tl"i ivarctas bedre, ma de innarbeides i i."*i.f.t f nntref fer at de psy kososiale. as pek- ;;;;; h.nryn til, men ogsa i Planleggins

Transkript

1 t t Tidskrdt lor Norck Psykolodorening 1983' 20' ' KatastrofePsYkologi. II' Psykososial katastrofeintervension') ATLE DYREGROV NAVFs progrom for klinisk psykologisk forskning' Bariektinikken Haukeland sykehus Disster psychotogl2. II. Psyhosociol disaster' intcrvention. Ahstract. In thc sccond of two articlcs on OGt.t psychology thc organizadon and tasks iorjti"rioi*id itastcr'intcrvention is outlincd' Tf,iadvantagcs of intcsrating psychosocial intcrvcntions into atrcaay cxisting disestl' ya cmcrgency plans arc stresscd' Pcrsonnel called ;;;i" ficlp in disaster situadons or involvcd in plnning ttri aia work to mect with such cvcnts ;;"lt iave batcr knowlcdgc of mcntal hcdth nccds of thc victims of a disastcr' tfrc psy"ttosocial intcrvcndon nccded in a dis aip"nas upon diffcrcnt aspccts of the situa "ttii iion t"tp""tt discusscd in thc first articlc)' Bascd oi oit,ing uaining manuals and clinicd cxperiii"c rtottl.tisis siiuations' typcs of intervcntion both in thc impact/cmcrgcncy pcriod and on a long term basis, i.e. the postdisaster pcriod' arc dcscribcd. Disastcr intervcntion must focus on thrcc dif' fcrcnt groups: l. Sirvivors, 2 Bcreaved familics, 3' Human scrvicc and disastcr relicf workcrs' e spccial emphasis is placcd on bcreavcd child,"n, " group offcred littlc attention in carlicr rcports. Scvcral methods of intcrvention' prcvcntion, and thcrapy for use with the thrce Sroups arc touchcd upon. I den fsrste artikkclen om katastrofepsykologi blc det vist at katastrofer kan medfore betydeiig"n.g"tiue konsekvenser for den psykiske il;;. ;;; overlevende, hos ettcrlatte og tildels not p.ttontll som deltar i katastrofearbeidet' i a.tin. artikkelen vil oppgaver og hovedlinjer i psyfososial intervension etter katastrofer bli tat,tkk.l.n cr skrcvct mcd stettc fra NINFs valg for risikoforskning. ut trukket opp. Det er imidlertid ikke bare nar i."*i.f.t f nntref fer at de psy kososiale. as pek ;;;;; h.nryn til, men ogsa i Planleggins iorut for en evcntuell katastrofe' 'in L"tgtunn av de storc psykososialc proil;;;; katastroferammete mennesker star dct vdrc hensiktsmessig A etablerc "".tf"t, ;;,; torn "if t"n planlegge og intervenere. pa il;;yk;;;sialc siden ved katastrofer' ved sidcn av det team som allerede befinnerseg "J fon,ot.t for' katastrofepsykiatrived Gauit"a tvf.*,"s i Oslo, bsr en etter min mening fr".t i."t plassert pa Vestlandet der oljevirksomheten representerer et katastrofepotensial' ;il; ia,.nir. i denne artikkelen refererer til t."t.ti oppgaver' vil det vere de oppgaver som ;;fi sti'tl ttgionale katastrofeteam kan sta for. I en annen sarnmenheng (Dyregrov' 1982) tr"i i.g beskrevct de oppgaver et slikt team bsr ta seg ay' samt teamets sammensetning' tilknytning og ledelse. Arbeid pl det psykososiale omradet forut for en kgtrstrofe Dcrsom psykososiale aspckter ved katastror"r tl"i ivarctas bedre, ma de innarbeides i.ftitto.na. beredskaps og katastrofeplaner' ii.ptvf.t"siale aspeliter ma integreres bade r,.n,?"i og lokat katastrofeplanlegging (industri' ioit""t, sivilt bercdskap og sykehus)' Integra ;i;;.; mi skje i samaibcid med offentlisc os iri"irrig. instiiusjoner som har sin plass i arbeid u.a f"i"trtofer. I den grad det er nodvendig bor orvfo*ti"t. aspekter tas med i eksisterende il;;""til. "kti"ii"t.r Det er viktig at psvkososiale tiltak og ikkc opererer i et vakuum'' men fin t"t"otones med andre hjelpeaktiviteter' I i Tidskrdt lor Nonk Psykolodonning 20

2 Katastrolepsykologi 195 I samarbeid med andre organisasjoner ma den rolle det psykososiale team skal spille ved en katastrofe avklares, slik at autoritets og ansvarslinjer er klare (se Hartsough, l9gg, for en diskusjon av disse aspekter). En vesenrlig del av dct arbcid som de psyko_ sosiale tearn bor giennomforc forut io,.n katastrofc vil vare A arrangere kurs for grupper som er engasjert i plantegging for eller arbeid ved en katastrofe. Blant de grupper som bsr gjennomga slike kurs er: A. Fagfolk innen det psykiske helsevern. B. Mcdisinsk og paramedisinsk personell. C. Nskkclsp rsoner i katastrofeutsatte naringer. D. Personcll som utarbeider katastrofe/ bercdskapsplaner. Hensikten med disse kursene bsr vere A ske kunnskapcn om psykososiale faktorcr ved ulykkes og katastrofesituasjoner. MAlet er d ta bedre vare pa ovcrlevende, pfuorende og etterlarte i ulykkes eller karastrofesiruas.lonei. Del_ takernc pa slike kurs ma lere hva de kan for_ vente av reaksjoner i en katastrofesituasjon, hvordan