Studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2013 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Transkript

1 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2013 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Godkjent i avdelingsstyremøte 8. april 2014 Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Studiekvalitetsrapport for doktorgradsprogrammet Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor er vedlagt, men ikke integrert i studiekvalitetsrapporten for ØKORG. Følgende dokumentasjon foreligger som bakgrunnsmateriale, kildegrunnlag for årets rapport: Evaluering fra studieledere fra alle avdelingens studietilbud på bachelor og masternivå er vedlagt. Rapport fra ekstern evaluering av HiLs reiselivsstudier Innledende kommentarer Gjennomføring av emneevaluering og oppfølging av evalueringene fungerer etter hensikten. Dette er også situasjonen i inneværende år, studieledere viser gjennom sine rapporter at de har en god dialog med tillitsvalgte studenter og det er en god rolleforståelse jf. de forventninger som er etablert gjennom kvalitetssystemet. Det ser ut til at rapportering fra emneansvarlig til studieledernivå, og fra studieleder til dekan fungerer godt. Dette er også tilfellet i år. Det foreligger gode oversikter på tiltakssiden der det er behov for oppfølging og endring av undervisningspraksis for å få til forbedringer. Det er også synliggjort hvor det er behov for mer langsiktige utviklingstiltak for å få til forbedringer. Dette blir konkret kommentert i rapporten for det enkelte studie det gjelder. Det er gjennomført studieprogramundersøkelse på Master i innovasjon og næringsutvikling (MAINN) og Bachelor i økonomi og administrasjon (BØADM) i februar Master i innovasjon og næringsutvikling ble også evaluert i Da var det kun 33% av studentene som ønsket å anbefale studiet. Dette skyldtes spesielle forhold som er tatt tak i og forholdene er bedret. 81,1% ønsker å anbefale studiet i årets undersøkelse. Av disse er førsteårsstudentene mest positive og kommentarer sier at en ser positiv utvikling. Masterleseplassene får kritikk og og i følge en kommentar må de utbedres for at studiet skal få bedre rykte. På studiet BA i økonomi og administrasjon ønsker 95,8% å anbefale studiet. Reiseliv har vært gjenstand for ekstern evaluering høsten Rapport fra evalueringen forelå i januar 2014 (Se neste punkt) Utdanningsmeldingen fikk mye oppmerksomhet høsten ØKORG ble utfordret på 3 punkter: o Forslag til tiltak for utvikling av mer bærekraftige studier for BA i reiseliv Reiseliv la fram forslag til tiltak for avdelingsstyret og Studienemnda. Studienemnda sendte forslagene tilbake til avdelingen for å få en grundigere vurdering i forhold til høstens eksterne evaluering. Det blir nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med dette. o Tydeliggjøre sammenheng Bachelor Master og PhD. Det er nedsatt en arbeidsgruppe under navnet Campusbasert 5 årig studieløp på ØKORG som skal legge fram sin rapport i juni o Oppstart av studiene innen BA i Sports Management. Studiet er utlyst i Samordnet opptak og koordinator er tilsatt. Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 1

2 Studentbarometeret som nå publiseres i februar hvert år, har vært diskutert på avdelingen. Score ligger litt over gjennomsnittet, men det er relativt få respondenter i undersøkelsen. Avdelingen har ikke mottatt avviksmeldinger i 2013 og det er foreløpig ikke grunn til å gjøre noe med rutiner og opptrukne retningslinjer for avviksrapportering. 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Totalt for alle studier ved ØKORG Inkluderer alle egenfinansierte studier ASV ØKORG Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon 621, 1 630, 2 667, 6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,8 8,6 6,8 7,4 8,5 9,7 7,7 Registrerte studenter Søkertallene både totalt og for førsteprioritetssøkere er noe lavere enn tilsvarende tall for Noe skyldes nok variasjon fra år til år, men vi har ikke noen sikker indikasjon på det. Antall studenter på avdelingen er stabil, mens studieproduksjonen har økt og har det høyeste tallet siden opprettelsen av avdelingen i Bachelor i organisasjon og ledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote 36 Alle Alle 35,5 38,7 34,2 33,1 Poenggrense - Ordinærkvote 33,5 Alle Alle 42,3 42,8 40,1 38,5 Studiepoengproduksjon 186,7 178,8 189,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 5,3 5,4 2 3,9 6,7 5,3 5,5 Opptatte studenter Registrerte studenter Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 2

3 Som tabellen under viser er det god gjennomføring på BOL. Søkertallet var høyt også i 2013 men antall førsteprioritetssøkere er litt lavere enn toppåret i Måltallet for opptak ble i 2012 justert opp fra 60 til 75, et mål som ble innfridd i 2013 med god margin. Poenggrensen for opptak har gått litt ned for andre år på rad.. BOL Opptak Fullført % % % % I 2013 gjennomførte 60 studenter BOL. Det er igjen rekord og en økning på fire kandidater fra året før. Tall for både søkning og gjennomføring svinger litt fra år til år, og det er vanskelig å trekke slutninger om søker- og opptakstall. I år peker pila oppover. Tall for gjennomføring synes å ha blitt stabilt tilfredsstillende tross mindre svingninger fra år til år. Bachelor i reiseliv/bachelor i reiselivsledelse * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 32,1 Alle Alle Alle Alle Alle Alle Studiepoengproduksjon 54,6/11 21,3/37 0,7/52,3,3,4 Fullførte studieprogram (møtt /19 tall) Strykprosent 15,6 9,9 11,6 10,2/ 7,7/11, 14,4/12 50/19, 0 2,5 9 Opptatte studenter Registrerte studenter /5 43/81 6/115 2/104 6 Bachelor i opplevelses- og attraksjonsformidling/bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Førstegangskvote Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Studiepoengproduksjon 24,3 49,3 76 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 1,5 7,3 6,6 6,5/10,6 8,1/8, 12,2/15, Opptatte studenter Registrerte studenter /50 21/99 4/ Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 3

4 Årsstudium i reiseliv/årsstudium i reiseliv og turisme * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote 35,9 Alle Alle Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 35,7 Alle Alle Alle Alle Alle Alle Studiepoengproduksjon 48, 62, 56, Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 17,6 12,2 16,5 11,6/5, 12, 12, 8, Opptatte studenter Registrerte studenter / En hovedutfordring er å få flere og gode førsteprioritetssøkere. Antall 1. prioritetssøkere på BARLL har vært stabil fram til 2012 for så å gå ned med ca 20% i En annen utfordring er å få flest mulig av søkerne til å takke ja til plassen. Et tiltak som reiseliv har gjennomført i flere år er å ringe studenter som har fått tilbud om plass. Dette vil bli videreført i Det er redegjort for tiltakene i handlingsplanen for ØKORG for Reiseliv totalt Opptak Fullført % % % % Gjennomføringsgraden på reiseliv varier ganske mye og synes å ha syklus annet hvert år. Oppstillingen gjelder totaltall for begge bachelorene. Det har vært lav gjennomføring på årsstudiet de siste 7 årene. Antall studenter er ikke veldig høyt på årsstudiet. Strykprosenten på BA - studiene ligger på 12% og 19 % på henholdsvis BAMLT og BARLL som er høyere enn de siste årene. Antall eksaminerte studenter på de våre BA-løp var 61 mot 52 året før. Bachelor i økonomi og administrasjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote 40,9 40,7 37,2 39, ,5 40,8 Poenggrense - Ordinærkvote 38,8 38,5 39,9 42,5 43,6 43,7 43,7 Studiepoengproduksjon 205, , 9 5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,4 11,5 7,6 9,9 11,5 10,8 8,3 Opptatte studenter Registrerte studenter Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 4

5 Tallene indikerer ingen umiddelbare kvalitetsproblemer. Søknadstallene og poenggrensene vurderes som tilfredsstillende, og strykprosenten er rimelig stabil / svakt fallende siste tre år. Nedenfor presenteres tre forholdstall (basert på nøkkeltallene i tabell 4) knyttet til gjennom-føring, fortsettelse og frafall. De gir et mer nyansert og bekymringsfullt bilde. Antall fullførte studieprogram i et år i forhold til antall opptatte studenter tre år tidligere har utviklet seg som følger: 2010: 43 / 58 som svarer til 74 % 2011: 63 / 94 som svarer til 67 % 2012: 54 / 89 som svarer til 61 % 2013: 38 / 75 som svarer til 51 % Tallene for registrerte studenter per oktober (som er det formelle tellingstidspunktet) i et år i forhold til opptatte studenter i året og de to foregående årene ser slik ut: 2009: 226 / ( ) = 226 / 241 som svarer til 94 % 2010: 217 / ( ) = 217 / 258 som svarer til 84 % 2011: 195 / ( ) = 195 / 243 som svarer til 80 % 2012: 208 / ( ) = 208 / 258 som svarer til 81 % 2013: 213 / ( ) = 213 / 276 som svarer til 77 % Vi ser at forholdstallene er historisk lave i 2013, og at de forlenger en negativ trend. Over tid er det enten økning i reelt frafall (studenter som slutter), økt omfang av planlagt deltid (f.eks. i kombinasjon med toppidrett), økt omfang av stryk og «hengefag», økt opptak av studenter uten mål om å fullføre hele programmet (og som ikke har tilstrekkelig med opptakspoeng for årsstudiet), eller ulike kombinasjoner av disse faktorene som kan forklare en slik utvikling. Ut fra nøkkeltallene ser det ut til at økning i stryk-% kan utelukkes. BØADM ønsker før sommeren å få tilgang til data fra StudentWeb, opptak og studiepoengproduksjon som setter oss i stand til å utføre nærmere analyser av hvordan de øvrige faktorene har påvirket utviklingen. Årsstudium i økonomi og administrasjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote 44, ,2 44,5 44,5 43,1 45,1 Poenggrense - Ordinærkvote 41,3 45,3 49,6 46,7 52,9 52,2 47,8 Studiepoengproduksjon Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 4,3 8,1 4,9 9,6 4,9 8,1 3,4 Opptatte studenter Registrerte studenter Nøkkeltallene viser tilfredsstillende nivå. Tilbudet bør videreføres. Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 5

6 Master i innovasjon og næringsutvikling Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon ,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 8 4,3 4,4 3 1,3 3 2 Opptatte studenter Registrerte studenter Master i moderne forvaltning, Dybde Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon 18 15,3 20,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent Opptatte studenter Registrerte studenter Master i moderne forvaltning, Bredde Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon 3 1,5 2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 0 2,8 2,4 4,5 0 2,8 Opptatte studenter Registrerte studenter De senere årene har det blitt en større andel av studenter som tar masterstudier på heltid. Dette gjelder særlig de som velger å ta MAINN-studiet. MPA-studiet viser stort sett sammen trend som tidligere år at studiet gjennomføres på deltid. Som følge av økt andel av heltidsstudenter på MAINN, sammenlignet med deltidsstudenter, ser man også at disse to gruppene (heltid versus deltid) har forskjellige ønsker. Et tydelig eksempel på dette er hvordan samlingene hittil har vært lagt opp og gjennomført. Heltidsstudentene er åpne for å ønsker i større grad å ha flere mastersamlinger i hvert semester. De ønsker færre antall samlingsdager pr. uke enn nå. I motsetning ønsker deltidsstudentene å få «full uke» når de først reiser til Lillehammer og studerer på HIL. Vi ser spesielt hvordan denne forskjellen gjenspeiler seg i hvordan de velger valgemner høsten 2. studieår. Her ser vi at MAINN-studenter som går heltid gjerne velger emner som går på forskjellige uker, mens deltidsstudentene systematisk i stor grad velger emner som går samme uke. Ut fra studieleders betraktninger ser med andre ord ut til at deltidsstudentene på MAINN velger emner først og fremst ut fra Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 6

7 «rasjonelle faktorer» (les: timeplan forhold), mens heltidsstudentene velger emner ut fra «emosjonelle faktorer» (les: reelle faglige ønsker). Slik studieleder ser det bør ØKORG velge hvilken målgruppe man i fremtiden først og fremst ønsker å henvende seg til med MAINN-studiet. Dekan for OKORG har nedsatt en prosjektgruppe som skal se på bl.a denne problematikken (jmf. også pkt 5). 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene. Kort redegjørelse for evalueringsrutinene på de ulike studiene samt en vurdering av om rutinene er tilfredsstillende. Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? Evalueringspraksis på ØKORG har i 2013, har bestått av: Standardisert nett-(/fronter-) basert studentevaluering av utvalgte emner i det enkelte semester Emneansvarliges egenevalueringer Diskusjoner i Studieutvalget Syklisk evaluering av ØKADM og MAINN (Gjennomført februar 2014) Ekstern evaluering av reiselivstudiene Det er gode evalueringsrutiner på ØKORG. En generell kommentar er at evaluering kommer for tidlig (før eksamen) og at de standardiserte nettbaserte evalueringsformer har lav deltakelse. Evalueringspraksis forstått som evaluering av gjennomføring av emner vurderes av studieleder på BOL som god og hensiktsmessig. Alle emnene blir systematisk evaluert av studentene og emneansvarlig og i tillegg drøftet og behandlet i SU. Resultatene er tilfredsstillende med unntak av to fellesemner. Som nevnt er det stor grad av tilfredshet knyttet til de obligatoriske emnene ved BOL, og innenfor de begrensede ressursmessige rammene fungerer emnene godt. Ikke behov for vesentlige endringer. Studieleder på reiseliv skriver at brukte evalueringsmetoder er forskjellig fra emne til emne. Sluttevalueringen er i de fleste emner basert på spørreskjema. Skjemaene blir enten delt ut og samlet inn i slutten av en forelesningstime eller lagt ut og besvart på fronter. Ofte da med en lav svarprosent. I noen emner brukes også drøftinger i klassen enten som et alternativ eller som et supplement til spørreskjema. Det er en utstrakt bruk av underveisevaluering med tilbakemeldinger/drøftinger i klassen og/eller samtale mellom tillitsvalgt og emneansvarlig. Emneansvarlig oppsummerer evalueringen i standard mal som legges ut på fronter og sendes studieleder. Det er en utstrakt bruk av løpende kontakt mellom tillitsvalgt og de emneansvarlige. Studentene drøfter studiekvalitet i klassens time og fagmiljøet drøfter saker om studiekvalitet på hvert eneste fagmøte. I 2013 er det avholdt evaluering i 11 av 12 emner. Studieleder på BØADM ser ingen prinsipielle grunn til å endre evalueringspraksisen i «Evalueringstrykket» blir imidlertid høyt i 2014 da BØADM også skal gjennom HiL s sykliske (hvert tredje år) studieprogramundersøkelse. I tillegg kommer evalueringer fra eksterne organer som NOKUT (studiebarometer). En pragmatisk anbefaling er derfor å begrense antall emner som evalueres i 2014, og heller prioritere oppfølging av studieprogramundersøkelsen. Studieleder på Main vurderer evalueringspraksis som å fungere godt. Det å ha møter i studieutvalget i tillegg til evalueringspraksis fra de enkelte emneansvarlige gjør at man får et godt helhetsbilde og inntrykk av både av kvaliteten i det enkelte emne så vel som av masterstudiene som helhet. Konklusjonen er at denne type praksis bør fortsette i sin nåværende form neste studieår (og eventuelt videre i tiden fremover). Studiet Lønn og personalarbeid evalueres på hvert emne med spørreskjema. De tillitsvalgte har et evaluerinsmøte Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 7

8 med prosjektleder på siste samling hvert semester. Tilbakemeldinger fra studentene har vært overveiende positive. Innspill fra studentene har medført endringer i undervisningsopplegget påfølgende år. Særrapportering for 2014 prosedyre for sensurering o Har avdelingen prosedyrer i forhold til sensurering? Hvordan utføres sensorveiledning? Avholdes det felles sensurmøter? Er det eksamener med mange kommisjoner? Utarbeides det generelle karakterveiledninger? Er det stor ulikhet i praksis mellom studiene på avdelingen? Et overordnet syn er at det gjøres et godt arbeid med god kvalitet på avdeling med sensur. Prosedyrer varierer fra studium til studium og fra emne til emne. BOL Studiet har ingen særskilte prosedyrer i forhold til sensurering, som ikke følger institusjonens normer. Sensorveiledning varierer, noen har dette eksplisitt, andre ikke. Det holdes sensormøter på emnenivå der dette er hensiktsmessig. Det er kun Bacheloroppgaven (OLA2006) som har kommisjoner og det utarbeides ikke generelle karakterveiledninger på studienivå på BOL. Det er ikke stor ulikhet i praksis mellom emnene på studiet.. Reiseliv Hovedregelen er at det utarbeides skriftlig sensorveiledning på eksamener på reiselivsstudiene. I mange tilfeller har sensorveiledningene høy detaljeringsgrad. Det utarbeides ikke karakterveiledning på emne, -eller studienivå. HIL `vurderingskriterier og anbefaling til karakterskala legges generelt til grunn. På avsluttende bacheloroppgave er det flere kommisjoner. Ved sammensetning legger vi til grunn at hver intern sensor skal sensurere med minst to eksterne og hver ekstern med minst to interne. Vi avholder sensormøte med alle sensorene etter at foreløpig karakterer er satt, men før muntlig. Dette for å drøfte spesielle forhold som har kommet fram i den foreløpige evalueringen og informasjon om den muntlige høringen. Ved karakterulikhet på minst to karakterer har praksis vært å sette inn en tredje sensor i evalueringen. Ved flere eksamener har vi kun intern sensur. På nye emner og hvert tredje år er praksis at vi har ekstern sensur på alle emner. BØADM Det utarbeides sensorveiledning til flertallet av eksamener på BØADM, i mange tilfelle med en detaljeringsgrad som gjør at de tjener som tilleggsdokumentasjon ved fremtidige emne-gjennomføringer. Karakterveiledninger utover dette utarbeides ikke lokalt, men er utarbeidet av vårt Nasjonale råd (NRØA). Kunnskapen om og bruken av disse er nok beskjeden. Sensurmøter mellom intern og ekstern sensor avholdes i de fleste tilfelle via telefon. BØADM har avsluttende BA-oppgave uten muntlig høring. I sensuren tilstrebes å bruke få eksterne sensorer som hver leser flere oppgaver innenfor et fagområde. Dette innebærer at ekstern sensors rolle blir en harmoniseringsrolle, noe som vanskelig kan oppnås gjennom mange kommisjoner som opererer uavhengig av hverandre. Det kan også bidra til å løse opp eventuelle «én til én-relasjoner» mellom intern og ekstern sensor. Én ekstern «harmonise-ringssensor» må gjerne forholde seg til flere interne sensorer ved karakterfastsetting av og Masterstudiene Studiet har ikke faste prosedyrer (maler) for sensurering som ligger fast for alle. Ut fra det studieleder kjenner til har man ingen praksis på å utarbeide skriftlig veiledning ifht. karaktersetting. Her er, slik studieleder oppfatter det, relativt lik praksis mellom emnene på både MPA-og MAINN studiet. Karakterveiledningen på MPA og MAINN gis stort sett gitt muntlig. Konkret innebærer dette at intern og ekstern sensor har en samtale/møte i forkant når det gjelder å bestemme kriterier som skal legges til grunn i sensureringsarbeidet. Ved å muntlig Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 8

9 avstemme felles kriterier for karaktergivning er det dette som blir førende for den endelige karaktergivningen i det enkelte emne på både MAINN og MPA. 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? Studieutvalgsmøtene har fungert godt. Flere konkrete og realistiske punkter har fremkommmet på møtene for å forbedre både fagemner spesielt, men masterstudieforhold generelt. Studieutvalgene er en viktig del av kvalitetsarbeidet og selv om møtene organiseres noe forskjellig er studentenes innspill viktig for å forbedre studiekvaliteten. Studieleders kvalitetsrapporter diskuteres i studieutvalgene for det studium det gjelder før det sendes dekan. Møter i studieutvalgene har vært avholdt for alle studier. BOL Studieutvalget er en viktig del av studiekvalitetsarbeidet på BOL og fungerer veldig bra. Det har vært avholdt jevnlige møter i studieutvalget (SU). Ved BOL er det en studentrepresentant som leder SU og som sammen med studieleder innkaller til møter, setter dagsorden og forbereder sakene. Det er leder av SU som leder møtene. Det er emneavalueringer av gjennomførte emner, oppdatering og diskusjon av de ulike kullenes status mht. undervisning og fag som er standardtemaer på møtene. I tillegg tas aktuelle saker knyttet til studiet opp. Herunder valgemner, aktuelle masterutdanninger, karrieredag, alumniordning og annet. Dette året har undervisningsformer vært satt på dagsorden. I forlengelsen av studiekvalitetsdagene er det en gruppe bestående av tidligere studieleder og flere studenter som jobber med temaet og holder SU løpende involvert. Reiseliv Også på reiseliv er evalueringarbeidet viktig. Det er gjennomført fire studieutvalgsmøter i 2013, ett i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. Den enkeltsaken som studiet har brukt mest tid på er styrevedtaket om utdanningsmeldingen av 28/5 hvor vi ble bedt om å komme med forslag til tiltak for å gjøre reiselivsstudiene mer robuste og bærekraftige. Andre viktige enkeltsaker som er behandlet i år er: drøfting av erfaringer med fellesundervisning, videreføring av karrieredag for reiseliv, åpen dag og planlegging av syklisk evaluering av BA-studiene våre. I behandlingen av utdanningsmeldingen gikk vi kritisk igjennom studieprogrammene våre og dette resulterte i forslag med noe endringer i emner og innhold i studieprogrammene. Studentene og SU var veldig aktive i denne prosessen. ØKADM Hovedinntrykket fra Studieutvalg, emneevalueringer, egenevalueringer og nøkkeltall er at studiekvalitet og læringsutbytte både av studenter og fagpersonale anses å være på et tilfreds-stillende nivå. Studieplanen har vært rimelig stabil over flere år, og modellen har «satt seg» når det gjelder drift. Det er imidlertid foruroligende at andelen fortsettere av totalt antall opptatte studenter er synkende, og det samme gjelder antallet fullførte studieprogram i forhold til opptatte studenter tre år før. Det absolutte antallet fullførte studieprogram er alt for lavt. Når det gjelder studiemiljø og utenomfaglige / sosiale tiltak er det verdifullt at det på nytt er blåst liv i «linjeforeningen» LØS (Lillehammers ØkonomiStudenter). Studiet tilbød i høstsemesteret to tiltak for sosialisering og vekking av økonomi-faglig interesse hos førstekull: Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 9

10 En ettermiddag med tidligere studenter. Dette har fungert svært bra tidligere, men høsten 2013 var oppslutningen skuffende lav (referat foreligger ikke, men jeg anslår at det ikke var mer enn 10 studenter der) Nettbasert Fredags-quiz (med premiering!) for 1BØADM og ÅRØADM med fagspørsmål fra gjennomgått pensum i den samme uka pluss noen spørsmål av typen «økonomisk allmennkunnskap». Det virker som forventningen er at fagstaben bør initiere oppstarttur-/seminar eller liknende for å skape miljø, engasjement og motivasjon fra studiestart av. En slik praksis har allerede delvis etablert seg på HiL, så muligens må også BØADM-staben engasjere seg ved å tilby «oppstartseminar», «fjell-seminar» eller liknende for nye studenter i aug./sept. Det foreligger p.t. ingen konkrete planer om dette for 2014, men studieleder vil ta opp problemstillingen i fagmøte. 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. En kort redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. En nærmere redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. Ledermøte tar opp saker med relevans til studiekvalitet jevnlig og er en naturlig del av arbeidet. Avdelingsstyret har behandlet og godkjent studiekvalitetsrapporten for 2012 og har godkjent handlingsplan for 2014 hvor studiekvalitet er behandlet. Det har ikke vært avviksmeldinger på avdelingen i Den viktigste enkeltsaken som er behandlet på avdelingen i 2013 er utdanningsmeldingen hvor det er gjort prinsippvedtak og hvor det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal legge fram et forslag om Campusbasert 5 årig studieløp på ØKORG. Oppfølgingen av den eksterne evalueringen av reiseliv vil være gjenstand for videre arbeid i Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursrammen for neste studieår. Eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene. BOL Studieleder på BOL sier at slik det bildet ser ut nå, er det ikke behov for vesentlige endringer og justeringer av studieprogrammet. Det som imidlertid framstår som aktuelt er en nærmere vurdering av potensiale for å endre emnestørrelse for flere av emnene på 2. og 3. år. Det henger sammen med planlagt vurdering av flere samordnede og felles emner med andre studier på avdelingen. Videre gir det en mulighet til å dele opp fagtemaer noe mer naturlig og gi studentene mulighet til avgrenset fokus. Det er da snakk om å kunne utvikle noen flere emner uten at totalen av studiepoeng øker, og da i 7,5 sp. Dette er noe vi vil komme mer tilbake til. Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 10

11 Reiseliv Reiseliv ble i styrevedtak om utdanningsmeldingen av 28/5, bedt om å komme med forslag til tiltak for å gjøre reiselivsstudiene mer robuste og bærekraftige. I dette vedtaket lå det også kritisk å gå igjennom studieprogrammene på reiseliv. Studieprogrammene har vært behandlet på flere fagmøter, studieutvalgsmøter og studentene har hatt egne møter. Studentene kom i studieutvalget med flere forslag til tiltak som har vært viktige var for vårt endelige forslag. Dessverre ble ikke resultatene fra den sykliske evalueringen av reiselivsstudiene ferdig og brakt inn i drøftinger om forslag til studieplanendringer. Det arbeides videre med tiltakene som skal ta hensyn til den sykliske evalueringer og det arbeidet som arbeidsgruppa for Campusbasert 5 årig studieløp på ØKORG gjør. De viktigste endringene som er foreslått er: Navneendring på Bachelor i markedsføring og ledelse av tursimeopplevelser (BAMLT) Mer markedsfag og mer økonomifag. Praksisemne som valgemne Pedagogiske grep i grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse som vil føre til bedre læring og bedre kunnskaper/ferdigheter i etterfølgende emner på 3. studieår. Presentasjonen av studieprogrammene på hjemmesida bedres både innholdsmessig og gjør tilgjengelighet og layout bedre. En synliggjøring av at de to bachelorprogrammene er mer unike med forskjellig innhold og profil. Reiseliv foreslår en rekke tiltak for å bedre studiekvaliteten blant annet fordele studentene i mindre grupper i seminarer, mer akademisk skriving, tiltak på emner med stort stryk som oppleves som vanskelig for studentene. Endring av enkeltemner hvor studiekvaliteten er mindre god og øke kontakt mellom emneansvarlig og studentenes tillitsvalgte. Reiseliv ønsker å innføre flere arbeidskrav og motivere studentene til å arbeider flere timer med studiene. Det er viktig at det stilles krav til studentene allerede fra første semester. Masterstudiene Det er behov for å justere MAINN-studiet slik at har bedre sammenheng med de BA-studiene det er ønskelig at de rekrutterer studenter fra. Pr. i dag er det flest studenter fra reiselivsstudiene på HIL som rekrutteres til MAINN. Det er relativt liten andel økonomistudenter og organisasjonsstudenter. Dekan ved ØKORG har nedsatt en prosjektgruppe som har fått i mandat å se nærmere på denne utfordringen hvor et av målene er fremme forslag til justert MAINN-studiemodell som «treffer» bedre enn dagens studiemodell når det gjelder å gjøre MAINN-studiet mer attraktivt for HIL-studenter. Prosjektgruppen skal fremlegge sitt endringsforslag våren Handlingspunkter: Tilstrebe at flere forelesere er inne i hvert masteremne. Trekke inn personer fra praksisfeltet i de enkelte emner. Opprettholde dagens ordning for hvordan 1. års studenter mottas første skoledagen. Jobbe videre for å gjøre arbeidsforholdene enda bedre for masterstudentene. Informere studentene i større grad enn tidligere vedrørende relevante seminarer som foregår på HIL. Se på nye strategiske grep for å forbedre/utvikle studieprogrammet MAINN). BØADM De kvalitetsmessige utfordringene ligger først og fremst i å sikre en god gjennomføring og en motiverende og interessant arbeidsdag for flest mulig av studentene på campus. Studiet vil fortsette å ha fokus på God planlegging og tilrettelegging gjennom undervisningsplan. Faglig kvalitet gjennom bruk av kompetente undervisningskrefter, anerkjent litteratur, og formidlings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer oppnåelse av læringsutbytte innenfor tilgjengelige ressursrammer. Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 11

12 Forsøk med mer studentaktiviserende arbeidskrav (gruppepresentasjoner o.l.) PC-bruk også i fag, i første omgang spesielt i emnet Beslutningsmodeller Samarbeid med studentene gjennom Studieutvalget. I tillegg vurderes fremstøt for å få lagt ny eksamen i noen våremner (spesielt våremner på 1BØADM med høy stryk-%) til august før semesterstart. Dette kan muligens gjøre det enklere å holde normal studieprogresjonen. Med gjeldende ordning «forstyrrer» ny eksamen de ordinære høstemnene. En slik kontinuasjonsordning bør kombineres med et veilednings-tilbud på campus, f.eks. bed bruk av studentassistenter, de siste par-tre ukene frem mot kontinuasjonsperioden. For studieleder blir den viktigste oppgaven i 2014 å bringe læringsutbyttebeskrivelsene i samsvar med NKR, og i neste omgang legge til rette for at arbeids- og evalueringsformer tilpasses og begrunnes med utgangspunkt i de reviderte læringsutbyttene. Videre vil det være en prioritert oppgave å fremskaffe nødvendige data for nærmere analyser av frafallsproblematikk på BØADM. Vi vet for lite om hvor i studieprogresjonen og av hvilke grunner studenter avslutter sine studier uten å kvalifisere for vitnemål og Bachelor-grad. Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 12

13 Studieleders kvalitetsrapport for BA Reiselivsledelse, BA i Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser og årsstudiet i turisme Gjennomføring av studieutvalg Det er gjennomført fire studieutvalgsmøter i 2013, ett i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. De studenttillitsvalgte oppfordres før møtene til å melde inn saker. På møtene deltok de studenttillitsvalgte fra alle kull og 2-3 lærere fra fagmiljøet. Vi har på hvert møte en fast post på sakslista; status og tilbakemelding fra de ulike kull. Her rapporterer studentene om hvordan emner som kjøres fungerer og om det sosiale miljøet i klassen. Den enkeltsaken som vi har brukt mest tid på er oppfølgingen av høgskolestyrevedtaket om utdanningsmeldingen av 28/5 hvor vi ble bedt om å komme med forslag til tiltak for å gjøre reiselivsstudiene mer robuste og bærekraftige. Andre viktige enkeltsaker som er behandlet i år er: evaluering og drøfting fellesundervisning på avdelingen, videreføring av karrieredag for reiseliv, åpen dag og planlegging av syklisk evaluering av BAstudiene våre. I behandlingen av utdanningsmeldingen gikk både fagmiljø og studenter kritisk igjennom studieprogrammene våre og dette arbeidet resulterte i et forslag med noe endringer i emner og innhold i studieprogrammene. Studentene og SU var veldig aktive i denne prosessen. Se vedlagte referater for detaljer. 2. Vurdering av evalueringspraksis og resultater Brukte evalueringsmetoder er forskjellig fra emne til emne. Sluttevalueringen er i de fleste emner basert på spørreskjema. Skjemaene blir enten delt ut og samlet inn i slutten av en forelesningstime eller lagt ut og besvart på fronter. I noen emner brukes også drøftinger i klassen enten som et alternativ eller som et supplement til spørreskjema. Det er en utstrakt bruk av underveisevaluering med tilbakemeldinger/drøftinger i klassen og/eller samtale mellom tillitsvalgt og emneansvarlig. Emneansvarlig oppsummerer evalueringen i standard mal som legges ut på fronter og sendes studieleder. Det er en utstrakt bruk av løpende kontakt mellom tillitsvalgt og de emneansvarlige. Studentene drøfter studiekvalitet i klassens time og fagmiljøet drøfter saker om studiekvalitet på hvert eneste fagmøte. I 2013 er det avholdt evaluering i 11 av 12 emner. Evalueringsopplegg i de ulike emner er vist tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Avholdte emneavalueringer i 2012 Emnenavn Kull Evalueringsform Innføring i reiseliv 1 BARLL 1/BAMLT /årsstudiet Attraksjons- og opplevelesutvikling 1 BARLL / 1BAMLT / årsstudiet Emneevalueringen ble gjennomført siste forelesning før eksamen. Spørreskjema ble delt ut i forelesning og besvart av 63 studenter av ca 90 studenter. Underveis samtaler med studentene med tilbakemeldinger. I tillegg ble det benyttet en muntlig evaluering i forbindelse med avviklingen av eksamen i faget. Serviceledelse 2 BAMLT/2 Spørreskjemaevaluering BARLL Kreative prosesser 2 BAMLT Avsluttende skriftlig kvalitativ evaluering på siste forelesning. Samtale underveis med tilbakemeldinger Snow business Entrepenørskap - start av egen virksomhet Valgemne Studentene ble inndelt i grupper i klassen hvor 4. semester tilbakemelding ble gitt etter drøfting i gruppa. 3 BAMLT Muntlig evaluering i klassen Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 13

14 Destinasjonsledelse 3 BARLL Det var planlagt en elektronisk spørreundersøkelse, men emneansvarlig ble syk og undersøkelsen ble ikke gjennomført. Det gjennomført en muntlig evaluering med 32 studenter til stede. Pakking, distribusjon og salg av reiselivs- og opplevelsesprodukter 3 BARLL Studentene evaluerte begge emner på tredje år i klassen primo november. Levert videre skriftlig til emneansvarlige. Kontinuerlig samtaler med de tillitsvalgte og klassen Event mangement 3 BAMLT Muntlig evaluering i klassen Innovasjon og entrepenørskap 2 BARLL Muntlig evaluering underveis, samt individuelt skriftlig evaluering på slutten av emnet. Samfunnsvitenskapelig metodeførste kull Andre kull Fortløpende muntlig tilbakemelding og en skriftlig avsluttende evaluering Samfunnsvitenskapelig metode Første kull Evalueringen ble gjennomført i auditoriet med alle studentene til stede. De ble enkeltvis bedt om å gi sin tilbakemelding på utvalgte momenter: Evalueringspraksisen fungerer i all hovedsak greit, og vil bli videreført i Evalueringer 3. 1 Sentrale momenter fra studentevalueringene og SU-møter: Studentene er gjennomgående fornøyd med undervisningen, foreleserne og læringsutbyttet. De tillitsvalgte har uttrykt det samme i studieutvalgsmøter. Det er ingen større forhold som peker seg negativt ut. Stor tilfredshet med at lærerne er tilgjengelig og tar seg tid til å svare på spørsmål. Punktet som hyppigst trekkes fram som mest positivt er arbeidskravene. Mange studenter mener obligatoriske arbeidskrav har hjulpet dem med å jobbe jevnt gjennom hele semesteret og gitt god læring. Arbeidskrav med grundig tilbakemelding var nevnt som svært nyttig og en fin oppvarming til eksamen i faget. I noen emner ønskes det fleire arbeidskrav og i andre større fokus på de arbeidskravene som er. Mange på første kull framhever seminarene i innføring i reiseliv som positive, da studentene syntes det er lettere å si noe der enn i auditoriene. Kick Off trekkes også fram som et godt tiltak som var viktig. Studentene på første kull framhever som positivt at man ble involvert og sett i forelesningene. Studentene opplever i flere emner den engelske pensumlitteraturen som vanskelig. Det gjelder i opplevelses- og attraksjonsutvikling, innføring i reiseliv og serviceledelse. Varierende og generelt lavt frammøte på forelesninger i høstemnene på 3 BAMLT og kreative prosesser på 2 BAMLT. Årsaken går ikke på misnøye med foreleserne eller opplegget. De tillitsvalgte tror de seine forelesningene er hovedårsaken. Seminarer/workshop og timer med gjesteforelesere fra praksisfeltet framheves som svært nyttig pga. den praktiske tilnærmingen. Emnet bedriftsøkonomisk analyse som er et fellesfag mellom 2 BAMLT/2BARLL og BØADM. Studentene ønsker en tettere oppfølging med flere regneverksteder og veiledning. Se punkt 4. 1 og punkt 6 angående tiltak. I Innovasjon og entrepenørskap delte kullet seg i tre mht. vurdering av oppnådd læringsutbytte. En tredjedel syntes at dette var det mest lærerike emnet de har hatt, en tredjedel likte det sånn passe og en tredjedel syntes det var fullstendig bortkastet og var svært misfornøyde. I emnene entrepenørskap - start av egen virksomhet og event management syntes studentene at det var for lite variasjon i forelesningene. De mente også at det var for mye anvendelse av Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 14

15 metodefaget. Kontakten med lokale arrangører framheves som meget positivt i event management. I emnet destinasjonsledelse mener de at emnet har vært interessant og i all hovedsak har fungert godt. Relevant kunnskap, gjesteforelesningene og at det kun var ett arbeidskrav var det studentene likte best i emnet serviceleldelse. I valgemnet snow business uttrykte studentene at mange av forelesningene hadde samme tematikk og ga et svakt læringsutbytte. Generelt var man imidlertid fornøyd med kurset og spesielt at man kunne besøke de ulike destinasjonene. De mener forelesningene burde ha vært mer ledelsesorientert både på destinasjonene og i auditoriene. Det kom et ønske om mer fokus på markedsføring og ledelsesperspektivet i presentasjonene på site visits. Kvaliteten på den faglige formidlingen på destinasjonene mener de hadde et for dårlig nivå og kurset fremstår som for lite akademisk. Contemporary issues: Studentene uttrykte misfornøye med det ene opplegget som gikk på Geilo. Opplegget bar preg av dårlig planlegging og styring og studentene opplevde at de hadde uklart pensum og uklare læringsmål. Dette i følge tillitsvalgt på SU-møte. Emneansvarlig er uenig i dette og mener at planleggingen var god og at pensum og læringsmål var på plass. 3.2 Emneansvarliges evalueringer: Det er bra samsvar mellom studentenes tilbakemeldinger og emneansvarliges vurderinger. Noen sentale forhold: De emneansvarlige på første kull i høstsemesteret har inntrykk av at studentene har jobbet jevnt og bra selv om det er noe variasjon. De emneansvarlige på 3 BARLL i høst er svært fornøyd med engasjementet og innsatsen de fleste studentene legger ned i seminarer og forelesninger. Frammøtet på forelesninger har vært bra. I det nye emnet innovasjon og entrepenørskap fikk studentene trening i å arbeide med oppgaver hvor de selv måtte definere hva som skulle gjøres. Dette var god trening i selvstendig arbeid for noen, men fungerte mindre bra for uselvstendige studenter som trengte mer struktur. Viktig med en tydelig emneansvarlig i emnet destinasjonsledelse som bør ha en betydelig del av forelesningsmengden. Dette for å ivareta og sørge for at emnets røde tråd er synlig da flere personer er inne og foreleser. Et visst antall arbeidskrav er et viktig tiltak. Studentene på 3 BAMLT har meget svake i bakgrunnskunnskaper i økonomistyring og metode. Frammøtet i forelesningene har tidvis vært lavt. Flere forelesere bør inn i begge emnene for at studentene skal få mer variasjon i undervisningen og for å redusere sårbarheten ved sykdom og lignende. Fortsatt litt vanskelig å få studentene til å se omfanget av emnet kreative prosesser da de mangler grunnleggende kunnskap innen organisasjonsteori. Studentene opplever metodefaget som krevende, men arbeidet med en egen undersøkelse har gitt større forståelse for faget og de har satt pris på denne arbeidsformen. 4. Vurdering av studiekvaliteten på studiet Studentenes arbeidsinnstas Undervisningsopplegg Sosialt miljø og sosiale tiltak Realisering av læringsmål, jfr studieplanen Prosedyrer på sensurering Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 15

16 Disse forhold kommenteres ytterligere nedenfor. 4.1 Studentenes arbeidsinnstas Et av tiltakspunktene de siste årene har vært å motivere studentene til å jobbe flere timer med sine studier. Det er dokumentert gjennom flere emneevalueringer de siste årene at studentene arbeider for få timer med sitt studium. I emnet innføring i reiseliv (15 stp) arbeidet studentene i gjennomsnitt 6 timer med studiet i uka i høst utover deltakelse på forelesninger og seminarer. Tilsvarende tall de siste to årene er 9 og 2 timer per uke. Hvis vi forutsetter like mye tilstedeværelse på forelesninger og arbeid per student på det andre emnet opplevelses- og attraksjonsutvikling blir det totalt 18 timer per uke. Dette er for lavt på et heltidsstudium, men ligger på nivå med det vi har av dokumenterte data om arbeidsinnsats de siste årene. De emneansvarlig har i liten grad kartlagt arbeidsinnsatsen i Studentens arbeidsinnsats er vurdert og drøftet på flere SU-møter. Så vel studenter som faglærere i emnene kreative prosesser, event mananagement, entrepenørkskap - start av egen virksomhet har meldt at mange studenter jobber for lite. Den emneansvarlige har også meldt at mange studenter er faglig svake. Det er sannsynligvis en kombinasjon av dårlige forkunnskaper og for lav arbeidsinnsats som er årsak til dette. Frammøtet på forelesningene i disse emnene er heller ikke bra nok. De tillitsvalgte på 3 BAMLT uttrykte i SU-møtet 23/10 at dårlig frammøte i mange forlelesninger er et problem for læringsmiljøet. Studentene på 3 BAMLT er fornøyd med undervisningen, men mange har vært lite engasjert. Mange studenter jobber mye utenom studiet og seine forelesninger har forårsaket kollisjon for en del. På 3 BARLL har frammøte på forelesninger vært mye bedre. Mye tyder på at studentene jobber bra og bruker mer tid på studiene sine selv om vi ikke har registreringer så dette kan dokumenteres. Vi bygger her på lærernes og de studenttillitsvalgtes vurderinger. I grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse hvor strykprosenten var urovekkende høy spesielt for 2 BARLL sier studentene at mange ga opp fordi de ikke hadde noen å henvende seg til om faglige spørsmål. Emneansvarlig uttykke i sin evaluering at arbeidsinnsatsen for gjennomsnittsstudenten var moderat. I emnet innovasjon og entrepenørskap på 2 BARLL var det stor variasjon i arbeidsinnsats. Studenter som ikke var i stand til å jobbe selvstendig falt igjennom fordi de jobbet for lite. Aktive og engasjerte studenter skaper et godt læringsmiljø som igjen gjør at læringsutbyttet blir bedre. For mange studenter dropper forelesninger og seminarer. Det er stor variasjon mellom studenter og mellom emner. Studieleders vurdering er at studentene jobber for lite med sine studier og de tiltakene som vi har gjort ikke synes å virke etter hensikten. Ytterligere fokus og tiltak er påkrevd. 4.2 Undervsningsopplegg I all hovudsak positive tilbakemeldinger om undervisningsopplegget fra student- evalueringer og på SU-møter. De emneansvarlige har samme inntrykket. Mange studenter trekker frem at foreleserne er dyktige, motivert og godt forberedt. 4.3 Sosialt miljø og sosiale tiltak Punktet klassemiljø er punkt på hvert SU- møte. De tillitsvalgte utrykker at klassemiljøet gjennomgående er bra med noen unntak. Vi arrangerte for andre gang kick off for første årsstudentene. Opplegget var tredelt hvor en del foregikk på HIL, et opplegg i sentrum og en vandring med quiz og oppgaver i Mesnaelva. Det hele ble avsluttet med pizza og brus ute ved Håkons Hall og Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 16

17 en studentpresentasjon. Det er svært gode tilbakemeldinger fra studentene på opplegget. Vår vurdering er at dette er viktig for at studentene skal bli kjent med hverandre og med oss. De tillitsvalgte har uttrykt følgende om det sosiale miljøet: 3 BAMLT ; studiemiljøet er ikke spesielt godt. 3 BARLL, bra. Noen av guttene har meldt seg litt ut ellers bra. Første kull: Klassene er ikke så sammensveiset. Studentene mente høsten 13 at det er et forbedringspotensiale når det gjelder trygghet og sosialt miljø. Studentene på BAMLT og BARLL betrakter seg som egne klasser og holder sammen i sosialt. 2 BAMLT og 2 BARLL: Det sosiale miljøet er bra. De tillitsvalgte på 3 BAMLT og første kull signaliserte på SU-møter i høst tiltak for å få studentene og kullet mer sammensveiset. Det skulle blant annet avholdes julebord. Vi vil følge opp status for det sosiale miljøet på første kull og 3 BAMLT i SU-møtet i mars. 4.4 Realisering av læringsmål Flere emneansvarlige har kommentert dette punktet lite og sier at læringsmålene er oppfylt uten noen drøfting eller refleksjon. En av de emneansvarlige for 3 BARLL sier Hovedinntrykket er at studentene har hatt et godt læringsutbytte. I det minste gjelder det studentene som har møtt jevnlig til forelesninger. Et jevnt godt frammøte skulle tilsi at studentene på første kull, 2 BARLL og 3 BARLL har hatt et bra læringsutbytte. Bildet er nok mer nyansert og vi må nok se på mer på enkeltstudenter samtidig som det er forskjell på emner innen hvert kull. I emnet grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse var det 67 av 102 studenter som fikk ståkarakter og 35 stryk. I emnene serviceledelse, samfunnsvitenskapelig metode, innføring i reiseliv og destinasjonsledelse var det flere som fikk karakteren F. I de andre emnene var det også studenter som fikk karakteren F. Eksamensresultatene dokumenter derfor at flere studenter ikke har nådd læringsmålene. Eksamensresultatene er generelt bra og i noen emner svært bra. Studieleder har med bakgrunn i foreliggende evalueringsdata og eksamensresultater all grunn til å tro at det store flertall av studentene har hatt et bra læringsutbytte og nådd læringsmålene. 4.5 Prosedyrer i forhold til sensurering Hovedregelen er at det utarbeides skriftlig sensorveiledning på eksamener. I mange tilfelle har sensorveiledningene høy detaljeringsgrad. Det utarbeides ikke karakterveiledning på emne - eller studienivå. HIL `s vurderingskriterier og anbefaling til karakterskala legges generelt til grunn. På avsluttende bacheloroppgave er det flere kommisjoner. Ved sammensetningen av kommisjoner legger vi til grunn at hver intern sensor skal sensurere med minst to eksterne og hver ekstern skal sensurere med minst to interne. Vi avholder sensormøte med alle sensorene etter at foreløpig karakterer er satt, men før muntlig. Dette for å drøfte spesielle forhold som har kommet fram i den foreløpige evalueringen og informasjon om den muntlige høringen. Ved karakterulikhet på minst to karakterer har praksis vært å sette inn en tredje sensor i evalueringen. Ved flere eksamener har vi kun intern sensur. På nye emner og vært tredje år er praksis at vi har ekstern sensur på alle emner Oppsummering: Med utgangspunkt i studentevalueringer, emneansvarliges evalueringer studieutvalgsmøter og fagmøter er min vurdering at studiekvaliteten generelt er god. Vi har flere forbedringspunkter som har kommet fram som vil bli fulgt opp neste studieår. Samtidig er det noen forhold som har kommet fram i evalueringene hvor det er behov for tiltak. Se punkt 3.1 og 3.2 og tiltak i punkt 6. Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 17

18 5. Er det behov for å justere / endre studieprogram og måldefinisjoner? Vi ble i styrevedtak et om utdanningsmeldingen av 28/5 bedt om å komme med forslag til tiltak for å gjøre reiselivsstudiene mer robuste og bærekraftige. I dette vedtaket lå det også kritisk å gå igjennom våre studieprogrammer. Studieprogrammene har vært behandlet på flere fagmøter, studieutvalgsmøter og studentene har hatt egne møter. Studentene kom i studieutvalget med flere forslag til tiltak som har vært viktige var for vårt endelige forslag. Dessverre ble ikke resultatene fra den sykliske evalueringen av reiselivsstudiene ferdig og i brakt inn i prosessen. Dette sammen med øvrig studieplanarbeid på ØKORG. gjorde at fagmøtet etter påtrykk fra SU og avdelingsstyret valgte å fryse endringene i et år. Vi vil videre drøfte om det er forhold i den sykliske evalueringen som skal tas inn ii vårt endelige forslag. De viktigste endringene som er foreslått er: Navneendring på BAMLT Mer markedsfag og mer økonomifag. Praksisemne som valgemne. Pedagogiske grep i grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse som vil føre til bedre læring og bedre kunnskaper/ferdigheter i etterfølgende emner på 3. studieår. Presentasjonen av studieprogrammene på hjemmesida bedres både innholdsmessig og gjør tilgjengelighet og layout bedre. En synliggjøring av at de to bachelorprogrammene er mer unike med forskjellig innhold og profil. 6. Hvilke tiltak foreslår studieutvalget / studieleder for eventuelt å bedre studiekvaliteten og læringsmiljø neste år? Tiltak: Opplegget i innføring i reiseliv med å dele studentene inn i mindre grupper med en fast seminarleder hvor det legges opp oppgaver/arbeidskrav og avholdes hyppige seminarer videreføres. Alle våre emneansvarlige skal vektlegge akademisk skriving i opplæringen framover. Det skal være økt fokus på oppbygging av tekst og argumentasjon i skriftlige arbeider, litteratursøk og referanseteknikk. Denne typen kunnskap skal aktiviseres og videreforedles i arbeidskrav i alle emner både første, andre år og tredje studieår. I grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse må det gjøres grep etter tre år med svært høye stryktall og dårlige resultater. Vi foreslo i 2012 et alternativt opplegg med færre forelesninger, mer regneverksteder/veiledning og ei pensumbok for ikke-økonomer med tilhørende oppgavesamling. Dette tiltaket ble avslått av dekan og avdelingsstyret av resurssmessige årsaker. Vårt forslag til tiltak for 2014 er: Studentene må ha regelmessig og tettere faglig oppfølging. Vi foreslår 5-6 regneverksteder hvor to tre lærere er tilstede og hvor studentene kan stille spørsmål om pågående oppgave. Emneansvarlig og lærere på regneverkstedene bør ha en viss kontakt slik at de er oppdatert og kan forberede seg. Vi vil også foreslå en person utover emneansvarlig som studentene kan oppsøke på fast tid per uke for spørsmål. Vi ønsker at studentene skal ha flere obligatoriske oppgaver, men vi ser det kan bli vanskelig å innpasse da det er flere studentgrupper på emnet. Vi er overbevist om at disse tiltakene vil føre til Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 18

19 større læringsutbytte og bedre faglige resultater. Emnet må da tilføres mer resursser. Se mer under punkt 4.4. Vi ønsker å videreføre opplegget på sammfunnsvitenskapelig metode for første kull sammen med BOL slik som våren Lærerkreftene var hovedsakelig våre med bidrag fra BOL i seminarene. I vår alternative pedagogiske modell er studentene inndelt i 4 seminargrupper og det avholdes 6 seminarer. Studentene jobber med en datainnsamling og påfølgende analyse gjennom et samarbeidsprosjekt med Lillehammer Turist. Eksamensresultatene i 2013 var bedre enn de foregående år og prosentvis stryk betydelig lavere. Vi konkluderer derfor at læringsutbyttet med alternativt opplegg har vært bedre. I innovasjon og entrepenørskap vil det bli et mye strammere opplegg med mer forpliktende oppgaver, ukentlige refleksjonslogger og flere obligatoriske besøk hos ideeier og mer pensum. I event management må vi ha inn flere forelesere inn noe som vil kreve mer ressurser til kurset. Dette er viktig både pga sårbarheten med en person som er inne på to emner og vi må få dekket alt innhold i emnebeskrivelsen på en forsvarlig måte. I kreative prosesser vurderes det å endre pensum og finne en pensumbok som erstatter noen av artiklene. Videreføre praksis med god og regelmessig kontakt mellom emneansvarlig og studentenes tillitsvalgte i alle emner. Emneevalueringer både underveis og en sluttevaluering videreføres og gjennomføres i alle emner. Videreføre systemet med flere arbeidskrav da dette er det enkelttiltaket som i alle studentevalueringer fremstår som det mest innsatsforbedrende. Aktivt arbeid for å motivere studentene til å jobbe flere timer med sine studier. Dette skal skje gjennom en gjennomdrøftet og felles holdning fra hele fagstaben overfor studentene. Dette må kommuniseres tidlig i første semester og være repeterende gjennom hele semesteret og videre i studiet. De tillitsvalgte vil bli inkludert i dette arbeidet som vil bli tatt opp på SU-møter i Bruk av utvalgte studenter fra tredje kull på første års-studenter vil bli utprøvd i dette arbeidet. Ha jevnt trøkk på timeplanen gjennom tilstrekkelig med forelesninger, seminarer og arbeidskrav/øvingsoppgaver. Planarbeidet med koordinering av semestrene er viktig. En drøfting av emnet snow business i fagmiljøet med utgangspunkt i kritikken fra studentene om mer fokus på markedsføring og ledelsesperspektivet og at emnet ikke er nok akademisk. Tiltak utarbeides etter denne drøftingen. Oppleggene innenfor contemporary issues må kvalitetssikres av studieleder. Det må utvikles og legges fram læringsmål og pensum fra de ansvarlige. 7. Nøkkeltall Tabell 3.1 BA i Reiselivsledelse (1. og 2. år) og BA Reiseliv (3.år) Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense -Primær og ord. kvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt 90,5% 96,3/76,6 89,3/87,9 utdanningsplan Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 19

20 (i %) Fullførte studieprogram /19 Studiepoengproduksjon 54,6/11,3 21,3/37,3 0,7/52,4 Strykprosent 10,2/0 7,2/11,2 14,4/12,5 50/19,9 Opptatte studenter Registrerte studenter 70/56 43/81 6/115 2/104 Tabell 3.2 BA Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser (BAMLT) (1.og 2.år), BAOPAU (3. år) Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense -Primær og ord. kvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 85,5/90,9 99,7/86,7 94,6/88 Fullførte studieprogram Strykprosent 6,5/10,6 7,6 12,2/15,5 12 Opptatte studenter Studiepoengproduksjon 24,3 49,3 76 Registrerte studenter 44/50 21/99 4/ Tabell 3.3 Årsstudiet turisme Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense -Primær og ord. kvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 76,5% 80,5 78,4% Fullførte studieprogram (møtt tall) Strykprosent 11,6/5,3 12,6 12,4 8,4 Opptatte studenter Studiepoengproduksjon 48,5 62,1 56,9 Registrerte studenter 1/ Kommentar til nøkkeltallindiktatorer; En hovedutfordring er å få flere og gode førsteprioritetssøkere. Antall 1. prioritetssøkere på BARLL har vært stabil fram til 2012 for å gå ned med ca 20% i En annen utfordring er å få flest mulig av søkerne til å takke ja til plassen. Et tiltak som vi har gjennomført i flere år er å ringe studenter som har fått tilbud om plass. Dette vil bli videreført i Det er redegjort for tiltakene i handlingsplanen for ØKORG for Det har vært lav gjennomføring på årsstudiet de siste 7 årene. Antall studenter er ikke veldig høyt på årsstudiet og vi har ikke jobbet og vil ikke jobbe målrettet med tiltak i forhold til denne gruppa. Strykprosenten på BA-studiene ligger på 12 og 19 % på henholdsvis BAMLT og BARLL som er høyere enn de siste årene. Antall eksaminerte studenter på våre BA-løp var 61 i 2013 mot 52 året før. Terje Onshus Studieleder BARLL og BAMLT Kvalitetsrapport 2013 for ØKORG 20