Inkludering og omsorg

Transkript

1 brostein Bymisjonsmagasinet 9. årgang mars 2014 TEMA: Inkludering og omsorg Tiggerne i Drammen: Dette er sjansen de har for å overleve De siste årene har innslaget av tiggere økt i Drammen. Tiggerne preger bybildet i stadig større grad. De har sine faste plasser og sitter på hushjørnene ved torget, i gågata og på bybrua. Men hvem er de og hvorfor er de her? SIDE 4 5 og 10 Møtestedet Her er det rom for alle, og det er et fargerikt publikum. Vanligvis pleier det å være personer innom på gudstjenesten som åpner med litt sang og musikk iblandet preken, nattverd og gratis middag med dessert. SIDE 6 7 Sigurd har en jobb å gå til For mange brukere av Kirkens Bymisjons tilbud er det verdifullt og utviklende å få muligheten til å gjøre en jobb. SIDE 8 Gata sett fra Møtestedet Hvordan ser bybildet ut i dag når det gjelder de som har sine ting å slite med? Hvordan vil utviklingen bli i årene som kommer? Avdelingslederen på Møtestedet i Drammen deler av sine erfaringer. SIDE 3

2 Alle mann i hus, hva nå? Det er kanskje ikke så mange av Brosteins lesere som husker medias overskrifter for år siden. Byen hadde nærmere 70 bostedsløse som tilbrakte mye av dagen ute. Leder Gata sett fra Møtestedet Vi fikk bilder fra benken i parken, hvor bostedsløse sov ute i alt slags vær. Det ble behov for et Natthjem og et dagtilbud på bymisjons kafé i Engene. Politikerne var opptatt av lavterskeltilbud for de som trengte det mest, omtalt av mange som de svakeste. Det ble bevilget penger, målet var å få alle i hus, en mer verdig omsorg og at alle skulle oppleve inkludering og omsorg. Nå skriver vi 2014 og det ser ut til at vi har lykkes med boligpolitikken. I følge kommunens siste rapporter finnes det ikke flere bostedsløse i Drammen. Vi ser ikke lenger overskrifter om Per som sitter på benken i parken uten bolig, mat og omsorg. Alle som har krav på bolig, er i bolig. Mennesker har et mer verdig liv, et sted å sove, et sted å komme hjem til. I tillegg har Møtestedet gitt mennesker et sted å være i byen på dagtid og i helger. For behovet for fellesskap og innhold i hverdagen handler om mer enn et sted å bo! La oss ikke rokke ved det som fungerer! Med tidenes høyeste besøkstall på Møtestedet ser vi at behovet for omsorg og inkludering ikke er borte, selv om alle er i hus. Bolig er viktig, det er kanskje det viktigste, men det er allikevel kun en plattform som gjør det mulig å ta tak i alle de andre utfordringene i livet. Nøkkel, tak og vegger fører ikke umiddelbart til rehabilitering det gjør rehabilitering mulig. Men nå har byen også fått nye utfordringer! Alle har vi lagt merke til EØS-borgere som kommer til byen vår for å tigge. Avisene skriver om dem, folk snakker, noen ønsker å gjøre noe, andre håper de forsvinner. De er fremmede og vi er litt redde for dem. De sitter i hvert fall med koppen sin og vi er usikre på om vi skal gi eller om skal la det være. Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Nyby n aktivitetskafé FRI KB utvikling Friminuttet Oasen Camp Killingen Gi Det Videre Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Rådhusgata DRAMMEN Tlf: post@skbd.no Ingen er bare det du ser er Bymisjons slagord. Det var det når vi møtte Per på benken i parken i 1998, han som alle var redd for, litt bekymret for og som vi ikke visste helt hvordan vi skulle behandle. Dette slagordet er virksomt i dag også, når vi møter nye til- reisende i byen vår. Vi møter kvinnen bak koppen og de møkkete klærne. Hun er mamma, kone, bestemor, arbeidsufør, uten sosiale rettigheter, som savner hjemlandet, vennene sine, området hun bor i. Men hun er sendt av familien for at de skal kunne overleve. Hun sitter og ser folk gå travle forbi, uten blikkontakt eller et HEI. Men hun sitter med et håp om at noen vil hjelpe henne og berge familien fra sult og nød. Så hva nå? Hvem er byens svakeste i dag, og trenger vår inkludering og omsorg? Vi ser hver dag at det er viktig å opprettholde tilbud som gir innhold i hverdagen, fellesskap og inkludering selv om mennesker har fått tak over hodet. Møtestedet i Engene 10 er mer brukt enn noensinne og gir mange akkurat det. Et trygt sted å gå til, venner, inkludering, noen som motiverer, kan speile muligheter og gi dem en klem når dagen er stri. Med den strategien så har de et verdig liv med bolig og et sosialt nettverk. Men kanskje trenger noen andre vår akutte hjelp for inkludering og omsorg. I dag er det noen andre som sitter på benken i alt slags vær, fryser, har ikke tak over hodet, toalett eller dusj. Vi er redd og bekymret for noen andre. Så hva nå? Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på eller ring Les mer om våre avdelinger og tilbud på bymisjon.no/drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i dag 47 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon. Opplag Foto: Ingar Holm Tilreisende har akkurat det samme behovet for et verdig liv som de tradisjonelle rusavhengige som preget gatebildet for noen år siden hadde. De trenger et overnattingstilbud, mat, mulighet for personlig hygiene og klesvask, og et sted hvor de kan lade mobilen slik at de kan holde kontakten med familien der hjemme, sier Richard Søderholm, avdelingsleder på møtestedet i Drammen. Hvordan ser bybildet ut i dag når det gjelder de som har sine ting å slite med? Vil vi i det hele tatt ha noe å gjøre med disse menneskene som ikke integrerer seg og ikke er som oss vanlige? Hvordan vil utviklingen bli i årene som kommer? Avdelingslederen på Møtestedet i Drammen deler sine erfaringer. Kirkens Bymisjon er til for gatas folk, sier Richard Søderholm. Akkurat nå er det de tilreisende som provoserer oss, og som derfor er mest utsatt. Noen snur ryggen til, andre krever utestengelse eller bestemmer seg for at de tilreisende egentlig ikke har det så vondt. Richard forteller at det er ingen konflikt mellom tilreisende tiggere og norske rusavhengige på gata. Det er helt andre, og hyggelige, grunner til at tradisjonelle, norske rusavhengige er nesten borte fra gatebildet. Det skyldes først og fremst bedre offentlige tjenester. De fleste har fått egen bolig og mange har bedre kontroll på rusmisbruket sitt gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Men behovet for et Møtested, et sted å møte andre, være ønsket, er like stort. Hvis ikke større. Nå er det nesten bare de tilreisende som er henvist til å vandre gatelangs døgnet rundt og livnære seg ved tigging, sier Richard. Syretesten på humanismen Mennesker som lever et alternativt liv, ofte et liv med færre ressurser enn vanlig, gjør oss utrygge, forteller han. Menneskets historie forteller oss at enhver gruppe trenger en utgruppe å definere seg i forhold til. Noen å distansere seg fra, frykte og kanskje til og med forakte. Jo større kontrasten er, jo vanskeligere er det for oss å strekke vår medmenneskelighet og toleranse til også å omslutte disse. Vi klarer ikke å integrere dem. I stedet blir vi sinte og krever at de skal integrere seg. Som om det er lettere for dem enn for oss, sier Richard og legger til at denne utfordringen vil alltid være der, men at samfunnet har blitt mer sivilisert, og menneskene mer åpne og tolerante. Også mot de tilreisende. Det største håpet ligger i møtet mellom enkeltmennesker. Ser du mennesket, forsvinner frykten og forakten. Hvordan vi møter de andre, og hvordan vi takler vår egen motvilje, frykt og forakt for dem, er etter min mening selve syretesten på humanismen i samfunnet, sier avdelingslederen. Bybildet om noen år Det er enorme forskjeller i levekår mellom ulike land i Europa og verden for øvrig. Åpne landegrenser utfordrer oss. Om noen år tror jeg bybildet i Drammen vil bli mer fargerikt, på godt og vondt. Det vil bli flere tilreisende og flere sesongarbeidere som vil søke lykken her. Noen av dem vil mislykkes og havne på gata. Kirkens Bymisjon er til for gatas folk Antall Drammensere med etnisk bakgrunn fra andre land og verdensdeler øker. Også blant disse er det noen som får store problemer med rus og psykiatri. Mitt inntrykk er at disse i mindre grad enn etnisk norske havner på gata, men heller blir tatt hånd om av familien, sier han. Bymisjonen og andre ideelle organisasjoner samarbeider med kommunen om å gi gatas folk et verdig liv. Det offentlige støtter med penger, vi tilrettelegger. Lønn som fortjent og avisa =Norge har gitt mange et alternativ til tigging og dermed økt verdighet. Men det er behov for flere, og nye typer, tiltak. Og da handler det ikke om nye rettigheter eller flere vedtak, men praktisk bistand, sier Richard Søderholm.

