MELDING OM SPREDNING AV PLANTEVERNMIDLER FRA HELIKOPTER I SKI KOMMUNE - LANDBRUKSSJEFENS SAKSFRAMLEGG

Transkript

1 Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Ski kommune Rådmannen Postboks SKI Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato /V72 Morten Lysø Løpenr. 651/12 Direktenr MELDING OM SPREDNING AV PLANTEVERNMIDLER FRA HELIKOPTER I SKI KOMMUNE - LANDBRUKSSJEFENS SAKSFRAMLEGG 1. DOKUMENTER I SAKEN: Brev fra Pegasus Helicopter datert Melding om spredning av plantevernmidler fra helikopter, med vedlegg (blant annet kart). Brev fra Landbrukskontoret i Follo datert Uttalelse fra kommunelege I datert Brev fra Norges miljøvernforbund datert til kommunestyrene i Vestby, Ski, Frogn og Nesodden. Mattilsynet Faktaark om glyfosat (2009). Linker finnes på 2. HJEMMEL OG MYNDIGHET: Bestemmelser om melding, saksbehandling, godkjenning og utføring av sprøyting med motordrevet spredeutstyr i skog går fram av Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog, gitt av Landbruksdepartementet med hjemmel i Matloven. Formålet med forskriften er å sikre at spredningen er faglig berettiget og at det tas hensyn til folkehelse, naturmiljø og friluftsliv, jfr. skogbrukslovens 1. Kommunen kan henhold forskriftens 3 sette vilkår for spredningen, eller nekte spredning helt eller delvis. Avgjørelsen skal baseres på en konkret vurdering av aktuelle kryssende hensyn knyttet til det enkelte felt, herunder om spredningen er faglig berettiget og om den vil medføre slik skade for naturmiljø eller friluftsliv (jf. Skogbrukslovens 1) at det vil være betenkelig å iverksette den. Datoene i forskriftens 3 er henhold LD-rundskriv M-14/1999 forskjøvet en måned til henholdsvis for melding, for videresending og invitasjon til uttalelse, for uttalelse og for kommunens tilbakemelding. Rådmannen er av kommunestyret delegert kommunens myndighet til å treffe vedtak i saker henhold matloven som ikke er av prinsipiell betydning. Myndighet henhold forskrift om spredning av plantevernmidler i skog er ikke videredelegert til landbrukssjefen. Postadresse: Besøksadresse: E-postadresser: Telefon: Postboks 183 Skoleveien 3, Ås Landbrukskontoret: landbruk.follo@as.kommune.no Telefax: Ås Saksbehandler: morten.lyso@as.kommune.no

2 Rådmannen har informert om at andre i kommuneadministrasjonen enn landbrukssjefen skal vurdere innholdet i brev fra Norges Miljøvernforbund datert BAKGRUNN: Pegasus Helicopter har i brev datert meldt om planlagt spredning av glyfosatpreparat fra helikopter seinsommeren/høsten 2012 på seks felt på seks skogeiendommer i Ski kommune, med et totalt areal på 161 dekar. I vedlegg til meldingen oppgis de aktuelle feltene med kartvedlegg og størrelse: Felt nr. Eiendom Antall dekar 1 108/ / / / / /3 12 Sum 161 Eieren av eiendommen gnr 32 bnr 3 har i e-post til skogbrukssjefen trukket meldingen. Meldt sprøyting på felt nr. 6 behandles derfor ikke videre. Mattilsynet er statens kompetanse- og godkjenningsmyndighet for plantevernmidler. I faktaark om glyfosat (2009) oppgir Mattilsynet at glyfosat er et meget veldokumentert plantevernmiddel, og de aktuelle preparatene er gitt laveste fareklasse for helse og miljø. Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog (LD ) stiller en rekke krav til autorisasjon, utføring av arbeidet og merking av feltet. Kravene er mange og detaljerte ved spredning fra helikopter, blant annet skal den som forestår spredningen henhold 4 påse at sprøyteavstand er minst 200 meter fra bolig, at vannforekomster ikke skal forurenses og at sprøyteavstand er minst 50 meter fra drikkevannsbasseng, at vindstyrke er max 5 m/s, at det tas kantsonehensyn og at noe løvvegetasjon blir stående, at dysetrykket er max 2,5 bar, at feltet er godt merket, og at alle tiltak for sikker spredning blir truffet. 5 stiller krav til sikker håndtering og bruk av plantevernmidler, 6 gir forholdsregler ved uhell, og 7 pålegger utføreren å merke sprøytet felt med godt synlige plakater godkjent av Mattilsynet. Landbrukskontoret har henhold forskriftens 3 sendt kopi av meldingen til kommunelegen og fylkesmannens miljøvernavdeling for informasjon, slik at de eventuelt kan begrense eller nekte spredningen etter særskilt lovverk. Instansene er også invitert til å gi uttalelse til kommunens behandling av meldingene henhold forskrift om spredning av plantevernmidler i skog, med frist Kommunelege I i Ski hevder i uttalelse datert at det er liten helsefare knyttet til glyfosat. Rådmannen i Ski ønsker at andre enn landbrukssjefen skal ferdigstille saksframlegget, og har bedt landbrukssjefen legge fram sin innstilling i saken tidlig i januar. Fylkesmannen er informert om dette og er bedt om å gi sin eventuelle uttalelse innen utgangen av Uttalelse fra fylkesmannen er pr ikke mottatt, og rådmannen må derfor ta ansvaret for at eventuell uttalelse fra fylkesmannen vurderes. Side 2 av 8

