Islam 129. Presentasjon av kapitlet. Mål. Noen viktige historiske hendelser. Fuglereir og edderkoppnett. Koranen. Karavane som går mot oase (Zamzam)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Islam 129. Presentasjon av kapitlet. Mål. Noen viktige historiske hendelser. Fuglereir og edderkoppnett. Koranen. Karavane som går mot oase (Zamzam)"

Transkript

1 Islam kunne fortelle om profeten Muhammads liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koranlesing, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam Islams trosbekjennelse Kaba Karavane som går mot oase (Zamzam) Koranen Fuglereir og edderkoppnett Klippedomen Presentasjon av kapitlet Kollasjen viser elementer som kommer igjen senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd om de har noen tanker om det de ser på kollasjen. Noter ned alt elevene nevner. Dette kan du ta vare på og hente frem igjen når kapitlet skal oppsummeres. Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer detaljerte spørsmål. Eksempler kan være: Hva slags bygning er det som er kledd i svart? Hvilken bok er det bilde av? Hvorfor tror dere det er et edderkoppspinn og et fuglereir der? Hvor er kamelkaravanen på vei? Hva viser de små kortene omtrent midt på kollasjen? Hva slags skrift kan vi se? I Vivo 3 4 har vi brutt ned læreplanens mål til mer konkrete mål. Disse målene er beskrevet i veiledningen på de oppslagene de hører til. Indiske gutter som feirer id al-adha Indisk jente som feirer id al-adha Geit (ofring) Moské i Oslo (Åkebergveien) Muslimer på pilegrimsreise i Mekka Bønn Noen viktige historiske hendelser Ca. 570 Muhammad blir født i Mekka på den arabiske halvøya. 622 Muhammad og tilhengerne flykter fra Mekka til Medina. Utvandringen markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen. Mange muslimer regner tiden i Medina som et forbilde for hvilken rolle islam bør spille i samfunnet. 632 Muhammad dør i Medina. 680 Slaget ved Karbala. Profetens barnebarn Hussein blir drept. Drapsdagen er en viktig minnedag for sjiamuslimer. Splittelsen mellom sunni- og sjia-islam er nå endelig I det store islamske riket, med sentrum i Bagdad, blomstrer kunst, litteratur, filosofi, vitenskap og handel. Mye av dette får europeerne god nytte av. Våre arabiske tall er ett eksempel. I 1258 blir Bagdad ødelagt av mongolene I dette tidsrommet foregår de kristne korstogene. Denne perioden får varige negative følger for forholdet mellom kristendom og islam. Fra 1800-tallet Under kolonitiden kommer flere muslimske land og områder under europeisk styre. Mange muslimer føler at islam blir overkjørt av ikke-muslimer. Innenfor islam vokser det derfor frem en politisk motstand mot vestlig innflytelse, noe som også er tydelig i vår tid Staten Pakistan blir opprettet som en islamsk stat løsrevet fra India Ayatolla Khomeini overtar makten i Iran og lager en islamsk stat styrt av de religiøse lederne. Strenge islamske lover blir innført. Sjiaislam har vært statsreligion i Iran helt siden Ifølge islamsk tradisjon får Muhammad sin første åpenbaring fra Gud av engelen Jibril (Gabriel). 630 Muhammad erobrer Mekka med en hær på soldater. Kaba i Mekka blir utpekt som islams helligdom, og alle gudebilder blir ødelagt. Ca. 650 Koranen, Guds åpenbaringer til Muhammad, blir samlet og skrevet ned Muslimske styrker erobrer raskt store landområder. Det islamske riket strekker seg etter hvert fra grensen til dagens India og vestover helt til Spania. 800-tallet Fortellingene om det Muhammad sa og gjorde, blir gjennomgått av en gruppe lærde menn. Skriftene som de mener er troverdige, blir til hadith-samlingene. Disse skriftene er svært viktige også i dag Muslimene tar Konstantinopel. Ved siden av Roma var Konstantinopel kristendommens viktigste by. Dette er en viktig religiøs og militær seier for islam. Byen får etter hvert navnet Istanbul Den siste muslimske delen av kongeriket Spania erobres av de kristne. Muslimene må flykte eller gå over til kristendommen, og alle jødene i landet blir utvist. Mange av jødene blir ønsket velkommen til Istanbul og slår seg ned der. Fra 1950-årene Den moderne innvandringen til Vest-Europa starter på 1950-tallet og øker kraftig i løpet av 1960-årene. Svært mange av innvandrerne er muslimer. De første muslimske innvandrerne kom til Norge fra Pakistan på slutten av 1960-tallet. 128 Islam Islam 129