3 Tiggerne i Drammen: Dette er sjansen de har for å overleve De siste årene har innslaget av tiggere økt i Drammen. Tiggerne preger bybildet i stadig større grad. De har sine faste plasser og sitter på hushjørnene ved torget, i gågata og på bybrua. Men hvem er de og hvorfor er de her? Hilde Kirkebøen er prosjektleder for Kirkens Bymisjon i Oslo og jobber med prosjektet Rom for fattige tilreisende. Prosjektet jobber med romfolk og fattige tilreisende og skal blant annet tilrettelegge for bedre helse, ernæring og hygiene, tilrettelegge for kurs som kan bidra til inntektsgivende arbeid og drive holdningsskapende arbeid for å forebygge diskriminering. Nylig var Kirkebøen i Drammen for å få et innblikk i tiggerutfordringen her kontra i Oslo. Tiggerne kommer hit fordi de ikke har noen mulighet til å tjene nok penger til å overleve i Romania. Det er ikke bare romfolket som sliter, men det er en flukt fra landet i andre folkegrupper også. De tjener ikke nok til livets opphold, noe som ofte fører til korrupsjon der en må betale ekstra for helsetjenester og liknende. Dette resulterer i at alle yrkesgrupper må ta seg betalt under bordet, sier Kirkebøen. Markedsprinsipper styrer Hun har vært i Romania flere ganger og sier at det ikke er vanskelig å forstå at de kommer hit. En lærer i Romania tjener ca 50 kroner dagen. Som tigger i Norge kan de enkelte dager få flere hundre kroner, selv om det mest vanlige er fra 50 til 150 kroner dagen. Pengene sender de hjem til familien, som betaler for mat, helsetjenester, skolegang for barna og husbygging. Tiggerne får ingenting fra den norske stat. Vi irriterer oss over dem, men de tar ingenting fra oss, sier hun. I Drammen er det et 20-talls tiggere. I Oslo er det nå ca 300. Det er markedsprinsipper som styrer hvor de reiser og markedet som bestemmer om det kommer flere. I den store sammenhengen er det ikke mange tiggere som kommer til Norge. Det er et mye større antall i andre europeiske byer. Kirkebøen sier at situasjonen i Drammen virker ganske oversiktlig og at det burde være mulig å få til noe. Er lærevillige Vi bør se på dem som en ressurs, og så må vi sørge for at de får dekket primærbehovene som en madrass å sove på, et sted å vaske seg og gå på do. Hvis vi legger bedre til rette, så unngår vi søppelproblemene, sier hun. Noen ser på tigging som en jobb. Andre er svært interesserte i kvalifiseringsprogrammer hvor de lærer å produsere noe som de igjen kan selge, eller tilby en tjeneste som for eksempel vasking. Det er mer verdig for dem. I Drammen er det registreringsplikt for tiggere. Politiet har sjekket samsvar mellom listen av tiggere med listen over kriminelle, og har ikke funnet noen kobling. De kriminelle er gjerne organisert i bander og de glir inn i mengden. Tiggerne