13/13. Komplett innholdsfortegnelse. Korleis står det til med norsk tannhelse? s. 3. Hedmark har best tannhelse i landet s. 6

Transkript

1 13/ juni 2013, 21. årgang Nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid n n n n n n n Komplett innholdsfortegnelse s. 2 Korleis står det til med norsk tannhelse? s. 3 Hedmark har best tannhelse i landet s. 6 Kommunene kommer ulikt ut årsakene ligger i helseforetakene s. 11 Stor forekomst av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere s. 18 Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken s. 18 Barn og gårdsbesøk s. 21

2 2 INNHOLD NR. 13/13 Korleis står det til med norsk tannhelse?...3 Hedmark har best tannhelse i landet...6 Unge uten jobb og skoletilbud sliter med helsen...7 Kommunene kommer ulikt ut årsakene ligger i helseforetakene...11 Kronikk i NRK: Pervertert samhandling...11 Rådmannens grønne visjon...12 Samkommune mot sammenslutning...12 Lær mer om tvungen helsehjelp...13 Fagdager i regi av avd. miljø og helse (Helsedirektoratet) høsten Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid...14 Artikler på NYTT FRA FOLKEHELSEINSTITUTTET Stor forekomst av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere...18 Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken...18 Aktuelle reisevaksiner...19 Påmelding og tema for vaksinasjonsdagene...20 Repevax kun tilgjengelig i 10-pakning...20 Årsrapport for HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet...21 Revidert skjema: Melding til MFR av graviditet etter assistert befruktning...21 Barn og gårdsbesøk...21 A- og B-mennesker kan endre seg...23 Invitasjon: Konferanse: Læring, læringsmiljø og psykisk helse...24 Helserådet Nytt fra Helsebiblioteket, emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Utgiver: Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. ISSN Redaktør: Anders Smith, spes. i samfunnsmedisin. E-post: smi@helsebiblioteket.no. Tlf Web-redaktør: Ingrid Moen Rotvik, journalist. E-post: imr@helsebiblioteket.no. Tlf Trykk: In-trykk AS Layout: ASAP Media Distribusjon: Postklart Distribusjon as Forsiden: Hos tannlegen!

3 Fra Statistisk Sentralbyrås publikasjon Samfunnsspeilet nr. 3/2013: Tannhelse og bruk av tannlegar blant vaksne i Noreg tre rapportar Korleis står det til med norsk tannhelse? 3 Publisert: 11. juni 2013 Forfatter: Trond Ekornrud, Arne Jensen I februar 2013 gav SSB ut ein rapport om udekt behov for tannlegetenester. Publikasjonen tek for seg det udekte tenestebehovet blant vaksne i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og er den tredje i rekka av rapportar med tannhelse som tema som SSB har publisert sidan Dei to føregåande la vekt på høvesvis å etablere eit faktagrunnlag og analysere tannhelsetilstanden og tenestebruken i den norske befolkninga. Til saman kan ein seie at dei tre rapportane utgjer ein tannhelsetrilogi. Ordet trilogi blir oftast brukt i omtale av tre kunstverk som står i ein eller annan samanheng med kvarandre, og då særleg i samband med klassiske litterære verk. Det å påstå at omtalen av resultata om tannhelse som blir presenterte nedanfor, er basert på ein trilogi i meininga klassiske litterære verk, er kan hende å ta i litt. Det er likevel klart at dei tre rapportane som ligg til grunn for omtalen, er tre rapportar som kvar på sin måte tek for seg tema knytt til tannhelsetilstand og tannlegetenester, og som difor med fordel kan bli lesne i samanheng. Tre rapportar om tannhelse Den første rapporten som inngår i tannhelsetrilogien, presenterer og omtaler utvalde kjenneteikn og dimensjonar ved tannhelsetenesta og tannhelsetilstanden i Noreg (Ekornrud og Jensen 2010a), medan den andre analyserer regionale og sosiale skilnader i tannhelsetilstand, i bruken av tannhelsetenester og i eigenbetaling hos tannlege på nasjonalt nivå (Ekornrud og Jensen 2010b). Nyleg er det dessutan gitt ut ein tredje rapport som ser på korleis organiseringa og finansieringa av tannhelsetenesta er i Noreg samanlikna med andre nordiske land, korleis det udekte behovet for tannlegetenester i Noreg er samanlikna med tilsvarande behov i andre europeiske land, og kva for sosiale og regionale skilnader det er i udekt behov for tannlegetenester i Noreg (Ekornrud og Jensen 2013). Ved sida av at alle dei nemnde rapportane har som føremål å kaste lys over tannhelsetilstand og tannlegetenester i Noreg, har dei det til felles at dei legg særleg vekt på å få fram kunnskap om situasjonen for vaksne i alderen 21 år og eldre. Lite informasjon om vaksne tannlegepasientar Tannhelsetenesta er organisert på ein måte som blant anna skil mellom grupper av personar som er prioriterte i den offentlege tannhelsetenesta og difor får økonomisk subsidierte tenester, og personar som primært skal nytte den private tannhelsetenesta og betale sjølve. Vaksne i alderen 21 år og eldre utgjer den sistnemnde gruppa, og om desse finst det i utgangspunktet relativt lite informasjon. Men ved å nytte datakjelder som levekårundersøkinga om helse, omsorg og sosial kontakt og EU-SILC-undersøkinga (sjå tekstboks) har det vore mogleg å omtale og analysere tannhelsetilstanden og bruk av tannlegetenester også for denne pasientgruppa. EU-SILC-undersøkinga EU-SILC-undersøkinga er ei europeisk utvalundersøking om inntekt, sosial inkludering og levekår som er samordna gjennom EU sitt statistikkbyrå Eurostat. I EU-SILC-undersøkinga blir det årleg samla inn data om arbeid, bustad og helse, medan inntektsopplysningar blir kopla på utvalet frå register. I denne samanhengen er det fokusert på EU-SILC-undersøkinga si kartlegging av personar som ikkje har vore hos tannlege dei siste tolv månadene, trass i at dei har hatt behov for det. Det er grunn til å understreke at det er umogleg å diskutere alle funna og tendensane som tannhelsetrilogien dokumenterer innanfor ramma av ein og same artikkel. Til det har funna og tendensane vore for mange. Det er skrive ei rekkje artiklar i samband med publikasjonane som kan supplere presentasjonen og kommenteringa av utvalde funn nedanfor. Informasjon om og lenkjer til desse artiklane er å finne i litteraturoversikta til slutt i artikkelen. Nordiske land har ulik organisering Det er sannsynleg at måten tannhelsetenester er organisert og finansiert på, påverkar bruken av tenestene. Sjølv om det ikkje alltid er eintydig korleis det skjer, og kva effekt organisering og finansiering har, er tilgang og tilgjengelegheit til tenester og korleis dei blir finansiert, viktig. I Noreg er det fylkeskommunen som etter tannhelsetenestelova skal sørgje for at tannhelsetenester inkludert spesialisttenester i rimeleg grad er tilgjengelege for alle som bur eller oppheld seg i fylket. Tannhelsetenesta i Noreg består av ein fylkeskommunal (offentleg) og ein privat sektor. Den offentlege sektoren skal i hovudsak gi tannhelsetenester til prioriterte grupper i befolkninga etter tannhelsetenestelova (til dømes barn og unge i alderen 0-18 år), medan den private sektoren primært skal tilby tannhelsetenester til den vaksne delen av befolkninga i alderen 21 år og eldre. I dei andre nordiske landa er tannhelsetenestene i varierande grad organisert og finansiert som i Noreg. Mykje av organiseringa av sjølve tenestene har mange likskapstrekk, trass i at arbeidsdelinga mellom offentleg og privat sektor er ulik. Det er òg relativt store forskjellar mellom landa når det gjeld kor mange som jobbar i tannhelsetenesta i forhold til innbyggjartalet. Tal frå 2011 viser til dømes at Noreg har færre innbyggjarar per tannlege enn dei fleste andre landa, det vil seie ein høgare dekningsgrad på landsbasis. forskjellig finansiering Landa opererer med forskjellige finansieringsordningar for ulike pasientgrupper. Dei fleste landa har lov- og forskriftsfesta nokre prioriterte grupper som har rett på heilt eller delvis subsidierte tenester, medan nokre som til dømes Sverige òg har innført meir universelle ordningar som gjeld for alle. Andre har etablert eigne forsikringsordningar som gjeld for alle offentlege helsetenester (Finland). Det særeige for tannhelsetenester for vaksne i dei fleste landa er uansett eigenbetalinga. I nær sagt alle landa er tannhelsetenester for vaksne i langt større grad enn kva som gjeld for andre helsetenester, baserte på at pasientane betaler sjølve. Samanlikningar mellom Noreg og Sverige kan tyde på at svenskane har kome lengre i å etablere ordningar som gir insentiv til meir regelmessig tenestebruk. Dei bidreg òg til meir subsidiering av kostnadskrevjande tannlegetenester for fleire pasientgrupper enn dei som er subsidiert med heimel i nasjonal lovgiving. Hovudregelen i Noreg er at vaksne i alderen 21 år og eldre går til den private tannhelsetenesta og betaler tenestene sjølve, med mindre dei har sjukdomar eller lidingar som gir rett til refusjonar frå folketrygda. Eit unntak frå hovudregelen er at det i 2012 blei gitt tilskot på 75 millionar kroner til førebyggjande tannhelsetiltak for personar på 75 år og eldre. I Sverige har det sidan 2008 vore slik at personar som er 20 år og eldre, har rett til eit årleg aldersbestemt bidrag på ein fast sum som kan bli brukt ved besøk hos tannlege eller tannpleiar anten i offentleg eller privat tannhelseteneste, kalla allmänt tannvårdsbidrag. I tillegg har dei rett til graderte refusjonar for alle eigenbetalingar over svenske kroner gjennom eit såkalla

