Innhold. Kunnskapsløftet som brast. 4 Gjør sikkerheten. 29 Produktnytt. Planplater i aluminium fra Lindab - Nå øker vi vårt sortiment

Transkript

1 Nr utgitt av ventil asjons- og blikkensl agerbedriftenes l andsforbund Kobberprisen til Spania Gjør sikkerheten obligatorisk De smarte blir blikkenslagere Samarbeid og nettverk Profilen: På med nye krefter side 4 side 6 side 14 side 20

2

3 Innhold Blikkenslageren Nr Redaktør Per Olav Berg: Kunnskapsløftet som brast Kunnskapsløftet har vært en kata strofe for blikkenslagerfaget, sier fagkonsulenten for blikkenslageropp læringen ved Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud. Hun mener blikkenslagerne taper på sammenslåingen med rørleggerfaget. Hun har sett at blikkenslagerfaget tidligere har hatt bra søkning, men at søkningen nå har klappet helt sammen. Dette er innspill som bør holdes høyt i den videre diskusjon om hvordan vi skal utdanne våre fremtidige blikkenslagere. Det er ingen grunn til å tro at situasjon en er bedre alle andre steder i landet. Regjeringen har endelig signalisert at de tar det store frafallet i videre gående skole på alvor. 53 mill. kroner er be vilget over statsbudsjettet neste år for tiltak som kan motvirke dette. Helt siden omleggingen av videregående opplæring tidlig på 90-tallet, da over hundre grunnkurs ble redusert til 13, har faglærere og andre innen fag opplæring vært skeptisk til skjebnen til skoletrett ungdom. Det ble spådd et stort frafall på grunn av innføring av mye teoretiske fag i yrkesfagretningene. Sammen slåingen med rørleggerfaget og et generelt frafall i videregående skole er to sider av samme sak: Det truer på sikt utdanningen av blikkenslagere i Norge. Her bør VBL komme aktivt på banen, både nasjonalt og ute i fylkene og bidra med konstruktive innspill. I bilaget «Bygge næringen» i denne utgaven retter fokus mot Kunnskapsløftet som brast. Mye bra blikkenslagerfaglig opplæring er tatt vare på i denne reformen. Men det hjelper ikke å kjøre god film på kino hvis ingen kommer for å se på. Det hjelper ikke at Kunnskapsløftet garanterer for blikkenslageropplæring i skolen hvis det ikke er lærekrefter der som kan gi denne opplæringen. Kunnskapsløftet har kanskje gitt muligheter flere steder i landet. Men muligheter på papiret må følges opp med reelle muligheter for gjennomføring. Kanskje skal vi gjøre om på dagens normale løp med 2 år i skole og 2 år i bedrift? I dag tas ungdom ut av skolen fordi 2+2 ikke fungerer. Kanskje tiden er inne til å gjøre til et normalt løp, med flere ressurser ut til bedrifter og opplæringskontor? Norge trenger ingen ny skolereform, men en tilpasning særlig innen enkelte håndverksfag. 4 Gjør sikkerheten obligatorisk 5 Bli med til Nordbygg 2010! 6 De smarte blir blikkenslagere! 8 Bedre løsning 10 Kobberpris til Spania 12 Blåtur med blålys 14 Samarbeid og nettverk 15 Krisene er dessverre ikke over 16 Slankere styring av BNL Henger ut håndverkere på TV - skylder selv millioner 18 Byggeloven utsettes 20 Profilen: På med nye krefter 24 Slik overlever useriøse bedrifter 27 Fyrtårn for yrkesfagene 28 Minneord Gunnar Holmager Olsen Statsbudsjettet 29 Produktnytt lindab vi forenkler byggingen Planplater i aluminium fra Lindab - Nå øker vi vårt sortiment 015 sort 045 Silver 087 Mørk grå 758 Mørk rød NYHET Som et ledd i vår bestrebelse etter å være en totalleverandør, tilbyr vi nå planplater i aluminium i et antall standardfarger. Aluminium er ofte beskrevet i kystnære områder. Vårt sortiment er fargetilpasset med øvrig tilbehør fra Lindab og holder selvfølgelig samme høye kvalitet. Coil format 610 x 0,8 og 1230 x 0,8, bredde 1230 fås også som formatplater. Kontakt gjerne din Lindab avdeling dersom du har noen spørsmål! Vi har løsningene - sortimentet, supporten og logistikken. Velkommen til Lindab blikkenslageren

