Disponeringsskriv for politi- og lensmannsetaten 2014

Transkript

1 Disponeringsskriv for politi- og lensmannsetaten 2014 Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Hammersborggata 12 Tlf: Faks: E-post: Org. nr.: mva Bankgiro:

2 1. INNLEDNING UTFORDRINGER I STRATEGIER OG MÅL FOR HOVEDMÅL 1 - REDUSERT KRIMINALITET Delmål 1.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid Voldskriminalitet Barn og unge Nye handlingsplaner og strategier Delmål 1.2 Effektiv straffeforfølgning Datatekniske undersøkelser Bekjempelse av økonomisk kriminalitet Nasjonal kommunikasjonskontroll Bekjempelse av miljøkriminalitet HOVEDMÅL 2 - ØKT TRYGGHET OG STYRKET SAMFUNNSSIKKERHET Delmål 2.1 Økt beredskap og evne til krisehåndtering Økt antall IP3 og vedlikeholdstrening for innsatspersonell Fremskutt lagring av våpen Stabs- og lederutviklingsprogram Innsatsevne lokale øvelser Nødnett Analogt samband Telefoni Måling av responstid Delmål 2.2 Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunns - interesser Gradert datakommunikasjon Samfunnskritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter HOVEDMÅL 3. EN MER EFFEKTIV OG PUBLIKUMSVENNLIG JUSTISSEKTOR Delmål 3.1 Helhetlig, effektiv og publikumsvennelig politi og påtalemyndighet Politiregisterloven Den sivile rettspleien på grunnplanet Forvaltningsoppgaver Kommunale politivedtekter Delmål 3.2 Effektiv og sikker bruk av IKT i oppgaveløsningen HOVEDMÅL 4. HELHETLIG OG KONSEKVENT INNVANDRINGS- OG FLYKTNING POLITIKK Delmål 3.1 Effektiv utlendingsforvaltning og utlendingskontroll Retur av utlendinger uten lovlig opphold HOVEDMÅL 5. FORNYELSE OG FORBEDRING AV POLITI- OG LENSMANNSETATEN Delmål 5.1 Forbedret strategisk ledelse og styring Delmål 5.2 Forberede utvikling av ny organisasjonsstruktur Delmål 5.3 Styrke teknologisk understøttelse av etatens oppgaveløsing Deling av PDMT Delmål 5.4 Styrke HR i politiet ANDRE FORHOLD Politiarrest Tidstyver Oppfølging av ATB-avtalen og bruk av tjenestekontorfunksjonen Mangfoldsarbeid Lokal lønnsdannelse, forhandlinger etter hoved- og hovedtariffavtale Politipensjonister

3 4.7 Økonomi Ny kontoplan Riksrevisjonssaker Energiledelse RESSURSMESSIGE KONSEKVENSER BEMANNINGSVEKST - NYE POLITI STILLINGER Frigjørng av politikraft Bemanningsvekst tildeling av arrestforvarere Bemanningsvekst tildeling av grensekontrollører Bemanningsvekst Etterforsking Transport av psykisk syke Seniortiltak FULLMAKTER RAPPORTERING

4 4 1. INNLEDNING Politidirektoratets disponeringsskriv til politidistrikt og særorgan omtaler kriminalitetsområder som krever særlig oppmerksomhet, andre forhold, oversikt over ressurstildelinger, fullmakter og rapporteringer for Disponeringsskrivet bygger på føringer fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennom Tildelingsbrevet og Politirektoratets retningslinjer for driften av politi- og lensmannsetaten i Disponeringsskrivet gir grunnlag for planlegging og prioritering av ressursinnsatsen i driftsåret. Det er viktig å skape balanse mellom økte krav til vakt og beredskap og etterforskning, samt og sikre kompetente og effektive etterforskings- og påtalemiljøer i politidistriktene. I tillegg må forvaltningsoppgaver og oppgaver knyttet til den sivile rettspleie planlegges og gjennomføres med god kvalitet. 2. UTFORDRINGER I 2014 En hovedutfordring for politi- og lensmannsetaten de kommende årene vil være evnen til å møte de omstillingskrav som etaten blir stilt ovenfor. De forventede omstillingene vil generere behov for endringskompetanse, samtidig vil det utfordre organisasjonens evne til å ivareta og videreutvikle eksisterende kompetanse. Politi- og lensmannsetaten skal utvikle grunnleggende virksomhetsprosesser og ruste organisasjonen til gjennomføring av strukturreformen. Det skal etableres en sterkere strategisk styring av utviklingen mot ett politi, med vekt på standardisering av oppgaveløsningen og etablering av beste praksis. Regjeringen har i Tildelingsbrevet for 2014 omtalt viktigheten av å styrke grunnbemanningen i norsk politi. Alle som har bestått eksamen fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb så raskt som mulig i løpet av Det forutsettes en nettovekst i antall politiutdannet personell, tilsvarende tildelte nye stillinger i Politidistrikt og særorgan må i 2014 arbeide for å skape en god balanse i driften med tett oppfølging og høy kvalitet i straffesaksarbeidet og med særlig oppmerksomhet på restansesituasjonen. Det vises til rapporten Etterforsking i politiet fra Politidistriktene skal vurdere lokal oppfølging av rapporten. Politidirektoratet vil følge opp rapporten sentralt. En organisasjonsmodell, som understøtter en ensartet tilnærming til oppgaveløsningen, vil legge til rette for samhandling og utvikling av metoder, kunnskapsoverføring og kunnskapsutvikling. 3. STRATEGIER OG MÅL FOR 2014 Disponeringsskrivet oppstiller fem hovedmål for driftsåret. Målstrukturen representerer en endring fra foregående år da det i Disponeringsskrivet for 2014 er tatt inn et hovedmål knyttet til de endringer etaten står overfor de kommende årene. Tidligere hovedmål om rettssikkerhet for individer og grupper er tatt ut, men skal ivaretas gjennom de øvrige hovedmål.

