32009R R0810. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 32009R R0810 Innholdsfortegnelse 32009R R Innholdsfortegnelse...1 AVDELING I...7 ALMINNELIGE BESTEMMELSER...7 AVDELING II...9 LUFTHAVNTRANSITTVISUM...9 AVDELING III...9 PROSEDYRER OG VILKÅR FOR UTSTEDELSE AV VISUM...9 KAPITTEL I...9 Myndigheter som deltar i søknadsprosedyrene...9 KAPITTEL II...12 Søknad...12 KAPITTEL III...17 Behandling og avgjørelse av visumsøknader...17 KAPITTEL IV...20 Utstedelse av visum...20 KAPITTEL V...23 Endring av et utstedt visum...23 KAPITTEL VI...25 Visumsøknader utstedt på de ytre grenser...25 AVDELING IV...26 FORVALTNING OG ORGANISASJON...26 AVDELING V...31 DET LOKALE SCHENGEN-SAMARBEIDET...31 AVDELING VI...32 SLUTTBESTEMMELSER...32 VEDLEGG I...39 Søknad om Schengen-visum...39 VEDLEGG II...41 Ikke-uttømmende liste over underlagsdokumenter...41 VEDLEGG III...43 ENSARTET UTFORMING OG BRUK AV STEMPEL SOM VISER AT EN VISUMSØKNAD KAN REALITETSBEHANDLES...43 VEDLEGG IV...43 Felles liste over tredjeland oppført i vedlegg I til forordning (EF) nr. 539/2001 hvis statsborgere må være i besittelse av et lufthavntransittvisum når de passerer gjennom internasjonale transittområder i lufthavner som ligger på medlemsstatenes territorium VEDLEGG V...44 LISTE OVER OPPHOLDSTILLATELSER SOM GIR INNEHAVERNE RETT TIL TRANSITT GJENNOM MEDLEMSSTATENES LUFTHAVNER UTEN AT DET KREVES LUFTHAVNTRANSITTVISUM...44 VEDLEGG VI...46 STANDARDSKJEMA FOR MEDDELELSE OM OG BEGRUNNELSE FOR AVSLAG, ANNULLERING ELLER INNDRAGELSE AV VISUM...46 VEDLEGG VII...48 UTFYLLING AV VISUMETIKETT...48 Side 1

2 VEDLEGG VIII...53 PÅFØRING AV VISUMETIKETT...53 VEDLEGG IX...53 DEL Regler for utstedelse av visum på grensen til sjøfolk i transitt som er underlagt visumplikt...53 DEL DETALJERT BESKRIVELSE AV SKJEMAET...56 VEDLEGG X...58 LISTE OVER MINSTEKRAV SOM SKAL INNTAS I DET JURIDISKE DOKUMENTET VED SAMARBEID MED EKSTERNE TJENESTEYTERE...58 VEDLEGG XI...60 SÆRLIGE PROSEDYRER OG VILKÅR FOR Å LETTE UTSTEDELSEN AV VISUM TIL MEDLEMMER AV DEN OLYMPISKE FAMILIE SOM DELTAR I DE OLYMPISKE LEKER OG DE PARALYMPISKE LEKER...60 KAPITTEL I...60 Formål og definisjoner...60 KAPITTEL II...61 Utstedelse av visum...61 KAPITTEL III...63 Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser...63 VEDLEGG XII...63 ÅRLIGE STATISTIKKER OVER STANDARDVISA, VISA MED BEGRENSET TERRITORIELL GYLDIGHET OG LUFTHAVNTRANSITTVISA...63 VEDLEGG XIII...64 SAMMENLIGNINGSTABELL...64 AVDELING I...64 ALMINNELIGE BESTEMMELSER...64 AVDELING II...65 LUFTHAVNTRANSITTVISUM...65 AVDELING III...65 PROSEDYRER OG VILKÅR FOR UTSTEDELSE AV VISUM...65 KAPITTEL Myndigheter som deltar i søknadsprosedyrene...65 KAPITTEL II...65 Søknad...65 KAPITTEL III...66 Behandling og avgjørelse av visumsøknader...66 KAPITTEL IV...66 Utstedelse av visum...66 KAPITTEL V...67 Endring av et utstedt visum...67 KAPITTEL VI...67 Visa utstedt på de ytre grenser...67 AVDELING IV...67 FORVALTNING OG ORGANISASJON...67 AVDELING V...68 DET LOKALE SCHENGEN-SAMARBEIDET...68 AVDELING VI...68 SLUTTBESTEMMELSER...68 VEDLEGG...69 Side 2

3 Doknum 32009R R0810 Type Forordninger Dato Nummer EF nr. 810/2009 Tittel Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen) Title Regulation (EC) No 810/2009 of the European Parliament and of the Council of 13 July 2009 establishing a Community Code on Visas (Visa Code) Ajour Merknad SCHENGEN-RETTSAKT. Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet 21. desember Rettsakten trådte i kraft 13. januar Publisert Endret Endrer Published OJ L 243/09, p Ikraft EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske felleskap, særlig artikkel 62 nr. 2 bokstav a) og b) ii), under henvisning til forslag fra Kommisjonen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,[1] og ut fra følgende betraktninger: 1. I samsvar med traktatens artikkel 61 bør opprettelsen av et område med fri bevegelighet for personer følges opp med tiltak med hensyn til kontroll med de ytre grenser, asyl og innvandring. 2. I henhold til traktatens artikkel 62 nr. 2 skal tiltakene for passering av medlemsstatenes ytre grenser omfatte visumregler for planlagte opphold av en varighet på inntil tre måneder, herunder prosedyrer og vilkår for medlemsstatenes utstedelse av visum. 3. Når det gjelder visumpolitikken, er innføringen av et felles regelverk, særlig gjennom konsolidering og utvikling av det gjeldende regelverket (de relevante bestemmelsene i Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985[2] og den konsulære fellesinstruks),[3] et av de grunnleggende elementene i en «videreutvikling av en felles visumpolitikk som del av et flernivåsystem som skal lette lovlig reisevirksomhet og håndtere ulovlig innvandring gjennom ytterligere harmonisering av nasjonal lovgivning og behandlingspraksis ved lokale konsulære stasjoner», som definert i Haagprogrammet for økt frihet, sikkerhet og rettferdighet i Den europeiske union.[4] 4. Medlemsstatene bør med henblikk på utstedelse av visum være til stede eller representert i alle tredjeland hvis borgere er underlagt visumplikt. Medlemsstater som ikke selv har et konsulat i et gitt tredjeland eller i en viss del av et gitt tredjeland, bør tilstrebe å inngå representasjonsavtaler for å unngå at visumsøkernes adgang til konsulater blir uforholdsmessig vanskelig. 5. Det er nødvendig å innføre regler om transitt gjennom internasjonale områder på Side 3