er svært lei seg for dette. Det er også en myte at tiggerne jobber for organiserte bakmenn. Vi som jobber tett på tiggerproblematikken, har ikke sett noe som tyder på dette. Bli kjent med dem, er min oppfordring til Drammen. Legg til rette for at de får dekket basisbehovene og hjelp dem til å tjene penger på andre måter enn å tigge, avslutter Kirkebøen. Tiggerne i Drammen Kommer hovedsakelig fra tre områder i Romania: Bouzeu, Baccao, Tergu Jiu Reiser til Norge med buss. Reisen koster kr 800,- i kontanter én vei, kr ,- med renter. De blir i Norge i alle fall så lenge at de kan tilbakebetale dette. Noen går i null Er mellom 15 og 25 i antall Sover i parker, i gamle brakker eller andre lune steder. Frelsesarmeen har et overnattingstilbud med noen få plasser Tjener alt fra 0 til noen hundrelapper om dagen Mange benytter seg av Kirkens Bymisjons mattilbud på Møtestedet Vi irriterer oss over dem,men de tar ingenting fra oss Hilde Kirkebøen, Kirkens Bymisjon Hilde Kirkebøen er prosjektleder for Kirkens Bymisjon og jobber med prosjektet Rom for fattige tilreisende. Her er hun på besøk i Drammen for å se på tiggerutfordringen. Situasjonen er ganske oversiktlig her, så det burde være mulig å få til noe, sier hun. Bli kjent med dem er min oppfordring til Drammen. Legg til rette for at de får dekket basisbehovene og hjelp dem til å tjene penger på andre måter enn å tigge Hilde Kirkebøen, Kirkens Bymisjon

4 I det lille gule huset i Engene 10, bymisjonskafeen Møtestedet, arrangeres det hver torsdag ettermiddag gjennom hele året en gudstjeneste med musikalsk innslag. All foto: Torbjørn Tandberg MØTESTEDET Her er det rom for alle, og det er et fargerikt publikum. Vanligvis pleier det å være personer innom på gudstjenesten som åpner med litt sang og musikk iblandet preken, nattverd og gratis middag med dessert. Mange kjente og ukjente musikere har bidratt med musikalske innslag gjennom årenes løp. Én av de som kommer minst et par ganger i året er Mini Kleiva, som er en del av Kleiva Strengelag. Mini Kleiva består av Børre Hermansen og Viggo Moe. De spiller ofte på steder som Buddy scene, Pavarotti med flere. Et av de fineste stedene å spille er nettopp her på Møtestedet. Det blir lite salmer men vi spiller norske og svenske viser og amerikansk folkemusikk. Publikum er mer lydhøre her enn andre steder, sier Børre Hermansen, og synes det er flott å bli spurt om å stille opp for Bymisjonen. Honoraret får vi i form av gleden vi ser hos de tilstedeværende og vi blir alltid tatt godt i mot av både gjestene og de ansatte. Vi oppfordrer andre musikere i Drammens-området til å bidra med sin musikk på Møtestedet på disse kveldene. Det gir lite kroner i kassa, men du verden hvor flotte opplevelser vi får med oss hjem, sier Børre.