2 Muhammad møter Gud og er en minnebygning reist der Muhammad ifølge tradisjonen påbegynte sin himmelreise. Bygningen er åttekantet. Kuppelen er ca. 30 meter høy. Den er laget av tre som er dekket med bly utvendig og forgylt innvendig med stukk. Stukk er en slags masse av gips, kalk m.m. Midt inne i bygningen er det en naken klippe der Muhammad ifølge tradisjonen gjorde sin nattreise og Ibrahim skulle ofre Ismail (se s. 137 i grunnboka). Klippen sies å ligge rett under Allahs trone i himmelen. Under klippen er «åndenes brønn». Her samles alle dødes sjeler to ganger i uken. Jerusalem ble tidlig muslimsk pilegrimsmål. Jerusalem spiller også en stor rolle i islams forventninger til endetiden. Spørsmål: Hvilken by er dette? Hvordan ser Klippedomen ut? Hvordan er bygningene og naturen på bildet? Side 131: Bilde fra en utgave av Koranen. Koranen er muslimenes hellige bok. Den er delt inn i 114 surer. Koranen var en åpenbaring fra Gud. Ifølge islamsk tro fantes den opprinnelige Koranen allerede hos Gud. Språket i denne er arabisk. Derfor regnes ikke oversettelser av Koranen som «ekte». Muhammad forkynte sine åpenbaringer muntlig, og de ble lært utenat av de andre muslimene. Først etter hans død ble åpenbaringene skrevet ned. kunne fortelle om profeten Muhammads liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam fortelle om Muhammads nattreise forklare hvem Muhammad er, og hvorfor han er viktig i islam Bilder av Klippedomen Tegneark Papp til plakater PC med Internett Fortellingen finnes i Koranen, sure 17, 1. Muhammad ble født ca. 570 (død 632). Han vokste opp uten sine foreldre. Faren døde allerede før Muhammad ble født, mens moren døde da han var seks år. Han ble adoptert av onkelen Abu- Talib. Onkelen var karavanehandler, og Muhammad ble etter hvert lært opp til å bli en dyktig handelsmann. Han giftet seg som 25-åring med den eldre, rike handelsenken Khadidja. De fikk flere barn, men kun fire døtre vokste opp. Senere, etter Khadidjas død, tok muhammad seg flere koner. Muhammad møtte både kristen og jødisk tro på handelsreiser. I år 610 fikk han ifølge tradisjonen en åpenbaring fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) da han var alene i en hule utenfor Mekka. Åpenbaringene kom til Muhammad i løpet av hele hans liv. Muhammads åpenbaringer er samlet i Koranen. muhammad ble en politisk og religiøs leder. Hans liv og egenskaper regnes som forbilledlige for alle muslimer. Kunnskap og sitater om profetens liv ble samlet i Hadith. Hadith er i islamsk tradisjon overleveringer om profeten Muhammad og hans nærmeste. Fortellingene om muhammads måte å leve på ses på som profetens sunna, tradisjon, og fungerer som eksempel for de troende. Hadithsamlingene og Koranen betraktes som kilder for rettsvitenskapen. Litteratur Den utvalgte, historien om profeten Muhammads liv, av Nora S. Eggen, solum Forlag. Fortell starten på historien. For eksempel: «For 1300 år siden tror mange muslimer at det hendte noe helt spesielt. En engel kom og vekket Muhammad. Han var en profet og kunne snakke med Gud. Denne natten reiste han til byen Jerusalem og derfra opp gjennom sju himler. Han red på et dyr som var skinnende hvitt og var en blanding av et esel og en hest. Den hadde store, skinnende hvite vinger. Dyret het Buraq. På disse sidene skal vi lære fortellingen om hva Muhammad fikk vite da han møtte Gud denne natten.» Repetisjon: Lag et tankekart om islam på tavla. Hva husker elevene fra tidligere? Hva får vi vite om profeten muhammad? Hvorfor våget ikke Muhammad å dra tilbake til Gud etter den siste gangen? Hvor mange færre bønner skal muslimene be enn det Muhammad først fikk beskjed om? Tegn et bilde at Klippedomen. Se i grunnboka, og gjør eventuelt et søk etter flere bilder på Internett. Studer bildet (eller bildene) av Klippedomen. Studer mønstrene på veggen vi ser midt imot på bildet side 130. Legg merke til symmetrien. Les mer om kunst i islam på side Samtale. Muhammad red på et helt spesielt dyr. Hvordan så det ut? Oppgave: Elevene tegner sine fantasidyr. Alle starter å tegne på et ark. Ca. hvert tredje min sendes tegningen videre til nestemann som fortsetter med den. Etter ca min (eller så lenge dere selv velger) stopper dere. Dyrene får navn og henges opp. I teksten står det at Muhammad lærte det Gud sa, utenat. Elevene kan trene på å gjenfortelle fortellingen. Trekk først ut nøkkelord. Øv på å fortelle historien for hverandre i grupper/par ved hjelp av nøkkelordene. Arbeidsbok side 38, oppgave om Klippedomen. Side 130: Bildet er av Klippedomen (arabisk: Quabbat As-Sakhrah) i Jerusalem. Den er også kjent som Klippemoskeen, selv om det ikke er en moské. Den ble oppført i årene Filosofisk Refleksjon: Hvorfor må vi lære å lese og skrive hvis vi kan lære alt vi hører, utenat? Kan vi lære alt vi lærer, utenat? Er det bedre å lese enn å lytte? Er det bedre å skrive enn å snakke? «Filosofen»: Samtale om bønn. Hva er bønn? Hvorfor ber de som tror på Gud? Kan man be hvis man ikke tror på Gud? Prøv å finne så mange grunner dere klarer for at det kan være en fin ting å lese bønn. Hvorfor kan noen ønske å be mindre? 130 Islam Del A: Fortellinger fra Islam 131