4 Gjør sikkerheten obligatorisk Kostnader til sikring bør være obligatorisk og fremkomme øverst i kontrakten med byggherren. Da slipper vi at useriøse gir pris med mangelfull sikring. Vi skaper mer retteferdig konkurranse. Og vi bevisstg jør byggherrene. Av Per Olav Berg Seniorinspektør Tom Egil Leret. Det sier seniorinspektør Tom Egil Leret i Arbeidstilsynet Indre Østland til Blikkenslageren. Han har faglig bakgrunn som elektroingeniør, og har vært seniorinspektør i Arbeidstilsynet siden Nå har han ansvar for bygg og anlegg ved Arbeidstilsynets tilsynskontor i Drammen. Når vi stenger byggeplasser på grunn av mangelfull sikring, påløper det ofte store kostnader som entreprenøren ikke hadde kalkulert med. Uansett om han har beregnet kostnader i anbudet, og likevel ikke sikret byggeplassen, eller om han har gitt en lavere pris fordi han har hoppet over disse kostnadene, vil det være en fordel for alle parter om slike kostnader synliggjøres klart og tydelig ved kontraktsinngåelse, sier Leret. Blant annet tas det inn at sikkerheten skal prises i anbudsfasen. Leret peker på det vesentligste; vi reduserer muligheten for konkurransevridning. Det er positivt at flest mulig engasjerer seg og får økt bevissthet i sikkerhetsspørsmål. Mye av det Leret tar opp her, har vi tenkt på i Eksempel på mangelfull sikring. Legg særlig merke til akrobaten på planken Han peker på at stillasforskriften trer inn ved arbeid over to meters høyde, og mener det kunne være et passende utgangspunkt for hvilke byggeprosjekter som skal komme inn under et slikt obligatorisk krav. Lærepenge I dag kan byggherren velge det anbudet som er billigst, uten å se så mye på om det er tatt med kostnader til sikring. Hadde dette vært med i en standardkontrakt, med beregning av kostnader ut fra en eller annen form for tabell eller lignende, så ville ingen ha kunnet snike seg unna. Byggherren ville sett hva det koster, men han kan ikke da velge seg bort fra det. Firmaer bør konkurrere på utførelse og pris, ikke på om de går på akkord med sikkerheten. Det ville utvilsomt føre til en sunnere konkurranse. Firmaer som har lyst til å være useriøs, tvinges til å være seriøs, sier Leret. Revidert byggherreforskrift bedrer sikkerheten Fra 1. januar gjelder den reviderte byggherreforskriften som styrker flere sider ved HMS-arbeidet. Mye av det som etterlyses av Leret, er nå spesifisert, sier HMS-rådgiver Roar Skjetne i BNL til Blikkenslageren. arbeidet med revisjonen av byggherreforskriften. Uansett er det bra at det skrives om sikring av byggeplasser i fagtidsskriftene. For medlemsbedriftene i BNL har det generelt vært et problem at useriøse bedrifter har slurvet med å bruke penger på sikkerheten, avslutter Roar Jeg har sett mange eksempler på at det har vært spart på sikkerheten, og at der de begynner å ta sikkerhet på alvor, faktisk tjener penger på det. Det finnes firmaer som takker oss for at de ble tatt, at de fikk en lærepenge. Fint at noen evner å snu det til noe positivt. De forstår at de har en stort ansvar for arbeiderne sine. Jeg har ennå til gode å møte en bedriftsleder som vil at noen av de ansatte skal ramle ned, smiler Leret. Ubehagelige konsekvenser Inspektørene i Arbeidstilsynet er bevisst på at de ikke skal opptre som brautende politi på byggeplassen. Leret foretrekker å snakke rolig og forklarende til de som er på stedet. Vi oppnår mest når vi kan veilede og få dem til å se sine egne feil. Vi griper inn i bedriftens økonomi enkelte ganger. Umiddelbart kan det få ubehagelige konsekvenser. Firmaet taper kanskje på denne jobben. Men så investeres det i sikkerhet, og firmaet ser at det lønner seg. I følge forskriftene har byggherren ansvaret, men jeg mener det påhviler byggefirmaene et stort ansvar med å informere uerfarne byggherrer om dette, sier han. Leret forteller at Arbeidstilsynet oftere ser nærmere på kontrakten for å avsløre om det er beregnet kostnader for sikkerhet, men ikke gjort noe likevel. Byggherren har gått på firmaet etter at vi har stanset arbeidet og krevd kompensasjon i form av dagsbøter. De viser da til kontrakten, der det står at det er tatt med kostnader til sikkerhet, sier Tom Egil Leret. 4 blikkenslageren 11-09

5 Bli med til Nordbygg 2010! Blikkenslageren arrangerer en ny tur til den mest spennende proffbygg messen i Norden. NORDBYGG 2010 arrangeres fra 23. til 26. mars. Vi reiser 22. mars med retur 24. mars. Da får vi med oss spennende møter med leverandører og to spennende messedager. På Nordbygg finner du en egen hall med VVS og ventilasjon. Blikkenslagerne har en egen del av utstillingene i den største hallen. Til Nordbygg 2010 har Stockholmsmessan utvidet med enda en utstillingshall. For blikkenslagere er dette den største møteplassen som finner sted i Norden annet hvert år. Messen i 2008 samlet besøkende fra 44 land. 93 prosent av de besøkende mener denne messen er den viktigste å være på og sa at de vil komme igjen i prosent besøker ikke andre bransjemesser. Blikkenslageren har reservert 30 plasser på fly og hotell. Avreise fra Gardermoen mandag 22. mars kl med SK 874. Retur fra Arlanda onsdag 24. mars kl med SK 889. Vi bor på Rica Talk Hotell, som ligger vegg i vegg med Stockholmsmessan. Prisen for pakkereisen er kr 6.550,- i enkeltrom, kr 4900,- pr. pers. i dobbeltrom. I tillegg til en innholdsrik byggmesse får du ekstra bransjekontakt om du blir med Blikkenslageren. Med i prisen er flytur t/r Stockholm, transport, hotell, middager, lunsjer og messebillett. Mandag byr Plannja på middag og informerer om aktuelle produkter og aktiviteter. Tirsdag byr OLBI Aluminium og IB Metall på lunsj. Roald og Sønn AS inviterer til middag tirsdag, med informasjon og hyggelig samvær. Onsdag inviterer det svenske forbundet PLR på lunsj. Onsdag ettermiddag er det avreise til Arlanda. Nordbygg 2010 med over 800 utstillere kommer til å by på flere spennende bransjeaktiviteter enn noen gang før. Det er gledelig å registrere at så mange aktører ser på Nordbygg som den selvklare plassen for å bli informert, oppleve nylanseringer, diskutere og debattere, sier prosjektleder Peter Söderberg i Nordbygg Påmelding skjer til: Messereiser AS, Postboks 463, Brakerøya, 3002 Drammen, ved Frøydis Thorrud. Tlf , faks , epost: froydis@messereiser.no Merk påmeldingen med Nordbygg Påmelding registreres fortløpende. Siste frist er 1. desember, men etter som det allerede er stor interesse rundt denne messereisen, går vi ut allerede nå med invitasjonen, sier redaktør og reiseleder Per Olav Berg i Blikkenslageren. Deltagere på Blikkenslagerens tur til Nordbygg 2006 studerer nyheter fra SFS. Profesjonelle aktører i byggebransjen finner alltid interessante nyheter og produkter på Nordbyggmessene. I tillegg byr messeområdet på hyggelige muligheter for avkobling, og hotellet vårt ligger denne gang vegg i vegg med messen. blikkenslageren