de selv kan ventes A reagere, og ikke minst pa hvilken mate de kan bidra i akurr og langsiktig psykososialt hjelpearbeid. I kurs for nokkelpersoner innen industri bbr det legges vekt pa hvordan de best handterer kollektive stresssituasjoner. Intervensjon ved katsstrofer Hva slags psykososial intervensjon som fore_ tas vil selvsagt variere med den enkelte katastrofe. Ulike karakteristika ved katastrofer (diskutert i den forutgaende artikkelen, Dyre_ grov, 1983), vil bestemme hvor, nar og mot hvilke grupper den psykososiale intervenr]on.n settes inn. Den psykososiale intervensjon bor innbefatre tre grupper: l. overlevende, 2. etterlatte og parorende, 3. hjelpepersonell. Hittil har mye av oppmerksomheten vert fokusert mot overlevende etter katastrofer, mens etterlatte i mindre grad har blitt tart hand om. Eksempelvis kan nevnes at mens overlev_ ende etter Alexander Kiellandulykken er interv juet og fulgt opp systematisk, har tilbuder om oppfolging til de ctterlattes famitier vart mer sporadisk. Inrervensjon bor skje bade umiddelbart etter katastrofcn, fortrinnsvis i nar tilknytning til selve katastrofeomradet, og som langtidsintervensj on. Det cr utarbeidet systcmatiske treningsmanu_ aler og handbsker til bruk for helsepcisonell i det psykososiale katastrofearbeid (Farberow & Frederick, t978; Frederick, lggl; Tierney & Baidsen, 1979; Cohen & Ahearn, l9g0). Kun 6n av disse handbskenc retter seg spesifikt mot storre ulykker, nemlig Fredericks (l9gl) som omtaler flyulykker. Dct vil vare av stor verdi at lignende hindbsker utarbeidcs for norske forhold. Ved siden av disse handbsker finnes beskrivelse av psykososiate intervensjonsprogram som har vart igangsatt ctter ulykker og katastrofer, sc bl.a. Grossman (19?9), iuckman (1973), Richard (t924), Zarle, Harrsough & Ottingcr (1974), Kliman (1926), Heffron (1977), Raphaet (t979/80), Lindy ct al. (1981) og Brownsrone et al. (1977). Den videre fremstillingen bygger pa de om_ talte handbsker. Det vil fsre for langt A ta opp allc sider ved det psykososiale hjetpearbeider, og fremstillingen er begrenset til katastrofeintervensjon ved stsrre ulykker (manmade disasters). Dette er gjort fordi det er slike hendelser som er mest aktueile i v{rt tand. Den folgende fremstillingen vil derfor beskrive psy_ kososial intervensjon slik den kan utfsres ved f.eks. tog, fly, skipsulykker, store branner, eksplosjoner og ulykker pa oljeinstallasjonene pa var konrinentalsokkel. Psykososial intervensjon umiddelbert ctter en kgtrstrofe Det psykososiale teamet star overfor flere oppgaver i den umiddelbare katastrofesituasjonen: I. I nlo rmasj onsmo t er lor ka tas t rolepersone I l. Det m{ arrangeres korte informasjonsmoter for katastrofepersonell for A gjore dem bedre rustet til A ta seg av overlevende, etterlatte og andre parorende. Slike informasjonsmorer bsr bl.a. omfatte folgende: l. Innforing i vanlige psykotogiske reaksjoner pd ekstrem stresr. Se Dyregrov, 19g2, 19g3. Tidskrdt for Norck psykologforening 20

3 195 A. DYrcgrov 2. Opplering i hvordan en moter mennesker ' ;;; ;, ulsau lor eksftem '$'rers (kriscintcr' icnsionsrcraiihctcr). Noen av. d:':":t"1tj o.or"dyt"t som hjelpcpersonellet bor mtor' *"to o* cr (Frcdcrick, 1977): e. Vtr" rolig nlr du star ovcrfor dcn kriscralnmctc' dcttc dcmpcr angst og cvcntucllc Panikkrcaksjoncr' B. Forssk A cngasjerc pcrsonen i cn sam',"f. dcrsomhan/hun cr i stand til A snakkc. Dctte Apncr for fslelser' som igi* t* rcduscrc cmosjoncll spcnninl fr tcaie gr dct muligtra for I rnrdcrc pltot"* hlndtcring av kriscn' Dct sistc aspcktct gir vcrdifull informasjon ogsa for cvcntucll langidsoppfolglng av dc katasuofcranrmetc' C. ks en trandlingsplan for hvcr pcrson/ familic. En handlingplrn som gr cn cnkcl ovcrsikt ovcr hva som skd skjc frcmovcr, cntcn det er ransport til sykehus eller forbercdclsc pl idcntifisering av omkomnc, gir kriserammete ovcrsikt ovcr situasjoncn' og fslclscn ay at noc blir gjort for A hjclpe D. Over[vcndc bor fi kontakte sine parsrendc snarest slik at unodvcndig angst unngls. Tidlig samtalc mellom dcn overlevcide og hans/henncs familie vil umiddelbart lctte kommunikasjon og forstaclse familiemedlernmene imellom' E. Gi rad og veilcdning til ovcrlevcnde og parorende. Pcrsoncr i krise kan trenge irjetp tit A utfsre selv dc enklestc oppga"ir i den umiddelbarc tid etter krischendelsen. F. Det bor unngas ryktespedning' Rykter sprcr scg raskt i katastrofesituasjoner' 6.tt. nid"cndiggjor klar informasjon uten at en overvelder de katastroferammete. Mangel pa direkte svar eller parcring "" tp"o.il fra katastroferammete sker usikkerhet og angst' Ettcrlatte