4 4 högkostnadsskydd, som er ei ordning som skal beskytte mot høge kostnader. Det er òg grunn til å nemne at det innanfor rammene av eksisterande lov- og forskriftsverk er innført fleire regionale ordningar i Sverige. Til dømes har Västra Götaland utvida det gratis tenestetilbodet til å gjelde alle personar til og med det året dei fyller 23 år. men same mål om å få ut prisinformasjon Undersøkingar frå Sverige viser elles at kunnskapen om dei ulike finansieringsordningane som blir tilbydd, varierer. Det er ikkje godt kjent i befolkninga kva for stønader som gjeld, kor store refusjonar dei har rett på, og kva for summar og referanseprisar som er avgjerande for subsidiane. I Noreg lanserte nyleg forbrukarrådet ein portal som gir høve til å samanlikne prisar på ulike type behandlingar mellom ulike tannklinikkar i ulike delar av landet ( Ei av målsetjingane er at tenesta skal gjere det enklare for personar å samanlikna prisar mellom tannlegar, og slik ha moglegheit til å velje det billigaste alternativet. Det vil bli interessant å sjå kor mange som kjem til å nytte seg av tenesta. Erfaringane frå dei undersøkingane Socialstyrelsen i Sverige har gjort, tilseier at denne type tilbod ofte har ein tendens til ikkje å nå ut til dei som i utgangspunktet kunne hatt størst behov for eit slikt tilbod. Tannstatus varierer etter fleire kjenneteikn Det er fleire mål som kan gi ein peikepinn på korleis det står til med tannhelsa blant vaksne. Eit av desse måla er tannstatus, eller kor mange eigne tenner folk rapporterer å ha igjen. Talet på eigne tenner varierer naturleg med alderen, dei eldste har færrast eigne tenner igjen. Like naturleg kan det ikkje seiast å vere at låg utdanning, det å vere mottakar av stønader, det å vere busett i Nord-Noreg og det å ha låg tannlegedekning i den private tannhelsetenesta, bidrar til å auke sannsynet for å ha få eigne tenner igjen (under ti tenner). Slik er det likevel i den norske befolkninga i alderen 21 år og eldre. det gjer òg den eigenvurderte tannhelsa Ein annan måte å vurdere stoda på er å innhente folk si eiga vurdering av tannhelsa. Målt på denne måten rapporterer om lag tre av fire vaksne at tannhelsa deira er god. Sjølv om eigenvurdert tannhelse inneber ei meir generell tilnærming som gir rom for at ulike personar legg forskjellig innhald i tannhelsa, viser funna seg i stor utstrekning å vere samanfallande med tannstatus. Eit poeng er at dei som rapporterer å ha under ti eigne tenner, ofte rapporterer å ha dårleg eigenvurdert tannhelse i tillegg. Eit anna poeng er at det langt på veg synest å vere dei same faktorane som påverkar sannsynet for å rapportere dårleg eigenvurdert tannhelse. Høg alder, låg inntekt, det å vere mottakar av stønader og det å bu i Nord-Noreg, er alle faktorar som aukar sannsynet for å ha dårleg eigenvurdert tannhelse. Eigenvurdert tannhelse er elles eit mål som òg er i bruk ved kartlegging av tannhelsetilstand i andre land. Ei undersøking gjennomført av Socialstyrelsen i Sverige i 2009 viser at det der er nokre prosentpoeng færre av dei i alderen 20 år og eldre som opplever tannhelsa som god, enn det er i Noreg. Samstundes gir fordelingar på ulike bakgrunnskjenneteikn grunn til å tru at fleire såkalla sosioøkonomiske mekanismar gjer seg gjeldande i begge dei to befolkningane. I Sverige er det nemleg òg slik at tannhelsa er dårlegare blant dei med låg inntekt og låg utdanning. Det er brei einigheit i fagmiljøa om at tannhelsetilstanden i den norske befolkninga generelt og blant vaksne spesielt har blitt betre dei siste tiåra. Det gjeld uavhengig av kva for mål på tannhelsetilstand som blir brukt, og mykje av betringa kjem av innføring av fluor i dagleg tannhygiene. Då er det grunn til å minne om dei relativt store variasjonane i tannhelse i den vaksne befolkninga som dei tre tannhelserapportane dokumenterer. Det er òg grunn til å understreke at fleire av desse variasjonane har samband med sosiale og regionale kjenneteikn. I praksis kan det sjå ut til at ikkje alle vaksne har teke del i ei forbetra tannhelse, og at kven du er, og kor du bur, kan ha avgjerande betyding for tannhelsa. Kven har eit udekt behov for tannlegetenester? I takt med at tannhelsetilstanden i befolkninga over tid har endra seg til det betre, har òg norma for kor ofte folk bør gå til tannlege, vore gjenstand for endring. Dei fleste vaksne i Noreg har i dag ein regelmessig bruk av tannlegetenester, i den forstand at tenestebruken er innanfor helsemyndigheitene og ekspertane sine anbefalingar om å besøke tannlege om lag annakvart år og hyppigare ved behov. Tal viser til dømes at ni av ti vaksne rapporterer å ha vore hos tannlege i løpet av dei siste to åra. Samstundes er det grunn til å understreke at tal og analysar i dei tre tannhelserapportane viser at det er nokre viktige forskjellar i befolkninga. Sosiale og regionale forskjellar Det er fleire sosiale og regionale faktorar som påverkar befolkningas bruk av tannlegetenester. Det å vere mann, ha låg utdanning, låg inntekt, bu i spreiddbygd eller tettbygd strøk, og det å vere busett i Nord-Noreg, er alle faktorar som aukar sannsynet for at det er meir enn to år sidan siste tannlegebesøk. I praksis inneber det at personar som har eitt eller fleire av desse kjenneteikna, har større risiko for å bryte med helsemyndigheitene sine anbefalingar om regelmessige tannlegebesøk. Når det gjeld kven som opplyser å ha eit udekt behov for tannlegetenester, altså dei som ikkje har vore hos tannlege dei siste tolv månadene sjølv om dei har hatt behov for det, er det fleire tilsvarande faktorar som har betyding. Det å ha motteke stønader, ha låg inntekt og det å vere busett i Nord-Noreg, aukar sannsynet for å ha eit udekt tenestebehov. Det er òg slik at desse faktorane er dei viktigaste med omsyn til kva som aukar sannsynet for å ha eit udekt behov for tannlegetenester som følgje av dårleg råd. Internasjonale ulikskapar i tenestebruk I internasjonal samanheng kjem Noreg relativt likt ut med Sverige med omsyn til å følgje gjeldande normer for tannlegebesøk. Faktisk er det ein litt større del av den vaksne befolkninga i Noreg enn i Sverige som har vore hos tannlege innanfor dei siste to åra. Når det gjeld udekte behov for tannlegetenester, ligg likevel Noreg i feil ende av skalaen samanlikna med andre europeiske land. Det udekte behovet er noko større i Noreg enn i dei fleste nordiske landa og i EU-landa samla, og utviklinga dei siste 8-10 åra kan tyde på at nivået i Noreg ikkje går like mykje ned som nivået i land det er naturleg å samanlikne med (sjå figur 3). Samstundes er økonomiske årsaker (dårleg råd) ein gjengangar som hovudgrunn til udekte behov for tannlegetenester i den vaksne befolkninga, både i Noreg (sjå figur 1) og i dei europeiske landa (sjå figur 2).

5 5 men det udekte behovet fell i heile Europa Det er grunn til å minne om at internasjonale tal viser ein tendens til at det udekte behovet for tannlegetenester blant vaksne er fallande i så godt som heile Europa. Ei slik positiv utvikling kan ha fleire årsaker, og desse kan variere frå eit land til eit anna. I Sverige kan det til dømes vere at innføring av nye finansieringsordningar både på regionalt og nasjonalt nivå har bidrege til nedgangen som har vore, og at nedgangen vil fortsette ytterlegare ettersom nye tilsvarande tiltak nyleg er sette ut i livet. Det er likevel grunn til å vere merksam på at det er nokre sosiale og regionale dimensjonar knytte til det å ha eit udekt behov for tannlegetenester, og at desse gjer seg gjeldande på tvers av landegrenser. Både i Noreg, Sverige og elles i Europa er til dømes det udekte tenestebehovet høgast blant dei med lågast inntekt, samstundes som nivået går eintydig ned med stigande inntekt. Her til lands er det elles òg slik at det er blant dei som er busette i Nord- Noreg, at nivået på det udekte tenestebehovet er høgast. Kva for spørsmål er det grunn til å stille? Dei tre tannhelserapportane dokumenterer og analyserer ei rekkje fakta og dimensjonar ved tannhelsetenesta, tannhelsetilstanden og tenestebruken i Noreg. Dei bidreg òg til ei samanlikning av norske og utanlandske forhold, og då særleg gjennom å sjå korleis Noreg kjem ut av det i forhold til andre nordiske land. Samstundes bidreg rapportane utvilsamt til å reise ytterlegare spørsmål av meir prinsipiell karakter. Kva for eit ansvar ber tannhelsetenesta? Eit spørsmål som kan bli stilt, er om det er tannhelsetenesta i seg sjølv som ber ansvaret for kva for tannhelsetilstand befolkninga har, korleis befolkninga bruker tannlegetenester generelt, og kven som ikkje går til tannlege trass i at dei har eit behov. Spørsmålet kan seiast å gå rett inn i ein debatt om kva ein velferdsstat kan og bør vere, og korleis ulike velferdsstatar kan bli vurdert. Tannhelserapportane kan ikkje gi noko fullgodt svar på eit slikt prinsipielt spørsmål, men kan likevel vere med på å kaste lys over nokre relevante vurderingar. Det er fleire teikn på at organisering og finansiering av tenester har avgjerande betyding for tannhelsetilstand, tannlegebruk og udekte tenestebehov i befolkninga. Samstundes er det til dømes ikkje mogleg å seie definitivt om ei anna arbeidsdeling mellom sektorane i tannhelsetenesta kunne bidrege til å redusere det udekte behovet i Nord-Noreg. På same måten er det heller ikkje mogleg å seie bastant at eit billegare tilbod ville gjort at fleire brukte tannlegetenester i tråd med anbefalingane til helsemyndigheitene, sjølv om alle analysefunn og fakta tyder på at økonomi er svært viktig for å forstå (manglande) tenestebruk. Kva for tiltak kan bli gjennomført? Tannhelsetrilogien løftar fram nokre tiltak som andre land har sett i verk, for å styrke tenestebruken i befolkninga. I Sverige har dei til dømes utvida subsidieringa av tannlegetenester på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordningar dei seinaste åra. Det kan difor vere interessant å følgje med på kva for effektar desse tiltaka fører med seg framover. Det kan likevel vere grunn til å minne om det svenskane sjølve har funne når dei har sjekka kva kunnskap befolkninga har om subsidieringa av tannlegetenester. Det er ikkje godt kjent i befolkninga kva for stønader som gjeld, kor store refusjonar dei har rett på, og kva for summar og referanseprisar som er avgjerande for sub-

6 6 sidiane. I tillegg viser undersøkingar at mangelen på kunnskap gjerne følgjer dei same sosiale skiljelinjene som finst, med omsyn til kven som har god tannhelse, kven som går regelmessig til tannlege, og kven som har eit udekt behov for tannlegetenester. Referansar Ekornrud, T. og Arne Jensen (2010a): Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk, Rapporter 2010/29, Statistisk sentralbyrå. ( Ekornrud, T. og Arne Jensen (2010b): «Dårlegast tannhelse i Nord- Noreg», SSBmagasinet , Statistisk sentralbyrå. ( Ekornrud, T. og Arne Jensen (2010c): Tannhelsetilstand og tannlegetenester. Analysar av regionale og sosiale skilnader i eigenvurdert tannhelse, tannstatus, bruk av tannlegetenester og eigenbetaling hos tannlege, Rapporter 2010/51, Statistisk sentralbyrå. ( ) Ekornrud, T. og Arne Jensen (2010d): «Mange faktorar påverkar tannhelsa», SSBmagasinet , Statistisk sentralbyrå. ( Ekornrud, T. og Arne Jensen (2011a): «Tannlegebruk varierer med regionale og sosiale kjenneteikn», SSBmagasinet , Statistisk sentralbyrå. ( html) Ekornrud, T. og Arne Jensen (2011b): Vaksne bruker tannlegetenester ulikt, Samfunnsspeilet 4, 2011, Side 2-8, Statistisk sentralbyrå. ( html) Ekornrud, T. og Arne Jensen (2011c): «Presisering om SSB sine rapportar om tannhelse», Tannlegetidende 2011; 121: 255 ( som svar til Holst, D. (2011): «Statistisk sentralbyrå om tannhelsetilstand og tannlegetjenester», Tannlegetidende 2011; 121: ( Ekornrud, T. og Arne Jensen (2013): Udekt behov for tannlegetenester. Internasjonale samanlikningar og analysar av sosiale og regionale skilnader i Noreg, Rapporter 2013/7, Statistisk sentralbyrå. Tannlegetidende (2011): «Mange faktorer påvirker tannhelsen», Tannlegetidende 2011; 121: Kontakt SSBs bibliotek og informasjonssenter E-post: biblioteket@ssb.no tlf.: Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Tannhelse. Hedmark fylkeskommune er best på tannhelse blant ungdom, år etter år. Vi setter FOREBYGGENDE ARBEID framfor behandling, sier fylkestannlege Claes T. Næsheim. HAMAR 65 prosent av 12-åringene i Hedmark hadde null hull i fjor. Hedmark er med dette klart best, foran Østfold, Akershus, samt Sogn og Fjordane, hvor om lag 59 prosent av 12 åringene hadde null hull. Også 18-åringene i Hedmark har færrest hull sammenliknet med andre på samme alder i Norge. Slik var det også i Grunntanken om forebygging foran behandling er hos oss godt forankret i tannhelsetjenestens ledergruppe, med blant andre overtannlegene, sier fylkestannlege Claes T. Næsheim. Systematisk Hver enkelt tannklinikk i Hedmark lager en virksomhetsplan med analyser basert på blant annet statistikk for tannhelsen og kjennskap til lokalmiljøet i kommunen hvor klinikken holder til. I vinter har Næsheim reist rundt til hver enkelt distriktsklinikk, slik han gjør hvert år, for å følge opp disse virksomhetsplanene. Våre tannhelseansatte er dedikerte og gjør en veldig god jobb, sier han. I tjenestens virksomhetsplan for perioden 2013 til 2015 er overordnede verdier og holdninger formulert slik: «Tannhelsetjenesten er til for pasientene. Vi skal møte pasienter med respekt, engasjement, åpenhet og romslighet. Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at pasienten selv, eller ved hjelp av andre, kan ta ansvar for egen tannhelse.» Fylkestannlegen i Hedmark jobber bevisst overfor politikerne i fylket for å nå fram med sitt forebyggende budskap, og for at tannhelse skal bli oppfattet som en naturlig del av folks generelle helse. Og han blir invitert til regionmøter hvor blant andre ordførerne møtes. Disse møtene er nyttige og har gitt resultater, for eksempel en ny undersøkelse av tannhelsen blant eldre i en del av fylket. Tannpleierne sentrale Tannpleierne ved klinikkene er svært sentrale i arbeidet med forebyggende tannhelse, fordi de møter barn og ungdom både i barnehagene, på skolene og andre steder for å informere. Puss tennene to ganger daglig med fluortannkrem. Og drikk vann som tørstedrikk. Det er de to hovedbudskapene som gjentas og gjentas. Enkelt i teorien, vanskelig i praksis, sier Næsheim. Tannlegene har også klare retningslinjer for det forebyggende arbeidet nedfelt i virksomhetsplanen. Jeg er kjempestolt av tannhelseresultatene i Hedmark. Og jeg lover enda større oppmerksomhet på forebyggende tannhelse i framtiden, til beste for hver enkelt pasient, oss som jobber med tannhelse og samfunnet, sier fylkestannlegen. Kommunal Rapport 2. mai 2013: Hedmark har best tannhelse i Norge Fylkestannlege Claes T. Næsheim er kjempestolt av tannhelsen i Hedmark. Foto: Harald Vingelsgaard HARALD VINGELSGAARD Harald.vingelsgaard@bbnett.no Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Tannhelse. Hedmark. Næsheim, Claes T.