6 På vei oppover: Læringsstigen kan være bratt, men vi hjelper elevene i det tøffe møtet med yrkeslivet, sier (fra toppen) daglig leder Bjørn Grorud, Eli H. Eide og Nikolai Reiersrud. De smarte blir blikkenslagere! Jeg er helt sikker på at det er smart å velge blikkenslageryrket nå. Men det er svært få som g jør det. Og grunnen er det såkalte kunnskapsløftet, som har vært en katastrofe for blikkenslagerfaget. Det bør komme endringer på dette. Det moderne kompetansesenteret har flyttet inn i nye lokaler i Mjøndalen. Av Jørn Wad Det er Eli H. Eide, som er fagkonsulent for blikkenslagerfaget ved det nye Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud, som sier dette. Hun viser til at sammenslåingen med rørleggerfaget har ført til at blikkenslagerne taper: Av 30 inngåtte lærlingkontrakter er bare to med blikkenslagerbedrifter. Ideelt sett burde det ha vært seks-åtte. Men den nye Klima-energi-miljø-linjen skaper stadig dårligere rekruttering til blikkenslageryrket. Dermed blir dette et yrke med muligheter for de få, så jeg er helt sikker på at det er ganske smart å bli blikkenslager akkurat nå, slår hun fast. Hun er også fagkonsulent for rørleggerfaget. Hun har sett at blikkenslagerfaget tidligere har hatt bra søkning, men nå har dette klappet mer sammen. Vi er i en situasjon der blikkenslageryrket er blitt et andrevalg, sier hun bekymret. Nytt senter Vi føler at vi har løftet arbeidet med fagutdanningene opp på et nytt nivå. Gjennom etableringen av det nye kompetansesenteret har vi fått arbeidsforhold som bedre er avstemt i forhold til den jobben vi skal gjøre. Nå kan vi bedre følge opp opplæringen slik vi skal, sier daglig leder Bjørn Grorud ved Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU). Han var i perlehumør 26. august. Da fikk han nemlig anledning til sammen med de andre medarbeiderne ved det nye senteret å markere den nye store satsingen på opplæringen innen byggfagene i fylket. Mottagelsen ble udelt positiv: blikkenslageren 11-09

7 mennesker tok turen innom senteret og skapte en fin ramme rundt markeringen. I full drift Men det var langt fra et splitter nytt senter de fremmøtte ble vist. Det har nemlig vært i full drift siden april, men det sier kanskje sitt om aktiviteten at man ganske enkelt ikke har hatt tid til å markere innflyttingen før nå: Mye hyggelige folk å se. Leverandører, samarbeidspartnere og tre av opplæringskontorets styrerepresentanter tok seg tid til å møte fram. Det gjør det jo ekstra hyggelig, smilte en opplagt daglig leder, som samtidig understreket hvor viktig nettopp engasjement er i denne virksomheten: Det går som en rød tråd gjennom hele opplegget: Vi trenger engasjement fra bransjeforeningene, engasjement fra bedriftene, de ansatte ved senteret og ikke minst fra lærlingene selv. For ikke å snakke om foreldrene. Dem tar vi med hele veien i opplæringsperioden, forteller Grorud. Men han vil likevel fremheve engasjementet til dem som jobber ved senteret på en dag som denne: Jeg synes vi kan ta oss råd til dette når vi skal feire oss selv litt. For dersom vi skal få til gode og individuelt tilpassede opplæringsløp for den enkelte, er det ikke til å komme forbi at vi trenger engasjement hos den enkelte langt ut over det som dreier seg om å påse at lærlingene får kjennskap til lover, regler og faglig kompetanse, slår han fast. Ryggsekk Vi starter med å gi dem en ryggsekk, forteller Eli H. Eide, som altså er ansvarlig for blikkenslagerfaget ved senteret. Denne symbolske ryggsekken bruker vi for å si at vi alle har en slik ryggsekk, selv om den ikke alltid er så synlig. Og det går lett å forklare elevene at vi har forskjellig innhold i sekkene våre, og at man gjennom skoleløpet skal fylle litt mer opp i den, sier hun, og fortsetter engasjert: Vi pleier å spørre dem om de tror de kan hoppe over en list på 40 cm i høyde. Det tror nok de fleste de kan. Og på spørsmålet om hva som skjer når lista ligger på 70 cm, tror de nok de kan greie det om de får ta fart. Men når vi så forklarer at lista blir lagt på 180 cm, blir de fleste litt tvilrådige. Helt til vi forteller dem at før de skal hoppe over den (ta eksamen), skal de ha en personlig trener i 2-2 1/2 år, som hver dag skal sørge for at de gjennomgår et treningsprogram som skal sette dem i stand til å greie oppgaven. Det får de fleste til å se litt lysere på det, smiler hun. Kultursjokk Det er mange som får aldeles kultursjokk når de kommer fra skolen og skal møte arbeidslivet, minner Bjørn Grorud om. Derfor er det viktig at vi tenker på det, og sørger for at vi gjør denne overgangen litt lettere, samtidig som vi er bevisste på å sette dem i stand til å gjøre en god jobb i den Vi vil gjerne ha flere som sikter seg inn på blikkenslagerfaget, sier Eli H. Eide. bedriften de en gang skal begynne å jobbe i. Et av tiltakene vi har gjort for å få til det, er at lærlingene bruker litt tid i flere bedrifter før de skal velge lærebedrift. Dette fører til at de får sett flere bedrifter, og har større valgmuligheter. Men samtidig betyr det at bedriftene blir kjent med flere, og kan knytte til seg folk de mener vil passe inn i den enkelte bedrift. Slik tilfører vi litt konkurranse fra begge sider, og vi tror samtidig at både bedrifter og lærlinger kjenner seg mer vel med en slik situasjon. Vi prøver å gjøre det enklere for alle å klare de utfordringene som nødvendigvis oppstår i overgangen mellom skole og bedrift, sier han. Fagkonsulent for rørleggerfaget, Nikolai Reiersrud, er opptatt av at det er flere ting enn den rent faglige kompetansen som skal befinne seg i elevenes «ryggsekk» når svennebrevet skal taes: Det er blant annet en mengde forskjellige leverandører å forholde seg til. Mye av utstyret kan ikke uten videre blandes. Faktisk vet vi at det oppstår en del feil rundt om fordi utstyr blandes uvettig. Derfor har vi et samarbeid med flere leverandører som kommer til oss og forteller om sine produkter, slik at lærlingene har møtt produktene og vet forskjell på dem. Vi slår også et slag for fjerning av «rørleggersprekken», sier han litt humoristisk og peker på at det ikke er slik at en blikkenslager nødvendigvis MÅ ha møkkete klær hele tiden. Buksa må heller ikke være langt nedpå hoftene. Alle får et belte av oss. Vi ser at det virker. De fleste er enige i at det ikke akkurat tar seg ut å kle seg dårlig. Det sender signaler om at man kanskje ikke tar arbeidet sitt så nøye heller, understreker han. AS StillASer: utleie og SAlg Det du trenger til rett tid! AS StillASer Schleppegrellsgt Oslo Tlf Mobil: blikkenslageren Stillaser_annonse.indd :10:33