ma gis hurtig beskjed om dsdsfalt' PArsrende,orn l, usikre PA om dcres familiemedlemmcr er omkommet, bsr fa fortlspendc informasjon fra hjelpepersoncll' G. Undcrctstte de katastroferammercs egenaktivitct. Mcnneskcr som gjor noe kon 3. struktivt i situasjonen vil fa dcmpct sin."gr, reduscrt sin risiko for utvikling 5c av "g langtidsproblemer' ogsa Sund (19?6) for bcskrivelse mater A mste kriseranmetc mennesker ""h"niiktt*essigc pa' Beskrivetse av atferd som tilsier at pcrconen Tniiiirnl bar henvises tit det psykososiale irii. tiruirow & Frederick (197t) frem' ffi;; il. isiecnac forhold som bsr medfsrc henvisning til teamet: Personcn er utc av stand til I gi sitt cget nam eller navn pi folk han lcver sam' mcn med. Pcrsoncn cr ute av stand til i si hvilken dato det cr' og hvor han cr' i*oo.n kan ikkc huskc hcndclscr som t funn", sted dc sistc 24 timer' "t Pcrsonen klagcr over at hukommclsen sviktcr. Pcrsonen er apatisk og ute av stand til A bcvege seg. poton'tn ci inkontinent eller selvdc' struktiv. P.rron.n bruker store mengder alkohol eller medikamcnter' P..ron.n gjentar visse ritualer om igjen og om igjen. Pirsonen hallusinerer, f'cks' hsrer stemmcr ellcr ser syner' Personen klager over at hans kropp foles u"iii"rig og at han er redd for i bli gal' p"iton.n Jr redd for A skade seg selv eller andrq. p"iton.n snakker eksrcmt myc (orddiart)..ell Personen er svart opptatt av cn spcsll tantcc ctter id eller vedkommcnde tror at noc eller noen er ute for A ta ham cller hans familie Pcrsonen viser ekstremt lite emosloner og virker fullstendig tilbakctru.kket'. Pirsonen er ekstremt emosjonell o8' vlser upassende emosjonelle reaksioner' Sc ogsa Singh og Raphael (lgel) 9e.Lt$v IiJ]irgsrifor en diskusjon av risikofakio* *t bor lede til kontakt mcd teamet' Tidsskrilt Ior Nonk Pslkotodorening 20

4 Kotastrotepsykologi 197 Hjelpepcrsoncllet bsr fa informasjon om det hjelpetilbud som blir satt i gang ctter at det umiddelbare katastrofearbeidct cr over, nar overlevende og etterlatte returnerer til sine hjemsteder. ll. Intenensjorcoppgaver i den akulte katastrotesituosjonen. Det psykososiale team bor organiscrc og koordinere det psykososiale kotastrofear Detd slik at alle bersrte sikrcs cmosjonell stotte og hjelp. Dettc inkluderer hjelpearbeid blant tilreisende parorende og etterlattc. Vcd A la hver familie fa en stabil ststteperson unngls fragmentering av dcn psykososialc hjclp og stotte. Denne tidlige kontakt har til hensikt A gi overlevendc og etterlatte muligheter til A bearbcide dc folelser og da sjokk de star overfor. Kontinuitet i kontakt ved en stotteperson reduserer ogsa angst og sikrer helhetlig informasjon til familiene. Meget tidlig bor ststtepersonen giennomfore et informosjot,ssamlende intenju med familiene. Gjennom dette intervjuet kan det psykososiale team fa informasjon om hvilke familier og overlevende som er spesielt utsatt og som hurtig bor fa oppfolgingskontakt fra teamet. Bakgrunnsdata som bsr samles inn ved dette intervjuet er: Informasjon om alder, ektcskapelig status, utdannelse, antall barn, adresse m.m. eventuelle symptomer (se Dyregrov t982, t983) tap og opplevd stress som folge av katastrofen mcntal status forut for katastrofen den stotte personen/familien kan pakalle fra andre persepsjon og vurdering av hendelsen. Hovedmdlet med intervjuet er i fa en vurdering av pcrsonens/familiens totale situasjon slik at relevante hjelpetiltak kan igangsettes (Cohen & Ahearn, 1980). Gjennom tidlig emosjonell stsrte og hjelp kan senere problemer forebygges, og mange av dc etterlatte kan fa assistanse til A begynne det naturligc sorgarbeid. Stottepersonen ma bl.a. forventes A kunne snakke om angst for fremtiden, cngstelse for A se den dode, uro over idcntifikasjonsproscdyren, fiendtlighet mot de <<ansvarlige>, og uro og engstelse over de praktiskc problemer som vil melde seg,, f.eks. begravelsessporsmal, skonomiske sporsmal osv. Stottepcrsoncne bsr konferere med det psykososialc hovedtcamct for i lose praktiske spsrsmij og fi hjelp til spesiclt vanskeligc problem. Beroligcndc midler bsr ikke benyttes i denne fasen, unntatt nar de er klart indisert ved overveldende angst. Antideprcssiva bor kun benyttes ner dct er hclt nodvendig (se Raphacl, 1977). Dct psykososiale tcam bsr delta i utjormingen av de omgivelser som tilbys etterlatte, plrsrende og overlevendc. I Boston erfarte de ettcr cn flyulykkc at ctterlatte snsket i vare der ting skjcddc, slik at de mittc settc opp et eget omrade pa sykehuset for denne gruppen. Innenfor dette omradet haddc de ogsi spesielle rom for personcr som brst helt sammen. Slike