Verktøykasse for tillitsvalgte

Transkript

1 Verktøykasse for tillitsvalgte Innledning Dette dokumentet er ment å være en enkel innføring i hva det vil si å være tillitsvalgt og hvordan man håndterer utfordringer som dukker opp. Del 1 av dokumentet tar for seg viktige ting for en klubbleder å sette seg inn i. Del 2 tar for seg konkrete problemstillinger med tips til hvordan ting skal håndteres. Del 2 kan brukes som ett oppslagsverk. Nyttige lenker: Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK): Protokolldatabase (arkiv med tvisteprotokoller): (brukernavn: d10, passord: elit) Vedtekter for EL & IT Forbundet: Ferieloven: Arbeidsmiljøloven (AML): Hovedavtalen LO NHO (HA): Hovedavtalen LO NHO med NHO side kommentarer: Tips: I Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven finnes det kommentarer til bestemmelsene. I Hovedavtalen (LO sin utgave) er det LO sine kommentarer, som sier noe om hva LO mener er riktig. Her finnes kommentarene på side 138 i papirutgaven. NHO har også kommentarer til hovedavtalen, og de finner du ved å gå inn på lenken over. I Arbeidsmiljøloven er det rettspraksis som ligger til grunn for kommentarene, og her følger kommentaren fortløpende etter paragrafene. Skolering av tillitsvalgte Elektrikernes Fagforening Trøndelag og EL & IT forbundet arrangerer med jevne mellomrom kurs for tillitsvalgte. Invitasjoner til slike kurs sendes ut på e-post til klubblederne. I tillegg til å være faglig nyttig for tillitsvalgte, er det en fin arena å bli kjent med andre tillitsvalgte. AOF (fagbevegelsens eget studieforbund) arrangerer også kurs for tillitsvalgte. For utfyllende informasjon ta kontakt med Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Kontaktinformajon for Elektrikernes Fagforening Trøndelag: Telefon: E-post: firmapost@elogitt.no Leder: Eystein Garberg, eystein.garberg@elogitt.no, mobil: Organisasjonssekretær: Geir Ove Kulseth, geir.ove.kulseth@elogitt.no, mobil: Distriktssekretær: Torstein Johansen, torstein.johansen@elogitt.no, mobil: Prosjektsekretær: Terje Aaberg, terje.aaberg@elogitt.no, mobil:

2 Innhold Del Klubbarbeidet... 4 Tillitsvalgtes arbeidsforhold... 4 Kommunikasjon med medlemmene i klubben... 4 Verving... 4 Årsmøte... 4 Drøftelser med ledelsen... 5 Forhandlingsmøter... 5 Klubbstyremøter... 5 Forholdet til fagforeninga... 6 Klubblederkonferanser... 6 Lønnsstatistikk... 6 Melding om valg i klubben... 6 Årsmøte og representantskapsmøte i fagforeninga... 6 Oppbygning av organisasjonen... 6 Rutiner i forbindelse med medlemsregister... 7 Del Kompetanseutvikling... 9 Permitteringer... 9 Oppsigelser... 9 Drøfting før oppsigelse Oppsigelsens form og innhold Masseoppsigelser Oppsigelsesfrister Rett til å kreve forhandlinger etter at oppsigelse er gitt Inn og Utleie Innleie fra andre installatører Innleie fra bemanningsforetak Lønnsforhandlinger Hovedoppgjør Mellomoppgjør

3 Lokale lønnsforhandlinger Ansettelsesforhold Arbeidskontrakt Faste ansettelser/midlertidige ansettelser Arbeidsreglement Arbeidstid Begrensninger i bruk av overtid Lærlinger og overtid Hviletid Vaktordning Reiseoppdrag/Rotasjonsordninger Ferie Helligdagsgodtgjørelse Sykelønn Streik/konflikt Praktisk Ferie Uorganiserte Velferdspermisjoner Verneombud Valg av verneombud/verneområder Opplæring av verneombud Utleie av Nygaardsvoldheimen og hytter Nygaardsvoldheimen Hytter i Fevåg Dokumenter Eksempel på protokoller... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 Del 1 Klubbarbeidet Tillitsvalgtes arbeidsforhold Tillitsvalgte som er valgt i henhold til hovedavtalen (HA 5-3), har rett til å bruke nødvendig tid til å utføre sitt verv (HA 5-6.1). Det er mulig å avtale faste ordninger for bruk av tid til tillitsvalgtarbeid, men blir man ikke enig, kan nødvendig tid benyttes. Tillitsvalgte vurderer selv hva som er nødvendig tid. Tillitsvalgte skal minst ha låsbart skap, og tilgang til telefon (HA 5-6.2). Den kan forhandles med bedriften om eget kontor, pc med tilgang til internett og andre aktuelle verktøy. Arbeidsmiljøloven, landsoverenskomsten for elektrofag og hovedavtalen fås i papirformat fra fagforeninga. Kommunikasjon med medlemmene i klubben Mye informasjonen fra forbund og fagforening kommer på e-post. Klubbstyret bør derfor ha mulighet for å nå klubbens medlemmer med e-post. Informasjon fra klubbstyret bør også sendes ut med jevne mellomrom. Det kan være informasjon klubbstyret får gjennom møter med ledelsen, eller møter i fagforeninga. Det bør med jevne mellomrom avholdes klubbmøter, der alle klubbens medlemmer kan få sagt hva de mener om aktuelle saker. Husk å skriv protokoll fra møtene, som sier hva som ble vedtatt. (eksempel på protokoll på siste side) Fagforeninga sponser bespisning på klubbmøter. Kr 75 per medlem som møter på vanlige klubbmøter, og kr 270 for årsmøte/julemøte en gang i året. For å få refundert pengene må det sendes inn kvittering for maten som er kjøpt, og klubbleder må attestere hvor mange som var på møtet. Verving Nye montører og lærlinger som starter i bedriften bør så fort som mulig få spørsmål om de ønsker å melde seg inn i fagforeninga. Bedriften plikter i henhold til Hovedavtalen 8-1 å presentere nye ansatte for de tillitsvalgte. Det er i den sammenheng lurt å fortelle litt om hva det vil si å være medlem. Fagforeninga kan bistå hvis det viser seg vanskelig å få vervet nye montører og lærlinger. Årsmøte (EL & IT Forbundets vedtekter 2.2.6) Årsmøte varsles til medlemmene seks uker før møtet, med foreløpig dagsorden. Endelig dagsorden sendes ut senest to uker før årsmøte. Eksempel på standard dagsorden: o Konstituering (valg av møteleder, protokollskriver og minst to til å godkjenne protokollen) o Årsberetning (skrives av klubbstyret. Beskriver hva klubben har gjort det siste året) o Godkjenning av regnskap o Vedta budsjett o Innkomne forslag o Valg Årsmøte skal normalt være avholdt innen utgangen av februar. Husk å skrive protokoll fra årsmøte. (se vedlagt eksempel på siste side) Protokollen må oppbevares forsvarlig. 4