8 Det platekledde huset på taket av industriverkstedet rommer blant annet filter og aggregat. Bedre løsning Verkstedsbedriften ExTe i Ljusdal i Sverige har fått bedre innemiljø og lavere kostnader med en ny type ventilasjonsløsning. Den omfatter både ventilasjon og blikkenslagerarbeide. Sven Ljung, Jonas Sjölund og Niklas Johansson fra Thures Plåt bygger ventilasjonshuset oppe på taket. Av Tomas Skagerlind, Foto: Peter Nordahl Verkstedsbedriften ExTe i Ljusdal kommune i Sverige stiller høye krav til egen virksomhet. Innemiljøet og arbeidsmiljøet skal holde beste kvalitet. Tidligere i år startet en prosess med å forbedre begge deler. Vi vet at miljøet i våre boliger, skoler og andre lokaler har stor betydning for trivselen. Likevel er det ikke uvanlig at det er nettopp ventilasjonen som rammes av sparekniven, eller nedprioriteres. I Ljusdal kommune har de ansvarlige bestemt seg for en bevisst satsning på å forbedre inneluften i alle skolebygninger. Gamle ventilasjonsanlegg er byttet ut med nye. Også mange private bedrifter har fattet interesse for satsningen og hengt seg på. ExTe er en av kommunens største private arbeidsgivere. Innemiljøet har alltid vært en viktig del av den daglige virksomheten; ikke bare med tanke på de ansattes ve og vel, men også i et forretningsmessig og økonomisk perspektiv. ExTe er verdensledende som produsent og leverandør av utstyr for sikker transport av tømmer på tog eller bil. Bak suksessen ligger over hundre års erfaring i transport av tømmer og trelast. I arbeidet med å finne en ny ventilasjonsløsning, innledet bedriften samarbeid med blikkenslagerbedriften Thures Plåt og konsulentfirmaet Värmevent. Lavere driftskostnader Disse to bedriftene sto også for ventilasjonsanlegget da Te Ex bygde sine nåværende kontor- og industrilokaler i Den gang var det bare et allment ventilasjonsanlegg, så sveisegassene ble igjen i lokalet og måtte filtreres bort med spesialfilter. Det er en dyr løsning, da filtrene må byttes hver annen uke, forteller Thomas Högberg hos Värmevent. 8 blikkenslageren 11-09

9 Det ble en kostnad på kroner i måneden. Den nye løsningen er mer effektiv, krever mindre energi og gir klart bedre arbeidsmiljø. ExTe kommer til å spare mer enn bare de kroner hver måned, sier Åke Johansson, Thures Plåt. Store miljøgevinster Thures Plåt og Värmevent startet oppgraderingen og forbedringen av ventilasjonsanlegget med å plassere filter, aggregat og vifter i to små separate hus oppe på taket over verkstedshallen. Husene ble kledd med plater og var ferdig midt i august. Nå har vi installert filter som både renser luften for sveisegasser og fra andre punktutsug, og allment utsug ved tak. All utluft som gjenvinnes, fra så vel sveisepunkter som andre, passerer et patronfilter med automatisk rensing. Dette gjør at man ikke behøver å bytte filter mer enn en gang i året i varmegjenvinningsaggregatet, forteller Thomas Högberg. Luftaggregatet måler hvor mye luft som suges ut, og siden tas tilsvarende mengde inn igjen. Utluften regulerer altså tilluften, sier han. Enn så lenge er det for tidlig å regne på hvilke effekter som den nye ventilasjonsløsningen kommer til å gi ExTe i kroner og ører, men når Niklas og Thomas gjør et raskt overslag, viser det seg at ExTe kommer til å spare millionbeløp på bare noen få år! Patronfilter med automatisk rensing gjør at man ikke behøver å bytte filter mer enn en gang i året. Den nye løsningen gir egentlig flere fordeler. For eksempel blir det mye bedre arbeidsmiljø for alle som jobber i verkstedet når det er blitt bedre ballanse i luftstrømmen, sier Niklas. ExTe oppnår naturligvis store økonomiske besparinger. Før kostet bytte av filter rundt kroner i året. Nå er denne kostnaden bare en tidendedel. Når det gjelder selve driften av viftene, vil kostnadene reduseres med ca kroner årlig, opplyser Thomas. Miljøet er naturligvis også en stor vinner? Ja, en annen stor fordel er jo at anlegget nå driver mer energieffektivt, blant annet ved at ExTe nå selv kan kontrollere luftgjennomgangen. Kostnadene til oppvarming reduseres ved at luften gjenvinnes. Det sparer rundt 40 kubikkmeter olje i året. Takket være at viftene er mer effektive, senkes forbruket av strøm, sier Niklas. Han tenker etter innen han sier med et smil: Det føles som om vi har vært for billige på denne jobben K V A L I T E T, M A N G F O L D O G G O D T S A M A R B E I D «Ja takk, begge deler» Prosjekt: Papirbredden, Drammen Arkitekt: LPO Arkitektur og Design AS, Oslo Produkt: Anthra Zinc Astrup har i flere år lagerført RHEINZINK. Vi legger nå også VM Zinc til lager, og blir med det den første offisielle lagerførende leverandøren av både RHEINZINK og VM Zinc. Valget er ditt. VM ZINC leveres i et stort utvalg av overflater: VM Zinc Natur, Quartz Zinc og Anthra Zinc PIGMENTO Lakkert sink i 6 forskjellige farger Takrennesystem og tilbehør For brosjyrer, priser og leveringstider: Telefon e-post: lk@astrup.no ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: astrup@astrup.no For mer info.: blikkenslageren

