Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv. Margunn Mossige

Transkript

1 Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv Margunn Mossige

2 Mål à Vurdering Sentral idé Hva truer naturmangfoldet? Plan: Før Under Etter 2

3 Baklengs planlegging Eleven må vite kor han skal hen, korleis han skal kome dit, få tilbakemeldingar undervegs og vurdere læringsutbytet (Hattie, 2013) 3

4 Sentral idé (læraren) Kvifor gjere dette? Shit happens: Gode lesere har kompetanse til å kunne lese, tolke og vurdere sammensatte tekster med skrift og bilde hver for seg og i et samspill. HMS: Det er viktig å unngå arbeidsulykker. Målformulering (lærar og elevar) kunne noko om lovar og reglar innan HMS kunne finne fram i og forklare sentrale omgrep i forskrift om internkontroll (arbeidsgivar, arbeidstakar ) kunne gjere greie for formålet med forskrifta munnleg 4

5 Målformuleringar Elevene skal kunne identifisere enkeltelementene og lese helheten i en sammensatt tekst (reklame) kunne forklare hvordan skrift og bilde virker sammen kunne bruke relevant fagspråk knytta til tekst i samtale om teksten og i egen skriving. Relevante, presise, vurderbare, tydelege mål (Tyler, 1969 i Bergem og Dalland, 2010) 5

6 Lesing steg for steg FØR LESINGA Motivere Hente fram / gi bakgrunnskunnskap Orientere seg mot teksten UNDER LESINGA Målrette lesinga Overvake forståinga og konsentrasjonen Organisere / sortere / oppsummere ETTER LESINGA Organisere / sortere / oppsummere Bruke stoffet på fagrelevante måtar VURDERE LESINGA Vurdere læringsutbytet i forhold til måla Vurdere arbeidsmåtane Gradvis minkande hjelp og støtte frå lærar Undervegsvurdering Modellering 6

7 Komponentar i god leseopplæring Utviklar lesarar som er motiverte og engasjerte Utviklar lesarar med gode avkodingsdugleikar Utviklar lesarar med gode språklege ferdigheiter Utviklar strategiske lesarar Utdanningsdirektoratet, 2012

8 PISA Norske elevar i høve til andre land Norske elevar skårar relativt godt når tekstane appellerer til dei når tekstane handlar om ungdom når tekstane er skrivne for ungdom når dei må vise generell forståing og meine noko Norske elever skårar relativt dårleg når teksten er vaksen" eller "kjedeleg når det blir krevd nøyaktigheit, lesing av detaljer når en kjem til slutten av oppgåveheftet når dei må svare med eigne ord Lie, S. og Roe, A. (2003). 8

9 Motivasjon og engasjement Hva truer naturmangfoldet? SHIT HAPPENS Annonsen retta mot aldersgruppa Opplever meistring i arbeidet Forstår målet -> nytte i skole i kvardag Kjenne mål og hensikt med arbeidet Bygge opp forventning, utfordre, pirre Utvikle bakgrunnskunnskap 9

10 Engasjerte lesarar Motivasjon Lyst til å lære Tiltru til eigne leseferdigheiter Uthald når lesestoffet er vanskeleg. Kunnskap om korleis dei skal lese for å forstå Bruker bakgrunnskunnskap aktivt Stiller spørsmål til teksten Oppsummerer Overvaker eiga forståing undervegs i lesinga Kunnskapsdrivne (vil lære) og flinke til å knyte nytt lærestoff til det dei kan om emnet frå før Sosialt interaktive i læreprosessen (snakkar, skriv) (Guthrie & Wigfield, 2000, Solheim, 2014). 10

