Biogassanlegg i Verdal Avfall som råstoff for GRØNN ENERGI ecology energy compost

Transkript

1 Biogassanlegg i Verdal Avfall som råstoff for GRØNN ENERGI ecology energy compost

2 Forord Ecopro as er tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet i forbindelse med planene om bygging av et biogassanlegg i Skjørdalen/Skalet i Verdal. Anlegget skal håndtere organisk og animalsk avfall. Ecopro as har tidligere utarbeidet melding og forslag til utredningsprogram. Verdal kommune har lagt dette fram for høring og offentlig ettersyn i perioden 4. januar til 20. februar Med grunnlag i tiltakshavers forslag samt merknader fremkommet under høring av meldingen, har Verdal kommune satt opp et utkast til fastsatt utredningsprogram. Dette er forelagt Miljøverndepartementet, som ikke hadde merknader. Med grunnlag i dette har Verdal kommune fastsatt et endelig utredningsprogram. Dette programmet ble lagt til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal deretter ligge til grunn for reguleringsplanvedtak etter Plan- og bygningsloven, samt andre tillatelser som er nødvendig etter særlover. Dette heftet er en popularisert utgave av Konsekvensutredning Prosessanlegg for organisk avfall (Biogassanlegg) høsten Heftet blir også lagt ut på Ecopros hjemmeside: Levanger, 28. september 2005 Øyvind Nybakken Daglig leder, Ecopro as INNHOLD SIDE Biogassanlegg i verdensklasse 3 Derfor ønsker Ecopro å bygge biogassanlegget 4 Må tenke nytt 6 Leverandøren Cambi AS 7 Slik fungerer anlegget 7 Avgrensing og forhindring av eventuelle skader eller ulemper 11 Videreforedling av sluttproduktene 12 Plassering av anlegget 13 Tiltak og offentlige planer 14 Lukt og lokale konsekvenser 15 Vurdering av miljø- og kostnytte 21

3 Ecopros planlagte biogassanlegg i Verdal vil gi nye næringsmuligheter og bedre utnyttelse av energien i det organiske og animalske avfallet. Det vil også redusere dagens luktbelastning i området med rundt 90 prosent. Biogassanlegg i verdensklasse 41 kommuner fra Saltfjellet til Malvik eier Ecopro as. De vil møte fremtidige krav med hensyn til våtorganisk avfall og slam gjennom å drive et stort prosessanlegg sammen. Biogassanlegget i Verdal vil ha høy hygienisk standard, og leveres av Cambi AS. Cambi er et norsk selskap som har lang internasjonal erfaring med denne typen anlegg. Selv sier de at anlegget i Verdal blir det mest moderne og avanserte de har stått for. Bygginga kan starte opp i mars 2006, og høsten 2007 kan anlegget være klart for driftsstart. Kapasiteten blir i begynnelsen på tonn våtorganisk avfall og slam per år. Et sikkert kretsløp SIDE 3

4 Derfor ønsker Ecopro å bygge biogassanlegget Ecopros forretningside er å ivareta eiernes ansvar og interesser gjennom: Mottak og behandling av våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskap, industri og private aktører i Midt-Norge håndtert på en miljømessig og hygienisk forsvarlig måte. Samordnet transport av innsamlet og utsortert avfall til felles behandlingsanlegg. Markedsføring og salg av restprodukter og energi fra prosesseringen. Salg av tjenester innen området avfallsbehandling. Anlegget vil bli designet slik at ulike grupperinger kan komme og lære om behandlingsprosessen. Miljøaspektet er også vesentlig, og her er smitte og beredskap, lukt, ytre miljø, reduksjon av klimagasser, bioenergi/grønn energi/drivstoff og kretsløp nøkkelord. SAMHANDLING MED INNHERRED RENOVASJON Planlagt samlokalisering med Innherred Renovasjon (IR) vil gi fordeler som: Felles utnyttelse av biogass med deponigassen fra fyllingen. Kostnadseffektiv håndtering av avfall (rejekt) som sorteres ut fra det organiske avfallet. Effektiv transportøkonomi og håndtering av ettermodning etc. Felles bruk av veiesystem samt øvrig eksisterende infrastruktur. SAMARBEIDER OM UTFORDRINGENE Ecopros eiere er enige om et samarbeid for å løse blant annet følgende utfordringer: Lukt- og driftsproblemer ved eksisterende komposteringsanlegg. Nye og strengere regler for håndtering av organisk og animalsk avfall, både fra norske myndigheter og fra EU. Opprusting av dagens anlegg for å tilfredsstille nye krav er kostbart, og vil gi høyere renovasjonsavgift. Ønske om sikkerhet for smittebrudd. Konsekvensutredningen, som dette heftet bygger på, er grunnlagsmateriale for å få klarsignal til å bygge et høyteknologisk lukket behandlingsanlegg (biogassanlegg) for organisk og animalsk avfall. Den teknologiske utviklingen har gjort avfallet til råstoff for produksjon av energi og gjødsel-/jordprodukter. Materialgjenvinning og et lukket kretsløp gir derfor kildesortering av matavfallet en ny dimensjon. Den sikreste måten å redusere avfallsmengdene på er å lage mindre søppel. Mange produkter har et temmelig kort liv på vei fra butikken til dynga. (Kilde: I 1974 produserte hver nordmann 174 kilo avfall i året. Deretter har det bare gått oppover, og i 2004 produserte vi 378 kilo avfall hver. Dette tilsvarer en økning på nesten 120 prosent. Økningen er sterkere enn den økonomiske veksten, målt både i BNP og i husholdningenes konsum. (Kilde: SFT) Ecopro har i konsekvensutredningen valgt å inkludere deponiet og eksisterende komposteringsanlegg både i utredningene på lukt og i miljø- og kostnytteanalysen, hvor blant annet bruk av livsløpsanalyse (LCA) inngår. For den siste er det også inkludert et tredje alternativ (alt. 0A), nemlig forbrenning, opp mot 0-alternativet (dagens komposteringsanlegg) og Tiltaket (biogassanlegget). SIDE 4