3 4. VURDERING: På grunn av stor interesse for saken er vurderingen langt grundigere enn landbrukssjefen mener ellers ville være nødvendig. Spredning av glyfosatpreparat fra bakken er ofte de mest nærliggende alternativene til spredning fra helikopter. Spredning fra motorkjøretøy på felt som er under 15 dekar kan utføres uten forutgående melding og godkjenning, men skal meldes til kommunal landbruksforvaltning i etterkant. Sprøyting med ryggtåkesprøyte kan utføres uten melding før eller etter. Vurdering av å nekte eller sette vilkår for spredningen bør derfor begrunnes i ulemper som følge av at sprøytingen utføres med helikopter Skogbruksfaglig vurdering generelle forhold Glyfosat er et systemisk virkemiddel som tas opp av bladene og transporteres med saftstrømmen rundt i planten til vekstpunktene, der det blokkerer dannelsen av aminosyrer og hindrer vekst, slik at planten dør. Glyfosat virker på de fleste plantearter, men bare svakt på bartreplanter etter at sesongens lengdevekst er avsluttet. Sprøyting av hogst- og ungskogfelt gjøres for å øke verdiskapningen i skog på lang sikt ( år). Glyfosatsprøyting kan ha nytte for å etablere og favorisere gran i tidlig fase i konkurranse med andre arter, blant annet gras, løvtrær, bringebær og bregner etter hogst. Innsatsen for langsiktig verdiskapning i skog er for tiden urovekkende lav i Follo. Det aktive skogbrukets samfunns- og miljømessige positive betydning, blant annet i klimasammenheng ved binding av CO2, står i fare for å avta i framtiden. Landbrukssjefen er derfor grunnleggende positiv til at skogeiere vil investere i aktiv skogbehandling. Verdiskapning og CO2-binding i skog er størst på god bonitet, der også konkurransen fra annen vegetasjon kan utgjøre størst problemer for etablering av gran. Alternativene til helikoptersprøyting kan være lav framtidig produksjon av nyttbart trevirke eller andre, og ofte dyrere, tiltak for etablering av foryngelse. Formålet med helikoptersprøytingen og hvilke alternative tiltak som finnes avhenger av forholdene. Dette kommenteres i vurderingene av de enkelte feltene. Rødhyll er allerede mange steder et betydelig problem for etablering av ny skog med god tetthet. Rødhyll ser ut til å ha hatt en eksplosiv spredning de siste årene og problemet antas å bli betydelig større uten aktiv bekjemping. Dersom man kapper rødhyll, vokser den i regelen kjapt opp igjen fra stubben og blir ofte ca 2 meter høy i løpet av en vekstsesong. Sprøyting med glyfosatpreparater er sannsynligvis den mest aktuelle bekjelpelsesmetoden, på linje med glyfosatbruk mot kjempebjørnekjeks. Skogbruksloven stiller minstekrav til foryngelse etter hogst, men gir ikke myndighetene anledning til å pålegge skogeierne aktiv oppfølging av etablert foryngelse. Ønsket skogkulturaktivitet baseres på skogeiers forståelse og interesse for skogbrukets langsiktige økonomiske og miljømessige verdiproduksjon. Arbeidskostnadene har økt kraftig i Norge de siste ti-årene, samtidig som betalingen for tømmer har hatt tilsvarende kraftig reduksjon. Landbrukssjefen mener derfor det må vises forståelse for at rasjonelle og kostnadseffektive behandlingsmetoder benyttes der det ikke medfører klare ulemper for friluftsliv og/eller naturmiljø. Side 3 av 8

