MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR 5-2011"

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR I denne utgaven kan du blant annet lese om Aktuarene i Vital Forsikring Portrettintervju av Marit Friisø Fagseminar 24. november 2011 Solvens 2 i Vital Forsikring Medlemsnytt Mak Lučkin er ansatt i If fra 15. september som analytiker og produktekspert i Ansvar Produkt & Pris Norge. På medlemsmøtet 8. september ble 7 nye medlemmer innvotert! Alle har sin utdannelse fra norsk universitet i Bergen eller Oslo og har oppnådd aktuarkompetanse. Elisabeth Midtsem fullførte mastergrad i Modellering og dataanalyse med fordypning i Finans, forsikring og risiko ved Universitetet i Oslo i april Masteroppgaven omhandlet bruk av lønnsvekstkurve og jobbskiftekurve ved beregning av pensjonsforpliktelser. Hun arbeider som aktuar og produktkonsulent i SpareBank1 Livsforsikring AS. Håkon Gundersen fullførte mastergrad i statistikk med fordypning i finansteori og forsikringsmatematikk ved Universitetet i Bergen høsten Masteroppgaven hans omhandlet prising av rentegarantier i livsforsikring. Siden høsten 2007 har han arbeidet som aktuar og produktkonsulent i SpareBank1 Livsforsikring AS. Patrick Kakunze er født i Bujumbura, Burundi. Han fullførte mastergrad i Modellering og Dataanalyse med fordypning i Finans, forsikring og risiko ved Universitetet i Oslo i desember Masteroppgaven hadde tittelen Calibration of Claim Size Processes in Non-Life Insurance by Non-Linear Filtering for Lévy Processes og faller i kategorien forsikringsteknisk relevant. Professor Frank N. Proske var veileder. Patrick Kakunze har arbeidet som aktuar i Statens Pensjonskasse siden januar Jan Olav Halle fullførte mastergrad i Modellering og dataanalyse med spesialisering i matematisk finans ved Universitetet i Oslo i Han har arbeidet som reserveringsaktuar i If Skadeforsikring siden august Vegar Falk Trondsen fullførte mastergrad i Matematikk og økonomi ved Universitetet i Oslo i Hovedoppgaven hadde tittelen Optimal investment in real estate. Han arbeider i Eikos AS. Andreas Wiborg fullførte mastergrad i Modellering og dataanalyse med fordypning i Finans, forsikring og risiko ved Universitetet i Oslo våren Tittel på masteroppgaven var Recursive one-dimensional optimization with application to reinsurance. Veileder var professor Erik Bølviken. Han arbeider i Eikos AS. Hanh Ngo fullførte mastergrad i Modellering og dataanalyse med fordypning i Finans, forsikring og risiko ved Universitetet i Oslo våren Masteroppgaven hennes handlet om modellering av dødelighet- og renterisiko. Hun arbeider i Eikos AS. Husk medlemsmøte 13. oktober 2011 Foredrag denne gang er ved Bård Støve, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen: Avhengigheter i finansmarkedet i krisetider. Han vil også benytte anledningen til kort å informere om status for aktuarstudiet ved Universitetet i Bergen. I tillegg vil seksjonssjef for Forsikringstilsyn, Runa K. Sæther, informere om aktuelle saker fra Finanstilsynet. AKTUariELT nr , side 1

2 Formannens hjørne foreningen er så god, og det lover godt for årene framover. Erik Falk En av de mest særegne tradisjonene i foreningen er opplesingen av empirisk deskriptiv statistikk i forkant av middagen på medlemsmøtet. Hvorledes disse opplysningene skaper innsikt for den enkelte varierer sikkert, men som tradisjoner flest skaper gjentatte rutiner en følelse av trygghet og stabilitet. Noen vil kanskje til og med si trausthet. Når man har vært i foreningen noen år gir tallene dessuten en følelse av tiden som går. Sakte men sikkert nærmer man seg snittalderen, for så å passere den og sakte fjerne seg fra den igjen. Det er den nådeløse følelsen av stadig å bli eldre, men som vi alle vet er alternativet verre. Nå skal det sies at det ikke bare er utvikling i egen alder som påvirker hvor man er i forhold til snittalderen. Gjennomsnittsalderen utvikler seg også, og den senere tid har vi sett en klar synkende tendens med septembermøtets 46,4 år som et foreløpig minimum. Årsaken ligger i at stadig flere av de unge i foreningen finner veien på møtene. Av de 35 påmeldte til middagen i septembermøtet var hele 14 født på 80- tallet. Det er gledelig at rekrutteringen i AKTUariELT nr , side 2 Samtidig sikres foreningens stabilitet og kontinuitet ved at flere av de eldre i foreningen fortsatt kommer på møtene. Det er nyttig å ha med seg den erfaring og kunnskap som disse besitter. Av de samme 35 påmeldte på forrige medlemsmøte var ti 60 år eller eldre. Det er også gledelig å se at både de faglige og de ikke-faglige diskusjoner på møtene glir greit på tvers av generasjoner, og at stemningen på møtene for tiden er god. Imidlertid føler vi at vi har en liten utfordring når det gjelder oppmøtet på møtene for aldersgruppene mellom de eldste og yngste. Jeg hadde på siste medlemsmøte gleden av å være median, dvs. den midterst observerte alder. Med mine 44 år er det sikkert greit nok, men det er et tankekors at den aldersmessig neste på lista er over 11 år eldre. Dvs. at det på forrige medlemsmøte ikke var noen mellom 44 og 55 år. Og kun fire av møtedeltagerne plasserte seg aldersmessig i intervallet år. Jeg er selvsagt smertelig klar over at det er i dette aldersintervallet tidsklemma setter inn for fullt. Småbarn og familie krever sitt, og jobbmessig er dette også år med høyt trykk og mye ansvar. Likevel er personer i dette aldersintervallet de som ofte er mest handson når det gjelder utviklingen i bransjen. For at foreningen skal kunne ha gode faglige diskusjoner, tror jeg det er en forutsetning at også flere av disse medlemmene finner veien til møtene. Så skal selvsagt også aktuarene være de første til å påpeke at det kan ligge litt tilfeldigheter i disse tallene. Og siste medlemsmøte var kanskje et ytterpunkt i observasjonsmaterialet. Likevel føler jeg at

