SIDE 10,11 OG 12 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER

Transkript

1

2 Innhold SIDE 3 INNLEDNING OG PLATTFORM SIDE 4 PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VERDIER SIDE 5 OVERSIKT OVER PERSONALET SIDE 6 ÅRETS SATSNINGSOMRÅDE SIDE 7 ÅRETS TEMA, PROSJEKTVALG OG BARNS MEDVIRKNING SIDE 8 SOSIAL KOMPETANSE SIDE 9 LEIK SIDE 10,11 OG 12 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 13 DIVERSE INFO SIDE 14 SEPTEMBER SIDE 15 OKTOBER SIDE 16 NOVEMBER SIDE 17 DESEMBER SIDE 18 JANUAR SIDE 19 FEBRUAR SIDE 20 MARS SIDE 21 APRIL / MAI SIDE 22 MAI / JUNI SIDE 23 JULI OG AUGUST SIDE 24 SEPTEMBER 2010 Barnehagens adresse: Nordbråten barnehage, Setersbergveien 3340 åmot Telefon og faks: Mobil tlf Rimeroa Mobil tlf Bokstavkroken Mobil tlf Tellestua: Hjemmeside: nordbraten.modum.kommune.no E-post: nordbraten@modum.kommune.no 2

3 Innledning Hei og velkommen til et nytt barnehageår. Vi håper at du som leser dette synes det ser spennende ut å være barn i Nordbråten barnehage. Her finner du hva vi skal jobbe med i Nordbråten barnehage dette året. Det er dessverre ikke bilder av alle barna i årsplanen, men gjennom året vil det bli hengt opp flotte bilder av barna deres på avdelingen. Alle barnehager skal etter loven utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehage, Modum kommunes vedtekter, Hefte Velkommen til barnehagene i Modum Kommune, Tilbakemeldinger fra foreldrene, Barnas forutsetninger og Nordbråten barnehages personale. I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre. Innholdet skal vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna og foreldrene. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet For å ivareta forskjellene på avdelingene blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til det enkelte barn og barnegruppe. Barnehagelovens formålsbestemmelse 1 lyder: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeide med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Plattform Nordbråten barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og små blir sett og hørt. De som jobber i barnehagen skal være engasjert i barna og barnas leik. Barnehagen skal være et sted som tydelig bærer preg av godhet, anerkjennelse, overbærenhet, trygghet og tillit 3

4 Barnehagens Pedagogiske grunnsyn Hvordan kan vi skape den gode barnehage. Som utgangspunkt for dette har det blitt jobbet mye med verdier og holdninger. Barnehagene i Modum kommune har kommet frem til noen verdier vi mener alle kan stå for i forhold til vårt arbeid i barnehagen. Verdier Som basis for alle våre verdier, og som grunnleggende holdning ønsker vi at anerkjennelse skal prege oss i møtet med barn og voksne. Med begrepet anerkjennelse mener vi at vi skal møte alle mennesker, små og store med omsorg, likeverd og forståelse uansett hvilken situasjon det mennesket vi møter, er i. Vi vil vise omsorg og trygghet, og la de vi møter forstå at vi ønsker dem det aller beste. Vi ønsker at humor og glede skal prege vårt arbeid. Vi tror godt humør gjør hverdagen lettere for alle. Vi vil vise respekt for de vi omgås. Liten og stor skal ha en ekte følelse av å bli respektert for den man er. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser. Barnehagen skal være et sted hvor barna får oppleve noe spennende og utfordrende. Barnehagen skal legge til rette for opplevelser og utfordringer som gir barna en følelse av mestring. Anerkjennende kommunikasjon: Hvilke verdier og holdninger står vi for? Hvordan snakker vi med barna, med hverandre og med andre voksne? Selvinnsikt for personalet i hvordan den enkelte av oss formidler verdier og holdninger, hvordan snakker vi med barna, hvordan omgås vi barna, hvordan viser våre handlinger de verdier og holdninger vi står for, er våre handlinger slik som vi ønsker? Vi må frigjøre de voksnes tid til samvær, tilrettelegging, tilgjengelighet og deltakelse med barna. Samvær er utgangspunktet for kommunikasjon. Mestring Det å oppleve at en mestrer jeg kan, er med på å utvikle et positivt selvbilde. En viktig side er også det vi ikke mestrer, det vi må strekke oss etter. Dette er med på å utvikle et positivt og realistisk selvbilde. Vesentlig for barns utvikling, er dets opplevelse av tillit og trygghet til omgivelsene. Dette vil derfor alltid stå som et overordnet mål for oss. 4