forhold bsr innarbcides i dc eksisterende katastrofcplaner, slik at ikke parorende og etterlatte blir til hinder for det pagaende katastrofearbeid (G. I. Krell samtale l98l). En viktig oppgave for stottepersonene er deltakelse under identifrsering av omkomne. Ved A la familiene ha en person de kjenner med seg i denne stressfylte situasjonen, kan det tilsynelatcndc upersonlige og ufolsomme ved prosedyren gjores mindre patrcngende. Det samme gjelder andre <<offisielle>r gjoremil de md gjcnnom, som f.eks. utfylling av skjema. Etter flykatastrofen i Boston blc den store pakjenning identifikasjonsprosessen var for de etterlatte fremhevet. _Det skyldtes at de omkomnc var ugjenkjcnnelige. Identifikasjonen ble ordnet slik at de som var lertest identifiscrbare blc identifisert forst, mens de som var vanskelig A identifisere ble holdt igjen til sist. Dette skapte store problemer for enkelte familier, for etter som tiden gikk og deres familiemedlemmer enda ikke var funnet, fikk de fantasier om at de ikke hadde vart med ulykkesflyet. Jo lengre det gikk for de omkomne ble identifisert, desto stsrre problemer fikk de etterlattes familier. Flere av de etterlatte benektet ogsa at det var deres familiemedlem de sro overfor ved identifikasjonen, selv om det var helt klart at det var det. I denne vanskelige fidsskrdt Jor Nonk Psykologforening 20

5 198 A. DYregrov proscssen var det svert viktig mcd stabilitet i Bade ovcrlcvende og etterlatte kan samles i kontakt mellom parorcndc og hjclpcpcr,on"tl. g,upp", for A. samtale om det som har skjcdd. r Boston skiftct kun to pcrsoncr o a,.iii 6"iirvr."sialc teamet star ansvarrig for srike hvcr familic i lopet av et dogn. ilpp"tesjoner' I samtalegrupper kan ulike Dct viste scg ogsi vcd flyulykken i Boston i.*ii:t ved der de har vert u$att for tas opp t'?l at dc eksistcrcndc katastrorepr"n" '"tt" l]t jl:tlffl:;rt"tlt:t:'l:ffl,l"ltt3tl"'ltit''fli mot otcrlcvcnde, og da det ikkc fantes ovcr' :;;;; fan det verc farer de har statt i"".na. mattc arbcidet konscntrelt. ot :ti1 ;;;;;l;" Ji eiotac og ikke gjorde, tap de i",t.. p.tt" var imidlcrtid dct arbcid katastrote' ;;;ffi ;;;.;o; tas opp. Slike gruppcr kan fff*:;3',,illil,ii,l'"'jlil5ii$?i,'l} i:'"'::*:tili::,f:*';1,'jff':',';ffi;;l *U"rut at ia mangc familicmedlemmer som il;;ft Sund (samtalc 1982) opplyser at mulig dcltar i identifikasjonsprosessen'.slrk ;:;;; "riliatro6 var vclegnet til bruk blant "i"ri. blir forsikret om at vedkommendeer l".ri.".na. umidoctuart cttcr Alexander Kiell**:::il#::"',?ff"::ll#i3T#:fi fii';'iff :i;f,:"i",?::hil#:.;f, ff : (196) har gitt.cn vcrdifull oppsummering.av ;;;i;;i;;upp.prot9.!!ltom megct positiv' irp.r,.r sor bst ivaretas vcd identifikaslon iii"l"ru;1."il. (1978) har nyttet slike grup "'Jil;il,'#:ffiT'deresmedh je,pcre;u'$;'l::::li';uff L:!'l*fi Imakunne bor sprc informasjon ul"n'patutcndc og over "ar. nirtiule og trc inn i mange. roller ved til telefon' levcndc om hva at ["n iot"ente av fsleiser og ttat"'t'ortn' pe ma kunne bidra til a skaffe tankcr i tidcn * de vendcr tilbake til og etterlatte tilgang 'u" ""tiit"t"at ii.irt.a.t t"ntisipatorisk radgivning). I Boston i,"i o".tnattingsmuligh:t:1'.l:ttlj"lp' osv' ga de grunnlcggcnde informasjon om sors'.og il ;" de viktigite oppgaver A. forsske A llir i. Aiske r6dgivning ;;;;.;; overljvendj og etterlatte i konstruk' pa "pii"raraiamlicnetil hjemstedet. Der,rnebarnrf"rilier rammes, iii"rriuitet, samr strukturere de prosedyrer de ma dc voksne ra inioimasjon om hvordancn talgj'nno,n' Dettc forebygger senere emosjo' best kan somtale med barn om det som har nelc plager (se Dyregrov 1982). tri.al p., *;;;';'i;iindre cr var at mlns: roret^{11 inosionett utbrennins hos opplevcr dct som mcget "ii"iine vanskclig A rsaltdc kanstroiepersonell, mldet byggesinn stotte og iijju"'nomasasral(raundalin&dvreft8il;;forhjelpfordesomdeltarikatagro", rqgtl. forefarei"oisnc) ma fortelles,at *"i?"il.fa.i. p.i psykososiale teamet ma ["in" tr"nicr enkel og arliginformasjon til ;;;;* oc fa informasjon om problemer passet dct alders og iorrta"rr"sniva de cr pa. Jorr"ra.rscg blant stottepersonellet. Ved a Mangcl pi informas]on gir oftest grobunn for ioia..r,"r hior rcaksjoner pa dct vanskelige fantasier. g"rn uni'.ii1s at hai problcmcr il;tdil;; opp os disiuteres, sakalte debriefmedaforstadoden' nacrigr,"t.devilfgrst.og;;ffiilunngaiensomatiskcogpsykiskc frcmst opplcve atskillelscn fra mor/far. cller frout...t blant hjelpcrne. Dersom noen av andre nartstaende personer som vanskelig' l"i"tiiortptrsonellit viser symptomcr pa utgld" u"tn over 6 ar vil ha utviklet dsdsbe brenning' kan personen midlertidig tas ut av greper som storrer Jem i deres forstaelse av k;,;;"f."tbeidet og fa samtaler_med medlem' e;i; har skjedd (Raundalen' Finne & Dvre ;;;; det psvkososialc team' Katastrofepergrov,l98l).sonelletmAfAtilbudomgruppemoterogopp. Det bsr legges vekt pa hurtig gjenforening folgingssamtaler i dden etter katastrofen' Dermed gjcnlev.na. r.iai* ro*ra* ma forbe' som noen av dem merker plager som traumaredes pa og fa rai om hvordan dc best kan tiske drsmmer' sovnproblemer eller andre emo' takle likcfremme ofte <<vonde>r sporsmil fra sjonelte reaksjoner' ma det psykososiale team barnet. didra mcd terapeutisk hjelp' Tidskrilt Jor Nonk Psykologlorening 20