3 dette har vært en klar tendens den senere tid. Foreningens yngste og eldste kommer på møtene, mens mellomgenerasjonen uteblir. Godt plassert midt i intervallet 33 og 55 vil jeg derfor bruke anledningen til å komme med en oppfordring til min generasjon om å komme hyppigere på møtene. Det er viktig både for å gi og få kunnskap. Selv om hverdagen ofte er strevsom; et par kvelder i året klarer vi! Erik Falk Mulighet for å søke midler fra Wesmanns Understøttelsesfond Noe for deg? Wesmanns Understøttelsesfond er en stiftelse som deler ut midler i tråd med utdraget fra vedtektene under. Søknad sendes innen 1. desember: UNIFOR Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved Universitetet i Oslo Fridtjof Nansens plass 5 Postboks 1131 Blindern 0317 Oslo Tlf direkte E-post: Internett: Fagseminar 24. november 2011 Fagkomité liv/pensjon inviterer til fagseminar 24. november Samme dag som Julemøtet arrangerer Fagkomité liv/pensjon heldagsseminar. Temaet på seminaret er internasjonal påvirkning av rammevilkår for pensjon i Norge. Det er mange endringer som vil berøre oss i den nærmeste fremtiden og vi setter av en dag til å forberede oss på nye virksomhetsregler, solvensregler og regnskapsregler (IFRS4 Phase 2). Vi arbeider med de siste detaljene på programmet, men kan allerede nå avsløre at det vil bli innlegg ved Finanstilsynet, fra Banklovkommisjonen, fra ett revisjonsselskap og fra tre livsforsikringsselskaper. Seminaret holdes på Felix konferansesenter i Oslo. Vi håper å se mange av dere på seminaret. Hold av dagen allerede i dag! Seminaret er også åpent for andre enn Aktuarforeningens medlemmer. Hilsen Fagkomité Liv/Pensjon Johan og Mimi Wesmanns Understøttelsesfond Det kan deles ut inntil kroner fra stiftelsen. Fondets disponible midler skal anvendes til hjelp for trengende eller vanskeligstillede: a) Fortrinnsvis til medlemmer av testators eller hans hustrus norske slekt og til personer som i minst 5 år har vært ansatt hos testator eller i noe av ham administrert selskap samt til tjenere som i lengre tid har vært hos ham eller hans hustru. b) Dernest til personer som arbeider eller har arbeidet i forsikringsbransjen eller med vitenskapelig forskning. c) Hvis avkastningen ikke medgår til støtte for de under a) og b) nevnte personer, kan styret etter sitt frie skjønn anvende det overskytende til hjelp for andre trengende eller vanskeligstillede i eller ved Oslo. AKTUariELT nr , side 3

4 September 2011 fordelene med en mer enhetlig profilering av selskapene i konsernet. Merkevareskiftet vil i seg selv ikke medføre umiddelbare endringer i hvordan vi driver virksomheten. I løpet av 1-2 år samlokaliserer vi konsernets virksomhet både i Oslo, Bergen og Trondheim, noe som trolig vil medføre større endringer i måten vi samhandler på i konsernet enn hamskiftet i seg selv, forteller Egil Aktuarene i Vital Hvor mange aktuarer er det i Vital - og hvordan er aktuarene organisert? Vital-aktuarene i Oslo. Fra venstre: Anders Paulsboe, Ragnar Kjuus, Odd Arne Svendsen, Stig Harry Olsen, Cecilie Sjuls Nygård, Magnar Indergaard og Ivar Krohn. Trond Nondal var ikke tilstede. Så er turen kommet til aktuarene i Vital, kun kort tid før de blir aktuarene i DnB Livsforsikring. Aktuarer i Vital finnes både i Bergen, Oslo og Trondheim, så logistikken med et intervju og fotografering blir hittil den mest krevende i vår serie. Vi får ansvarshavende aktuar i Vital, Egil Heilund i tale. Han er også nyutnevnt direktør for Risikostyring i liv- og skadeselskapet. Kan du fortelle litt om virksomheten til Vital Forsikring? - Det er 22 aktuarer i Vital, inkludert to aktuarer i Vital Pekon. Vi er åtte aktuarer i den sentrale aktuarfunksjonen, som hører innunder Stabsdivisjonen. I tillegg har vi sterke aktuarmiljøer i produktmiljøene, spesielt knyttet til kollektiv pensjon. Den sentrale aktuarseksjonen har hovedansvar for avsetningene og har viktige roller i forbindelse med års- og delårsregnskapene. I tillegg er for eksempel arbeidet knyttet til Embedded Value og solvensberegninger tillagt den sentrale aktuarseksjonen. Aktuarene i produktmiljøene er ett steg nærmere markedet, og arbeider med underwiting, produktutvikling, systemtilpasninger etc. Arbeidet er på noen områder overlappende, og vi arbeider tett sammen på flere områder. Alt som for tiden rører seg rundt nye rammebetingelser involverer aktuarene både i Aktuarseksjonen og i produktmiljøene. I Vital kjøres dessuten en rekke prosjekter, med prosjektdeltakelse fra aktuarer både i Aktuarseksjonen og fra produktmiljøene. - Vital er Norges største livselskap, og et selskap i DnB NOR konsernet. Vi er en betydelig aktør innenfor alle områder, og særlig innenfor kollektiv pensjon til bedriftsog kommunemarkedet. Pr. 30. juni 2011 hadde vi en forvaltningskapital på 256 milliarder kroner. Vital er organisert i området Forsikring og Kapitalforvaltning, der også Skadeforsikringsselskapet DnB NOR Skadeforsikring er organisert, sier Egil Hva betyr "hamskiftet" for Vital? - Først og fremst betyr det at vi skifter navn fra Vital til DnB Livsforsikring fra 11. november Nåværende merkevare forsvinner, og vi blir en integrert del av konsernets nye merkevare. Tilsvarende vil Skadeforsikringsselskapet skifte navn til DNB Skadeforsikring. Jeg tror alle ser Aktuarene i Vital Pekon: Ivar Krohn og Ragnar Kjuus AKTUariELT nr , side 4