5 5 Hovedmål Delmål 1. Redusert kriminalitet Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid Effektiv straffeforfølging 2. Økt trygghet og styrket Økt beredskap og evne til krisehåndtering samfunnssikkerhet Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunnsinteresser. 3. En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor 4. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk 5. Fornyelse og forbedring av Politi- og lensmannsetaten 3.1 Hovedmål 1 - Redusert kriminalitet Helhetlig, effektiv og publikumsvennlig politi og påtalemyndighet. Effektiv og sikker bruk av IKT i oppgaveløsningen Effektiv utlendingsforvaltning og utlendingskontroll Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold Styrke strategisk ledelse og styring. Forberede implementering av ny organisasjonsstruktur. Styrke teknologisk understøttelse av etatens oppgaveløsning. Strategi for kompetanseheving. Politidistrikt og særorgan skal arbeide kunnskapsbasert. Kunnskapsutviklingen må legge til rette for trusselvurderinger av kriminalitet som er relevant for distriktet/særorganet. Det skal utvikles strategier for å forebygge og etterforske prioriterte kriminalitetsutfordringer. Distriktenes analyser skal danne grunnlag for prioriteringer om hva som skal forebygges og etterforskes. Politidistriktene skal dele sin informasjon med andre kontrolletater. Det skal utarbeides en nasjonal situasjonsbeskrivelse som legger grunnlag for effektiv utnyttelse av de samlede ressursene etatene besitter. Kripos har et overordnet nasjonalt ansvar for dette arbeidet. Det er forskjeller i oppgaveløsninger og resultat i politidistriktenes straffesaks- behandling. Det må utvikles beste praksis og legges til rette for erfaringslæring, lokalt, regionalt og sentralt. Det er viktig å opprettholde kontinuiteten i etterforskingen. Politidirektoratet understreker det nasjonale ansvaret særorganene har for bistand og koordinering, samt metode- og kompetanseutvikling. Bekjempelse av kriminalitet utøvd av organiserte grupper og nettverk skal fortsatt prioriteres, jf PODs strategiske rapporter om gjeng-, MC- og narkotikakriminalitet. Dette gjelder også den vinningskriminaliteten som utøves av gjengangere og kriminelle uten fast opphold i Norge. Innsatsen mot menneskehandel skal styrkes. Kontrolletater, næringslivet og politi/ påtalemyndighet er samstemte om at arbeidsmarkedskriminalitet, herunder tvangsarbeid utgjør en økende trussel. Dette er et område som skal prioriteres i 2014, og vil også kunne få støtte av Samordningsorganet. Datakriminalitet utgjør en betydelig og voksende trussel mot det norske samfunnet. Dette krever økt oppmerksomhet, ressursallokering og oppbygging av kompetanse. Vinningskriminalitet rammer svært mange og har betydning for befolkningens følelse av trygghet. For å forhindre og redusere vinningskriminaliteteten skal politidistriktene målrette forebyggingsarbeidet på grunnlag av lokale analyser og drive effektiv etterforskning og iretteføring.

6 3.1.1 Delmål 1.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid 6 Alle politidistriktene skal ha etablert en forebyggende koordinator i løpet av 2014, jfr Regjeringens handlingsplan for kriminalitetsforebygging ( ). Effektiv forebygging krever samarbeid med andre etater og privat sektor. Målsettingen er at alle kommuner skal inngå i politirådssamarbeid innen utgangen av 2014, og at samarbeidet videreutvikles og gis økt styrke og betydning lokalt. Forebygging av radikalisering og alvorlig kriminalitet, som terrorisme, skal være særlig prioritert i den helhetlige tilnærmingen til kriminalitetsforebygging. Forebyggende strategier skal vektlegge tidlig innsats og samarbeid med andre samfunnsaktører. Politidistriktene må videreutvikle deltakelsen i lokalsamfunnet gjennom samarbeidet i politirådene Voldskriminalitet Det skal rettes særskilt oppmerksomhet mot voldtekt, vold i nære relasjoner og annen alvorlig vold. Beskyttelse av trusselutsatte er sentralt for politiets arbeid med å forebygge voldshandlinger. Oslo politidistrikt skal utvikle et samlokalisert pilotprosjekt som et tilbud til voksne utsatt for vold i nære relasjoner i Oslo. Økt kompetanse og bevisstgjøring om hatkriminalitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse må gis oppmerksomhet. De fleste voldshandlinger utøves under ruspåvirkning. Alle distrikt skal etablere gode samarbeidsavtaler og nettverk lokalt i arbeidet med å forebygge vold og annen rusrelatert kriminalitet. En viktig tilnærming skal være gjennom skjenkekontrollarbeidet. Sentralt i dette arbeidet er AAH metoden. (Ansvarlig alkohol håndtering). Det forutsettes at SARA-metodikken ble implementert i Verktøyet skal fremskaffe gode rutiner for risikovurdering og risikohåndtering ved alle innslagspunkter for partnervold, herunder rutiner for intern og ekstern samordning Barn og unge Bruken av bekymringssamtalen som verktøy skal økes. Dette krever at politidistriktene videreutvikler og sprer kompetansen.. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot radikalisering og voldelig ekstremisme Nye handlingsplaner og strategier Politidirektoratet har igangsatt et prosjekt for å videreutvikle strategi for etterretning og analyse som grunnlag for kunnskapsstyring i etaten. Prosjektet møter anbefalingene fra politianalysen om et mer kunnskapsbasert politiarbeid. Politidirektoratet viser også til utvikling av den kunnskapsbaserte planprosess i styringsdialogen både for 2012 og Andre nye handlingsplaner som skal danne grunnlag for politiets arbeid innenfor de respektive områdene er som følger: Regjeringens handlingsplan for forebygging av kriminalitet ( ) etterfølger handlingsplanen «Gode krefter» (2009). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ) Regjeringens handlingsplan for informasjonssikkerhet, Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet.