5 Bedriften skal ha beskjed om hvem som ble valgt på årsmøtet innen 8 dager etter årsmøtet (Hovedavtalen 5-3.1). Husk: Man er ikke anerkjent som tillitsvalgt før bedriften har fått melding om valg! Drøftelser med ledelsen (Hovedavtalen 9-3) Bedriftens ledelse skal minst en gang i måneden drøfte bedriftens ordinære drift med klubbens forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget består som regel av leder, nestleder og sekretær i klubben. Husk: Forhandle aldri alene! Tema i slike møter kan være: Spørsmål som vedrører bedriftens økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling. (hvordan er økonomien, har vi nok arbeid, kan det bli permitteringer osv.) Forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og den daglige drift. (Er alt som det bær være? Er det ting som kunne vært gjort bedre i bedriften? Har medlemmene i klubben kommet med innspill?) De alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved bedriften. (Er noe uavklart i forhold til lønn, akkord, overtid, ansettelser osv.?) Husk å skrive protokoll. Protokollene må oppbevares forsvarlig. Forhandlingsmøter (Hovedavtalen 2-3) Uenigheter mellom bedrift og klubb skal man forsøke å løse i forhandlinger på bedriften. Det skal skrives protokoll fra alle forhandlingsmøter. Protokollen oppbevares forsvarlig. Protokollen skal inneholde både bedriftens og klubbens syn. Blir man enig skrives også hva man ble enig om. Blir man ikke enig må dette fremgå av protokollen. Begge parter må alltid skrive under protokollen. Blir man ikke enig, kan saken diskuteres på flere møter. Blir man fremdeles ikke enig kan saken sendes videre til fagforeninga, som sender den videre til forbundet. Spør om råd fra fagforeninga før det eventuelt sendes videre. Det kan også være lurt å be om råd tidligere i en prosess. Tillitsvalgte kan be om forhandlingsmøte når de mener det er nødvendig. Møtet skal avholdes senest åtte dager etter at klubben skriftlig har bedt om det. (Hovedavtalen 2-3.5) Samme frist gjelder hvis bedriften ber om forhandlingsmøte. Merk at fagforeninga ikke har forhandlingsrett på bedriften, og heller ikke kan være med i forhandlinger på bedriften. (Unntak i oppsigelsessaker) Klubbstyremøter Klubbstyremøter brukes til å forberede saker til klubbmøter, forhandlingsmøter og drøftingsmøter. I tillegg behandler klubbstyret saker som kommer fra medlemmene. 5