5 Er det noen felles fora for aktuarene i Vital? - Vi har ved noen anledninger hatt felles samlinger for alle aktuarene i selskapet. Dette har vært nyttig, ikke minst fordi vi er fordelt geografisk på flere byer. Nå er det en stund siden vi sist hadde en slik samling, så det er på tide at vi samles igjen, lover Egil Beskriv hverdagen for en aktuar i Vital Vital-aktuarene i Bergen. Fra venstre: Leiv Magne Asperheim, Ole Lauvskar, Siri Grimelund, Eivind Reikerås, Gyrid Johnsen, Per Bilet og Egil Heilund. Ikke tilstede: Gunnar Feøy, Georgia White, Øystein Sæter og Terje Schaathun - Hverdagen for en aktuar avhenger en del av hvilket miljø man er tilknyttet. Arbeidet kan være variert, med prosjektarbeid eller linjeoppgaver. Felles for de fleste av oss er nok at vi trives bedre med Excel enn med Powerpoint eller Word. Livbransjen er underlagt et kompleks regelverk, så kjennskap til regelverket vårt er viktig både nåværende og fremtidig. Mange bruker derfor mye tid på regelverkstilpasninger og høringsuttalelser til nye regelverkforslag Er det noen aktuarer som har en lederposisjon i Vital? - Generelt føler jeg at aktuarkompetanse i stadig større grad blir verdsatt som en verdifull kompetanse for mange lederstillinger. Undertegnede har nylig fått utvidet ansvarsområdet ved å bli utnevnt som direktør for Risikostyring i liv- og skadeselskapet. Enkelte av våre øvrige aktuarer innehar stillinger som avdelingsleder og har også tidligere innehatt sentrale lederstillinger, forteller Egil Hva er for tiden de viktigste faglige problemstillingene for aktuarene i Vital? - Tilpasninger til nye kapitalkrav gjennom Solvens 2 er et stort og viktig område. Vital er i ferd med å utvikle partiell intern modell for markedsrisiko, et utviklingsarbeid som krever aktuarkompetanse. En arbeidsmessig positiv effekt av Solvens 2 er at aktuar- og finanskompetanse møtes og jobber tett sammen. Solvens 2 vil også gi behov for system- og produkttilpasninger. Det som nå skjer rundt nye rammebetingelser knyttet til Pensjonsformen er også et svært viktig område. For øyeblikket forbereder vi oss også til å kunne håndtere 2,5 % grunnlagsrente på ny opptjening fra nyttår. Ny grunnlagsrente skal implementeres i det forsikringstekniske formelapparatet for premier og avsetninger både for bedriftsavtalene og i fripolisesystemet vårt. AKTUariELT nr , side 5 Hvilken endring ser Vital for seg i arbeidsoppgavene til aktuarene de nærmeste årene, og hvordan vil ressurs- og kompetansebehovet endre seg? - Tradisjonelt har det vært en klar arbeidsdeling mellom Aktuar og Finans. Mens Aktuar har hatt ansvar for forpliktelsene, har Finans regnet på markedsrisikoen knyttet til eiendelene. Prinsippet om å føre forpliktelsene til markedsverdi i Solvens 2 medfører en synliggjøring av at renterisikoen avhenger både av aktiva- og passivasiden. Som følge av dette må aktuarene tilegne seg finanskompetanse og finansmiljøene må tilegne seg aktuarkompetanse. Dette er svært spennende og gir muligheter for å arbeide sammen på tvers av fagområdene på en mer omfattende måte enn det som har vært vanlig. Som en følge av kravene til den nye aktuarfunksjonen under Solvens 2 tror jeg også at skillet mellom liv- og skadeaktuarer vil bli mindre. Kravene som Solvens 2 setter til stokastisk modellering og risikostyringssystemer vil utvilsomt gi et godt arbeidsmarked for aktuarer fremover, avslutter Egil

6 Vital-aktuarene i Trondheim: Eli Holager og Torgeir Selnes Aktuarene i Oslo: Odd Arne Svendsen Trond Nondal Anders Paulsboe Cecilie Sjuls Nygård Ivar Krohn Ragnar Kjuus Magnar Indergaard Stig Harry Olsen Aktuarene i Trondheim: Eli Holager Torgeir Selnes Aktuarene i Bergen: Egil Heilund Gyrid Johnsen Øystein Sæter Gunnar Feøy Henk Rozeboom Ole Lauvskar Siri Grimelund Georgia White Leiv Magne Asperheim Eivind Reikerås Per O. Bilet Terje Schaathun AKTUariELT nr , side 6

7 Portrettintervju av Marit Friisø Det er stadig nye utfordringer og ingen dag er kjedelig. Vil vel si at de 2-3 siste årene har vært høydepunktet til nå i min yrkeskarriere. Refleksjoner over dagens aktuarutdannelse Siden jeg har hovedfag i statistikk og deretter påbygging med aktuarfag har jeg ikke økonomisk eller finansiell bakgrunn og dette er noe jeg har savnet. Har derfor tatt Bedøk på BI og er nå i gang med Makroøkonomi. Det er vel mer vanlig for studenten å kombinere finansfag med mer tradisjonelle fag innen statistikk og matematikk og det synes jeg er veldig bra. Refleksjoner over aktuarens rolle opp gjennom tidene Marit Friisø Neste kvinne ut er Marit Friisø, utfordret av Trygve Nilsen Fortell om bakgrunnen din, og hvorfor ble du aktuar? Min utdannelse har jeg fra Universitetet i Bergen. Jeg hadde tenkte å studere fysikk, det var der de kjekke guttene gikk. Men så tok jeg tilfeldigvis et begynnerkurs i statistikk. Det var da gjort. Jeg tok hovedfag ved UiB og Trygve Nilsen var min veileder. Etter hovedfag tok jeg de påkrevde aktuarfagene for å få aktuarkompetanse. Refleksjoner over egen yrkeskarriere. Etter endt utdanning begynte jeg å jobbe i Vital Data. Der jobbet jeg noen år før jeg begynte i aktuarseksjonen i Vital Forsikring. Der jobbet jeg sammen med Ole Lauvskar, Turid Tangen og Svein Åge Axelsen. Det var veldig hyggelig å jobbe sammen med den gjengen. Men siden hverken min mann eller jeg er fra Bergen så flyttet vi til Arendal for å komme nærmere den ene siden av familien. Der fikk jeg jobb i Telenor FoU og jobbet med risikoanalyser. Litt for lite tall og litt for mye bokstaver. Men i 2001 fikk jeg jobb i Gard AS som statistiker, senere aktuar. Jeg leder her et lite team som jobber med reservering og risk capital. Jeg tror nok at aktuarene hadde en mer formell makt tidligere. Dette har det vært skrevet endel om tidligere. Jeg tror at vi er mer spesialiserte nå enn tidligere og at vi fyller mer en ekspertrolle enn lederrolle. Jeg tror også dette kan være riktig bruk av kompetansen til aktuarer. Beskrivelse av hverdagen (hvis noen) til en aktuar som jobber med sjøforsikring Min lille avdeling i Gard heter Aktuar og Risk Kapital. Og det er veldig beskrivende, for det vi jobber med reservering og risk capital. Vi er to som jobber i Arendal og to som jobber i Bergen. Dette medfører endel reising, men vi bruker også mye deling av skjermer og telefon når vi skal diskutere utfordringer. Det største prosjektet vi jobber med er risk capital. Det er utfordrende og veldig interessant. I Gard begynner vårt poliseår 20/02. Dette er fordi i gamle dager kunne skutene som skulle gå til Baltikum begynne å bli rustet opp 20/02. Dette ble da starten på et nytt handelsår og dermed starten på et nytt forsikringsår. Dersom de begynte seiling når de var ferdig opprustet var isen i Baltikum godt. Men vi møter endel utfordringer med avvikende regnskapsår. Så f.eks i Sverige må vi rapportere etter vanlig kalenderår, noe som medfører at vi har åtte avslutninger. AKTUariELT nr , side 7