7 I den forbindelse har Politidirektoratet under utarbeidelse en egen strategi for informasjonssikkerhet. Den forventes implementert i løpet av Det vises for øvrig til veileder i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner, når det gjelder samarbeid mellom forebyggende koordinator og beredskapsenheter i politidistriktene. Se også punkt Politidirektoratet skal i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) utgi en håndbok om kriminelle MC-gjenger. Målgruppen er ansatte i kommunesektoren og formålet er en omforent fenomenforståelse og et forsterket tverretatlig samarbeid mellom politi og kommunesektor. Dette tema er således godt egnet på lokale samhandlingsarenaer som politiråd. Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Felles trygghet felles ansvar vil komme i revidert utgave i løpet av Delmål 1.2 Effektiv straffeforfølgning Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig i saker som gjelder unge lovbrytere, volds- og seksualsaker, vinningskriminalitet begått av gjengangere og mobile vinningskriminelle, samt i saker hvor siktede er varetektsfengslet. Det er etablert en ny strafferettslig reaksjon, ungdomsstraff, som trer i kraft 1. juli I den forbindelse skal politidistriktene foreta nødvendige forberedelser og ta i bruk reaksjonsformen der dette er hensiktsmessig. Politidirektoratet er i ferd med å planlegge implementeringen av datalagringsdirektivet i politiet. Politidistrikter og særorgan må bidra med kompetanse og ressurser i dette arbeidet. Politidirektoratet vil rette en egen henvendelse om dette. Det er et mål at etterforsking av pengesporet med sikte på inndragning foretas i langt større utstrekning enn i dag Datatekniske undersøkelser Politidistriktene skal tilføre årsverk til fagområdet datatekniske undersøkelser/elektroniske spor. Det skal investeres i nødvendig utstyr og kurs Bekjempelse av økonomisk kriminalitet Politidistriktene skal sikre kapasitet og kompetanse til å etterforske og behandle flere straffesaker innenfor økonomisk kriminalitet. Politihøgskolens videreutdanning må vurderes i denne sammenheng Nasjonal kommunikasjonskontroll Politidirektoratet skal starte gjennomføringen av Argus-prosjektet i I gjennomføringsfase 1 skal det blant annet anskaffes et nytt, sentralisert system for kommunikasjonskontroll Bekjempelse av miljøkriminalitet Politidirektoratet har evaluert miljøkoordinatorrollen og avdekket behov for at politidistriktene styrker denne rollen. Politidirektoratet vil sette i gang et arbeid for å gi tydeligere føringer om organisering og stillingsandel. I tillegg vil Politidirektoratet utvikle egnede resultatmål for miljøkriminalitet. For øvrig skal dyrevelferd inngå i miljøkoordinatorens oppgaveportefølje.

8 3.2 Hovedmål 2 - Økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet 8 Ivaretakelse av samfunnets og borgernes sikkerhet er en viktig del av politiets samfunnsoppdrag. De fire grunnleggende prinsipper for beredskap, ansvar, nærhet, likhet og samvirke skal videreføres, bl.a. for å sikre god koordinering, rolleavklaring og samtrening mellom aktørene på beredskapsområdet. Politidistriktene skal planlegge i henhold til retningslinjer og pålegg gitt i Politiets beredskapssystem (PBS) del I og II. Revisjon og oppdatering av planverket er en løpende aktivitet Delmål 2.1 Økt beredskap og evne til krisehåndtering Politidistriktene skal ha planer for skalering av hendelser og eventuell bruk av Forsvarets ressurser. Det er behov for å styrke politiets krisehåndteringsevne. Dette skal blant annet skje ved økt øvingsaktivitet på alle nivå. Evalueringer må i større grad synliggjøre feil og mangler både på individ- og systemnivå og danne grunnlag for erfaringslæring. Ved større hendelser må det tilrettelegges for at disse også evalueres av eksterne. Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service. Det forutsettes at økt bemanning bidrar til økt operativ kapasitet, som skal sikre bedre tilgjengelighet for publikum ved behov Økt antall IP3 og vedlikeholdstrening for innsatspersonell. For å styrke grunnberedskapen i politiet, skal antall personell i kategori IP3 øke til 1200 innen medio For å øke politiets innsatsevne, er antall treningstimer for IP4-personell økt fra 40 til 48 timer Fremskutt lagring av våpen Rundskriv 2013/013, utsendt 27. september 2013 omhandler retningslinjer for fremskutt lagring i politiets patruljebiler. Endringen av våpeninstruksen 5 innebærer at det skal være obligatorisk fremskutt lagring av skytevåpen i patruljebiler i alle politidistrikt med virkning fra Politimesteren skal påse at distriktet har lagt til rette for fremskutt lagring og at praksis skjer i henhold til regelverket Stabs- og lederutviklingsprogram Politidistriktene må videreutvikle eget stabsarbeid. Skrivebordsøvelser er effektive utviklingstiltak. Øvelsene må også tilrettelegges slik at lokal redningsledelse involveres. Gjennomføringen skal rapporteres i PSV Innsatsevne lokale øvelser Som et ledd i å styrke politidistriktenes innsatsevne, skal politidistriktene gjennomføre en øvelse i tillegg til øvelsen som inngår i Politihøgskolens stabs- og lederutviklingsprogram. Scenariene bør forankres i lokale behov. Nabohjelp legges inn som et øvingsmoment. Politidistriktene skal etablere planer for nabohjelp, jf. PBS I. God kommunikasjon er viktig for at hendelser kan løses effektivt og sikkert. Riktig bruk av talesamband og andre operative kommunikasjonsmidler må inngå som del av politiets øvingsaktivitet der samband benyttes, med egne definerte øvingsmål. Det forutsettes at øvelsene implementeres i den lokale målstrukturen, og at det etter øvelsene rapporteres i PSV om effekter og resultat. Gode øvingsmål er en forutsetning for evaluering, og må følges opp med plan for forbedringstiltak. Rapporten tilknyttes indikatoren i PSV.