5 Det er nødvendig med drastiske kutt i utslippene av klimagasser for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Skal utviklingen snus, må vi starte nå, sier SFT-direktør Håvard Holm. (23.september 2005) VIKTIG MILJØTILTAK Det planlagte biogassanlegget vil være lukket fra mottak til utkjøring. All lukt vil ledes til et eget luktrenseanlegg. Det stilles strenge krav overfor leverandøren, det norske teknologiselskapet Cambi as. Konsekvensutredningen, inkludert eksterne delrapporter, har avdekket blant andre disse utfordringene: Med biogassanlegget blir dagens luktbelastning redusert med ca. 90% på Skjørdalen-/Nessida, under forutsetning av at komposteringsanlegget blir lagt ned (Molab AS). For fugle- og dyrelivet forventes det at tiltaket gir en viss bedring i området (HiNT). Tiltak utført av GLØR (Mjøsanlegget) har nylig medført en vesentlig forbedring med hensyn til fuglelivet. Trafikkøkningen ved etablering av et nytt Ecopro-anlegg vil bli ubetydelig i den store sammenhengen (Stiftelsen Østfoldsforskning/STØ). Biogassanlegget er et viktig klimatiltak. I miljø- og kostnyttevurderingen kommer biogassanlegget best ut i miljøvurderingen satt opp mot dagens kompostering og forbrenning (STØ). ANBEFALER BYGGING Som grunnlag for konsekvensutredningen er det lagt vekt på høringsuttalelsene, i tillegg til selve utredningsprogrammet. I dette inngår også et krav fra naboene om erstatning for tap/ulempe som følge av tiltaket. Ecopro har full forståelse for naboenes skepsis, ut fra erfaringene med lukt fra komposteringsanlegget i Skjørdalen. Selskapet har i konsekvensutredningen nevnt at det er.. positiv til å komme i dialog med representanter for naboene om grunnlaget og kriteriene for en garanti, samt til hvem og hvordan en slik ulempeerstatning eller kompensasjon skal fordeles. Vi må her i så fall søke å komme fram til en felles forståelse for objektive målekriterier. Ecopro er positiv til en slik prosess og løsning. SIDE 5

6 Ecopro anbefaler i konsekvensutredningen bygging av et biogassanlegg, framfor å fortsette med dagens løsning. Ecopros styre vil ta endelig stilling til bygging når Cambi i sin engineering legger fram sitt fastpristilbud på Turn-Key i januar Må tenke nytt Ecopro må forholde seg til et omfattende norsk lovverk, i tillegg til EUs rammeverk, som blant annet omfatter temastrategi for avfall. Medlemslandene oppfordres her til å sette søkelyset på hele avfallskjeden, fra uttak av naturressurser, produksjon og forbruk til avfall som råvare for ny produksjon. Mange norske kommuner vil bli nødt til å revurdere avfallsstrategiene. Det strammes inn fra myndighetene både nasjonalt og internasjonalt: EU har et pågående strategiarbeid på områdene jordsmonn, avfall og klima. Hygienemessige innstramninger i EU mht. forordningen om animalske biprodukter. Norsk utvidelse av deponiforbud til å gjelde alt nedbrytbart avfall. Økte krav til effektiviteten for eksisterende utsortering/deponiforbud. Økende aksept/likestilling av forbrenning med energiutnyttelse i forhold til materialgjenvinning. Vekslende erfaringer med enkle komposteringsanlegg for norsk avfall. Økende energipriser og økt fokus på fornybar energi. Norske bønder kan utnytte gjødsel og organiske avfallsstoffer fra gårdsdriften til å produsere biogass og derved elektrisk strøm, samt generere varmt vann. Gjødselens egenskap som jordforbedringsmiddel reduseres ikke som følge av prosessen. I tillegg fjernes luktproblemene, og faren for forurensning av grunnvannet blir redusert. I Kina finnes det allerede flere millioner biogassanlegg. (Kilde: Det vil fortsatt være drivkrefter for utsortering og biologisk behandling. Tilbakeføring av næringsstoffer og humus til jordbruket vil ha stor betydning i regioner med dårlig jordsmonn, der erosjon og tørke gir dårlige avlinger. Høyere energipriser og hygienemotiverte prosesskrav og produktkrav som krever dyrere og mer avanserte behandlingsløsninger, gjør at utråtning med energiproduksjon synes å være en bedre løsning enn kompostering. VIL HA ØKT GJENVINNING OG MINDRE DEPONERING Regjeringens miljøvernpolitikk (St.melding nr. 21) har som resultatmål å øke mengden avfall til gjenvinning til 75% i 2010, og videre til 80%. Myndighetene tar sikte på å forby deponering av alt nedbrytbart avfall fra Dette innebærer at omlag 1 million tonn avfall som i dag deponeres må behandles på en annen måte. Myndighetene vil også ha en mer effektiv virkemiddelbruk, blant annet ved å effektivisere eksisterende forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Meldingen synes å likestille energigjenvinning og materialgjenvinning i denne sammenhengen noe som i så fall er en endring av avfallshierarkiet der materialgjenvinning har vært rangert over energigjenvinning. SIDE 6

7 Leverandøren Cambi AS I desember 2004 skrev Ecopro kontrakt med teknologiselskapet Cambi AS (Asker). Cambis oppgave er å gjennomføre en engineeringsfase, der alle forhold knyttet til anleggets utforming skal avklares og detaljeres. Selskapet skal utvikle en Turn Key-pakke, der det påtar seg et samlet ansvar for prosjektering, bygging og drift av behandlingsanlegget. Leverandøren ble valgt på grunnlag av Ecopros strenge krav til hygienisering og til kontroll av ulemper med blant annet lukt og støv. Cambi har tidligere levert biogassanlegg både i Norge og i utlandet. Etter bygging, testing og overtakelse skal Cambi stå ansvarlig for drift og vedlikehold i en treårsperiode. Mjøsanlegget, levert av Cambi. SIKKER OG ØKONOMISK GJENBRUK Cambis filosofi er at sortert våtorganisk avfall skal gjenbrukes på en sikker og økonomisk måte. Løsningen er basert på en effektiv forbehandling med utskilling av uønskede elementer, og deretter en termisk hydrolyse kombinert med en anaerob utråtning. Den termiske hydrolysen medfører at avfallet blir sterilisert, samt at nedbrytningsgraden i utråtningen øker. Dette gir økt produksjon av biogass. Avvanningsegenskapene på den behandlede varen øker også som følge av den termiske hydrolysen, noe som sikrer et lavt forbruk av vann i prosessen. MOTTAK Slik fungerer anlegget MOTTAK Egen bygning med integrert vaskeplass, sluse og kjølelager. Det er kapasitet til å motta våtorganisk avfall i to til tre dager uten at anlegget er i drift. Separate rom for henholdsvis våtorganisk, spillvannsslam og industriavfall. Anlegget blir bygget for å kunne motta råvarer fra supermarkeder. Disse kan være vanskelige å håndtere på grunn av mye emballasje. SIDE 7