6 Kotostofepsykologi 199 Under det umiddelbare katastrofearbeidct ma dct psykososialc team begynne planlcgging og koordinering av langtidsomsorg for garorende, etterlatte og overlevende. Mange etterlattc trcnger langtidsstotte, og overlevende kan kreve omfattcnde rehabilitcring etter katastrofen. Langtidsoppfolging innebercr at dct psykososiale team kobler inn lokale hjelpetiltak der de selv ikkc kan sta for langtidsoppfslging. LangtidsintervensJon ctter krtastrofcr De psykososiale sekveler etter en katastrofe kan strekke seg ovcr Ar. Dersom overlcvcnde, parorende og etterlatte folges opp i tidcn etter katastrofen, kan en hindrc utvikling av psykologiske problemer. Blant de oppgaver det psykosoialc teamet ma arbeide med i den langsiktige oppfolgingen er: I. Opplering av hjelpepersonell. Ved dc fleste katastrofer vil dct vere nsdvcndig A trene opp medarbeidere som kan delta i langtidsintervensjon. Slik trening kan begrenses dersom en allerede forut for en katastrofe har trent opp mentalt helsepersonell til slike oppgaver. I de treningsmanualene som tidligere er nevnt forcliggcr forslag til opplegg for slik opptrening. Noen av de retningslinjer som er foreslatt er folgende: De som skal sta for langtidsintervensjon bor hovedsakelig rekrutteres fra det eksisterende psykiske hjelpeapparat. Ved meget store ulykker eller katastrofer kan det vare aktuelt A trene opp paraprofesjonellc. (Sc Farberow & Frederick, 1978, for en oversikt over de egenskaper slikt hjelpcpersonell bsr ha.) Avhengig av cksisterende fcrdigheter hos de som skal delta i langtidsintcrvensjon, vil oppleringen variere mellom to til fem dager. Programmet for opplaring bor vere fleksibelt og tilpasset de karakteristika som kjennetegner den aktuelle katastrofen. Det meste av treningen bor forega i smagrupper (45 medlemmer), hvor hver gruppe har en eller flere ledere. Kursets innhold bor besta av folgende: l. En diskusjon av de personligc katastrofeopplevelser som deltakerne har hatt. En slik diskusjon klargjor cgne folelser og bchov, og den innflytelsc katastrofen har hatt pa den enkcltes liv. 2. lnformasjon om katastrofen fra de ulikc organisasjoner som har deltatt i katastrofcarbcidet. Hjclpemidlcr som kart, skisser, reportasjer, filmcr og videomateridc fra katastrofen bsr vare tilgjcngclig for de som skal lares opp, slik at dc far cn realistisk og grundig innforing om katastrofcn. 3. Dcltakerne trenger informasjon om ulikc faser ved en katastrofc, og om dc rcaksjoner og dcn atferd en ser hos mennesker forut for, under og etter en katastrofc. De bor kjenne til problemcr som meldcr scg hos barn pa ulike alderstrinn. Hcr ma det psykososialc team ha fcrdige trcningsmanualcr, lydband og videoopptak mcd personcr som har v@rt utsatt for katastrofcr og pcrsoner som har deltatt i hjelpearbeidet, slik at kursdeltakerne ffu cn best mulig forstaelse for hva de gar til. 4. Deltakerne i oppfolgingsarbeidet ma fa dcfinert sin rolle. Hvilket ansvar har de, hvem skal de rapportere til, og hva forventer dc a mette gjsrc i dette arbeidet? Vanlige misforstielser og misoppfattelser ma avklarcs, og milsettingen med oppfolgingen klargjores. 5. Hjelpepersonellet ma fa gjennomgatt/opq frisket nokkelbegreper ved hjelpeprosessen, og de ma fa opplaring i radgivning av.mennesker som har opplevd ekstreme stresssituasjoner. Dette inneberer en gjennomgaelse av krisebegreper og kriseintervensjonsprinsipper, 99 deltakerne ma gis et perspektiv hvor de betrakter de katastroferammete som en gruppc av normale personer som temporert har fatt sitt liv avbrutt og omsnudd ved ekstremt stress. De kriserammetes reaksjoner ma sees som normalreaksjoner pa ekstremt stress, mer enn uttrykk for vedvarende psykopatologi. Samtidig ma det fremheves at det er fare for at krisereaksjonene kan ga over dl e bn mer permanent psykopatologi. Fleksibilitet ved rolleutformingen ma understrekes og inntrenes hos hjelperne, slik at de blir i stand til A arbeide i en rekke for dem uvante situasjoner under skiftende betingelser. Tidsskrilt tor Norsk Psykologforening 20