11 Førlesingsaktivitetane må variere i forhold til elevane sin bakgrunnskunnskap Når elevane har mykje bakgrunnskunnskap: Tenkeskriving/ friskriving (Hefte s 16) Tankekart Bilete (Hefte s 11) Bruke overskrifter / spørjeord Refleksjonsnotat (Hefte s 19) Arbeid med begrep Når elevane har ulik bakgrunnskunnskap: Å engasjere ved hjelp av drama / lærar i rolle Enig/uenig (Hefte s 12) Lukke opp delar av teksten på førehand (Hefte s 17) Strukturpuslespel (Hefte s 18) Ordpuslespel (Hefte s 27). Når elevane har lite bakgrunnskunnskap: Læraren formidlar Andre medium (film, bilder, rekvisittar ) «Hands-on» aktivitetar for å skaffe eleven erfaringar Begrepspresentasjon (Hefte s 26) 11

12 Utdanningsdirektoratet, 2012 Utviklar lesarar med gode avkodingsdugleikar

13 Gode avkodingsdugleikar The simple view of reading: Lesing = avkoding x forståing Gough & Tunmer, 1986 Påfemslåost -> påfemslåost Bekymringsgrense: 41 (5 min) 13

14 Stavingar eller morfologi? Bi-om-ang-fol-det Bio-mang-fold-et Lese høgt Parlesing med kommetar/ spørsmål. 14

15 Avkodingshjelp SHIT HAPPENS Hva truer naturmangfoldet? Merksemd på anna enn verbaltekst: Førebu lesinga, lese kjent stoff : Lay out Fontar Bilete Logo Samlesing Ord: pesticid plantevernmiddel som drep skadedyr parasitt plante som lever på ein annan organisme biomangfald Innhald/tema Struktur 15

16 Hva truer naturmangfoldet? Overskriftene Naturmangfoldet Arealbruk Energi Fremmede arter 16

17 Utviklar lesarar med gode språklige ferdigheiter

18 Lesing og ordforråd Matteuseffekten For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 Ordforrådet er viktig for leseforståinga Dei som har godt vokabular er også flinke til å finne fram til kva ukjende ord betyr ved hjelp av kunnskap og kontekst Men alle kan lære når dei får tekstar dei kan forstå (Cunningham & Stanovich, 1997) Lesemengd Leseforståing Vokabular (Stanovich, K.E., 1986) 18

19 Språklege ferdigheiter Hva truer naturmangfoldet? SHIT HAPPENS Fagspråk som skal brukast: Etos, logos, patos Lese samansett tekst Bilete Layout Verbaltekst Samspel mellom modalitetane Utvikle ordforråd: Å lære fagord er å lære fag Bevisstgjering om når ein forstår og når ein ikkje forstår Å ha strategiar for å finne ut kva ord betyr Å velje orda ein må konsentrere seg om Forstå nettverket orda er ein del av (Biomangfald økosystem artar) 19

20 Arbeid med språkleg medvit Bio-mangfoldet Bio-brensel-plantasjer Øko-systemer Monokultur-foretak mono-kultur-foretak Bruke ordboka. Lærar modellerer. Bio- livs Øko hushald, pengeforhold / kortform for økologi økologi m1 (sjå -logi) lære, vitskap om levande organismar i høve til miljøet, om korleis dei tilpassar seg omgjevnad og levevilkår mono- eine-/einskildmonokultur - dyrking av samme planteslag på samme sted år etter år Så: Tilbake til teksten, ord i kontekst! 20

21 God undervisning om vokabular Fremmar ordlæring og aukar medvit rundt ord og omgrep Støttar elevane til å utvikle seg til sjølvstendige ordlærarar Identifisere ord ein ikkje forstår Ha strategiar for å forstå Modellerer god ordlæringsåtferd Driv eksplisitt undervisning om sentrale omgrep i kontekst Ha læring av vokabular som eit læringsmål Vurdere bruken av vokabular Etos, logos, patos Arbeid med ord og omgrep på tvers av fag og læreplanar Kolonnenotat (s 24, 25) Ordpuslespel (s 27) Ordkart (s 22, 23) Etymologi Skrive og snakke National Reading Panel,