9 Nødnett Politidistriktene som ikke har fått tilgang til det nye nødnettet må forberede mottak av ny radio- og telefoniløsning på operasjonssentralene. Plan og gjennomføring for innføring av nytt digitalt radiosamband (nødnett) avklares i dialog med det enkelte lokale innføringsprosjekt i politidistriktene. Politidistriktene som har tatt Nødnett i operativ bruk skal iverksette tiltak for å realisere gevinster beskrevet i lokal gevinstplan for Nødnett Analogt samband Med utrulling av Nødnett (SAMPOL) i politidistriktene vil det analoge sambandssystemet bli overflødig. Politidistriktene må gjennomføre en analyse i forbindelse med radiokommunikasjon med nabodistrikt som ikke har gått over til Nødnett. Behovet for midlertidig opprettholdelse av analoge basestajsoner må vurderes i en overgangsfase sett i sammenheng med nabohjelpkonseptet. Politidistriktene må i samarbeid med Politiets Fellestjenester gjøre en dekningsmessig vurdering. Politidistriktene må utarbeide en instruks for samhandling Telefoni I forbindelse med varslet utfasing av dagens telefonisystemer og Telenors modernisering av nasjonal infrastruktur, har DSB i samarbeid med nødetatene utarbeidet en situasjonsanalyse. Analysen vil ligge til grunn for arbeidet Politiets Fellestjenester gjør i forbindelse med ny kommunikasjonsplattform for politiet. Politidistrikt som har behov for endringer må forholde seg til Politiets Fellestjeneste Måling av responstid Det er besluttet at politiets responstid skal måles. For å komme frem til en god måte å måle responstid på, vil det derfor i 2014 bli gjennomført en ny midlertidig måling, bl.a. ved hjelp av GPS-data. For å få pålitelige data om politiets responstid, kreves det at distriktene har gode sambandsrutiner, samt at de har en enhetlig registrering i PO. Politidirektoratet understreker derfor betydningen av at registrering i PO skjer i sanntid. Bruksmåte 3 i PO skal anvendes, og det innebærer en aktiv knytning mellom oppdrag og ressurs. Politidirektoratet vil i første kvartal 2014 komme med føringer om bruk av prioritet i PO. Samtidig pågår det utvikling for en permanent itløsning for målinger Delmål 2.2 Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet og betydelige samfunns - interesser Politidistriktene skal planlegge aktuelle tiltak for sikring av egen samfunnskritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter. Politidistriktenes objektsikringsplaner og annet operativt planverk må kunne tilpasses hurtige enringer i trussel og risikobildet. Politidistriktene skal rapportere på iverksatte og planlagte tiltak for sikring av samfunnskritisk infrastruktur pr Planer for terrorberedskap skal være samordnet med øvrige planer for kriminalitetsforebygging Gradert datakommunikasjon Det ble i 2013 etablert kommunikasjonsløsning for å utveksle høygradert informasjon mellom etater i totalforsvaret. Politidistriktene skal sikre at operasjonssentraler og plankontorer er tilknyttet det høygraderte nettet innen utgangen av første kvartal PST vil utføre arbeidet for å få etablert kommunikasjonsløsningen. Retningslinjene er gitt av PST. Etter vil det høygraderte nettet testes og retningslinjer for bruk vil bli utarbeidet Samfunnskritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter Arbeidet med politiets sikring av samfunnskritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekt vil ha prioritet i I denne forbindelse skal politidistriktene videreføre arbeidet med planverk og tiltak knyttet til utpekte og aktuelle objekt. Politidirektoratet vil komme nærmere tilbake til saken i eget brev.

10 3.3 Hovedmål 3. En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor Målet om en effektiv justissektor skal sikres gjennom god tilgjengelighet og service, tydelige ansvarslinjer, god ressursutnyttelse og samarbeid på tvers av ulike virksomheter og internt i politietaten. Det er viktig å videreutvikle kompetente fagmiljøer som sikrer god kvalitet på forvaltningsoppgavene og innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet Delmål 3.1 Helhetlig, effektiv og publikumsvennelig politi og påtalemyndighet Politiregisterloven Politiregisterloven og politiregisterforskriften trer i kraft 1. juli Politiregisterloven 12 og forskriften kapittel 45 om DNA-registeret trådte i kraft allerede 13. september Politiregisterloven regulerer behandlingen av opplysninger i politiets kriminalitetsbekjempende og operative virksomhet. Reglene om politiets registre blir samlet i én lov, og rammene for politiets informasjonsbehandling blir tydeliggjort. Gjennomføring av politiregisterloven vil gi bedre kvalitet på informasjonen i politiets registre, bedre tilgjengeligheten av informasjonen og føre til en mer standardisert behandling av informasjon i politi- og lensmannsetaten Politidirektoratet har etablert SPOR-programmet, som skal sikre en enhetlig og effektiv innføring av politiregisterloven, herunder krav til informasjonssikkerhet. Kripos blir behandlingsansvarlig for 17 av 19 registre som er regulert i forskriften. De resterende registrene er lagt til henholdsvis Økokrim og Politiets utlendingsenhet. Politidirektoratet og Kripos vil bistå med maler, veiledning og opplæringsopplegg. Personvernrådgivere vil være en støttefunksjon for politidistrikt og særorgan i implementeringsfasen Den sivile rettspleien på grunnplanet Politidirektoratet forventer en effektiv saksbehandling og høy faglig kvalitet. Politidirektoratet minner om tidligere pålegg om å innføre rutiner for kvalitetssikring av saksbehandlingen innen den sivile rettspleien. Den sivile rettspleien må inngå i den lokale styringsdialogen, også i forhold til måloppnåelse Forvaltningsoppgaver Politidistriktene skal sørge for en hensiktsmessig organisering av forvaltningsgjøremålene for å sikre effektiv ressursutnyttelse og kvalitet i saksbehandlingen. Politidistriktene skal utnytte de muligheter som forvaltningsområdene gir for å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til trygghet i samfunnet. Politidistriktene skal implementere «Forebygging gjennom forvaltning», jf. Politidirektoratets brev datert 26. november 2013, jnr. 12/ og etablere rutiner som sikrer at relevant informasjon fra politiets straffesaker og ordenstjeneste tilflyter politiets forvaltningstjeneste. Samarbeid med helsevesenet er et viktig virkemiddel for at politiet får kjennskap til personer som av helsemessige grunner ikke er skikket til å inneha våpen og førerkort. Det vises til felles rundskriv mellom Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, PODs rundskriv 2012/ Kommunale politivedtekter Politimestrene skal i sin dialog med kommunene ta opp spørsmålet om behovet for å oppdatere de kommunale politivedtektene.