7 Fra Statistisk Sentralbyrås publikasjon Samfunnsspeilet nr. 3/2013: De unges helse Unge uten jobb og skoleplass sliter med helsen Publisert: 11. juni 2013 Forfatter: Elin Skretting Lunde Artikkelen bygger på kapittelet Ungdom og unge voksnes helse i Ungdoms levekår, Statistiske analyser 136, Statistisk sentralbyrå. Unge i alderen år som verken er i jobb eller under utdanning, har dårligere helse enn sine jevnaldrende. En av fem oppsøker psykolog eller psykiater, og mange sliter med ulike symptomer og plager i hverdagen. Det er flere som røyker daglig, men de drikker ikke mer enn andre. Gruppen av unge uføre har økt betraktelig, og over halvparten har en psykisk lidelse eller adferdsforstyrrelse. Det ser ut til at flere får en psykisk diagnose på et tidligere tidspunkt enn før. Unge mennesker er stort sett friskere og har andre typer helseproblemer enn dem som er eldre. Generelt går de litt sjeldnere til legen og er mindre på sykehus. Antall sykdommer øker jo eldre man blir, men dette gjelder ikke for den psykiske helsen. Yngre er oftere rammet enn de eldre, og spesielt unge kvinner er utsatt for å få forskjellige psykiske helseplager. De fleste unge er i jobb eller utdanning, men enkelte sliter med plager som legger begrensninger på hverdagslivet. En liten andel unge (9 prosent) står utenfor både arbeidsliv og utdanningssystemet, og enkelte mottar sosialhjelp. Mange av disse havner lett «utenfor» og gjennomgår det som forskere kaller en marginaliseringsprosess (se tekstboks). Trekker den ut i tid, kan marginaliseringen bli permanent (Rasmussen mfl. 2010). I denne artikkelen ser vi på ungdom og unge voksne i alderen år. I samfunnets randsone Studien Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom (Rasmussen mfl. 2010) oppgir ulike grunner til at enkelte unge faller utenfor både arbeid og utdanning; det kan være svake resultater fra grunnskolen, lese- og skrivevansker uten ekstra oppfølging, dårlig fysisk eller psykisk helse som har medført fravær eller manglende læring, vanskelige oppvekstforhold og/eller familieproblemer, prioritering av fritid fremfor skolearbeid eller ønske om et friår/tjene penger. Denne studien påviser også en økt risiko for marginalisering om ungdommene står utenfor jobb og utdanning i mer enn ett år. Det å komme i utakt med ulike sosiale relasjoner og forventninger ser ut til å være en viktig forklaring. Marginalisering Marginalisert ungdom er ekstra sårbare fordi de står utenfor arbeidslivet og ikke deltar i noen form for utdanning. I denne artikkelen er gruppen forholdsvis strengt definert ut fra SSBs levekårsundersøkelse 2008 om helse, omsorg og sosial kontakt. Den omfatter unge i alderen år som har svart nei på spørsmålet: «Utførte du inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i forrige uke?» og på oppfølgingsspørsmålet om uttak av ferie eller avspasering. De går heller ikke på skole eller studerer minst ti timer i uken. De som er i førstegangstjeneste, er utelatt fra gruppen. Unge uføre som ikke er i arbeid eller i utdanning, inngår i utvalget og utgjør 9 personer av i alt 125. Vi ser også på mottakere av sosialhjelp, i alt 49 personer, hvor halvparten mangler jobb eller skoleplass. Tall for slike små delutvalg må tolkes med forsiktighet, og vil ofte ikke være statistisk sikre i streng forstand når det sammenlignes med hele ungdomsgruppen år. Å bli marginalisert er å bli skjøvet ut til samfunnets randsoner. Å være marginal blir også definert som å befinne seg tett på nedre grense for kvalifikasjon eller aksept (Eide 2002). De som står utenfor både arbeidsmarked og utdanningssystemet, kan sies å stå i en vippeposisjon mellom å være integrert og å være ekskludert fra samfunnet (Ellingsen mfl. 2009). Marginaliserte mennesker har ofte liten kontroll over egne liv og de tilgjengelige samfunnsresurssene. Deres begrensede sosiale rolle kan medføre lav selvfølelse, lav selvtillit og ulike psykiske problemer (Burton og Kagan 2003). Fattigdom kan både forstås som en konsekvens av marginalisering og samtidig en av grunnene til at man blir marginalisert (Braveman mfl. 2003). Eksempler på ulike marginaliserte grupper i dagens Europa er funksjonshemmede, psykisk syke, flyktninger, prostituerte, fattige, narkomane, innsatte, AIDS-syke og hjemløse. På grunn av finanskrisen blir mange unge i de hardest rammede landene marginalisert fordi det ikke finnes arbeid, og uten inntekter ender de opp i en negativ sirkel det er vanskelig å komme ut av. I denne artikkelen ser vi på unge som er, eller står i fare for å bli, marginalisert og hvordan deres helse fortoner seg sammenlignet med andre unge på samme alder. Vi ønsker å se nærmere på om det kan være på grunn av ulike typer helseplager at ungdommene har falt midlertidig eller varig utenfor. Færre jobbtilbud for ufaglærte De fleste ungdommer klarer seg bra på skolen og trives godt. 88 prosent av elevene på 7. trinn og 85 prosent av elevene på 10. trinn oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen (Utdanningsdirektoratet 2010). De fleste fullfører ungdomsskolen, men ikke alle klarer å komme i gang med videre utdanning, og mange får ikke fullført den de har begynt på. Om lag 30 prosent av elevene som har startet på en videregående utdanning, har ingen formell kompetanse etter fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (SSB 2012a). Det kan være vanskelig å få seg arbeid med lite utdanning i et kunnskapssamfunn som Norge. Antallet jobber for ufaglærte har blitt færre, spesielt i industrien. På begynnelsen av 1950-tallet stod industrien for en fjerdedel av all verdiskaping i Norge, i 2010 hadde andelen sunket til 9 prosent ( SSB 2011 ). Vi ser en stor økning innenfor arbeidsområder som krever utdanning på videregående eller høyere nivå, slik som undervisning hvor sysselsettingen har doblet seg siden 1970 tallet, og innenfor helse- og sosialtjenester, hvor vi ser en firedobling i samme tidsrom ( SSB 2012b ). Også i mange jobber innenfor servicenæringen kreves utdanning på et videregående nivå. Selv om ungdom og unge voksne i en periode verken er i jobb eller i utdanning, trenger ikke det å bety at man er «evig» marginalisert. Enkelte er ute av arbeidslivet og utdanningssystemet en periode, men finner etter hvert en jobb eller starter på en utdanning (Heggen mfl. 2003). Men jo lengre tid personen står utenfor, jo vanskeligere kan det være å komme tilbake igjen (Rasmussen mfl. 2010). I levekårsundersøkelsen om helse kan vi bare vise hvordan ungdommen og de unge voksne hadde det på et gitt tidspunkt, det vil si i den perioden undersøkelsen ble gjennomført. Dårligere helse enn andre unge De aller fleste, både unge og eldre, har en positiv innstilling til helsen sin, og denne ser ut til å være omtrent uavhengig av eventuelle lidelser og diagnoser. I levekårsundersøkelsen om helse oppgir ni av ti i alderen år at de har god eller meget god egenvurdert helse. Unge som står utenfor skole, verneplikt og jobbmarked, har dårligere egenvurdert helsetilstand enn unge flest (se figur 1). Dårligst ut kommer unge på sosialhjelp, hvor 13 prosent sier de har dårlig helse, mot 2 prosent blant unge generelt. Blant unge uten jobb eller skoleplass oppgir 7 prosent å ha dårlig eller svært dårlig helse. 7

8 8 Definisjon av varig sykdom og nedsatt funksjonsevne Alle som har deltatt i levekårsundersøkelsen om helse, har blitt spurt om de har noen varig sykdom eller lidelse (i seks måneder eller mer), noen medfødt sykdom eller virkning av skade. Her rapporteres alt fra alvorlige hjerte- og karlidelser og kreft til eksem, ulike allergier og høysnue. Nedsatt funksjonsevne baserer seg på et oppfølgingsspørsmål hvor den intervjuede skal oppgi i hvilken grad sykdommen/lidelsen påvirker hverdagen: i høy grad, noen grad, liten grad eller ikke i det hele tatt. Her skal alle slags virkninger tas med, som smerter, angst, søvnproblemer, tretthet, og begrensinger i hva man kan gjøre. Her har vi fokusert på dem som har nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagen i høy grad. Det er også forskjeller i andelen som rapporterer om langvarig sykdom (i seks måneder eller mer), dette gjelder 50 prosent av unge marginaliserte mot 42 prosent unge generelt. Den høye andelen unge med en varig lidelse eller sykdom kan forklares med at mange av disse er plaget av ulike typer allergier, astma eller eksem, noe som ikke nødvendigvis påvirker hverdagslivet så mye, eller opplevelsen av å ha god helse. Det er langt færre som har nedsatt funksjonsevne, i alt 14 prosent av dem uten jobb eller skoleplass oppgir nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagen i høy grad, mens tallet for unge generelt ligger på 6 prosent (se tekstboks for definisjon). Unge mottakere av sosialhjelp ligger på 21 prosent. Nedsatt funksjonsevne omfatter forskjellige plager i hverdagen, som smerter, angst, søvnproblemer, tretthet og begrensinger i hva man kan gjøre. 19 prosent har søkt psykolog eller psykiatrisk hjelp Hvordan bruker unge som står uten jobb og skoleplass, helsetjenestene? Er det slik at de som trenger det mest, også går mest til lege eller ligger oftest på sykehus? Tabell 1 viser ingen forskjeller i bruk av allmennlege mellom unge marginaliserte og unge generelt, og kun små forskjeller i bruk av spesialist utenfor sykehus. Ser vi på bruk av spesialist på sykehus og psykolog/psykiater, forandrer bildet seg, her er det flere unge uten jobb/skoleplass som har oppsøkt spesialist på sykehuset. Det er også langt flere unge uten jobb/skoleplass som har oppsøkt psykolog eller psykiater, 19 prosent, mot 6 prosent blant unge generelt. Mens 10 prosent unge har vært innlagt på sykehus i løpet av de siste tolv månedene, gjelder dette 15 prosent av de marginaliserte. Kilde: Levekåsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008, Statistisk sentralbyrå. Sliter med søvnproblemer og depresjon Som vist tidligere har ungdom uten jobb og skoleplass dårligere helse og flere helseplager enn andre. Dette blir veldig tydelig når vi ser nærmere på hva slags plager de er utsatt for (tabell 2). Alle i undersøkelsen har blitt spurt om de i løpet av de siste tre månedene har hatt noen av de ni ulike plagene, og de skal bare ta med plager som er av mer varig natur eller er stadig tilbakevendende. Det er spesielt mange blant unge uten jobb og skoleplass som rapporterer om at de har vært nedstemt/deprimert, irritabel/aggressiv, hatt konsentrasjonsproblemer, angst eller fobier og søvnproblemer. I denne gruppen er det en dobbelt så høy andel som rapporterer om plager sammenlignet med unge generelt. Av unge uten jobb/skoleplass er det en av fire som føler seg nedstemt eller deprimert, en av tre føler seg trett eller slapp, og omtrent like mange er plaget av hodepine eller migrene. Ser vi på unge sosialhjelpsmottakere, er andelene enda høyere. Vi kan også se enkelte kjønnsforskjeller, spesielt for langvarig sykdom hvor det er flere unge kvinner enn menn som er plaget (henholdsvis 45 og 40 prosent). Dette mønstret blir enda tydeligere for alle som har oppgitt nedsatt funksjonsevne, også her er unge menn mindre rammet enn unge kvinner, 3 mot 9 prosent. Kilde: Levekåsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008, Statistisk sentralbyrå. Det er også ulikheter mellom kjønnene når vi ser vi på unge kvinner og menn generelt. Unge kvinner er langt mer plaget enn unge menn, med smerter i kroppen, hodepine og trøtthet. Ser vi derimot på plager som irritasjon, kvalme og konsentrasjonsproblemer, er forskjellene mindre. Slik er det også for angst og fobier, hvor 8 prosent kvinner og 5 prosent menn rapporterer om mer varige plager, og for depresjon/nedstemthet, hvor 12 prosent kvinner mot