10 Kobberpris til Spania Arkeologisk museum i Vitoria i Spania, tegnet av Mangado y Asociados, stakk av med den europeiske kobberprisen for Utstrakt bruk av definerte elementer i bronse skaper en kontrast rik opphøyet fasade, som begeistret jurymedlemmene. Av Per Olav Berg Det spanske prosjektet var en av fem deltagere i finaleheatet, plukket ut av 50 deltagende prosjekter fra 14 land. Fra gateplan virker bygget hermetisk lukket, men med en tiltrekkende mystisk atmosfære som frister den besøkende til å komme innenfor. Da viser bygget mer av sin natur og åpner seg med skiftende arkitektoniske uttrykk og rytmer. Juryen ble begeistret for inntrykket av en tidløs festning i det bymessige rommet, der kobberfasaden sender ut spennende signaler. Bygget kan virke som en lukket festning, men innbyr likevel til å komme innenfor. Den veletablerte Copper in Architecture Award, som nå ble delt ut for fjortende gang, påskjønner arkitektonisk fortreffelighet med bruk av kobber i all sin form og muligheter. Vinnerprosjektet rommer skiftende uttrykk og rytmer. Kobberelementene skaper kontrastrike flater. 10 blikkenslageren 11-09

11 Kvalitet kommer alltid først. Resten er opp til deg. En fremsynt virksomhet må hele tiden utfordre sine arbeidsprosesser og metoder for å bli enda bedre. Hos Ruukki utvikler vi kontinuerlig vårt tilbud av metallbaserte produkter, tjenester og helhetsløsninger sammen med våre kunder innen produksjon, bygg og verkstedindustrien. blikkenslageren

12 Blåtur med blålys Blikkenslagerfirmaet Walther Sæthre & Co AS i Sogndal reiste på hyggelig firmatur til sinkbyen Paris. At de nesten ble arrestert av politiet for forsøk på innbrudd i noe de trodde var et blikkenslagerverksted, krydrer bare minnene fra turen Politiet slo til da nordmennene ble observert mens de dirket opp en dør til en trafostasjon. (Foto: Tommy Sæthre) Bent Sæthre til venstre og de andre aner ugler i mosen (Foto: Tommy Sæthre) Av Per Olav Berg I ettertid er det episoden med politiet de ler mest av. Turen til Paris fikk et ufrivillig innslag av dramatikk, takket være misforståelser og noe manglende franskkunnskaper. Walther Sæthre & Co AS drar på tur en gang i året med ledsagere, hvis kassabeholdningen tillater det. Turen legges opp som en overraskelsestur for de ansatte, med fremmøte hos en blikkenslagerkollega i Bergen, der reisemålet avsløres. I fjor var det fremmøte hos Provent, der det ble servert egglikør i stil med reisemålet Amsterdam. I år ble det servert «loddevann» og sild hos Einar Fosse og Kjell Jørgen Jonsen, og konvolutten med Paris ble åpnet. I Paris skulle de besøke et lite blikkenslagerfirma, ArZink. Paris er Europas «hovedstad» når det gjelder sink og sinkarbeider. På noen av takene ligger sink fra 1700-tallet. ArZink har et lite verksted der de produserer ornamenter, takpynt og andre sinkarbeider. De utfører også tekkearbeider, og da på den «gammeldagse» parisiske måten. I dette prosjektet er det montert solcellepaneler i båndene. Det er det første prosjektet av sitt slag i Paris. Noen av komponentene er produsert i Årdal. Å finne frem til ArZink bød på noen problemer, og endte med dramatikk. Adressen nordmennene hadde fått, var feil. Lokalene viste seg å inneholde en trafostasjon (!) Etter en del frem og tilbake på telefonen, med kommunikasjon på haltende fransk, begynte de å dirke opp døren. Ingen så skiltet med «morte». Politiet kom mannsterke med blålys. De forsto etter en stund at denne gjengen fra Norge ikke hadde kriminelle hensikter. På taket i Paris, Kai Danielsen, Oddvar Sterri, Henning Sæthre, Arve Sæthre, Vidar Vadseth, Bent Sæthre, Roger Bukkøy, Tommy Sæthre, Geir Brosvik. Til høyre Roger fra Gambia, blikkenslager og tolk. En ekte sink-caps laget hos ArZink. 12 blikkenslageren 11-09

13 din nye maskin leverandør Klippelinje m/ slitter Avhaspel 1,250mm x 1,5mm Maskin24 leverer: Knekkemaskiner Maskinsakser Klippelinjer Lockformer Kanalgater Båndtekkingsutstyr Punktsveisere Håndmaskiner Alt av maskiner for tynnplate bearbeiding Vi utfører service på alle typer tynnplatebearbeidingsmaskiner Besøk også våre hjemmesider Coilvelger Gøteneds knekkemaskin K x 1.5mm. Styring Easylink Maskinsaks OK-Gep XOM 2,5m Ring oss gjerne for prisoverslag og leveringstider. Salg Thormod Nordanger Mob: Service/Salg Svein Andre Ruud Mob: Kontor/Salg Jane S. Kvalnes Mob: maskin24 as, besøksadresse: Rovenveien 25, N-1900, FETSUND, postadresse: Kroken 10 B, N-3132 HUSØYSUND, blikkenslageren t: , t: , f: , org.nr , handelsbanken , IBAN NO , post@maskin24.no