5 Her er vi som jobber i Nordbråten barnehage Tellestua Hege Skalstad Camilla Kjelsrud Anne Halvorsen Eli Ovenstad Sonja Hagen førskolelærer/ barnevernsped/ assistent assistent ped.barnepleier/ pedagogisk leder/ assistent assistent spesialpedagog Bokstavkroken Kjetil Ramberg Line Ellingsen Amani Altos Nina Dahlen Liv Jacobsen førskolelærer/ assistent assistent Barne og ungd. assistent pedagogisk leder arbeider/assistent Rimeroa Kristin Mørk Hilde Stefferud Anne W. Brenna Inger M Ødenes førskolelærer/ assistent assistent assistent pedagogisk leder Martina Nickol Magne Tandberg Per Sønsteby renholder vaktmester førskolelærer/styrer Vikarer Ann Cecilie Aunmo, Gro Rustand, Anne Lise Solum, Miriam Pedersen Nye vikarer kan komme inn i løpet av året. 5

6 Satsningsområde: Med utgangspunkt i Norske folkeeventyr fortsetter vi satsningen på kommunikasjon, språk og tekst. Mål: * Språkglede Opplevelse glede mestring positivt selvbilde * Barnehagen skal jobbe for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som utrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få møte et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter med kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. Personalet må legge til rette for meningsfulle opplevelser, skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. Oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Å snakke med barna om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk. Språket læres ved å bli brukt! 6

7 Årets tema og prosjektvalgvalg Personalet har valgt disse temaene og prosjektene som utgangspunkt for aktivitetsvalgene. August/september: Trygghet, vennskap og høst. Norske folkeeventyr, Bukkene Bruse Oktober: Trygghet, vennskap og høst Norske folkeeventyr, Bukkene Bruse og Askeladden og de gode hjelperne November: Språk og tekst Norske folkeeventyr Askeladden og de gode hjelperne Desember: Adventstid og juleforberedelser Januar/februar: Vinteraktiviteter Norske folkeeventyr, Pannekaka. Mars: Påske og Norske folkeeventyr Bjørnen som ble stubbrompet April/mai: Vår, småkryp og livet i bekken Mai/juni: Sommer, eventyr og forestilling Aktivitetsvalgene skal støtte opp om årets satsningsområde og i tillegg støtte opp om fagområdene nevnt i rammeplanen Barns medvirkning. Barns følelsesmessige utrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barnehagen må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppa. 7

8 Sosial kompetanse Vi kan gjerne kalle dette for ferdigheter i å være sammen med andre Barnehagen satser mye på å gi barna trening og positive erfaringer med det å være sammen med andre. Mye av jobbingen med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre. - Hva tror du de andre føler når du gjør sånn? - Hva føler du når den..gjør sånn mot deg - Snakke om hvordan ting føles når noe oppstår Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres med det som kan være vondt og leit, men kanskje også spesielt når handlinger virker godt og bra, f eks å oppleve at mine handlinger kan gjøre andre glade. Utgangspunktet for å utvikle sosial kompetanse er konkrete opplevelser i samvær med andre. Og barnehagebarnets naturligste samværsform er gjennom leiken. I leiken får barnet erfaringer i sosial kompetanse ved å samarbeide, snakke sammen, komme i konflikt, oppleve at egne ønsker og andres ønsker ikke alltid er like For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barn får tilbakemelding på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for hva som er akseptert adferd og hva som ikke er det. Og for at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utviklingen, er det viktig at vi er bevisste våre egne verdier, holdninger og handlemåter Kari Lamer deler i sin bok Du og jeg og vi to sosial kompetanse inn i 5 hovedområder: Empati og rolletaking: Forståelse for andres perspektiver, følelser og tanker. Prososial atferd: Positive sosiale handlinger f.eks å hjelpe, dele, støtte, anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for.. Selvkontroll: Å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: Å ta initiativ i forhold til andre, f. eks deltakelse i samtaler, leik og felles aktiviteter. Hevde sine egne ønsker og behov på en god måte. Leik, glede og humor: Å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Forstå leikesignaler og følge leikens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking. 8