7 2W A. DYregrov Oppfolgingspersonellet ma selv aktivt ta tonnft mcd dc katastroferammete' de kan ikke vente til de blir henvist pga' psykiske problemer. Arbeidet vil i liten grad skje til' Laketrukket pa et kontor, men hjemme hos de bcrsrtc selv. De problcmer slike utradi' sjonclle roller skaper finnes diskutert i Dyregrov & Ingebrctscn, o. be som skal intcrvenere mi fa cn detaljert oversikt over eksisterende ressurser og hjelpetilbud pa de katastroferammedes hiemstcd. Disse forhold tas lettest vare pa ner hj"lp"t" fra lokalmiljset trekkes inn' 7. Deltakcrne i oppfolgingsarbcidet ma fa praktisk trening i A identifisere og evaluere de problcmcr som oppstar i familiene' De ma kunne evaluere de ressurser som finnes pa hjemstedet, og kjenne til metoder for A mobiliserc personens (familicns) sosiale nettverk. 8. Hjelpepcrsonellet ma fa innblikk i de emosjonelle problemer som kan vere forbundet med de store emosjonelle pakjenninger en utsettcs for i katastrofearbeid. I langtidsarbeidet ma debriefing foretas regelmessig, helst gjennom en ukentlig samling. Ved en slik samling kan hjelperne utveksle erfaringer og diskutere de folelser og pakjen' ninger arbeidet har skapt hos dem. Ved A lare A hindtere stresssituasjoner, og gjcnkjenne tegn pa utbrenning hos seg selv, kan utvikling av sakalt <<burnoutn forebygges eller dempes (Dyregrov, Finne & Raundalen, l9e2). Det psykososiale team bsr forut for en katastrofc ha klar oppgavcr som treningsgrupper ma rollespille. Slikt rollespill bsr nyttes til A gi spesifikk kunnskap om sorgprosesser og stressrelaterte symptomcr. ll. Intemensionsarbeid. I langtidsintervensionen vil en rekke behandlingsaltcrnativer kunne benyttes overfor personer som har utviklet psykiske problemer' Gruppeterapi, familieterapi, hypnose og avspenningstrening osv., vil med fordel kunne benyttes i denne perioden. Horowitzgruppen (Horowitz, 1974; Horowitz, 1976; Horowitz er al., 1980) har utviklet korttidsterapeutiske opplegg med spcsicll vekt pi terapi for stress',il.t.tt. problemer. Deres arbeider cr hsyst relevante for dette omradet. OgsA for personer som ikke har utviklet psykiske symptomer vil det vere nsdvendig med radgivning og oppfslging. Noen av de omrader som trenges A bcarbcides, skal jeg nevne her: I dc fsrste dagene og ukenc ctter katastrofen trenger de ctterlatte og overlevende mulighet for A gi uttrykk for frykt, angst og usikkerhet' og veiledning i A motc hverdagen igien. Mange overlevende har fatt svekket sin selvaktelse og selvtillit, og trenger stotte for A unngi haploshet, depresjon og isolasjon. De trenger hjelp til i organisere tankene etter det som har skjedd for A sette hendelsene i perspektiv. Gjennom samarbeid med en <hjelper> kan de bygge opp sin sclvtillit, fa en realistisk oppfatning av deres egcn rolle i hendelsen, og hielpes til A gienoppta daglige aktiviteter. Etter som ukene gar vil mange av de etterlatte klarcrq gi uttrykk for sin sorg. Hjelperen som har kontakt med familien kan pi en varsom mate Apne opp for fslelser og hjelpe til og bearbeide disse. Samtidig kan ststtepersonen fortelle familiemedlemmene at de fslelser og de problemer de opplever er normale reaksjo' ner pa en ekstrem situasjon. Familien ma ogsa gis mulighet til A samtale om de reaksjoner de har mstt hos venner, familie og arbeidskolleger. I mange tilfeller er det ikke bare ektefeller og barn som trenger stottesamtaler, men ogsa foreldre til omkomne. Singh & Raphabl (1981) fant at msdre til voksne barn fikk flere og mer alvorlige psykiske problemer enn enker og fedre til omkomnc. Kronisk depresjon var meget utbredt i grufpen av msdre. Forfatterne antar at dette kan skyldes det forhold at en ektefelle kan erstattes, men det kan ikke et <<barn>. I kontakt med de katastroferammete er det relevant A ta opp bade sinne, frustrasjon, angst' depresjon og problemer i forhold til fremtiden' Ved siden av det psykoterapeutiske arbeid pd dissc omrader trenger familiemedlemmene rad om hvordan de kan opprettholde sitt sosiale nettverk, og hvordan de kan mote slektningers og venners reaksjoner (Dyregrov & Ingebretsen, 1982). Etter et dodsfall er andres reaksjoner ofte Tidsskritt Jor Norck Psykolodorening 20