5 Sigurd og Mohammed har en jobb å gå til Selger på gateplan Gatemagasinet =Norge distribueres på Møtestedet i er blitt et kjent ansikt i bybildet. Den stillfarne, rolige sier Mohammed som kom til Norge fra Tunisia for 16 år For mange brukere av Kirkens Bymisjons tilbud er det verdifullt og utviklende å få muligheten til å gjøre en jobb. Engene. Dit kommer registrerte selgere, kjøper gatemagasiner, får tildelt salgssted og selger videre med fortjeneste. 42 år gamle Mohammed Tlili er en av dem som selger =Norge på gata i Drammen. Før han inntar salgsplassen selgeren gjenkjennes av sine faste kunder. Glanstiden var da han hadde fast plass ved Maxisenteret som nå er stengt på grunn av ombygging. Nå foretrekker Mohammed å stå i Gågata med salgsområde mellom Magasinet og apotektet ved Bragernes siden. Det meste av tiden har han bodd i Drammen. Voksne kvinner er de beste kundene. De er flinkest til å kjøpe blader av meg, sier Mohammed. Salget varierer kraftig fra gang til gang og fra årstid til årstid. I denne reportasjen presenterer vi Sigurd som gjennom prosjektet Lønn som fortjent utfører enkle dagsoppdrag, og Mohammed som selger gatemagasinet Erlik Norge i Drammen sentrum. i Gågata, er han innom Møtestedet for å kjøpe magasiner. Han kjøper for de pengene han har, gjør opp kontant for bladene, og går ut i byen for å selge. Pengene for salget er hans. I to år har Mohammed solgt =Norge i Drammen, og han Torg. Vi er fire fem personer som selger magasinet i Drammen daglig. Det er en fin måte å komme i kontakt med folk på og det fyller tiden min med noe meningsfylt, Stiftelsen Erlik har det redaksjonelle ansvaret for magasinet, og Bymisjonen har en avtale med Erlik om distribusjon. Etter at Bymisjonen startet med salg av gatemagasiner, falt antall tiggere i Drammen drastisk. Sigurd Steen er klar for nye ryddeoppdrag i Drammen sentrum via prosjektet Lønn som fortjent Enkle oppdrag stor verdi for den enkelte Oppdragene i prosjektet lønn som fortjent fordeles via Møtestedet og lønnen utbetales kontant til deltagerne samme dag jobben er gjort. Det er motiverende å få penger man har jobbet for, men penger i seg selv er ikke det viktigste. Ved å utføre slike oppdrag, opplever Møtestedets gjester å få tillit, bekreftelse på at det er bruk for deres arbeidskraft og mestringsfølelse. To til seks av Møtestedets gjester stiller i Lønn som fortjent. En av dem er 57 år gamle Sigurd Steen. Prosjektet har sesong fra 1. april til 1. november og da møter Sigurd hver mandag og torsdag morgen på Møtestedet. Han gleder seg til sesongstart. Jeg rydder søppel i områder som mannskapet fra Drammen kommune ikke får tid til for det meste i Parken, ved sykehuset, i sentrum og på Brakerøya. Det er mest papir og mye sigarettsneiper, forteller Sigurd. Han er forberedt på en skikkelig ryddesjau nå på våren, og synes folk flest kaster mye fra oss på gata og fortauet. I storbyer blir folk bøtelagt for slikt, sier Sigurd og forteller at de får mange positive reaksjoner fra folk som synes dette er et positivt tiltak. Dette er bra for oss som ikke har noen fast jobb å gå til, sier Sigurd, og opplyser at han selv er på søk etter fast jobb. Vi får mange positive reaksjoner fra folk som synes dette er et positivt tiltak, og dette er bra for oss som ikke har noen fast jobb å gå til, avslutter Sigurd. Deltagerne i Lønn som fortjent stiller på Møtestedet kl og skriver seg på. Klokken blir jobbene fordelt via loddtrekning. Så serveres frokost før alle er klare i arbeidsklær til å gyve løs på dagens oppdrag. Alle må skrive under på en arbeidsavtale. Ved arbeidsdagens slutt, får alle deltagere et gratis, varmt måltid. Lønn som fortjent er et samarbeid mellom Bymisjonen, Drammen kommune, Nav, Helsedirektoratet og legater. Det blir en skikkelig sjau nå, og vi får vekk mye søppel Sigurd Ønsker du å bidra med arbeidsoppdrag, vennligst kontakt Kirkens Bymisjon på eller