11 3.3.2 Delmål 3.2 Effektiv og sikker bruk av IKT i oppgaveløsningen 11 IKT er en forutsetning for en rettssikker og effektiv utøvelse av politiets oppgaver. Dette området skal derfor styrkes som strategisk satsingsområde. For å understreke dette, er det opprettet et eget hovedmål 5 «Fornyelse og forbedring av politi- og lensmannsetaten», jf delmål Styrke teknologisk understøttelse av etatens oppgaveløsing. Omtalen av IKT er derfor flyttet til dette delmålet. 3.4 Hovedmål 4. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktning politikk Antall forbrytelser begått av utlendinger i Norge er økende. Rask retur av utlendinger som har begått kriminalitet er derfor et effektivt kriminalitetsforebyggende tiltak. Effektiviteten på området krever bedre samhandling mellom straffesakssporet og forvaltningssporet. Antall utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge uten avklart identitet er bekymringsfullt. En effektiv og målrettet grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet vil sikre en bedre oversikt over hvem som oppholder seg i riket, og bidra til at færre personer oppholder seg ulovlig i landet Delmål 3.1 Effektiv utlendingsforvaltning og utlendingskontroll Politidistriktene skal integrere grense- og utlendingskontroll i det daglige politiarbeidet, og avdekke flere saker om bruk av falske dokumenter ved norske grensepasseringssteder og på norsk territorium. Politidirektoratet vil i 2014 utarbeide tiltak for å styrke kompetansen i ID-arbeidet i politidistriktene. Politidistriktene skal benytte utlendingslovens hjemler om bort- og utvisning. Dette for å styrke arbeide med å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politidistriktene skal i 2014 realisere gevinstforpliktelsen fra EFFEKT-programmet til styrket utlendingskontroll. Politidistriktene skal sentralisere førstelinjeoppgavene i utlendingsforvaltningen i Politidirektoratet vil komme tilbake til nærmere føringer i eget brev. Politidistriktene skal redusere saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelse og familieinnvandring, sammenlignet med Antall ubehandlede søknader om opphold skal ikke øke Retur av utlendinger uten lovlig opphold Det er et mål at personer uten lovlig opphold returnerer raskt. Følgende prioritering skal ligge til grunn for arbeidet med tvangsreturer: 1. Utviste straffedømte. 2. Personer som skal returneres i henhold til Dublin forordningen. 3. Utlendinger med avslag som ikke har fått utsatt iverksettelse. Saker som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse skal prioriteres. Det er viktig at politiet benytter det handlingsrommet som ligger i utlendingsloven 105 og 106, for å forebygge og bekjempe kriminalitet og sikre effektivt returarbeid. Saker knyttet til asylsøkere som begår kriminalitet skal gis prioritet i alle ledd, slik at disse kan sendes så raskt som om mulig.

12 3.5 Hovedmål 5. Fornyelse og forbedring av politi- og lensmannsetaten Delmål 5.1 Forbedret strategisk ledelse og styring De pågående og fremtidige reformprosessene i etaten krever forbedret evne til strategisk ledelse og styring. Omorganiseringen av POD startet i Den nye organisasjonsstrukturen skal være på plass 1. mars 2014, og personellinnplasseringen skal sluttføres så snart som praktisk mulig. POD skal i 2014 videreutvikle interne samhandlingsprosesser og styringsprosesser mot ytre etat for å sikre at det videre reformarbeidet i etaten styres på en god måte Delmål 5.2 Forberede utvikling av ny organisasjonsstruktur Justis- og beredskapsdepartementet tar i 2014 sikte på å legge fram en melding til Stortinget om oppfølging av forslag i Politianalysen. POD skal vurdere og rapportere konsekvenser og behov for tiltak som følger av en eventuell beslutning om strukturelle endringer, og legger til rette for endringene. I dette ligger blant annet utarbeidelse og avklaring av faglige, publikumsorienterte og beredskapsmessige kriterier og krav for utvikling av strukturen, samt avklaring av IKT- og HRrelaterte problemstillinger. Selv om mye av strukturløsningene vil utarbeides lokalt, må det sørges for at endringene totalt sett bringer oss nærmere å bli ett politi, med et rimelig likt tilbud til hele befolkningen. Videre skal det ses på de praktiske sidene ved selve gjennomføringen av det forventede reformarbeidet, herunder prosjektorganisering, koordinering og ledelse, faseinndeling av endringsprosessen og håndtering av personellmessige konsekvenser. POD vil lede forberedelsesarbeidet og benytte politisjefmøtene og andre fora for å involvere etaten og få frem synspunkter og idéer for utviklingen av norsk politi Delmål 5.3 Styrke teknologisk understøttelse av etatens oppgaveløsing Effektiv samhandling, god informasjonssikkerhet og god styrings- og beslutningsinformasjon er hovedmålene i IKT-strategien for justissektoren Det forutsettes at politiet etterlever overordnede fellesføringer for alle IKT relaterte investeringer i staten. JD vil i 2014 innføre en egen IKT-styringsmodell for justissektoren. Politidirektoratet har etablert en IKT-avdeling med ansvar for å utøve strategisk styring og helhetlig ledelse av IKT-området i politiet. I 2014 skal politiets IKT-strategi og politiets IKTstyringsmodell revideres samt at vi skal utarbeide et teknologisk veikart. Dette er dokumenter som legger føringer for IKT-styringen og IKT-utviklingen i politiet. Politidirektoratets MERVERDI program omfatter både virksomhetsutvikling og teknologi. Politidirektoratet overleverte høsten 2013 styringsdokumentet knyttet til kvalitetssikring (KS2) til Justis- og beredskapsdepartementet. Resultatet av kvalitetssikringen vil foreligge våren Oppstart av kvalitetssikring (KS2) er planlagt i løpet av våren, men positivt resultat er blant annet betinget av at tilstrekkelig ikt-modning er oppnådd. Resultatet av kvalitetssikringen er antatt å foreligge høsten 2014.