9 8 prosent menn har følt seg plaget de siste tre månedene i aldersgruppen år. En studie fra Bergen indikerer at det er forskjellige utviklingsmønstre i subjektive helseplager for gutter og jenter i løpet av ungdomsårene, og at de som er mye plaget i ung alder, har økt risiko for plager i tidlig voksen alder og senere i livet. Det ser også ut til at mobbing over lengre tid henger sammen med en sterkere utvikling av plager i løpet av ungdomsårene (Hetland 2006). 9 Drikker ikke mer enn andre unge Hvordan takler ungdom og unge voksne det «å falle utenfor», å ikke ha noen jobb eller skoletilbud å gå til? Det ser ikke ut til at de drikker mer enn andre unge. Det er omtrent like mange som drikker ukentlig blant unge generelt, som blant unge uten jobb eller skoleplass, henholdsvis 27 og 26 prosent, det er også noenlunde samme andel som aldri drikker alkohol (se tabell 3). Samtidig er det få marginaliserte som har svart på spørsmålet om alkoholvaner, det gjør resultatene mer usikre. Det er også klare kjønnsforskjeller i drikkemønsteret når vi ser på ungdom generelt, for menn drikker både hyppigere og mer enn kvinner. Mens 33 prosent av alle unge menn har drukket alkohol ukentlig, gjelder dette 21 prosent av kvinnene. Og det er nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har drukket seg fulle ukentlig, henholdsvis 17 og 9 prosent (tall ikke vist i tabell). Ny forskning fra SIRUS viser at sammenhengen mellom ungdomsfyll og problematisk drikking senere i livet er svak (Norström og Pape 2012). Selv om det er de som drikker mest, som har høyest risiko for å utvikle alkoholproblemer, vil majoriteten av problemene finnes blant dem med et lavt til middels alkoholkonsum i ungdommen. Derfor bør tiltak rettes mot alle unge, ikke kun mot dem som drikker mest (ibid.) Kilde: Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt. Statistisk sentralbyrå. Trener like mye som andre Ungdom og unge voksne som står uten jobb og skoleplass, trener nesten like mye som andre unge. 72 prosent trener en gang i uka eller mer, mens 13 prosent aldri trener (se tabell 5). Unge på sosialhjelp trener minst, her oppgir 23 prosent at de aldri trener, mens 61 prosent trener ukentlig eller mer. Det er minimale kjønnsforskjeller blant de unge. Forskerne finner at ungdommene som ikke er aktive, bruker en større del av fritiden sin på nettet (økt bruk av PC og nettspill). Det ser imidlertid ikke ut til at økt nettaktivitet har gått ut over treningsvanene (Seippel, Strandbu og Sletten 2011). Også i levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt kan vi se en økning i andelen som mosjonerer. Blant de aller yngste, år, har andelen økt med 12 prosentpoeng fra 1998 til 2008, mens økningen for unge voksne i alderen år ligger på 9 prosentpoeng i løpet av tiårsperioden. men røyker mye mer Det er velkjent at røyking øker risikoen for en rekke sykdommer (Folkehelseinstituttet 2010). En av fem unge i alderen år røyker daglig, 14 prosent røyker av og til, mens 65 prosent ikke røyker i det hele tatt. Ser vi på de marginaliserte, er tallene langt høyere. Mens fire av ti blant unge uten jobb og skoleplass røyker daglig, gjelder dette seks av ti på sosialhjelp. Dette mønsteret finner vi ikke igjen blant snusbrukerne. Her er det færre snusbrukere blant dem som ikke er i jobb eller på skole, bare 6 prosent, mot 12 prosent blant unge generelt. Det er langt flere unge menn enn kvinner som bruker snus, henholdsvis 19 og 4 prosent. 1I levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt er spørsmålene om alkohol stilt på et selvutfyllingsskjema som ikke alle intervjuede har valgt å svare på, så antallet marginaliserte er ekstra få, det gjør resultatene usikre. Kilde: Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, Statistisk sentralbyrå. Kilde: Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt. Statistisk sentralbyrå. Økende antall unge uføre Det er svært få unge uføre som har deltatt i levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, og det er bare ni uføre i utvalget som er uten både jobb og skoleplass. Vi har derfor valgt å benytte tall fra andre kilder i den følgende analysen. Data fra NAV (2012) viser at hver tredje som mottar uføretrygd, har en psykisk lidelse. Antallet unge som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet av helsemessige grunner, har økt de siste årene, mange mottar midlertidige trygdeytelser, og noen varig uførepensjon. I 2011 hadde over halvparten av uførepensjonistene under 25 år psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Denne andelen synker med stigende alder (Lindbøl 2012). De senere årene kan vi se en økning i antall unge som mottar uføreytelser. Antallet unge uføre har blitt tredoblet de siste 30 årene, og i 2011 fikk unge i alderen år uførepensjon, det er 17 prosent flere bare på ett år, fra 2010 (Lindbøl 2012). Det er flere unge menn enn unge kvinner som uføretrygdes på grunn av psykiske lidelser. Fra 2007 har det vært en tendens til sterkere økning i antall nye uførepensjonister hvert år, spesielt for yngre kvinner (Bragstad mfl. 2012). Seks av ti er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse, både al-

10 10 vorlige psykiske lidelser som psykoser og schizofreni, og lettere lidelser som angst og depresjon (se tabell 6). Blant de tre vanligste diagnosene som er tatt med i tabellen, er nevroser og adferds- og personlighetsforstyrrelser størst, med 27,5 prosent. Her inngår også AD/HD som en av de hyppigst forekommende diagnosene. Sett i lys av alle uføre utgjør de unge bare en liten andel, men hvorfor har antallet unge som får en uføreytelse, økt siden midten av nittitallet? Det ser ut til at flere unge med psykiske symptomer nå får en diagnose, og ofte på et tidligere tidspunkt enn før. Videre har det kommet flere nye psykiske diagnoser de senere årene, og en av de mest kjente er AD/HD (hyperkinetiske forstyrrelser). Det har også skjedd flere endringer i regelverket og i forvaltningen, spesielt fra 1994 og utover, dette kan også ha bidratt til en økning. Ulike endringer innenfor arbeidslivet gjør det vanskeligere enn tidligere for unge med psykiske problemer å finne seg en jobb og beholde den. Det er for eksempel langt færre manuelle yrker hvor man ikke trenger utdannelse. Spesielt økt fokusering på kommunikasjon, kundekontakt og sosiale ferdigheter i jobbsituasjonen kan være problematisk for personer med alvorlige psykiske sykdommer og forstyrrelser (Berg og Thorbjørnsrud 2009). Også Brage og Thune (2008) peker på at arbeidslivet stiller høyere krav enn før, og at det kan gi en større psykisk belastning. De mener den økende utstøtingen av unge som vises i statistikken, er et tegn på at mange ikke klarer å leve opp til disse kravene og således havner på uførepensjon. Kilde: Lindbøl 2012, NAV. En tøff hverdag Unge marginaliserte ligner på andre unge når det kommer til livsstilsvalg som konsum av alkohol og tid brukt på trening, men de Datagrunnlag Tallene er i hovedsak hentet fra den siste tilgjengelige levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt fra 2008 (SSB). Ny levekårsundersøkelse om helse publiseres i løpet av Populasjonen i levekårsundersøkelsene er den hjemmeboende befolkningen 16 år og over. Levekårsundersøkelsen om helse dekker temaer som helsetilstand, sykelighet, konsekvenser av sykdom, funksjonsevne, omsorg, levevaner og bruk av helse- og omsorgstjenester. Den omfatter i alt personer og er representativ for hele landet. 125 ungdommer og unge voksne mellom 16 og 30 år i undersøkelsen står utenfor både jobbmarkedet og utdanningssystemet, noe som tilsvarer 9 prosent av de unge i undersøkelsen. Gruppen består av 50 menn og 75 kvinner. Det er en overvekt av kvinner blant de marginaliserte, men en jevn aldersmessig spredning. Til sammen 49 unge (16-30 år) i undersøkelsen mottar sosialhjelp, 22 menn og 27 kvinner. Små delutvalg gir økt usikkerhet, se tekstboks om marginalisering. røyker mer. Vi kan også se en klar tendens mot flere helseproblemer. De oppgir dårligere selvopplevd helse, flere sykdommer og flere symptomer og plager enn andre unge på samme alder. Det er også flere marginaliserte som opplever å ha lidelser som medfører nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagen i høy grad. I de siste tiårene har det vært en økning i antallet unge uføre, og den vanligste diagnosen er ulike psykiske lidelser. For unge med psykiske lidelser er det vanskeligere enn før å komme inn på arbeidsmarkedet, og mange sliter med å takle de økte kravene og det høye tempoet som preger dagens konkurranseutsatte arbeidsliv. Dette medfører at en liten, men økende andel unge faller ut for godt. Referanser Berg, Helene og Trude Thorbjørnsrud (2009): «Hvorfor blir det flere unge uføre?» i Søkelys på arbeidslivet 3/2009, årgang 26, ISSN , Institutt for samfunnsforskning. Brage, Søren og Ola Thune (2008): «Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge », i tidsskriftet Arbeid og velferd. Bragstad, T., J. Ellingsen og M.N. Lindbøl (2012): «Hvorfor blir det flere uførepensjonister?» i Arbeid og velferd nr. 1, Braveman, P. og S. Gruskin (2003): Poverty, equity, human rights and health. Bull World Health Organ, Vol. 81 no. 7, Genebra. Burton, M. og C. Kagan (2003): Marginalization. Community Psychology: In pursuit of wellness and liberation. MacMillian/Palgrave, London. Eide, Elisabeth (2002): «Mediene og marginalisering». ( Ellingsen, Nilsen og Meling (2009): Ung og marginalisert Et Agderperspektiv på utsatt ungdom, FoU rapport nr. 2/2009. Folkehelseinstituttet (2010): «Helsetilstanden i Norge: Røyking». ( Heggen, Jørgensen og Paulgaard (2003): «De andre Ungdom, risikosoner og marginalisering», Fagbokforlaget (ISBN ). Hetland, Jørn (2006): «The Nature of subjective health complaints in adolescence: Dimensionality, stability and psychosocial predictors», doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Lindbøl, Marianne (2012): Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011, Notat , NAV. NAV (2012): Mottakere av uførepensjon etter diagnose, alder og kjønn. Pr Kvinner og menn. Prosent. Se mer på: Norström og Pape (2012): «Hva betyr ungdomsfyll for alkoholproblemer i voksen alder?» Et sammendrag av forskningsresultatene er publisert på ( Rasmussen, Dyb, Heldal og Strøm (2010): I rapporten «Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom», Vista Analyse AS nr. 2010/07. Seippel, Strandbu og Sletten (2011): Ungdom og trening. Endringer over tid og sosiale skillelinjer, NOVA, Rapport 3/2011. SSB (2011): Temaside Industri. Statistisk sentralbyrå. ( SSB (2012a): KOSTRA: Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2011, Statistisk sentralbyrå. SSB (2012b): Temaside Arbeid, Statistisk sentralbyrå. ( Utdanningsdirektoratet (2011): Elevundersøkelsen, Kontakt SSBs bibliotek og informasjonssenter E-post: biblioteket@ssb.no tlf.: Referansekode i Helserådet : ULI Stikkord: Arbeidsledighet. Skoletilbud. Ungdom.