9 Leik I utgangspunktet så kan ordet frileik virke som noe som ikke har med den pedagogske virksomheten å gjøre. Frileik er en viktig del av den pedagogiske hverdagen til barna. Her jobber vi kontinuerlig med sosial kompetanse, fysisk fostring, anerkjennende kommunikasjon, humor, glede, ros og ris, trygghet, vennskap Leik utgjør en sentral del av små venners samvær. Samtlige lekforskere synes å være enige om at rolleleik øker barns sosiale kompetanse. Barnas evne til å leve seg inn i andres roller og perspektiver blir sentrale både når de skal utføre egen rolle og når de må samordne dem med de andres roller og synspunkter. Deres samarbeidsevner trenes opp, ungene må kunne lytte til de andre, forhandle om leiketema, gjøre avtaler om roller, vente på tur, inngå kompromisser, hjelpe og dele med hverandre, samt gi utrykk for egne innfall og ideer. (Kari Lamer, Du og jeg og vi to ) 9

10 Årsplanen tar utgangspunkt i rammeplan for barnehager Av innhold er det i rammeplanen omtalt 7 fagområder som skal være utgangspunkt for barnehagens planlegging. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skaper et opplevelsesfelleskap. Hele sanseapparatet; syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger. Tilegnelsen av språket er helt sentralt i barnehagebarnets utvikling. Vesentlige sider av kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Sanger, eventyr, historier, rim, regler, tekstskapning, snakke sammen om opplevelser, høytlesing, fortellinger, vitser, gåter, kroppsspråk,rolleleik, spille spill. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. 10

11 Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Kunnskap om menneskekroppen I leik og bevegelse erfarer de kroppens muligheter, øver og prøver ut egne ferdigheter. Turer, aktiviteter, sangleiker, leiker, aking, ski, skøyter Kosthold, sund og usunn mat, Hygiene, håndvask, vasking av leiker med barna Blodomløp, hjerte, lunger, mage, tarmer.. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk. Gi barna muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet handler om, musikk, dans, drama, bevegelse, forming, billedkunst og håndverk, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Formingsaktiviteter, tegne, skrive, male, modellering, bygge og lage ting, snekre, eksperimentere, Pynte opp rundt oss inne og ute, utstilling av arbeider Natur, miljø og teknikk Fagområdet natur, miljø og teknikk handler om barnehagebarnets forhold til naturen. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ved å gi barn gode opplevelser og erfaringer i naturen, skaper vi gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen. La barna oppleve naturen og mangfoldet, skogturer, uteleik, gårdsbesøk, så frø, kjøkkenhage, bålkos, mat ute, utforske og studere ting ute Lære å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Spikke, sage, hogge, binde, knyte, veve, så og høste 11

12 Etikk, religion og filosofi Dette området behandler barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med medmennesker og nærmiljø. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Vise hensyn, vise omsorg, hjelpe hverandre, si noe pent om hverandre, samarbeide, toleranse, rettferdighet, sannhet, ærlighet, respekt for liv, høytidstradisjoner, kultur og tradisjonsformidling. Respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Utforske og leke med tall og former, mønster, størrelser og mål. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Sosial kompetanse, empati og våre verdier vil alltid være med samme hvilket fagområde det jobbes med. 12