13 Deling av PDMT PDMT ble i 2013 oppdelt i to tjenesteleverandører Politiets IKT tjenester og Politiets Fellestjenester. Den overordnede og strategiske ledelsen av IKT-området ble tillagt IKT-avdelingen i Politidirektoratet. Politiets IKT tjenester skal være IKT-leverandør for hele politietaten. Organisasjonen skal sikre leveranse av etatens IKT-behov. Enheten er direkte underlagt Politidirektoratet. Opprettelsen av Politiets IKT tjenester er et av flere tiltak for å styrke IKT-styringen i politiet. Politiets Fellestjenester skal være en profesjonell leverandør av materiell, samband og fellestjenester til politietaten, og bidra til en god utvikling av norsk politi. Å etablere et større innslag av fellestjenester er en sentral anbefaling i Politianalysen. Enheten vil være lokalisert både i Oslo og på Jaren. Det er igangsatt en prosess som har som siktemål å utvide enhetens funksjonsområde til også å gjelde andre fellestjenester. Dette er en prosess som vil pågå ut 2014 og trolig inn i Et organisasjonsprosjekt i regi av Politidirektoratet skal komme med forslag til organisering og oppgaveportefølje Delmål 5.4 Styrke HR i politiet 13 Styringsdokumentet Overordnet personalpolitikk for Politi- og lensmannsetaten er gjeldende inntil ny HR- strategi er på plass. HR-avdelingens overordnede mål er å bidra til å tiltrekke, beholde og utvikle kritisk fag- og ledelseskompetanse i etaten, samt sikre at kompetanse blir anvendt og utviklet i henhold til strategiske og operative mål og behov. Dette krever avklart mandat og roller, samt godt samarbeid mellom HR sentralt og i det enkelte distrikt. Kritisk for å lykkes med fremtidig omstilling er økt HR-kompetanse og ressurser innen utvikling og endring på organisasjon og individ nivå. Prosjekt Helhetlig HR-portefølje er vedtatt videreført for Prosjektet er avhengig av ressurser og fagkompetanse fra etaten for å kunne lykkes. Prosjektet vil ha hovedfokus på å "etablere masterdata/ ryddejobben i SAP" og anskaffelse av nytt system for arbeidsplanlegging og ressursstyring (forkortes inntil videre APRS) som erstatning for dagens TTA. Øvrige delprosjekter som er beskrevet i prosjektforslaget; kompetansesystem, rekrutteringssystem og felles personalhåndbok, forskyves noe i tid. Det vil bli sendt ut eget informasjonsbrev om dette til alle distrikt og særorgan. Videreutvikling av strategisk kompetanseplan som verktøy for kompetanseplanlegging på enhetsog individnivå skal arbeides med i Alle distriktene skal i løpet av 2014 ha gjennomført kartlegging av nåværende kompetanse som forberedelse til strategisk kompetanseplanlegging. Arbeidet vil bli fulgt opp i styringsdialogen. Endringsprogrammet initierte Prosjekt Felles medarbeiderplattform. Rapport ble levert desember Forankring i linja av rapportens forslag vil bli gjort i 2014 og fulgt opp i styringsdialogen. Samtlige medarbeidere skal ha fått tilbud om medarbeidersamtale i løpet av Medarbeidersamtalen er sentral i utviklingen av godt lederskap og godt medarbeiderskap. Gjennomføring skal rapporteres i PSV i utløp av 2. tertial.

14 14 4 ANDRE FORHOLD 4.1 Politiarrest Politidistriktene skal sikre at regelverk for politiarrest blir overholdt, og ha særlig oppmerksomhet på oppfølging av mindreårige i arrest. Politidirektoratet vil i løpet av 2014 sende ut eget skriv om oppfølging av arbeidet med politiarrest. 4.2 Tidstyver Politidirektoratet skal i årsrapporten for 2014 rapportere til Justis- og beredskaps departementet om igangsatte tiltak for å fjerne "tidstyver", Våre underliggende virksomheter vil også omfattes av dette arbeidet. Politidistrikt og særorgang skal gjennomgå sin drift for om mulig identifisere "tidstyver" og definere tiltak for å fjerne dem. Hovedhensikten med dette arbeidet er å frigjøre tid for våre ansatte til i enda større grad å konsentrere seg om kjerneoppgavene og kvalitet i oppgaveløsningen. Se for øvrig ytterligere beskrivelse av arbeidet i Tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet på side 14 og Oppfølging av ATB-avtalen og bruk av tjenestekontorfunksjonen Politidirektoratet anbefaler alle politidistrikt og særorgan å etablere tjenestekontor. Det kan likevel være hensiktsmessig for mindre distrikter å organisere arbeidet på en annen måte. Tjenestekontoret skal være et kompetansesenter og sørge for en profesjonell, enhetlig, lik tolkning og utførelse innenfor ansvarsområdet ATB og TTA. Tjenestekontoret skal videre sørge for samhandling og samordning av arbeids- og bemanningsplaner internt i distriktet. Det er et resultatkrav for 2014 at bruk av unntaksbestemmelsene i ATB reduseres med 10 %. Politidirektoratet vil i løpet av 2014 initiere et eget forum for ansatte på tjenestekontoret for samordning av organisering, oppgaver og fullmakter. Bruk av unntak avtalt i ATB 2013 skal evalueres i løpet av Vi viser til evalueringen av det samme for ATB 2009 som ble gjennomført i Politidirektoratet vil komme tilbake til omfang om metode for evalueringen, men minner om kravet til å bruke unntaksrapporten som ligger i TTA. 4.4 Mangfoldsarbeid Plan for mangfold i politi- og lensmannsetaten ( ) videreføres inntil ny plan foreligger. Planen skal bidra til at helhetlig og målrettet arbeid med mangfold skal gi gevinster for politioperativt arbeid og utvikling av etaten som arbeidsplass. Aktivitets- og rapporteringsplikten pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne. Fra gjelder plikten også seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Politidistriktene og særorganene skal både som arbeidsgiver og som offentlig myndighet vurdere hvilke forhold som kan fungere som barrierer for arbeidstakere og arbeidssøkere og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å fjerne barrierene. Planlagte og gjennomførte tiltak skal rapporteres i årsrapporten. Det er en målsetting at 40 % av alle nyansatte i lederstillinger skal være kvinner. 4.5 Lokal lønnsdannelse, forhandlinger etter hoved- og hovedtariffavtale I 2014 vil det bli gjennomført hovedlønnsoppgjør for perioden Oppgjøret vil kunne gi et påfølgende justeringsoppgjør og lokale lønnsforhandlinger. Statens lønnssystem forutsetter at de lokale partene har en egen lønnspolitikk. Den lokale lønnspolititikken utformes slik at likelønn, kompetanse og ansvar, midlertidige tilstatte og tilsatte i permisjon ivaretas. De lokale partene avtaler hvordan lønnssystemet skal brukes, og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.