14 Samarbeid og nettverk Blikkenslagerlaugene i Vestfold og København har innledet samarbeid, etter mønster fra Malmö og Sogn og Fjordane. Nettverksbygging og utveksling av erfaringer, lærlinger og kunnskap er målsettingen. På grunn av kommunikasjonene sto valget mellom laug på Jylland og København. Vi fikk rask tilbakemelding om at lauget i København også var interessert i å knytte sterkere forbindelse med oss i Vestfold, sier Walter Karppinen i Tønsberg. Han var en av pådriverne i lauget for å etablere vennskapslaug. Erfaringsutveksling mesterne i mellom vil være med på å bringe begge laug fremover. Faget vårt er så lite. Så la oss lære av hverandre, både av dårlige og gode erfaringer, sier Karppinen. Han mener norske blikkenslagerbedrifter kan mye som danskene ikke kan, og viser til at danske bedrifter ikke har datastyrte maskiner i samme grad som i Norge. Vennskapet mellom våre to laug kan også føre til en fruktbar utveksling av lærlinger. Lærlinger fra Vestfold kan være noen uker i bedrift i København og motsatt. Også utveksling av lærekrefter og læremidler kan være positivt. Vi håper å kunne etablere besøk en eller to ganger i året hver vei og utveksling av lærlinger en periode en gang i året. Selv ser jeg frem til å lære mye om danske kollegabedrifter, blant annet om etikk og arbeidsmoral, sier Walter Karppinen. Flere å bytte kunnskap med Vi besøker VBLs landsmøter og drøfter felles utfordringer i Nordisk Blikkenslagermesterforbund. At laug i Danmark og Norge kan ha gjensidig nytte av hverandre, med besøk og utveksling av erfaringer, er svært viktig, sier oldermann i Københavns Blikkenslager- og VVS laug, Søren Schmidt. Blikkenslageren besøker firmaet hans, AS Erik Schmidt VVS ute i Brønshøj. Aktiviteten er bred, med murere, elektrikere, vvs, ventilasjon og utvendig blikkenslagerarbeid. Vi må ikke bare være nasjonale, men bli mer utadvendte over landegrensene. På ingeniørsiden er vi flinke til å bygge broer til andre land, til internasjonalisering og samarbeid med andre land. Men merkelig nok ikke på håndverkssiden. Vi har mange ting å lære av hverandre. Vi tror i hvert vårt land at vi er best, men slik er det ikke alltid, sier Schmidt. Han trekker frem forholdet til leverandørene. Han kan kjøpe en laptop i USA og klær i Tyskland. Men ikke blikkenslagerprodukter i Norge. Walter Karppinen ser frem til mange inspirerende besøk med lauget i Vestfold til lauget i København. Samarbeid over landegrensene med kollegaer er alltid verdifullt, sier oldermann Søren Schmidt i København Blikkenslager og VVS-laug. Av Per Olav Berg 14 blikkenslageren 11-09

15 Samarbeidet med lauget i Vestfold er en spennende mulighet til å utvide horisonten. Hvordan driver vi vår forretning? Hvordan behandler vi personalet vårt? Hvem tar telefonen på en lørdag når kunden ringer med sin vannlekkasje? 95 prosent av blikkenslagerbedriftene i København er små virksomheter; mann og kone og et par-tre personer ansatt. Å treffe kolleger fra et annet miljø, som er opptatt av de samme tingene, gjør at vi får flere å bytte kunnskap med. Før skjulte de gamle håndverkmestrene sine ferdigheter. I dag er vi heldigvis innstilt på å dele vår viten og våre metoder, sier Schmidt. Nettverk for fremtiden Han mener bedriftene i København og Vestfold har mange felles utfordringer, og at det er flere likheter enn forskjeller mellom dem. Vi knytter nettverk for fremtiden. Person knytter relasjoner til andre personer. Vi lærer hverandre å kjenne over en bajer, i hyggelig lag. Folk flest, også håndverkere, er flinke til å bruke Internett når vi skal skaffe oss opplysninger. Men vi bruker ikke nettet i samme grad når vi skal finne svar på blikkenslagerfaglige spørsmål, sier Schmidt. Danske håndverkere er ikke så flinke til å reise ut for å lære mer om faget sitt, som de var for år siden. Danske håndverkere lærte sjelden mer enn det Mesteren ville at de skulle kunne. Derfor dro de ut, til Tyskland eller Frankrike. I dag er ungdommen igjen blitt mer bevisst på å skaffe seg mer kompetanse. De kloke unge mennesker vil vite mest mulig. I blikkenslagerbransjen vil de være en stadig hardere kamp om å få tak i de kloke hodene. Derfor er det nyttig å utvikle samarbeid som det laugene i København og Vestfold har startet på, sier Søren Schmidt. Krisene er dessverre ikke over Nesten daglig tikker det inn små meldinger om at krisen er over. Men det er den ikke. I hvertfall ikke over alt. Ledighetskrisen kommer til å vokse og vare lenge i de fleste verdensdeler, skriver Knut Arne Sanden ved LO-kontoret i Brussel, på deres hjemmeside. 10 prosent vil være uten jobb i gjennomsnitt i Europa, tilsvarende i USA. Tallene er høye, men unøyaktige, for Asia. 59 millioner vil miste jobben før det verste er over. Vi snakker ikke om bare én krise, men om flere. Det hele begynte med finanskrisen og ordet bør fortsatt brukes for i det minste henge bjella på katten og vise hvor alle andre kriser kommer fra. Når man nå har lagt et år mellom seg og den største bankkonkursen i USA i moderne tid, kommer meldingene om at krisen er over. Men hvilken? Vi må snakke om flere kriser, skriver Knut Arne Sanden. Fem millioner borte Han peker på at krisen i realøkonomien kom senere. Bedrifter som produserte reelle varer, brøt sammen i mangel på kreditt og etterspørsel. Den krisen er ikke over. Da gikk man inn i den tredje krisen og som heller ikke er over ennå, nemlig ledighetskrisen. EUs ledighetstall er tilbake på hva de var i Fem millioner jobber som møysommelig ble bygget opp i løpet av disse ti årene, forsvant i løpet av ett år, understreker Sanden. Økonomene bruker bokstaver for å beskrive på en begripelig måte hva som skjer under de ulike krisene. Problemene i realøkonomien blant annet innen byggebransjen, bilindustrien og verftsindustrien, kan beskrives med en U. Det går raskt nedover, bunnen nås, og det vil svinge oppover igjen. Alle kan få rett Sanden fortsetter: De litt mindre optimistiske snakker om en speilvendt J. Det går ikke så mye opp igjen som før. Veksten blir ikke den samme og industriens arbeidsplasser er forsvunnet fra det europeiske og amerikanske kontinentet og kommer ikke tilbake dit. Det fører oss over på L teorien, nemlig nedgangen i sysselsettingen. Den ser vi kommer nå. Faren er at sysselsettingen ikke vil komme til å øke særlig på lang tid. Vi får noe vekst i økonomien, men det blir en jobbløs vekst. Det er slakk i produksjonen, ledig kapasitet og uvilje til å ansette på nytt som vil føre til at svært mange av de som nå er kastet ut av arbeidsmarkedet, ikke kan regne med raskt å komme tilbake. Jobbene de hadde er også i mange tilfeller forsvunnet. Så dermed kan «alle» få rett i sine bokstavteorier, men det er jo mager trøst for de som ikke har noen jobb å gå til, skriver Knut Arne Sanden blant annet. blikkenslageren

16 Adm. direktør Ketil Lyng i BNL, møteleder Kyrre Olaf Johansen, adm. direktør i Entra Eiendom AS og styreleder Peder B. Backe i BNL tok årets representantskapsmøte vel i havn. Slankere styring av BNL Et enstemmig representantskap i BNL har vedtatt en ny og effektiv tredelt styringsstruktur og nye vedtekter for sine styrende organer fra mars VBLs Jan Henrik Nygård har deltatt i arbeidsgruppen som har vurdert hvordan BNLs organisering kunne moderniseres. Av Per Olav Berg NHO har innført en mer moderne styringsstruktur og det var ønsket at også BNL foretok en gjennomgang av sin struktur og bransjenes representasjonsordning i landsforeningens organer. Målet var å etablere mer hensiktsmessige styrende organer med hensyn til størrelse, oppgaver, ansvar og kontroll, og for å bli mer effektiv og resultatdrivende. Til nå har representantskapet i BNL hatt 100 medlemmer og styret 19 medlemmer. Med den nye tredelte modellen består generalforsamlingen av 50 delegater. VBL vil bli representert med én delegat i generalforsamlingen. Representantskapet vil fungere som et «utvidet styre» og ha 19 bransjeoppnevnte medlemmer. Styret i BNL vil bestå av leder, nestleder og seks medlemmer. Frem til en ekstraordinær generalforsamling i mars 2010 beholdes styringsstrukturen slik den har vært til nå. Henger ut håndverkere på TV - skylder selv millioner I programmet «Bygg og Bedrag» på TV3 henges håndverkere som driver uprofesjonelt og uetisk ut til skrekk og advarsel. TV3 glemte å informere om at deres egen snekker ledet et firma som hadde 48 betalingsanmerkninger. Programmet Bygg og Bedrag på TV3 konfronterer håndverkere med sin uprofesjonelle og uetiske måte å drive forretning på. Håndverkerne som henges ut, får blant annet betalingshistorikken sin belyst av TV3. I programmet får seerne blant annet høre om håndverkere som har ubetalt restskatt til staten. TV3 har «glemt» å opplyser TV-seerne om at deres egen snekker, Morten Hofstad, selv har hatt problemer i forretningslivet. Hofstad har store økonomiske problemer, en rekke betalingsanmerkninger og skylder skatt for millioner. Morten Hofstad var daglig leder for Hofstad Bygg som gikk konkurs i Da hadde selskapet 48 betalingsanmerkninger, mye av dette var gjeld til leverandører innen byggebransjen. Hofstad forteller til TV2-programmet God Kveld Norge at den dårlige økonomien skyldes sykdom og personlige problemer han fikk for to år siden. Forbrukerrådet mener likevel dette er opplysinger TV3 burde ha opplyst tv-seerne om. Jeg synes TV3 bør feie for sin egen dør før de henger ut andre, sier Øyvind Gilleberg som er av av håndverkerne søkelyset er blitt rettet mot i programmet. En personlig smell kan jo være samme grunn til at noen av de som henges ut i programmet heller ikke har kunnet fullføre jobben de har påtatt seg, sier Gilleberg. Programdirektør i TV3, Trygve Rønningen, mener det er helt irrelevant om Morten Hofstad har hatt økonomiske problemer tidligere. Jobben hans i programmet er å sørge for at det blir utført godt håndverk på de prosjektene vi setter lys på. Så langt har vi ikke fått en eneste indikasjon på at Hofstad ikke er en god håndverker, sier Rønningen til God kveld Norge. 16 blikkenslageren 11-09

17 Energieffektiv ventilasjon Velg Systemair - til nybygg og rehab Moderne nettkatalog på Kort leveringstid - lager og fabrikk i Norge Tilgjengelighet og kompetanse 35 års erfaring - vi er til å stole på EC-teknologi Systemair er en ledende ventilasjonsleverandør i Norge, med 100 ansatte og ca. 330 mill. i omsetning. Konsernet har virksomhet i 36 land og 10 moderne fabrikker for produksjon av energieffektiv ventilasjon. Stol på oss! Sandnes - Bergen - Trondheim - Oslo - Eidsvoll tlf.: blikkenslageren mailbox@systemair.no

18 Byggeloven utsettes Byggenæringen og kommunene får mer tid til å forberede seg på den nye byggeloven. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa opplyste i sitt foredrag på BNLs åpne del av årets representantskapsmøte at departementet utsetter byggedelen av den nye plan- og bygningsloven et halvt år. Næringens økonomiske fremtid og politiske utfordringer var tema på møtet. Av Per Olav Berg Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i Kommunal og regionaldepartementet viste at hun prioriterte byggenæringen. Samtidig med at Nobels Fredspris ble kunngjort, og samme dag som Stortinget skulle åpnes, tok hun seg tid til å tale på representantskapsmøtet til BNL. Flere foredragsholdere var invitert til å snakke om næringens økonomiske fremtid, politiske utfordringer og egne ambisjoner. Statsråden kommenterte BNLs ønske om en mer helhetlig politikk fra regjeringens side og slo fast at bolig- og bygningspolitikken alltid vil favne flere sektorer og departement. Hun oppfordret næringen til å utnytte handlingsrommet, og hun er glad for engasjementet og samfunnsansvaret som næringen viser. Skjerpede energikrav i teknisk forskrift skulle etter planen tre i kraft 1. januar Høringsfristen for den nye tekniske forskriften gikk ut 1. oktober. Statsråden har lyttet til innspillene fra næringen og fra kommuner om å få mer tid til å tilpasse seg. De nye forskriftene vil derfor tre i kraft først 1. juli 2010, sa statsråden. Hun hørte ingen begeistrende ytringer fra den fullsatte salen med representanter fra hele byggenæringen, og la spøkefullt til at hvis det ikke er noen glede over utsettelsen, kan de godt innføres fra årsskiftet likevel Klimakampen Statsråd Kleppa oppfordret byggenæringen til å bidra i klimakampen og medvirke til gode løsninger. Lavere energibruk i bygg er klimapolitikk som monner. Ingen sektor har hatt større vekst i energibruken de siste 30 år enn byggesektoren. Bygg står for omtrent 40 prosent av stasjonær energibruk i Norge, sa Kleppa og minnet om miljøhandlingsplanen «Bygg for framtida» som regjeringen la frem i september. Planen vil samordne statens innsats og gi en mer helhetlig politikk overfor bygg- og eiendomsnæringen. Jeg har tillit til at byggenæringen har kunnskap, vilje og kompetanse til å være med og redusere klimagassutslippene, sa statsråden. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa på talerstolen hos BNL. Samle alle Styreleder Peder B. Backe i BNL åpnet rekken av foredrag med å se på den utfordrende tiden vi har lagt bak oss. Den har vært negativ for mange, men har også gitt rom for fornyinger, forbedringer og kreativitet. 18 blikkenslageren 11-09

19 Det er fremdeles et stort rom for å bruke byggenæringen for å løse viktige samfunnsoppgaver, sa Backe og pekte på store utfordringer i tiden fremover; produktivitet, kvalitet, klima og miljø og rekruttering. Vi trenger hjelp fra myndighetene. Og det er viktig at vi står samlet i næringen. Jeg har en ambisjon om å samle alle aktørene, også arkitektene, rådgivende ingeniører og maskinentreprenørene, til et forpliktende samarbeid, sa Peder B. Backe blant annet. Spennende år Jeg er forsiktig optimist på vegne av norsk økonomi, men ikke for byggenæringen de to-tre første årene, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities. Han visere til den hardeste nedturen for global økonomi siden Våre forventninger dannes stort sett av hva vi ser utenfor våre vinduer. Vi økonomer forteller videre det som bedrifter forteller oss. Finanskrisen er over som krise, men det tar lang tid for mange bedrifter å komme over kneika. Og noen har fått en varig knekk, sa han. For meg som økonom har dette vært det mest spennende året jeg har opplevd i min yrkesaktive karriere. Jeg håper det fortsetter, sa han humoristisk og viste forsamlingen økonomiske analyser og prognoser i grafer og søyler. For Norge ringer ingen krisevarsler. Andreassen tror prosjektmarkedet kommer tilbake i 2010 og 2011, mens ordreinngangen for næringsbygg fortsatt vil være lav. Eldrebølgen En sterk befolkningsvekst på grunn av høy fruktbarhet, innvandring og lavere dødelighet vil gi stort behov for vedlikehold og nybygg. Høyere levealder kan føre til en annen type boligetterspørsel enn hva vi har i dag, fremholdt forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk Sentralbyrå. Sterk befolkningsvekst øker behovet for bygningskapital. Sterk sentralisering krever mer bygningskapital enn ellers. Vi står fremfor mer komplisert infrastruktur på små flater. Eldrebølgen krever kanskje nye bygningsstrukturer. Det var noen av konsekvensene for byggenæringen som forskningsdirektøren pekte på. I fremtiden vil det stilles store krav til byggenæringen som leverandør til Statsbygg, sa adm. direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. Han poengterte blant annet at miljø- og energivennlige løsninger skal prege morgendagens arkitektur. Tre utfordringer Adm. direktør Ketil Lyng i BNL understreket i sitt foredrag til slutt at 14 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber i byggenæringens verdikjede. Næringen er landets nest største etter oljen. Næringen er større enn primærnæringen jordbruk og fiske i alle landets fylker. Gjensidig respekt og forståelse preget tonen mellom statsråd Magnhild Meltveit Kleppa og adm. direktør Ketil Lyng i BNL. Lyng kom med tre utfrodringer til myndighetene: Legg til rette for stabile og forutsigbare rammevilkår. Den nasjonale handlingsplanen for energieffektivisering i bygg må fylles med konkret handling, og da er det mest å hente i eksisterende bygg. Og til slutt: Myndighetene må arbeide for et skikkelig kompetanseløft i næringen. Her vil det viktigste være å iverksette tiltak for å hindre frafallet fra videregående skole. FP-12 Aluminium Bånd- og skivetekkingskvalitet fra OLBI Gi husets femte fasade et båndtekt smykke! ärggrön zinkgrå mörkgrå silver svart tegelröd nötbrun mörkröd Lagerføres i 8 farger, i PVDF (PVf2)-lakk og ubehandlet. Leveres i coil/plater i 0,8mm x 600/1250 mm. Leveringstid ca. 1-2 uker til små og store prosjekter. Egner seg godt til småhus, tilbygg og karnapper. Lett å forme lett å arbeide med. Ved bruk av aluminium får man et kvalitetsprodukt med mindre frem tidige vedlikeholds kostnader. Olbi Aluminium AS P.b. 166 Kalbakken 0903 Oslo Tlf Faks E-post: oms@olbi.no OLBI.indd :16:39 blikkenslageren

20 Den nye oldermannen i Hedmark og Oppland, Morten Haug, tror på samarbeid både mellom laugsmedlemmer, bedrifter og andre laug. På med nye krefter For ikke lenge siden pratet de om at lauget ikke var liv laga. Bare noen måneder senere ser de at iveren begynner å komme tilbake. Ny oldermann i Hedmark og Oppland, Morten Haug (41) har mye å ta tak i. På fritiden liker han å dykke dypt. Av Per Olav berg M. Haug & Sønn AS heter blikkenslagerfirmaet på Jaren på Hadeland, etter faren Magne, som døde av kreft 62 år gammel i fjor. Han hadde vært blikkenslager hele livet. Sønnen Morten har selv en sønn, nittenåringen Stian Christoffer, som er med på taket som lærling. Hvordan hadde bransjen sett ut hvis det ikke var for rekruttering i egen familie, smiler Morten. Han klatrer ned av stillaset på en av tomannsboligene som Horten Hus bygger på Lilleaker i Oslo. Firmaet har hatt mange oppdrag for forskjellige feltutbyggere i Osloområdet de siste årene. Vi var egentlig fem mann igjen etter far, men to har sluttet nå i høst. Jeg har fått 20 blikkenslageren 11-09