8 1,,'. KarcstrolePsYkotogi 201 vanskclig a handterc. De etterlattc kan stotc pa cndc og mindre har vsert utfort i forhold til utbredte fordommcr Llinor*.r for <rikiig.tt"rt",t". Inncnfor gruppen av etterlatte har arferdr>, og de kan ha problemer med e t.gul spcsiclt.darn blitt tatt lite hind om' Barn har lere kontakten til andre og de kan opptc".?i Lita u"nou for stotte og informasjon' Overfor rekte ondskapsfuue u"rlrtri"g.rzrranariniir birn er dct spesielt viktig i fa vitc hvilke for (Dyregrov&Ingebrctsen,lg82).klaringcrdecrblittpresentertfor.Barnut Overlevcnde og etterlatte vil ofte fole stor 'itt"t oft" for feilaktig og uhensiktsmcssig innytte av a gn ig,iennorurvr.r,"raagen i d";[. iormasion cttcr en katastrofe (Baren' 1976)' Dette gir mulighet foi "n t"r,femessig Ucai Samtaler og stotte til barn ma fslgc andre retbeiding av dct som skjedde, samtidig,orni" ningslinjer enn for voksne' Avhengig av barfar mulighet fl e uttrykke de fslelser frenaei najalder og forstaclsesniva vil ulike former sene skapte. Oe nesie overlevende pf"g* "" for teteterapi,. gruppeterapi og familieterapi tanker og bildcr fra ulykken, og gjennom dln v3ere anvendclig' Fra egen klinisk erfaring er dct vart inntrykk at barn gjennom fortellinger dctaljerte gjcnnomgecbcn a" utyllisa"g* f"i en fremme tankemessig bearbeiding og toi og fantasier kan komme frem med sine innerste ring av hcndetscne. O"crle"ende vit aa d; tirter om dsd og sykdom' I motsetning til fa et mer hensiktsmessig grep orn a.,,o. tidlig"" mener vi ogsa det er mulig a "ntakelser skjedde, noe som i sin iuinl'inieilepetisiona" snaklke forholdsvis direkte med barn om dodcn de usnskete tankene. Gjennom a UcatUciae (Raundalen & Dyregrov' 1983)' Barn star overdet som skjcddc kan oveilevende og ettcrlatte for sinc cgne spesicllc problemer i forhold til redefinere meningen med det inntrufnc. det som har skjcdd' Ofte vil de opplcve at om Mange etterlatte m, L.no" for i bcarbeide gang med venner pa hjemstedet' i skolen eller der sinne, den frustrasjon og a.n rri"rp"rusi.i Eariettagen kan medfsre sporsmal og erting de de opplever. Sinnei ian uir. fn'tt.l tiiln cr lite forberedt pa' Gjennom rollespill og samfolelse av A vare forlatt og rettcr,"g of* Ji 11lc kan barna forberedes pi slike situasjoner' rekte mot de personcr eller selskap.,,oi t t mste med katastrofepersonell i Boston (rcise holder ansvarlig for tapet. I noen tilfelter rctter hsst 1981) opplevde jeg at det ble spesielt pasinnet seg direkte,noii"n som dsde. D" pekt hvor vifiig Oet er A fa barn til A snakke "ii.;: latte trenger A gjennomgl forholdet tif aen oi fm ae problemer de motte etter en katastrofe' komne, hvordan savnet foles og t"oraan aeies VAr kunnskap om barns reaksjoner pa natur: siste mste forlop. Sc Ingebretsen (t98lifji k","t,.ofer ei forholdsvis omfattende' men var cn bredere fremstilling av dc oppg""o 'rf kunnskap om barns reaksjoner pa foreldres dod r'rg av sw vl'p6'ers e ende star overfor' vcd traumatiskc ulykker er sparsom' Dette er For mange overlevcnde vil bearbeiding av tg"1t"ti beklagelig for norske forhold' fordi skytdfolelse s.tr sentialt. Mange t f"ft u}il uiykker f'eks' pa skip og oljeinstallasjoner ofte ", delbar lettelse over at det ikle var dem som medforer tap av smabarnsfedre' dsde. Etterlatte kan folc skyld over ting de har sagt eller gjort i tidcn like fsr dsdsfallct' Overlevende og.tt.ti"tt. vil oppleve angst og Avsluttendc kommentarer depresjon i forhold til fremtiden og hva aen "ii I denne artikkelen er det pekt pa en rekke bringe. Etterlatte vil sta uten den ststte d; ha; av de psykososiale oppgaver som er nodvendig hatt fra den omkomne. BAde ouerteterraeo! A ivareta tter en katastrofe' Ved siden av euerlatte star overfor problemer na, a. if,"i arbeid med opplaring og ridgivning tli:*:l' gjenoppta sitt sosiale liv og arbeid. For over personell innen katastrofeutsatte nerlnger' levende ved industriulykker kan det ".r""'"i Latastrofepersonell og psykisk hjelpepersonell' skelig A vende tilbake til samme,vp" "tu.ii ma et iniervensjonsteam mobiliseres ved en som tidrigere fordi de har fatt betinge,'.ig" aktuell katastrofe. ved a oppprioritere det til arbeidsplassen eiler arbeidstypen. 'o psykososiare hjelpearbeid etter en katastrofe Som tidligere nevnr har mye av det katasuofe L"n en forebygge utvikling av psykiske lidelser' intervenerende arbeid rettet seg *o, o".ti.u Hos den storjlruppen som ikke utvikler ved Tidskrdt lor Nonk Psykolodorening 20