13 Diverse Informasjon Ideer til innhold Her finner dere mange ideer til aktivitetsvalg gjennom året. Disse punktene er ment som en idebank, det er ikke sikkert vi velger å gjennomføre alt, men det er et utgangspunkt og vil bli tilpasset den enkelte avdeling. Merkedager/spesielle dager Her finner dere f.eks luciafeiring, nissefest og lignende, og hvem som kan delta på dette. Smøremåltid Det er smøremåltid til lunsj mandag, tirsdag og onsdag. Annenhver tirsdag og onsdag bytter vi ut smøremåltidet med felles salatbar på kjøkkenet En gang pr.mnd blir det varm mat. Planleggingsdager 2009: mandag 17. august, Tirsdag 13. oktober, 2010: mandag 4. januar, fredag 9. april, 4. juni og mandag 16.august På planleggingsdager er barnehagen stengt. Gymsal Torsdag kl Fredag kl Disse dagene/tidene har vi mulighet til å benytte gymsalen på Buskerud skole. Foreldresamtaler Hvert barn får tilbud om 2 samtaler i løpet av barnehageåret. Dette blir organisert litt forskjellig på avdelingene. Hver avdeling vil gi nærmere beskjed om dette. Foreldremøte: Arrangeres 1-2 ganger i året. Det er ønske fra foresatte og personalet om at et av disse møtene inneholder tema/foredrag Møtedager Hver avdeling har møte 1 time pr uke. Disse står merket av på ukeplanene. Når avdelingens faste personale er i møte, hjelper øvrig personale til. På møtedager blir det lagt til rette for frileik og aktiviteter inne og ute. Aldersinndelte grupper Torsdager deler vi barna i grupper etter alder. Barn og voksne fra Bokstavkroken og Tellestua er da sammen på disse gruppene. Egen plan for dette blir delt ut. 13

14 September Tema: Trygghet og vennskap Høst Prosjekt: Norske folkeeventyr, Bukkene Bruse Mål: Gi barna en god oppstart i barnehagen, etablere vennskap Oppleve naturen gjennom eventyrenes verden La barna bli kjent med eventyret om Bukkene bruse Ideer til innhold: Høytlesing og fortelling om Bukkene Bruse Lage landskap fra eventyret Bruke flanellograf i presentasjon av eventyret Bruke naturmaterialer til å lage landskap, skikkelser, bilder fra eventyret Sanger som Trollgubben lurvelegg, Trollmor, Bukkene Bruse, Eventyrvisa,Dovregubbens hall Male Theodor Kittelsen Ta opp poteter fra potetåkeren vår. Lage potettroll og steintroll Frukt og grønnsakstrykk Turer til bekker og bruer Trollfest med trollgrøt Innrede eventyrrom Sansekasser Trollord, rim og regler Dukketeater Trollvev Fakta om geiter Høste inn bær og frukt og lage ting av dette. Eplekake, trollkrem 17. september starter vi med aldersinndelte grupper 1 dag i uka, på torsdager (ikke Rimeroa) September. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Felles bærtur Høsttakkefest Skolens høstferie okt 2. Høsttakkefest: for de som har dag Fokus: Jobbe for at alle opplever å bli tatt godt imot i barnehagen. 14

15 Oktober Tema: Trygghet og vennskap Høst Prosjekt: Norske folkeeventyr, Bukkene Bruse og Askeladden og de gode hjelperne Mål: Gi barna positive erfaringer med å hjelpe hverandre Oppleve naturen gjennom eventyrenes verden La barna bli kjent med Bukkene Bruse og Askeladden og de gode hjelperne Ideer til innhold: Introduksjon av nytt eventyr Dramatisering Bygge vår egen kongsgård, vårt eget skip Lage nisteskreppe Ha våre egne gode hjelpere Bruke egenskapene til de gode hjelperne i leik Lage dukkefilm Presentere eventyret med flanellograf Samle naturmaterialer og lage landskap Høytlesing og fortelling fra eventyrene Eventyrløype/orientering Tegning og maling ute i skogen Trolldeig Småturer til bekker og bruer Okt. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Salatbar Plandag Bhg er stengt Varm mat fiskepinner, poteter og gr.saker Salatbar Felles prosjekt-samling på kjøkkenet (rr) 15

16 November Tema: Språk og tekst Prosjekt: Norske folkeeventyr Askeladden og de gode hjelperne Mål: La barna bli kjent med eventyret om Askeladden og de gode hjelperne La barna skape egne tekster og fortellinger inspirert av eventyrene Oppleve naturen gjennom eventyrenes verden Ideer til innhold: Høytlesing og fortelling fra eventyret Gjenfortelling Lage egne eventyr Lyttestasjon og lyttekasser Hugge og tømre Lage trau Lage barkbåter Se Ivo Caprinos film om eventyret Tegne Male Nov. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Salatbar Varm mat Tomatsuppe og makaroni Salatbar felles prosjekt-samling på kjøkkenet (ts) Lysfrokost Merkedager/spesielle dager: 24. nov inviterer vi alle familier til lysfrokost 16