3 Muhammad flykter til Medina Søk på Internett etter bilder og fakta om byene Mekka og Medina. Ønskes et større arbeid omkring dette, kan elevene lage faktaplakater om en av byene, eventuelt også den tredje hellige byen i islam, Jerusalem. Lek marked: Finn ut hva slags varer som ble solgt i Mekka for 1300 år siden. Tips: frukt, dadler, stoffer, krydder, kameler etc. Lag arabiske klær med laken eller lignende. Elevene kan tegne varer som klippes ut. Trekk gjerne inn valuta og lignende i leken, slik at det blir en kobling til matematikkfaget. Arbeidsbok side 38, oppgave om viktige byer i islam. Kopiperm: Oppgave om Muhammads flukt til Medina. kunne fortelle om profeten Muhammads liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen. fortelle om Muhammads flukt til Medina nevne byene Mekka og Medina som viktige byer i islam og si litt om hvorfor de er viktige Ifølge islamsk overlevering møtte de ledende gruppene i Mekka Muhammad med uvilje. Muhammads forkynnelse om åpenbaringene om én Gud samlet tilhengere fra mange ulike stammer og samfunnsklasser. Dette var nytt. muhammad møtte motstand spesielt fra medlemmer av Quraysh-stammen. mange fra denne stammen levde av handel. De var redde for at Muhammads lære ville få folk til å slutte å komme til Mekka for å ofre til de gamle arabiske gudene. Det ble derfor vanskelig å fortsette å bo i Mekka for muslimene. Mange flyttet til byen Yathrib. Yathrib var preget av konflikt mellom flere stammer. mindre stammer var lei av uroen og hadde kontaktet Muhammad fordi de mente at han kunne være den rette til å løse konfliktene. Etter hvert utviklet det seg et muslimsk samfunn i Yathrib. Flere og flere muslimer flyttet hit fra Mekka. Muhammad hadde vært beskyttet i mekka av sin onkel Abu Talibs tilknytning til Quraysh-stammen, men til sist måtte også profeten flykte i år 622. Byen skiftet navn fra Yathrib til Medina, profetens by. År 622 er utgangspunkt for islams tidsregning, hijra. I Medina ble Muhammad leder og bygget den første moskeen. Muhammad utvidet også området sitt og allierte seg med flere beduinstammer. Etter hvert som hans makt ble større, kom det til flere slag mellom muslimer i Medina og ledere i Mekka. Til slutt klarte Muhammad å erobre Mekka. Han ødela avgudsbilder og gjorde Kabaen til et pilegrimsmål for muslimer. Profeten flyttet aldri tilbake til Mekka, selv om han var der ofte. Han ble syk og døde i 632 i Medina. 628: Etter flere år med stridigheter mellom muslimene og innbyggerne i Mekka inngår Muhammad en avtale om at muslimene kan dra på pilegrimsferd til Mekka. I 630 inntok han Mekka uten motstand, rensket Kaba for gudebilder og gjorde den til muslimenes fremste helligdom. I 632 foretok Muhammad avskjedspilegrimsferden til Mekka og døde samme år. Utforsk kartet over Mekka og Medina i grunnboka. Finn stedene på et verdenskart. Fortell at disse byene er viktige for mange muslimer, og at dere på disse sidene skal lære hvorfor. Hva trodde folk på før Muhammad kom? Hvorfor var fiendene til Muhammad sinte på ham? Hvor lang tid bruker en edderkopp på å spinne nettet sitt? Hvor lang tid tror du det tar før et frø blir til et tre? Hva betyr Medina? Hva slags jobb fikk Muhammad i Medina? Muhammad måtte gjemme seg for fiendene sine. Lek gjemsel sammen med klassen uten å dramatisere fortellingen. Samtalespørsmål: Hvordan føles det å gjemme seg? Føles det annerledes når det er lek, enn det er når noen skal ta deg? Elevene kan skrive fortellinger eller dikt om noen som gjemmer seg for noe/noen. Side 132: Kart over Mekka og Medina. I hvilket land ligger Mekka og Medina i dag? (Saudi-Arabia). Handel i Mekka. Bildet er fra et marked i byen Mekka, der muslimske pilegrimsreisende handler. Spørsmål: Hva selges på dette bildet? Hva er forskjell på et marked og en butikk? Side 133: Tegning av hulen Muhammad gjemte seg i, med spindelvev og fugl på rede. Menneskene på tegningen er Muhammads fiender på vei bort fra hulen. Hva skjer på dette bildet? Hvordan kan tegningen hjelpe oss til å huske fortellingen om muhammad og flukten til Medina? Filosofisk Øvelse i å vurdere begrunnelser: Hadde handelsmennene en god grunn for å være sinte på Muhammad? Hadde de en god grunn for å tro at han ikke var i hulen? Skriv grunner for og imot på tavla. Refleksjon: Hvorfor ble Muhammad godt mottatt i Medina, men ikke i Mekka? Vi har et ordtak som sier «Ingen blir profet i eget land». Hva betyr dette ordtaket? Ligger noe av forklaringen her, eller kan det være andre grunner? 132 Islam Del A: Fortellinger fra Islam 133

4 Ibrahim og Ismail kunne fortelle om profeten Muhammads liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen. fortelle om Ibrahim og sønnen Ismail forklare hvordan muslimer tror Zamzam-kilden og byen Mekka ble til Et glass med vann Lapper Sandkassespader, bøtter e.l. Side : Tegning av Mekka og Zamzam-kilden. Side 135: Krukke med vann fra Zamzam-kilden. Se informasjon om Zamzam-kilden under bakgrunnsstoff. Samtalespørsmål: Hvorfor tror du ingen av husene på tegningen er laget av tre? Hvorfor vokser det et tre akkurat ved kilden? Hvorfor tar mange med seg vann fra Zamzam-kilden? Filosofisk Samtale om sjalusi: Hvorfor ble Hagar sjalu? Kan man være sjalu på ting, eller kan man bare være sjalu på mennesker? Kan det være noe bra med å være sjalu? Har vi noen andre ord for å være sjalu? Hva er det motsatte av å være sjalu? Refleksjon: Hva kan være like viktig som vann? Er disse tingene viktige på samme måte? «Filosofen»: Be elevene komme med forslag til svar på spørsmålet, og skriv dem på tavla. Prøv å sortere forslagene i grupper: Har alle forslagene med kroppen å gjøre, eller er det noen som har med andre typer behov? Er alle forslagene noe som menneskene kan skaffe seg selv? Er alle behovene like viktige? Ibrahim og Ismail Ibrahim (arabisk for Abraham) fikk den førstefødte sønnen Ismail (arabisk for Ismael) med tjenerinnen Hagar. Senere fikk han sønnen Ishaq (arabisk for Isak) med kona Sara. Han hadde lenge ønsket seg og bedt til Gud om en sønn. Navnet Ismail betyr Gud hører. Ismail har en viktig rolle i islam ettersom han i tillegg til å være profet anses som stamfar for arabiske muslimer. I Koranen står det også at Kabaen, som ifølge tradisjonen opprinnelig ble bygget av Adam, ble gjenreist av Ibrahim og Ismail. Zamzam-kilden Zamzam-kilden finnes i Mekka. Millioner av pilegrimer valfarter hit hvert år for å drikke av vannet, som sies å være helbredende. Brønnen og vannet spiller en viktig rolle i ritualene rundt den årlige pilegrimsreisen til Mekka. Mekka ligger i Saudi-Arabia. Ifølge landets lover kan ikke vann fra Zamzam-kilden selges utenfor landets grenser. Det har derfor, på grunn av den store etterspørselen, blitt et stort marked for salg av uekte Zamzam-vann i andre land. Ta med et glass vann inn i klasserommet. Fortell elevene at de skal tenke seg at de er skikkelig tørste. Det er kjempevarmt ute. Solen steker. De er midt i en ørken. Ikke skygge noe sted. De har ikke drukket på flere dager. Halsen er tørr. Tungen klistrer seg til ganen. Kan de kjenne det? Drikk og gi uttrykk for at det smaker godt. Vann er viktig. Vi trenger alle vann for å overleve. I dag skal elevene høre en fortelling fra islam. Det handler om en liten baby som nesten ikke overlevde, fordi han og mammaen ikke hadde noe vann. Ibrahim fikk barn med to kvinner. Hva het de? Hva slags landskap var det der Ibrahim forlot Hagar og Ismail? Hvorfor var ikke Ibrahim redd for å forlate Hagar og barnet? Hva gjorde Hagar for å finne vann? Hva slags under hadde skjedd da Hagar kom tilbake til barnet sitt? Hvorfor tror du at det vokste opp en by akkurat ved Zamzam-kilden? Hva bruker vi vann til i dag? Elevene lager en liste, gruppevis eller sammen i klassen. Elevene lager egne spørsmål til teksten og skriver dem på lapper. Elevene legger lappene i en eske og trekker spørsmål. Dette kan gjøres i hel klasse eller gruppevis. Ibrahim stolte på at Gud ville ta vare på Hagar og Ismail. Snakk om hva det betyr å stole på noen. Hvordan skal vi i klassen stole på hverandre? Lek: En elev skal gå rundt i klasserommet med bind for øynene. En annen skal guide henne. Tre skritt til høyre, venstre, rett frem etc. Oppgaven er å finne et glass vann og drikke det, eventuelt bære det tilbake uten å søle. Tips: Bruk et lite glass og ha klart litt tørkepapir/håndkle. Ved regn/bløtt vær: Lag bekker og dammer i skolegården. Lage en ordliste. Finn så mange ord som mulig som har med vann å gjøre. Arbeidsbok side 38, oppgave om viktige byer i islam. 134 Islam Del A: Fortellinger fra Islam 135