6 Emilia Dianu (29): Tigger for gutta mine gatepresten Kirkens Bymisjon i Drammen er så heldig at flere bedrifter ønsker å bidra Kirkens Bymisjon i Drammen har en god standing i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss Hun sitter der med pappkruset sitt, på fast plass i krysset i gågata, fra morgen til kveld. Jeg gjør det for de tre guttene mine hjemme i Romania, sier Emilia. 29-åringen fra byen Targu-Jiu i Romania kom til Drammen for første gang for tre år siden. eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post jon.dahl@skbd.no. Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere: Etter det har trebarnsmoren og hennes ektemann vært i byen med jevne mellomrom. I fjor tigget Emilia Dianu i Drammen hele våren og hele sommeren fram til september da hun endelig kunne dra hjem til sine tre sønner på 4, 7 og 14 år. Over en kopp kaffe Hovedsamarbeidspartnere Nå er hun her igjen; på sin faste plass i krysset Nedre Storgate og Erik Børresens allé på Bragernes. Når det regner, eller vinden blir for kald, trekker hun litt lenger inn i gata og under et takutspring. Har ikke noe valg Emilia ser dette som den eneste utveien til å forsørge de tre barna i Romania og skaffe familien et sted å bo i hjemlandet. Noe som ligner en utdannelse eller skolegang, har nemlig ikke 29-åringen. Jeg gikk bare ett år på skole. Læreren var slem og banket meg, så jeg måtte slutte, sier hun. Og i Romania var det ingen jobber å finne for en ung jente uten skolegang. Som 16-åring ble Emilia giftet bort, og etter hvert reiste hun og ektemannen til Italia for å plukke tomater hos noen bønder. Nå prøver 29-åringen å skaffe inntekter ved å tigge på gata i Drammen. Her tjener trebarnsmoren mer enn hun ville ha gjort som statlig ansatt hjemme i Romania. Stiller sulten på Møtestedet Arbeidsdagen, sittende på bakken i all slags vær, starter klokken og varer til minst I tillegg er hun på plass i gågata også hver lørdag kveld. Når hun er sulten, oppsøker Emilia som regel Kirkens Bymisjons møtested i Engene eller Frelsesarmeen. Søndag har jeg fri og da lager jeg mat selv, sier Emilia som overnatter sammen med ektemannen i noen brakker. Jeg har ikke noe valg. Vi er fattige. Jeg kunne veldig gjerne ha tenkt meg en fast jobb, og jeg er villig til å jobbe med hva som helst. Men ingen vil ansette meg, og vi har vært nødt til å låne penger for å bli transportert hit. Nå må vi betale tilbake gjelden, og resten av pengene sender jeg til svigermor som passer på barna hjemme i Romania. Jeg savner guttene mine veldig, men til påsken skal jeg se dem igjen, sier hun og ansiktet lyser opp i et stort smil. Snille drammensere Den smilende 29-åringen har tydeligvis mange faste kunder. Når Brostein intervjuer henne kommer blant andre en eldre dame bort for å forsikre seg om at vi ikke er slemme med Emilia, før hun stikker en slant i papirkruset. Det er surt og litt kaldt i det jeg går over Bragernes torg. Rundt torget på de forskjellige restaurantene og pubene sitter allikevel folk ute under strålevarmerne, tar seg en røyk og koser seg med kaffe og halvlitere. Noen nikker og hilser i det jeg går forbi og jeg kjenner at det varmer i mitt indre når jeg kjenner igjen ansiktene det er spennende å gå som gateprest i byen. Ingen dager er like, noen dager haster folk av gårde, andre dager har de bedre tid. Annerledes er det med gjestene på pubene, de har tid og det er ikke ukjent for meg å bli bedt bort til et bord på kaffe. Da er det ofte jeg får høre fortellinger som handler om lengsel og tro på Gud, men også en understrekelse om at man ikke tror det er her livet høres, rett fra levra, som det heter. Men i dag er det jeg som har bedt inn en person til et bord. En ensom middelaldrende mann som ikke kommer seg så lett ut av leiligheten sin. I sorg over tapet av sin kone har han sunket ned i alkoholen og depresjonens verden. Visst har jeg besøkt ham hjemme, men aldri før bedt ham om å møte meg ute. Jeg er