8 FORBEHANDLING AUTOGENMØLLE (TROMMEL) TØRR OG VÅT FORBEHANDLING Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en trommel hvor materialet vil slå seg selv i stykker. I tilfeller med feilsortering, skal denne anleggsdelen håndtere det. Erfaringene viser at det primært er plast som skilles ut. Denne kan brukes til forbrenning. To steder i transportsystemet blir magnetisk materiale fanget og samlet opp i containere. Maskinutrustningen skal være solid og robust, slik at også harde feilsorteringer kan håndteres. Våt forbehandling foregår i fire trinn: 1 Oppblanding med gjenbruksvæske fra avvanning av biorest fra råtnetanken. 2 Bunnfelling og utskilling av tunge partikler. Glass, grus og bruskorker som ikke er fanget på de tidligere trommelmagnetene. Denne rejektmengden blir vasket ren, og vann blir presset fra. Etterpå kan den transporteres vekk i lukkede containere. Da mengden av organisk materiale på dette rejektet er meget lav, kan den brukes som dekkmasse på deponi. 3 Flotasjon av lette partikler. Materialet som blir sortert fra blir vasket, og vannet presses fra. Dette er et restprodukt med høy brennverdi. 4 Pulpning (sammenblanding) av væske og våtorganiske råvarer. For at det skal spares energi vil det samtidig foregå en forvarming under denne prosessen. Nå er varen klar til å bli kokt sammen med slam fra renseanlegget. SIDE 8

9 BEHANDLINGSANLEGGET Koking er en gammel og velkjent behandlingsform for matlaging. Cambi har gjort litt mer ut av teknikken. Det foregår i en trykkoker. Før trykkokeren er det en tank for å få fatt i energien når det går fra 165 o C til 100 o C. I tanken etter trykkokeren skjer en meget hurtig trykkreduksjon. Det betyr at alle matbitene eksploderer inne i tanken, og plutselig blir maten meget enkel å spise for bakteriene, som babymos, dog uten sukker. Den er stadig litt varm, så den må kjøles ned. Høyt trykk og temperatur gir 100 % hygienisering av all maten. Smittekjeden er brutt. REAKTORTANK (HYGIENISERING/ STERILISERING = C) STERILISERING BIOGASSPRODUKSJON I en råtnetank finnes mange innbyggere med hver sine spesialfelt. Noen bakterier spiser næringen, og produserer metangass. Andre bryter maten ned til syrer, som kan spises av dem som produserer metan. Disse bakteriene produserer CO 2 : Derfor består biogassen av en blanding av metan og CO 2. De har sitt eget liv, og med tiden blir det for mange, så derfor må det fjernes biorest fra råtnetanken. Dette skjer i avvanningsenheten. SIDE 9

10 AVVANNING AV BIORESTEN Når en skal skille slam eller biorest fra vannet, brukes en sentrifuge. Når slammet roteres svært raskt blir de tyngste bestanddelene slynget ut i periferien av sentrifugen, og vannet blir i sentrum. Denne atskillelsen kan hjelpes litt på vei ved å tilsette polymer, som får slammet til å klumpe seg. Bioresten er et glimrende gjødnings- og jordforbedringsmiddel før avvanningen, og i vekstsesongen burde det være mulig å få en avtale med nærliggende gårdsbruk. Utenfor vekstsesongen er avvanning nødvendig, da det ikke er praktisk å lagre vann. ENERGIPRODUKSJON Anlegget er avhengig av damp. Denne dampen produseres fra en kjel. I begynnelsen brukes utelukkende gass fra deponiet til å drive kjelen. Ved gassproduksjon fra råtnetanken blandes denne med gass fra deponiet. Gassmotorene starter når produksjonen er tilstrekkelig. De vil da levere elektrisitet til anlegget, og salg av elektrisitet kan begynne. Røykgassene fra gassmotorene er varme nok til å kunne produsere damp. Derfor ledes disse til en kjele der de kan hjelpe til med dampproduksjonen. Det betyr mindre gass til kjelen og mer til motorene, og dermed økt produksjon av strøm. Bioresten er et glimrende gjødnings- og jordforbedringsmiddel. PRODUKSJON ENERGISENTRAL (GASSMOTORER) OG 2 STK RÅTNE- TANKER TRANSPORT OG OMLASTING MULIGE LØSNINGER Matavfall fra husholdningene samles inn med renovasjonsbil i samsvar med nåværende ordning. Fra Levanger, Verdal og Inderøy vil kjøretøyene ta avfallet direkte til anlegget. For resten av området kjører renovasjonsbil til omlastingsstasjon, hvor avfallet mellomlagres og lastes opp i lukket container for videre transport til behandlingsanlegget. Frakting av slam vil følge noen lunde de samme prinsippene som for matavfall. SIDE 10

11 Biogasen är förnybar och ren Biogas och naturgas förväxlas ibland. Båda är metangas och avger koldioxid vid förbränning. Men medan biogasens koldioxid ingår naturligt i kretsloppet medför den fossila naturgasen, som tidigare legat bunden i jorden, ett nettotillskott av koldioxid. Växterna klarar inte att ta hand om tillskottet, det lägger sig i atmosfären och bidrar till växthuseffekten. Biogasens koldioxid däremot tas upp av växterna i fotosyntesen. Därför är biogasen hållbar. (Kilde: Sydsvenskan 7. mars 2005) Avgrensing og forhindring av eventuelle skader eller ulemper Anlegget produserer biogass. Den er brennbar, og eksplosiv i ugunstige blandingsforhold med luft. Derfor blir anlegget bygd i henhold til strenge retningslinjer. Når forskriftene blir fulgt, er det ingen fare for at unnslippende biogass kan bli antent. Avløpsvann og sanitæravløpsvann ledes til bestående sigevannsledning ved Skjørdalen avfallsplass. En utjevning på anlegget skal sørge for tilstrekkelig kapasitet. Takvann og overflatevann fra asfalterte flater samles opp i en lagune. Vannet gjenbrukes i størst mulig grad i anlegget. Eventuelt overskudd behandles i et UVanlegg, før det pumpes til IRs sigevannsledning. IR har sett på muligheten for å etablere et renseanlegg i Skjørdalen. Da kan avløpsvann fra Ecopro eventuelt behandles der. Risikoen for uønsket utslipp til luft anses som relativt liten. 2-3 DAGERS LAGRING UTEN DRIFT I mottaket er det kapasitet til å motta og lagre våtorganisk avfall i 2-3 dager, uten at anlegget er i drift. Det samme gjelder slam, som mottas i et separat rom. Lengre tids lagring enn 3 dager forutsettes mellomlagret på annet sted, fortrinnsvis hos leverandør eller renseanlegg. Anlegget består av elementer med høyt trykk og høy temperatur, og skal dermed CE-merkes. Det gjør at EUs forordninger og direktiver skal følges for anlegget. I 2004 ble 49 prosent av husholdningsavfallet kildesortert for gjenvinning. (Kilde: SFT) BRUK AV AVFALLET SOM RESSURS Bare 11% av avfallet i Norge blir utnyttet til energiproduksjon. Et stort ubrukt potensial gir avfallsselskapene muligheter til foredling av avfallet, verdiskaping og nye inntekter. Med stadig strengere krav for håndtering av avfallet blir energiproduksjon mer og mer aktuelt. Nye rammebetingelser vil også fremme bruken av fornybare energikilder. Det planlagte markedet for såkalte grønne sertifikater vil gjøre det mer attraktivt å produsere strøm fra avfall. Kraft produsert fra avfall kan selges for cirka 25 øre/kwh. Dersom det forutsettes en ordning med grønne sertifikater, slik det fungerer i Sverige, vil kraften få en tilleggsverdi på cirka 20 øre per kwh. Ved salg direkte til sluttbruker kan verdien øke til 55 øre/kwh. SIDE 11

12 Videreforedling av sluttproduktene Biogassen fra behandlingsanlegget kan brukes til elektrisitetsproduksjon, som drivstoff eller til oppvarmingsformål. Bioresten vil være sterilisert, næringsrik og godt egnet til jordforbedring. Ecopro tar sikte på å videreforedle bioresten til et høyverdig kompost- /jordprodukt, blant annet som blomsterjord. Ecopro vil også jobbe for å få avsetning på det flytende, næringsrike prosessavløpsvannet etter avvanning av bioresten. Eksempler på videreforedling av sluttproduktene: El-produksjon (grønn elektrisitet) Drivstoff (biodrivstoff) Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel eller blomsterjord Foredling av bioresten via vektstselskaper Prosessavløpsvann (flytende gjødning) Lavtemperatur varme Samarbeid med landbruk og veksthusnæring MÅ MOTIVERE TIL BEDRE SORTERING Kapasiteten på anlegget er planlagt til tonn, hvorav våtorganisk avfall fra husholdninger og avløpsslam fra renseanlegg utgjør halvparten hver. Anlegget planlegges med tanke på fremtidig kapasitetsutvidelse på rundt 50%. Anlegget kan også ta imot organisk råstoff fra næringsvirksomhet og landbruk, og andre avfallstyper. Kvaliteten på norsk slam er god. Blant annet på Østlandet er etterspørselen større enn produksjonen. Det er gjennomført plukkanalyse og detaljstudie av våtorganisk avfall som leveres til kompostering i alle de fem selskapene som eier Ecopro. Resultatene viser at for matavfall utgjorde selve matavfallsfraksjonen cirka 74-90% i våtvekt. Foreløpig konklusjon er at kvaliteten på matavfallsfraksjonen bør bli noe bedre. Fagmessig bruk av slam og kompost gir verdifullt tilskudd av organisk materiale, stimulerer et sunt mikroliv i jorda, gir god jordstruktur, tilfører plantenæringsstoffer og kan virke erosjonsforebyggende. I Norge produseres store mengder kompost og avvannet avløpsslam. Bruk i grøntanlegg bidrar til å løse samfunnets avfallsproblemer og har positive miljøvirkninger. (Kilde: Restavfallsfraksjonen sorteres for dårlig. Matavfallet utgjorde her fra 15-26% hos de fleste selskapene. Etter at alle sorteringsanalysene er gjennomført vil Ecopros eiere få et godt grunnlag for å informere og motivere husstandene til å sortere bedre. En effekt vil være at renovasjonsgebyret kan bli lavere. En annen viktig effekt er redusert mengde organisk avfall til deponiet, og dermed reduserte luktutslipp. SIDE 12

13 Plassering av anlegget Leksvik Frosta Mosvik Inderøy Levanger Steinkjer Verdal SKJØRDALEN Industriområdet på Ørin ble trukket tilbake som lokaliseringsalternativ av Verdal kommune. Ecopro svarte positivt på forslaget om Ravlo/Skjørdalen som alternativ fordi Verdal er et tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionene mellom Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i Rana. Dette betyr mye logistikkmessig og transportøkonomisk. TRONDHEIM Stjørdal Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv nettoeffekt overfor naboene mht. blant annet lukt. Dette er utredet og dokumentert i konsekvensutredningen. Alt. 1 Alt. 2 Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området innebærer relativt små kostnader, spesielt for lokaliseringsalternativ 1 (nærmest deponiet). Nærhet til eksisterende deponi gir stordriftsfordeler, både mht. utstyr og kvalifisert mannskap. Alt. 3 For Ravlo/Skjørdalen er det vurdert 3 interne lokaliseringer. I tillegg opereres det med begrepet 0-alternativet, som innebærer at nytt biogassanlegg ikke blir bygd, og at det blir fortsatt drift av IRs komposteringsanlegg i Skjørdalen. ARKITEKTUR, ESTETIKK OG PLASSERING I LANDSKAPET Anlegget er foreslått plassert på en kolle i Skjørdalens søndre side, cirka 600 meter vest for IRs avfallsplass. Bygget blir et industribygg med økonomi og kvalitet i fokus, enten med lette platevegger eller en stålkonstruksjon. Bygget vil ha meget lave vedlikeholdskostnader. Selve anlegget er plassert på et område med god byggegrunn. Plasseringen av anlegget gjør det mulig å etablere en lagune for oppsamling av regnvann og vann fra bekker, samt drenering for øvrig overflatevann. Tilkomst for leveranser vil bli via Innherred Renovasjon. Her skal alt materiale til anlegget samt sluttprodukt (= rejekt) fra anlegget kjøres ut. Råkompost kjøres via Ravlo. Personale og gjester skal komme fra Ravlo-siden. Eksisterende veier forblir i nåværende stand, men med noe opprustning. Det er relativt stor trafikk i området allerede, og Ecopros andel er marginal. SIDE 13

14 AREALBEHOVET VIL BLI SOM FØLGER: Totalt anleggsområde: 26 dekar Veger og plasser: 7607 m 2 Bygninger og tanker: 3304 m 2 ARBEIDSKRAFT I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN Per i dag er det umulig å slå fast eksakt nødvendig arbeidskraft i anleggsfasen. Cambi skal stå for driften av anlegget i minst tre år etter overtakelse. I denne perioden regner Cambi med 7 årsverk det første året, med noe redusering andre og tredje år. Ecopro vil i tillegg ha cirka 1 årsverk. RAVLO/SKJØRDALEN IRS EKSISTERENDE KOMPOSTERINGSANLEGG OG DEPONI ECOPRO, VALGT ALTERNATIV (1) SIDE 14

15 Tiltak og offentlige planer Vannforsyning kan skje fra bestående vannledning til Skjørdalen avfallsplass. Begrenset kapasitet gjør det aktuelt å etablere et utjevningsmagasin og en trykkforsterker på anlegget. Når det gjelder avløp, pumpes spillvannet inn på bestående ledning på Skjørdalen avfallsplass. Begrenset kapasitet gjør at det etableres et utjevningsbasseng på anlegget. Overvannet ledes til lokal bekk eller til et basseng som etableres i bekkedalen. Rundt 500 meter av vegen fra avfallsplassen og fram til avkjørselen inn til anlegget må legges om og rustes opp om nødvendig. Vegen mot Buran vil trenge noe opprusting. Det elektriske anlegget utføres i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, og i samråd med stedlige myndigheter. Ledning for overføring av deponigass legges sammen med vann- og avløpsledningene mellom Skjørdalen avfallsplass og anlegget, slik at gassen fra deponiet i Skjørdalen kan benyttes på biogassanlegget. Det aktuelle området er disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Derfor vil det være nødvendig med behandling av reguleringsplan. Tilstøtende areal mot nord, som disponeres av IR, er i 1995 regulert til spesialområde for avfallsplass. En kjenner ikke til andre interesser knyttet til arealbruken i området enn dagens bruk og planlagt biogassanlegg. Utkast til reguleringsplan er utarbeidet og oversendt Verdal kommune for administrativ og politisk behandling. Planene for både Ecopros og IRs behov for framtidig utvidelse er utarbeidet i overensstemmelse med grunneier. Tiltaket krever reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn for følgende vedtak: Reguleringsplan (Kommunestyret) Byggemelding (Kommunestyret) Utslippstillatelse (Fylkesmannen) El-produksjon (NVE) Gassproduksjon (DSB) Arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet) Jordforbedringsprodukt (Mattilsynet) Biproduktforordningen (Mattilsynet) Fylkesplanen inneholder lite konkret som kan knyttes opp mot avfallsbehandling. SIDE 15

16 Lukt og lokale konsekvenser Skjørdalen/Ravlo ligger rett ved kommunegrensen til Levanger. Det er ingen som bor i selve Skjørdalen/Skalet. Avstanden til IRs deponi er km. Til de som bor på Nessida er det cirka km. Bort til boligfeltet på Lysthaugen/Vinne er det km, ut fra lokaliseringsalternativ 1 og 2. Området ligger øverst i dalføret som går ned mot Tromsdalsveien/Ravlo. Avstand til nærmeste nabo, gården Ravlo, er 1-2 km avhengig av lokaliseringsalternativ. Til Buran er avstanden ca 2-3 km for lok.alternativ 1-2 og 1-2 km for lokaliseringsalternativ 3. EUROPEISKE ERFARINGER I utredninger er det sammenstilt erfaringer med lukt fra 30 europeiske biogassanlegg. Luktproblemer betyr her at anleggsdrifterne selv mener det foreligger et luktproblem og/eller at det foreligger klager fra omgivelsene på lukt. Det er felles for alle biogassanleggene at den intensive nedbrytingen foregår anaerobt, det vil si uten noe direkte forbruk og utslipp av prosessluft. Gassene som dannes i råtneprosessen består for en stor del av metangass, som samles for energiutnyttelse eller avfakling. De fleste biogassanlegg i Europa har en form for luktfjerning. Riktig teknologivalg, dimensjonering og funksjon for luktrenseanlegget er som regel svært viktig for om det oppstår luktproblemer for omgivelsene. Prosessanlegg I ECOPROS ANLEGG VIL HELE PROSESSEN VÆRE LUKKET. Innkjøring Sluse Tømmerom Vaskerom Utkjøring Av de 30 anleggene er det seks som har tilbakevendende luktproblemer med naboklager ved undersøkelsestidspunktet. Erfaringene kan oppsummeres slik: Drøyt halvparten av anleggene har opplevd luktproblemer med naboklager. I de fleste tilfeller skyldes problemene en kombinasjon av for lite hensyntaken til lukt ved planlegging og bygging av anlegget, og korte avstander til naboer ( meter). De fleste luktproblemene blir løst med tekniske tiltak i form av innelukking av luktkilder og installasjon/utvidelser eller endring av luktrenseanlegg. For anlegg med utendørs kompostering av biorest bør god avstand til naboer ivaretas ved planlegging av anlegg (helst >500 m). Anlegg med svært kort avstand til naboer (<2-300 m) vil være utsatt for klager eller luktproblemer ved spesielle operasjoner eller driftsforstyrrelser, selv med omfattende luktreduserende tiltak. Ecopros anlegg for alternativ 1 vil ligge mer enn 2 km fra nærmeste nabo. SIDE 16

17 Det må legges vekt på tiltak for å redusere lukt allerede i planleggingsfasen. Det viktigste er å ha en mest mulig effektiv omdanning av lett nedbrytbart organisk stoff i anleggets innelukkede intensivfase. Videre vil jevn drift, uten prosessforstyrrelser og driftsavbrudd bidra til å hindre unormale luktepisoder. *) Se kapittel 4.7 i KU for inngående undersøkelse av luktforholdene i Skjørdalen. LUKTFORHOLD I SKJØRDALEN/SKALET * Topografien i Skjørdalen er spesiell og krever forsiktighet ved modellering av luktspredningen. Nå-situasjonen er i stor grad preget av komposteringen i Skjørdalen. En nedleggelse av denne aktiviteten vil redusere luktsjenansen i området betydelig. SLUTT PÅ KOMPOSTERING Ved etablering av anlegget er det forutsatt at komposteringsaktiviteten i Skjørdalen samtidig legges ned. I dag er dette den aktiviteten som er største bidragsyter når det gjelder lukt. Deponiet bidrar også med lukt, men forutsatt at deponiet følger opp mht. gassoppsamling, vil bidraget fra deponiet etter all sannsynlighet bli lavere over tid. Luktbelastningen reduseres betydelig når Ecoproanlegget bygges og komposteringen legges ned. Situasjonen blir tilnærmet bedret med en faktor 10 i Skjørdalen/Ness (= ca 90% reduksjon), og en faktor 5 (= ca 80% reduksjon) ved Ravlo/Buran. For å hindre lukt er blant andre følgende strategier valgt: Valg av prosess, gjennom bygging av Cambi-anlegg med hygienisering i form av termisk hydrolyse. Innelukking av all avfallshåndtering som kan avgi lukt. Mottakshall bygges med separat utvendig og innvendig port, slik at det blir et slusesystem som minsker risikoen for luktlekkasjer til omgivelsene ved innkjøring. Intensiv nedbryting: I biogassanlegget foregår dette innelukket, uten utslipp av lukt ved normal drift. Forurenset luft fra ventilering av urene soner og punktavsug fra luktende prosesstrinn blir renset i et luktrenseanlegg. Dersom anlegget blir etablert er det en rekke aktiviteter som kan gjennomføres for å sikre at lukten evalueres på en forsvarlig måte. Overvåkning av lukt må måles ved kilde og eventuelt på valgte lokaliteter i felt. En lokal værstasjon vil sikre at spredningsdata kan genereres i ettertid med større treffsikkerhet. Det bør gjennomføres periodisk måling av luktutslipp for å sikre en kontroll av utslipp gjennom biofilter. SIDE 17

18 DRIVHUSGASSEN METAN Karbondioksid dannet fra nedbryting av organisk materiale inngår i naturens kretsløp, i motsetning fra karbondioksid fra fossile kilder. I en del prosesser, som ved avfallsplasser og kompostanlegg, dannes det også metan. Dette er en betydelig kraftigere drivhusgass. Innherred Renovasjon følger i dag norsk politikk ved avfakling av deponigassen. Denne deponigassen vil i fremtiden bli brukt til damp- og el-produksjon. Metanutslipp er betydelige fra norske fyllplasser. Det er årsaken til at forbud mot deponering av lett nedbrytbart organisk materiale vurderes, og til at avfallsplasser pålegges å installere metangassoppsamling. Organisk avfall til fyllplasser er derfor i et miljøpolitisk perspektiv svært uønsket. Ecopro vil ved full drift gi en netto reduksjon i utslippene av klimagasser med omlag tonn CO 2 -ekvivalenter sammenliknet med tradisjonell deponering. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra personbiler. Ved Ecopro skal det produseres biogass som kan brukes til el-produksjon eller produksjon av biologisk CNG til drift av for eksempel biler. I et biogassanlegg vil biologisk karbon for en stor del bli omdannet til biogass. Karbon som blir utskilt fra prosessen etter biogassproduksjonen blir benyttet som et jordforbedringsmiddel. PRODUKSJON AV ELEKTRISITET El-produksjon er miljøpolitisk interessant. Det er i dag underdekning på vannkraft i Norge. For å rettferdiggjøre bruk av gasskraft, blir det hevdet at 1 kwh importert strøm representerer et utslipp av 1 kg fossil karbondioksid. Stortinget bruker denne form for marginalbetraktninger for sin argumentasjon for gasskraft. Hvis denne betraktningen tas i bruk for Ecopro, vil det medføre at anlegget gir en reduksjon på utslipp av fossilt karbondioksid på tonn/år. Dette gjelder for el-produksjonen alene. Et elproduserende Ecopro-anlegg vil altså gi en meget stor gevinst med hensyn til drivhuseffekten. DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER For stedsalternativ 1 og 2 vil ikke anlegget være synlig for noen naboer. For alternativ 3, nærmest Tromsdalsvegen, vil det være synlig når du kjører forbi. Det vil også være synlig for turgåere som beveger seg langs åsryggen på begge sider. Til tross for usjenert plassering, er det lagt vekt på å få til et arkitektonisk godt anlegg i harmoni med naturen. Innenfor inngjerdet område vil anlegget bære preg av å være plassert i naturen. Inngjerding blir utført med porter og ferist. SIDE 18

19 Omdisponering av areal fra skogområde til prosessanlegg medfører økt biltrafikk, økt menneskelig ferdsel, støy og eventuelle utslipp til luft og vann. Dette vil påvirke nærområdet i negativ retning for både fugl og pattedyr. Ut fra foreliggende kunnskap om fugle- og dyrelivet i området vil dette inngrepet likevel ikke være kritisk. KULTUR- OG NATURBASERT NÆRINGSLIV OG FRILUFTSLIV I høringsuttalelsene ble det uttrykt bekymring for at etableringen av et biogassanlegg kan få negative konsekvenser for den fremtidige utviklingen av kultur- og naturbasert næringsliv i Verdal kommune generelt. Personer med tilknytning til disse næringstypene er intervjuet, og en klar konklusjon er at verken dagens avfallshåndteringsanlegg eller det planlagte biogassanlegget representerer noen trussel for det natur- og kulturbaserte næringslivet i kommunen generelt. Det har kommet noen få negative signaler, knyttet til bruken av Verdalselva, og til ubehagelig lukt i deler av skianlegget til Vinne Skilag. Verdal kommune konkluderer likevel med at virksomheter innen kultur- og naturbasert næringsliv ikke betrakter det eksisterende anlegget eller det planlagte biogassanlegget som noen trussel mot egen virksomhet. Holdningen til planene er nøytrale hos mange aktører i Verdal. Lokalt, ved utløpene av Skalet, er det uttrykt skepsis, hovedsakelig knyttet til frykt for lukt fra anlegget. Sammenlignet med før etablering av det eksisterende avfallsanlegget er det åpenbart at Skjørdalen og områdene rundt har fått redusert sin verdi når det gjelder bruk til friluftsformål. Verdireduksjonen gjelder først og fremst lukt, visuelle inntrykk og støy fra trafikk og aktiviteter inne på anlegget. I tillegg har en fått endringer i dyrelivet som mange synes er negative. SIDE 19

20 FUGLE-, DYRE- OG PLANTELIVET Forholdsvis store mengder med måker og kråkefugler henter i dag næring på avfallsdeponiet i Skjørdalen. Måkene og spesielt kråkefuglene er predatorer på andre fuglers reir, og effekten er meget sterk: Doblet predasjonsrate helt til 7-8 km fra avfallsanlegget i Skjørdalen sammenlignet med kontrollområder over 13 km unna deponiet. Søndre Verdal utmarkslag forteller at storfugl og orrfugl ikke får fram kyllinger i området. Kråkefugler, først og fremst, sprer søppel ut i terrenget, og hamstrer organisk avfall i terrenget rundt avfallsdeponiet. Det finnes organisk materiale på begge sider av deponiet i Skjørdalen. De tre alternative plasseringene for prosessanlegget for organisk råstoff synes likeverdig i forhold til både fugl og pattedyr vurdert ut fra sporing i området i august Ingen av de tre områdene synes å være av spesielt stor verdi for dyr eller fugler. Det blir satt i gang tiltak når det gjelder fugle- og dyrelivet. Organisk materiale fjernes fra det organiske deponiet for å brukes i et lukket system i prosessanlegget for organisk råstoff. Dette blir dermed utilgjengelig for fugler og pattedyr. Det er usikkert hvor store effektene av dette vil bli, for det vil fortsatt være en del organisk materiale tilgjengelig for fugl og pattedyr i deponiet for restavfall. Det bør fortsatt foretas tellinger av fugl i området, både stikktellinger og heldagstellinger. De indirekte effektene av mindre kråkefugl, måker og rev på avfallsdeponiet bør sjekkes opp med en ny serie kunstige reir. 20

21 Vurdering av miljø- og kostnytte Det er gjennomført miljø- og kostnyttevurderingene for følgende systemer: For å få frem hvordan resultatene avhenger av valgt modell for erstattet elektrisitet, er følgende scenarier vurdert: BEHANDLING Våtorganisk avfall Slam Alternativ 0 Rankekompostering og madrass- Kompostering med og uten innblanding (dagens) kompostering av strukturmateriale Alternativ 0A Forbrenning sammen med restavfall i Kompostering med og uten innblanding (forbrenning) avfallsforbrenningsanlegg av strukturmateriale (= alternativ 0) Tiltaket (Ecopro) Biologisk behandling for produksjon av biogass og biorest. Følgende scenarier er vurdert i forhold til utnyttelse av: 1. Produksjon av strøm som erstatning for: Nord Pools elektrisitetsmiks (gjennomsnittsbetraktning) kullkraft og naturgass (marginalbetraktninger) 2. Bruk som drivstoff for busser o.l. som erstatning for CNG (Compressed Natural Gas). 1. Gjennomsnittsbetraktning der Nord Pools elektrisitetsmiks erstattes 2. Marginal betraktning der: nordisk kullkraft erstattes nordisk gasskraft erstattes Resultatene varierer avhengig av hvilke miljøpåvirkningskategorier som er vurdert, samt hvilke modell for erstattet elektrisitet som er benyttet. Generelt gjelder at høyest mulig utnyttelse av ressursene i avfallsproduktene (tilgjengelig energi og næringsstoffer) er avgjørende for systemenes miljøprofil. SIDE 21

22 Følgende hovedkonklusjoner kan trekkes fra de ulike deler av studien: MILJØVURDERINGEN Ved bruk av gjennomsnittsbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon vil Tiltaket med drivstoffproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett fra forsuring og overgjødsling. Ved bruk av marginalbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon (kullkraft) vil Tiltaket med strømproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett fra for overgjødsling. Dersom det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket utnyttes til et gjødselprodukt fremfor å belaste avløpssystemet, vil miljøprofilen for Tiltaket forbedres sterkt for overgjødsling. Tiltaket vil da bli det miljømessig beste alternativet for behandling av våtorganisk avfall og slam. KOSTNYTTEVURDERINGEN 0-alternativet (dagens situasjon) gir samfunnsøkonomiske kostnader på totalt ca 13 mill kroner per år. 0A-alternativet (forbrenning) medfører samfunnsøkonomiske kostnader på mellom 11 og 14 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Tiltaket medfører totale samfunnsøkonomiske kostnader på mellom ca 20 og 28 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Utnyttelse av det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket vil medføre at Tiltaket gir lavest samfunnsøkonomiske kostnader, uansett hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Dersom Tiltaket med strømproduksjon blir en del av et fremtidig el-sertifikatmarked, vil de totale kostnadene kunne reduseres med ytterligere 1,1 millioner kroner per år som følge av at man oppnår høyere pris for produsert strøm. Vekting av miljøpåvirkninger i kostnyttevurderinger er omdiskutert. Resultatene bør således vurderes som en mulig måte å tolke et beslutningsunderlag på og ikke ses på som en absolutt sammenfatning av studien. IKKE-KVANTIFISERBARE EFFEKTER Dersom våtorganisk avfall blir behandlet i et forbrenningsanlegg, mister man mulighetene til å tilbakeføre det organiske materiale til jorda. Dermed tapes de positive effektene dette har for jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. Behandling av våtorganisk avfall/slam i biogassanlegg kontra komposteringsanlegg har følgende fordeler: Bedre miljøforhold på anleggene samlet sett - Fugler/rotter vil få mindre nedslagsfelt gjennom lavere tilgjengelighet - Luktemisjoner er mer håndterbart som følge av lukket biologisk prosess Fremtidige EU-krav vedr. partikkelstørrelse og hygienisering vil kunne innfris Kjemisk kvalitet i kompostert fiberrest synes langt mer forutsigbar (mye jevnere kvalitet). SIDE 22

23 TRAFIKK Årsdøgntrafikken (ÅDT) på E6 gjennom Verdal ligger på cirka biler. ÅDT på Rv. 72 forbi Nessflata, der søppelbilene kjører og svinger av til Skjørdalen, ligger på Her er det en stor andel tømmer- og kalktransport. Når kalkbruddet i Tromsdalen utvides vil ÅDT på Rv. 72 bli vesentlig høyere. Antall renovasjonsbiler som kjører opp til deponiet med rest- og matavfall er i dag biler per dag, noe som utgjør en ÅDT på Trafikkøkningen ved etablering av et nytt Ecoproanlegg, målt i forhold til total ÅDT på de ulike vegstrekningene, utgjør mellom 0 og 8 %-poeng, og vurderes således ikke å være vesentlig. Økt trafikk på de berørte veistrekninger vil ikke medføre noen fare for å generere utslipp over grensen for anbefalte luftkvalitetskriterier. En eventuell opplevd forverring av støybildet på de veier med lavest bakgrunnsbelastning for støy vil uansett ikke representere noen fare for fysiske skader. Tiltaket vil ikke medføre vesentlig økning av trafikkfaren på RV 72 da det utgjør kun 1,1% av ÅDT. SYSSELSETTING OG NÆRINGSMESSIGE RINGVIRKNINGER Som følge av at den samme type råstoff i stor grad transporteres på ulike måter og i ulik grad i dag, antas at netto økning i transportsysselsetting ikke vil være av vesentlig betydning. Anlegget vil medføre en netto økning i lokal og regional sysselsetting som følge av at transport- og behandlingsaktivitetene konsentreres rundt anlegget. Det foreligger per i dag ingen konkrete planer om ny næringsvirksomhet i tilknytning til biogassanlegget, men dette bør utredes nærmere som en mulig konsekvens av en eventuell realisering av et anlegg. Dette vil i så fall kunne bidra til vesentlige ringvirkninger i forhold til ny næringsvirksomhet som følge av tiltaket. RAMMEVILKÅR Et biogassanlegg vil være rustet til å tilfredsstille fremtidige krav i biproduktforordningen, mens komposteringsanlegg ikke vil kunne klare dette. SIDE 23

24 DELRAPPORTER/- NOTATER SOM UNDERLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN (KU) Våtorganisk avfall regelverk og strategier (aug. 2005) Asplan Viak, Kristian Ohr Energileveranser fra avfall (brosjyre) Norsk Renholdsverk Forening (NRF) Statusrapport for bruk av avløpsslam endringer siden år 2000 (kvalitet på norsk slam 2005) Aquateam rapport ,1) Teknisk beskrivelse av Ecopros behandlingsanlegg mm Cambi Transport og omlasting mulige løsninger RG-prosjekt as, Finn-Åge Søråsen Samfunnsmessige aspekter ved introduksjon av biodrivstoff i Norge (prosjekt 05/002, for Samferdselsdepartementet og Landbruks- og Matdepartement) KanEnergi AS Syntetisk drivstoff fra biogass Zero Emission Resource Organisation / Zero Status på bruk av avløpsslam Aquateam rapport ,1) Presseklipp på raps og ryps; Produksjon av matolje Odelia Drivstoff fra ryps og raps Dag og Tid Forvaltning av organisk bundet karbon Bærekraftig utvikling Linguamed / Kari Haug Warberg Erfaringer med lukt fra biogassanlegg Asplan Viak, Kristian Ohr Konsekvensvurdering av luktsituasjon ved etablering av Ecopros utråtningsanlegg ved Ravlo Molab as, Karina Ødegård Effekter av biogassanlegg på kultur- og naturbasert næringsutvikling, friluftsliv Nord-Trøndelagsforskning(NTF), Even Bjørnstad Fugl og noen pattedyrarter(63/2005) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Magne Husby Plantelivet Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim, Kristian Hassel Konsekvens av utslipp til vann NT-consult as, Jorulv Liaklev Tiltakets påvirkning på næringsliv / næringsmiddelindustri og matproduksjon Linguamed / Kari Haug Warberg Miljø- og kostnyttevurdering Stiftelsen Østfoldforskning, Hanne Lerche Raadal og Cecilia Askham Nyland SIDE 24

25 LAYOUT OG PRODUKSJON: VESTVIK REKLAME AS TEKST: TEKSTHUSET STAVRUM AS FOTO: RAGNAR VESTVIK, PÅL STAVRUM, LEIF ARNE HOLME, JON LYKKE