Det grønne skiftet hindringer og muligheter. Roar Smelhus, styremedlem i RIF og markedsdirektør i Hjellnes Consult

Transkript

1 Det grønne skiftet hindringer og muligheter Roar Smelhus, styremedlem i RIF og markedsdirektør i Hjellnes Consult

2 «One can choose to go back towards safety or forward towards growth Abraham Maslow

3 Hvorfor trenger vi et skifte? Klimasituasjonen Oslo i Europa 80% av dagens bygningsmasse skal bestå i 2050 BAE-næringens påvirkning på klimaproblematikken Fallende oljepris

4 Min interesse i grønn vekst «The activist is not the man who says the river is dirty. The activist is the man who cleans up the river» Ross Perot

5 Om oppgaven MÅLET gapet mellom ord og handling årsaker til at selskapene ikke realiserer sine klima- og energistrategier eller setter seg ambisiøse mål barrierer til «det grønne skiftet» muligheter METODE Intervjuer og litteraturstudie

6 Mulige barrierer til «det grønne skiftet» ANDRE MANGEL PÅ INFORMASJON?

7 Økonomi Kortsiktig lønnsomhet Få jobber strategisk med grønne innovasjoner og nesten ingen kobler grønne innovasjoner med potensialet for bedre lønnsomhet Nesten ingen måler lønnsomhet knyttet til grønne prosjekter

8 Informasjon Mye informasjon, men ikke samlet og koordinert God kunnskap om fordeler og ulemper knyttet til grønne bygg Mangel på informasjon om pålitelig ytelse, kostnader og nytte av de grønne tiltakene

9 Kompetanse Mange gjør «benchmarking» for å finne riktig nivå på sine klima- og energistrategier Mangler helhetskompetanse supplert med marked, kommunikasjon og salgsferdigheter Kompetansespennet i næringen er stort, kun få bekrefter ledende kompetanse på grønne løsninger. Eks. Entra De fleste bygger kompetanse gjennom læring fra ambisiøse prosjekter

10 Incentiver Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet Få incentiver for entreprenør i en Totalentreprise hvis byggherren ikke stiller krav Gode incentiver tilgjengelig, men vi mangler en bedre ordning for rehabilitering av eksisterende bygninger

11 Samfunnsansvar og bærekraft Alle oppgir at de har samfunnsansvar høyt på agendaen men legger forskjellig i det Generelt er entreprenørene mer opptatt av etikk og HMS, mens RI og ARK er mest opptatt av bærekraft Nesten ingen i næringen rapporterer og måler

12 Mangel på reguleringer Lave energipriser Motvilje mot endringer Ikke eget lovverk for eksisterende bygg Risikoaversjon Lite fokus på FoUI Psykologi Offentlige byggherrers rolle Mange motkrefter Næringen er fragmentert Pilotprosjekters rolle Grønn bedrift standard Lav bevissthet Lav etterspørsel Mangel på internasjonale standarder CEOs rolle Utydelig kommunikasjon Mangel på markeds- og innsalgskompetansedefinisjon av samfunnsansvar Mangler strategier Redsel for arbeidsledighet Myndighetenes rolle Investeringer i olje

13 Hva er RI rollen i dette?

14 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet Økt konkurransekraft

15 RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt troverdighet Økt sikkerhet 1 93% av CEO s ser på bærekraft som viktig for deres selskapets fremtidige suksess (Accenture studie) RI i førersetet grunnet vår kompetanse Økt konkurransekraft

16 RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt troverdighet Økt sikkerhet 2 Stadig flere forbrukere identifiserer seg som " Sosialt Ansvarlig "og firmaets CSR er en viktig faktor for å påvirke merkelojalitet sier 35% av de spurte Goldman Sachs (2007) GS Sustain ) Økt konkurransekraft

17 RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt troverdighet Økt sikkerhet 3 Å være grønn hjelper bedrifter til å tiltrekke seg de beste medarbeiderne (Talent Report: What Workers Want in 2012)» Økt konkurransekraft

18 RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt troverdighet Økt sikkerhet 4 Stadig flere kunder etterspør konsulenttjenester som integrerer miljøog samfunnsansvar i strategiarbeidet (Accenture studie) Økt konkurransekraft

19 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet 1 Å satse på miljø og innovasjon reduserer risiko (Ref. Oslos nye klima- og energistrategi) Økt konkurransekraft

20 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet 2 Mindre risiko med grønne bygg (Ref. Olav T. Løvstad i DNB ) Økt konkurransekraft

21 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet Økt konkurransekraft 1 Grønne selskaper utkonkurrerer sine kolleger i bransjen på tvers av en rekke tradisjonelle virksomheter på resultattall (Accenture studie)

22 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet Økt konkurransekraft 2 Grønne sertifiseringer og kvalifikasjoner tilfredsstiller interessenter, forsikrer investorer, bygger sterkere samfunnskontakter og gir tilgang til nye partnerskap og forretningsmuligheter

23 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet Økt konkurransekraft 3 Ledende bærekraftige selskaper er betydelig bedre enn sine kolleger på lang sikt, både i form av aksjeverdi i aksjemarkedet, samt i regnskap ytelse (Harvard Business School )

24 Økt troverdighet RI som pådriver for «det grønne skiftet» Økt sikkerhet Økt konkurransekraft 4 Grønne selskaper deltar i de mest spennende prosjekter (Powerhouse)

25 det grønne skiftet er ikke lønnsomt? 1. Fire siste miljøprosjektene til Entra, har samlet gitt en merverdi på NOK 80 millioner. 2. Jo mer bærekraftig et selskap er, jo bedre er de økonomiske resultatene (PwC). 3. Fossile energiaksjer (olje, gass, kull) har de siste årene i snitt gitt 1,8 prosent i avkastning. Til sammenligning har resten av verdens aksjeselskaper kastet av seg 2,3 prosent årlig. Aksjer innen grønn energi er like lønnsomme, med en avkastning på 2,3 prosent (det grønne investeringsfondet Impax Asset Management) 4. Miljøsatsing viser seg på bunnlinjen. 7 av 10 nordiske bedrifter sier de sparer penger på miljøtiltak, mens 4 av 10 sier det har bidratt til å øke inntektene. I en undersøkelse blant de store selskapene i Norden svarer 70 prosent at de sparer penger på sine miljøinvesteringer. 5. Våre pensjonskasser er de mest langsiktige finansinstitusjoner vi har. De kjøper først og fremst grønne bygg med sertifisering, ref. til KLP.

26 Oppsummering ØKONOMI INFORMASJON KOMPETANSE INCENTIVER SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT Vi må tenke på bærekraft som en langsiktig investering (Eks. oljeselskaper og leting) Vi må måle lønnsomhet, samt andre fordeler knyttet til grønne prosjekter og være gode til å formidle resultatene til andre Vi må utarbeide klare klima- og energistrategier og følge dem opp. Kontinuerlig utvikling. Strategien må være forankret fra toppledelsen ned gjennom hele organisasjonen. Strategien må brytes ned i konkrete handlinger og gode mål. Vi må jobbe strategisk med grønne innovasjoner

27 Oppsummering ØKONOMI INFORMASJON KOMPETANSE INCENTIVER SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT Vi må bygge kompetanse på alle nivåer og innenfor områder som marked, entreprenørskap og innovasjon som et supplement til tradisjonelle fag Vi må utnytte de incentivene som finnes, det er mye å hente Myndighetene må komme på banen med sterkere krav, spesielt når det gjelder eksisterende bygg Vi må først og fremst ta tak i de nære ting, egne muligheter Vi må utfordre våre underleverandører, kunder, samarbeidspartnere til å tenke mer ambisiøst i prosjekter

28 Veien videre Engasjement og dialog Partnerskap og samarbeid Teknologi og innovasjon Verdi og ytelse Vekst og differensiering

29 The choice for companies today is not if, but how they should manage their sustainability activities. Companies can choose to see this agenda as a necessary evil a matter of compliance or a risk to be managed while they get on with the business of business or they can think of it as a novel way to open up new business opportunities while creating value for society (McKinsey & Company)

30 Takk for oppmerksomheten