8 Siden vi er en liten avdeling jobber jeg med begge ansvarsområdene mine og synes jeg er veldig heldig som kan gjøre dette. Tanker om foreningen og hva den betyr Det er veldig viktig å ha en aktuarforening. Jeg skulle ønske at jeg kunne delta mer, men med avvikende regnskapsår og arbeidssted Arendal er det ikke lett å få til. Men jeg synes alltid det er veldig hyggelig å delta på møter og treffe andre aktuarer. Da blir jeg en av mange, ikke bare den eneste. Den neste jeg kunne tenke meg å lese om er Ole Lauvskar, naturligvis. Solvens 2 i Vital Forsikring Ansvarshavende aktuar i Vital: Egil Heilund Hva er Solvens 2? - Det innføres et nytt EU-harmonisert regelverk som skal gi større sikkerhet for at selskapene er tilstrekkelig kapitalisert. Regelverket innføres i form av tre pilarer: a) Kvantitative krav til egenkapital i selskapene, b) krav til god risikostyring og c) krav til rapportering til myndigheter og til markedet. Regelverket innføres med virkning fra , men trolig med overgangsregler på enkelte områder. Hva er i korte trekk forskjellen på dagens solvenskapitalkrav og solvenskapitalkravet etter Solvens 2? - Dagens solvenskapitalkrav er basert på enkle funksjoner av avsetninger, premier og erstatninger. For en pensjonsleverandør er det dominerende elementet fire prosent av premiereserven. Det tas ikke hensyn til viktige risikofaktorer som faktisk rentenivå, grunnlagsrente eller forpliktelsenes varighet. Solvenskapitalkravet etter Solvens 2 er langt mer sofistikerte beregninger som skal reflektere risikoene på en bedre måte. Med dette følger også en høyere kompleksitet mens nåværende solvenskapitalkrav kan beregnes på en formiddag, har prøveberegningene QIS (Quantitative Impact Studies) krevd adskillige månedsverk i selskapene. Kompleksiteten i beregningene er særlig høy for livsforsikringsselskaper, knyttet til stokastisk modellering av resultatdannelsen fra lange forsikringskontrakter. Kapitalkravet kan beregnes enten ved hjelp av en standardmodell (basert på stresstester og korrelasjonsmatriser) eller en stokastisk internmodell. En skulle tro at standardmodellen var enkel i sin form, men den er i seg selv svært krevende og omfattende. En intern modell kan være fullstendig, dvs. omfatte alle risker og alle produktområder. Det er også mulig å søke om å anvende en partiell intern modell for noen risikoer og/eller produktområder. Denne gangen benytter vi anledningen til å kombinere presentasjonen av aktuarene i Vital Forsikring med en nærmere presentasjon av selskapets arbeid med Solvens 2. Ansvarshavende aktuar Egil Heilund har en sentral rolle i DnB Nors Solvens 2 program. AKTUariELT nr , side 8 Hva er de viktigste milepælene frem til man er på plass fra ? - EU ferdigstiller regelverket innen tidsrammen som er kommunisert og at full harmonisering av regelverket i norsk lov og forskrift er gjennomført tidsnok til at næringen klarer å tilpasse seg. Videre er det helt avgjørende at virksomhetsreglene er

9 balansert tilpasset den norske næringens porteføljer som for livsforsikring er dominert av rentegaranterte produkter. Hvordan er Solvens 2- programmet i DnB Nor organisert, og hva er din rolle? - I DnB Nor har vi organisert et omfattende Solvens 2 program som tar for seg alle de tre pilarene. Programmet dekker både livog skadevirksomheten, og er bredt sammensatt av deltakere fra hele organisasjonen. Jeg leder delprosjektet Modellutvikling, som blant annet har ansvar for utvikling av modeller for beregning av kapitalkrav etter standardmodell og internmodell. I programmet legges det også stor vekt på at data og resultater skal lagres og dokumenteres, og at dataflyt fra kjernesystemer til beregningsmoduler og videre til resultatdatabasen skjer mest mulig automatisk. Og hva betyr det at DnB Nor skal være i nordisk toppklasse? Solvens 2 risikoen knyttet til et mulig langsiktig lavt rentenivå, og det er da særlig fullt betalte fripoliser med årlig rentegaranti på 3-4 prosent som gir en utfordring i dette bildet. Finanstilsynet har foreslått tiltak som i korthet går ut på å legge til rette for at bufferkapitalen skal bygges opp til en større andel av livselskapenes balanse enn i dag. Forslaget vil på sikt ha god effekt, og utredes i Banklovkommisjonen. Andre tiltak som vurderes er innføring av sluttgarantier og tilrettelegging for obligasjonsporteføljer med høyere andel HTF (hold til forfall). Det er også viktig at nødvendige endringer i ytelsesordninger som følge av tilpasning til ny folketrygd ikke medfører masseutstedelser av fripoliser. Mulighet for investeringsvalg på fripoliser er også et viktig tiltak, dette kan være et interessant produkt for fripolisekunder med lang sparehorisont eller som på annen måte har anledning til og ønske om å ta høyere investeringsrisiko på pensjonsmidlene enn livselskapene kan tilby under Solvens 2. - Vårt ambisjonsnivå er å realisere en optimal tilpasning til regelverket for Vital Forsikring, DnB Nor Skadeforsikring og DnB NOR ASA. Samtidig er ambisjonen å løfte risikostyringen innen forretningsområdet Forsikring og Kapitalforvaltning til nordisk toppklasse. Med dette menes at organisasjonen tar sikte på å representere beste praksis i bransjen, både når det gjelder styring av forsikrings-, markeds-, kreditt- og operasjonell risiko, og hvordan dette kommuniseres til markedet og tilsynsmyndigheter. Vi har med andre ord et helhetsperspektiv på risikostyringen og skal på vei mot realisering gjennomføre endringer og oppnå forbedringer. Som bench mark har vi satt som mål å bli vurdert av eksterne til å praktisere et risikostyringssystem (ERM) som tilsvarer Standard & Poors sin klassifisering Strong. Solvenskapitalkravet under QIS 5 øker kraftig ift gjeldende regelverk, kan du fortelle litt hva som pågår av utredninger for å redusere dette kravet? - Det er nok litt ulikt hvorvidt solvenskapitalkravet vil slå ut under nytt regelverk. For skadeselskaper er hovedbildet at kapitalkravet under Solvens 2 ikke er et stort problem. For livselskapene synliggjør AKTUariELT nr , side 9 Hvilke mulige konsekvenser av Solvens 2 ser du for kundene? - Det vil bli en tydeligere sammenheng mellom kapitalen som produktene binder og den prisen som betales for produktet. Porteføljene kan også måtte tilpasses, for eksempel gjennom lavere aksjeandeler og investering i rentepapirer med lengre durasjon. Det siste bør kombineres med endringer i flytteregelverket slik at eventuelle mindreverdier i HTF-porteføljene følger med kontrakten ved flytting. Fripoliser utstedt på 3-4 prosent grunnlagsrente må belage seg på at en betydelig del av fremtidig overskudd i nær fremtid vil bli anvendt til oppbygging av bufferkapital. Et av målene med Solvens 2 er en bedre styring av virksomheten, hvilken verdi ser du hittil i lys av det arbeid som er utført? - Innføring av Solvens 2 inviterer til langsiktig virksomhetsstyring på en mer direkte måte enn nåværende regelverk. For eksempel synliggjør Solvens 2 regelverket verdien av å avsette til bufferkapital. Solvens 2 gir også en større tydeligere sammenheng mellom risikonivå, kapitalkrav og lønnsomhet målt mot risikokapital. Jeg opplever at Solvens 2 er en katalysator som

10 gir en akselerende intern forståelse for slike sammenhenger, noe som sikrer en bedre styring av virksomheten. Det er et viktig poeng at hovedmålet med en god styring av virksomheten ikke er oppfyllelse av myndighetskrav det er til syvende og sist et middel for å tjene mer (eller tape mindre) penger. Hva vil Solvens 2 bety for aktuarfunksjonen? - Solvens 2 gjør aktuarkompetanse og selskapenes risikostyringsenheter enda mer viktig enn i dag! Solvens 2 er basert på prudent person prinsipper, med mindre grad av lovregulering og større avhengighet av sterke kontrollfunksjoner i selskapene. Noen eksempler er at Finanstilsynet foreslår at bestemmelsen om maksimal grunnlagsrente i livselskaper og plasseringsbegrensninger i kapitalforvaltningsforskriften opphører. Solvens 2 og god virksomhetsstyring innebærer også utstrakt bruk av stokastisk modellering både av markedsrisiko og forsikringsrisiko. Dette er områder hvor aktuarer innehar spesialkompetanse som vil bli (og er) sterkt etterspurt. forutsetter sterke interne risikostyringsmiljøer som rapporterer linjevei. Hvilken posisjon og muligheter bør Aktuarforeningen gripe i forhold til Solvens 2? - Solvens 2 gir nye muligheter for aktuarene, og de tidligere tettere skottene mellom aktuar- og finansavdelingene er i ferd med å forsvinne. Aktuarene får utvidet nedslagsfelt, men samtidig kommer andre funksjoner og profesjoner tettere inn på aktuarfaglige problemstillinger. Aktuarene bør se på dette som en mulighet og ikke som en trussel. Her må jeg si at jeg synes Aktuarforeningen har gjort en god jobb i det siste, med etterutdanningsopplegg og seminarer som omhandler områder som ser ut over tidligere tradisjonelt aktuararbeid. Jeg skulle ellers gjerne sett at Aktuarforeningen var mer til stede i det offentlige rom. I en situasjon der kapital vil være knapphetsfaktor under Solvens 2 og det parallelt går mange initiativer for å gjøre endringer i rammebetingelsene, vil det bli plenty av anledninger for aktuarene til å gjøre seg synlig i tiden som kommer! Hva er dine synspunkter på Finanstilsynets lovforslag for gjennomføring av Solvens 2? - Jeg regner med at du tenker på høringsnotatet datert 12. august 2011 til Finansdepartementet. Jeg synes det er en solid, gjennomarbeidet utredning. Finanstilsynet har bygget opp en sterk kompetanse på Solvens 2, noe som også er gjort tydelig i rapporten som ble overlevert Finansdepartementet i mars. Vi går inn i en komplisert verden med ulike avsetningsbegreper i solvensregnskapet, kunderegnskapet og (mulig) IFRSregnskapet. All honnør til Finanstilsynet som adresserer disse temaene på en god måte, og som har kommet ut med et balansert og gjennomarbeidet forslag. Et tema som nok er interessant for aktuarforeningen, er at det foreslås at dagens ordning med ansvarshavende aktuar fjernes. Forslaget kommer med bakgrunn i at aktuarforskriften innebærer en dobbeltregulering i forhold til bestemmelsene om aktuarfunksjonens innhold i Solvens 2-regelverket, og at det prinsipielt er styret som skal være ansvarlig for området underlagt aktuarfunksjonen. Nok et eksempel på at man i Solvens 2 AKTUariELT nr , side 10

11 24th Int. Summer School (2011) of the Swiss Association of Actuaries I veckan juli 2011 höll den schweiziska aktuarieföreningen (SAV) sommarskola - den 24:e i ordningen - på Université de Lausanne, alldeles intill Lac Léman. Efter att ha behandlat metoder inom Monte Carlo och reservavsättning vid de senaste årens sommarskolor, var året tema Regression modeling with actuarial and financial applications. Inbjudna föreläsare var Edward Frees och Marjorie Rosenberg, bägge från University of Wisconsin, USA. Den förra har författat den bok (publicerad i 2010), som var utgångspunkt för kursens innehåll och titel. Bland de drygt 70 deltagande syntes i huvudsak aktuarier verksamma i Schweiz och Tyskland, och ett 10-tal från Skandinavien, varav fyra från Norge. Under de fem dagarna, med föredrag och laborationer om vartannat, behandlades ett antal tekniker inom multipel regression och tidsserieanalys, med syftet att visa deras nytta vid utforskning och förståelse av olika typer av data inom finans och försäkring. Därutöver ägnades en god del tid åt att tolka och skapa effektiva grafer, och att kommunicera resultat från en analys. Det visades flera exempel på hur enkelt det kan vara att missbruka statistik, vilket kan ge missvisande underlag vid beslutsfattningar. Deltagarna bjöds även på en eftermiddagsutflykt med hållplatser vid ett av de schweiziska nationalmuseerna, Château de Prangins, och vingården Château de Mont, samt en avslutande middag på Le Chalet Suisse. Första dagen ägnades åt grundläggande deskriptiv statistik, korrelation, lineära regressionsmodeller och statistisk inferens, och något om transformationer av data (såsom logaritmisk, Box-Cox och power transformationer). Från föreläsningsalen på Université de Lausanne Även om många teoretiska detaljer utelämnades till förmån för praktiska övningar, fungerade det som en repetition av ett välbekant material med betydelse för fortsättningen av kursen. Övningarna genomfördes med programvaran R och speciellt användes applikationen R Commander, som är ett användarvänligt gränssnitt där användaren klickar sig fram till analyser genom menyval. Dessutom är R-koden självgenererande för den som önskar återanvända den. Den andra dagen berörde inledningsvis modellval och -validering och automatiska procedurer för att jämföra modeller med hjälp av t-test. Det genomgicks även hur modeller kunde sedan förbättras genom efterföljande residualanalys och justering av data för starkt influerande observationer, såsom outliers. Under resten av dagen infördes log-lineära modeller, däribland logistisk regression och Poission regression, för modellering av kategorisk data. Då lineära modeller lämpar sig mindre väl för denna typ av data, Några kända resultat från maximum likelihoodteorin tillämpades för att estimera parametrarna i modellerna och utvärdera hur väl de passade data, t ex genom att studera pseudo-r2. AKTUariELT nr , side 11

12 Onsdagen avslutades med tidigare nämnda utflykt, men innan dess hade det förelästs om generaliserade lineära modeller (GLM) och modellering av data med tung svans (fat-tails distributions). Återigen utelämnades, i mån av tid, mycket av teorin kring dessa centrala begrepp och fokus riktades istället mot hur modeller estimeras rent praktiskt i R och hur resultaten tolkas. GLM är centralt inom regressionsmodellering - med flera tillämpningsområden inom finans och försäkring - och rymmer en rik mängd av distributioner. Under torsdagen introducerades en rad skilda metoder för att hantera olika typer av data. Först studerades modeller och estimeringsmetoder för överlevnadsdata (survival/time until event data), vilka är ett ämne främst inom livförsäkring för modellering av dödlighet i en population, men exempel från ekonomiska studier återgavs också. Speciellt diskuterades typiska egenskapar hos denna typ av data - såsom censurerad och/eller trunkerad data - och hur dessa kan påverka skattningar. Efter det behandlades metoder innanför tidsserieanalys för att modellera, prognostisera och prediktera trender över någon tidsdimension. Här diskuterades kort om autokorrelation, innan fokus för en stund riktades mot AR- och MA-modeller och den kombinerade versioner av dessa: ARIMAmodeller. exempel där många av veckans tidigare föreläsningar kunde tillämpas och förenas. Och på många sätt hade det varit givande med en fördjupning av dessa ämnen. Detta var även ett generellt intryck av kursen; att även om innehållet var intressant så ägnades de inte nog med tid men det gavs åtminstone tillräckligt introduktion för att fortsätta studera ämnena på egen hand. Och det gavs en mängd med material lämpat för självstudier. Kurskoordinator François Dufresne och Prof. Dr. Hans Bühlmann Därefter presenterades tvåstegsmodellering, eller frequency/severity models, som ett alternativ att hantera data där endast en delmängd av observationerna har ett värde på en responsvariabel av intresse skilt från noll. Ett exempel på tillämpning är t ex modellering av skadekostnad inom skadeförsäkring, där endast en del av kunderna har haft ett skadetillfälle. De separata modellerna skulle då bestå av en egen regressionsmodell. Slutligen studerades modeller för longitudinell data och paneldata, speciellt fixed och mixed effects models, för att kunna hantera situationer med variation inom en population och mellan individer i denna. Under fredagen, sista dagen på sommarskolan, togs ett par teman speciella för skadeförsäkring upp: kredibilitetsteori, bonus/malus system samt skadetrianglar. Även om dessa teman inte fick någon närmare teoretisk presentation, var de AKTUariELT nr , side 12 Sommarskolan avslutades senare på fredagen med utdelning av certifikat till deltagarn. Kurskoordinator François Dufresne fick till ceremonin sällskap av Prof. Dr. Hans Bühlmann, som även höll ett kortare inlägg om sommarskolans historia samt ett löfte om sommarskolan fortsatta existens och en önskan till de närvarande att upplysa kollegor om detta. Detta var den första sommarskolan i Lausanne undertecknad deltog på, men intrycket var väldigt positivt - inte bara det kursinnehållet, men även de givande samtalen med övriga deltagare och den goda stämningen - och jag kan inte annat än rekommendera fler medlemmar av den norska aktuarieföreningen att delta de kommande åren. Erik Gustafsson

13 Medlemsmøte i Den Norske Aktuarforening Torsdag 13. oktober 2011 kl i SpareBank1, Hammersborggata 2. Dørene åpner kl med sosial sammenkomst og enkel bevertning, hvetebakst. 1. Referat fra medlemsmøtene 12. mai og 8. september 2. Søknad om medlemskap fra Hanne Kirkenær Ellingsen 3. Meddelelser 4. Eventuelt 5. Aktuelle saker fra Finanstilsynet. Runa K. Sæther, seksjonssjef for Forsikringstilsyn orienterer. 6. Foredrag ved Bård Støve, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen: Avhengigheter i finansmarkedet i krisetider. Bård Støve vil presentere en ny metode for å modellere avhengigheter mellom stokastiske variable, f.eks. avkastninger. Metodikken egner seg spesielt til å modellere ikke-lineære avhengigheter. Eksempler på bruk vil bli gitt, bl.a. innen finansiell smitte. Foreningens medlem Bård Støve kom fra Handelshøyskolen i Bergen da han nylig tok over Jostein Paulsens stilling ved aktuarfag på Universitetet i Bergen etter at Jostein Paulsen flyttet til Universitetet i København. Han vil også benytte anledningen til kort å informere om status for aktuarstudiet ved Universitetet i Bergen. Etter møtet blir det tapasbuffet. Måltidet er gratis. Bindende påmelding elektronisk på intranettet på nettsiden eller pr telefon til Trine Tangerud i Storeide Økonomi AS, innen tirsdag 11. oktober kl Merk fristen. På grunn av navneliste for adgang til lokalene trengs det påmelding også fra dem som bare skal delta på selve møtet. Årets møter avholdes: Den Norske Aktuarforening Hjemmeside på Internett: eller Sekretariat: Trine Tangerud Fortius Økonomi AS Maridalsveien Oslo tlf fax E-post: Erik Falk formann tlf E-post: Kari Opsjøn administrasjonssekretær tlf E-post: NAG Den norske ASTIN-gruppe Trond K. Sjøvoll Leder Tlf E-post: AKTUariELT Stig Harry Olsen redaktør tlf E-post: 24. november (julemøte) Finans Robert Meisingset Tlf.: Komitéledere: Liv/pensjon Gunn Albertsen Tlf.: E-post: Skade Tor Eivind Høyland Tlf.: E-post Solvency (II) Helge-Ivar Magnussen Tlf.: E-post: Utdanning Knut Håkon Brox Tlf.: E-post: AKTUariELT nr , side 13

Solvens II og nye virksomhetsregler for norsk livsforsikring. Seminar Aktuarforeningen 24. november 2011

Solvens II og nye virksomhetsregler for norsk livsforsikring. Seminar Aktuarforeningen 24. november 2011 Solvens II og nye virksomhetsregler for norsk livsforsikring Seminar Aktuarforeningen 24. november 2011 Innhold Overordnet om Solvens II Solvens II og pensjonskasser Ansvarshavende aktuar Konsekvenser

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

-3 000 Resultat 52 673 348 184

-3 000 Resultat 52 673 348 184 REGNSKAP 2013 FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING Budsjett 2013 Inntekter Regnskap 2013 Regnskap 2012 450 000 Kontingenter inkl IAA, seksjoner i IAA og GC 446 700 449 325 0 Medlemsmøter ekskl. årsmøte 14 400

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er

En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er Utfordringer i norsk livsforsikring Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen NFF seminar "Forvaltning av pensjonsmidler" Utfordringer i livsforsikring En vesentlig del av selskapenes forpliktelser er Langvarige

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

Lav rente solid system - nye kapitalkrav konsekvenser for pensjonsordningene. Frederic Ottesen 23. september 2011

Lav rente solid system - nye kapitalkrav konsekvenser for pensjonsordningene. Frederic Ottesen 23. september 2011 Lav rente solid system - nye kapitalkrav konsekvenser for pensjonsordningene Frederic Ottesen 23. september 2011 Solvens II Viktigste prinsipielle endringer Kapitalkrav som gjenspeiler reell risikotagning

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelse vedrørende forsikringsselskapenes Solvens II forberedelser

Oppsummering av spørreundersøkelse vedrørende forsikringsselskapenes Solvens II forberedelser FINANSTILSYNET Avdeling for finans- og forsikringstilsyn 11. mars 2010 Oppsummering av spørreundersøkelse vedrørende forsikringsselskapenes Solvens II forberedelser 1. Bakgrunn og kort oppsummering Kredittilsynet

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Forberedt på Solvens II

Forberedt på Solvens II SAS Forum, 17. september 2013 Forberedt på Solvens II v/svein Stokke, Risikodirektør i KLP 1 KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon Norges største livsforsikringsselskap

Detaljer

Produksjon av pensjon

Produksjon av pensjon Produksjon av pensjon Forvaltning av gammel og ny kapital fripoliser med og uten investeringsvalg, farvel til overskuddsdeling m.m. og betydning for forvaltningsstrategier Kjetil Svihus 14.06.2013 1 Mitt

Detaljer

Storebrand. Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010. Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO

Storebrand. Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010. Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO Storebrand Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010 Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO Hovedtrekk 3. kvartal 2010 RESULTAT Konsernresultat 709 mill. i 3. kvartal, 949 mill. hittil i år Gode

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014. Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer

NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014. Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014 Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon

Detaljer

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 Truls Tollefsen Finansdirektør DNB Livsforsikring ASA/DNB Skade Styreformann DNB Næringseiendom AS Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 DNB Livsforsikring ASA

Detaljer

Soliditetsregulering av pensjonskasser

Soliditetsregulering av pensjonskasser Soliditetsregulering av Pensjonsforum 8.5.2015 Pål Lillevold AS Regulering I Norge har tradisjonelt i det vesentligste blitt soliditetsregulert på samme måte som livselskapene Omfattes av samme stresstest

Detaljer

Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper

Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper NFT 3/2005 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper av Fredrik Haugen De nye virksomhetsreglene for norske livsforsikringsselskaper som ble vedtatt høsten 2004, innebærer i første rekke

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Tjenestepensjon Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer. Frederic Ottesen 21. oktober 2011

Tjenestepensjon Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer. Frederic Ottesen 21. oktober 2011 Tjenestepensjon Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer Frederic Ottesen 21. oktober 2011 Innhold Utfordringer Løsningsalternativer Deretter.. 2 Lav rente utfordrer pensjonssystemet

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Virksomhetsregler i livsforsikring. 1. Innledning

Virksomhetsregler i livsforsikring. 1. Innledning Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO 08.03.2011 SAKSBEHANDLER: Jan Hagen m.fl. VÅR REFERANSE: 11/2363 DERES REFERANSE: DIR.TLF: 22 93 98 62 ARKIVKODE: 540.19 Virksomhetsregler i livsforsikring

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 19.8.2011 Finanstilsynets lovforslag for gjennomføring av Solvens II Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, skal etter planen

Detaljer

Finanstilsynet orienterer

Finanstilsynet orienterer Finanstilsynet orienterer Pensjonskasseforeningens regnskapsseminar 27. november 2013 Trond Brun-Gulbrandsen / Jan Hagen Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013) Krav til pristariff og forsikringstekniske avsetninger

Detaljer

Finanstilsynet orienterer

Finanstilsynet orienterer Finanstilsynet orienterer Pensjonskassekonferansen 16. april 2015 finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Innhold 1. Kort om pensjonskassemarkedet 2. Utfordringer for pensjonskassene 3. Resultater og Stresstester

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015 20. august 2015 Gode resultater og sterk soliditet fører til premiereduksjon for kundene i 2016 Konsernresultat på 368 millioner kroner, mot 140

Detaljer

Halvårsmøte i Nexans Pensjonskasse

Halvårsmøte i Nexans Pensjonskasse Halvårsmøte i Nexans Pensjonskasse Gjennomgang av kapitalforvaltningen 11.02.2008 Terje Johansen Agenda Endringer i Storebrands konsernstyringsmodell. Spesialisert forvaltning investeringsvalg. Ekstern

Detaljer

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI)

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI) FFR Finans, forsikring og risiko Fred Espen Benth (MI) Hva er FFR? Spesialisering i MAEC programmet Men også i MIT programmet Fokus på finansmarkeder og forsikring Liv- og skadeforsikring Nøkkelordet er

Detaljer

Fripolisen. Pensjonsforum 13. juni 2014

Fripolisen. Pensjonsforum 13. juni 2014 Fripolisen Pensjonsforum 13. juni 2014 Wikipedia definisjonen Fripolise er faguttrykket på en pensjonsrett som ikke er fullt utbetalt for resten av avtalt opptjeningstid, og hvor således arbeidsgiver (sponsorselskapet)

Detaljer

- FRIPOLISER- BØR DE KONVERTERES TIL INVESTERINGSVALG?

- FRIPOLISER- BØR DE KONVERTERES TIL INVESTERINGSVALG? - FRIPOLISER- BØR DE KONVERTERES TIL INVESTERINGSVALG? VERDIPAPIRFONDENES FORENING FONDSDAGEN 2015 tor.sydnes@gabler.no PENSJON, INVESTERING OG FORSIKRING - VI HJELPER DEG Å GJØRE KLOKE VALG - Agenda Hva

Detaljer

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Pensjon har aldri vært så viktig som nå! 2 14. januar 2013 Agenda En bransje i endring Behov for tilpasning

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO Akademikerne, 5.12.212 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Selskapenes forberedelser til Solvens II

Selskapenes forberedelser til Solvens II Til forsikringsselskapene VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 13/12852 17.12.2013 Selskapenes forberedelser til Solvens II Finanstilsynet vil med dette gi oppdatert informasjon om det kommende europeiske

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 25.04.2012 Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013 Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for 2013 hovedpunkter Godt selskapsresultat: Resultat for 2013

Detaljer

Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover?

Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover? Silver Pensjonsforsikring AS Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover? Mikkel A. Berg, administrerende direktør SET Konferansen 29. oktober 2013 Silver

Detaljer

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006 3. november 2006 Hovedtrekk i 3. kvartal 2006 Finansmarkedene kom tilbake i tredje kvartal, verdijustert avkastning på 2,6 prosent i kvartalet. Verdijustert avkastning

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

Styrets beretning 2007

Styrets beretning 2007 Styrets beretning 2007 Legatet er opprettet ved testament av dr. med. Sidney Gaylord Sønneland og hustru Amelia Sønneland, Los Angeles, USA. Av den disponible del av avkastningen skal 25% anvendes til

Detaljer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer Oslo, 29. januar 2013 Et 10-år med pensjonsreform Folketrygdreformen (NOU 2004:1) Pensjonsreform pga økt levealder

Detaljer

Solvens II bygger på sunne prinsipper. Den praktiske omsettingen av det nye regelverket byr likevel på utfordringer for forsikringsnæringen

Solvens II bygger på sunne prinsipper. Den praktiske omsettingen av det nye regelverket byr likevel på utfordringer for forsikringsnæringen Solvens II utfordrende å omsette i praksis Solvens II bygger på sunne prinsipper. Den praktiske omsettingen av det nye regelverket byr likevel på utfordringer for forsikringsnæringen Innledning Solvens

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Beregningsstudie for nytt tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) Oppsummeringsmøte mandag 11. mars 2013

Beregningsstudie for nytt tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) Oppsummeringsmøte mandag 11. mars 2013 Beregningsstudie for nytt tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) Oppsummeringsmøte mandag 11. mars 2013 Agenda Prosessen med beregningsstudien i EIOPA og EU Validering av data og generelle tilbakemeldinger

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9 Risikobasert tilsyn Modul for forsikringsrisiko i livsforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå DATO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2 Metodikken... 4 3 Dødlighetsrisiko... 6 4 Opplevelsesrisiko...

Detaljer

Drammen kommunale Pensjonskasse

Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen kommunale Pensjonskasse Formannskapet 9. juni 2009 v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon To store utfordringer i 2008 Finanskrisen: Hvordan har vi kommet oss gjennom den hittil? Ny forsikringslov:

Detaljer

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet NHOs forsikringskonferanse 11. november 2014 Odd Arild Grefstad Konsernsjef 2012: Store utfordringer og stor usikkerhet Økt levealder Ny dødelighetstariff

Detaljer

Erfaringer fra QIS5 og veien videre. AKTUARFOKUS 17. februar 2011

Erfaringer fra QIS5 og veien videre. AKTUARFOKUS 17. februar 2011 Erfaringer fra QIS5 og veien videre AKTUARFOKUS 17. februar 2011 Agenda Målsetningene med QIS5 litt repetisjon Hovedresultater fra QIS5 Noen problemstillinger for norske forsikringsselskap sett fra tilsynets

Detaljer

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2 Finansdepartementet Camilla Wasserfall Postboks 8008 Dep 0030 Oslo FINANSDEPARTEMENTET Saksnr. 12. JUL. 2006 Arkivnr. Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006

Detaljer

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Finansdepartementet Dato: 24.4.2012 Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 26.1.2012 om høring på NOU 2012:3 Fripoliser

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

- Brutto forpliktelse - Administrasjonsreserve - Premie for rentegaranti - Premie for forvaltning - Premie for adm. av oppsatte rettigheter

- Brutto forpliktelse - Administrasjonsreserve - Premie for rentegaranti - Premie for forvaltning - Premie for adm. av oppsatte rettigheter Beregning av engangskrav, vedlegg 2 til Overføringsavtalen Veiledningen nedenfor om beregning av engangskrav er sist revidert i september 2010. Tilsagn er gitt fra Terje Schaathun (Vital), Siri Størmer

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Aktiv aksjeforvaltning. Nils Erling Ødegaard MP Pensjon

Aktiv aksjeforvaltning. Nils Erling Ødegaard MP Pensjon Aktiv aksjeforvaltning Nils Erling Ødegaard MP Pensjon Aktiv aksjeforvaltning Warren E. Buffet 19,7 % årlig avkastning siden 1965 John Armitage 19 % årlig avkastning på sitt aksjefond siden 1995 13.05.2014

Detaljer

Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon. Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014

Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon. Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014 Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014 Agenda Kort om gjeldende soliditetskrav og Solvens II Generelt om Finanstilsynets stresstester Finanstilsynets stresstest

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Oslo Børs Holding ASA 3. kvartal 2004

Oslo Børs Holding ASA 3. kvartal 2004 Oslo Børs Holding ASA 3. kvartal 24 Hovedpunkter i 3. kvartal: Fortsatt god aktivitet i markedet Driftsinntekter MNOK 62,5 (58,1) Resultat MNOK 16,7 (16,3) Resultat pr. aksje NOK 3,34 (3,25) Aktiviteten

Detaljer

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012 Finanskomiteen Dato: 22.11.2012 Innspill til behandling av Prop. 11 L (2012-2013) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop.

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret slutter seg til finansstrategi for Helse Sør-Øst.

Detaljer

Offentlig pensjon muligheter i dagens marked"

Offentlig pensjon muligheter i dagens marked Offentlig pensjon muligheter i dagens marked" Pensjonskasseforeningen og Grieg Investor Øistein Medlien, Grieg Investor 20. august 2013 1 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver etablert i 1998.

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

rapport for 3. kvartal 2012

rapport for 3. kvartal 2012 rapport for 3. kvartal 2012 Rapport pr. 3. kvartal 2012 for konsernet Virksomheten Scandinavian Insurance Group AS (SIG) er et norsk skadeforsikringsselskap som opererer i privat- og bedriftsmarkedet samt

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Gjennomføring av Solvens II - lovforslag. 1. Innledning

Gjennomføring av Solvens II - lovforslag. 1. Innledning Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO 12.08.2011 SAKSBEHANDLER: Jan Hagen m.fl. VÅR REFERANSE: 11/8033 DERES REFERANSE: DIR.TLF: 22 93 98 62 ARKIVKODE: 540.11 Gjennomføring av Solvens II - lovforslag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet STK4500 v2009: Finans og forsikring Prosjektoppgave, utlevering onsdag 27. mai kl. 9.00, innleveringsfrist fredag 29. mai

Detaljer

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010 1. halvår Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, adm. direktør 11. august Hovedpunkter Godt resultat fra SpareBank 1 Gruppen i 1. halvår, tross utfordrende finansmarkeder og høyt

Detaljer

Solvens II Til beste for kunden, men til hvilken pris? Forsikringsforeningen 15.Oktober 2014

Solvens II Til beste for kunden, men til hvilken pris? Forsikringsforeningen 15.Oktober 2014 Solvens II Til beste for kunden, men til hvilken pris? Forsikringsforeningen 15.Oktober 2014 1 Formål med regulering: Hva er til det beste for kundene? 1. Et velfungerende marked Forutsetninger: Standardiserte

Detaljer

\?\/ 23.1-3q. Høring NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. 1. Innledning FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY

\?\/ 23.1-3q. Høring NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. 1. Innledning FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY \?\/ 23.1-3q FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 1. oktober 2012 SAKSBEHANDLER: Brun -Gulbrandsen VAR REFERANSE: 12/7445 DERES REFERANSE:

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Fripoliser under Solvens II

Fripoliser under Solvens II NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2011 Fripoliser under Solvens II - En utfordring for livselskapene Alexander Høivik Thomas Sæter Veileder: Jøril Mæland Utredning i fordypnings-/spesialområdet: Finansiell

Detaljer

Styrets beretning 2007

Styrets beretning 2007 Styrets beretning 2007 Aase Bye og Trygve J. B. Hoffs fond til vitenskapelig, medisinsk forskning Fondet (donasjonen) er gitt Universitetet i Oslo av fru Aase Bye ved gavebrev av 21. november 1983 til

Detaljer