22 Tett, abstrakt og objektivt Ribosomane er organeller som ved hjelp av enzym koplar saman aminosyrer frå cytoplasmaet til protein. Ribosomar er organeller. Ribosomar koplar saman aminosyrer til protein. Aminosyrene er i cytoplasmaet. Enzymar hjelper ribosomane når dei skal kople saman aminosyrer. 22

23 Samlese tekst og illustrasjon Ribosomane er organeller som ved hjelp av enzym koplar saman aminosyrer frå cytoplasmaet til protein. NDLA 23

24 Lesestrategiar er tilsikta målretta forsøk på å kontrollere og modifisere eigen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere meining frå tekst (Afflerbach, Pearsom & Paris, 2007) Utviklar strategiske lesarar

25 Ulike grupper av lesestrategiar: Hukommelsesstrategiar Oppsummera, gjenfortelja Eksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiserings- og utdjupingsstrategiar Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten, oppklara, finne samanhengar, knyta teksten til tidlegare kunnskap Eksempel: tankekart, kolonnenotat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar, ulike typar strukturerte samtalar, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg, pakke opp tett tekst Overvakingsstrategiar Finna ut kva ein forstår og kva ein ikkje forstår Eksempel: tenkje høgt, stille spørsmål til seg sjølv, setje strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg, sjekke læringa i høve til læringsmålet Her: Elstad og Turmo,

26 Tankekartet kan brukast til så mangt Idemyldring for å hente fram bakgrunnskunnskap Notat etter kvart som ein les Hukommelsestøtte Organisering av innhaldet Kontroll om ein har forstått Utgangspunkt for skriving/ snakke om 26

27 Mål à Vurdering Sentral idé Plan: Før Under Etter Vurdere seg sjølv Læraren vurderer om undervisninga er god 27

28 28 Modellering

29 29

30 30

31 31

32 Litteraturliste Afflerbach, P., Pearson, P.D. & Paris, S. (2007) The reading skill and reading strategy definition problem. Paper på EARLI-konferansen, Budapest, Ungarn Bergem, O.K. & Dalland, C. (2010) Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Oslo: Universitetsforlaget Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International Reading Assosiation Cunningham, A.E., & Stanovich, K.E. (1997). Early reading acquisition and its relation to reading experience and ability 10 years later. I Developmental psycology, 33(6), Elstad, E & Turmo, A. (2006) Hva er læringsstrategier? I Elstad og Turmo: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget Graham, S. og Hebert, M. A. (2010). Writing to read. Evidences for How Writing Can Improve Reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for Excellent Education. Guthrie & Wigfield, (2000) Engagement and motivation in reading. Handbook of readin research 3, Hattie, J. (2012). Visible learning for teachers. Maximizing impact on learning. London: Routledge 32 Kjærnsli, M., & Olsen, R. V. (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Lie, S. og Roe, A. (2003). Unity and diversity of reading literacy profiles. I S. Lie, P. Linnakylä og A. Roe (red.), Northern Lights on PISA (s ). Oslo: Department of Teacher Education and School Development, University of Oslo. National Reading Panel: Improve Reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for Excellent Education. Solheim, O.J.(2014) Engasjement som faktor i leseopplæringen i Skaftun, Solheim og Uppstad (red) Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Oslo: CappelenDamm Stanovich, K. E. (1986). Matthew Effects in Reading: Some Consequences of Individual Differences in the Acquisition of Literacy. Reading Research Quarterly, 21(4), Tyler, R.W. (1969) Basic principles of Curriculum and Instructions. Chicago: University of Chicago Press. Utdanningsdirektoratet (2012) Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med lesing på ungdomstrinnet. Ungdomstrinn i utvikling Rammeverk-for-skolebasert-kompetanseutvikling-pa-ungdomstrinnet /Vedlegg/

33 En vanlig gutt på en uvanlig skolevei Lesing av fagtekst