4 lufthavner for å bekjempe ulovlig innvandring. Det bør derfor kreves at statsborgere fra tredjeland oppført på en felles liste over tredjeland, har lufthavntransittvisum. I akutte situasjoner med massetilstrømning av ulovlige innvandrere bør medlemsstatene likevel kunne innføre et slikt krav for borgere av andre tredjeland enn dem som er oppført på den felles listen. Medlemsstatenes beslutninger bør revurderes en gang i året. 6. Ordningene for å ta imot søkerne bør være utformet på en slik måte at den menneskelige verdighet vises behørig respekt. Behandlingen av visumsøknader bør gjennomføres på en profesjonell og respektfull måte og stå i forhold til målene som etterstrebes. 7. Medlemsstatene bør sikre at tjenesten som tilbys offentligheten, er av høy kvalitet og følger god administrativ praksis. De bør avsette opplært personell i tilstrekkelig antall og tilstrekkelige ressurser til at visumsøknadsprosessen blir lettest mulig. Medlemsstatene bør sikre at «ett-stopp»-prinsippet anvendes for alle søkere. 8. Forutsatt at visse vilkår oppfylles, bør visum for flere innreiser utstedes for å minske den administrative byrden ved medlemsstatenes konsulater og legge til rette for en smidig reise for personer som reiser ofte eller regelmessig. Søkere som konsulatet kjenner for deres integritet og pålitelighet, bør i den grad det er mulig, nyte godt av en forenklet prosedyre. 9. På grunn av registreringen av biometriske kjennetegn i visuminformasjonssystemet ( VIS) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008 om visuminformasjonssystemet (VIS) og utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene om visum for kortvarig opphold (VIS-forordningen),[5] bør det være et av de grunnleggende krav at søkeren selv møter opp for å søke om visum, i det minste ved innlevering av den første søknaden. 10 For å lette søknadsprosedyren ved eventuelle senere visumsøknader bør det være. mulig å kopiere fingeravtrykk fra den første innleggingen i VIS innenfor en periode på 59 måneder. Etter utløpet av denne perioden bør fingeravtrykk tas på nytt. 11 Alle dokumenter, opplysninger eller biometriske kjennetegn som mottas av en. medlemsstat i løpet av visumsøknadsprosessen skal betraktes som et konsulært dokument i henhold til Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 24. april 1963 og skal behandles på passende måte. 12 Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse. av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger[6] gjelder for medlemsstatene ved behandlingen av personopplysninger i henhold til denne forordning. 13 For å lette prosedyren bør flere former for samarbeid vurderes, som begrenset. representasjon, samlokalisering, felles søknadssentre, bruk av honorærkonsuler og samarbeid med eksterne tjenesteytere, idet det tas særlig hensyn til kravene til vern av personopplysninger i direktiv 95/46/EF. Medlemsstatene bør, i samsvar med vilkårene i denne forordning, selv bestemme hva slags organisasjonsstruktur de ønsker å bruke i det enkelte tredjeland. 14 Det er nødvendig å ta høyde for situasjoner der en medlemsstat beslutter å. samarbeide med en ekstern tjenesteyter for mottak av søknader. En slik beslutning kan treffes dersom samarbeidet med andre medlemsstater i form av representasjon, begrenset representasjon, samlokalisering eller et felles søknadssenter under særlige omstendigheter eller av grunner som er tilknyttet lokale forhold, viser seg ikke å være hensiktsmessig for den berørte medlemsstat. Slike ordninger bør opprettes i samsvar med de alminnelige prinsippene for utstedelse av visum og kravene til vern av personopplysninger fastsatt i direktiv 95/46/EF. Ved opprettelsen og gjennomføringen av slike ordninger bør det også tas hensyn til behovet for å forebygge «visumshopping». 15 Dersom en medlemsstat har besluttet å samarbeide med en ekstern tjenesteyter, Side 4

5 . bør den fortsatt gi alle søkere anledning til å levere inn søknader direkte på medlemsstatens diplomatiske eller konsulære stasjoner. 16 En medlemsstat bør samarbeide med en ekstern tjenesteyter på grunnlag av et. juridisk dokument som bør inneholde bestemmelser om tjenesteyterens nøyaktige ansvarsområder, direkte og fullstendig tilgang til dennes lokaler, opplysninger til søkerne, fortrolighet samt om omstendigheter, vilkår og framgangsmåter for avslutning eller midlertidig avslutning av samarbeidet. 17 Ved å gi medlemsstatene mulighet til å samarbeide med eksterne tjenesteytere. om mottak av søknader og samtidig gjennomføre «ett-stopp»-prinsippet for innlevering av søknader, innfører denne forordning et unntak fra den generelle regelen om at en søker må møte personlig på en diplomatisk eller konsulær stasjon. Dette berører ikke muligheten for å kalle inn søkeren til en personlig samtale. 18 Det lokale Schengen-samarbeidet er avgjørende for en harmonisert anvendelse av. den felles visumpolitikken og for en korrekt vurdering av migrasjons- og/eller sikkerhetsrelaterte risikoer. Medlemsstatenes diplomatiske og konsulære stasjoner på hvert sted bør vurdere den praktiske anvendelsen av et særskilt regelverk i betraktning av de lokale forhold med henblikk på å sikre en harmonisert anvendelse av regelverket for å forebygge «visumshopping» og ulik behandling av visumsøkerne. 19 Statistiske opplysninger er et viktig middel for å overvåke migrasjonsbevegelser. og kan være et effektivt styringsverktøy. Derfor bør slike opplysninger regelmessig sammenstilles i et felles format. 20 De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i. samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.[7] 21 Særlig bør Kommisjonen gis fullmakt til å vedta endringer av vedleggene til denne. forordning. Ettersom disse tiltakene er generelle og har som formål å endre ikkevesentlige elementer i denne forordning, blant annet ved å tilføye ikke-vesentlige elementer til den, må de vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som fastsatt i artikkel 5 bokstav a) i beslutning 1999/468/EF. 22 For å sikre en harmonisert anvendelse av denne forordning på det praktiske plan. bør det utarbeides instrukser om den praksis og de prosedyrer medlemsstatene skal følge når de behandler visumsøknader. 23 Det skal opprettes et felles nettsted for visa til Schengen-området for å gjøre den. felles visumpolitikken mer synlig og skape et enhetlig bilde av den. Gjennom et slikt nettsted vil offentligheten få tilgang til alle de opplysninger som er relevante i forbindelse med visumsøknader. 24 Det bør vedtas hensiktsmessige tiltak for overvåking og evaluering av denne. forordning. 25 VIS-forordningen og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av. 15. mars 2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grensen (grenseforordningen)[8] bør endres for å ta hensyn til bestemmelsene i denne forordning. 26 Bilaterale avtaler inngått mellom Fellesskapet og tredjeland med henblikk på å. lette behandlingen av visumsøknader kan avvike fra bestemmelsene i denne forordning. 27 Når en medlemsstat er vert for De olympiske leker og De paralympiske leker, bør. det anvendes en særlig ordning for å lette utstedelsen av visum til medlemmene av den olympiske familie. 28 Ettersom målet for denne forordning, nemlig å opprette prosedyrer og vilkår for Side 5

