Ulriken tunnel. Anvendelse av steinmaterialer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulriken tunnel. Anvendelse av steinmaterialer"

Transkript

1

2 Inkl. resultater naturlig radioaktivitet AnOng HaK GeH 00A Konkurransegrunnlag AnOng HaK GeH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: 18 Produsent: Norconsult AS Prod.tegn.nr.: Erstatning for Erstattet av Prosjekt: Ulriken Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Entreprise: UUT10 Avhending av overskuddsmasser Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift:

3 2 av 18 ANVENDELSE AV STEINMATERIALER GEOLOGIRAPPORT FOR KONKURRANSEGRUNNLAG INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING GEOLOGI I ULRIKEN TUNNEL Generelt Bergartsfordeling og -beskrivelse Bergartsgrenser Bergmassens foliasjon Bergmassens detaljoppsprekning UTFØRTE UNDERSØKELSER Uttatte prøver Undersøkelse av bergartenes egnethet til ballastpukk Undersøkelse av bergartenes borbarhet og slitasjeegenskaper Undersøkelse av bergartenes naturlige radioaktivitet RESULTATER Petrografisk beskrivelse Densitet, glimmerinnhold, kvartsinnhold, tungmetaller Flisighet og sprøhet Motstand mot knusing og mekanisk slitasje Naturlig radioaktivitet VURDERING AV BRUKEN AV TUNNELSTEINEN Gjeldende krav til steinmaterialer til ulike formål Jernbanebygging Vegbygging Betongtilslag Vurdering av resultatene Generelt Jernbanebygging Vegbygging Betongtilslag Konklusjon Jernbanebygging Vegbygging Betongtilslag TUNNELMASSER Tunnelmasser fra sprengt tunnel Tunnelmasser fra TBM-drift Tunnelmasser til fyllinger Generelt Sprengstein TBM-masser VEDLEGG... 18

4 3 av 18 1 INNLEDNING Strekningen Bergen Arna er i dag en flaskehals for gods- og passasjertrafikken på Bergensbanen. Strekningen skal derfor utvides fra enkeltspor til dobbeltspor ved bygging av Ny. Ny tunnel på rundt 7690 m skal bygges parallelt og sør for eksisterende tunnel gjennom Ulriken. Fra Fløen vil det være tunnel for enkeltspor fra påhugget av, mens det fra Arna vil være ca. 750 m tunnel for dobbeltspor før tunnelen går over til enkeltspor. Steinmaterialene som kommer fra tunneldriften inkludert forskjæringer utgjør totalt til sammen rundt kubikkmeter faste masser. Berggrunnen består i hovedsak av ulike varianter av gneiser, men også anortositt, grønnstein, amfibolitt og glimmerskifer. Bergartene har en kvalitet som gjør at de kan anvendes til forskjellige byggetekniske formål. Konkurransegrunnlaget for utførelse av tunnelen vil bli sendt ut med både konvensjonell driving (boring og sprengning) av aller tunneler og et alternativ der enkeltsporstunnelen drives med fullprofilboring med tunnelboremaskin (TBM). De to drivemetodene vil gi vidt forskjellige fraksjoner på steinmaterialet. Denne rapporten beskriver geologi og hvilken bergartsfordeling og -variasjon som forventes på tunnelmassene, hvilke tester som er gjennomført på bergartsmaterialet, og vurdering av testresultatene. Videre gis det en kort redegjørelse for TBM-masser.