6 Forholdet til fagforeninga Klubblederkonferanser Fagforeninga arrangerer med jevne mellomrom konferanse for klubblederne. På slike konferanser diskuteres dagsaktuelle saker. Slike konferanser er en fin arena å møte andre klubbledere for å utveksle erfaringer. Hvis klubbleder er forhindret fra å delta, bør nestleder eller en annen fra klubbstyret delta. Lønnsstatistikk Lønnsstatistikk er ett fint verktøy for klubbene når det skal forhandles om lønn i bedriften. For at dette verktøyet skal bli så bra som mulig, er det viktig at alle klubbene gjør en innsats for å få sendt inn tallene som blir etterspurt. Melding om valg i klubben Når klubben har avholdt årsmøte, er det viktig at fagforeninga får melding om hvem som er valgt. Skjema for slik rapportering blir sendt ut fra fagforeninga i årsmøtesesongen, og returneres med kontaktinfo. Skjema ligger også under her. Valg klubber inst.doc Årsmøte og representantskapsmøte i fagforeninga På årsmøte og representantskapsmøter har alle medlemmer møte-, tale- og forslagsrett. Klubbene velger sine representanter som får stemmerett på disse møtene. Antallet representanter bestemmes ut fra skalaen under medlemmer i klubben: 1 representant medlemmer i klubben: 2 representanter Deretter 1 representant for hver 30. medlem. Klubbleder bør være en av representantene. Årsmøtet avholdes normalt i midten av april, og representantskapsmøte i nov/des. På årsmøte vedtas blant annet budsjett/regnskap og politisk plattform (hva skal vi bruke penger på, og hva mener vi). Styret i fagforeninga velges også på årsmøtet. På representantskapsmøte i nov/des behandles halvårsregnskap og forslag til budsjett for neste år. På begge møtene diskuteres ofte dagsaktuelle saker, av og til med eksterne innledere. Oppbygning av organisasjonen EL & IT Forbundet er ett LO- forbund. Forbundet er delt inn i 13 distrikter. Distrikt Trøndelag består av Nord- og Sør-Trøndelag. I distrikt Trøndelag har vi fem fagforeninger: Tele- og IT- ansattes Fagforening Sør-Trøndelag, Fagforening Tele og IT Nord-Trøndelag, Trøndelag Energiforening (everk), Heismontørenes Fagforening og Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Fagforeningene og klubbene har ansvar for aktivitet som er rettet mot medlemmene, og distriktet har ansvaret for skolering av tillitsvalgte. 6

7 Rutiner i forbindelse med medlemsregister Når det skjer endringer i arbeidsforholdet til medlemmer, må fagforeninga få beskjed om dette. Det kan være endring av adresse, sykdom, permittering, militærtjeneste osv. Generelt Det må gis beskjed om alle endringer i arbeidsforhold, arbeidssituasjon, ny adresse osv. for alle medlemmer til fagforeninga. Klubben kan avtale med bedriften at for eksempel lønnsansvarlig følger opp dette. Lærlinger Lærlinger betaler vanlig kontingent, men betaler ikke forsikringer. Forsikringene gjelder likevel, med unntak av forsikringen uføre/ektefelle. Fagforeninga må ha beskjed når fagprøven er bestått. Sykdom I bedrifter med Landsoverenskomsten for elektrofag skal arbeidsgiver forskuddsbetale sykelønn det første året som sykemeldt, og da trekkes kontingent og forsikring som vanlig. Hvis NAV betaler ut sykelønn, skal arbeidsgiver gi beskjed til NAV om at det skal trekkes 1,5% som NAV da betaler til forbundet sentralt. Klubbleder bør sjekke at bedriften har varslet, og at NAV foretar trekk. Skjemaet som skal brukes heter NAV Hvis medlemmet fremdeles er syk etter ett år, går vedkommende over på arbeidsavklaringspenger. Da må fagforeninga få beskjed. Medlemmet betaler da ikke kontingent. Forsikringene betales med giro som kommer fra Forbundet. Militærtjeneste Fagforeninga må ha beskjed når medlemmer skal inn til militærtjeneste. Da betales verken kontingent eller forsikringer. Forsikringene gjelder likevel (forbundet betaler forsikringene). Foreldrepermisjon/svangerskapspermisjon/fedrekvote Samme som for sykemeldte der NAV betaler sykelønn. (gjelder så lenge permisjonen varer) Her skal også skjema NAV benyttes. Permitteringer/arbeidsledig Når medlemmer blir permittert eller arbeidsledig, må fagforeninga få beskjed. Medlemmet betaler da ikke kontingent, og betaler ikke forsikringer de to første månedene. Bekreftelse fra NAV må sendes inn til fagforeninga (kopi av innvilget dagpenger). Skole Hvis medlemmer begynner på skole (etter- og videreutdanning) må fagforeninga få beskjed. Medlemmet betaler ikke kontingent. Medlemmer som går skole betaler egen pris for forsikringene. Prisen per august 2014 er kr. 900 per år. I tillegg kommer prisen for uføre/ektefelle forsikringen, kr 297,- per mnd. I forbindelse med overgang fra arbeid til skole kan medlemmer reservere seg mot uføre/ektefelle forsikringen. 7

8 Skifte stilling Hvis medlemmet skifter stilling til en stilling som ikke er omfattet av Landsoverenskomsten, for eksempel arbeidsleder, eller lignende, må fagforeninga få beskjed. Annen sats for kontingent for slike stillinger. (1,4%) Pensjonister Fagforeninga må få beskjed når medlemmer går over til å være pensjonist. Pensjonister som går av med pensjon før fylte 67 betaler vanlig pris for forsikringene, men ingen kontingent. Fra 67 år betaler pensjonister et fast beløp for forsikringene (grunnforsikring og kollektiv hjem). Prisen per august 2014 er 900,- per år (det sendes giro to ganger i året på kr. 450,-). Når man passerer 67 år er det mulig å reservere seg mot reiseforsikringen. Beholder man reiseforsikringen kommer den i tillegg til summen på kr 900,-. Etter fylte 75 år er forsikringene gratis (grunnforsikring og kollektiv hjem). Medlemmer som slutter i bedriften Fagforeninga må ha beskjed om medlemmer som slutter i bedriften, gjerne med melding om ny arbeidsgiver og lignende. 8