11 Fra KS aktuelt (bilag til Kommunal Rapport) : Kommunene kommer ulikt ut - årsakene ligger hos helseforetakene - Når vi nå vet hvorfor noen kommuner betaler mye mer enn andre for samhandlingsreformen, må vi kunne forvente at dette rettes opp, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Av Trond Hjelmervik Hansen Senter for økonomiske forskning (SØF) ved NTNU har på oppdrag fra KS undersøkt årsakene til at kommuner kommer ulikt ut i samhandlingsreformen. Resultatene ble presentert på konferansen Kommuneøkonomi I rapporten avdekkes systematiske avvik mellom hvor store utgifter de enkelte kommunene har hatt til medfinansiering og hvor store inntekter de har fått gjennom inntektssystemet. Resultatene varierer fra nesten 1500 kroner i minus pr. innbygger, til rundt 600 kroner i pluss. Hovedfunnene kan oppsummeres slik: - Det er betydelige variasjoner avhengig av hvilket helseforetak kommunen er knyttet til. - Kommunenes utgifter øker med helseforetakets sengekapasitet og ventetid. - Kommunenes utgifter øker ved kort reiseavstand til nærmeste sykehus. Dette innebærer at for kommuner som ligger i opptaksområdet til helseforetak med høy behandlingskapasitet, bidrar samhandlingsreformen til at de har mindre penger til de andre tjenestene kommunene er pålagt å yte. Det samme vil gjelde for kommuner med kort reiseavstand til nærmeste sykehus. -Samhandlingsreformen skal være fullfinansiert, og i stort mangler det ikke så mye på det. Men det hjelper jo lite for de kommunene som får mindre penger til skoler, barnehager og pleie- og omsorg. For mange av kommunene som rammes, er det snakk om store beløp, sier Gunn Marit Helgesen. -Dette er altså forhold kommunene selv ikke har noen innflytelse over, derfor blir det ekstra urimelig for dem som kommer dårlig ut. Disse kommunene må kunne forvente at staten sørger for at dette misforholdet rettes opp, sier Helgesen. Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Samhandlingsreformen. Kommuneøkonomi. Kronikk i NRK : Pervertert samhandling Av professor i medisinsk etikk, UiO Jan Helge Solbakk Når økonomi snarere enn medisin avgjør om en pasient skal legges inn på sykehus, er det en pervertering av helsetjenestens etiske forpliktelser. Publisert , kl. 09:51 I regjeringens melding til Stortinget om den såkalte Samhandlingsreformen heter det at det må «etableres rammebetingelser som gir de enkelte virksomhetene motivasjon til å samarbeide og til å levere tjenester i samsvar med målene i helse- og omsorgspolitikken». Ved første lesning virker dette både faglig og etisk etterestrebelsesverdig. Ser man på de faktiske samhandlingsmønstrene som er i ferd med å etablere seg, må man imidlertid spørre: Har man nok en gang har fått en reform som setter økonomisk innsparing eller inntjening foran pasienters liv og helse? Negative konsekvenser En fersk internmelding fra rådmannen i en norsk kommune tyder på det. Melding, som er lekket (i en sladdet versjon der steds- og institusjonsnavn ikke framgår, red.anm) og sendt til en rekke personer, viser med all tydelighet hvordan økonomiske incentiver bygges inn som en motiverende og disiplinerende faktor i samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Og at det får negative konsekvenser. En del av finansieringen av helseforetakene går via kommunene. Det vil si at kommunen betaler helseforetaket for sykehusinnleggelse av pasienter fra denne kommunen. I en ideell verden vil dermed kommunen sitte igjen med mer penger om de «optimaliserer» sin virksomhet og ikke legger inn så mange av sine pleie- og sykehjemspasienter på sykehus. En pervertering av etikken I en ikke-ideell verden derimot, vil virksomhetslederen i kommunehelsetjenesten (eksempelvis en leder av et sykehjem) oppleve et press om å innfri sin resultatavtale, som sier at antallet innleggelser på sykehus skal reduseres med et bestemt måltall 15 prosent i den aktuelle saken. Man trenger ikke være spåkone for å forstå at det blir fristende for kommunene å spørre om det vil lønne seg å legge pasienten inn på sykehus. Og ikke så fristende å spørre om det er medisinsk nødvendig å gjøre det. En sykehjemsleder kan lett betrakte det som en del av arbeidskontrakten sin å sørge for så få sykehusinnleggelser som mulig. Da hindrer han at kommunen taper inntekter. En slik tenkning og praksis representerer for å si det forsiktig en pervertering av helsetjenestens etiske forpliktelser overfor den enkelte pasient. Rene ord for pengene Dessverre tyder den ferske internmeldingen på at en slik tenkning og praksis allerede er i full blomst. I brevet, som har overskriften «Grad av måloppnåelse knyttet til innleggelse i sykehus fra virksomhetene», heter det nemlig: «Hei, dere har som mål i resultatavtalene en reduksjon i antallet innleggelser i sykehus fra deres virksomheter på 15% målt i innleggelser i forhold til 2012 Etter tre måneder viser de tallene jeg har mottatt at det var tre av virksomhetene som ved utgangen av februar 2013 hadde rød farge (var et stykke fra måloppnåelse, red.anm), ved utgangen av mars 4, 2 hadde gul farge (var nær måloppnåelse. red.anm), mens tre har grønn farge som i både januar og februar [hadde oppnådd målene, red.anm). Dette innebærer at skal vi nå målene må de kommende månedene for enkelte av virksomhetene ha en sterk fallende kurve.» Dette er rene ord for pengene. Eller rettere sagt: dette er rene pengeord, og viser hva som kan skje når økonomiske incentiver legges inn som motivasjonsfaktor i helsetjenesten: Da er det ikke lenger pasienters medisinske ve og vel og omsorgsbehov som får prioritet, men kommunenes eller helseforetakenes økonomi. Er dette greit, Støre og Erna? Dette er en samhandlingspraksis jeg håper selv helseministeren er 11

12 12 villig til å innrømme ikke er i samsvar med grunnverdiene i en offentlig helsetjeneste. Og hva sier en tidligere kommunalminister og kommende statsminister til en slik praksis? Er det for Høyre greit at norske kommuner trikser med pasienters liv og helse for å nå økonomiske måltall? Til sist: Når samhandlingsreformen praktiseres på denne måten, hvordan vil da en samvittighetsfull leder av et sykehjem som ikke «klarer» å redusere innleggelsene bli belønnet? Med anklager om illojalitet? Med beskyldninger om inkompetanse? Med tap av bonus? Med redusert lønnsøkning? Med oppsigelse? Fagpersoner som har utvist etisk ansvar nok til å stå i mot slike disiplineringsforsøk burde i anstendighetens navn bli skjenket en kongelig fortjenestemedalje av edleste metall. Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Sykehusinnleggelser. Etikk. Solbakk, Jan Helge. Rådmannens grønne visjon Kollega Kjetil Karlsen har gjort oppmerksom på følgende i form av en melding på eyr: Gode kolleger, Rådmannen i en norsk kommune har besluttet at antall innleggelser fra kommunale pleie- og omsorgsenheter skal reduseres med 15%. Via enhetslederne sender han ut tabeller som viser resultatene. Enheter som har oppnådd målet markeres med grønt; de som legger inn for mange på sykehus med rødt (se vedlegg). Om denne situasjonen har vår gode kollega Harald Sundby, vinner av Løvetannprisen 2012, skrevet et dikt som jeg gjerne vil dele med dere. RÅDMANNENS GRØNNE VISJON Se for deg denne helvetesvisjonen Der dr. Snellen, Gissel er hovedpersonen I birolle 1: Rådmann Filister, Tor I birolle 2: Rådmannens mor Rådmannens mor var gammel, men sprek De siste dager dog litt svimmel og blek Enkelt vurdert mer og mer skral Det endte med et innendørs fall Lege kontaktet samme kvelden Og hvem var på vakt? Dr. Snellen Han kom samtidig med syke mors sønn En rådmann som holdt sin kommune grønn Dr. Snellen var kjent for å kunne sitt fag Og hadde vært ute en vinterdag - Pulsen er svak, hun er ustabil Jeg tror jeg skaffer en sykebil! Da mørknet blikket til Rådmann Filister Han tok for seg Snellen, og ble ganske bister: - Da får vi ikke tallene til å stemme Jeg tenker vi behandler moren min hjemme? Og statistikken ble grønn, ikke rød! Men neste morgen var gamlemor død Og straks hun slik trakk sitt siste sukk Begynte jakten på en syndebukk Dr. Gissel Snellen fikk seg en på trynet Han ble meldt til Helsetilsynet Det føltes uriktig, baker for smed! Er Fylkeslegen her mot eller med? - Jeg fulgte bare en ordre fra oven Rådmannen kalte det Kommunehelseloven. Men Snellens prosedyre ble slett ikke hørt For Filisters kommando var ikke journalført - Din praksis kan ikke regnes forsvarlig Tvert i mot virker du lettvint og farlig Vi synes du handlet helt på grensen Neste gang mister du legelisensen. Gissel Snellen ble sykmeldt i over et år Begynte med piller, det er slik det går Karrieren som kliniker lot han gladelig seile - Jeg tror jeg satser på å la andre feile. Og han kom seg omsider over smellen Og skiftet navn fra Snellen til Fellen Dr. Gissel Fellen tok det nødvendige steget Nå er han assisterende fylkeslege Han var de syke og svakes beskytter Men endte opp som regelrytter Hva med Rådmann Filister etter morens siste stønn? Han gleder seg fortsatt over at kommunen hans er grønn! Et lite vink til vår Helseminister Du likner litt mye på Tor Filister Ser du at strategien hans er gal? Så la oss hindre at den blir nasjonal Eller kanskje er målet å bli like grønn som Tor? Da sliter vi litt alle, og aller mest din mor. Harald Sundby, allmennlege, Trondheim New Poetic Management (NPM) Kommunelege Roald Borthne sendte diktet til sin kommunalsjef som raskt responderte med følgende dikt: Jeg tror nok vi har både vett og forstand så vi kan dra ting bedre i land Vi må gjøre ting på en bedre måte Men hva vi skal gjøre, det er en gåte Gåten må løses på forsvarlig vis Alle må bidra - og det har sin pris. Kommunal Rapport 30. mai 2013: Samkommune mot sammenslåing Samkommune-modellen kan REDDE KOMMUNER fra tvangssammenslåing under en borgerlig regjering, mener ordfører i

13 Namdalseid, Steinar Lyngstad (Sp). De fire kommunene Overhalla, Fosnes, Namsos og Namdalseid vil bli permanent samkommune, etter at den 4-årige forsøksperioden går ut i september. Det er den klare anbefalingen i en rapport fra administrasjonssjefen i Midtre Namdal samkommune og de fire ordførerne. Rapporten har høringsfrist i morgen og skal behandles på et felles kommunestyremøte i juni. 13 Stortinget lovfestet for ett år siden samkommunen som en samarbeidsmodell kommuner kan velge. Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot. Beholder kjerneområdene Alle de borgerlige partiene har på sine landsmøter flagget at antall kommuner må reduseres i takt med at kommunene får flere oppgaver og mer ansvar. Jeg har hele tiden vært klar på at det å samarbeide om flere tjenesteområder i samkommunen er et redskap for at Namdalseid kommune skal kunne bestå i framtiden, sier ordfører Steinar Lyngstad (Sp). Gjennom samkommunen samarbeider hans kommune om ni områder, som utgjør om lag sju prosent av kommunens produksjon. Ordføreren er klar for samarbeid også på flere områder. Det er flere tjenester man kan samarbeide om uten at innbyggerne vil merke noe til det. Så lenge man blir satt over til riktig person, tror jeg for eksempel ikke det betyr noe i hvilken kommune sentralbordet ligger, sier Lyngstad, og forteller at felles sentralbord for de fire kommunene nylig ble lokalisert til kommunehuset på Namdalseid. Men de tre kjerneområdene skole, barnehage og eldreomsorg er ikke en del av samkommunen. Alternativ De fire kommunene kan vise til innsparinger på tre millioner kroner årlig som følge av samkommunen. I tillegg mener de at samarbeidet gir dem større og mer robuste fagmiljøer. Namdalseid-ordføreren anbefaler gjerne samkommunemodellen til andre som frykter tvangssammenslåing. Ja, det kan være et godt alternativ til sammenslåing. Men da må man også være forberedt på godt og vondt. Noen ganger opplever vi at ordningene blir dyrere for oss, andre ganger at det blir billigere. Det er viktig å huske på at det er bunnlinja som teller. Mer demokrati Også Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum (Sp) tror at innbyggerne i kommuner som er med i samkommuner får større muligheter til demokratisk påvirkning enn hvis kommunene ble slått sammen til én storkommune. Jeg tror at samhandling mellom kommunene blir kritisk viktig framover, også dersom det blir rødgrønt flertall etter valget. Det handler om å gi et best mulig tilbud til innbyggerne, sier Tyldum. Han vil nødig spå, men mener det er gode odds for at alle de fire kommunestyrene går for samkommunemodellen som permanent løsning. VEGARD F. VENLI, vegard@kommunal-rapport.no Referansekode i Helserådet: OLE Stikkord: Samkommune. Interkommunalt samarbeid. Overhalla. Fosnes. Namsos. Namdalseid. Fagdager i regi av avd. miljø og helse (Helsedirektoratet) høsten 2013 Helsedirektoratets avdeling for Miljø og helse inviterer høsten 2013 til følgende fagdager i auditoriet: Inneklimadagen 2013 Tema: Folkehelse hjemme. Datoen er 24. oktober. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer (el-overfølsomhet, kjemisk overfølsomhet m.m.) Vanskelig, men ikke så vanskelig likevel! Initiativ: avd.leder/overlege Jan Vilis Haanes, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. Datoen er 6. november. Allergifrisk 2013 (videreføring av det tradisjonelle Voksentoppseminaret ) Veivalg for de neste 10 år en nasjonal konferanse om astma, allergi og overfølsomhet. Datoene er 21. og 22. november. Info og program for fagdagene legges ut på Ta gjerne kontakt med Marianne Bjerke epost mabje@helsedir.no Red.

14 14 Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid 2/2013 Dette brevet går til landets fylkesmenn og fylkeskommuner, og inneholder relevant informasjon fra Helsedirektoratet om lokalt folkehelsearbeid. Brevet inneholder ingen bestillinger eller oppdrag. Ny stortingsmelding om folkehelse: «Folkehelsemeldingen: God helse felles ansvar» Meldingen ble lagt frem 26. april. I meldingen presenterer regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Stortingsmeldingen representerer videre nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder - befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1)Et helsefremmende samfunn, 2) Helse gjennom hele livsløpet, 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten, 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken, og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken. Meldingen omtaler gjennomføring av folkehelseloven og behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Meldingen skal etter planen behandles i Stortinget den 20. juni. Lenke til meldingen: /meld-st html?id= Lenke til komitéinnstillingen: /inns pdf Nasjonal kampanje fysisk aktivitet i 2014 I folkehelsemeldingen fremgår det at regjeringen vil at det i 2014 gjennomføres en kampanje for å fremme befolkningens kunnskap og bevissthet om fysisk aktivitet og hva som skal til for å oppnå helsegevinst for den enkelte. Videre poengteres det i meldingen at det i tillegg er behov for å bedre befolkningens kunnskap om helsekonsekvenser av stillesitting og fysisk inaktivitet. Det er aktuelt å samarbeide med flere nasjonale aktører fra ulike sektorer. Det viser seg at kampanjer har best effekt når de suppleres med lokale aktiviteter. Med utgangspunkt i dette er det ønskelig å samhandle med fylker og kommuner slik at kampanjen kan understøttes av lokal aktivitet. Temaet vil igjen bli tatt opp på samlingen for fylkesmenn og fylkeskommuner i oktober. Kom gjerne med innspill før den tid om hvordan dere ønsker å bidra. Det gjelder for eksempel planlagt aktivitet i fylkene som aktiviteten kan sees i sammenheng med. Kontakt: olov.belander@helsedirektoratet.no Ny boligmelding lansert 8.mars; «Byggje-bu-leve. Ein bustadspolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar» (Meld.St.17) Meldingen har et sterkt fokus på levekår og presiserer innledningsvis at boligpolitikken er å anse som en integrert del av regjeringens velferdspolitikk. Hovedmålene i boligpolitikken er: 1. Boliger for alle i gode bomiljø 2. Trygg etablering i eid og leid bolig 3. Boforhold som fremmer velferd og deltagelse. Videre slår meldingen fast at dersom man løser og forebygger boligsosiale utfordringer vil det bidra til å utjevne forskjeller i levekår; styrke folkehelsen og øke livskvaliteten for den enkelte. Meldingen har et eget avsnitt om folkehelsearbeidet og boligpolitikkens rolle i dette arbeidet. Nedenfor gjengis et avsnitt under kapittel 3.4 Kommunen som samfunnsutviklar og tenesteytar i bustadpolitikken: Folkehelse ein viktig ressurs Folkehelsa er ein av dei viktigaste ressursane våre. Å setje i verk helsefremjande tiltak er ein del av ansvaret til fylkeskommunane og kommunane. Jamt over er helsetilstanden i befolkninga god, men det er behov for å fremje god helse og førebyggje sjukdom og for tidleg død. Skilnader i levekår og levevanar gjev auka skilnader i helse. Lova om folkehelsearbeid frå 2012 skal medverke til ei samfunnsutvikling som styrkjer folkehelsa, og som jamnar ut sosiale skilnader i helse og levekår. Kunnskap om demografien og helsetilstanden og om forhold som påverkar helsa til folk, bør liggje til grunn for planlegginga i kommunane. Det blir no årleg publisert folkehelseprofilar for alle kommunar og fylke. Regjeringa vil vurdere å inkludere indikatorar for ulike bustadforhold i folkehelseprofilane, slik som bustadtypar, hushaldssamansetjing og fordelinga av leigde og eigde bustader. Dette kan vere viktig informasjon til fylkeskommunane og kommunane i arbeidet med å jamne ut levekår og sosiale skilnader. Fylkeskommunane og kommunane bør planleggje slik at dei sikrar areal til fysisk aktivitet. Det er viktig for helsa og oppvekstvilkåra til barn at det finst leikeplassar og areal til ulike aktivitetar. Det er òg viktig for eldre å kunne vere fysisk aktive i nærmiljøet. Bustadmiljø skal også ha møteplassar og gje høve til avkopling og ro. Det skal òg planleggjast slik at negativ verknad på helsa blir minst mogleg. Til dømes er det viktig at bustader i støyutsette omgjevnader har soverom som er vendt mot den mest stille sida av huset. Regjeringa vil våren 2013 leggje fram ei stortingsmelding om ein nasjonal folkehelsestrategi. Link til boligmeldingen: /meld-st html?id= The 8th Global Conference on Health Promotion The 8th Global Conference on Health Promotion (8GCHP) ble arrangert i Helsinki i Finland, juni. Konferansen var organisert av Verdens helseorganisasjon (WHO) og det finske sosial- og helsedepartementet. Den første konferansen i denne rekken ble holdt i Ottawa i 1987, og har siden den gang vært et viktig referansepunkt for folkehelsearbeidet, både i Norge og internasjonalt. Her er lenken til deklarasjonen som ble vedtatt av deltakerne på konferansen: nal_draft.pdf Etter- og videreutdanningstilbud innen tverrsektoriell helse- og samfunnsplanlegging For å bedre kompetansen innen kommunalt, fylkeskommunalt og regionalt planarbeid har Helsedirektoratet gitt KS v/sevs i oppdrag tilby et utdanningsprogram - «Helse og Omsorg i Plan» som master - tema (30 studiepoeng) i samarbeid med fem høgskole- og universitetsmiljø. Det er nå mulighet for å søke om opptak på en av de totalt 200 studieplassene som er ledige ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Lillehammer, Høgskulen i Volda (undervisning skjer på hotell i Ålesund) og Universitetet i Tromsø.

15 Studiet og opphold dekkes av prosjektet, mens student/arbeidsgiver dekker reise, lærebøker og semesteravgift. Målgruppen for studiet vil være personer som har ansvar for implementering av folkehelse i planlegging og planprosesser. Mer informasjon om studiet, samt linker til utdanningsstedene finner du på sorg-i-plan/fortsatt-ledige-plasser-ved-studiet-helse-og-omsorg-i- Plan/ Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Helsedirektoratet utarbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I veilederen vil krav i folkehelseloven, samt i forskrift om oversikt over folkehelsen, utdypes. Veilederen vil inneholde Helsedirektoratets råd og anbefalinger for kommuners og fylkeskommuners oversiktsarbeid. Veilederen vil foreligge tidlig høst. Fylkeshelseundersøkelser Folkehelseinstituttet har startet arbeidet med å utvikle mal for fylkeshelseundersøkelser. Det er etablert en referansegruppe for arbeidet, og flere fylkeskommuner vil delta her. Ungdata: Over 100 kommuner har gjennomført Ungdata-undersøkelser denne våren, i tillegg til to fylkeskommuner. Ungdataundersøkelse er gratis (grunnmodulen) ut Det vil bli gjennomført en gjennomgang av skjemaet og finansiering av grunnmodulen skal avklares. Spørsmål om folkehelse i KOSTRA Det pågår et arbeid med å innlemme spørsmål om folkehelse i KOSTRA. Det ligger an til at spørsmål om forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven vil inngå i skjemaet om plan til kommuner og fylkeskommuner fra og med Videre arbeides det med å innlemme spørsmål om status for godkjenning av skoler og barnehager og kommunens tilsynspraksis på dette området (jf. folkehelseloven og i forskrifter hjemlet i loven). Informasjon om faste og ramadan Fagseminar 20. juni 2013 Helsedirektoratet inviterer helsepersonell til et fagseminar om ramadan 20.juni, Målet er å gi god veiledning til muslimske pasienter som faster. Helseutfordringene rundt fastemåneden, ramadan, er større enn tidligere da norske muslimer i år skal faste i nærmere 20.timer dagen. Helsedirektoratet ønsker å bidra til erfarings- og kompetanseheving hos helsepersonell, og inviterer til et fagseminar om helseutfordringer rundt faste. For påmelding og program, se: Helsedirektoratet har opprettet en side på sosiale medier som skal appellere til norske muslimer som faster. Følg oss og del siden videre med andre: Kontakt: Fatima Elkadi, fatima.elkadi@helsedir.no Kosthold - Små grep, stor forskjell Helsedirektoratets kampanjesatsing Små grep, stor forskjell har som mål å bidra til å øke kunnskapen om innholdet i kostrådene og synliggjøre hvordan man enkelt kan følge dem i praksis. Denne våren og sommeren har kampanjen fokus på kostrådene for frukt og grønt, fisk, sukker og salt. Til høsten vil vi ha fokus på grove kornprodukter og sunn matpakke. Det er laget en ny folder med matpakketips til elever i grunnskolen (bokmål: IS-2088BM og nynorsk: IS-2088NN) og plakater med budskap om frukt og grønt, fisk, grove kornprodukter, vann som tørstedrikk og salt (IS-2090). Det lages også egne presentasjoner om matpakke og kostrådene som skolen, skolehelsetjenesten, frisklivssentraler og andre kan bruke i undervisning. Alt materiell vil være tilgjengelig på (under fanene kostholdsråd og skole) Materiellet kan bestilles på trykksak@helsedir.no Kampanjen har også satset spesielt aktivt på kommunikasjon, dialog og kunnskapsbygging gjennom sosiale medier. Facebooksiden Kosthold - små grep, stor forskjell har allerede brukere fordelt over hele landet. Følg oss på facebook: www. facebook.com/smaagrep For mer informasjon kontakt: Anita Thorolvsen Munch, anthm@helsedir.no eller Anniken Owren Aarum, aka@helsedir.no Kartlegging av mat og måltider i skolen Helsedirektoratet skal kartlegge skolemåltsituasjonen på alle norske skoler - både i grunnskole og videregående skole. For første gang er også SFO/Aktivitetsskole inkludert. Kartleggingen gjennomføres av Universitetet i Oslo og skolene har fått tilsendt spørreskjemaene i slutten av april. Den siste kartleggingen ble gjennomført i Årets kartlegging skal blant annet fokusere på hva slags veiledning skolene trenger, rammene for skolemåltidet (tid, tilsyn, spiserom) samt tilbud i kantiner. Resultatene skal brukes til å revidere Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet og gjøre rammene rundt skolemåltidet bedre. Helsedirektoratet oppfordrer alle skoler og SFO/Aktivitetsskoler til å delta i kartleggingen. Kontaktperson i Helsedirektoratet: lisa.maria.garnweidner@helsedir.no Kontaktperson på Universitetet i Oslo: nanna.lien@medisin.uio.no Søvn: Kompetansehevende kurs om søvn for ansatte ved frisklivssentralene Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) omtaler søvnproblemer som et av landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtids sykefravær og varig uføretrygd. Det antas at omkring 85 prosent av dem som lider av søvnvansker forblir ubehandlet for denne tilstanden (FHI 2011). Frisklivssentralene skal fremme fysisk og psykisk helse og bidra til forebygging og mestring sykdom. Søvn og forebygging av søvnvansker er nært knyttet til dette. Ansatte ved frisklivssentralene vil få tilbud om kompetansehevende kurs om søvn i tilknytning til de regionale frisklivskursene. Omfattende endringer i tobakksskadeloven I april ble det vedtatt endringer i tobakksskadeloven, hvor de viktigste er innføring av kommunal bevillingsordning for tobakk, røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter, tobakksfri skoletid, forbud mot selvbetjening, utvidet reklameforbud, forbud mot salg av 10-pakninger og forbud mot røykerom (med visse unntak). De første endringene trer i kraft allerede 1. juli 2013 og omfatter blant annet en normativ bestemmelse om barns rett til vern mot passiv røyking; en holdningsskapende bestemmelse uten sanksjoner eller tilsynsmyndighet. Videre blir det forbud mot pakninger 15