9 t rr ' 2oz A. Dyregrov varende psykiskc lidclser vil en kunne reduserc antall mildere nevrotiske forstyrrelscr. Ved A etablere regionale team som kan planlcgge' organisere og utfore psykososialt arbcid ved en kaiastrofe, unngar en at omsorg for ctterlatte, overlevende og parorendc blir sporadisk og uorganiscn. Referrnser Barcn. J. B. Crisis intcrvcntion: Thc icc crcam parlor disastcr. I Parad, H. J., Rcsnik, H. L. P. & Parad, L.G. Emcrgency ond disaster managcment. Bowie, Chartcs Prcss Publ Blaufarb, H. & lcvinc, J. Crisis intcrvention in an carthqurkc. Social l{ork, 1972, 17 (16)' 19. Brownstonc, J.. Pcnick, E. C., Lerccn' S. W.' Powcll, B. J. & Nord, A. F. Disasterrclicf training and mcntal hcalth. Hospital and Communily Psychiotrr', 1n7, 2E (l), 3G32. Cohcn, R. E. & Ahcarn. F. L. Hondbook lor mental health crre of disastcr victims. Baltimorc, Johns Hopkins Univcrsity Prcss, v Dyrcgrov, A. Psykososial katastrolcinlene$on. Rap' port om psykososialc konsckvcnscr cttcr katrstrofc. En ovcrsikt ovcr nsdvcndis psykorcsirlt arbcid forut for, undcr og ettcr cn kalastrofc. Bcrgcn. mai v Dyregrov. A. Karastrofcpsykologi. l. Psykososialc konsc' kvcnser ctter katqslrofcr. Tidsskrifi tor Norsk Psykolodorening, l98t?20, (3), t Dyrcgrov, A.. Finnc, P. H. & Raundalcn' M. Burnouryndromet. Tidsskrift tor den Norcke Legefore' ning, 19E2, 102 (14), 786'7EE. V Dyregrov, A, & Ingebrctscn, R. Kriscintcrvcnsjon Tcorctisk fundamcnt og praktisk virkclighct. 2ntds' skrilt lor Norsk Psykologforening 1982, 20, (121, 5E3594. Farbcrow, N. L. & Frcderick, C. J. Training manual for human scrvice workers in major disasrcrs. DHEW Publication No. (ADM) 79'538, Washington, Frcdcrick, C. J. Crisis intcrvention and emcrgcncy mcntal hcatth. I Johnson, W. R. (Ed.)' N'Y.: Holt' Rinchart & Winston. l9?7. Frcdcrick, C. J. Ailcraft accidcnts: Emergcncy mental hcatth problcms. DHHS Publicotion No. (ADM) E/956, Rockvillc, l9el. Grossman, L. Train crash: social work and disastcr scrviccs. Sosiol Work. 197t, IE,,E4. Hartsough, D. M. Planning for disastcr: A ncw community outrcach program for mcntal hcalth centcrs. Journal of Community Psychology, I0' 255'264 Hcffron, E. F. Project outreach: Crisis intcrvcntion following naturat disaster. Journal of Community Pstchologt, 1977, 5, 103'l l l. Hcrshiscr, M. R. & Quarantelli, E. L. Thc handling of thc dead in i disastcr. Omega, 1976, 7, Horowitz, M. Strcss rcsponse syndromcs. Archiva ot Generol Psychiotrt, 1974, Jr, Horowitz, M. Stress response syndromes. Ncw Yorkl Jason Aronson Horowitz, M. J.. Wilner, N.. Kaltrcidcr. N. & Alvarcs, W' Sings and tymptoms of poettraumatic strcar disordcr' Archives ol Acneral Psychiotry' lgn, 37, lngcbrctscn, R. Sorg tom rlmcnmcnneskclig cr' faring tcotctisk, klinisk og forskningsmcssig ut' fordring. Tidsskrift lor Nonk Pslkolodorening, Su9' plcmcnt nr. l. l9el, IE, 4t47 Kliman, A. S. Thc Corning flood projcct: Psychologi' cat firrt aid following a neturel disastcr. I Pand. H. J.' Rcsnick. H. L. P. ll Parad. L. G, Emcrgency ond dbostcr manogemcnt. Bowie: Charlcs Prcss Publi' cation, Kretl, G. l. P$'chasociol intcrvention with disastcr vic' tin6. Papcr prcscntcd tt lhc lirst National Symposium on Psychosocial factors in emcrgency mcdicinc. Los Angclcs, March 20, 2l &' 22' t9n. Lindy, J. D., Grece, M. C. & Grccn, B. L. Survivors: Ourcach to e reluclant population. Americ,on tournal ol Orthopsychiotry, l9tl, J, (t), '158?E. Raphaet, B. Thc Granvillc train diraster. Psychological nccds and thcir marugcmcnt. The Mcdicol tournol of Austrolia, l9l7, I, 303'305. Raphacl, B. A primary prcvcntion scdon programmc: Psychiatric involvcmcnt following t m.jor rail disastcr. Omeg, 19?980, 10, 2ll'25. Raundalcn, M. & Dyrcgrov. A. Psykologisk intcrven' sjon i familicr med alvorlig sykc barn. Dcl ll. Tcra' pcutiskc virkemidlcr. Tidsskritt for Norsk Psykolog' lorening, 1961, 20, (2r, 22tO. Raundalen. M., Finnc, P. & Dyregrov, A. Barn og dodcn. fidsskrift lor Nonk Psykolodorening, l98l' le, Supplcmcnt nr. l. 2l'29. Richard, W. C. Crisis intcrvcntion scrviccs following naturat disastcr: The Pcnnsylvania rccovcry projcct. Journol oj Community Psvchologv, 1974, 2, 2ll'19. Singh, B. & Raphacl, B. Postdisastcr morbidity of rhe bercavcd. A possible role for the prcvcntivc psychiatry. The Journal of Ncnous and Mental discose' 1981, 169, 20t2r2. Sund, A. Psykiati og streirt. Under kriser, katastrofer og krig. Oslo: Univcrsitetsforlaget, Ticrncy, K. J. & Baidseo. B. Crisis intcrvention programs for disasrcr victims: A lourcc book and manual for smaltcr communitics. DHEW Publicotion No. 79' 675. Washington, Tuckman, A. J. Disastcr and mcntal hcalth intcrvcntion' Community Mcntal Health Journol, 197r, 9' l5l'57. 7atlc, T. H.. Harsou8h, D. M' & Otdn8cr. D. R. Tor' nado rccovcry: The dcvelopmcnt of a professionalparaprofcssional rcsponsc to a disastcr. Journal ot Community Psychologt, 1914, 2' tll'21. Posladresse: Atle Dyregrov Barneklinikken Haukeland sykehus Postboks I 5016 Haukeland sykehus. Trf. (05) 2e Tidskrilt lor Nonk Pstkolodorcning 20