9 Del 2 Kompetanseutvikling (Landsoverenskomsten for elektrofag 5) Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) 5 slår fast at alle ansatte over en periode på to år, skal ha fått tilbud om etter- og/eller videreutdanning. På bedriften skal det være et opplæringsutvalg. Forhandlingsutvalgene på bedriften kan fungere som opplæringsutvalg med mindre partene på bedriften blir enig om å velge eget opplæringsutvalg. Opplæringsutvalget bestemmer sammen hvem som skal få hvilken type etter- og/eller videreutdanning. Etter- og videreutdanning koster penger og det er derfor viktig at bedriftens representanter i utvalget har mandat til å bruke penger på etter- og videreutdanning. Utvalget skal ha minst 2 møter i året. Klubbens representanter i opplæringsutvalget skal sørge for at alle får et tilbud om etter- og/eller videreutdanning i tariffperioden. Utvalget skal kartlegge bedriftens behov og den enkeltes ønsker om etter- og videreutdanning. LOK 5 beskriver hvordan utvalget skal jobbe. Permitteringer (Hovedavtalen kapittel VII) Jevnlige drøftingsmøter med ledelsen vil forhindre at permitteringer kommer brått på klubbstyret. (se overskriften Drøftelser med ledelsen.) Bedriften skal diskutere med de tillitsvalgte før permitteringer iverksettes. Og det skal lages protokoll fra møtet. Varsel om permittering er ikke gyldig før ett slikt møte er avholdt. Permitteringer kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Saklig grunn kan være for lite oppdrag. (økonomi er ikke saklig grunn) Den enkelte skal ha 14 dagers skriftlig varsel før permittering. Ved permittering skal bedriften betale lønn de 20 første dagene, så er det tre dager arbeidstaker ikke får noe verken fra NAV eller arbeidsgiver. Deretter overtar NAV utbetalingene. Arbeidstaker må minst være 50% permittert for å ha rett på stønad fra NAV. Man kan motta slik stønad fra NAV i maksimalt 30 uker i løpet av en 18 måneders periode. Den permitterte må oppsøke NAV med permitteringsvarsel og kopi av arbeidskontrakt for å søke om stønad (dagpenger). Oppsigelser (Arbeidsmiljøloven (AML) 15 og 17, og Hovedavtalen (HA) 10-2.) Hovedavtalen 10-2 slår fast at det skal drøftes med de tillitsvalgte i så god tid som mulig før oppsigelse eller avskjed (med mindre arbeidstaker som skal sies opp ikke ønsker det). Ved innskrenkninger skal det alltid drøftes (HA 9-4). Hovedregel ved oppsigelser er at den med kortest ansiennitet skal sies opp først. Dette kan fravikes ved saklig grunn. Saklig grunn kan være store forskjeller i kompetanse. Kontakt distriktssekretær i forbundet for utdyping. 9

10 Drøfting før oppsigelse (Arbeidsmiljøloven 15-1) AML 15-1 slår fast at arbeidsgiver skal drøfte oppsigelsen med den det gjelder og dens tillitsvalgt før oppsigelsen gis. Arbeidstaker kan velge å ha med tillitsvalgt eller andre i dette møtet. Både grunnlag for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes i ett slikt møte. Et av formålene med dette møtet er at arbeidstakeren får lagt frem sine argumenter for at han/hun ikke skal sies opp. Lenke til AML 15-1: Oppsigelsens form og innhold (Arbeidsmiljøloven 15-4) Oppsigelsen skal være skriftlig, personlig og oppsigelsestiden gjelder fra den 1. i måneden etter oppsigelsen er mottatt. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om den oppsagtes rettigheter i forhold til AML 17-3, om de frister som gjelder for å kreve forhandlinger, reise søksmål, fortsette i stilling og opplysninger om eventuell fortrinnsrett. Lenke til AML 15-4: Masseoppsigelser (Arbeidsmiljøloven 15-2) Masseoppsigelser er når minst 10 arbeidstakere blir sagt opp i løpet av en periode på 30 dager. I slike tilfeller gjelder egne regler for informasjon og drøftelser. Lenke til AML 15-2: Oppsigelsesfrister (Arbeidsmiljøloven 15-3) Oppsigelsesfrister kan avtales i arbeidskontrakt. Hvis det ikke er avtalt spesielle oppsigelsesfrister i arbeidskontrakten gjelder følgende: For ansatte som har vært ansatt sammenhengende i samme bedrift inntil fem år er oppsigelsesfristen èn måned. Ansatte som har vært ansatt i mist 5 år, to måneders oppsigelsesfrist. Og minst 10 år, tre måneders oppsigelse. Oppsigelsesfrister løper fra den 1. i måned etter at oppsigelsen er mottatt. Oppsigelsestiden i prøveperiode er normalt 14 dager. Lenke til AML 15-3: Rett til å kreve forhandlinger etter at oppsigelse er gitt (Arbeidsmiljøloven 17-3) Hvis arbeidstaker mener at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet kan vedkommende kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Fristen for å kreve forhandlinger er to uker etter at oppsigelsen er mottatt. Denne fristen er absolutt. I en slik prosess bistår forbundet. Ta kontakt med distriktssekretær så fort som mulig. Lenke til AML 17-3: 10

11 Inn og Utleie Regelverket skiller mellom innleie fra bemanningsforetak og innleie fra produksjonsbedrifter. Innleie fra produksjonsbedrifter er regulert i LOK 17, og AML Innleie fra bemanningsforetak er regulert i LOK Bilag 13 og AML Elektrikernes Fagforening Trøndelag og EL & IT Forbundet mener at bemanningsforetak ikke bør benyttes uten at det er tvingende nødvendig, og alt annet er prøvd. Innleie fra andre installatører i nærområdet er å foretrekke. Innleie fra andre installatører (Landsoverenskomsten for elektrofag 17 og Arbeidsmiljøloven 14-13) Innleie skal avtales skriftlig med de tillitsvalgte. Hvis innleien utgjør mindre enn 10% av de tilsatte innen fagområdet det leies inn til, skal bedriften drøfte dette med tillitsvalgte. Innleie kan kun skje fra bedrifter som: Er godkjente opplæringsbedrifter Har en egenproduksjon på minst 50% Har ordnede lønns og arbeidsforhold (tariffavtale) Dersom det avlønnes etter produktivitetslønn (4a eller 4b) i innleiebedriften, skal innleide arbeidstakere delta i denne avlønningsformen. Hvis det benyttes fastlønn i innleiebedriften, kan utleiebedrift benytte egne fastlønnsavtaler dersom disse er inngått i henhold til LOK 3E. For øvrig skal arbeidsvilkårene følge anleggsavtale/ prosjektavtale. Ved innleie fra utenlandske bedrifter skal utleiende bedrift skriftlig bekrefte at anleggsavtale/ - prosjektavtale legges til grunn for oppdraget. AML fastslår stort sett det samme som LOK 17, men er ikke like omfattende. Lenke til AML 14-13: Innleie fra bemanningsforetak (LOK Bilag 13 og AML 14-12) 1. Før innleie fra bemanningsforetak skal det forhandles mellom tillitsvalgte og bedrift. Fra forhandlingene settes det opp en protokoll. I protokollen bør det fremgå hva som er bemanningsbehovet, begrunnelse for ikke å ansette, samt omfang og varighet. Bedriften skal godgjøre overfor de tillitsvalgte at innleid arbeidskraft har ordnede lønns og arbeidsvilkår. Dette inkluderer også at bo- og arbeidsforhold skal være i samsvar med LOK 9i, hvis innleide arbeidere ikke bor hjemme. 2. Ansatte i bemanningsforetak skal ha akkurat det samme som de som jobber i innleiebedriften, bortsett fra pensjon. Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Klubb og bedrift skal før innleie drøfte om det er behov for å bruke mer tid som tillitsvalgt ved innleie. Innleie fra bemanningsforetak er tillatt i samme utstrekning som midlertidig ansettelser er lov. (AML 14-9) Det vil si at det er tillatt å leie inn fra bemanningsforetak når: 11

12 Arbeidet skiller seg fra det som normalt gjøres i bedriften (for eksempel kan en installasjonsbedrift leie inn en snekker fra ett bemanningsforetak) Innleid person skal erstatte navngitt person som for eksempel er syk. (Vikar) Er bedriften bundet av tariffavtale, kan tillitsvalgte likevel avtale innleie fra bemanningsforetak. Dette må avtales skriftlig, når det ikke er mulig å oppdrive elektrikere som er ansatt i installatørvirksomheter. Som tillitsvalgt har du altså ingen plikt til å godta innleie fra bemanningsbyrå. Du har faktisk vetorett, og kan si nei! Lenke til AML 14-12: 1. januer 2013 trådde AML 14-12a og b i kraft. AML 14-12a. Likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak. Innleide fra bemanningsbyrå skal ha minst like gode lønns og arbeidsvilkår som de ville hat hvis de var ansatt i innleiebedriften. Dette er tatt inn i LOK Bilag 13. Lenke til AML 14-12a: AML 14-12b. Opplysningsplikt og innsynsrett ved leie av arbeidstaker fra bemanningsforetak. Dette er tatt inn i LOK Bilag 13. Lenke til AML 14-12b: AML 14-12c. Solidaransvar for innleier. Trådde i kraft 1. juli Hvis innleide arbeidere ikke blir likebehandlet (får like lønns og arbeidsvilkår som faste ansatte) kan de kreve innleiebedriften for manglende lønn for eksempel. Lenke til AML 14-12c: Lønnsforhandlinger Hovedoppgjør Hovedoppgjør er annethvert år. Forhandlingene finner sted en gang på våren. Hvilke krav som skal stilles ovenfor arbeidsgiverne bestemmes på en landsdekkende konferanse høsten før hovedoppgjøret. Klubbene sender inn sine forslag til endringer i tariffavtalen til fagforeninga, som behandler og videresender dette i god tid før den landsdekkende konferansen. I forbindelse med hovedoppgjør, kan det bli aktuelt med streik. (se eget punkt om streik/konflikt) Mellomoppgjør Mellomoppgjør er de årene det ikke er hovedoppgjør. Da reguleres 3A lønna i landsoverenskomsten automatisk. SSB regner ut en prosentsats basert på lønnsutviklingen for voksne arbeidere foregående år. Denne prosentsatsen brukes for å regne ut ny grunnlønn (LOK 3A). Andre satser i avtalen som er bundet opp i LOK 3A øker også. For eksempel fagarbeidertillegg, bastillegg, akkordmultiplikator osv. Lokale lønnsforhandlinger (Landsoverenskomsten for elektrofag 3E) 12

13 Forhandlinger på bedriften kan starte når de sentrale forhandlingene (hovedoppgjør) er gjennomført, og skal normalt være avsluttet senest 15. september. Før hvert hovedoppgjør sender NELFO ut beskjed til alle sine bedrifter om det ikke er lokal forhandlingsrett på landsoverenskomsten, fordi dette er en normallønnsoverenskomst. Dette er bare delvis riktig. Det skal forhandles om vilkår og nivå på LOK 3E. Ansettelsesforhold Arbeidskontrakt (Arbeidsmiljøloven 14-5) Alle ansatte skal ha ansettelseskontrakt. Det er lovfestet i AML Lenke til AML 14-5: Faste ansettelser/midlertidige ansettelser (Arbeidsmiljøloven 14-9) Hovedregelen i arbeidslivet er faste ansettelser. Midlertidige ansettelser er tillatt når: når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), for praksisarbeid, deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Dette betyr at en elektriker kun kan ansettes midlertidig i en installasjonsbedrift når vedkommende skal være vikar for en bestemt person. Eller personer som skal ha praksis for å ta fagprøve kan ansettes midlertidig. Arbeidsreglement (Arbeidsmiljøloven og 14-20) Ved opprettelse eller endring av arbeidsreglement skal tillitsvalgte forhandle med bedriften om dette. Arbeidsreglementet skal deles ut til alle ansatte. Arbeidsreglement er omtalt i AML til Lenke til AML 14-16: Arbeidstid (Landsoverenskomsten for elektrofag 7 og 8, og Arbeidsmiljøloven Kap. 10) Ordinær arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer per uke. Arbeidstiden skal legges mellom kl og mandag til fredag og lørdag kl til (LOK 7). I praksis vil 37,5 timer bli lagt i perioden mandag til fredag. Dette betyr at alt arbeid som gjøres før kl og etter kl skal det betales overtidstillegg for selv om samlet arbeidstid ikke overstiger 37,5 timer i løpet av uka. Alt arbeid ut over 37,5 timer per uke, skal det betales overtidstillegg for. Tillitsvalgte skal påse at det ikke blir jobbet for mye overtid. Bedriften skal når tillitsvalgte ber om det legge frem lister som viser hvor mye overtid den enkelte har arbeidet. (AML 10-7) 13

14 Begrensninger i bruk av overtid (Arbeidsmiljøloven 10-6) Grensen for overtid er fastsatt i AML 10-6 pkt4: Overtidsarbeid må ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengene uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. AML 10-6 pkt5 gir virksomheter som er bundet av tariffavtaler mulighet til å avtale en høyere grense for overtidsbruk med de tillitsvalgte: Inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at overtidsarbeidet ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må her ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. Arbeidstilsynet kan i spesielle tilfeller godkjenne enda større bruk av overtid. AML tar utgangspunkt i en arbeidstid på 40 timer per uke. Det vil si at vi som har avtalt 37,5 timer per uke, kan jobbe 12,5 timer per uke uten at bedriften avtaler med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver kan pålegge overtid, inntil grensen i AML 10-6 pkt4. Men arbeidstaker skal fritas for overtidsarbeid hvis det foreligger særlig personlige, eller helsemessige grunner (AML 10-6 pkt.10). Arbeidstaker har ikke plikt til å informere arbeidsgiver om hvilke grunner det her er snakk om. Lenke til AML kapittel 10: Lærlinger og overtid (Landsoverenskomsten for elektrofag 8B.2) Lærlinger som arbeider overtid skal ha lønn og overtidssats som arbeidstakere uten fagbrev(hjelpearbeidere). Lærlinger i 9. halvår skal ha lærlingelønn og overtidstillegg som arbeidstaker uten fagbrev. Hviletid (Arbeidsmiljøloven 10-8 og Landsoverenskomsten for elektrofag 8A.6) Arbeidstaker skal minst ha 11 timer hvile i løpet av 24 timer(aml 10-8). Hvis hviletiden går inn i neste arbeidsdag, skal denne tiden betales med ordinær lønn (LOK 8A.6). Eksempel: Hvis en arbeidstaker jobber overtid til kl , skal vedkommende ikke komme på jobb før kl dagen etter. Hvis arbeidsdagen normalt starter kl , skal arbeidstakeren ha ordinær lønn fra kl og avslutte dagen som normalt kl Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager. Fortrinnsvis skal dette legges til søndag. Arbeidstaker som har jobbet søndag, skal ha fri neste søndag. Det er altså ikke tillat å jobbe to søndager etter hverandre (AML 10-8 pkt4). Lenke til AML 10-8: Vaktordning (LOK 8G og AML ) Vaktordning skal avtales mellom klubben og bedriften. Som hovedregel skal 1/5 av vakten regnes som vanlig arbeidstid, og dermed avspaseres. 14

15 Reiseoppdrag/Rotasjonsordninger (Landsoverenskomsten for elektrofag 9) LOK 9 gjelder når arbeidstaker ikke har nattkvarter i eget hjem. På reiseoppdrag kan det avtales innarbeidings-/rotasjonsordninger. Retningslinjer for slike avtaler står i Landsoverenskomsten for elektrofag 9F. Dersom rotasjonen inneholder daglig arbeidstid over 10 timer, skal ordningen godkjennes av forbundet/lo. Søknaden sendes til fagforeninga. Bedrifter som leier ut arbeidstakere til anlegg med rotasjonsordning, må selv søke om rotasjonsordning. Det er ikke tilstrekkelig at inneleiebedriften har søkt. Spørsmål om rotasjonsordninger kan rettes til leder av fagforeninga, Terje Aaberg. Det er også mulig å få eksempler på slike avtaler. Ferie (Landsoverenskomsten for elektrofag 11 og Bilag 10, samt ferieloven) Feriepenger skal utbetales siste lønningsdag før ferie, senest en uke før ferien. Feriepenger utgjør 12% av netto lønn året før. Arbeidstaker har plikt til å ta ferie, men kan likevel skriftlig avtale med arbeidsgiver å overføre inntil to uker til året etter. (ferieloven 7) I henhold til ferieloven blir feriepenger for overført ferie utbetalt først når overført ferie tas (ferieloven 12.2), men mange bedrifter praktiserer utbetaling av feriepenger på et avtalt tidspunkt. (for eksempel i juni) Feriepenger for ferie som på grunn av sykdom eller permisjon ikke blir brukt, utbetales første vanlige lønningsdag året etter. (ferieloven 12.2) Lenke til ferieloven: Helligdagsgodtgjørelse (Landsoverenskomsten for elektrofag 12) Helligdagsgodtgjørelse utbetales for alle bevegelige helligdager samt 1. og 17. mai, når disse faller på dager som normalt er virkedag i bedriften. Helligdagsgodtgjørelse beregnes ved at lønnsmasse for fagarbeidere divideres på arbeidet tid. LOK 12 beskriver nærmere hvilke tillegg som skal være med i beregningen. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode. For de øvrige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes 4. kvartal. Hvis det gis generelle tillegg i lønnsoppgjør i tidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingen av helligdagsgodtgjøringen. I praksis vil det si at sentrale tillegg som blir gjeldene fra 1. mai skal utbetales for 1. og 17. mai, samt 2. pinsedag. Sykelønn (Landsoverenskomsten for elektrofag 13) Bedriften skal forskuttere sykelønn så lenge arbeidstaker har krav på dette (ett år). Begrenset til 6G etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Dette betyr at det skal innbetales pensjon i tjenestepensjonsordningen, og at det skal beregnes feriepenger av sykelønnen. 15

16 Streik/konflikt Praktisk I god tid før en eventuell konflikt bør klubben avklare bruk av telefon, klubbkontor og eventuell pc under konflikten. Det vil i forkant av en mulig konflikt bli sendt ut rikelig med informasjon, og fagforeninga vil arrangere møter for klubblederne. Ferie Avtalt ferie skal avikles som normalt under en konflikt. Feriepenger for ferie som er avtalt før konflikten skal også utbetales som normalt. Uorganiserte Ved en eventuell konflikt, vil arbeidstakere som ikke er organisert ikke ha rett på stønad fra NAV hvis de blir permittert eller blir nektet å jobbe (for eksempel ved lockout). De får selvfølgelig ikke streikestøtte fra forbund eller fagforening heller. Det er lurt å informere de uorganiserte om dette i god tid før en eventuell konflikt. Velferdspermisjoner (Landsoverenskomsten for elektrofag 14) På alle bedrifter skal det inngås avtale om velferdspermisjoner. LOK 14 sier hva en slik avtalen minimum skal inneholde. Verneombud Valg av verneombud/verneområder Alle virksomheter skal ha minst ett verneombud. I virksomheter med flere enn 10 ansatte kan det velges flere verneombud (AML 6-1.1). Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, skal det velges minst ett verneombud for hver avdeling. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte. (AML 6-1.2) Lenke til Arbeidsmiljøloven 6: Opplæring av verneombud Opplæring av verneombud er omtalt flere plasser, AML 6-5, Hovedavtalen del C tilleggsavtale III, og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Hovedavtalen har den strengeste formuleringen. Opplæringen skal være 40 timer, med kursleder som har pedagogisk erfaring og kunnskap. Klubbene har ikke anledning til å avtale kortere opplæring for verneombud. I Hovedavtalen står det at partene i bransjen kan avtale kortere/lengre opplæring, her er partene EL & IT Forbundet og Norsk Teknologi, ikke partene på bedriften. Personer som velges som verneombud på ett bestemt anlegg, som har samme rettigheter som andre verneombud (som å stoppe arbeid for eksempel), skal også ha 40 timer opplæring. Lenke til Arbeidsmiljøloven 6: Lenke til Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 3: 16

17 Utleie av Nygaardsvoldheimen og hytter Nygaardsvoldheimen Elektrikernes Fagforening Trøndelag eier Nygaardsvoldheimen på Søremsåsen like ved Granåsen i Trondheim. Medlemmer kan leie Nygaardsvoldheimen i helgene til bryllup, bursdager, barnedåp osv. Prisen for ei helg er kr 1300,- for medlemmer. På Nygaardsvoldheimen finnes det dekketøy til ca. 50 personer. Personer som ikke er medlemmer kan også leie til kr. 3000,- Medlemmer har førsteprioritet. Hytter i Fevåg Elektrikernes Fagforening Trøndelag eier to hytter i Fevåg. Hyttene har enkel standard, og koster kr 100,- per døgn. Inkludert i leien er også båt. 14 fot, med 5hk påhengsmotor. Dokumenter Eksempel på protokoll fra klubbmøte: Protokoll fra klubbmøte i Virksomheten AS. Sted: Kantina på Virksomheten AS Dato og tid: XX Antall medlemmer tilstede: XX Saksliste: Arbeidssituasjon FSE- kurs på kveldstid Eventuelt Arbeidssituasjon Tillitsvalgte har fått fremlagt bemanningsplan fra ledelsen i drøftingsmøte, og informerte medlemmene om utsiktene fremover. Vedtak: Tatt til orientering FSE- kurs på kveldstid Bedriften ønsker å avholde årets FSE- kurs på kveldstid. Bedriftens argument er at det er mye å gjøre nå. Vedtak: Klubbens medlemmer ønsker ikke å avholde FSE- kurs på kveldstid. Forhandlingsutvalget i klubben får mandat til å forhandle med bedriften om hvordan FSE- kurset skal gjennomføres. 17

18 Eventuelt Klubben snakket løst om forholdene i bedriften. Møte hevet kl Protokoll skrevet av Olava Svingen Samme oppsett kan brukes for klubbstyremøter, klubbmøter og årsmøter. I protokoller fra klubbstyremøter bør kanskje sakene nummereres, for lettere å finne frem samme sak i flere protokoller. (samme sak må da ha samme nummer i alle protokoller.)(eksempel på nummerering: 01/13, 02/13 osv. der 13 viser hvilket år saken kom opp.) Eksempel på enighetsprotokoll fra forhandlingsmøte med bedriften Protokoll fra forhandlingsmøte i Virksomheten A/S. Onsdag 21. januar 20XX. (dette viser at det er en protokoll og hvor møtet fant sted samt dato) Til stede: Fra ledelsen: Fra foreningen/klubben: Per Josefsen Per Syvertsen Ola Svensstulen Live Olsen Olga Kirkesvingen Olava Svingen (dette viser hvem som var til stede og hvem de representerte) Til behandling forelå: Krav fra foreningen/klubben om fri for deltakelse i faglig kurs for Karl Thorvaldsen. (dette viser sakene som skulle behandles) De tillitsvalgte tok opp at Karl Thorvaldsen hadde fått avslag på sin søknad om fri til å delta på tillitsvalgtopplæring i regi av AOF. De sa at han var et medlem av klubben som skal utdannes til tillitsverv og viste for øvrig til HA siste ledd. (dette viser klubbens standpunkt og begrunnelse) Ledelsen på sin side mente at Karl Thorvaldsen ikke var tillitsvalgt og at driften i virksomheten kunne bli skadelidende ved hans fravær, men sa seg villige til å vurdere søknaden på nytt dersom en kunne finne en løsning som ikke skadet driften. (dette viser ledelsens standpunkt og begrunnelse) De tillitsvalgte sa at de hadde snakket med avdelingsleder i avdelingen der Karl Thorvaldsen jobbet og at en der hadde funnet en løsning. (dette viser klubbens videre argumentasjon) Partene ble etter dette enige om at Karl Thorvaldsen skulle få fri for å delta på nevnte faglige kurs. 18

19 (dette viser hva partene til slutt ble enige om) For ledelsen For klubben/foreningen Per Josefsen (sign) Per Syvertsen (sign) (dette viser at protokollen er godtatt av begge parter og er en bindende avtale) Vi kan se av dette dokumentet at det er en enighetsprotokoll. Partene kom fram til enighet. Legg merke til at det ville være mulig å sløyfe tredje ledd. De tillitsvalgte sa de hadde snakket med avdelingsleder, og allikevel vil protokollen ha mening. Hovedsaken er at protokollen inneholder standpunktene til partene og hva de ble enige om. Eksempel på uenighetsprotokoll fra forhandlingsmøte med bedriften Protokoll fra forhandlingsmøte i Virksomheten A/S. Onsdag 21. januar 20XX. (Dette viser at det er en protokoll og hvor møtet fant sted samt dato) Til stede: Fra ledelsen: Fra foreningen/klubben: Per Josefsen Per Syvertsen Ola Svensstulen Live Olsen Olga Kirkesvingen Olava Svingen (dette viser hvem som var til stede og hvem de representerte) Til behandling forelå: Krav fra foreningen/klubben om fri for deltakelse i faglig kurs for Karl Thorvaldsen. (dette viser sakene som skulle behandles) Saksfremstilling Karl Thorvaldsen har fått avslag på sin søknad om fri til å delta på tillitsvalgtopplæring i regi av AOF. (hva saken gjelder) Klubbens syn Karl Thorvaldsen er medlem av klubben og skal utdannes til tillitsverv. Det vises for øvrig til HA siste ledd. (dette viser klubbens standpunkt og begrunnelse) Bedriftens syn Ledelsen på sin side mener at Karl Thorvaldsen ikke er tillitsvalgt og at driften i virksomheten kan bli skadelidende ved hans fravær. (dette viser ledelsens standpunkt og begrunnelse) 19

20 For ledelsen Per Josefsen (sign) (dette viser at protokollen er godtatt av begge parter). For klubben/foreningen Per Syvertsen (sign) NB! I en uenighetsprotokoll (også kalt tvisteprotokoll) skriver hver av partene bare under på sin egen del. Det er altså ingen grunn til å la være å skrive under uenighetsprotokollen med den begrunnelse at en er uenig i hva motparten anfører. Det er viktig at både klubben og bedriften får frem sitt syn på saken, og sine argumenter i en slik protokoll. 20