16 16 med mindre enn 20 sigaretter og flere bestemmelser i tobakksskadeloven vil nå også gjelde for tobakkssurrogater og -imitasjoner, inkludert e-sigaretter med og uten nikotin. Lovens formålsbestemmelse utvides til en visjon om et tobakksfritt samfunn, med hovedmålsettingene å forebygge at barn og unge begynner med tobakk, fremme tobakksavvenning og beskytte mot passiv røyking. Mer informasjon om disse temaene kan leses på direktoratet.no/om/nyheter/sider/endringer-i-tobakksskadeloven- 1-juli-2013.aspx Spørsmål om lovendringene kan rettes til Monica Edbo, monica.edbo@helsedir.no Verdens tobakksfrie dag Verdens tobakksfrie dag markeres 31. mai hvert år rundt om i landet. Målet i Norge har de siste årene vært å sette lokal tobakksforebygging på dagsorden. Vi ønsker å takke for all den fine innsatsen som ble gjort lokalt for å markere dagen! Det resulterte i masse fin medieomtale både i lokalaviser og større medier. I alt rundt 60 saker med smått og stort. Kontakt: Anne Kathrine Aambø anaam@helsedir.no Tobakkskampanjer Helsedirektoratet planlegger en kampanje om passiv røyking knyttet til den nye normative bestemmelsen i tobakksskadeloven om barns rett til vern mot passiv røyking. Medieplanen med kanalvalg er ikke helt klar, men kampanjen vil gå på tv i ukene 43, 44 og 45 (oktober/november). Kampanjen vil følges opp av PR-aktiviteter. Utover høsten vil vi også jobbe med en kampanje rettet mot voksne dagligrøykere. Vi ønsker å involvere røykere i dette kampanjearbeidet for å få budskap og informasjon som vil føles treffende for røykere flest. Vi ønsker å motivere til røykeslutt og ha fokus på hvordan slutte, i stedet for hvorfor. Det vil være viktig å få vist fram bredden i hjelpetilbudet som finnes. Kontakt: Anne Kathrine Aambø anaam@helsedir.no Generasjon 2000 Et av målene for regjeringens arbeid i tobakksstrategien, er at barn og unge født etter år 2000 ikke skal begynne å røyke eller snuse. De som begynner i 8. klassen til høsten er de som er født i år Om du kommer på en god ide for hvordan vi kan markere dette, send oss tips på FRI@helsedir.no Slutta appen er lastet ned nærmere ganger, og får fortsatt meget gode omtaler. Vi har gjort en undersøkelse som viser at det er flere som slutter å bruke snus med appen og at den passer både for unge og voksne. Vi er i ferd med å lage versjon 2 som baserer seg på alle gode tilbakemeldinger vi får gjennom våre undersøkelser. Om dere har forbedringstips, så kan de sendes til kontaktslutta@helsedir.no. På kan du lese mer om appen og andre nye, gode sluttetilbud. Helsedirektoratets samling for landets fylkesmenn, fylkeskommuner og kompetansesentre oktober 16. oktober er temaene relatert til fagområdene omsorgstjenester, psykisk helse og rus, tannhelse, folkehelse, habilitering og rehabilitering. Den 17. oktober blir det separate samlinger for rådgivere inndelt etter fagområder. Program og påmeldingsinformasjon blir sendt ut over sommeren. Samlingen blir i Oslo-området. Helsedirektoratet inviterer høsten 2013 til følgende fagdager i auditoriet: Inneklimadagen 2013, 24. oktober Med tema Folkehelse hjemme Helseplager tilskrevet miljøfaktorer (el-overfølsomhet, kjemisk overfølsomhet m.m.), 6. november Vanskelig, men ikke så vanskelig likevel! Allergifrisk 2013, 21. og 22. november Veivalg for de neste 10 år en nasjonal konferanse om astma, allergi og overfølsomhet Info og program for fagdagene legges i løpet av juni ut på Kontaktperson: Marianne Bjerke, mabje@helsedir.no Folkehelsekonferansen 2013, oktober i Oslo Sosiale ulikheter blant barn og unge inkludering og deltakelse er tema for Folkehelsekonferansen 2013 som arrangeres av Norsk forening for folkehelse og Sunne kommuner. Konferansen finner sted i Oslo på Radisson Blu Scandinavia hotell ved Holbergs plass. Målgruppen for konferansen er politikere, rådmenn, rådgivere, planleggere, folkehelsekoordinatorer, helsepersonell samt ansatte i sentralforvaltningen; forskere, lærere på alle nivåer, studenter fra høyskoler og universiteter, medarbeidere i frivillige organisasjoner og alle andre med interesse for barn og unges levekår. Formålet med årets folkehelsekonferanse er å få mer kunnskap og erfaring i å forebygge og utjevne sosiale ulikheter blant barn og unge og hvordan tilrettelegge for deres inkludering og deltakelse. Mer informasjon: Nordisk folkehelsekonferanse 2014, august i Trondheim Norge er arrangør av den neste nordiske folkehelsekonferansen. Konferansen har tittelen «Samfunnsutvikling for helse og trivsel i Norden». Den 11 nordiske folkehelsekonferansen vil være en møteplass for praktikere, kompetanse- og forskningsmiljø, forvaltning, politikere og frivillige organisasjoner. Det er opprettet en egen nettside for konferansen som vil videreutvikles: Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Nyhetsbrev. Helsedirektoratet. Artikler på Nedenfor gjengis overskriftene i artikler innen samfunnsmedisin og folkehelse som er lagt ut på siden forrige oversikt som var i Helserådet nr. 6/13. For å kunne lese artiklene må du gå inn på denne nettadressen ovenfor: velg menypunkt Samfunnsmedisin og folkehelse i venstre kolonne. I det nye bildet som du nå får opp, finner du i den midtre kolonnen i omvendt kronologisk rekkefølge alle de artiklene vi har lagt ut siden forrige oversikt (d.v.s. de nyeste kommer øverst). Du finner den samme oversikten også ved å klikke på menypunktet Nyhetsarkiv i venstre kolonne på samme side.

17 Parasitt smitter barn i Finnmark Gravide får dårlig informasjon om legemidler Arbeidsrelaterte risikofaktorer for arbeidsuførhet Mindre trolig at mobil gir helseskader Fete unge voksne sliter som 50-åringer Tidlig morsmelkerstatning kan øke amming Public Health England Nå er tuberkulose praktisk talt uhelbredelig Er fluor i tannkrem farlig? Kan giftstoffer fra tarmbakteriene våre gjøre oss fete? Måne kan være tegn på hjertesykdom Stressede mødre får stressede barn Mener barnehagen har enorm betydning Ensomhet gjør vondt, men isolasjon tar liv Dårlig inneklima - en del av ditt arbeid? Jordbakterier kan rense drikkevann Den vanskelige barnefedmen Vi vet for lite om traumehjelp for barn og unge Gravide mangler vitamin D 17