15 4.6 Politipensjonister Politidirektoratet er sammen med Politiets Pensjonistforbund opptatt av at alle pensjonister blir gitt den nødvendige støtte og imøtekommenhet. I den anledning må det legges til rette slik at pensjonistene kan opprettholde kontakten med sine tjenestesteder. 15 Det må også legges til rette for at pensjonistforbundets lokale lag/foreninger har tilgang til kontor og administrativ støtte og blir vurdert ved fordelingen av velferdsmidler. 4.7 Økonomi Ny kontoplan Ny kontoplan for budsjett- og regnskapsføring innføres fra Intensjonen med ny kontoplan er å forbedre og effektivisere økonomistyringen innenfor hver virksomhet i etaten. Ny kontoplan skal tas i bruk etter intensjonene. Nytt regnskapsprinsipp innføres fra Forberedelser starter i Riksrevisjonssaker Flere av Riksrevisjonens merknader for regnskapet 2012 har vært påpekt over flere år og gjelder blant annet avstemming, brudd på anskaffelsesregelverket og svak internkontroll. Politidirektoratet vil i nær fremtid sende ut en oppdatering av rundskriv 2010/10 Felles bestemmelser for økonomiforvaltningen. Politidirektoratet understreker viktigheten av at rundskrivet blir fulgt opp internt i politidistrikt og i særorgan. 4.8 Energiledelse Politi- og lensmannsetaten skal redusere energiforbruket med 20 % innen I perioden har reduksjonen vært svært lav og det er derfor nødvendig at det gjennomføres tiltak for å redusere forbruket. I den forbindelse skal det utarbeides lokale energiplaner og det er viktig at alle polidistrikter og særorganer rapporterer på energiforbruk på forespørsel fra Politiets fellestjenester. 5 RESSURSMESSIGE KONSEKVENSER Regjeringen bevilger også i 2014 midler til fortsatt nettovekst i politioperative stillinger med 350 årsverk. 16 av stillingene har departementet tildelt PST. Ved fordeling av økte ressurser har Politidirektoratet tatt hensyn til utjevning i henhold til ressursfordelingsmodellen (Fürst & Høverstad), politidekning pr og ivaretatt en fortsettelse av beredskapshensyn samt styrket straffesaksbehandling. I tillegg kommer regjeringen med ekstrabevilgninger til sivile årsverk som skal frigjøre politikraft jfr. kap Bemanningsvekst - nye politi stillinger I Disponeringsskrivet for 2013 ble det gitt føringer om at antall politistillinger tildelt i 2013 skulle innebære en netto vekst på 350 stillinger. Målkravet er kommunisert i formelle styringsdokumenter og gjennom styringsdialog. Kravet til nettovekst tilsvarende tildelte stillinger gjelder også i Flere av politidistriktene har i følge SAP ikke nådd målkravet om nettovekst for De politidistrikt som ikke har foretatt ansettelser i forhold til kravet i 2013, må raskest mulig

16 bringe dette i orden i Dette vil for de aktuelle politidistrikt bli omhandlet i særskilt vedlegg. Politidirektoratet vil ta kontakt med de aktuelle politidistrikt for å sikre at vi er omforent om status. 16 Politidistrikt som ikke har måloppnåelse i 2013 vil ikke få midler til de nye stillingene de er tildelt i 2014 før det kan dokumentere måloppnåelse for 2013 og Tabell 5.1 viser hvordan stillingene er fordelt. Politidistrikt Politidekning Beredskap Utjevning Tildeling av nye årsverk 2014 (Maks 30) Oslo 67 ØSTFOLD FOLLO 8 8 ROMERIKE HEDMARK 4 4 GUDBRANDSDAL 5 5 VESTOPPLAND NORDRE BUSKERUD 4 4 SØNDRE BUSKERUD ASKER OG BÆRUM 5 5 VESTFOLD 5 5 TELEMARK 4 4 AGDER 9 9 ROGALAND HAUGALAND OG SUNNHORDLAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE 5 5 SUNNMØRE NORDMØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG 4 4 HELGELAND 4 4 SALTEN MIDTRE HÅLOGALAND 0 TROMS 7 7 VESTFINNMARK 0 ØSTFINNMARK 0 Reservert - ikke fordelt SUM POLITIDISTRIKT Tabell 5.1 Krav til nettovekst Frigjørng av politikraft Regjeringen har bevilget 100 millioner kroner i 2014, med helårsvirkning på 150 millioner kroner i 2015 med målsetning om å frigjøre politikraft. Med disse midlene legger regjeringen frem flere tiltak hvor de forutsetter frigjøring av politiårsverk ved at sivile ivaretar oppgaver som utføres av politiutdannede i dag. Begrunnelsen Politidirektoratet har lagt til grunn for fordelingen av de økte ressursene blir redegjort for i hvert underpunkt. Tabell 5.2 synliggjør hvilke midler og tiltak regjeringen har foreslått.

17 Tildelt nye årsverk Arrestforvarere Grensekontroll Transport av psykisk syke Etterforskning Senior 5 0 Frie midler til å frigjøre politiårsverk Bevilgning Tabell 5.2 Tiltak til frigjøring av politikraft Bemanningsvekst tildeling av arrestforvarere Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet og Kriminalomsorgs direktoratet om å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å se på mulighetene for at Kriminalomsorgen overtar ansvaret for hele eller deler av arrestfunksjonene, transport og fremstillinger. Arbeidsgruppen skal levere sitt forslag innen 15. juni Politidirektoratet velger med denne bakgrunn å holde tilbake midlene for 2014, inntil en vurdering med utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag foreligger Bemanningsvekst tildeling av grensekontrollører. Regjeringen bevilget i tilleggsproposisjonen til Prop 1 S ( ) ekstra midler til å styrke grensekontrollen ved våre lufthavner. En forutsetning er at midlene i så stor grad som mulig frigjør politikraft som skal benyttes til å gi en bedre innvandringskontroll. Frigjort politikraft skal derfor fortrinnsvis benyttes til å utføre andre polisiære oppgaver i forbindelse med grense - og territorialkontroll. Grensekontrollørene skal tilsettes med virkning fra og gis en lokal minimumsopplæring. Alle som tilsettes som grensekontrollører skal gjennomføre et sentralt opplæringsprogram. Programmet er planlagt med oppstart Kostnadene knyttet til opplæringen dekkes av det enkelte politidistrikt. Politidirektoratet vil gi nærmere føringer i egen ekspedisjon Bemanningsvekst Etterforsking Politidirektoratet har utarbeidet rapporter som avdekker et behov for å styrke områdene økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. I budsjettet for 2014 er det fordelt 29 årsverk til datakriminalitet og 11 årsverk til økonomisk kriminalitet. Ved ansettelse av flere revisorer og dataingeniører reduseres behovet noe for å flytte politiårsverk til disse fagområdene Resultatet er at vi kan benytte flere politiutdannede til politioperativt arbeid. Politidirektoratet vil ha en dialog med distrikt/særorgan for hvordan midlene skal disponeres og de forpliktelser distrikt/særorgan påtar seg. Målekriteriene skal innarbeides i PSV for hver enkelt enhet. Målsettingen er at alle ansettelser er foretatt innen 1. juli Transport av psykisk syke Politidirektoratet ønsker en gjennomgang av politiets rolle og praksis i tilknytning til transport av psykisk syke og vil avvente fordelingen av de tildelte midler inntil avklaring foreligger Seniortiltak Politidirektoratet avsetter 5 millioner kr til seniortiltak. Midlene beholdes sentralt, men politidistrikt og særorgan kan, etter begrunnet søknad, få innvilget støtte til slike tiltak.