17 Desember Tema: Adventstid og juleforberedelser Mål: Formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Ideer til innhold: Det blir adventssamling på avdelingen hver dag, med tenning av lys, julekalender, fortellinger og julesanger. Hver mandag samles vi på kjøkkenet til felles julesamling Vi har diverse juleaktiviteter, lager julepynt, julegaver, baker julekaker Luciafeiring Kirkebesøk i Nykirke Nissefest Formidler juleevangeliet Lage snølykter Nissepostkasse, spennende brev fra nissen med beskjeder og oppgaver Sprellenisse, en nisse som gjør små artige sprell Julebord. Desember. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG nov Fellessamling 1. des. 2. Kirkebesøk og julebord Vi baker pepperkaker Tenning av julegran Ansvar: bk Fellessamling Vi baker 11. Luciafeiring Ansvar: rr lussekatter Fellessamling Nissefest 18. Ansvar:ts bhg stengt Juleaften bhg stengt Nyttårsaften Merkedager/spesielle dager: Lucia: Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. Kirkebesøk: Barn som ikke har dag er hjertelig velkommen i kirken Julebord: for de som har dag. Nissefest: Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. NB! Husk påmelding til romjulen, slik at vi vet hvor mange som kommer. Fokus: Denne tiden kan for mange bli mer hektisk enn vi ønsker. Vi ønsker å formidle en rolig og stemningsfull førjulstid med julemusikk, levende lys, fine historier. 25. bhg stengt 1. juledag 17

18 Januar Tema: Vinteraktiviteter og norske folkeeventyr Prosjekt: Norske folkeeventyr, Pannekaka. Mål: Barna skal bli kjent med eventyret om Pannekaka Gode opplevelser i vinteraktiviteter. Ideer til innhold: Høytlesing/fortelling fra pannekaka Presentere Pannekaka med flanellograf Dramatisere Pannekaka Tegne, male og bruke Trolldeig Rim og regler Tall knyttet opp mot eventyret Sanger om dyrene i eventyret Ski, aking, snølykter og snøengler Forming i snø, snøskulpturer og isskulpturer Flaskebakke Lys og mørke, refleksløype Januar. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG bhg stengt 1. nyttårsdag 1 4. Plandag Bhg er stengt Salatbar salatbar Varm mat Pannekaker Foreldre/besteforeldrekaffe 29. Merkedager/spesielle dager: 28. januar inviterer vi til foreldre og besteforeldre til kaffe. Vi viser lysbilder fra desember. 18

19 Februar Tema: Vinteraktivitet og norske folkeeventyr Prosjekt: Norske folkeeventyr, Pannekaka. Mål: Barna skal bli kjent med eventyret om Pannekaka Gode opplevelser i vinteraktiviteter Ideer til innhold: Lage rekvisitter og kulisser til eventyret Pappesketeater om pannekaka Lydbøker Formingsaktiviteter med sernitt. Lage utstilling. Lage fastelavensboller og fastelavensris Lage fuglemat Se etter dyrespor Skidag på jordet Samenes nasjonaldag er 6. feb. Februar. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Salatbar Markere Samenes nasjonaldag Salatbar 10. Karneval Fastelavensris og boller meny: pølser Salatbar Prosjektfellessamling på kjøkkenet. (bk) Skolens vinterferie Merkedager/spesielle dager Karneval: Barn som ikke har dag er velkommen i den tiden arrangementet varer. Tema for karneval er: Norske folkeeventyr 19

20 Mars Tema: Norske folkeeventyr og Påske Mål: Barna skal bli kjent med eventyret om Bjørnen som ble stubbrompet Formidle påsketredisjoner Ideer til innhold: Lese og fortelle eventyret Dramatisere eventyret Fakta om bjørn og rev På jakt etter revespor Se på utstoppet rev. Formingsaktiviteter om eventyret Skyggeteater Rolleleik om eventyret, bruke rekvisitter Bjørnejakt Ansiktsmaling/ansiktsmasker Lage dyreføtter Sang og regler om dyrene i eventyret Påskeaktiviteter Male på egg, gipsfigurer, så karse, Påskesanger og påskefortellinger Bake til påskefrokost NB! Husk påmelding til påskeuka, slik at vi vet hvor mange som kommer. Mars. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Salatbar Salatbar Varm mat ovnsbakt ørret Prosjektfellessamling på kjøkkenet (rr) Påskefrokost bhg stenger kl mars inviterer vi alle familier til påskefrokost 1.april Skjærtorsdag bhg er stengt 2. april Langfredag Bhg er stengt 20