spent på om han orker å komme Da jeg skimter han ut på torget og ser han komme mot meg, kjenner jeg en glede i hjertet mitt også en liten seier det lykkes å få han ut av huset og ut blant folk. Over en kopp kaffe prater vi om fisketurer, biler og hverdagslige ting som vi begge har opplevd og liker. Vi koser oss men den dype og alvorlige samtalen er også tilstede om det livet han har rotet seg inn som han sier, om alkoholmisbruket som har tatt overtaket i livet hans Jeg forteller ham om en av mine kollegaer som er sosionom og kan ekstra mye om rus. Ikke lenge etter sitter han sammen med min kollega Richard Søderholm på Møtestedet. Kjenner at det er godt å ha Richard som kollega, jeg er trygg på ham. Er trygg på at de som er hos ham også kjenner omsorg, ikke bare hører ord fra en rusterapaut. Samarbeidspartnere Støttepartnere Andre støttepartnere Samarbeidspartnere Camp Killingen KHJ-Invest a.s Drammenserne er egentlig veldig snille, mye snillere enn de i Oslo. I Oslo er det så mange tiggere og så mange mennesker som ikke bryr seg. De aller fleste som går forbi her i gågata i Drammen er vennlige, noen stryker meg over kinnet og noen gir meg penger. Men det er jo av og til at noen er litt ufine, men det er som oftest på lørdagskveldene, forteller trebarnsmor Emilia Dianu fra Targu-Jiu i Romania. Så tømmer hun lynraskt pappkruset for de tre tyvekroningene og putter pengene i lomma. Dette gjør hun i håp om at det skal hjelpe sønnene i Romania til et mye bedre liv enn hun selv har hatt, og at det tomme kruset skal få flere drammensere til å hjelpe henne med akkurat det. I tiden etter dette møtes min nye venn og jeg mange ganger til en kopp kaffe på byen. Det hjalp å komme seg ut, og etter hvert ble det oftere latter og morsomme historier over kaffekoppen enn alvorlige samtaler om nederlag Når dette skrives er mannen død. Det er en god stund siden han døde. Tankene mine går til hva vi skapte sammen med denne mannen midt i en vanskelig tid. Arenaen var gata og hverdagsmøtet rundt en kopp kaffe, det enkle og lite skremmende. Det var også det faglige tilstede, en prest og en rusterapaut, men på vanlige folks hjemmebane ikke i en kirke eller på et sosialkontor. Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Vår gavekonto er:

7 Ser du Kjell? Med ryggsekken på og lua i hånda en varm vinterdag. Han er en ganske vanlig pensjonist. Kjell har vært en gründer og pioner innen utvikling av bærekraftig energi og vannkraftverk. En vellykket, grønn, forretningsmann med en unik erfaring. Nå bruker han sin livserfaring, tid og ressurser til å støtte bymisjons arbeid. Fortsatt med et fokus på en bedre verden. Ofte er han innom en av bymisjons avdelinger for å bidra. I dag er han er på vei til Nyby n aktivitetskafé for å slå av en prat, motivere mennesker og la sin livserfaring komme andre til gode. Brostein spør Kjell: Hvorfor gjør du det og hva gir det deg? Kirkens Bymisjon Drammen utfører et enestående og meget viktig arbeid på mange områder der det offentlige kommer til kort. Jeg har alltid sett opp til de som driver med sosialt arbeid, ikke minst de som bruker av sin fritid og beskjedne midler uten vederlag. Jeg er takknemlig for å ha fått anledning til å støtte mennesker som strever med å legge en til dels tung og vanskelig fortid bak seg. Det er meningsfylt og jeg får mye igjen i form av hyggelige og inspirerende samvær og samtaler med alle de interessante, trivelige og inkluderende menneskene i dette miljøet. Den 25. mars fyller Kjell Joa 75 år. Bymisjon gratulerer en av sine største bidragsytere gjennom årene. Og Kjell: Vi gleder oss til å se deg komme inn av dørene våre i mange år fremover. Takket være mennesker som Kjell kan vi bidra til å gjøre Drammen til en bedre by! Ønsker du å finne ut om du kan bruke din erfaring og dine ressurser til å hjelpe andre? Gå inn på bymisjon.no/byer/drammen/ Bli-frivillig og registrer deg for en uforpliktende prat.