18 18 Nytt fra Stor forekomst av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere Publisert , oppdatert: , 15:08 Lenke/referanse til denne artikkelen: Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler var medvirkende årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken i Sverige, Finland og Norge. Studien, som Folkehelseinstituttet har deltatt i, inkluderer også Portugal. Resultatene viser ganske store forskjeller mellom nord og sør. - Resultatene fra studien viser at det medfører stor risiko for å bli involvert i alvorlig trafikkulykke etter bruk av rusmidler, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker på Folkehelseinstituttet. Dette er funn i studien: Trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol ble funnet i mellom 31 prosent og 48 prosent av blodprøvene til trafikkdrepte bilførere, minst i Sverige og mest i Portugal. Alkohol var hyppigst påvist i blodprøvene. Stoffet ble påvist i prosent av prøvene. De fleste bilførerne som hadde promille var svært beruset på ulykkestidspunktet. Av trafikkfarlige legemidler ble benzodiazepiner (beroligende midler og sovemidler) påvist oftest. Av narkotiske stoffer ble amfetamin påvist oftest. Forskjeller mellom nord og sør Det var ganske store forskjeller mellom de fire deltakerlandene. Blodprøvene fra de trafikkdrepte bilførerne viste: Mye mer bruk av benzodiazepiner blant trafikkdrepte bilførere i Finland (13,3 %) og Norge (9,7 %) enn i Sverige (3,9 %) og Portugal (1,8 %). Mye mer bruk av amfetamin i de tre nordiske landene enn i Portugal: Finland (2,1 %), Sverige (6,6 %), Norge (7,4 %). I Portugal fant ikke forskerne dette stoffet i blodprøvene. Hasj ble funnet i svært få av prøvene, bortsett fra i Norge (6,1 %). Omtrent halvparten av de norske bilførerne var påvirket både av hasj og alkohol, og mange brukte hasj sammen med andre rusmidler som amfetamin og benzodiazepiner. Mest bruk av alkohol blant trafikkdrepte bilførere i Portugal. Resultatene bekrefter funn i tidligere studier, men styrken i dette prosjektet er at et svært høyt antall bilførere var inkludert i studien og flere land var involvert. Dermed kunne forskerne beregne mer presise tall for risiko. Prevalence of alcohol, illicit drugs and psychoactive medicines in killed drivers in four European countries (Last ned artikkelen i fulltekst fra "International Journal of Injury Control" se: Beregnet risiko ved bruk av ulike typer rusmidler Forskerne i studien har også sammenlignet resultatene fra blodprøver fra trafikkdrepte bilførere med bruk av disse stoffene blant tilfeldige bilførere i normal trafikk i deltakerlandene, og har beregnet hvilken risiko som er forbundet med bruk av hvert stoff. Beregningene viste at alkohol medførte generelt stor risiko for trafikkulykke, men størst risiko ved høy promille. Av andre stoffer medførte bruk av amfetaminer stor risiko for trafikkulykke. Spesielt stor risiko for trafikkulykke fant forskerne ved kombinasjon av alkohol og andre stoffer, og med bruk av to eller flere stoffer utenom alkohol. Metode Totalt ble blodprøver fra til sammen 1118 trafikkdrepte bilførere fra de fire deltakerlandene Finland, Norge, Sverige og Portugal analysert med like eller tilsvarende analysemetoder og med de samme analytiske grensene. Dette var blodprøver som rutinemessig hadde blitt rekvirert av politiet for analyse av rusmidler. Blodprøvene ble samlet inn mellom 2006 og En viktig begrensning i studien er at det for Norges del bare ble tatt prøve av 59 prosent av de trafikkdrepte bilførerne i den aktuelle tidsperioden. Dermed er det usikkert hvor godt de norske resultatene reflekterer bruken av rusmidler blant trafikkdrepte bilførere totalt sett. For Sverige og Finland var denne usikkerhetene minimal, fordi 94 prosent av de trafikkdrepte bilførerne ble inkludert i studien. I Portugal hadde det blitt tatt prøver av 79 prosent av trafikkdrepte bilførere. Studien var en del av det store europeiske prosjektet DRUID (Driving under the influence of Drugs, Alcohol and Medicines), som ble gjennomført fra Referansekode i Helserådet : RUS Stikkord: Trafikkulykker. Dødsfall i trafikken. Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken Publisert , Oppdatert , 10:33 Faglig revidert Lenke/referanse til denne artikkelen: 1. februar 2012 innførte Norge straffbarhetsgrenser i trafikken for 20 ulike narkotiske stoffer og rusgivende legemidler. Dette er faste grenser for hvilken konsentrasjon man kan ha av disse stoffene i blodet når man kjører bil - tilsvarende «promillegrensen» på 0,2 promille for alkohol. I tillegg innførte vi, som første land i verden, straffeutmålingsgrenser for 13 av disse rus- og legemidlene. Straffeutmålingsgrensene tilsvarer grensene for 0,5 promille alkohol (betinget fengsel) og 1,2 promille alkohol (ubetinget fengsel). Hvis et stoff som står på listen er forskrevet av lege (f.eks Valium), skal det fortsatt gjøres en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom sjåføren har vært påvirket av stoffer som ikke står på listen. Erfaringene etter et drøyt år med de nye rusmiddelgrensene viser en reduksjon i antall sakkyndige uttalelser på hele 44%. Dette tyder på at disse sakene nå får en enklere og raskere håndtering i rettsapparatet. I tillegg har man sett en 12 % økning i antall prøver tatt av førere mistenkt for ruspåvirket kjøring. Tabellen neste side viser de grensene som gjelder fra 1. februar 2012.

19 Rusmiddelgrenser i trafikken gjelder ikke ved bruk av legemidler forskrevet av lege De faste konsentrasjonsgrensene gjelder ikke i tilfeller der påviste verdier skyldes inntak av potensielt trafikkfarlige legemidler som er forskrevet av lege. En som jevnlig bruker samme dose av et bestemt legemiddel, vil etter en tid utvikle toleranse. Da er ulykkesrisikoen mindre enn hvis et legemiddel brukes bare sporadisk. Slik bruk må kunne dokumenteres av lege, og i slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering være nødvendig for å kunne fastslå om føreren var påvirket og eventuell påvirkningsgrad. Det vil også bli vurdert om de påviste konsentrasjonene er forenlige med forskrivningen. 19 Historisk bakgrunn: Fra individuell vurdering til faste grenser Siden 1936 har Norge hatt en promillegrense som definerer når man er påvirket, og dermed ikke har lov til å kjøre bil eller føre andre motorkjøretøy (jfr. Vegtrafikkloven). Grensen var opprinnelig på 0,5 promille, men ble i 2001 redusert til 0,2 promille. Straffeutmålingen avhenger av alkoholkonsentrasjonen. I de fleste saker kan retten legge den påviste alkoholkonsentrasjonen til grunn for å fastsette straff. *Straffeutmålingsgrenser er ikke fastsatt fordi sammenhengen mellom stoffkonsentrasjonen i blodet og ulykkesrisiko/kjøreferdigheter er svært variabel, eller lite dokumentert. Uttalt påvirkning vil for eksempel kunne ses ved lave konsentrasjoner, spesielt noe tid etter større inntak av amfetamin/metamfetamin. Faste grenser for andre rusmidler enn alkohol Straffbarhetsgrense svarende til 0,2 promille Straffbarhetsgrensen skiller mellom lovlig og ulovlig konsentrasjon for rusmidler i blod i veitrafikken. Dersom konsentrasjonen av et rusmiddel er høyere enn straffbarhetsgrensen, har man ikke lov til å kjøre bil. For 20 rusgivende stoffer er det dokumentert at bruk medfører økt risiko for trafikkulykke. For disse er det fastsatt konsentrasjonsgrenser svarende til påvirkning på 0,2 promille alkohol. Straffeutmålingsgrenser svarende til 0,5 og 1,2 promille Straffeutmålingsgrensene benyttes for å fastsette hvilken straff som skal idømmes. For 13 av de 20 stoffene nevnt ovenfor er det fastsatt straffeutmålingsgrenser svarende til den alkoholpåvirkningen man vanligvis ser ved henholdsvis 0,5 og 1,2 promille. For disse stoffene foreligger det dokumentasjon på at påvirkningen blir mer uttalt ved høyere konsentrasjoner. Slik som for alkohol tas det ikke hensyn til utvikling av toleranse. Grenseverdiene er knyttet til ett enkelt stoff og ikke til kombinasjoner av stoff. Dersom det i en sak er påvist flere stoff, og ett av stoffene er høyere enn høyeste straffeutmålingsgrense, vil det ikke være behov for individuell (sakkyndig) vurdering. Fortsatt individuell vurdering i noen tilfeller For enkelte stoffer er det ikke fastsatt straffeutmålingsgrenser fordi sammenhengen mellom konsentrasjon av stoffet i blodet og graden av påvirkning er svært variabel, eller lite dokumentert. Men også de stoffene som mangler straffeutmålingsgrenser, kan gi meget betydelig påvirkning, også ved lave stoffkonsentrasjoner. I slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering fortsatt være nødvendig for å fastslå påvirkningsgraden. For ulovlige narkotiske stoffer og rusgivende legemidler har man ikke hatt slike konsentrasjonsgrenser. Det har derfor vært nødvendig med en individuell vurdering i hver enkelt sak. Her har det vært nødvendig å bruke sakkyndige for å vurdere om fører var påvirket eller ikke. Sakkyndige har blant annet tatt hensyn til individuell tilvenning, og har gjort en skjønnsmessig sammenlikning av påvirkningsgrad sammenlignet med hva som vanligvis ledsager en gitt alkoholkonsentrasjon. Med virkning fra 1. februar 2012 vedtok Stortinget i 2011 å innføre faste konsentrasjonsgrenser også for andre rusgivende stoff enn alkohol. Dette medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler. Rettsvesenet vil dessuten kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker. Trafikkfarlige legemidler (se: Sjekk om legemiddelet du bruker omfattes av de nye reglene om faste grenser Legemiddelverket (se: Dokumenter/filer Informasjon til leger om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Informasjon til pasienter om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Se også (se: Spørsmål og svar om rusmiddelgrenser i trafikken Referansekode i Helserådet : RUS Stikkord: Rusmiddelgrenser. Veitrafikkulykker. Aktuelle reisevaksiner Publisert , Oppdatert , 16:29 Oversikt over vaksiner og malariaprofylakse som anbefales ved utenlandsreiser. Lenke/referanse til denne artikkelen:

20 20 Mange alvorlige sykdommer kan forebygges med vaksinasjon. Før reise kan det være aktuelt med vaksinasjon mot sykdommer man ikke tidligere er vaksinert mot eller oppfriskningsdoser av vaksiner man har fått tidligere. Folkehelseinstituttet har laget en oversikt over hvilke vaksiner som kan være aktuelle ved reise til ulike land. For å få optimal effekt av vaksinasjon bør man i mange tilfeller starte i god tid før avreise. Se Aktuelle reisevaksiner Europa Afrika Amerika & Karibia Asia Australia og Oseania Midtøsten Behov for vaksinasjon må vurderes i forhold til den epidemiologiske situasjon-en til enhver tid, type reise, reisens varighet og den reisendes helsetilstand, alder og tidligere vaksinasjonsstatus. Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Reisevaksiner. Nye vaksiner eller oppfriskning av tidligere vaksiner kan beskytte deg mot infeksjoner i ferien. Foto: Colourbox.com Påmelding og tema for Vaksinedagene 2013, september Publisert , oppdatert: , 08:28 Lenke/referanse til denne artikkelen: Folkehelseinstituttet inviterer til Vaksinedagene 2013, som skal holdes torsdag 26. og fredag 27. september på Hotel Bristol, Kristian IVs gate 7, Oslo. De to dagene blir det forelesninger og diskusjoner om ulike temaer knyttet til vaksinasjon. Blant temaene i år er: Tilfeller av difteri og hepatitt A i Norge siste år Oppfølging av nyfødte barn av mor med smitteførende hepatitt B Nye anbefalinger om pneumokokkvaksinasjon av risikogrupper Nye vaksiner: meningokokk B-vaksine og levende nasal influensavaksine Sesonginfluensavaksinasjon: Influensasykdom, effekt av vaksinasjon, vaksinasjon av gravide og holdninger blant helsepersonell Helsesøsters delegerte ansvar og ansvarlig leges ansvar ved vaksinasjon lovverk og klinisk virkelighet MMR til alle? Kliniske problemstillinger for vaksinatører Møtet vil være nyttig for helsesøstre, helsestasjonsleger, barneleger, allmennleger, smittevernleger og annet smittevernpersonell i kommunehelsetjenesten. Vaksinedagene søkes godkjent av Legeforeningen som valgfritt kurs/emnekurs (15 timer) og av Sykepleierforbundet som to dagers meritterende kurs for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie. Deltakere som ønsker kursbevis må delta på hele kurset. Signeringsliste sendes rundt hver ettermiddag. Kursavgiften er kr 1 800,- og inkluderer kaffe/te, lunsj og garderobe begge dager. Påmelding skjer ved å fylle ut påmeldingsskjema på nett: (se: Påmelding til vaksinedagene 2013 Unntaksvis kan påmelding gjøres på e-post til vaksinedagene@fhi.no. Husk i så fall å oppgi fakturaadresse, ressursnummer, ansattnummer eller tilsvarende som er nødvendig for at arbeidsgiver skal dekke kursavgiften. Oppgi også adresse dersom kursbevis skal sendes til en annen adresse enn fakturaadressen. Mer detaljert program vil senere bli tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettsider. Ved spørsmål, kontakt oss gjerne på e-post: Vaksinedagene@fhi.no, eller tlf Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Vaksinedager. Repevax kun tilgjengelig i 10-pakning Publisert , oppdatert: , 12:27 Lenke/referanse til denne artikkelen: Repevax SPMSD som brukes til boostervaksinasjonmot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio er for tiden kun tilgjengelig i 10- pakning, og det er usikkert om vi vil få denne vaksinen i 1-pakning igjen. Vaksineforsyningen gjør ikke anbrudd. Utløpsdatoen på Repevax 10x0,5 ml er Tilgjengelige vaksiner til boostervaksinasjonmot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio er Boostrix Polio GSK 0,5 ml sprøyte (pris kr 244,70 inkl. legemiddelavgift og mva) Boostrix Polio GSK 10x0,5 ml sprøyte (pris kr 1973,00 inkl. legemiddelavgift og mva) Repevax SPMSD 10x0,5 ml sprøyte (pris kr 1973,50 inkl. legemiddelavgift og mva) Prisene over er pr og det tas forbehold om endringer. Oppdatert informasjon om tilgjengelige preparater og priser: Preparater og priser (se: Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Repevax. Difteri. Stivkrampe. Kikhoste. Poliomyelitt.