18 En forutsetning for søknaden er at tiltaket kan frigjøre eller stimulere til økt politikraft og/eller til å beholde særlig kompetent arbeidskraft. 18 Etter en samlet vurdering har politidirektoratet fordelt årsverkene i politidistriktene og særorganene som vist i tabell 5.3. Politidistrikt Grensekontroll 1.mai Styrking av arbeidet med datakriminalitet 1. juli Økonomisk krim 1. Juli Tildeles antall årsverk OSLO ØSTFOLD 0 FOLLO 0 ROMERIKE HEDMARK 0 GUDBRANDSDAL 0 VESTOPPLAND 0 NORDRE BUSKERUD 0 SØNDRE BUSKERUD 0 ASKER OG BÆRUM 0 VESTFOLD 2 2 TELEMARK 0 AGDER 2 2 ROGALAND HAUGALAND OG SUNNHORDLAND 0 HORDALAND SOGN OG FJORDANE 0 SUNNMØRE 0 NORDMØRE OG ROMSDAL 0 SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG 4 4 HELGELAND 0 SALTEN 0 MIDTRE HÅLOGALAND 0 TROMS VESTFINNMARK 0 ØSTFINNMARK 0 ØKOKRIM KRIPOS PHS Tabell 5.3 Fordeling av årsverk til økt politikraft

19 6 FULLMAKTER 19 Budsjettramme Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter. POD gis fullmakt til å belaste Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter i Posten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og nødvendige kompetansehevende tiltak. Kap 471 post 71 Statens erstatningsansvar. Politidistrikter og særorgan gis fullmakt til å belaste kap. 471, post 71. Posten skal benyttes når staten blir erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Posten kan også benyttes når staten blir dømt til å betale motpartens saks omkostninger etter tvisteloven. Det er politiet eller påtalemyndigheten, og ikke domstolene, som skal utbetale saksomkostningene, jf. Tildelingsbrevet punkt Kap. 471, post 72 Erstatning i forbindelse med straffeforfølging. Politidistrikter og særorgan gis fullmakt til å belaste kap. 471, post 72. Posten skal benyttes for erstatninger etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31. Det er politiet eller påtalemyndigheten, og ikke domstolene, som skal foreta utbetalinger av saksomkostninger etter straffeprosessloven 438, jf Tildelingsbrevet punkt Kap post 02, post 03, post 04 og post 05 (Oslo). Politidistriktene og særorgan gis fullmakt til å overskride Kap post 01 med de inntekter som fremkommer på Kap post 02, post 03, post 04 og post 05 (Oslo). I tillegg kommer refusjonene fra NAV som innektsføres på kap 3440 post 15, post 16, post 17 og post 18. Kap Tilfeldige inntekter, post 29 ymse. Politidistriktene og særorgan gis fullmakt til å trekke fra direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 ymse, ref tildelingsbrev pkt 5.4 Kap 3444 post 02 PST Politidistriktene vil bli gitt en belastningsfullmakt av PST til å belaste kap 0444 post 01 og tilhørende inntekskapittel kap 3444 post 02, ref. brev fra PST datert Fullmakter knyttet til EBA. Politidirektoratet er innenfor visse rammer tildelt fullmakt i tildelingsbrevet til å inngå leiekontrakter for politi- og lensmannsetaten. Ved etablering av Politiets fellestjenester vil det avklares oppgaver og fullmakter mellom Politidirektoratet, Politiets Fellestjeneste og etaten. Inntil videre opprettholdes tidligere pålegg om at alle leieavtaler med en årlig husleie på mer enn 1 mill kr skal oversendes POD for godkjenning.

20 7 RAPPORTERING 20 Politidistriktene og aktuelle særorgan skal beskrive planprosess og rapportere på måloppnåelse og økonomi i PSV. Det skal kommenteres på måloppnåelse pr; 30. april (1. tertial) rapportering innen 10. mai 30. august (2. tertial) rapportering innen 10. september 30. desember rapportering (årsrapport) innen 20. januar tertial rapportering bortfaller da denne inngår i årsrapporten. De politidistriktene som har fått tildelt stillinger til nettovekst jfr. pkt 5.1, skal rapportere om stratus 1.8 og 1.10 i PSV. Politidirektoratet vil sende ut nærmere beskrivelse av øvrige rapporteringsrutiner. Politihøgskolen, Namsfogden i Oslo og Nasjonalt ID-senter er ikke tilknyttet PSV, og skal oversende rapporter til postmottak POD. Vi minner om at kopi av årsrapporten fra politidistriktene og særorganene skal sendes til Riksrevisjonen. Nye bestemmelser om økonomistyring i staten trådte i kraft 1.januar Direktoratet vil avklare og komme tilbake til hvilke konsekvenser dette kan få for rapporteringen fra distrikter og særorgan. Politietaten tilføres samlet en ikke ubetydelig personelløkning i 2014 samt at vi har fått helårsvirkning for de politistillingene som ble tildelt i Med dette som utgangspunkt og sett i sammenheng med alt det gode arbeidet som gjøres i politidistrikt og særorgan, ser vi frem til at politiet oppnår gode resultat i 2014 og tilbyr publikumstjenester av høy kvalitet. Med hilsen Odd Reidar Humlegård Vidar Refvik Kopi Justis- og beredskapsdepartementet Riksadvokaten