6 . utstedelse av visum for transitt gjennom eller for planlagte opphold på medlemsstatenes territorium av en varighet på inntil tre måneder innenfor en seksmånedersperiode, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet i samme artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette formål. 29 Denne forordning respekterer de grunnleggende rettigheter og overholder de. prinsipper som er anerkjent særlig i Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. 30 Vilkårene for innreise på medlemsstatenes territorium eller utstedelse av visum. berører ikke de regler som nå gjelder for anerkjennelse av reisedokumenters gyldighet. 31 I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks holdning vedlagt. traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er derfor ikke bindende for og får ikke anvendelse i Danmark. Denne forordning er basert på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i tredje del avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og Danmark bør derfor i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, treffe en beslutning om gjennomføring av forordningen i sin nasjonale lovgivning. 32 Når det gjelder Island og Norge, utgjør denne forordning, i henhold til avtalen. inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket [9] som en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket som kommer inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav B i rådsbeslutning 1999/437/EF[10] om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen. 33 Det bør inngås en avtale som gjør det mulig for Islands og Norges representanter. å slutte seg til arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet i henhold til denne forordning. En slik avtale er vurdert i brevvekslingen mellom Rådet for Den europeiske union og Island og Norge vedrørende komiteer som bistår Europakommisjonen i utøvelsen av dens utøvende myndighet,[11] som er vedlagt ovennevnte avtale. Kommisjonen har lagt fram for Rådet et utkast til rekommandasjon med sikte på forhandling av denne avtale. 34 Når det gjelder Sveits, utgjør denne forordning, i henhold til avtalen mellom Den. europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, [12] en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket som kommer inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav B i beslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/EF[13] om inngåelse av nevnte avtale. 35. Når det gjelder Liechtenstein, utgjør denne forordning, i henhold til protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket som kommer inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav B i beslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/261/EF[14] om undertegning av nevnte protokoll. Side 6

7 36 Denne forordning utgjør en videreutvikling av bestemmelsene i Schengenregelverket som Det forente kongerike ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning. 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodning fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengenregelverket.[15] Det forente kongerike deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Det forente kongerike. 37 Denne forordning utgjør en videreutvikling av bestemmelsene i Schengenregelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF av. 28. februar 2002 om anmodning fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.[16] Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Irland. 38 Denne forordning, med unntak av artikkel 3, utgjør bestemmelser som bygger på. eller på annen måte har tilknytning til Schengen-regelverket i henhold til artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003 og artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av [1] Europaparlamentsuttalelse av 2. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i Den europeiske unions tidende) og rådsbeslutning av 25. juni [2] EFT L 239 av , s. 19. [3] EUT C 326 av , s. 1. [4] EUT C 53 av , s. 1. [5] EUT L 218 av , s. 60. [6] EFT L 281 av , s. 31. [7] EFT L 184 av , s. 23. [8] EUT L 105 av , s. 1. [9] EFT L 176 av , s. 36. [10] EFT L 176 av , s. 31. [11] EFT L 176 av , s. 53. [12] EUT L 53 av , s. 52. [13] EUT L 53 av , s. 1. [14] EUT L 83 av , s. 3. [15] EFT L 131 av , s. 43. [16] EFT L 64 av , s. 20. VEDTATT DENNE FORORDNING: AVDELING I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 1 Formål og virkeområde 1. Denne forordning oppretter prosedyrer og vilkår for utstedelse av visum for transitt gjennom eller for planlagte opphold på medlemsstatenes territorium av en varighet på inntil tre måneder innenfor en seksmånedersperiode. 2. Bestemmelsene i denne forordning skal gjelde for alle tredjelandsborgere som må være i besittelse av visum når de passerer medlemsstatenes ytre grenser i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 av 15. mars 2001, som inneholder en liste over tredjeland hvis borgere må være i besittelse av visum når de passerer de ytre grenser, og tredjeland hvis borgere er unntatt fra dette kravet,[17] uten at dette berører a) retten til fri bevegelighet for tredjelandsborgere som er familiemedlemmer til en unionsborger, b) tilsvarende rettigheter for tredjelandsborgere og deres familiemedlemmer når Side 7

8 de i henhold til avtaler mellom Fellesskapet og dets medlemsstater på den ene side og vedkommende tredjeland på den annen side, har samme rett til fri bevegelighet som unionsborgere og deres familiemedlemmer. 3. Denne forordning inneholder også en liste over tredjeland hvis borgere, som et unntak fra prinsippet om fri transitt som fastsatt i vedlegg 9 til Chicagokonvensjonen om internasjonal sivil luftfart, må være i besittelse av lufthavntransittvisum, og fastsetter prosedyrene og vilkårene for utstedelse av visum med henblikk på transitt gjennom de internasjonale transittområder på medlemsstatenes lufthavner. [17] EFT L 81 av , s. 1. Artikkel 2 Definisjoner I denne forordning menes med: 1. «tredjelandsborger», enhver person som ikke er unionsborger i henhold til traktatens artikkel 17 nr. 1, 2. «visum», en tillatelse utstedt av en medlemsstat med henblikk på: a) transitt gjennom eller planlagt opphold på medlemsstatenes territorium av en varighet på inntil tre måneder innenfor en seksmånedersperiode fra datoen for første innreise på medlemsstatenes territorium, b) transitt gjennom de internasjonale transittområdene i lufthavner i medlemsstatene, 3. «standardvisum», et visum som er gyldig overalt på medlemsstatenes territorium, 4. «visum med begrenset territoriell gyldighet», et visum som er gyldig på territoriet til en eller flere, men ikke alle, medlemsstater, 5. «lufthavntransittvisum», et visum som er gyldig for transitt gjennom de internasjonale transittområdene på en eller flere lufthavner i medlemsstatene, 6. «visumetikett», standard utformet visum slik det er definert i rådsforordning (EF) nr. 1683/95 av 29. mai 1995 om standard utforming av visum,[18] 7. «anerkjent reisedokument», et reisedokument anerkjent av en eller flere medlemsstater med henblikk på påføring av visa, 8. «separat ark for påføring av visum», standard utformet skjema for påføring av visum utstedt av medlemsstatene til personer hvis reisedokumenter ikke anerkjennes av medlemsstaten som utarbeider skjemaet i henhold til rådsforordning (EF) nr. 333/2002 av 18. februar 2002 om et standard utformet ark for påføring av visum utstedt av medlemsstater til personer hvis reisedokumenter ikke anerkjennes av medlemsstaten som utarbeider det aktuelle ark,[19] 9. «konsulat», en medlemsstats diplomatiske eller konsulære stasjon med myndighet til å utstede visum, som ledes av en konsulær tjenestemann som definert i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 24. april 1963, 10 «søknad», en søknad om visum,. 11 «kommersiell mellommann», et privat byrå som tilbyr administrative tjenester,. transportselskap eller reisebyrå (turoperatør eller detaljist). [18] EFT L 164 av , s. 1. [19] EFT L 53 av , s. 4. Side 8