5 4 av 18 2 GEOLOGI I ULRIKEN TUNNEL 2.1 Generelt Det henvises til ingeniørgeologisk kart og lengdeprofil, tegning UUT-00-V-12000, for oversikt over berggrunnsgeologien og strukturer i berggrunnen for hele traseen. 2.2 Bergartsfordeling og -beskrivelse Berggrunnsgeologien rundt Bergen er preget av de såkalte Bergensbuene, en rekke bergartskomplekser dannet under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Bergensbuene er foldet med krumning mot øst og med Bergen by i sentrum av buestrukturen. Bergartene på strekningen Fløen Arna består av bergartskomplekser tilhørende tre ulike skyvedekker skjøvet inn under den Kaledonske fjellkjedefoldningen. Berggrunnen består av ulike omdannede sedimentære og magmatiske bergarter fra Proterozoisk tid ( Ma) og Ordovicisk til Silurisk tid ( Ma). Hardangerfjorddekkekomplekset: Nærmest Fløen er bergarter tilhørende Hardangerfjorddekkekomplekset. Dette er bergarter fra Ordovicisk Silurisk tid og med linser av Proterozoiske bergarter. Her finner man som vist på det ingeniørgeologiske kartet mylonittgneis, amfibolitt, grønnskifer og amfibol-granatglimmerskifer. Mylonittgneisen (Løvstakkengneis) ligger innerst i buen av bergartene som påtreffes i. Bergarten fremstår som hard og for det meste solid, men noe mer skifrig enn de øvrige gneisene langs tunnelstrekningen. Ved kartlegging av gneisen i dagen var sprekkene lukkede eller igjengrodde med mineralfylling (kvartsårer) enkelte steder. Bergarten var tydelig foliert og det ble også observert glidestriper på sprekkeplan. Amfibolitt og grønnskifer er neste bergartslag i dekkekomplekset. Ved kartlegging i dagen var bergmassen mørk grønnlig av utseende, bergmassen hadde årer og linser av kvarts, og enkelte sprekkeplan hadde rustforvitring. På tunnelnivå ble det observert boller med kvartsitt i foldet grønnskifer. Glimmerskifer ligger som soner inne i amfibolitt/grønnskifer. Ifølge tidligere kartlegging påtreffes en større sone nedenfor demningen ved Svartediket, og det forekommer dessuten en rekke mindre og smalere soner ned til en meters mektighet eller mindre. Særlig en del av de mindre sonene skal være rike på kalkspat, som lett forvitrer og kan være temmelig råtne. Glimmerskifer ble i forbindelse med kartlegging for ny ikke registrert spesielt ved befaring i dagen eller i tunnel. Blåmansdekket: I de sentrale delene av Ulriken er bergarter av Proterozoisk alder tilhørende Blåmansdekket. Dette er ulike typer gneiser. I tillegg er det et område med kvartsitt. Øye- og båndgneis (Ulrikengneis) fremstår som temmelig massiv og granittisk, men også som benket og skifrig i partier, blant annet rundt Svartediket. Smale soner av glimmerskifer er tidligere kartlagt i gneisen. Kvartsitt og kvartsittskifer forekommer i en mindre sone inne i Ulrikengneisen. I vestre del av kvartsitten forekommer det lokalt kvartskonglomerat. I dagen er bergarten skifrig og oppsprukket, mens på tunnelnivå er den tett og kompakt. Migmatitt og migmatittgneis, stedvis omvandlet til øye- og båndgneis forekommer som en eller flere bergartskropper inne i Ulrikengneisen. Ved kartlegging i tunnel var det vanskelig å skille de ulike typene av gneis fra hverandre. Lindåsdekket: Den nordøstlige delen av bergpartiet tilhører Lindåsdekket, også dette er bergarter fra Proterozoisk tid. Her finnes omdannede dypbergarter som granittisk gneis, anortositt, metagabbro og charnockitter/granulitter.