21 April / mai Tema: Vår Småkryp og livet i bekken Mål: Gi barna kjennskap til vårens mangfold Vann: Hvor kommer vannet fra? Hva lever i vannet? Måle temeratur, vannstand. Hva kan forurense vann? Fysikkforsøk med vann Hvordan kan noe puste under vann Ideer til innhold: Så blomster og grønnsaker Turer i skogen, se etter vårtegn Lage gresshode Synge vårsanger Vannleik, lage demninger og sølekaker Lage terrarium Utforske småkryp Se etter rumpetroll, kimer og bekkeblom Lage akvarium Lage barkbåter Skrive logg fra turer til referanseområdet, ta bilder, notere luft og vanntemperatur. Gårdsbesøk, se på lam. Dramatisere bukkene bruse Vi forbereder 17 mai med sanger, flagg, pynter, går i tog, April./mai Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG april bhg er stengt Plandag. Bhg er stengt 2.påskedag Salatbar Salatbar Varm mat Pizza mai UTEUKE Salatbar 13. kr.himmelfart bhg er stengt 14. Uteuke i uke 18: I denne uken flytter vi barnehagen ut. Vi setter opp lavvoer ved Breivik og satser friskt på en uteuke med mange spennende aktiviteter: Idrettsdag, Tarzanløype, klatring, spikking, Pil og bue, luftgeværskyting, leirliv ved lavvoene, Natursti Nærmere info. kommer 21

22 Mai / juni Tema: Sommer Eventyr og forestilling Mål: Gi barna gode sommeropplevelser La barna være aktivt med på å lage en forestilling til sommerfesten. Ideer til innhold: Øve på underholdning til sommerfesten Plukke blomster, presse blomster, lage blomsterkrans. Lage seljefløyte Plante ut det vi har sådd Vannleik og bading Sykkeldag Synge sommersanger Tur til Blaafarveværket Tradisjonsleiker som ta den ring, alle mine kyllinger. Mai./juni Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG mai Bhg er stengt Grunnlovsdag Stengt Pinsedag Juni Salatbar Plandag. Bhg er stengt Overnatting 10.Overnatting Sommerfest Salatbar Salatbar 30. Merkedager/spesielle dager Overnattingstur for de eldste barna Skolebarna besøker de skolene de skal begynne på. Sommerfest i barnehagen15. juni Fokus: Tilvenning fra Rimeroa til BK og TS Overnattingstur: Onsdag 9-torsdag 10 juni drar vi på overnattingstur med Tigergruppa. 22

23 Juli Denne måneden er feriemåned, mange barn og voksne avikler ferie. Det er derfor ikke satt opp noe spesielt tema for denne måneden. Egen månedsplan for juli vil bli delt ut. Mye av aktivitetene vil foregå ute, med leik, små turer, bading og kos i sommerværet Vi ruster opp barnehagen, rydder og vasker, og gjør klart til neste barnehageår NB! Det blir ikke smøremåltider i juli, så hele måneden må barna ha med nistepakker. Juli. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG August 2010 Gjøre klart til nytt barnehageår Små turer Uteleik 15. august starter nytt barnehageår og fokus blir da tilvenning av nye barn Mål: August. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Plandag Bhg er stengt

24 September 2010 Tema: Trygghet og vennskap Høst Mål: At barna blir trygge og kjent med det å være i barnehagen Hjelpe barna i å etablere vennskap Skape gode samtaler Oppleve hva naturen gir oss Ideer til innhold: Leik ute og inne i barnehagen. Små turer for å bli kjent med hverandre og i barnehagens nærmiljø Dele barna i små grupper, og ha forskjellige leikegrupper Sang og sangleiker Bevisst bruk av navnesanger Vi samler materialer vi finner i skogen. Bruke naturmaterialer til å lage ting Høste inn bær og poteter, og lage ting av dette September. Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Fokus: Jobbe for at alle nye opplever å bli tatt godt i mot i barnehagen. Med hilsen fra alle oss i Nordbråten barnehage, ønsker vi alle et veldig godt barnehageår! 24