5 Gud ber Ibrahim om å ofre Ismail kunne fortelle om profeten Muhammads liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam forklare at Allah er det arabiske ordet for Gud fortelle om innholdet i fortellingen om Ibrahim som ble bedt om å ofre Ismail gjenkjenne og fortelle om muslimsk kunst Side 137: Gud ba Ibrahim om å ofre en sau i stedet for sønnen Ismail. Til minne om dette ofres sauer, geiter, kuer og kameler på den store festen Id al-adha eller store id. Samtale: Dersom elevene ikke gjør skriveoppgaven under «Aktiviteter/videre arbeid», kan en prate om gutten på bildet felles i klassen. Filosofisk Samtale om hellig språk: Hva kan det bety at et språk er hellig? Alle skriver ned et svar i skriveboka, i én setning. Ha en på bakgrunn av svarene. Refleksjon: Da Ismail sa ja til å bli drept, betyr dette at han elsket Gud mer enn seg selv? Refleksjon: Finnes det noe det er verdt å ofre livet for? I tilfelle: Hva? Hvis nei: Betyr det at livet er det viktigste som finnes? Fortellingen finnes i Koranen, sure 37, Fortellingen har klare paralleller til det gamle testamentet. I jødisk og kristen tro fortelles det hvordan Abraham blir bedt om å ofre Isak, sønnen som han fikk med kona Sara. Sønnen Ismael som han får med Hagar, har en mindre rolle her enn i islam. Et viktig poeng her er at Ismail regnes som stamfar i islam, mens Isak regnes som stamfar i jødedom/kristendom. Det er en religionshistorisk forklaring på hvorfor den samme fortellingen anvendes både i forhold til Ismail og Isak (og er relatert til hvem som regnes som Abrahams førstefødte). En kan finne igjen flere av personene fra jødisk og kristen tro i Koranen, selv om fortellingene og personenes rolle ofte varierer noe i forhold til kristen eller jødisk tradisjon. Det finnes mange andre profeter med paralleller i GT. For eksempel er Musa arabisk for Moses, Ibrahim for Abraham, Ismail for Ismael og Isa for Jesus. Jesus anses ikke som Guds sønn i islam. Han var et menneske og en profet som formidlet et viktig budskap fra Gud. Han ble født av en jomfru og ble tatt levende opp i himmelen. Islam mener at kristen tradisjon med tiden har mistolket og endret på Jesu opprinnelige historie og budskap. Dette kan være en vanskelig fortelling å forholde seg til. Den handler om en far som er villig til å drepe sin egen sønn. Det kan derfor være lurt å bruke god tid på å snakke om og bearbeide innholdet i fortellingen sammen. Samtaleforslag: Dersom noen ber deg om å gjøre noe, gjør du det da? Kan det noen ganger være vanskelig å gjøre det andre ber om? Er det alltid riktig å gjøre som andre sier? Muslimer mener det er viktig å være lydig mot Gud. Noen ganger tester Gud lydigheten til menneskene. I denne fortellingen tester Gud Ibrahim. Tror du Gud først tenkte at Ismail skulle dø? Hvorfor ble Ismail med Ibrahim, når han forsto at han skulle dø? Hva tror du Ibrahim og Ismail tenkte da Ismail skulle ofres? Hva beviste Ibrahim for Gud? Se på bildet side 136 i grunnboka. Fortell at Allah er arabisk for Gud. Kristne og jøder som snakker arabisk, kaller også Gud for Allah. I islam bruker de ofte pen skrift, kalligrafi, som pynt. Elevene kan arbeide med dette i arbeidsboka. Koranen og moskeen er gjerne pyntet med pene border av kalligrafi. Lærer kan på forhånd ha funnet bilder på Internett som viser bilder med kalligrafi fra ulike moskeer. For eksempel: Word Islamic Missions moské i Åkebergveien i Oslo og Den blå moské i Istanbul. Eller klassen kan arbeide på pc og gjøre et bildesøk etter kalligrafi i moskeer/islam. Se på bildet på side 137. Gutten har valgt ut de fineste geitene for å ofre til Allah. Det er til festen som heter id al-adha (side ). Selv om han synes det er leit at geitene skal dø, er han stolt og glad. Hvorfor det, tror du? Elevene skriver fortsettelsen på fortellingen om gutten. Det er ikke bare kalligrafi som brukes til pynt. Moskeene har også vakre mønstre. Se side 142 for bakgrunnsstoff om kunst i islam. Side 136: Ordet Gud står skrevet på arabisk på en medaljong på et bønnekjede. Spørsmål: Kan dere lese det som står på bildet? Hvorfor/hvorfor ikke? (Stikkord: språk, annet skriftsystem etc.) 136 Islam Del A: Fortellinger fra Islam 137

6 Id al-adha Hvorfor er Mekka en spesiell by for muslimer? Hva er det vanlig at folk gjør for fattige når id al-adha feires? Hva betyr halal og haram? kunne om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koranlesing, matregler og høytider. fortelle om hvordan og hvorfor id al-adha feires. fortelle litt om pilegrimsreisen til Mekka nevne noen av matreglene som gjelder i islam Prosjekt: Elevene arbeider i grupper. De skal finne ut mer om ett av temaene nedenfor. Resultatene presenteres for klassen f.eks. som en Power- Point-presentasjon eller plakater. Forslag til temaer: pilegrimsreisen, kabaen i Mekka, matregler i islam, feiring av id al-adha. Arbeid sammen eller i grupper. Hva ville elevene ha spurt en muslim om? Hvis mulig, gjør en avtale med en muslim som kan la seg intervjue. Det bør være en voksen person. Arbeidsbok side 39. Hvitt laken eller hvite klær Til prosjekt: PC-er og projektor (eventuelt papp til plakater) Kort om pilegrimsreisen Pilegrimsreisen, også kalt hadj, er en av islams fem søyler. Den skal gjennomføres minst én gang i livet dersom en er økonomisk i stand til det (Koranen sure 3, 90 91). Pilegrimene vasker seg og tar på hvite klær før de drar inn i Mekka. Mennene bærer to stykker tøy uten sømmer. Kvinnene har en hvit enkel kjole og tildekket hår. I Mekka går de i løpet av seks dager igjennom en rekke ritualer. Eksempler: Gå motsols rundt Kaba sju ganger og løpe mellom de to høydene som Hagar løp mellom for å finne vann. Id al-adha (store id) Feires til minne om at Ibrahim var lydig mot Gud og villig til å ofre sin sønn Ismail. Kalles også for offerfestivalen. Høytiden feires av muslimer verden over, dagen etter at pilegrimsreisen til Mekka er ferdig. Festen varer gjerne i tre dager eller mer i muslimske land, men i Norge feirer muslimer den vanligvis én dag. Alle pynter seg i sine fineste klær før de samles til felles bønn i moskeen. Så er det vanlig å reise rundt med hilsener og gaver til slekt og venner. De som holder husdyr, velger ut sine fineste dyr som skal ofres til Allah. Det ofres gjerne sauer og geiter, men også kuer og kameler kan en sjelden gang ofres. En tredel av offerkjøttet gis til de fattige, en tredel til slekt og venner og en tredel til husholdningen. De som ikke har husdyr, kan kjøpe eller eventuelt gi en sum til veldedighet. Det er ikke lov å ofre dyr i Norge, og det er derfor vanlig at slektninger i hjemlandet ofrer for dem. Matregler Koranen deler mat inn i mat som er halal (tillatt) og haram (forbudt). Mat som er haram: alkoholholdig drikke, blod, kjøttet til kjøttetende og altetende dyr som griser, aper, hunder og katter (dyr som spiser fisk, telles ikke som kjøttetere), kjøtt som ikke er slaktet på lovlig måte i Allahs navn. Dyr som skal slaktes, legges i retning mot Mekka og slaktes ved at halspulsåren kuttes slik at blodet renner ut. Ifølge norsk lov skal dyrene som slaktes på denne måten, alltid bedøves først. Slaktingen skal skje raskt og helst av en muslimsk slakter som sier en velsignelse i Allahs navn. Ikke alle muslimer følger spisereglene i like stor grad. Forbudet mot svinekjøtt holdes likevel av de fleste. I nødstilfelle kan spisereglene brytes. Lærer kan kle seg i hvitt laken eller hvite klær. Presenter deg med et fiktivt navn. Du har nettopp kommet fra Mekka etter pilegrimsreisen. Fortell om reisen og id al-adha: «Når pilegrimsreisen er over, holder alle muslimer en stor fest. Denne festen kalles id al-adha eller store id. Den feires til minne om at Ibrahim viste lydighet mot Gud. Husker dere fortellingen om hvordan Gud lot han ofre en sau i stedet for Ismail, sønnen?» Repeter fortellingen hvis nødvendig. Er det muslimske elever i klassen som er utadvendte, trygge og ønsker å fortelle, kan de fortelle i stedet for læreren. Dette må være avklart på forhånd, og elevene må ha fått tid til å øve og fortelle for læreren det de ønsker å formidle. Et besøk av en muslimsk foresatt er også en mulighet. Side 138: Foto fra pilegrimsferden til Mekka, tatt med lang eksponeringstid. «Virvelstrømmen» er pilegrimer som går rundt Kaba sju ganger. Kaba er den firkantede bygningen, pyntet med et sort klede. Det er plass til pilegrimer der. Bygningen sies å skulle være bygget av Adam og siden gjenreist av Ibrahim (Abraham) sammen med Ismail. Spørsmål: Hvor mange mennesker tror elevene det er på bildet? Side 139: Bildet er av feiring av id al-adha i India. Spørsmål: Hvordan har barna på bildet det akkurat nå? Hvordan føles det å glede seg til noe? Filosofisk Samtale om pilegrim: Når er man pilegrim? Når man er på reise til det stedet som er hellig, eller når man er på det hellige stedet? Hvilke ord ville du bruke for å beskrive en pilegrim? Kan hvem som helst bli en pilegrim? Hvis du skulle reise på pilegrimsreise, hvor ville du ha reist? Begrunn! «Filosofen»: Be elevene komme med forslag til kriterier for hvordan et hellig sted bør være. Undersøk om alle kriteriene er like viktige. 138 Islam Del B: Høytider og leveregler 139

7 Å be er viktig for mange muslimer kunne om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koranlesing, matregler og høytider. fortelle om bønn i islam. Bønn på bønnematte: Bønnemattene har ofte flotte mønstre. De kan være dekorert med bilder av moskeer fra viktige steder som Mekka og Medina. De er også gjerne utsmykket med kalligrafi og vakre mønstre som skal gjenspeile naturens herlighet. Renselse/vask: Dette bildet er fra en moské i India. Fordi vann er en så viktig del av renselsen før bønnen, finner en vann i alle moskeer. Filosofisk Samtale om bønn: Hva er forskjellen på å be foreldrene dine om noe og å be en bønn til Gud? Hvordan kan vi vite om Gud (hvis vi tenker oss at det finnes en gud) hører en bønn? Er det viktig at man får det man ber Gud om, eller kan det være viktig å be uansett? Hvordan kan man være lydig når man ber? PC med Internett, for å vise filmklipp med bønn ( Islamsk bønn kan også søkes opp på Internett. De obligatoriske bønnene kalles salah eller salat. De skal utføres fem ganger hver dag. Tidene for bønnene følger solens gang. Fajr bes før soloppgang. Dhuhr etter at solen har passert høyeste punkt. Asr på ettermiddagen. Mahgrib ved solnedgang. Isha a til natten. Før bønnen gjennomgår muslimene en rituell renselse med vann eller sand. En vasker hender, underarmer, ansikt, munn, nesebor, ører, hals, nakke og føtter i rennende vann. Hvis en har blitt uren siden forrige bønnetid, må hele kroppen renses med et bad eller en dusj. Etter samleie, menstruasjon eller fødsel anses kroppen som uren. En muslim kan velge å be alle bønner hjemme, unntatt den andre bønnen på fredager. Den skal alle menn be i moskeen. Den som ber, vender seg mot Mekka. I moskeen er retningen markert med en dekorert vegg, quilba, med en nisje, mihrab. Mange muslimer bærer på seg et eget kompass som alltid viser retningen mot Mekka. I muslimske land har moskeen en egen bønneutroper. Han roper ut adhan, en kallelse til bønn, fra et utropstårn som kalles en minaret. Moskeen til World Islamic mission i Åkebergveien i Oslo var den første moskeen som fikk tillatelse til å ha adhan i Norge (gjelder innkalling til fredagsbønnen). Dette gjøres én gang hver fredag. Bønnen skal skje på et rent sted. En tar av seg på føttene og bruker et bønneteppe. I moskeen trenger en ikke ha med seg sitt eget bønneteppe, da gulvet som oftest er dekket av et stort teppe. I bønnen gjøres bestemte bevegelser som skal vise holdningen til Allah. Pannen skal for eksempel berøre bakken når en bøyer seg mot Mekka. De rituelle bønnene skal sies frem på arabisk fordi de inneholder tekster fra Koranen. En muslim som ber alle bønnene, sier åpningsbønnen fra Koranen mer enn seks tusen ganger per år. I tillegg til de fem faste bønnene salah/salat kan muslimer be frivillige bønner. Vis filmklipp med bønn (den faste rituelle bønnen). Hvis mulig, få en muslim til å fortelle om bønn og hvordan den utføres. Hvis en elev gjør dette, må det avtales på forhånd og skje på elevens premisser i et trygt miljø. Elever bør ikke oppleve at de presses til dette. Det er heller ikke sikkert at alle muslimer overholder bønnen like strengt. Hvis mulig, vis frem et bønneteppe i klassen. Alternativ: Finn bilder av bønnetepper på Internett. Hva bruker muslimer vann til før de ber? Hva viser muslimer når de ber til Gud? Hva kan muslimer gjøre dersom de er på skole eller på arbeid når det er bønnetid? Trekk ut nøkkelord fra teksten. Elevene bruker nøkkelordene til å fortelle det de har lært om bønn. Regnefortelling: Dersom en muslim alltid ber på de fem faste bønnetidene hver dag, hvor mange blir det per uke? Måned? År? Les fortellingen om «Bilal den første bønneutroperen» (kopiark) Lytt til adhan, kallelse til bønn på cd-en til Vivo 3 4. Kopiperm: Oppgave der elevene skal fargelegge et bønneteppe. Fasit til faktaspørsmål 1 Jibril (Gabriel). 2 Medina. 3 Ibrahim. 4 Zamzam-kilden. 5 En sau. 6 Mekka. 7 Tillatt. 8 Fredag. 9 Fem ganger hver dag. 140 Islam Islam 141

8 Sammendrag og kunst ettstedet Religionenes musikk på Intern nett for en oversikt, samt eksempler til nedlasting ( eller www. lu.hive.no/ansatte/gw/artikler.htm). I moskeene brukes ikke musikk i vanlig forstand, og det er uaktuelt med instrumenter. Skal elevene arbeide med musikalske uttrykk i denne sammenhengen, må de konsentrere seg om bønnerop (adhan) og resitasjon fra Koranen. Bønneropet består av setninger som kan oversettes med «Gud er stor! Jeg erklærer at det ikke er noen annen gud enn Gud! Jeg erklærer at Muhammad er hans sendebud! Skynd deg til bønn! Skynd deg til fremgang!» og som gjentas etter et visst mønster. Sangen eller resitasjonen smykkes med pauser, toner som trekkes ut, og annet. Som med kalligrafi er poenget med resitasjon at Koranens ord skal fremtre klart og vakkert. Imamer og andre som gjerne leder lesingen, «synger» derfor ordene, og ornamenterer dem ved å forlenge visse stavelser, variere tonehøyde og annet. Selv om både koranresitasjonen og bønnerop foregår på arabisk og i hovedsak følger de samme reglene over hele den islamske verden, er det også rom for lokale variasjoner. kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam. I tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil det være utvalgte kunstbilder i en egen bildebase i «Lærerrommet» på Sammendrag/ oppsummering Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen av kapitlet. Kan elevene fortelle mer om punktene enn det som står i selve sammendraget? Følgende sider i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet: Merk at side 40 handler om kunst i islam. Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Kryssord om islam, quiz om islam samt kapittelprøver til del a og b. Se gjennom alle sidene om islam. Les overskriftene og se på bildene. Elevene summer litt på egen hånd. Les så sammendraget høyt sammen. Gå sammen tre og tre. Den ene lager spørsmål til punktene i sammendraget. De andre to svarer så godt de kan. Hjelp hverandre med å huske viktige ting. Bytt på hvem som lager spørsmål. Lag en time om islam for en annen 142 Islam klasse. La alle plakatene dere har laget, henge oppe. Noen elever kan dramatisere, og noen kan fortelle fortellinger fra kapitlet. Noen kan også guide elevene gjennom utstillingen av plakatene. Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander om islam. Noen er rette, og noen er gale. Alle elevene må krysse av på et skjema hva de tror er rett. Kunst i islam av Geir Winje I det følgende gis en oversikt over noen sentrale kunstuttrykk i islam, først og fremst slike vi kan observere i moskeene. Utvalg og avgrensninger er gjort med tanke på elevene på årstrinn. Kunstens hensikt Koranens status i islam gjør kalligrafi og resitasjon til sentrale kunstformer. En tydelig og vakker gjengivelse av Guds ord er et estetisk poeng. I tillegg opp- summeres islamsk estetikk ofte på følgende måte: Gud har skapt en harmonisk og vakker verden som bygger på rasjonelle prinsipper. Kunst bygger på de samme prinsippene. Selv om en verken avbilder Gud eller verden, oppleves geometriske mønstre som rasjonelle, strukturerte, vakre og harmoniske. Når mennesker lar seg påvirke av slik kunst, blir de selv harmoniske, og dermed vennlige mot andre. Kunsten som presenteres i det følgende, har altså både en teologisk og en etisk funksjon. Kalligrafi Da islam spredte seg til stadig nye kulturområder i århundrene etter Muhammad, ble de eldste arabiske skrifttypene videreutviklet i møtet med nye skrift typer. Vi kan i dag skille mellom to kalligrafiske hovedformer: For det første kufi og andre skrifter preget av rette linjer og vinkler, som i utgangspunktet egnet seg for rissing og hogging i stein så vel som nedtegning på pergament. For det andre yngre, kursive håndskrifter med runde former og ofte hellende bokstaver, inspirert av persisk håndskrift. Særlig sistnevnte finnes i mange varianter. Begge skrifttypene brukes i manuskripter så vel som i utsmykning av vegger og annet. Ornamentikk Bildeforbudet er viktig i islam. Det begrunnes både i moseloven (2. Mos 20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hovedsak finner vi derfor ornamenter fremfor figurativ kunst i tilknytning til kulten. Ornamentikken vokste frem som en matematisk disiplin. Geometriske figurer ble lenket sammen i bånd i utgangspunktet trekanter og andre enkle former, men etter hvert kompliserte mønstre basert på mangekantete figurer og stiliserte blomsterformer. Elever som arbeider med dette, kan finne eksempler på speiling, symmetri og annet. Mens rene geometriske mønstre nederst på veggene ble satt sammen av keramikkfliser, var det tidligere vanlig å bruke stukk (en blanding av gips, kalk og sand) i utformingen av kalligrafi og planteornamentikk høyere opp på veggene. I nyere tid brukes ofte fliser også ved utsmykning med planteornamenter og tekster, slik som i World Islamic Missions moské i Åkebergveien i Oslo. I plante ornamentikken (arabesker) fylles gjerne alle flater med stengler, blader og blomster, og det kan være vanskelig å se det geometriske mønsteret som ligger til grunn. Se for øvrig Winje: Guddommelig skjønnhet (Universitetsforlaget 2001) eller Naquib: Mosques in Norway (Novus 2001) for en grundigere oversikt. Musikk Musikk er viktig i alle kulturer, også innenfor islam. Fortellende sanger og musikk til høytid og hverdag varierer fra kulturområde til kulturområde. Se Moské Som de andre kunstformene innenfor islam viser også moskéarkitekturen hvordan religionen betoner både enhet (mange kunstuttrykk er like) og mangfold (lokale variasjoner). Selv om moskeer er forskjellige, har de fellestrekk som minaret (tårn til bønnerop), quibla-vegg (utsmykket vegg som markerer retningen mot Mekka), mihrab (nisje i quibla-veggen) og minbar (prekestol formet som en trapp brukes gjerne under fredagsbønnen). I tillegg er det viktig med tilgang på vann (renselse før bønn) og atskilte rom eller områder for kvinner (se Winje: Moskeen, Aschehoug 2002). Når elever arbeider med moskeen, er det viktig at de får tak i dens funksjon. Den er ikke et tempel eller en kirke, men et sted der folk oppholder seg både for å be, diskutere og noen ganger spise sammen. De siste nettene i faste måneden ramadan er det mange som oppholder seg i moskeen og hører på eller deltar i koranresitasjon. Sammendrag og kunst 143

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År:2012/13 Trinn og gruppe: 4. trinn, klasse 4a/b Lærer: Line Amundsen Grunnleggende ferdigheter i faget arbeides det med kontinuerlig gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug og Stine

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2018-2019 Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e Læringsstrategier: - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale

Detaljer

Årsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer)

Årsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer) Årsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle

Detaljer

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT MUSLIMSKE KVINNER I TRONDHEIM 25. November 2014 Eli-Anne Vongraven Eriksen, NTNU HVERDAGSRELIGIØSITET Hvordan og på hvilke måter religion kan påvirke enkeltpersoners hverdag.

Detaljer

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام ISLAM الا سلام 1 Islam 2 Bilde eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2017-2018 TI D EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Vivo Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Elevene kan reflektere over hva det vil si å

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

KRLE 1. trinn Kaldfjord skole 2017/18

KRLE 1. trinn Kaldfjord skole 2017/18 Komponenter i læreverket som er tilgjengelig på Kaldfjord skole: Periode Lærerens bok og elevbok Nettsted: http://viiverden.cappelen.no Kompetansemål (LK06) Eleven skal kunne: 34-37 uttrykke tanker om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lokal læreplan i KRLE, 1. trinn

Lokal læreplan i KRLE, 1. trinn Lokal læreplan i KRLE, 1. trinn Lærebok: Vi i verden Antall uker Tema: 2 uker Læringsmål Filosofi og etikk Respekt og toleranse Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. - å samtale

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læremidler: Vivo

Detaljer

Verktøy/hjelpemidler/ metoder Vivo Vivo nettside

Verktøy/hjelpemidler/ metoder Vivo Vivo nettside VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i KRLE. Klasse 6.trinn. Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Filosofi og etikk Forklare hva filosofi og etikk er Samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige

Detaljer

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE Skoleåret: 2018/2019 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læremidler: Vivo

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Rikke Tautra

ÅRSPLAN I KRLE FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Rikke Tautra ÅRSPLAN I KRLE FOR SINSEN SKOLE 4.trinn Sist revidert: 20.10.2015 av Rikke Tautra Læreverk: Vi i verden 4 Nettressurser: Vi i verden 4 http://viiverden1-4.cappelendamm.no/c68938/sammendrag/vis.html?strukt_tid=68938

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Årsplan for 4. trinn Fag: KRLE Skoleåret: 2018/2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

Årsplan for 4. trinn Fag: KRLE Skoleåret: 2018/2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer) Årsplan for 4. trinn Fag: KRLE Skoleåret: 2018/2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer) Kompetansemål - Etter undervisningen i 4. klasse skal elevene kunne Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen

Detaljer

KRLE 1. trinn Kaldfjord skole 2018/19

KRLE 1. trinn Kaldfjord skole 2018/19 Komponenter i læreverket som er tilgjengelig på Kaldfjord skole: Periode 34-40 Høstuke 36 Høstferie 04.-05.10 Lærerens bok og elevbok Nettsted: http://viiverden.cappelen.no Kompetansemål (LK06) Eleven

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Delmål: Eleven skal kunne: Arbeidsmåter Vurdering Islam 34 38 4 uker (uke37: manifest mot mobbing) Islams fem søyler Bønn,

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

Årsplan KRLE 2.trinn

Årsplan KRLE 2.trinn Årsplan KRLE 2.trinn 2018-2019 Lærerverk: Vi i verden 2 Uke Hovedtema Deltema Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene 34-38 Etikk og Å være menneske: - Positivt selvbilde - Meg selv - Kroppen min - Ordene

Detaljer

Årsplan KRLE trinn Fortelle noe fra historien om hvordan Gud skapte verden Gjenfortelle historiene

Årsplan KRLE trinn Fortelle noe fra historien om hvordan Gud skapte verden Gjenfortelle historiene KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN «På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen

Detaljer

Bibelen for barn presenterer. Himmelen, Guds herlige hjem

Bibelen for barn presenterer. Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE Trinn og gruppe: 3.trinn År:2012-2013 Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-35 Etikk og

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 17 FORESATTE! Husk at fristen for å være med på Brukerundersøkelsen er 30.april. Vi hopper tau også denne uka. TORSDAG har vi planlagt MATEMATIKK- DAG hele dagen.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

korrektur Følelser Sokrates

korrektur Følelser Sokrates Følelser Se på de tre tegningene under. Hvordan føler de forskjellige barna seg, tror du? Skriv hva du tror de tenker på, i snakkeboblene. Sokrates Her ser du en statue av filosofen Sokrates. Ved siden

Detaljer

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428 Ghadir-troskapen Den store ID Utgitt av Dar al-bathra Første utgave 1428 En dag kom Fatima fra skolen, hilste på sin far, kysset hans hånd og hode, og sa: Min kjære far, jeg har et spørsmål. Faren: Spør,

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner Samtale om respekt og

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner Samtale om respekt og ÅRSPLAN I RLE FOR 2. TRINN 2014/15 Læreverk: Hovedbok: Vi i verden 2, utdrag fra VIVO 1-2.kl. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 Venner om respekt og toleranse og motvirke mobbing

Detaljer

Årsplan i KRLE høst 1.trinn 2016

Årsplan i KRLE høst 1.trinn 2016 Årsplan i KRLE høst 1.trinn 2016 Uke Tema Kunnskapsløftet sier Mål med kapitlet Innhold i timene 33-36 Etikk Vennskap Følelser Gjensidighetsregelen Skolens regler Mål for opplæringen er at elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 Emne/ tema Filosofi og etikk - Hva er etikk? - FN og menneskerettigh etene - Fattige og rike - Natur og miljø Tidsbr uk August, septem ber

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Norsk Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Fortelling # 60 av 60 www.m1914.org Bible for Children, PO Box 3, Winnipeg, MB R3C 2G1 Canada

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Islam Islams fem søyler Samtale om islam, 34 38 Bønn, avgift, faste islamsk livstolkning og 4 uker og reisen til Mekka I

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE - 7. Trinn.

ÅRSPLAN I KRLE - 7. Trinn. ÅRSPLAN I KRLE - 7. Trinn. Lærere: Ellinor Bolette Langåker (7a) og Lene Randeberg Gundersen (7b) Læreverk: VIVO (5-7), i hovesak del C, men del A/ B brukes også til repetisjon. Tverrfaglig med norskfaget:

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Uker Tema Kompetansemål Kriterier 1 (34) Repetisjon/Bli kjent med Vivo s

Uker Tema Kompetansemål Kriterier 1 (34) Repetisjon/Bli kjent med Vivo s Uker Tema Kompetansemål Kriterier 1 (34) Repetisjon/Bli kjent med Vivo s. 4-5 5 Side 8-9 (35-39) - Oppstart etikk og filosofi - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi i klasserommet - Å bruke digitale

Detaljer

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg vet hvem Sokrates er.

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg vet hvem Sokrates er. VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i KRLE Klasse 4.trinn Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 36 Filosofi / etikk føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) - Forelesning og notater i skriveboka.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) - Forelesning og notater i skriveboka. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 4. og 5. trinn 2015/16 Siden faget har byttet navn til KRLE og kristendommen skal vektlegges mest, skal vi i løpet av skoleåret lese fortellinger fra

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret i KRLE

ÅRSPLAN for skoleåret i KRLE ÅRSPLAN for skoleåret 2017-18 i KRLE Faglærer: Marianne Skjegstad Fagbøker/lærestoff: Vivo/Salaby/Filmsnutter/dramatisering Mnd August Læreplanmål (kunnskaps-løftet) Delmål Tema/emne -føre en enkel dialog

Detaljer

Årsplan KRLE 1. - OG 2. trinn

Årsplan KRLE 1. - OG 2. trinn KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Årsplan KRLE 1. - OG 2. trinn - 2018-19 Av TCMØ - Dato: 14/10/18 Vi i verden 1 og

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17 ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17 Faglærer: Katrine Thelle Fagbøker/lærestoff: Vivo 3-4. Mnd August Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Samtale om respekt og

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 21 FØRSKOLEDAG Onsdag 26.mai blir det avviklet førskoledag for de nye 1. klassingene. I år er det 22 elever som begynner i 1. klasse. På grunn av det høye elevtallet

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 17 FORESATTE! Husk at fristen for å være med på Brukerundersøkelsen er 30.april. Vi hopper tau også denne uka. TORSDAG har vi planlagt MATEMATIKK- DAG hele dagen.

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt

Detaljer

Lokal læreplan i Krle 4. trinn

Lokal læreplan i Krle 4. trinn Lokal læreplan i Krle 4. trinn Lærebok: Antall uker 3 Kunst i religionene Rammenotat styrkenotat internett Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen, jødedommen, islam,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE 34-40 2-7 Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4 ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4 UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 33 fortelle om filosofen Sokrates Filosofi og etikk Samtaler 34 føre en enkel dialog om samvittighet,

Detaljer

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansemål

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer