HELGELAND HAVN IKS STRATEGI/HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELGELAND HAVN IKS STRATEGI/HANDLINGSPLAN 2013-2023"

Transkript

1 HELGELAND HAVN IKS STRATEGI/HANDLINGSPLAN Rapport HR-01/ Trondheim,

2 FORORD Helgeland Regionråd har tatt et initiativ for å få utarbeidet en strategi/handlingsplan for et interkommunalt havneselskap, Helgeland Havn IKS, der følgende sju samarbeidskommuner inngår: Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn. Det er allerede utarbeidet et forslag til selskapsavtale for havnesamarbeidet 1. Denne må ses i sammenheng med strategiplanens innretning og innhold. Helgeland Regionråd har satt ned et eget Prosjektstyre for arbeidet med strategiplanen. Prosjektstyret har følgende sammensetning: Roy Skogsholm, Rådmann, Herøy, Leder Jann-Arne Løvdahl, Ordfører, Vefsn, og styreleder Mosjøen havn KF Peter Talseth, Styreleder Alstahaug havnevesen KF, Trond Johansen fra november 2011 Kjetil Mathisen, Kontorleder, Alstahaug havnevesen KF Kurt Jessen Johansson, Havnesjef, Mosjøen havn KF Sissel Hesjedal, Daglig leder, Helgeland Regionråd (Sekretariatsfunksjon) Netter Analyse ved Jan Erik Netter har bistått Prosjektstyret i gjennomføringen av strategiarbeidet. Arbeidet og møtevirksomheten er koordinert gjennom Helgeland Regionråd (HR) som sekretariat. Sandnessjøen 29/ Roy Skogsholm Prosjektstyret, Leder 1 «Kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy og Træna har ikke i dag egne fagetater som kan ivareta det forvaltningsansvaret i sjøområdene den nye havne- og farvannsloven automatisk ga kommunene ved sin ikrafttredelse 1. januar For å avhjelpe eventuelle problemer for disse samarbeidskommunene i overgangstiden frem til selskapsavtalen fullt ut trer i kraft og Helgeland Havn IKS overtar dette forvaltningsansvaret, er det lagt inn en særlig bestemmelse i selskapsavtalens 9-2, tredje ledd. Her er bestemt at det prosjektstyret Helgeland Regionråd oppnevner etter selskapsavtalens 9-2, annet ledd, og som trer i funksjon når alle samarbeidskommunene likelydende har vedtatt selskapsavtalen, også skal ha ansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven knyttet til forvaltningen av de sjøområdene som tilligger samarbeidskommuner som i dag ikke har egne fagetater til å påta seg dette.» 1

3 Innhold 1. GRUNNLAGET FOR STRATEGIARBEIDET ET REGIONALT FORBEDRINGSPOTENSIAL STRATEGIPLANENS RAMMER OG SATSEOMRÅDER STRATEGIPLANENS MÅL OG INNRETNING STRATEGISKE FØRINGER I PLANAPPARATET Nasjonal Transportplan NTP RTP-arbeidet i Nordland Fylkesplan Transport Nordland Kommunestatus STRATEGIOMRÅDER OG -UTFORDRINGER HAVNESITUASJONEN KAISITUASJONEN INFRASTRUKTURSITUASJONEN GODSTRAFIKKEN PERSONTRAFIKKEN SWOT-ANALYSE TILTAK I PLANPERIODEN GRUNNLAGET TILTAK RULLERING VEDLEGG 1 KAIOVERSIKT FOR HR-REGIONEN KAIANLEGG DØNNA KOMMUNE KAIANLEGG HERØY KOMMUNE Kaianleggene i Herøy kommune er avmerket på kart KAIANLEGG LEIRFJORD KOMMUNE KAIANLEGG VEFSN KOMMUNE KAIANLEGG RØDØY KOMMUNE KAIANLEGG ALSTAHAUG KOMMUNE Kaianleggene i Alstahaug kommune er avmerket på kart KAIANLEGG TRÆNA KOMMUNE VEDLEGG 2 SWOT-ANALYSE HR-REGIONEN

4 1. GRUNNLAGET FOR STRATEGIARBEIDET 1.1 Et regionalt forbedringspotensial Helgeland Havn IKS (HH) er et samarbeid mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn. Regionens beliggenhet ved hovedleden langs kysten med nære forbindelser til hovedveinettet på land (E6, FV17), hovedbanenettet (Nordlandsbanen) og Sverige via FV73, gir havnetilbudet konkurransefortrinn og styrker regionens muligheter som attraktivt område for næringsetablering og utvikling av nye, effektive transportløsninger. Det er viktig at havnenes rolle i transportavviklingen ses i sammenheng med det øvrige infrastrukturtilbudet og næringsutviklingen i regionen og fylket for øvrig. Dette har sammenheng med havnenes funksjon som godsfordeler sjø/land/sjø. Øket innsikt og kunnskap om terminaldrift og transport/logistikk, vil også bidra positivt til mer effektiv ressursbruk og bedre servicenivå overfor havneog sjøtransportbrukere gjennom et behovstilpasset havnetilbud. Gjennom et interkommunalt samarbeid kan det tilrettelegges for en helhetlig planlegging av havne- og infrastrukturtilbudet i regionen. Det vil være mulig å samordne, forbedre og utvikle transport-, arealbruks- og næringsplaner som kan bidra til nye, bærekraftige løsninger på samferdselssiden både på infrastruktur-, gods- og passasjertransportsiden. Som BAS-region kan dette også ha positive effekter i planleggingen og tilretteleggingen av ferge- og hurtigbåttilbudet i regionen. Dette bidrar til at Helgeland Havn IKS kan posisjonere seg som stamnetthavn i det nasjonale, overordnede havnenettverket. 1.2 Strategiplanens rammer og satseområder Et overordnet siktemål med en felles, regional havnesatsing, er å oppnå et mer rasjonelt, behovstilpasset, fremtidsrettet og samtidig fleksibelt og forutsigbart havne- og sjøtransporttilbud rettet mot næringslivet i regionen. Det er næringslivets utfordringer og behov for gode transportløsninger som danner grunnlaget for vurdering av tiltak på havnesiden. Som en del av dette, kan en koordinert regional infrastruktursatsing ha stor betydning for transportavviklingen i flere tilgrensende regioner og mot Sverige. Her ligger det oppgaver som må gjennomføres på både kort og lang sikt. Helgeland Havn IKS skal yte service og tilrettelegge havnetilbudet for persontrafikken og næringslivet i regionen, men også sikre at de enkelte samarbeidskommunenes strategiske oppgaver i nærings/kommuneplaner, tas hensyn til. Sandnessjøen er i dag knutepunktet for Ytre Helgeland når det gjelder passasjerbefraktning. Innenfor dagens sjøområde, knyttet til Alstahaug kommune, er det i dag ca fergeanløp i året (2011). Av dette er ca anløp i Sandnessjøen havn. I tillegg kommer ca anløp av hurtigbåter og ca. 700 Hurtigrute-anløp i året. Dette gir et betydelig antall passasjerer til/fra Sandnessjøen. Det er derfor viktig at havneselskapet kan sørge for best mulig tilrettelegging av kai- og terminalfasiliteter for en effektiv og trygg håndtering av passasjerer både i Sandnessjøen og i samarbeidskommunene forøvrig. Helgeland Havn IKS må være en pådriver for effektive og bærekraftige terminal-, transport- og havnetjenester i regionen. Det er denne helhetstenking som har preget de fleste IKS-etableringer her til lands, og dette har gitt et godt utgangspunkt for å integrere sjøtransport og havnetjenester i utformingen av effektive, bærekraftige og helhetlige transportkjeder sjø/land. Havnetilbudet og tjenestene skal fortsatt være hovedfokus, men havnens rolle som trafikknutepunkt og godsfordeler sjø/land, vil nødvendigvis kreve at havnen ser både mot sjø- og landside i sin tilpassing og tilrettelegging av tjenestene. Den koordineringsfunksjon som ligger i dette, bygger opp under interkommunale havne- og infrastruktursamarbeid. 1.3 Strategiplanens mål og innretning Det må legges opp til et strategiarbeid der både næringsliv og offentlige havner/etater og private kaieiere bidrar i utformingen og gjennomføringen av den interkommunale samarbeidsløsningen. 3

5 Myndighetsutøvelsen vil fremdeles representere hovedvirksomheten også i et IKS. Her vil man imidlertid ut fra ressurssituasjon og kompetanse legge grunnlaget for hvilke tiltak og utviklingsretninger som må følges opp regionalt. Dette er viktig for sjøtransporten å være med på de utviklingstrekk og «landevinninger» som er på gang i sjø/land-forholdet og spesielt i satsingen på å få mer gods overført fra vegtransport til sjø- og banetransport. For havnene, som tilretteleggere for en effektiv sjø/land-forbindelse, innebærer dette en utfordring både på ressursinnsats- og kompetansesiden. Det krever markedsinnsikt og oppfølging av utviklingstrekk som inviterer til samordningstiltak i transportavviklingen sjø/land. Det har vist seg, i forbindelse med brukermøter i noen havner, at flere transportavhengige bedrifter ikke er informert om eksisterende sjøtransportmuligheter over offentlige havner. Dette kjennetegner i stor grad bedrifter som har satt ut sitt transportbehov på anbud. Strategiplanen skal rette seg mot næringslivets behov og tilrettelegge de planer og tiltak som samarbeidskommunene, Helgeland Havn IKS, skal tilby på areal-, kai- og infrastruktursiden for å sikre ønsket utvikling på transportsiden. Strategiplanen må favne dette gjennom å ta inn både de kortsiktige og de langsiktige tiltakene, samtidig som de forventede og lovhjemlede forvaltningsmessige oppgaver ivaretas effektivt. Dette kan også ha innvirkning på selskapets organisering og innretning. Det er derfor viktig at aktivitetsnivå og aktiviteter må tilpasses på en slik måte at tilgjengelig intern kompetanse brukes, ev. kan bygges opp over tid eller at ekstern bistand trekkes inn ved behov. En visjon for selskapet vil være: VISJON: Helgeland Havn IKS - Et ankerfeste for samfunnsutvikling Visjonen skal være ambisiøs, noe å strekke seg etter, og den skal sikre at en dialog mellom Helgeland Havn og brukere skal fungere og dessuten bidra til nye samarbeidsrelasjoner og øket kunnskap om havnebrukernes behov gjennom deltagelse i ulike utviklingsprosesser. Dette har stor betydning i det offentlige planarbeidet, i det å etablere faglige nettverk, utforme riktige og fremtidsrettede tiltak overfor transportbrukere og markeder og sikre gode bo- og sysselsettingstilbud i regionen. Et hovedmål for det interkommunale samarbeidet vil være: HOVEDMÅL: Helgeland Havn IKS skal fremstå som en aktiv samarbeidspartner i regionen og tilby kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for brukere av havneselskapets tjenester. Helgeland Havn IKS mål skal sikres og finansieres primært gjennom Bruk av inntekter etter havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter. Vederlag for tjenester, bruk og utleie av felles havneinnretninger. Gode informasjonsrutiner og utvekslingssystemer internt og eksternt. Sikring av ansattes kompetanse og kunnskapsbredde gjennom brukerkontakt, utdanning, kurs, konferanser. Etablering av gode samarbeidsrutiner offentlig/privat. Deltakelse i internasjonale utredningsprogram og bruk av støttemuligheter gjennom regionale utviklingsfond, der dette er hensiktsmessig. Støtte/drive næringsvirksomhet knyttet til utvikling av havne-, arealbruk- og ulike terminaltjenester der det er hensiktsmessig med et engasjement fra havneselskapets side. 1.4 Strategiske føringer i planapparatet Nasjonal Transportplan NTP NTPs rulleringsarbeid for perioden er godt i gang, og Nordområdene (Nordland-Finnmark) representerer nå et eget fokusområde. Det er viktig at dette fokus opprettholdes og gir resultater som er 4

6 i tråd med NTPs intensjoner. Landsdelen er inne i en viktig utviklingsperiode der både offshoresektoren og fiskeri/havbruk er en del av utfordringene som må ivaretas både mht miljø og næringsutvikling. Det ligger utfordringer for regionen og havneselskapet i dette, og samarbeidskommunenes felles posisjonering i NTP vil være viktig for det videre arbeidet med å forbedre/oppgradere transportnettverket sjø/veg/bane i regionen. NTP-dekningen er et utgangspunkt for innspill i det pågående rulleringsarbeidet for RTP-Nordland og NTP At HR-kommunene inngår i et havnesamarbeid, Helgeland Havn IKS, kan bidra til ytterligere fokus på regionen i NTP Endringer og nye forslag til tiltak i denne forbindelse må planlegges lokalt/regionalt og deretter tas opp med Nordland fylkeskommune, gjennom Fylkesplanen/RTP og oppfølging/rullering av disse RTP-arbeidet i Nordland Fylkestinget besluttet i februar 2011, at en regional transportplan (RTP) skal utarbeides, jf. sak 006/11. Temaene og intensjonene i strategiplanarbeidet for Helgeland Havn IKS følges opp og vil være viktige bidrag i dette arbeidet Fylkesplan Transport Nordland Planarbeidet for perioden er i gang, programmet er vedtatt i fylkesrådet 28. juni 2011, og arbeidet med Transportplan Nordland vil dermed pågå parallelt med prosessen med regional planstrategi. Utredningsfasen skal være gjennomført i følge tidsplanen, og arbeidet med Handlingsprogrammet starter i mai Det kan gi rom for ev. innspill om mål og intensjoner knyttet til etablering og utvikling av Helgeland Havn IKS Kommunestatus Informasjon om samarbeidskommunene er i hovedsak hentet fra kommunenes egne hjemmesider, plandokumenter, utredninger og offisiell statistikk (SSB), herunder også Havnestatistikk, der denne foreligger. Det er imidlertid gitt at noen kommuner mangler eller ligger etter i rulleringen/oppgraderingen av sine næringsplaner. I oversikten nedenfor er en del grunnlagsdata om samarbeidskommunene samlet. Kommune Næringsliv Befolkningsutvikling (SSB) Infrastruktur Alstahaug Kommunesenter: Sandnessjøen Lange tradisjoner innen primærnæringer som landbruk og havbruk. Variert næringsliv bestående av verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, industri- og mobiliseringsbase, havbruk, landbruk, handel m.m. 3 forsynings/servicebaser er nå lokalisert i Sandnessjøen innbyggere (1. okt. 2011) Sjø: Hovedleden på kysten Vei: Fv17 også kalt Kystriksveien, er en vei som går mellom Bodø og Steinkjer. Fylkesveg 12 (Fv12) går mellom Mo i Rana og fylkesveg 17 ved Utskarpen i Rana kommune. Dønna Kommunesenter: Solfjellsjøen Mye av næringslivet fokuserer på fiske, fiskemottak, fiskeoppdrett og fiskeforedling, landbruk, turisme samt en del offentlig tjenesteyting innbyggere (1.okt. 2011) Tettstedet Bjørn har regelmessig hurtigbåt og ferjeforbindelse til Sandnessjøen eller Søvik. Kommunen fikk i 1999 bruforbindelse til Herøy. Innen kommunen er det også ferjesamband til de største øyene Vandve og Løkta. 5

7 Kommune Næringsliv Befolkningsutvikling (SSB) Infrastruktur Herøy Kommunesenter: Silvalen Hovednæringen i kommunen er fiskeoppdrett og foredlingsvirksomhet tilknyttet denne. Andre viktige næringer er landbruk, fiskeri, bil-og båttransport, verkstedindustri og tjenesteytende næringer som reiseliv, handel og kommunikasjon innbyggere (1.okt. 2011) Herøy består av en rekke store og små øyer. De mest folkerike øyene er knyttet sammen med bruer og dermed landfast med kommunesenteret Silvalen. Øyene Brasøy og Husvær er knyttet sammen med bru og er tilknyttet fergesambandet Søvik-Austbø-Herøy-Brasøy. Den lengst sørlige øya med bosetting Sandvær har i likhet med Brasøy, Husvær og Herøy hurtigbåtforbindelse med Sandnessjøen. Herøy er knyttet til Dønna med bru. Fergesambandene Sandnessjøen Dønna og Søvik- Austbø-Herøy er av de mest trafikkerte i Nord-Norge. Leirfjord Kommunesenter: Leland Hovednæringer er landbruk, fiskeforedling og servicenæringer. Den dominerende bedriften med godstransportbehov i Leirfjord er Leines Seafood/Salmus som driver med produksjon og bearbeiding av matfisk. Det er i gang et prosjekt for markedsføring av næringsarealer innbyggere (januar 2012) Kystriksveien, Rv 17, passerer gjennom Leirfjord kommune. Toventunnelen er en påbegynt veitunnel på Fv78 mellom Leirfjord og Vefsn. Den skal åpnes i I sør er kommunen knyttet til veinettet og Sandnessjøen via Helgelandsbrua. Nordover er det ferjesamband Levang - Nesna og fra Leirvika i Hemnes kommune til Hemnesberget. Ved Leirosen tar veien av til Mosjøen og E6. Sundøya, som er en del av Alstenøya, fikk bruforbindelse fra Dagsvik i Rødøy Kommunesenter: Vågaholmen Hovednæringer er jordbruk, fiske, fiskemottak og fiskeoppdrett innbyggere (1.okt. 2011) Riksvei 17 gjennom kommunen, med ferje i nord mellom Ågskardet og Forøy og i sør mellom Jektvik og Kilboghamn. Hurtigbåtrute til stedene i Rødøybassenget. Melfjordbotn har veiforbindelse i sommerhalvåret til E6 på Røssvold. Nærmeste hurtigruteanløp er Ørnes. 6

8 Kommune Næringsliv Befolkningsutvikling (SSB) Infrastruktur Træna Kommunesenter: Husøy Hovednæringsveien i kommunen er fiske; det være seg kyst- og havfiske, oppdrett, salting/frysing og foredling. Kommunens største bedrift er Modolv Sjøset AS. 493 innbyggere (1.okt. 2011) Majoriteten av befolkningen (ca. 430) er bosatt på Husøya, hvor også kommuneadministrasjonen holder til. Træna har hurtigbåt- og ferjeforbindelse til Stokkvågen i Lurøy og til Sandnessjøen i Alstahaug på fastlandet. Mens det er lokalrute mellom øyene i kommunen. Vefsn Kommunesenter: Mosjøen Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk. Tertiærnæringene dominerer. Innenfor sekundærnæringene er store industribedrifter som Alcoa Mosjøen, Alcoa Mosjøen Anode innbyggere (1.okt. 2011) E-6 passerer gjennom Vefsn kommune. Fv78 langs Vefsnfjorden knytter innlandet sammen med helgelandskysten. Vei gjennom Drevja og til Elsfjord. Ferje til småstedene ut langs Vefsnfjorden. Mosjøen har jernbanestasjon og flyplass. 7

9 2. STRATEGIOMRÅDER OG -UTFORDRINGER 2.1 Havnesituasjonen I motsetning til situasjonen for veg-, bane- og luftfartssektoren, har ikke havnene kommet helt i mål hva angår et nasjonalt klassifiseringssystem. Det er vurderingskriteriene for de ulike havnekategorier som varierer, og resultatet har gitt seg utslag i ulike systemer, havnekategorier og nivåer over de siste 30 årene. I NTP vil nivåene eller havnekategoriene være: 1. Utpekte havner (5 havner: Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo) 2. Stamnetthavner (sannsynligvis totalt 31 havner) 3. Øvrige havner Både Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen havn KF sorterer i dag under kategorien «øvrige havner», men samordningspotensialet og -tiltak som ligger på havnesiden i HR-regionen, tilsier at mulighetene for oppgradering til stamnetthavn er til stede for Helgeland Havn IKS, gitt dagens vurderingskriterier. I dag er det ingen stamnetthavn mellom Trondheim og Mo i Rana. Oppgradering av status er en oppgave som vil inngå i strategiarbeidet for Helgeland Havn IKS, men det er også nødvendig å se betydningen av dette i praksis, som en del av de prioriterte oppgaver i NTPsammenheng: Overføring av gods fra veg til bane/sjø. Muligheter for samordning/samlokalisering veg/bane/båt-terminaler. Satsing på å etablere effektive transportkorridorer innen og til/fra regionen. 2.2 Kaisituasjonen Datainnsamlingen for kai- og havnestatus i regionen, har i hovedsak foregått gjennom utsendte spørreskjema til kommunene. Dette har vært nødvendig for å skaffe en oversikt over kaisituasjon og -status for både offentlige og private kaier i regionen. Undersøkelsen er supplert med en befaring til utvalgte kaier, og ytterligere data er registrert i denne forbindelse. Kaioversikten inngår i grunnlaget for en samlet vurdering av infrastruktursituasjonen veg/bane/farled/kai. En gjennomgang av kaiforholdene er nødvendig for avklaringer om hvilke kaier som skal disponeres av havneselskapet og ev. tilrettelegges for nye tjenester eller spesialisering. Her vil også kaier/kaianlegg knyttet til sjøverts persontrafikk inngå. Oversikten, gitt i Vedlegg 1, viser at en stor andel kaier registrert, er rettet mot passasjertrafikk (ferge/hurtigbåt/hurtigrute) og fiskefartøy. I tillegg kommer offshore/industrivirksomhet og godstrafikk generelt. Dette avspeiler transportbildet i det aktuelle sjøområdet, og gir klare signaler om at sjøområdet har en betydelig trafikktetthet og sammensatt trafikkstruktur, både hva angår fartøystyper, størrelser og hastigheter, og at det må stilles klare krav til overvåking, kontroll og beredskapsapparatet. Dette vil ligge innenfor havneselskapets forvaltnings- og myndighetsansvar. 2.3 Infrastruktursituasjonen Figuren nedenfor viser en oversikt over hovedtransportårer/knutepunkt for hele Helgeland. De viktigste innen og til/fra HR-regionen er: Sjø: Vei: o Hovedleden langs kysten o Seilingsleder, Fergesamband (Antydet) o E6 (med tilknytning til mellomriksveiene E12 (Blå vägen) og FV73), o FV17 (Kystriksveien), 8

10 o FV78 (I 2014 åpner Nord-Norges lengste veitunnel, Toventunnelen (10,7 km)), FV78 har direkte tilknytninger til E6 og FV17 (Leirfjord/Vefsn). Bane: Nordlandsbanen (med trasé som følger E6) Luft: Kortbaneflyplasser i Mosjøen (Tilknytninger til FV78, E6) og Sandnessjøen (Tilknytning til FV17). Havn: Alstahaug havnevesen KF (Sandnessjøen) og Mosjøen Havn KF. Kilde: Godsstrømmer og godstransport på Helgeland, Transportutvikling AS, Det viktigste prosjektet på veisiden i regionen, og gitt plass i NTP, er Toventunnelen (FV78). Det er også gitt at deler av E6 skal opprustes i regionen innenfor gjeldende NTP-periode.. E6 på Helgeland har meget dårlig standard som skaper problemer for trafikantene og påfører næringslivet store kostnader. Den dårlige standarden påvirker også trafikksikkerheten (ref Statens Vegvesen). I Nasjonal Transportplan (NTP) er det lagt inn midler til utbedring av flere E6-strekninger i Helgelandsregionen, bl a strekningen Mosjøen-Osen. I NTP angis det at utbyggingen av E6 på Helgeland kan forseres hvis det er lokal tilslutning til bruk av bompenger. Kilde: 9

11 De to trafikkhavnene i regionen, Sandnessjøen og Mosjøen, er i en særstilling som terminaler og knutepunkt for stykkgods/enhetslaster og spesialisering mot offshore og annen industri. Sandnessjøen er også knutepunkt for sjøverts passasjertrafikk for Ytre Helgeland. Det er av stor betydning å få klarlagt jernbanetransportens stilling og utviklingsmuligheter regionen. Dette må ses i sammenheng med godsoverføringspotensialet fra veg til sjø/bane, som er en prioritert oppgave i NTP-sammenheng. Det har liten hensikt å arbeide for en oppgradering av banetilbudet i Mosjøen uten at næringslivet i regionen, Jernbaneverket, CargoNet, CargoLink (og/eller andre operatører) er med på det og sikrer at transportgrunnlag, fasiliteter og utrustning tilfredsstiller krav til drift. Utviklingsplaner for et nytt terminaltilbud og knutepunkt bil/bane/båt i Holandsvika foreligger (se figur under), og dette representerer en satsing, som åpner for nye transportløsninger i regionen. Løsningen må også ses i sammenheng med en mulig korridor mellom øykommunene, Sandnessjøen- Toventunnelen-Mosjøen/Holandsvika. Dette er et prosjekt/tiltak som kan være i byggefase på kort sikt. Det er imidlertid i Mosjøen Indre Havn aktivitetene foregår i dag. Det er her gode arealressurser og dessuten tilgang til jernbanespor ved kai. Regionen kan allerede nå tilby bil/bane/båt-tjenester i Mosjøen. Kilde: Mosjøen næringsselskap IKS (Holandsvika bil/bane/båt-terminal) Utviklingen av havnetilbudet i Sandnessjøen, er rettet mot offshorevirksomheten og etableringen av servicebase-funksjoner og næringsvirksomhet knyttet opp til dette. I tillegg skipes last til/fra bl a Mosjøen og Mo i Rana via Sandnessjøen (Nor Lines). Offshoresatsingen vil ha ringvirkninger for videre utvikling av både havne- og arealtilbudet for næringsvirksomhet i Sandnessjøen. I denne forbindelse kan et styrket havne/sjøtransporttilbud bidra til øket trafikk. Det er utarbeidet egen forretningsutviklingsplan for Horvnes (se oversiktsskisse under). Det er viktig å se dette i sammenheng med utforming av alternative transportkorridorer for dekning av næringslivets transportbehov, herunder aksen Sandnessjøen Mosjøen. 10

12 Kilde: Alstahaug havnevesen KF, 2010 Kilde: Myklebust/Norconsult AS Oppgraderingen av fiskerihavntilbudet i Hærøy og Træna, er også viktig for videre utvikling av havneog sjøtransporttilbudet i regionen, og må over tid ses i sammenheng med mulighetene for etablering av nye transportløsninger og - korridorer. Her vil også fiskerihavntilbudet i regionen forøvrig ha betydning. Træna fiskerihavn vil gi nye utviklingsmuligheter for næringslivet. Tiltaket er gitt prioritet i Kystverkets handlingsprogram og forventes å stå ferdig innenfor planperioden som går fra nå frem til Tiltak som inngår er gitt i skissen. Sjøtransportbehovet på Helgeland dekkes i dag av skip i kontrakt- eller løsfart og rutegående fartøy, i hovedsak knyttet til Hurtigruten/Nor Lines, NCL, Eimskip, ferger (selv om de er klassifisert som vei) og hurtigbåter (med mulighet til å føre gods). Hurtigruten og NorLines-tonnasje har faste anløp i Sandnessjøen havn, NCL i Mosjøen. Det er aktuelt å få kystgodsruten «Fjordlast» (i dag faste anløp mellom Bodø og Nesna) til også å inkludere Sandnessjøen i sin seilingsplan. I og med at regionen domineres av øykommuner, vil Fjordlast og fergene være viktige for transportavviklingen i regionen. Hva angår Hurtigrutens daglige anløp i Sandnessjøen, bør det vurderes om det her grunnlag for en transportløsning, i samarbeid med NorLines, der båt/bil/bane-løsninger kan være aktuelle. I dag er Hurtigrutens knutepunktsoppgaver knyttet til noe få kysthavner. Utviklingen i HR-regionen kan gi nye muligheter. 11

13 Kilde: Rapport FADHA , Asplan-Viak AS Det arbeides også med en fastlandsforbindelse Herøy-Alstahaug, FADHA. Figuren under viser de alternativene som utredes. Marine Harvest, vil med en tunnelløsning få tilgjengelighet til fastlandet døgnet rundt. Produksjonsveksten krever omlegginger til flere skift og dette fører til behov for større fleksibilitet med hensyn til uttransport av fisken. Forbindelsen kan også få positiv betydning for arbeidsmarkedet, fordi det blir enklere å pendle til fastlandet for å jobbe. Dette kan bidra til å stoppe befolkningsnedgangen i øykommunene (ref. Asplan Viak AS). Det anbefales å gå videre med alternativ 1 på kommunedelplannivå med tilhørende konsekvensutredning. Det arbeides også med nye transportrelasjoner mot øst, som internordiske prosjekter. Nordic Logistic Corridor, en øst-vest vendt grønn transportkorridor mellom Øst-Europa og Atlanteren via Kvarken og Midt-Skandia. Innenfor det interregionale samarbeidet mellom Helgeland, Västerbotten og Österbotten (Norge, Sverige og Finland) har det de siste årene blitt arbeidet målbevisst for å få etablert en øst vest-vendt transportkorridor for gods. Det er behov for å etablere raskere og mer kostnadseffektive godstransportløsninger, for derved å redusere de avstandsulempene bedrifter i disse områdene står overfor. Prosjektet Bothnian Green Logistic Corridor er annet internordisk samarbeid som er i gang. Her er Helgelandsbanen (Storuman-Mosjøen) et av de tema som inngår i utredningsarbeidet. Dette har foreløpig ikke fått prioritert plass i NTP-sammenheng. Kilde: Transportutvikling AS 12

14 2.4 Godstrafikken Helgeland Havn IKS - Strategi/Handlingsplan SSBs Havnestatistikk gir et usikkert bilde av godsstrømmene til/fra havn i HR-regionen. Statistikken er bare registreringer for Alstahaug havnevesen og Mosjøen havn. Det er stor variasjon og ubalanse i antall tonn lastet og losset gjennom perioden og det er i hovedsak innenriks gods som dominerer sjøverts. At utenriks gods ikke er registrert i 2010 rimer dårlig med situasjonen i dag, og data oversendt til SSB sier noe annet. Den offentlige godsstatistikken 2 gjennom SSB må oppdateres slik at transportstrømmene sjøverts over havnene i regionen blir registrert. Hva angår havnestatistikken er situasjonen i utgangspunktet god, men avhengig av at de samme registreringsmåter benyttes av alle havner. Til tross for at egen veileder er utarbeidet, forekommer det feil/misforståelser i grunnlagsmaterialet som overføres til SSB. I og med at havnestatistikken er inne i en endring hva angår bruk av modellverktøy, er det viktig at dette arbeidet koordineres mellom havnene. I utviklingen av transportløsninger for næringslivet, kan bruk av offentlig statistikk innebære nye utfordringer. Det er derfor viktig at databehovet vurderes og avspeiles i det trafikkregistreringsarbeidet som utføres i havnene. Dette er forhold Helgeland Havn må ta stilling til. Transportutvikling AS har gjennomført en detaljert kartlegging og vurdering av transportvirksomhet og godsstrømmer i Helgelandsregionen med spesielt fokus på HR-regionen. Denne rapporten «Godsstrømmer og godstransport på Helgeland» fullført i februar 2011, vil derfor være en nyttig referanse i gjennomføringen av strategiplanen. Fiskeriene, oppdrettsvirksomheten, den offshorerelaterte trafikken og tungindustrien (Alcoa), gir de største bidragene til transportvolumene på stykkgods- og bulksiden i dag. 2.5 Persontrafikken Trafikkdekning og -tall viser til en betydelig ferge- og hurtigbåtavhengighet i regionen. Antall fergesamband/strekninger vitner også om at HR-regionen står overfor store utfordringer hva angår passasjerbefraktningen. Dette vil berøre Sandnessjøen som knutepunkt for persontrafikken på Ytre Helgeland, men også tilbudet i alle samarbeidskommunene med ferge/hurtigbåtforbindelser. Havneselskapet må her fokusere på bekvemmeligheter, biloppstillingsplasser, fasiliteter og tilrettelegging for passasjerer ved fergeleier og hurtigbåtkaier. 2.6 SWOT-analyse Med bakgrunn i denne rapporten og de enkelte samarbeidskommunenes foreliggende næringsplaner/strategiplaner, er en SWOT-analyse for et interkommunalt samarbeid på havnesiden, havneselskapet Helgeland Havn IKS, gitt i Vedlegg 2. Dette er informasjon som har vært retningsgivende for tiltak i strategiplanen og for oppfølgingen av denne. 2 Det utarbeides statistikk for de ulike transportmåter, men datafangst skjer til ulik tid og inndelingen er forskjellig slik at sammenligning er vanskelig. De statistiske metoder som benyttes for å beregne og gi et bilde av transportstrømmer, kan ha verdi, som indikasjoner, på akkumulert nivå, dvs på nasjonalt nivå. 13

15 3 TILTAK I PLANPERIODEN Grunnlaget Strategiplanen og tiltakene vil i første rekke gi Helgeland Havn IKS, i samarbeid med eksisterende/nye brukere av havnens tjenester og det marked havnen betjener, en mulighet til å bygge opp et godt, ressurstilpasset og fremtidsrettet havnetilbud i regionen. Et IKS vil gi grunnlag for en rekke nærings- og infrastrukturtiltak i regionen. Planperioden er tilpasset NTP-periodene. Strategiområdene og delmålene/tiltakene i planperioden vil være styrt av den visjon og hovedmålsetting som er lagt til grunn for havnesamarbeidet i HR-regionen og de strategiområder og utfordringer som er gitt tidligere i rapporten. Noen av strategiområdene og tiltakene vil gripe inn i og påvirke hverandre. Øket aktivitet i utvikling av nye transportløsninger, kan også gi nye forvaltningsmessige oppgaver og stille krav til kompetanse. Dynamikken i dette tilsier at strategiplanen med tiltak må følges opp og evalueres jevnlig. VISJON: HOVEDMÅL: Helgeland Havn IKS - Et ankerfeste for samfunnsutvikling Helgeland Havn IKS skal fremstå som en aktiv samarbeidspartner i regionen og tilby kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for brukere av havneselskapets tjenester. 3.2 Tiltak De fire viktigste strategiområdene er gitt ved: 1. Etablering av en felles forvaltning. 2. Utvikling av gode transportkorridorer og infrastruktur. 3. Felles markedsarbeid. 4. Utvikling av felles drift av kai, terminaler og anlegg/bygg. Strategiområde 1 Etablering av felles forvaltning Målet er her å sikre en best mulig ressursforvaltning og kompetanse på de områder som havneselskapet skal dekke i regionen. Helgeland Havns myndighetsutøvelse vil være styrt av gjeldende Havne- og farvannslov med forskrifter. Denne gjelder for hele Helgeland Havns sjøområde. Det er gitt at Helgeland Havns sjøområde er utfordrende i og med omfanget av fiskefartøy, ferge/hurtigbåttrafikk og sjøverts godstrafikk til/fra de mange øysamfunn i regionen. Dette er en viktig oppgave og utfordring både i beredskapssammenheng, i utførelsen av kontroll/overvåkingsarbeid og i arbeidet med å etablere gode transportforbindelser mellom kommunene og mot markedene innen- og utenlands. Delmål 1.1: Delmål 1.2: Etablere en havneorganisasjon og bemanning som er tilordnet havneselskapets gitte ansvarsområder, virksomhetsnivå og målsetting. Overgang fra KF til IKS tilsier at forvaltningsområdet utvides og arbeidsoppgavene øker i mengde som følge av dette. Det må imidlertid vurderes nærmere hvilke oppgaver som bør prioriteres og/eller gis spesiell oppfølging på kort og lang sikt. Dette kan kreve spesialkompetanse, og ev. endringer i organiseringen eller nye arbeidsoppgaver på kort eller lang sikt. Utviklingen i trafikk- og tjenestetilbudet må derfor følges opp. Sikre at nødvendig kompetanse er tilgjengelig i havneadministrasjonen. Iverksette en prosess for å nå dette målet. I dette ligger å nyttiggjøre erfaring/kunnskap knyttet til Havne- og farvannslovens og andre relevante regelverk og bestemmelser og de utfordringer som kjennetegner sjøområdet. Selskapets kompetanse- og kunnskapsbehov må sikres og oppdateres gjennom bruker/markedskontakt, utdanning, kurs, konferanser. Behovet for saksbehandlingskompetanse/erfaring må være dekket. 14

16 Delmål 1.3: Delmål 1.4: Delmål 1.5: Sikre best mulig ressursutnyttelse av kaier og havnefasiliteter i regionen. IKS-ets styrke ligger i felles løsninger og bedre samordning og utnyttelse av kai- og havneressursene i regionen. De kaier som inngår i selskapets ansvar skal kunne tilfredsstille de kapasitets-, spesialiserings- og utviklingsbehov som må dekkes på kort og lang sikt. En spesifisert kaioversikt er utarbeidet for havneregionen. Utvikle gode beredskapsplaner og -rutiner. Sjøområdet vil kreve gode sikkerhets- og beredskapsrutiner. Dette må utarbeides og følges opp. Trafikkbildet tilsier dette, og det er nødvendig med kontroll på trafikkutviklingen og kameraovervåking av utvalgte, aktive havner. Bruk av AIS og overvåkingsutstyr må forutsettes. ISPS-krav, tilpassing, oppfølging og kontroll, tilsier behov for kurs, opplæring og kompetanse. Utarbeide et markedsorientert prisregulativ for havnetjenester og bruk av havnefasiliteter. Inntektene skal sikres gjennom anløpsavgift og gebyrer på de ulike havnetjenester som tilbys og arealleie og eiendomsforvaltning. Dette utgjør havnekapitalen. Som IKS, vil skip som anløper flere kaier i sjøområdet i løpet av et døgn, bare betale anløpsavgift én gang/døgn. Dette kan bidra til øket sjøgodstrafikk spesielt interregionalt (bl a Fjordlast). Anløpsavgift følger beregningsgrunnlag gitt i egen forskrift til Havne- og farvannsloven. Regulativet for øvrig tilpasses trafikkbildet og markedssituasjonen sjøverts. Utformingen av regulativet har en større frihetsgrad enn tidligere, og prissetting og nivå bør evalueres årlig. Strategiområde 2 Utvikling av effektive transportkorridorer Målet er å tilrettelegge for et robust næringsliv i regionen. En samordnet havnesatsing i HR-regionen skal bidra til å oppnå et mer rasjonelt, behovstilpasset, fremtidsrettet og samtidig fleksibelt og forutsigbart havne- og sjøtransporttilbud rettet mot næringslivet i regionen. Det er næringslivets utfordringer og behov som danner grunnlaget for vurdering av mulige tiltak på lokalt og regionalt nivå. I tillegg vil en koordinert infrastruktursatsing i HR-regionen ha stor betydning for transportavviklingen. Her ligger det oppgaver som må gjennomføres både på kort og lang sikt. Delmål 2.1: Delmål 2.2: Delmål 2.3: Delmål 2.4: Utvikle bærekraftige transportkorridorer sjø/land knyttet til jernbanetransport. Tilgang til hovedbanenettet er et konkurransefortrinn som må utnyttes. Muligheten for å etablere en banegodsterminal er utredet. Holandsvika er planlagt og tilrettelagt for bil/bane/båt-løsninger. Dette er et terminaltilbud som må prioriteres og realiseres i planperioden. NTP-arbeidet har festet seg ved knutepunktsløsninger og transportkorridorer. Toventunnelen vil ytterligere bygge opp under en trimodal satsing i Mosjøen/Holandsvika. Hurtigruten (Nor Lines) kan inviteres til samarbeid sjø/vei/bane med Sandnessjøen som knutepunkt sjø/vei og Mosjøen vei/bane. Utforme ferge/veiløsninger som bidrar til effektivisering av transportavviklingen. Aksen Sandnessjøen-Mosjøen med koblinger til ferge/båtruter og øykommunene på den ene siden og havn/veg/baneløsninger på den andre, representerer et nytt transporttilbud for HR- og Helgelandsregionen totalt sett. For fiskeeksport og transport generelt vil en slik akse gi muligheter for alternative transportveier. Nye transportveier/korridorer kan ha stor interesse for fiskeri/havbruksnæringen. Arbeidet med FADHA må også følges opp fra havneselskapets side. Arbeidet med Interreg-prosjekter skal åpne for nye infrastruktur- og transportløsninger. Det er allerede erfaringer med Interreg-prosjekter (nordisk engasjement). Infrastruktur- og transportutviklingsprosjekter er i gang med regional havnedeltagelse. Dette gir impulser og kan bidra til nye tiltak i havneregionen (ref arbeidet med Helgelandsbanen). Disse prosjektene må ses i sammenheng med tiltak i strategiplanen. Informasjon om fremdrift og resultater må gjøres tilgjengelig for havneselskapet. Vegstandarden må bedres i regionen Havnetilbudet er avhengig av gode tilknytningsveier til/fra havnen. Opprustning av veinettet er nødvendig på stamveinettet. E6 Mosjøen-Osen er tilgodesett i denne NTP-perioden. Dette må følges opp. 15

17 Delmål 2.5: Arbeide for klassifisering som stamnetthavn Utviklingen i offshore tjenestetilbudet, kysttrafikken og utviklingspotensialet som kysthavn, vil posisjonere Sandnessjøen som stamnetthavn. Bl a utviklingen i trafikkvolum, rolle som knutepunkt sjø/land og kobling mot jernbanetransport tilfredsstiller kriteriene til stamnetthavn.. Strategiområde 3 Felles markedsarbeid Målet med et felles, aktivt markedsarbeid er å sikre kunnskap om brukerbehov og etablere samarbeid offentlig/privat om nye havne/infrastrukturtiltak. Sentralt i markedsarbeidet står utarbeidelse av statistikk og informasjonsmateriale, men også etablering av samarbeidsrelasjoner med brukere av havnetjenester i regionen. Dette kan gi grunnlag for nye felles tiltak og OPS-løsninger. Delmål 3.1: Delmål 3.2: Delmål 3.3: Statistikkgrunnlaget må sikres og tilpasses behovet. Statistikkgrunnlaget er generelt dårlig, spesielt hva angår sjøtransport. Tiltak for å bedre dette må prioriteres. Dette gjelder spesielt informasjon om trafikkutvikling og kapasitetsforhold over tid. Statistikkarbeidet må gi havneselskapet noe tilbake, dvs til bruk for vurdering av utbyggings/ investeringsbehov i havneregionen. I og med at flere havner står overfor valg av nye registreringsverktøy (andre enn Portwin), må det avklares hva man ønsker med statistikken som utarbeides. Det må avklares hvilke registreringssystem som best dekker behovet for trafikkdata. Markedstiltak må tilpasses for Helgeland Havn IKS. Havneselskapet dekker et stort sjøområde og representerer en betydelig transportregion der fisk/sjømatprodukter, offshoretjenester og industrilast dominerer i transportsammenheng. Strategiplanen vil dekke en vesentlig del av behovet for markedstiltak, men informasjon må sikres å nå de som kan ha interesse av etablering i regionen. Dette kan gjøres via spredning av Nyhetsbrev, brosjyremateriale, bruke hjemmesider og seminarer knyttet til tiltak i havneregionen der næringslivet inviteres. Markedstiltak og samarbeidsrelasjoner skal også bidra til at regionen skaper interesse i NTP-sammenheng. Arrangere brukermøter for gjensidig informasjonsutveksling. Et viktig tiltak for å få tilbakemeldinger på havnetilbud og tjenester, er å arrangere brukermøter. Disse kan være faste, eksempelvis 1-4 ganger årlig eller arrangeres ved behov, ev. knyttet til en bestemt eller flere brukergrupper. Det avgjørende er at de blir gjennomført. Slike møter gir grunnlag for nye samarbeidsrelasjoner og gir viktige tilbakemeldinger på forestående eller gjennomførte tiltak i havneregionen. Strategiområde 4 Utvikling/drift av kai, terminaler og anlegg/bygg Målet er å tilby regionens næringsliv og passasjerer på ferger/hurtigbåter et sikkert, oppdatert og pålitelig kai- og havnetilbud. Status og utvikling av regionens havnetilbud må klarlegges jevnlig, bl a gjennom statistikk og etablerte sikkerhets og vedlikeholdsrutiner. Dokumentasjonen som kommer ut av dette, skal danne grunnlaget for tiltak og oppfølging av kai- og havnetilbudene i regionen. I utgangspunktet vil dette være knyttet til offentlige anlegg, men det er flere større, private bedrifter/selskap innen regionen som eier/disponerer viktige kai/havneressurser. I den overordnede areal-, nærings- og infrastrukturplanleggingen, bør dette kartlegges. Delmål 4.1: Delmål 4.2: Videreutvikle Sandnessjøen havn som servicebase for offshorenæringen. Det skal her tas utgangspunkt i vedtatte strategi- og utviklingsplaner. Sandnessjøen representerer en kysthavn og fast Hurtigrutehavn og er sammen med Mosjøen regionens godstrafikksenter i dag. Utviklingen på offshoresiden vil ha stor innvirkning på havnetjenester, aktivitetsomfang og godsomsetning. Havnens beliggenhet ved hovedleden på kysten og rolle som offshore servicebase, tilsier et stort utviklingspotensial. Det er derfor viktig at kaiutbygging og drift er et IKS-anliggende og at det prioriteres i den videre utvikling av offshore servicetjenester i Horvnesområdet.. Videreutvikle Sandnessjøen havn som knutepunkt for persontrafikk Sandnessjøen havn er etablert som knutepunkt for persontrafikken med ferger og hurtigbåter i regionen. Det er viktig å sikre at tilbudet knyttet til fasiliteter og passasjerbekvemmeligheter dekker beho- 16

18 Delmål 4.3: Delmål 4.4: Delmål 4.5: Delmål 4.6: vet og følger opp utviklingen i trafikken. Det er også nødvendig å tilpasse arealer til biloppstilling til utviklingen på fergesiden. Fergene vil øke i størrelse. Videreutvikle Mosjøen havn (Mosjøen og Holandsvika) i tråd med næringslivets behov. Planene for terminalutvikling sjø/bane/veg i Holandsvika følges opp. I tillegg er det gode muligheter for utvikling av jernbanetilbudet i Mosjøen Indre havn. Jernbanetransportens stilling og utviklingsmuligheter i regionen klarlegges. Terminalutviklingstiltakene må også ses i sammenheng med en ny transportkorridor mellom øykommunene, Sandnessjøen-Toventunnelen-Mosjøen/Holandsvika. Dette kan gi godskonsentrasjon og øket transportvolum. Helgelandsbanen (Storuman-Mosjøen) vil også være et tema i denne forbindelse, og samarbeid mot Sverige er i gang. Næringslivet i regionen må orienters og trekkes inn i dette arbeidet. Utarbeidelse av vedlikeholdsplan og teknisk beredskap. Helgeland Havn IKS har et ansvar for skipstrafikken å sørge for sikker innseiling og anvisning til riktig kai med tjenester som forventes å være på plass. I et sjøområde med et stort antall kaier og store variasjoner i trafikktetthet og skipstyper, vil det stilles krav til vedlikeholdsrutinene. Dette vil omfatte både preventivt vedlikehold og tiltak i mer akutte situasjoner (uhell/ulykker). En vedlikeholdsplan for kaier, bygg/eiendommer og utstyr må utarbeides og oppdateres for hele sjøområdet. Når det gjelder kaier så er hovedfokus kaier som inngår i samarbeidet, men alle kaier medfører et tilsynsansvar så lenge de er lokalisert innen sjøområdet. Vurdere etablering av egne driftsselskap der dette er hensiktsmessig. Strategiarbeidet kan gi resultater som innebærer nye oppgaver for havneselskapet. Dette kan ha med terminalvirksomhet og eiendomsforvaltning å gjøre. Muligheten for å skille ut, etablere egne driftsselskap (AS) kan være aktuelt der arbeidsomfang, kompetanse og inntektspotensial tilsier at dette er hensiktsmessig. Det er eksempler på etablering av eksempelvis terminalvirksomhet og næringsparker der havne-iks inngår som eier eller deleier. Disse selskapene kan ikke gis forvaltningsansvar. Videreutvikle fiskerihavntilbudet i regionen. Havneregionen har mange fiskerihavner. Oppgraderingen av fiskerihavntilbudet i Herøy og Træna må følges opp spesielt. Dette er viktig for videre utvikling av havne- og sjøtransporttilbudet i regionen, og må over tid ses i sammenheng med mulighetene for etablering av nye transportløsninger og korridorer for fisk og sjømatprodukter. Her kan også flere fiskerihavner i regionen være aktuelle. Det er viktig at utviklingen på fiskeri- og havbrukssiden følges opp mht volum og krav til transportløsninger. 4. RULLERING Strategiplanen forutsetter og legger opp til en hovedgjennomgang med evaluering hvert 4. år og en faktarullering hvert år. 17

19 VEDLEGG 1 KAIOVERSIKT FOR HR-REGIONEN Kaianlegg Dønna kommune. Alle kaiene er avmerket på kart (ett kart per kai, tilgjengelig hos HR) Kontaktperson: Jan Erik Pedersen Tlf.: E-post: jan.erik.pedersen@donna.kommune.no O = offentlig kai P = privat kai Generell info O kai 1 O kai 2 O kai 3 O kai 4 O kai 5 O kai 6 Navn på kai Bjørn Løkta Glein Bjørn Bjørn fergekai Solfjellsjøen fergekai Beliggenhet/Sted Reserve Breivika Gleinsvågen Bjørn indu- Bjørn Solfjellsjøen amb.kai striomr. Byggeår Før 1980 Før 1980 Før Ombygd 2009 Ombygd 2006 Type konstruksjon Trekai m/ Trekai Betong Betong fly- Betong/stål Betong/stål nivåkai m/nivåkai tebrygge Lengde 10 m 10 m 6 m 48 m 18 m + pir 14 m + pir Dybde ved kai 5 m 5 m 5 m m 5 12 m 5 8 m Type fartøy som anløper Amb.båt, losbåt, frakt Veterinær, amb.båt, godsbåt Ikke i bruk Fiskebåt, losbåt, slepebåt, amb.båt, politibåt, grus/asfaltbåt Ferge/- hurtigbåt Ferge/hurtigbåt Type last over kai Grus/asfalt Grus, storsekk, stykkgods Godsbåt - Grus/asfalt, stykkgods/- palle, fisk Kjøretøy, personer og div. gods Kjøretøy, personer og div. gods Ferskvann Ja Nei Nei Ja Nei Ja Kapasitet levering av ferskvann 9 m³/t m³/t - 6 m³/t Strøm Ja Nei Nei Ja Ja Ja Bakareal/terminalo mr. i tilknytning til kai Ikke bakareal ca. 1,5 daa Ikke bakareal ca. 5 daa ca. 30 daa ca. 5 daa Bygninger/terminal er i tilknytning til kai Ingen Ingen Ingen Ingen Venterom, teknisk rom Venterom, teknisk rom Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende. 18

20 Generell info O kai 7 O kai 8 P kai 9 P kai 10 P kai 11 P kai 12 Navn på kai Vandve Kopardal fergekai fergekai Nordøyvågen, Hans Olai Kristiansen Brandsnes, Tove Hanssen Åkerøya, Sverre H. Hanssen Åkerøya, Børge Lorentzen Beliggenhet/Stevågen Vandve Løkta Nordøy- Brandsnes Åkervågen Åkervågen Byggeår 1990 Ombygd Før 1970 Før Før Type konstruksjon Betong/stål Betong/stål Tre Tre Tre Tre Lengde 14 m + fender 14 m + pir 11 m 11 m 20 m 14 m Dybde ved kai 5 m + 5 m + 6 m + 4,5 m + 5 m + 5 m + Type fartøy som anløper Ferge/ hurtigbåt Ferge/- hurtigbåt Ukjent Ukjent Oppdrett, brønnbåter Ukjent Type last over kai Kjøretøy, personer og div. gods Kjøretøy, personer og div. gods Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ferskvann Nei Nei Nei Ja Ja Ja Kapasitet levering av ferskvann m³/t 6 m³/t 6 m³/t Strøm Ja Ja Nei Nei Ja Ja Bakareal/terminalo mr. i tilknytning til kai ca. 4 daa ca. 6 daa 2 daa 5 daa 4 daa 5 daa Bygninger/terminal er i tilknytning til kai Teknisk rom Venterom, teknisk rom Brygge Brygge Brygge/- kontor Brygge/- overnatting Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende. 19

21 Generell info P kai 13 P kai 14 P kai 15 P kai 16 P kai 17 P kai 18 Navn på kai Åker, Geir O. Åker Åker, Jan Andreassen Bjørn, Magny Stork Høla, Svein Sivertsen Nordvika, Jan Hermansen Solfjellsjøen, Svein Sivertsen Beliggenhet/Stevågevågjesjøen Åkervågen Åkervågen Bjørns- Ytterhøl- Solfjell- Solfjellsjøen Byggeår Før 1970 Før 1970 Før 1970 Før 1970 Før 1970 Før 1970 Type konstruksjon Tre Tre Tre/betong Tre Tre Tre Lengde 11 m 20 m 24 m 19 m 12 m 30 m Dybde ved kai 5 m + 4 m + 10 m + 5 m+ 5 m + 5 m + Type fartøy som anløper Ukjent Ukjent Ukjent Fiskebåter Grus/asfaltbåter, godsbåter Grus/asfaltbåter, Godsbåter, oppdrettsbåter Grus, asfalt, stykkgods Type last over kai Ukjent Ukjent Ukjent Fisk Grus, asfalt, stykkgods Ferskvann Ja Ja Nei Ja Kapasitet levering 6 m³/t Nei Nei 15 m³/t - 60 m³/t av fersk- vann Strøm Ukjent Ukjent Nei Ukjent Ukjent Ukjent Bakareal/terminalo mr. i tilknytning til kai 0,5 daa 1 daa 4 daa 2 daa 4 daa 2 daa Bygninger/terminal er i tilknytning til kai Brygge Brygge Fabrikk Brygge Ingen Brygge Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende. 20

22 Generell info P kai 19 P kai 20 Navn på kai Vandve Nord Vandve Beliggenhet/Sted Butikk Ingunn Laumann Innstøya, Tom Johannessen Byggeår Før 1970 Før 1970 Type konstruksjon Tre Tre Lengde 15 m 20 m Dybde ved kai 6 m + 5 m + Type fartøy Ukjent Ukjent som anløper Type last over Stykkgods Ukjent kai Ferskvann Ja Ja Kapasitet levering 6 m³/t 6 m³/t av fersk- vann Strøm Nei Ja Bakareal/terminalo mr. i tilknytning til kai 1,5 daa 1,5 daa Bygninger/terminal er i tilknytning til kai Brygge Brygge/butikk Alle opplysninger om areal, kailengde, dybder etc er tatt ut fra kart og må kun regnes som retningsgivende. 21

23 Kaianlegg Herøy kommune Kontaktperson: Roy Nilssen Tlf.: Epost: Generell info O kai 1 P kai 2 P kai 3 P kai 4 P kai 5 Navn på kai Engan ferjekai Sigurd Dahl ANS Seløy Undervannsservice MHN MHN Beliggenhet/Sted Engan Nord-Herøy sjøen Hestøy Hestøy V/SU Hestøy v/slakteri Byggeår Type konstruksjon Betong Betong Trekai Trekai Betong Lengde 36 m 45 m 26 m 25 m 35 m Dybde ved kai SV=5m/NØ= m 6 m Type fartøy som anløper Ferje på natt Kunder Egne fartøy Egne fartøy Egne + forsyninger Type last over kai Ingen Stykkgods/palle Div Div Grus/asfalt Ferskvann Nei Ja Ja Nei Kapasitet levering av? ferskvann Strøm Nei Ja Ja Ja Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Gml. venterom Lager/ butikk Lager/adm Lager Beliggenhet/Sted Svenholm Seløy Ormsøy Seløy Seløy Øksningan Gangarholmen Øksningan Byggeår Type konstruksjon Trekai Trekai Trekai Tre/betong Trekai Lengde 28m+13m flytekai 35 m 53 m 53 m 36 m Dybde ved kai Type fartøy som anløper Generell info P kai 6 P kai 7 P kai 8 P kai 9 P kai 10 Navn på kai Jako- Seløy kystferie Seløy fisk Øksningan Kåre Karlsen eiendom notbøteri Egne+forsyninger Egne Gjester Type last over kai Div div Fisk Nøter Ferskvann Ja Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ja Ja Nei Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Adm/lager Rorbu kafe Fiskefartøy Fiskefartøy Servivebåter oppdrett Lager/adm. 22

24 Generell info P kai 11 P kai 12 P kai 13 P kai 14 P kai 15 Navn på kai Færøyvågen AS Hanssen eiendom AS Gunnar Vold MHN Herøy Slip og Plastservice Beliggenhet/Sted Færøya Fagervika Fagervika Karsvik Grindvika Sør-Herøy Byggeår Type konstruksjon Trekai Trekai Trekai Tre/betong Trekai Lengde 30 m 20 m 17 m 40 m 20+13m Dybde ved kai Type fartøy som anløper Brønnbåter Ukjent Ukjent Servicebåter oppdrett Type last over kai Ukjent Trelast Ukjent Ferskvann Ja Nei Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ja Nei Ja Ja Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Lager/adm Gml. produksjons-lokale Utelager Rorbuer Lager Båer for vedlikehold Slipp og prod. lokaler Generell info P kai 16 P kai 17 O kai 18 P kai 19 O kai 20 Navn på kai Byggsenteret Herøy Brygge Herøygutten Herøy marina Prestgårds-kai Beliggenhet/Sted Silvalen Herøyholmen Herøyholmen Herøyholmen Sør-Herøy Byggeår Type konstruksjon Trekai Trekai Trekai Flytebrygger Stål/tre Betong og stål Lengde 30 m 11,5m + flytekai 16 m 400 m 30 m Dybde ved kai 2-3 m 1-5 m Type fartøy som anløper Kunder Gjester Ambulansebåt Etter avtale Medlemmer Gjester Gjester Tilfeldig Type last over kai Trelast med mer Ferskvann Nei Nei Ja Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Nei Nei Ja Ja Nei Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Butikk og lager Restaurant overnatting Lite lager 23

25 Generell info O kai 21 O kai 22 O kai 23 O kai 24 P kai 25 Navn på kai Flostad eksp. og ferje Tennvalen flytekai Tennvalen eksp. kai Brasøy ferjekai Brasøy handelssamvirke Beliggenhet/Sted Flostad Tennvalen Sør-Herøy Brasøy Brasøy Byggeår Type konstruksjon Betong Trekai Betong Trekai Lengde 65 m 20 m 50 m 17 m Dybde ved kai 15 m 2-3 m 3 m Type fartøy som anløper Ferje Hurtigbåt Ferje Tilfeldig Hurtigbåt Tilfeldig Hurtibåt Type last over kai Biler, passasjer Grus, asfalt Ferskvann Ja Nei Nei Ja Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ja Nei Nei JA Nei Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Venterom Butikk Generell info P kai 26 P kai 27 P kai 28 P kai 29 P kai 30 Navn på kai Thermar AS Eksp. kai Eksp. kai + Eksp. kai Eksp. kai Brasøy slakteri Husvær Nordøya Langøya Beliggenhet/Sted Brasøy Brasøy Husvær Sandvær Sandvær Byggeår Type konstruksjon Trekai Trekai Trekai/betong Trekai Trekai Lengde 35 m 22 m 15 m + 51 m 16 m 18 m Dybde ved kai 3,5-4 m 3-4 m 8-9 m Type fartøy som anløper Servicebåter oppdrett Hurtigbåt Hurtigbåt Brønnbåt Hurtibåt Tilfeldig Type last over kai For Varer Varer, fisk Ferskvann Ja Nei Ja Nei Nei Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ja Nei Ja Nei Nei Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Forlager Venterom Lager Forfabrikk, slakteri Venterom Hurtibåt Tilfeldig 24

26 Kaianleggene i Herøy kommune er avmerket på kart. 25

27 26

28 Kaianlegg Leirfjord kommune Privat/Offentlig kai er ikke angitt! Kontaktperson: Terje Evertsen Tlf.: Epost: Generell info Kai 1 Kai 2 Kai 3 Kai 4 Kai 5 Navn på kai Leland kai Hellesvik kai Breiland kai Levang fergekai Dagsvik fergekai Beliggenhet/Sted Leland Hellesvik Breiland Levang Byggeår Type konstruksjon Betong Betong Betong Lengde 22 m 17 m Dybde ved kai 5,5 Type fartøy som anløper Stykkgods Stykkgods Stykkgods Ferger Ferger Grus/Asfalt Grus/Asfalt Grus/Asfalt Type last over kai Stykkgods Paller/storsekk Grus/Asfalt Liten/ingen transp. Over kaien Stykkgods Paller/storsekk Kjøretøy Kjøretøy Grus/Asfalt Ferskvann Ingen Ingen Ingen Kapasitet levering av ferskvann Strøm Ingen Ingen Ingen Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Svært lite. Lite Større areal, med bygninger Felleskjøpet har lager. Ingen Lager for kraftfor og gjødsel. 27

29 Kaianlegg Vefsn kommune Kontaktperson: Kurt Jessen Johansson Tlf.: E-post: Generell info Kai 1 Kai 2 Kai 3 Kai 4 Kai 5 Annet Navn på kai Nykaia Vestre kai Jernbanekai Alcoa havn Veidekke Benevnelse Offentlig kai (sett X X X kryss) Beliggenhet/Sted Mosjøen Mosjøen Mosjøen Mosjøen Mosjøen Merk av på kart Byggeår Type konstruksjon Betong Betong Betong Betong Dyktalbekai Betong el. tre, ev.flytebr. Lengde 90 meter 122 meter 210 meter 275 meter 16 meter Dybde ved kai 8 meter 5,5 meter 1,5 5,5 meter Type fartøy som anløper Container, Container, Container, stykkgods, stykkgods, stykkgods, Type last over kai bulk Container, stykkgods, bulk bulk Container, stykkgods, bulk bulk Container, stykkgods, bulk 3,4 7,7 meter Container, bulk Container, stykkgods, bulk 6 meter Bulk Grus/asfalt Ferskvann Ja Ja Ja/nei F.eks. hurtigbåt, bulkskip, fryseskip mv. F.eks. stykkgods/palle, fisk, grus/asfalt mv. Kapasitet levering av Hvis mulig ferskvann oppgis i m³/time Strøm Ja Ja Ja/nei Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Vektbegrensning pr. m2 Ja Ja Ja Ja Ja Marker ev. område på kart 2 (3300 m2) 2 (3300 m2) 3 lager (1800 m2) Ja Ja Marker ev. på kart 4 tonn 2 tonn 2 tonn 3 tonn 20 t akseltrykk 28

30 Generell info Kai 6 Kai 7 Kai 8 Kai 9 Annet Navn på kai Bergene Holandsvika Statoil Lemminkäinen Benevnelse Holm Offentlig kai (sett X kryss) Beliggenhet/Sted Mosjøen Holandsvika Holandsvika Merk av på kart Byggeår Type konstruksjon Betong Betong Dyktalbekai Dyktalbekai Betong el. tre, ev.flytebr. Lengde 45 meter 60 meter Dybde ved kai 6,5 m 5,5 m Type fartøy som anløper Bulk/st. gods Bulk Tank Bulk F.eks. hurtigbåt, bulkskip, fryseskip mv. Type last over kai Grus/st. gods Grus/asfalt Olje/diesel Grus/asfalt F.eks. stykkgods/palle, fisk, grus/asfalt mv. Ferskvann Nei Nei Ja Nei Ja/nei Kapasitet levering av Hvis mulig oppgis i m³/time ferskvann Strøm Nei Nei Nei Nei Ja/nei Bakareal/terminalområde Ja Ja Ja Ja Marker ev. område på kart i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i Ja Ja Ja Ja Marker ev. på kart tilknytning til kai Vektbegrensning pr. m2 2 tonn 4 tonn 20 tonn akseltrykk Generell info Kai 1 Kai 2 Kai 3 Kai 4 Kai 5 Annet Navn på kai Mosjøen Vikdal Hundåla Sørnes Grytåga Benevnelse Offentlig kai (sett kryss) Beliggenhet/Sted Mosjøen Vikdalen Hundåla Sørneset Grytåga Merk av på kart Byggeår Type konstruksjon Fergekai Fergekai Fergekai Fergekai Fergekai Betong el. tre, ev.flytebr. Lengde Dybde ved kai Type fartøy som anløper Ferge Ferge Ferge Ferge Ferge F.eks. hurtigbåt, bulkskip, fryseskip mv. Type last over kai Kjøretøy Kjøretøy Kjøretøy Kjøretøy Kjøretøy F.eks. stykkgods/palle, fisk, grus/asfalt mv. Ferskvann Kapasitet levering av Hvis mulig oppgis ferskvann i m³/time Strøm Ja Ja Ja Ja Ja Ja/nei Ja/nei Bakareal/terminalområde i tilknytning til kai Bygninger/terminaler i tilknytning til kai Vektbegrensning pr. m2 Marker ev. område på kart Marker ev. på kart 29

31 Kaianlegg Rødøy kommune 30

32 31

33 32

34 Kaianlegg Alstahaug kommune. Alle kaiene er avmerket på kart (Det foreligger også ett kart per kai, tilgjengelig hos HR) 33

35 34

36 35

HELGELAND HAVN IKS STRATEGIPLAN

HELGELAND HAVN IKS STRATEGIPLAN HELGELAND HAVN IKS STRATEGIPLAN 2015 2020 Visjon Den foretrukne logistikkoperatør i Nord-Norge Hovedmål Helgeland havn IKS skal fremstå som en aktiv samarbeidspartner i regionen og bidra til å tilby kostnadseffektive

Detaljer

1? t HELGELAND HAVN IKS STRATEGI / HANDLINGSPLAN 2014-2024 7C"

1? t HELGELAND HAVN IKS STRATEGI / HANDLINGSPLAN 2014-2024 7C 1? t HELGELAND HAVN IKS STRATEGI / HANDLINGSPLAN 2014-2024 7C" -47;"; Hel eland havn IKS - Stra i/handlin s lan 2014-2024 FORORD Etter at Helgeland regionråd gjorde seg ferdig med saksutredningen for Helgeland

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Kysthavnalliansen Samarbeidsorganisasjon for effektive og fremtidsrettede kysthavner Kristiansund og Nordmøre Havn IKS + Nord-Trøndelag Havn Rørvik

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger kommune Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger Samferdselskonferansen 2012 - Kristiansund Roger A. Antonsen Rådmann, Hitra kommune D e Hitra D! ort presentasjon av noen av våre

Detaljer

Sjø og land rett havn?

Sjø og land rett havn? Sjø og land rett havn? 24.10.2014 Havnenes rolle som transportknutepunkt Samspillet mellom havn og øvrig infrastruktur K transportknutepunkt Regionvegsjef Torbjørn Naimak Aktuelle tema Havner og øvrig

Detaljer

Bodø havn del av det komplette knutepunkt i nord. - av Øivind Mathisen styremedlem Bodø havn KF

Bodø havn del av det komplette knutepunkt i nord. - av Øivind Mathisen styremedlem Bodø havn KF Bodø havn del av det komplette knutepunkt i nord - av Øivind Mathisen styremedlem Bodø havn KF Bodø havn KF er: Et kommunalt foretak, heleid av Bodø kommune en nærings-, service-, miljø og forvaltningsaktør

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT: GRUNNLAG, MULIGHETER, UTFORDRINGER OG ANBEFALINGER

FORPROSJEKTRAPPORT: GRUNNLAG, MULIGHETER, UTFORDRINGER OG ANBEFALINGER Lødingen kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Evenes kommune Narvik Havn KF ETABLERING AV ET INTERKOMMUNALT HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN FORPROSJEKTRAPPORT: GRUNNLAG, MULIGHETER, UTFORDRINGER

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Nytt samferdselskart Hovedprinsipper Området Alstahaug- Rødøy

Nytt samferdselskart Hovedprinsipper Området Alstahaug- Rødøy Nytt samferdselskart Hovedprinsipper Området Alstahaug- Rødøy Jørn Sørvig prosjektleder 14. November 2016 Foto: Foto: Thor-Wiggo Kjell Skjerve Skille Bestillingen - og prosessen Verksted Behovsanalyse

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

Et knutepunkt midt i Norge

Et knutepunkt midt i Norge KF Et knutepunkt midt i Norge Et knutepunkt midt i Norge Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helgeland, er Mosjøen

Detaljer

Reisepolitikk i Helgelandssykehuset HF ALSTAHAUG KOMMUNE Reise til/fra Transportmiddel Sist endret: Bodø

Reisepolitikk i Helgelandssykehuset HF ALSTAHAUG KOMMUNE Reise til/fra Transportmiddel Sist endret: Bodø Reisepolitikk i Helgelandssykehuset HF ALSTAHAUG KOMMUNE Reise til/fra Transportmiddel Sist endret: Bodø 1. Hurtigbåt 2. Fly til Bodø hurtigbåt i retur /evt. tog 3. Tog T/R 4. Egen bil Tromsø Trondheim

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Transportplan Nordland. Og Nasjonal Transportplan. Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel Foto: Beate Tverbak

Transportplan Nordland. Og Nasjonal Transportplan. Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel Foto: Beate Tverbak Transportplan Nordland Og Nasjonal Transportplan Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel 22.02.2012 Foto: Beate Tverbak Nasjonal Transportplan 2014 23 I Stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

FORSTUDIE. Ny organisering. Herøy marine næringspark. Geir Berglund

FORSTUDIE. Ny organisering. Herøy marine næringspark. Geir Berglund FORSTUDIE Ny organisering Herøy marine næringspark Geir Berglund 26.04.2017 Bilde 1: Fra den offisielle åpningen av Herøy marine næringspark den 25. oktober 2010. Fra venstre, fiskeri- og kystminister

Detaljer

Ny storregion utfordringer og muligheter. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik

Ny storregion utfordringer og muligheter. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik Ny storregion utfordringer og muligheter Fylkesordfører Ragnhild Vassvik Nasjonalt ansvar Det er et nasjonalt ansvar å tilrettelegge for en regionreform som ivaretar fiskerinæringa og kystsamfunnene Rammebetingelsene

Detaljer

Ny havne- og farvannslov. Avdelingssjef Knut Stenevik

Ny havne- og farvannslov. Avdelingssjef Knut Stenevik Ny havne- og farvannslov Avdelingssjef Knut Stenevik Ny havne- og farvannslov Trådte i kraft 1. januar 2010 Hovedmål: Bidra til havneutvikling Sikre sjøtransporten Oversiktlig og brukervennlig regelverk

Detaljer

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng?

Utfordringer for sjøtransporten. Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng? Utfordringer for sjøtransporten Hva betyr Bergen havn i nasjonal og internasjonal sammenheng? Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik Transport og Logistikkdagen 2011 Kort historikk utfordringer Markedsandeler

Detaljer

Havnesamarbeid - prosess og forankring

Havnesamarbeid - prosess og forankring Havnesamarbeid - prosess og forankring Orientering for eierskapskonferansen 2 september 2014 Ivar F. Hagenlund, havnesjef Agenda Orientering om Harstad Havn KF 5 min Regionalt havnesamarbeid prosessen

Detaljer

Tall for år 2002 i tonn (Transportregion) Havn Total godsmengde. Containergods (lo/lo) Oslo (Øst)

Tall for år 2002 i tonn (Transportregion) Havn Total godsmengde. Containergods (lo/lo) Oslo (Øst) Spørsmål 94 Kystforvaltning Sammenlikning havner Det ønskes en oversikt over de tre største havnene (målt i stykkgods) i hver av de fire transportregionene med følgende data: i. Samlet mengde stykkgods

Detaljer

Protokoll Helgeland Regionråd Årsmøtet 2011 Sted: Kommunehuset, Herøy den 22.juni 2011. Representanter: Sama rbe id e r vå r s ty rke

Protokoll Helgeland Regionråd Årsmøtet 2011 Sted: Kommunehuset, Herøy den 22.juni 2011. Representanter: Sama rbe id e r vå r s ty rke Sama rbe id e r vå r s ty rke Protokoll Helgeland Regionråd Årsmøtet 2011 Sted: Kommunehuset, Herøy den 22.juni 2011 Representanter: Vefsn Leirfjord Alstahaug Dønna Rådmenn Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn

Detaljer

Eierskapskonferansen 2. september 2014. Rørvik havn

Eierskapskonferansen 2. september 2014. Rørvik havn Eierskapskonferansen 2. september 2014 Samarbeid mellom aktørene i regionen Leka kommune har over flere år samarbeidet med Rørvik havn om registrering av anløp og innkreving av vederlag, samt diverse spørsmål

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Protokoll DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR TIL STADES

Protokoll DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR TIL STADES Sama rbe id e r vå r s ty rke MØTETIDSPUNKT: Onsdag 25.april 2012 Protokoll MØTESTED: Fønixbygget, dvs på «yttersiden av Folkeuniversitetet DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR TIL STADES Per Pedersen Medl. Olav Terje

Detaljer

Kort orientering om Helgeland Regionråd Samfunnsutvikling Utfordringer i en vekst region krav til BA region Vern som kritisk faktor

Kort orientering om Helgeland Regionråd Samfunnsutvikling Utfordringer i en vekst region krav til BA region Vern som kritisk faktor Kort orientering om Helgeland Regionråd Samfunnsutvikling Utfordringer i en vekst region krav til BA region Vern som kritisk faktor Vår vekst vår største utfordring 1 Helgeland regionråd arbeider etter

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Status for oppfølging av strategien

Status for oppfølging av strategien Status for oppfølging av strategien Faggruppe Areal og transport for Osloregionen Oslo, 13. september 2017 Geir Berg Hovedbudskap: Mer av transportene over lange avstander må tilrettelegges for skip og

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken. Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans

Detaljer

Planprogram for Regional transportplan

Planprogram for Regional transportplan Planprogram for Regional transportplan 2014-2023 Formål med planprogrammet Fylkestinget skal vedta Regional planstrategi i desember 2012. Her er det slått fast at «Samferdsel og kommunikasjon er et fundament

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Samferdselsutfordringer i Nordland - Nasjonal transportplan

Samferdselsutfordringer i Nordland - Nasjonal transportplan Samferdselsutfordringer i Nordland - Nasjonal transportplan 2022-2033 Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik 6. juni 2019 Foto: Ernst Furuhatt Felles strategi i Nord-Norge - Fra kyst til marked Nord-Norge

Detaljer

Til Årsmøtet i Helgeland Regionråd. Det innkalles til ordinært årsmøte 2017 i Helgeland Regionråd.

Til Årsmøtet i Helgeland Regionråd. Det innkalles til ordinært årsmøte 2017 i Helgeland Regionråd. Til Årsmøtet i Helgeland Regionråd Deres ref: Vår ref: She Dato: 12.juni 2017 Det innkalles til ordinært årsmøte 2017 i Helgeland Regionråd. Sted: Silvalen, Kommunehuset i Herøy. Tidspunkt: Mandag den

Detaljer

Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Høringskonferanse, 27. februar 2015

Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Høringskonferanse, 27. februar 2015 Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark Høringskonferanse, 27. februar 2015 Per Kvaale Caspersen, Vestfold fylkeskommune Olav Risholt, Telemark fylkeskommune Hensikten med

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei FASTSETTING AV PLANPROGRAM Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Prestø Arkiv: N30 Arkivsaksnr.: 09/35

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Prestø Arkiv: N30 Arkivsaksnr.: 09/35 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Prestø Arkiv: N30 Arkivsaksnr.: 09/35 RUTEFORSLAG - HØRING Rådmannens innstilling: Herøy kommune godtar at ruteføringen for "Thorolf Kveldulfsøn" endres tilbake

Detaljer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KS Nord - Trøndelag Fylkesmøtet 16.02.2011 Steinkjer Hilde Marie Prestvik Statens vegvesen KVU arbeidets forankring OPPDRAG FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET KVU

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN SLUTTRAPPORT

HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN SLUTTRAPPORT HAVNESAMARBEID I OFOTENREGIONEN SLUTTRAPPORT Rapport NH-02/ 201206 2012-08-24 FORORD Narvik Havn KF tok sommeren 2005 et initiativ til å kartlegge muligheten og interessen for et interkommunalt havnesamarbeid

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional Transportplan Nordland, handlingsprogram

Høringsuttalelse til Regional Transportplan Nordland, handlingsprogram Arkivsaknr: 2015/734 Arkivkode: N00 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Formannskapet 03.04.2017 Høringsuttalelse til Regional Transportplan Nordland, handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næring og transport i Nordlandsperspektiv presentasjon av Transportplan Nordland Bodø, 8.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næring og transport i Nordlandsperspektiv presentasjon av Transportplan Nordland Bodø, 8. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næring og transport i Nordlandsperspektiv presentasjon av Transportplan Nordland Bodø, 8. mars 2012 Bilde 1: Jeg er glad for at jeg kan stå foran dere i dag

Detaljer

SEMINAR/WORKSHOP «Hvordan løfte sjøtransporten» Havnas konkurransefortrinn Nord Norge: Bodø Havn v/ingvar M. Mathisen

SEMINAR/WORKSHOP «Hvordan løfte sjøtransporten» Havnas konkurransefortrinn Nord Norge: Bodø Havn v/ingvar M. Mathisen SEMINAR/WORKSHOP «Hvordan løfte sjøtransporten» Havnas konkurransefortrinn Nord Norge: Bodø Havn v/ingvar M. Mathisen 22. 23. februar 2016 Drammen Havn Sp 1 Det går på å summere opp hvor mange da dere

Detaljer

Høringsutkast

Høringsutkast Høringsutkast 28.09.18 INNHOLD I. INNLEDNING II. III. IV. REGIONENS HOVEDUTFORDRING REGIONAL VEKST OG SAMARBEID STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER 1. TRANSPORT OG SAMFERDSEL 2. NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGSVENNLIG

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Framdrift og prosess /Transportplan Nordland

Framdrift og prosess /Transportplan Nordland Framdrift og prosess /Transportplan Nordland Tove Mette Bjørkmo, fylkesråd for samferdsel 26.01.2012 Foto: Beate Tverbak Transportplan Nordland et strategisk dokument! Et bindeledd mellom nasjonal transportplan

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Til Helgeland Regionråd

Til Helgeland Regionråd Til Helgeland Regionråd Deres ref: Vår ref: She Dato: 26.mai 2014 Det innkalles til ordinært årsmøte 2014 i Helgeland Regionråd. Sted: Brygga i Berfjord, Dønna Avreise fra Sandnessjøen torsdag den 19.juni

Detaljer

Torsdag den 13.juni (umiddelbart etter Representantskapsmøtet)

Torsdag den 13.juni (umiddelbart etter Representantskapsmøtet) Til Helgeland Regionråd Deres ref: Vår ref: She Dato: 15.mai 2013 Det innkalles til ordinært årsmøte 2013 i Helgeland Regionråd. Sted: Træna Avreise fra Sandnessjøen onsdag den 12.juni kl. 16.30 ankomst

Detaljer

REISEMÅTER FOR PASIENTER PÅ HELGELAND SOM SKAL TIL / FRA BEHANDLING

REISEMÅTER FOR PASIENTER PÅ HELGELAND SOM SKAL TIL / FRA BEHANDLING REISEMÅTER FOR PASIENTER PÅ HELGELAND SOM SKAL TIL / FRA BEHANDLING Innholdsfortegnelse: Reisepolitikk for pasienttransport i Helse Nord...3...3 Drosje/turvogn...3 Fly...3 Alstahaug kommune...4 Bindal

Detaljer

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv Arve Ulriksen, Administrerende direktør MO INDUSTRIPARK EN AV NORGES STØRSTE INDUSTRIPARKER Nord-Norges

Detaljer

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Utkast til AU 20.11.2013, Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Intercity-Trønderbanen IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk Kollektivsatsing i Miljøpakken/bymiløavtale

Detaljer

12/100 SPESIALTRANSPORT

12/100 SPESIALTRANSPORT Vegliste 2018 / SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Nordland www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken Innhold Innholdsfortegnelse.. 2 Nordland fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast

Detaljer

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør www.portofnarvik.com HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? xxx Bulk traffic Coastal traffic Feeder transport Container traffic 42 ton container crane Ro-Ro ramp Container trucks

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Regional transportplan Nordland - handlingsprogram

Regional transportplan Nordland - handlingsprogram Journalpost:17/34461 Saksnummer Utvalg/komite Dato 148/2017 Fylkesrådet 16.05.2017 083/2017 Fylkestinget 12.06.2017 Regional transportplan Nordland - handlingsprogram 2018-2021 Sammendrag Arbeidet med

Detaljer

Funksjonell strandsone-

Funksjonell strandsone- Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887

Detaljer

MidtSkandia. Forbedret transport og logistikkløsninger i øst-vestlig retning. Utviklingsarbeid over landegrensene. Regina. E12 Atlantica - Transport

MidtSkandia. Forbedret transport og logistikkløsninger i øst-vestlig retning. Utviklingsarbeid over landegrensene. Regina. E12 Atlantica - Transport MidtSkandia Utviklingsarbeid over landegrensene Forbedret transport og logistikkløsninger i øst-vestlig retning Regina E12 Atlantica - Transport E12 Atlantica innovasjon E12 Åtgärdsvalstudie Trafikverket

Detaljer

Transportkorridorer Fv.17 Brønnøy - Alstahaug, Herøy/Dønna, Vega

Transportkorridorer Fv.17 Brønnøy - Alstahaug, Herøy/Dønna, Vega Transportkorridorer Fv.17 Brønnøy - Alstahaug, Herøy/Dønna, Vega Brønnøysund - Sandnessjøen Besøker 8 fergeleier på en tur Det er lett å finne fram til Dønna Stort behov for bil Utfordringer i distriktene

Detaljer

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av kompetanseaktører og tiltak Studiesenter RKK YH Hvem er våre brukere

Detaljer

Møtet ble avholdet i Kulturhuset, Leirfjord kommune, fredag 1. juni kl. 09:00

Møtet ble avholdet i Kulturhuset, Leirfjord kommune, fredag 1. juni kl. 09:00 Protokoll Ordinært årsmøte Helgeland Regionråd 2018 Møtet ble avholdet i Kulturhuset, Leirfjord kommune, fredag 1. juni kl. 09:00 NAVN FUNKSJON TLF.NR Tilstede Forfall Per Pedersen Leder 993 07 504 x John

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 13/315

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 13/315 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 13/315 ETABLERING AV HELGELAND HAVN IKS Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune slutter seg til etableringen av Helgeland

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan

Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan Hovedmål Etablering av ny næringsvirksomhet i Tjeldbergodden-regionen. Dagens Tjeldbergodden I 2012 har metanolanlegget på Tjeldbergodden vært i drift i 15 år. For

Detaljer

Vedlegg til selskapsavtale. Einedommer og ferstetomter (G.nr og B.nr) Alstahaug kommune Mosjøen kommune Herøy kommune Dønna kommune Leirfjord kommune

Vedlegg til selskapsavtale. Einedommer og ferstetomter (G.nr og B.nr) Alstahaug kommune Mosjøen kommune Herøy kommune Dønna kommune Leirfjord kommune Vedlegg til selskapsavtale Einedommer og ferstetomter (G.nr og B.nr) Alstahaug kommune Mosjøen kommune Herøy kommune Dønna kommune Leirfjord kommune Helgeland Havn Gnr-Bnr.xlsx - Forside 29.04.2016-15:36

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal

Med stø kurs i ukjent. farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar. Seniorrådgiver Olav Uldal Med stø kurs i ukjent farvann? Logistikkforeningen.no avd Vestfold/Telemark, Frokostmøte, Larvik 26. Februar Seniorrådgiver Olav Uldal Oppdrag og rammer Retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Steigen kommune og Bodø kommune

Steigen kommune og Bodø kommune Steigen kommune og Bodø kommune Innspill til debatt om kommunesammenslåing, samt innspill til utvikling og forsterking av området Nordsia, Kjerringøy og Steigen som del av felles bo- og arbeidsmarkedsregion.

Detaljer

Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem!

Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem! Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem! Kjell Maudal Leder Terminaler Bane NOR 11. april 2018 Vårt mål: Europas sikreste Vi skaper jernbane fremtidens jernbane Kunden i sentrum

Detaljer

Herøy kommune - Et hav av muligheter Herøy kommune - Et hav av muligheter

Herøy kommune - Et hav av muligheter Herøy kommune - Et hav av muligheter Herøy kommune Kommunedelplan Herøy kommune - Et hav av muligheter - Et hav av muligheter for næringsutvikling Herøy kommune - Et hav av muligheter 2011-2014 Vedtatt av Kommunestyret i møte 20.09.2011 i

Detaljer

Innspill til Transportplan for Nordland

Innspill til Transportplan for Nordland Sør-Helgeland Regionråd v/ Arnljot Arntsen 8900 Brønnøysund Brønnøysund, 3.11.11 Innspill til Transportplan for Nordland Brønnøy Havn KF vil med dette melde inn Brønnøyleden som tiltak i transportplan

Detaljer

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger Fremtidsbilde 2040 Jernbanen er den transportmåten i Norge som både passasjerer og godskunder foretrekker å bruke. I hele perioden

Detaljer

TRÆNA BUSINESS IN RESIDENCE

TRÆNA BUSINESS IN RESIDENCE BUSINESS IN RESIDENCE Velkommen til å lage business langt til havs! BUSINESS IN RESIDENCE #tenktræna & ARTIST IN RESIDENCE BUSINESS IN RESIDENCE På Træna har vi hatt fremgang med et nylig etablert Artist

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007

31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007 31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2

Detaljer

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. No rdla nd. Foto: Knut Opeide

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. No rdla nd. Foto: Knut Opeide Vegliste 2019 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger No rdla nd April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innholdfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Ny utformings

Detaljer

KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna, Herøy og Vega KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna Herøy og Vega

KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna, Herøy og Vega KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna Herøy og Vega KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene Dønna, Herøy og Vega 1 Oversiktskart KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, Dønna Herøy og Vega 2 Mandat gitt i fylkesrådssak 142/13 KVU fv.17 Brønnøy Alstahaug, forbindelsene

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Risavika Havn - En oppdatering

Risavika Havn - En oppdatering Risavika Havn - En oppdatering Logistikkdagen 2012 Fredheim Arena 6. november 2011 Noen regioner får ting til å skje - Noen følger med på hva som skjer - Mens andre igjen lurer på hva som skjedde» Vår

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden KVU for kryssing av Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Hva skal jeg snakke om? Om utgangspunktet og bestillingen

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 12/244

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 12/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 12/244 KOMMUNIKASJON. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommunestyre krever at Vandvesambandet må, innen sommeren 2014, ha en kapasitet

Detaljer

Logistikkdagen Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland. ved fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal

Logistikkdagen Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland. ved fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland ved fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal Fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for utvikling av transportinfrastrukturen i Rogaland. Buss-, hurtigbåt-

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Saksframlegg. NY ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIMSFJORDEN INTERKOMMUNALE HAVN Arkivsaksnr.: 05/19047

Saksframlegg. NY ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIMSFJORDEN INTERKOMMUNALE HAVN Arkivsaksnr.: 05/19047 Saksframlegg NY ORGANISASJONSFORM FOR TRONDHEIMSFJORDEN INTERKOMMUNALE HAVN Arkivsaksnr.: 05/19047 Forslag til innstillingen: 1. Bystyret stiller seg positiv til at Trondheimsfjorden Interkommunale Havn

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer