ år Dat amodellen er ikke programmert med kobling mot sjø Da blir det jo ikke sjøt ransport Terminalene er for små I Trondheim og andre st eder er varest rømmene lokale. Her er det for hele Norge Geot eknikken ugunst ig plassering og vi har drevet jernbane i Drammen i 130 år og Lier i 40 år Kost naden er for høy i havna og konklusjonen blir feil

28 Bring/Posten

29 Bring/Posten m2

30 Bring/Posten Bring/ Post en sat ser st ort på Drammen i innlands t ransport sammenheng 2. st ørst e i Bring. Knut epunkt for direkt e videredist ribusjon på hele landet, er et alt ernat iv t il Oslo, via cont ainere på bane t il St avanger og Bergen i først e rekke. Volum cont ainere hver dag direkt e t il disse og andre st eder i Norge. Ca 60% av vår t rafikk går på bane. Import t rafikk dra Sverige og øvrige Nordiske land via Drøbak forbindelsen, varer t ransport eres videre fra Liert erminalen daglig t il hele landet. Eks Husqvarna, Norske Shell, Norsk Leket øy, Whirpool, Miele, et.. St ore grossist er i området ser fort rinn i en t et t relasjon t il logist ikkløsninger, hvor alt ernat ive valg som båt, bane og bil kan kombineres. Det enkelt e t ransport middel har sine fort rinn i sammenheng med varens beskaffenhet og krav t il ledet ider. Liert erminalen gir mulighet er for st or akt ivit et også i forhold t il 3. part s logist ikk.(lagerhot ell) for våre kunder. Vi har mange kunder ss HSØ, som har forsyningssent er for hele helseregionen av alt av forbruksmat eriell t il alle sykehus og øvrige helseforet ak i helseregionen. I t illegg cross-docking løsninger, hvor lossing av cont ainere fra fjerne Øst en som kommer inn over Havner og skal direkt e videre t il slut t kunde. Vi har egen Englandst rafikk som i dag går over Brevik, dvs løst raller i import og eksport med st ore volum ca semit raller i eksport og t ilsvarende i import. Hydro Holmest rand er st or kunde her. Fremt iden går i ret ning av st erkere samordning mellom gods og pakker, som vil medføre samordning av produksjon som i dag foregår på t o forskjellige plasser i Drammen/ Lier.

31 Maritim storstue Historie og den kulturelle skolesekken

32 Havn i byområde - Estetisk plan

33 Farger

34 Tømmerskjerm (Offentlig kunstverk)

35 Miljøeffekten er det ikke tvil om

36 Lyssetting

37 Økt sjøtransport hadde betydd Lavest invest erings- og vedlikeholdskost nad Færre drept e og skadde Mindre CO2 ut slipp bedre miljø Færre t unge last ebiler på veiene Redusert e vedlikeholdskost nader på vei

38 2011 Nasjonal polit ikk sier ja i ord, men ikke i penger Ny godst erminal og Oslofjordst rat egi ut elat er Drammen St or økning i t rafikk (+30 %) Nye st ore akt ører er på vei hit De som allerede er her ut vider Vi t enker est et ikk, ut videlser, omdømme og lykkes ;-)

39 Hva er utfordringene? Avgift ene på sjø 0,7 MRD bør fjernes, ut en kost nad pga redusert veislit asje? Sent rale myndighet er best emmer vei og bane, mens lokaldemokrat iet best emmer havn og sjøt ransport en Sjøt ransport en må legges i samme depart ement som vei og bane Vei og banet ilknyt ninger må bedres Int ermodalit et er ikke i t ankene t il fagorganene, t vert i mot

40 Drammen ligger i den store importvarestrømmen, men utenfor Oslo