9 AVDELING II LUFTHAVNTRANSITTVISUM Artikkel 3 Tredjelandsborgere som må ha lufthavntransittvisum 1. Det kreves at borgere fra tredjelandene oppført i vedlegg IV er i besittelse av et lufthavntransittvisum når de passerer gjennom internasjonale transittområder i lufthavner som ligger på medlemsstatenes territorium. 2. I akutte situasjoner med massetilstrømning av ulovlige innvandrere kan den enkelte medlemsstat kreve at andre tredjelandsborgere enn dem som er omhandlet i nr. 1, er i besittelse av et lufthavntransittvisum når de passerer gjennom de internasjonale transittområdene i lufthavner som ligger på deres territorium. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike beslutninger før de trer i kraft, samt om krav om lufthavntransittvisum som trekkes tilbake. 3. Innenfor rammen av komiteen omhandlet i artikkel 52 nr. 1 skal disse meddelelser gjennomgås årlig med henblikk på å overføre det berørte tredjeland til listen fastsatt i vedlegg IV. 4. Dersom tredjelandet ikke overføres til listen fastsatt i vedlegg IV, kan den berørte medlemsstat opprettholde, forutsatt at vilkårene i nr. 2 er oppfylt, eller trekke tilbake kravet om lufthavntransittvisum. 5. Følgende kategorier personer skal være unntatt fra kravet om å være i besittelse av lufthavntransittvisum i henhold til nr. 1 og 2: a) innehavere av gyldig standardvisum, nasjonalt visum for langtidsopphold eller oppholdstillatelse utstedt av en medlemsstat, b) tredjelandsborgere som har gyldig oppholdstillatelse i henhold til vedlegg V utstedt av Andorra, Canada, Japan, San Marino eller Amerikas forente stater, som garanterer ubetinget tilbaketaking av innehaveren, c) tredjelandsborgere som har gyldig visum til en medlemsstat eller en stat som er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde av 2. mai 1992, Canada, Japan eller Amerikas forente stater, eller når de returnerer fra disse statene etter å ha brukt visumet, d) familiemedlemmer av unionsborgere som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), e) innehavere av diplomatpass, f) flygebesetningsmedlemmer som er statsborgere i en avtalepart i Chicagokonvensjonen om internasjonal sivil luftfart. AVDELING III PROSEDYRER OG VILKÅR FOR UTSTEDELSE AV VISUM KAPITTEL I Myndigheter som deltar i søknadsprosedyrene Artikkel 4 Myndigheter som deltar i søknadsprosedyrene 1. Konsulatene skal behandle og avgjøre søknadene. 2. Som unntak fra nr. 1 kan de myndigheter som er ansvarlig for personkontroll i henhold til artikkel 35 og 36, behandle og avgjøre søknader ved medlemsstatenes Side 9

10 ytre grenser. Utskrift fra Lovdata :52 3. I medlemsstatenes ikke-europeiske oversjøiske territorier kan de myndigheter som er utpekt av den berørte medlemsstat, behandle og avgjøre søknader. 4. En medlemsstat kan kreve at andre myndigheter enn dem som er utpekt i nr. 1 og 2, medvirker i behandlingen og avgjørelsen av søknadene. 5. En medlemsstat kan kreve å bli hørt eller underrettet av en annen medlemsstat i samsvar med artikkel 22 og 31. Artikkel 5 Medlemsstat som har kompetanse til å behandle og avgjøre søknader 1. Den medlemsstat som har kompetanse til å behandle og avgjøre en søknad om standardvisum, skal være a) den medlemsstat hvis territorium utgjør reisen(e)s eneste bestemmelsessted, b) dersom reisen omfatter mer enn ett bestemmelsessted, den medlemsstat hvis territorium utgjør reisen(e)s hovedbestemmelsessted i betraktning av oppholdets varighet eller formål, eller c) dersom hovedbestemmelsessted ikke kan fastslås, den medlemsstat hvis ytre grenser søkeren har til hensikt å passere ved innreise til medlemsstatenes territorium. 2. Den medlemsstat som har kompetanse til å behandle og avgjøre søknader om standardvisum med henblikk på transitt, skal være a) den berørte medlemsstat, ved transitt gjennom bare én medlemsstat, og b) den medlemsstat hvis ytre grense søkeren har til hensikt å passere for å påbegynne transitten, ved transitt gjennom flere medlemsstater. 3. Den medlemsstat som har kompetanse til å behandle og avgjøre søknader om lufthavntransittvisum, skal være a) den medlemsstat på hvis territorium transittlufthavnen ligger, ved transitt gjennom én enkelt lufthavn, og b) den medlemsstat på hvis territorium første transittlufthavn ligger, ved transitt gjennom to eller flere lufthavner. 4. Medlemsstatene skal samarbeide for å forhindre en situasjon der en søknad ikke kan behandles og avgjøres fordi medlemsstaten som har kompetanse i henhold til nr. 1 til 3, ikke er til stede eller representert i det tredjelandet der søkeren leverer inn søknaden i samsvar med artikkel 6. Artikkel 6 Konsulær territoriell kompetanse 1. En søknad skal behandles og avgjøres av konsulatet for den kompetente medlemsstat i hvis jurisdiksjon søkeren har sitt lovlige opphold. 2. Et konsulat for den kompetente medlemsstat skal behandle og avgjøre en søknad innlevert av en tredjelandsborger som har lovlig opphold men som ikke er bosatt i dens jurisdiksjon, dersom søkeren har framlagt en berettiget begrunnelse for å fremme søknaden ved dette konsulatet. Artikkel 7 Kompetanse til å utstede visum til tredjelandsborgere som har lovlig opphold på en medlemsstats territorium Tredjelandsborgere som har lovlig opphold på en medlemsstats territorium og som må være i besittelse av visum for å reise inn på en eller flere andre medlemsstaters territorium, skal søke om visum på konsulatet for den medlemsstat som har kompetanse i henhold til artikkel 5 nr. 1 eller 2. Side 10

11 Artikkel 8 Representasjonsavtaler 1. En medlemsstat kan inngå avtale om å representere en annen medlemsstat som har kompetanse i henhold til artikkel 5, med sikte på å behandle søknader og utstede visa på vegne av vedkommende medlemsstat. En medlemsstat kan også representere en annen medlemsstat på en begrenset måte utelukkende for å ta imot søknader og registrere biometriske kjennetegn. 2. Den representerende medlemsstats konsulat skal, når det vurderer å avslå en visumsøknad, legge søknaden fram for vedkommende myndigheter i den representerte medlemsstat slik at disse kan avgjøre søknaden endelig innenfor tidsfristene fastsatt i artikkel 23 nr. 1, 2 eller Innsamling og overføring av dokumenter og opplysninger til den representerte medlemsstat skal utføres i samsvar med relevante regler for vern av personopplysninger og datasikkerhet. 4. Det skal inngås en bilateral avtale mellom den representerende medlemsstat og den representerte medlemsstat med følgende innhold: a) den skal angi varigheten av slik representasjon, dersom den bare er midlertidig, og framgangsmåtene for oppsigelse, b) den kan, særlig dersom den representerte medlemsstat har et konsulat i det berørte tredjelandet, fastsette at den representerte medlemsstat skal sørge for lokaler, personell og betalinger, c) den kan fastsette at den representerende medlemsstat skal oversende søknader fra visse tredjelandsborgere til de sentrale myndigheter i den representerte medlemsstat for forutgående samråd i henhold til artikkel 22, d) som unntak fra nr. 2 kan konsulatet i den representerende medlemsstat gis tillatelse til å avslå å utstede visum etter behandling av søknaden. 5. Medlemsstater som ikke har eget konsulat i et tredjeland, skal bestrebe seg på å inngå representasjonsavtaler med medlemsstater som har konsulater i vedkommende land. 6. For å sikre at dårlig transportinfrastruktur eller store avstander i en region eller et geografisk område ikke gjør det uforholdsmessig vanskelig for søkerne å få adgang til et konsulat, skal medlemsstater som ikke har eget konsulat i vedkommende region eller område bestrebe seg på å inngå representasjonsavtaler med medlemsstater som har konsulater i regionen eller området. 7. Den representerte medlemsstat skal underrette Kommisjonen om representasjonsavtalene eller oppsigelse av slike avtaler før de trer i kraft eller sies opp. 8. Samtidig skal den representerende medlemsstats konsulat underrette både konsulatene i de andre medlemsstatene og Kommisjonens delegasjon i den berørte jurisdiksjon om representasjonsavtalene eller oppsigelse av slike avtaler før de trer i kraft eller sies opp. 9. Dersom den representerende medlemsstats konsulat beslutter å samarbeide med en ekstern tjenesteyter i samsvar med artikkel 43 eller med akkrediterte kommersielle mellommenn i henhold til artikkel 45, skal slikt samarbeid omfatte søknader som omfattes av representasjonsavtaler. De sentrale myndigheter i den representerte medlemsstat skal informeres på forhånd om vilkårene for slikt samarbeid. Side 11

12 KAPITTEL II Søknad Artikkel 9 Praktiske bestemmelser for innlevering av søknader 1. En søknad skal innleveres tidligst tre måneder før det planlagte oppholdets begynnelse. Innehavere av visa for flere innreiser kan innlevere søknaden før utløpet av visumet som er gyldig for et tidsrom av minst seks måneder. 2. Søkerne kan bli bedt om å avtale et møte for å levere inn søknaden. Møtet skal som en hovedregel finne sted innen to uker etter den dato da det ble anmodet om møte. 3. I begrunnede hastetilfeller kan konsulatet gi søkere anledning til å levere inn søknad uten timeavtale eller til å avtale et møte umiddelbart. 4. Søknader kan innleveres på konsulatet av søkeren eller av akkrediterte kommersielle mellommenn, som fastsatt i artikkel 45 nr. 1, med forbehold for artikkel 13, eller i samsvar med artikkel 42 eller 43. Artikkel 10 Generelle regler for innlevering av søknader 1. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 13, 42, 43 og 45 skal søkerne møte personlig når de leverer inn søknaden. 2. Konsulatene kan gi unntak fra kravet i nr. 1 når det gjelder søkere som de kjenner for deres integritet og pålitelighet. 3. Ved innlevering av søknaden skal søkeren: a) legge fram et søknadsskjema i samsvar med artikkel 11, b) legge fram et reisedokument i samsvar med artikkel 12, c) legge fram et fotografi i samsvar med standardene fastsatt i forordning (EF) nr. 1683/95 eller, dersom VIS er tatt i bruk i henhold til artikkel 48 i VISforordningen, i samsvar med standardene fastsatt i artikkel 13 i denne forordning, d) tillate at fingeravtrykk, der det er aktuelt, blir tatt i samsvar med artikkel 13, e) betale visumgebyret i samsvar med artikkel 16, f) levere underlagsdokumenter i samsvar med artikkel 14 og vedlegg II, g) framlegge, dersom det er relevant, bevis på at han eller hun har tilstrekkelig og gyldig reisesykeforsikring i samsvar med artikkel 15. Artikkel 11 Søknadsskjema 1. Hver søker skal legge fram et ferdig utfylt og undertegnet søknadsskjema som fastsatt i vedlegg I. Personer som er oppført i søkerens reisedokument, skal legge fram eget søknadsskjema. Mindreårige skal legge fram et søknadsskjema undertegnet av den personen som fast eller midlertidig er den mindreåriges foresatte eller verge. 2. Konsulatene skal sørge for at søknadsskjemaet er gratis og allment og lett tilgjengelig for søkerne. 3. Skjemaet skal være tilgjengelig på følgende språk: a) det eller de offisielle språkene i medlemsstaten visumsøknaden gjelder, b) det eller de offisielle språkene i vertslandet, c) det eller de offisielle språkene i vertslandet og det eller de offisielle språkene i medlemsstaten visumsøknaden gjelder, eller Side 12

13 d) i tilfelle representasjon, det eller de offisielle språkene i den representerende medlemsstat. I tillegg til språket eller språkene angitt i bokstav a) kan skjemaet foreligge på et annet av Den europeiske unions institusjoners offisielle språk. 4. Dersom søknadsskjemaet ikke er tilgjengelig på ett eller flere av vertslandet offisielle språk, skal en oversettelse av skjemaet til dette eller disse språkene gjøres tilgjengelig for søkerne. 5. Det skal utarbeides en oversettelse av søknadsskjemaet til det eller de offisielle språkene i vertslandet innenfor rammen av det lokale Schengen-samarbeidet som fastsatt i artikkel Konsulatet skal underrette søkerne om hvilke(t) språk som kan brukes ved utfylling av søknadsskjemaet. Artikkel 12 Reisedokument Søkeren skal legge fram et gyldig reisedokument som oppfyller følgende kriterier: a) det skal være gyldig i minst tre måneder etter planlagt dato for utreise fra medlemsstatenes territorium, eller i tilfelle flere reiser, etter datoen for siste planlagte utreise fra medlemsstatenes territorium. I begrunnede hastetilfeller kan imidlertid dette kravet fravikes, b) det skal inneholde minst to tomme sider, c) det skal være utstedt i løpet av de siste ti årene. Artikkel 13 Biometriske kjennetegn 1. Medlemsstatene skal registrere søkerens biometriske kjennetegn i form av et fotografi av vedkommende og ti fingeravtrykk, i samsvar med beskyttelsesmekanismene fastsatt i Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter og FNs konvensjon om barnets rettigheter. 2. Ved innlevering av den første søknaden skal søkeren møte personlig. På dette tidspunkt skal følgende biometriske kjennetegn for søkeren registreres: - et fotografi, skannet eller tatt når søknaden leveres inn, og - ti fingeravtrykk av vedkommende, som tas flatt og registreres digitalt. 3. Dersom fingeravtrykk tatt av søkeren i forbindelse med en tidligere søknad er lagt inn i VIS for første gang mindre enn 59 måneder før datoen for den nye søknaden, skal disse kopieres over i den nye søknaden. Dersom det foreligger rimelig tvil om søkerens identitet, skal konsulatet likevel ta nye fingeravtrykk i perioden angitt i første ledd. Dersom det på tidspunktet for innlevering av søknaden ikke straks kan bekreftes at fingeravtrykkene ble tatt innenfor perioden angitt i første ledd, kan søkeren dessuten be om at nye fingeravtrykk blir tatt. 4. I samsvar med artikkel 9 nr. 5 i VIS-forordningen skal fotografiet som er vedlagt den enkelte søknad, registreres i VIS. Søkeren skal ikke måtte møte personlig for dette formål. De tekniske kravene til fotografiet skal være i samsvar med de internasjonale standardene som fastsatt i Den internasjonale organisasjon for sivil luftfarts (ICAO) dokument 9303 del 1, 6. utgave. 5. Fingeravtrykkene skal tas i samsvar med ICAOs standarder og kommisjonsvedtak 2006/648/EF av 22. september 2006 om fastsettelse av tekniske spesifikasjoner for standarder for biometriske kjennetegn i forbindelse med utviklingen av visuminformasjonssystemet.[20] Side 13

14 6. De biometriske kjennetegnene skal registreres av kvalifisert, behørig autorisert personell hos kompetente myndigheter i samsvar med artikkel 4 nr. 1, 2 og 3. Under tilsyn av konsulatene kan biometriske kjennetegn også registreres av kvalifisert, behørig autorisert personell hos en honorærkonsul som omhandlet i artikkel 42, eller en ekstern tjenesteyter som omhandlet i artikkel 43. Den eller de berørte medlemsstater skal i tvilstilfeller gi konsulatet mulighet til kontrollere fingeravtrykk som er tatt av ekstern tjenesteyter. 7. Følgende søkere er fritatt for kravet om å avgi fingeravtrykk: a) barn under 12 år, b) personer det er fysisk umulig å ta fingeravtrykk av. Dersom det er mulig å ta fingeravtrykk av færre enn ti fingre, skal det maksimale antall fingeravtrykk tas. Dersom dette bare midlertidig er umulig, skal det imidlertid kreves at søkeren avgir fingeravtrykk ved neste søknad. Myndighetene som har kompetanse i samsvar med artikkel 4 nr. 1, 2 og 3, skal kunne kreve en ytterligere forklaring på hvorfor dette er midlertidig umulig. Medlemsstatene skal sikre at det er vedtatt hensiktsmessige prosedyrer som ivaretar søkerens verdighet i tilfelle vansker med registreringen, c) stats- og regjeringssjefer og medlemmer av en nasjonal regjering med ledsagende ektefeller samt medlemmer av deres offisielle delegasjon når de er invitert av regjeringen i en medlemsstat eller en internasjonal organisasjon i offisielt øyemed, d) regenter og andre høytstående medlemmer av en kongefamilie når de er invitert av regjeringen i en medlemsstat eller av en internasjonal organisasjon i offisielt øyemed. 8. I tilfellene omhandlet i nr. 7 skal ordene «ikke relevant» legges inn i VIS i samsvar med VIS-forordningens artikkel 8 nr. 5. [20] EUT L 267 av , s. 41. Artikkel 14 Underlagsdokumenter 1. Ved søknad om standardvisum skal søkeren framlegge: a) dokumenter som angir reisens formål, b) dokumenter som gjelder innkvartering eller dokumentasjon på tilstrekkelige midler til å dekke kostnadene ved innkvartering, c) dokumenter som angir at søkeren er i besittelse av tilstrekkelige midler til livsopphold både for det planlagte oppholdet og for tilbakereisen til hjemlandet eller bostedslandet eller for gjennomreise til et tredjeland der vedkommende er sikret innreise, eller at vedkommende er i stand til å skaffe seg slike midler på lovlig vis, i samsvar med artikkel 5 nr. 1 bokstav c) og artikkel 5 nr. 3 i grenseforordningen, d) opplysninger som gjør det mulig å vurdere om søkeren har til hensikt å forlate medlemsstatenes territorium før utløpet av det visumet det er søkt om. 2. Ved søknad om lufthavntransittvisum skal søkeren framlegge: a) dokumenter som gjelder reisen videre til det endelige bestemmelsesstedet etter den planlagte transitten i lufthavnen, b) opplysninger som gjør det mulig å vurdere søkerens hensikt om ikke å reise inn på medlemsstatenes territorium. 3. Vedlegg II inneholder en ikke-uttømmende liste over underlagsdokumenter som konsulatet kan kreve av søkeren for å fastslå om vilkårene i nr. 1 og 2 er oppfylt. 4. Medlemsstatene kan kreve at søkerne legger fram dokumentasjon på underhold Side 14

15 og/eller privat innkvartering ved å fylle ut et skjema utarbeidet av den enkelte medlemsstat. Dette skjemaet skal særlig angi: a) hvorvidt formålet er dokumentasjon på underhold og/eller innkvartering, b) hvorvidt verten er en privatperson, et selskap eller en organisasjon, c) vertens identitet og kontaktopplysninger, d) den eller de søkerne som er invitert, e) innkvarteringens adresse, f) oppholdets varighet og formål, g) eventuelt slektskapsforhold til verten. Skjemaet skal foreligge på minst ett annet av Den europeiske unions institusjoners offisielle språk i tillegg til medlemsstatens offisielle språk. Skjemaet skal gi den personen som undertegner det, opplysningene som kreves i henhold til artikkel 37 nr. 1 i VIS-forordningen. Et eksemplar av skjemaet skal sendes til Kommisjonen. 5. Innenfor rammen av det lokale Schengen-samarbeidet skal behovet for å supplere og harmonisere listene over underlagsdokumenter vurderes innenfor hver jurisdiksjon for å ta hensyn til lokale forhold. 6. Konsulatene kan gi unntak fra ett eller flere av kravene i nr. 1 for søkere som de kjenner for deres integritet og pålitelighet, særlig lovlig bruk av tidligere visa, forutsatt at det ikke foreligger tvil om at vedkommende vil oppfylle kravene i artikkel 5 nr. 1 i grenseforordningen på tidspunktet for passering av medlemsstatenes ytre grenser. Artikkel 15 Reisesykeforsikring 1. Personer som søker om standardvisum for en eller to innreiser, skal dokumentere at de er i besittelse av tilstrekkelig og gyldig reiseforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, akutt medisinsk hjelp og/eller akutt sykehusbehandling eller dødsfall, under oppholdet eller oppholdene på medlemsstatenes territorium. 2. Personer som søker om standardvisum for mer enn to innreiser («flere innreiser»), skal dokumentere at de er i besittelse av tilstrekkelig og gyldig reisesykeforsikring som dekker tidsrommet for deres første planlagte besøk. Disse søkerne skal i tillegg undertegne erklæringen på søknadsskjemaet om at de er innforstått med kravet om å ha reisesykeforsikring for etterfølgende opphold. 3. Forsikringen skal gjelde overalt på medlemsstatenes territorium og for hele varigheten av vedkommendes planlagte opphold eller transitt. Minstedekningen skal være EUR Når det utstedes et visum med begrenset territoriell gyldighet som gjelder for mer enn én medlemsstat, skal forsikringsdekningen minst være gyldig i de berørte medlemsstater. 4. Søkerne skal i prinsippet tegne forsikring i eget bostedsland. Der dette ikke er mulig, skal de forsøke å få forsikring i et annet land. Når en annen person tegner forsikring i søkerens navn, skal vilkårene fastsatt i nr. 3 komme til anvendelse. 5. Ved vurdering av hvorvidt forsikringsdekningen er tilstrekkelig, skal konsulatene undersøke om krav mot forsikringsselskapet kan inndrives i en annen medlemsstat. 6. Forsikringskravet kan anses som oppfylt dersom det blir fastslått at det kan antas at forsikringsnivået er tilstrekkelig på grunnlag av søkerens yrkessituasjon. Unntaket fra kravet om å dokumentere reisesykeforsikring kan gjelde særskilte yrkesgrupper, f.eks. sjøfolk, som allerede er dekket av en reisesykeforsikring som følge av sin yrkesvirksomhet. Side 15

16 7. Innehavere av diplomatpass skal være unntatt fra kravet om å ha reisesykeforsikring. Artikkel 16 Visumgebyr 1. Søkerne skal betale et visumgebyr på EUR Barn mellom seks og tolv år skal betale et visumgebyr på EUR Visumgebyret skal revideres jevnlig for å gjenspeile administrasjonskostnadene. 4. Visumgebyret skal frafalles for søkere som tilhører en av følgende kategorier: a) barn under seks år, b) skoleelever, studenter, høyeregradsstudenter og ledsagende lærere som er på besøk i studie- eller utdanningsøyemed, c) forskere fra tredjeland som reiser for å drive vitenskapelig forskning som definert i europaparlaments- og rådsrekommandasjon nr. 2005/761/EF av 28. september 2005 om lettelse av medlemsstatenes utstedelse av standardvisa for korttidsopphold til forskere fra tredjeland som reiser innenfor Fellesskapet for å drive vitenskapelig forskning,[21] d) representanter for ideelle organisasjoner som er 25 år eller yngre og deltar på seminarer, konferanser eller sports-, kultur- eller utdanningsarrangementer organisert av ideelle organisasjoner. 5. Visumgebyr kan frafalles for: a) barn mellom seks og tolv år, b) innehavere av diplomatpass eller tjenestepass, c) unge som er 25 år eller yngre og deltar på seminarer, konferanser eller sports-, kultur- eller utdanningsarrangementer organisert av ideelle organisasjoner. Medlemsstatene skal ta sikte på å harmonisere anvendelsen av disse unntakene innenfor rammen av det lokale Schengen-samarbeidet. 6. I enkelttilfeller kan visumgebyret frafalles eller reduseres når dette tjener til å fremme kulturelle, idrettslige, utenrikspolitiske, utviklingspolitiske eller andre vesentlige offentlige interesser, eller av humanitære grunner. 7. Visumgebyret skal innkreves i euro, i tredjelandets lokale valuta eller i den valuta som normalt anvendes i det tredjeland der søknaden innleveres, og skal ikke refunderes annet enn i tilfellene omhandlet i artikkel 18 nr. 2 og artikkel 19 nr. 3. Når visumgebyret innkreves i en annen valuta enn euro, skal beløpet som innkreves i vedkommende valuta fastsettes og jevnlig vurderes opp mot referansevekslingskursen for euro som fastsatt av Den europeiske sentralbanken. Beløpet som kreves, kan rundes av oppover, og innenfor rammen av det lokale Schengen-samarbeidet skal konsulatene sikre at de innkrever like store gebyrer. 8. Søkeren skal gis en kvittering for visumgebyret som er betalt. [21] EUT L 289 av , s. 23. Artikkel 17 Administrasjonsgebyr 1. En ekstern tjenesteyter som omhandlet i artikkel 43 kan i tillegg kreve et administrasjonsgebyr. Administrasjonsgebyret skal stå i forhold til kostnadene den eksterne tjenesteyteren har hatt ved å utføre en eller flere av oppgavene omhandlet i artikkel 43 nr Administrasjonsgebyret skal spesifiseres i det juridiske dokumentet omhandlet i artikkel 43 nr. 2. Side 16

17 3. Innenfor rammen av det lokale Schengen-samarbeidet skal medlemsstatene sikre at administrasjonsgebyret som innkreves av søkeren, behørig gjenspeiler de tjenestene den eksterne tjenesteyteren tilbyr, og er tilpasset lokale forhold. De skal også ta sikte på å harmonisere administrasjonsgebyret som anvendes. 4. Administrasjonsgebyret skal ikke være høyere enn halvparten av beløpet på visumgebyret fastsatt i artikkel 16 nr. 1, uten hensyn til eventuelle reduksjoner av eller unntak fra visumgebyret som fastsatt i artikkel 16 nr. 2, 4, 5 og Den eller de berørte medlemsstater skal fortsatt gi alle søkere mulighet til å levere inn søknader direkte til konsulatet. KAPITTEL III Behandling og avgjørelse av visumsøknader Artikkel 18 Kontroll av konsulatets kompetanse 1. Når en søknad er innlevert, skal konsulatet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 og 6 kontrollere hvorvidt det har kompetanse til å behandle og avgjøre den. 2. Dersom konsulatet ikke er kompetent, skal det uten opphold returnere søknadsskjemaet og eventuelle dokumenter søkeren har lagt fram, tilbakebetale visumgebyret og opplyse om hvilket konsulat som er kompetent. Artikkel 19 Adgang til realitetsbehandling 1. Det kompetente konsulatet skal kontrollere om - søknaden er innlevert innenfor tidsrommet omhandlet i artikkel 9 nr. 1, - søknaden inneholder elementene omhandlet i artikkel 10 nr. 3 bokstav a)-c), - de biometriske opplysningene om søkeren er registrert, og - visumgebyret er innbetalt. 2. Dersom det kompetente konsulatet kommer fram til at vilkårene omhandlet i nr. 1 er oppfylt, skal søknaden realitetsbehandles, og konsulatet skal: - følge prosedyrene beskrevet i artikkel 8 i VIS-forordningen og - gjennomføre den videre behandling av søknaden. Opplysninger skal bare legges inn i VIS av behørig autorisert konsulatpersonell i samsvar med artikkel 6 nr. 1, artikkel 7, artikkel 9 nr. 5 og artikkel 9 nr. 6 i VISforordningen. 3. Dersom det kompetente konsulatet kommer fram til at vilkårene omhandlet i nr. 1 ikke er oppfylt, skal søknaden avvises, og konsulatet skal uten opphold - returnere søknadsskjemaet og de dokumentene søkeren har levert inn, - tilintetgjøre registrerte biometriske opplysninger, - tilbakebetale visumgebyret og - ikke behandle søknaden. 4. Unntaksvis kan en søknad som ikke oppfyller kravene fastsatt i nr. 1, likevel realitetsbehandles dersom humanitære grunner eller hensynet til nasjonale interesser tilsier det. Artikkel 20 Stempel som viser at søknaden kan realitetsbehandles 1. Når en søknad kan realitetsbehandles, skal det kompetente konsulatet stemple Side 17

18 søkerens reisedokument. Stempelet skal være utformet som modellen i vedlegg III og skal påføres i samsvar med bestemmelsene i nevnte vedlegg. 2. Diplomatpass, tjenestepass/offisielle pass og spesialpass skal ikke stemples. 3. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for medlemsstatenes konsulater inntil det tidspunkt da VIS er fullt operativt i alle regioner, i samsvar med artikkel 48 i VIS-forordningen. Artikkel 21 Kontroll av innreisevilkår og risikovurdering 1. Ved behandling av en søknad om standardvisum skal det undersøkes om søkeren oppfyller innreisevilkårene i artikkel 5 nr. 1 bokstav a), c), d) og e) i grenseforordningen, og det skal særlig legges vekt på å vurdere om søkeren utgjør en risiko for ulovlig innvandring eller en risiko for medlemsstatenes sikkerhet, og om søkeren har til hensikt å forlate medlemsstatenes territorium før utløpet av det visumet det er søkt om. 2. For hver enkelt søknad skal det foretas søk i VIS i samsvar med artikkel 8 nr. 2 og 15 i VIS-forordningen. Medlemsstatene skal sikre at alle søkekriteriene i henhold til artikkel 15 i VIS-forordningen benyttes fullt ut for å unngå feilaktig avvisning og feilaktig idengifisering. 3. Konsulatet skal sjekke om søkeren oppfyller innreisevilkårene og kontrollere: a) at det framlagte reisedokument ikke er falskt eller forfalsket, b) søkerens dokumentasjon av formålet med og vilkårene for det planlagte oppholdet og av at vedkommende har tiltrekkelige midler til livsopphold både for det planlagte oppholdet og for tilbakereisen til hjemlandet eller bostedslandet eller for gjennomreisen til et tredjeland der vedkommende er sikret innreise, eller at vedkommende er i stand til å skaffe seg slike midler på lovlig vis, c) om søkeren er en person som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på å nekte innreise, d) at søkeren ikke betraktes som en trussel for offentlig orden, indre sikkerhet eller folkehelsen som definert i artikkel 2 nr. 19 i grenseforordningen, eller for en av medlemsstatens internasjonale forbindelser, særlig dersom det ikke er registrert melding i medlemsstatenes nasjonale databaser med henblikk på å nekte innreise på samme grunnlag, e) at søkeren, der det er aktuelt, har en tilstrekkelig og gyldig reisesykeforsikring. 4. Konsulatet skal, der det er aktuelt, kontrollere varigheten av tidligere og planlagte opphold for å kontrollere at søkeren ikke har overskredet maksimal tillatt oppholdstid på medlemsstatenes territorium, uten hensyn til eventuell tillatelse som er gitt ved et nasjonalt visum for langtidsopphold eller oppholdstillatelse utstedt av en annen medlemsstat. 5. Midlene til livsopphold for det planlagte oppholdet skal vurderes ut fra oppholdets varighet og formål og med henvisning til gjennomsnittspriser i den eller de aktuelle medlemsstater for rimelig innkvartering og forpleining multiplisert med antall dager oppholdet skal vare, på grunnlag av referansebeløp fastsatt av medlemsstatene i samsvar med artikkel 34 nr. 1 bokstav c) i grenseforordningen. Dokumentasjon på underhold og/eller privat innkvartering kan også utgjøre bevis på tilstrekkelige midler til livsopphold. 6. Ved behandling av en søknad om lufthavntransittvisum skal konsulatet særlig kontrollere: a) at det framlagte reisedokument ikke er falskt eller forfalsket, b) den berørte tredjelandsborgers avreise- og bestemmelsessted, og om det er sammenheng mellom den planlagte reiseruten og lufthavntransitten, Side 18

19 c) bevis for reisen videre til det endelige bestemmelsesstedet. Utskrift fra Lovdata :52 7. Behandlingen av søknaden skal særlig baseres på en vurdering av de framlagte dokumentenes ekthet og pålitelighet og troverdigheten og påliteligheten av søkerens erklæringer. 8. Under behandlingen av en søknad kan konsulatet i berettigede tilfeller innkalle søkeren til samtale og kreve ytterligere dokumentasjon. 9. Et tidligere avslag på visum skal ikke automatisk medføre avslag på ny søknad. En ny søknad skal vurderes på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger. Artikkel 22 Forutgående konsultasjon med andre medlemsstaters sentrale myndigheter 1. En medlemsstat kan kreve at andre medlemsstaters sentrale myndigheter konsulterer dens sentrale myndigheter under behandlingen av søknader innlevert av statsborgere fra visse tredjeland eller visse kategorier statsborgere fra disse landene. Slik konsultasjon skal ikke gjelde søknader om lufthavntransittvisum. 2. De sentrale myndigheter som konsulteres, skal gi et endelig svar innen syv kalenderdager etter at de ble konsultert. Manglende svar ved utløpet av denne fristen skal bety at de ikke har noen innsigelser mot at visumet utstedes. 3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om ethvert krav om forutgående konsultasjon som framsettes eller trekkes tilbake, før det trer i kraft. Denne informasjonen skal også gis innenfor rammen av det lokale Schengensamarbeidet i den berørte jurisdiksjon. 4. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om slike meldinger. 5. Fra den dato da Schengens konsultasjonsnett er erstattet, som omhandlet i artikkel 46 i VIS-forordningen, skal forutgående konsultasjon gjennomføres i samsvar med artikkel 16 nr. 2 i nevnte forordning. Artikkel 23 Avgjørelse av søknaden 1. Søknader som kan realitetsbehandles i samsvar med artikkel 19, skal avgjøres innen 15 kalenderdager etter datoen for innlevering av søknaden. 2. Denne perioden kan i enkelttilfeller forlenges til inntil 30 kalenderdager, særlig når søknaden krever nærmere undersøkelser, eller i tilfeller av representasjon der myndighetene i den representerte medlemsstaten konsulteres. 3. I særlige tilfeller der ytterligere dokumentasjon er nødvendig, kan denne perioden unntaksvis forlenges til inntil 60 kalenderdager. 4. Med mindre søknaden er trukket tilbake, skal det treffes en beslutning om å: a) utstede et standardvisum i samsvar med artikkel 24, b) utestede et visum med begrenset territoriell gyldighet i samsvar med artikkel 25, c) gi avslag på visum i samsvar med artikkel 32, eller d) avbryte behandlingen av søknaden og overføre den til vedkommende myndigheter i den representerte medlemsstaten i samsvar med artikkel 8 nr. 2. Det faktum at det er fysisk umulig å ta fingeravtrykk i samsvar med artikkel 13 nr. 7 bokstav b), skal ikke få innvirkning på om det utstedes eller gis avslag på et visum. Side 19

20 KAPITTEL IV Utstedelse av visum Artikkel 24 Utstedelse av standardvisum 1. Visumets gyldighetstid og varigheten av det tillatte oppholdet skal være basert på undersøkelsen gjennomført i samsvar med artikkel 21. Et visum kan utstedes for en, to eller flere innreiser. Gyldighetstiden skal ikke overstige fem år. Når det gjelder transitt, skal varigheten av det tillatte oppholdet tilsvare den tiden det tar å fullføre formålet med transitten. Med forbehold for artikkel 12 bokstav a) skal gyldighetstiden omfatte ytterligere 15 dagers henstand. Medlemsstatene kan beslutte å ikke innrømme slik henstand av hensyn til den offentlige orden eller de internasjonale forbindelsene til en av medlemsstatene. 2. Med forbehold for artikkel 12 bokstav a) skal visum for flere innreiser utstedes med en gyldighetstid på mellom seks måneder og fem år når følgende vilkår er oppfylt: a) søkeren dokumenterer sitt behov for eller begrunner sin hensikt om å reise ofte og/eller regelmessig, særlig på grunn av sin yrkes- eller familiesituasjon, f.eks. forretningsfolk, tjenestemenn som er i regelmessig offisiell kontakt med medlemsstatene og EU-institusjonene, representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner som reiser i forbindelse med utdanning, seminarer og konferanser, familiemedlemmer til unionsborgere, familiemedlemmer til tredjelandsborgere som har lovlig opphold i medlemsstatene, samt sjøfolk, og b) søkeren dokumenterer sin integritet og pålitelighet, særlig lovlig bruk av tidligere standardvisum eller visum med begrenset territoriell gyldighet, sin økonomiske situasjon i hjemlandet og sin oppriktige hensikt om å forlate medlemsstatenes territorium før utløpet av det visumet det er søkt om. 3. Opplysningene i artikkel 10 nr. 1 i VIS-forordningen skal legges inn i VIS når beslutning om utstedelse av slikt visum er tatt. Artikkel 25 Utstedelse av visum med begrenset territoriell gyldighet 1. Et visum med begrenset territoriell gyldighet skal utstedes unntaksvis, i følgende tilfeller: a) når den berørte medlemsstat av humanitære grunner, av hensyn til nasjonale interesser eller på grunn av internasjonale forpliktelser finner det nødvendig i) å fravike prinsippet om at innreisevilkårene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a), c), d) og e) i grenseforordningen må oppfylles, ii) å utstede et visum selv om en medlemsstat som er blitt konsultert i samsvar med artikkel 22, gjør innsigelser mot utstedelsen av et standardvisum, eller iii) å utstede et visum i hastesaker selv om det ikke er blitt gjennomført en forutgående konsultasjon i samsvar med artikkel 22, eller b) når det av grunner som konsulatet finner godtgjort, utstedes et nytt visum for et opphold som skal foretas innenfor samme seksmånedersperiode, til en søker som i løpet av denne seksmånedersperioden allerede har brukt et standardvisum eller et visum med begrenset territoriell gyldighet som tillater et opphold på inntil tre måneder. Side 20