4 4.2. Miljøhensyn generelle forhold Landbrukskontoret i Follo Folkehelse Kommunelege I i Ski skriver i brev datert at kunnskapen om glyfosat og helsefare er blitt betydelig bedre siden 1990-årene, og at det er liten helsefare knyttet til spredning av aktuelle preparater. Kommunelegen konkluderer med at det ikke er noen helsemessig grunn til å forby helikoptersprøyting, men at plakater bør settes opp så folk holder seg unna på sprøytetidspunktet. Mattilsynet skriver i Fakta om glyfosat (2009) også at det er liten helsefare knyttet til glyfosat. Eksponering ved bruk og utblanding kan gi irritasjon på hud og øyne. Jfr. faktaarket tyder undersøkelser på at glyfosat ikke kan gi genskader, kreft, reproduksjonsskader eller skader på nervesystemet. De aktuelle feltene har lite blåbær og tyttebær, men ofte mye bringebærkratt. Aktuell sprøytetid er delvis sammenfallende med tiden for modne bær. Sprøytete felt skal være godt merket med plakater ( 7). Ved siste omfattende vurdering av de aktuelle preparatene, gjort av Rådet for plantevernmidler i 2004, ble Akseptabelt Daglig Inntak (ADI) satt med en sikkerhetsfaktor på 100 til 0,1 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Det er i praksis ikke mulig å få i seg glyfosatdose over ADI ved å spise bær fra sprøytete hogstfelt. Mattilsynet hevder at glyfosat utgjør liten helsefare i forhold til drikkevann. Sprøyting skal henhold aktuell forskrifts 4b likevel ikke skje nærmere enn 50 meter fra drikkevannsbasseng. Ingen av de aktuelle feltene er funnet å være i såpass nærhet til drikkevannsbasseng. I mange tilfeller kan glyfosatsprøyting med ryggtåkesprøyte, som ikke behøver melding eller godkjenning, være det mest aktuelle alternativet til helikoptersprøyting. Ved ryggtåkesprøyting er operatøren over tid eksponert for inhalering av og hudkontakt med sprøytemiddelet, og dersom sprøytemiddelet i noen grad kan forårsake helseskade eller fysisk ubehag vil sprøyting fra helikopter være mindre risikabelt Friluftsliv Det bor relativt mange i Follo, og folk bruker det meste av skogen til rekreasjon, trim og friluftsliv. Felt som skal sprøytes skal være godt merket med plakater, og den som utfører spredningen skal ved overflyging før sprøytingen starter forsikre seg om at det ikke er mennesker på feltet. Folk som likevel er i nærheten når sprøytingen skjer kan oppleve det negativt, blant annet på grunn av støy. Bær på sprøytete felter må anses som tapt for bærplukkere. Dersom flere meter høye løvtrær sprøytes så de dør, vil de fleste oppleve det som negativt estetisk sett. Steder med løvtrær over noen meters høyde og som brukes mye til turbruk, bør derfor ikke sprøytes. Kantsoner med løvtrær mot myrer, vann og jordbruksarealer har ofte særlige estetiske og biologiske kvaliteter, og bør derfor ikke sprøytes Naturmiljø Side 4 av 8

5 Henhold naturmangfoldlovens 7 skal vurderinger henhold prinsippene i 8-12 framgå av beslutningen. 8 - Kunnskapsgrunnlaget Alle feltene er sjekket for data fra Naturbase og Artskart. Mattilsynet har som statens kompetanse- og godkjenningsinstans for plantevernmidler vurdert de aktuelle preparatene i forhold til mulighet for skade på miljø, og klassifisert dem i laveste fareklasse. Siste omfattende vurdering av de aktuelle preparatene ble gjort av rådet for plantevernmidler i Av referat fra møte i rådet går det fram at virkestoffet glyfosat kan være giftig for vannlevende organismer, særlig alger, og kan forårsake uønskete langtidsvirkninger i vannmiljøet. Rådet fant at de aktuelle glyfosatpreparatene er generelt lite giftige for både terrestriske og akvatiske (dyre-) organismer, og at det ikke er nødvendig med sikkerhetssoner til vannforekomster. Henhold forskriftens 4 skal det ikke sprøytes i vannforekomster slik at skader eller ulemper kan oppstå. Av hensyn til presisjonsnivået ved sprøyting fra helikopter noen meter over bakken og av hensyn til ønsket vegetasjonssammensetning i kantsoner mot bekker, bør det derfor vurderes å sette vilkår om å ikke sprøyte i en sone mot dem. Kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand anses som tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Noe usikkerhet kan likevel være knyttet til hvilken skade glyfosat kan gjøre i vannmiljøer. 9 Føre-var-prinsippet Usikkerhet om hvordan skade glyfosat kan gjøre i vannmiljøer taler for å sette som vilkår at det ikke sprøytes i en sone mot vannforekomster. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Vannøkosystemene i Follo er ofte sterkt belastet som følge av stor befolkningstetthet og jordbruksaktivitet. Særlig forårsaker tilførsel av fosfater uønskete økologiske forhold i de næringsrike innsjøene. Glyfosatpreparater brukes i stort omfang i jordbruket, særlig som følge av tiltak for å redusere erosjon fra jordbruksarealer, herunder redusert jordarbeiding. Denne bruken oppfattes av miljø- og landbruksforvaltningen som ønsket og uten vesentlig fare for å skade vannmiljøet. Det omfanget glyfosat blir brukt på hogst- og ungskogfelt i Follo vurderes som ubetydelig. Med kravet om at kantsoner ikke skal sprøytes, anses helikoptersprøyting med glyfosatpreparater ikke å utgjøre noen fare for å skade vannøkosystemene i Follo. Etter flatehogst endres vegetasjonen radikalt, ved at såkalte pionerplanter raskt etableres. Glyfosat setter de nyetablerte plantene tilbake noen få år, og gir granplantene et ønsket fortrinn og forsprang før pionerplantene i regelen etableres på nytt, for siden å bli utkonkurrert av sekundærsuksesjonsplanter. En del arter, blant annet hjortedyr, vil i noen år etter glyfosatsprøyting få mindre attraktive biotoper på hogstflatene enn om flatene ryddes mekanisk eller ikke behandles. Dette oppfattes ikke å utgjøre noen fare for skade på skogøkosystemene i Follo. På noen av feltene er den innførte og giftige hageplanten rødhyll etablert, til dels i stort omfang. Det ser ut til at rødhyll de siste årene har hatt en eksplosiv utvikling i Follo, ved at den etableres på stadig flere av hogstfeltene og ofte med mye større tetthet enn tidligere. Artsdatabanken har signalisert utgivelse av ny svarteliste i 2012 med vesentlig bedre faglig grunnlag. Landbrukssjefen mener det er sannsynlig at rødhyll vil bli vurdert å ha risiko for Side 5 av 8

6 negativ effekt på stedegent biologisk mangfold, og er positiv til bruk av glyfosat for å begrense forekomsten og videre spredning av rødhyll. 11 Kostnadene ved miljøforringelse Vurdering henhold paragrafen anses ikke å være relevant i saken. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Glyfosatpreparater er lovlig å bruke på hogst-/ungskogfelt, og kan spres med ryggtåkesprøyte uten melding eller godkjenning. Med adgangen til å sette vilkår om at sprøyting ikke skal skje nær vannforekomster oppfattes at helikoptersprøyting kan være en miljøforsvarlig driftsmetode. 4.3 Konkret vurdering av de enkelte feltene Skogbrukssjefen har befart felt og deler av felt som er mer enn 200 meter fra boliger Felt 1 eiendom 108/1 Det meste av meldt felt er nærmere permanent bolig, Bøhlerveien 30, enn 200 meter. Kommunen har ikke anledning til å tillate helikoptersprøyting her. Syv dekar øst i feltet er mer enn 200 meter unna bolig. Arealet har høy bonitet. Sti grenser til feltet. Løvtreforyngelsen er tett og i snitt ca en meter høy sør for Bøhlerveien, og ca to meter nord for veien. Det er plantet med gran for henholdsvis ca to og fire år siden, som høsten 2011 fortsatt har god tetthet. Granforyngelsen må på grunn av høy bonitet følges opp aktivt. Sprøyting med glyfosatpreparat er berettiget. I Artskart finnes ca meter fra feltet et datadump fra Norsk hekkefuglatlas med observasjoner fra av 12 rødlistete fuglearter. Geografisk presisjon angis med ca 1 km2, som sannsynligvis er veldig feil. Type og antall arter tyder på at observasjonene er gjort for et annet eller et mye større område, for eksempel hele Ski kommune. Ingen av artene er særlig knyttet til hogstflater. Informasjonen anses ikke å ha noen verdi i saken. Ved eventuell helikoptersprøyting må antakeligvis biltrafikken på Bøhlerveien reguleres med bakkemannskaper på begge sider feltet. Skogeier bør, ettersom så stor del av planlagt felt ikke kan tillates helikoptersprøytet og arealkostnad antakelig blir relativt stor, vurdere om andre tiltak, for eksempel sprøyting med ryggtåkesprøyte eller tidlig motormanuall løvtrerydding, er mer hensiktsmessig. Landbrukssjefen ser ingen tungtveiende grunner til å sette vilkår for eller nekte helikoptersprøyting her Felt 2 eiendom 109/1 Feltet er 3-4 dekar mindre enn angitt i søknaden. Armen i nord meter langs jordet er ikke hogget, og skal følgelig ikke sprøytes. Feltet ble hogget vinteren Det er ikke plantet, antakelig på grunn av erfaringer med skader fra gransnutebiller ved tidlig planting i området. Høsten 2011 var det på feltet en del løvtrevegetasjon med ca en meter høyde og en del rødhyll. Feltet har høy bonitet, og vil høyst sannsynlig bli kraftig overgrodd i løpet av sommeren 2012, slik at sprøyting eller markberedning bør gjennomføres før planting høsten 2012 eller våren Feltet avgrenses i vest av skiløype, men er sannsynligvis lite frekventert sommerstid. Side 6 av 8

7 Naturbase viser naturtypelokalitet dam, blant annet med funn av liten salamander ca 300 meter fra feltet. Det er sannsynlig at bekk nær feltet benyttes som næringsbiotop og vandringskorridor av amfibier. Generelle hensyn til vannmiljø anses som tilstrekkelig. Feltet grenser i øst til bekk og jordbruksareal og i sør til jordbruksareal. Av hensyn til vannmiljø og ønsket om etablering av løvtredominerte kantsoner, anses at det bør settes som vilkår at en sone, særlig mot bekken, ikke sprøytes Felt 3 eiendom 86/1 Feltet er i sin helthet nærmere 200 meter fra permanent bolig. Selv om boligen er på egen eiendom, har kommunen ikke anledning til å tillate helikoptersprøyting her. Feltet er også innenfor virkeområdet til skogbrukslovens markaforskrift. Henhold denne forskriftens 5-2 er sprøyting ikke tillatt Felt 4 eiendom 118/1 Hele feltet er nærmere enn 200 meter fra flere permanente boliger i Kværnerveien. Kommunen har ikke anledning til å tillate helikoptersprøyting her Felt 5 eiendom 130/1 Ca halve feltet er nærmere permanent bolig (Vardåsveien 34 og bolig på egen eiendom) enn 200 meter. Kommunen har ikke anledning til å tillate helikoptersprøyting her. Den delen av feltet som er sør for traktorvei/skiløype og som ikke er nærmere enn 200 meter fra bolig har ca en meter høy granforyngelse med bra tetthet. Nord for traktorvei/skiløype, ca dekar, er granforyngelsen yngre og mindre tett, stedvis med færre enn 100 planter/dekar, og konkurransen fra gras, bregner, bringebær, rødhyll og løvtrær er stor. En del store løvtrær står i et 1-2 dekar stort felt. Det er ønskelig med tiltak for tettere foryngelse. For å suppleringsplante med gran er alternativene til glyfosatsprøyting her begrensete. Helikoptersprøyting med glyfosat er skogbruksfaglig godt berettiget. Helt i nord grenser feltet til Roåasbekken, som med kantsone er registrert i Naturbase som naturtype viktig bekkedrag. Anbefalt hensyn og skjøtsel er at kantvegetasjon og bekkeløp får utvikle seg uten inngrep. Ulempene ved helikoptersprøyting for friluftsliv anses som beskjedne. Traktorveien anses som en hensiktsmessig avgrensning av feltet som det foreslås å tillate helikoptersprøyting på. Av hensyn til vannmiljø og naturtypelokalitet anses at det bør settes som vilkår at en sone på minst 20 meter mot bekken ikke sprøytes Felt 6 eiendom 32/3 Eieren har trukket meldingen, og feltet vurderes ikke. 5. LANDBRUKSSJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med bakgrunn i saksvurderingen finner.. (instans i kommunen): Side 7 av 8

8 For meldt areal på eiendommen 108/1 (felt 1) som er mer enn 200 meter fra bolighus tillates helikoptersprøyting. Meldt sprøyting på eiendommen 109/1 (felt 2) godkjennes, forutsatt at en ca 10 meter bred kantsone mot bekk ikke sprøytes. For meldt areal på eiendommen 130/1 (felt 5) som er mer enn 200 meter fra bolighus godkjennes helikoptersprøyting nord for traktorvei, forutsatt at en ca 20 meter bred kantsone langs Roåsbekken og store løvtrær ikke sprøytes. Ole T. Eide Landbrukssjef Side 8 av 8