6 5 av 18 Granittisk gneis ligger lengst vest i et kompleks av omdannede dypbergarter. Bergarten har stedvis basiske (mørke) bånd og linser, og granittiske ganger gjennomsetter bergmassen. I dagen og i tunnel fremstår bergarten som middels til finkornet granittisk gneis, massiv og homogen. Kvartsitt forekommer også i Lindåsdekket, men her opptrer bergarten i større grad i veksling med granitter og syenitter. Anortositt utgjør det siste store partiet av tunnelgeologien. Bergarten er for det meste massiv og hard, men med en del uregelmessige råtasoner i. I dagen er det kartlagt partier av amfibolitt/metagabbro inne i anortositten. Ifølge det berggrunnsgeologiske kartet består et lite parti ut mot Arna av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter, for det meste charnockitter/granulitter. Det ble ved befaring i tunnelen og i dagen ikke observert noen endring fra anortositt til andre bergartstyper ut mot påhugget Bergartsgrenser Skyveforkastninger utgjør grensene mellom de tre skyvedekkene. Bergartsgrensene for de ulike bergartene innad i skyvedekkene vil kunne være glidende overganger mer enn markerte grenser, da flere av bergartene likner mye på hverandre, f. eks de ulike typer gneiser som er kartlagt. Varierende omvandlingsgrad av ulike deler av bergmassen vil kunne ha gitt utslag i lokale variasjoner i bergartstype og -karakter. Bergartsgrensene som er vist på det ingeniørgeologiske kartet er kartlagt av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), og er ikke verifisert ved egne observasjoner i felt Bergmassens foliasjon Bergmassen har en foliasjon med strøkretning NV SØ nærmest Bergen, mer NNV SSØ nærmere Arna. Dette antas å skyldes formen av Bergensbuene, som gir raskere variasjon i strøkretning på foliasjonen og foliasjonsoppsprekningen nær Bergen der buene er krummere enn ved Arna. Foliasjonen har et varierende fall mot NØ. Foliasjonsretningen synes å være den dominerende sprekkeretningen i eksisterende Bergmassens detaljoppsprekning Det er gjort kartlegging av sprekkeretninger for bergartene i dagen ved Arna og Fløen, og i gamle, til sammen 97 registreringer. Det er kartlagt 4 5 opptredende sprekkeretninger (sprekkesett), som presentert i figur 1. Sprekkesett 1: Det mest markerte settet (sett 1) er orientert parallelt foliasjonsretningen til bergartene, og er forekommende gjennom hele Ulrikenmassivet. Strøkretningen varierer mellom V Ø til mer NV SØ, og med varierende fall mot NØ, fra til Sprekkesett 2a og 2b: Steiltstående sprekker er orientert nokså vinkelrett foliasjonsoppsprekningen med strøk NØ SV. Sprekkene har nokså steilt fall, mellom mot SØ og mot NV. Det kan diskuteres om dette er ett sett sprekker med stor variasjon i fall eller to separate sett av sprekker. På enkelte lokaliteter forekommer begge de to sprekkesettene samtidig (f.eks. i mylonittgneis), men i hovedsak er det kun en opptredende fallretning på sprekkene innenfor et område. Sprekkesett 3: En tredje gruppe av sprekker har tilsvarende strøkretning som foliasjonen, dvs. SØ NV, men motsatt fallretning. Fallet på sprekkene varierer mellom mot SV. Sprekkene står derfor nokså vinkelrett foliasjonsoppsprekningen. Sprekkesett 4 har tilsvarende strøkretning og fallretning som sprekkesett 3, men sprekkene er mer flattliggende med fall hovedsakelig mot SV. Flattliggende sprekker med denne retningen er i hovedsak kartlagt i amfibolitt ved Fløen. Langt fra alle sprekkeretningene er til stede overalt. I mylonittgneis nærmest Fløen er det kartlagt inntil fire samtidig opptredende sprekkesett, men det typiske er 2 3 sprekkesett + eventuelle villsprekker. I de massive lite oppsprukne partiene i bergmassen er det kun foliasjonsoppsprekningen som er opptredende sammen med eventuelle villsprekker.

7 6 av 18 1 N315 Ø/ 62 NØ 2a N024 Ø/ 75 SØ 4 N093 Ø / 17 SV 2b 3 N216 Ø/ 72 NV N143 Ø/69 SØ Figur 1: Polplott og sprekkerose med kartlagte sprekkeretninger, og gjennomsnittlig strøk-/og fallretning for sprekkesettene. Kartlegging ved Fløen, Arna og i eksisterende. Sprekkeavstandene varierer mye fra bergart til bergart, men også for ulike partier eller strekninger i den enkelte bergarten. Kartlagte sprekkeavstander for de ulike bergartene tyder på at sprekkeavstanden er minst for sprekkene parallelt foliasjonsretningen (foliasjonssprekker), noe større for de andre sprekkesettene der disse forekommer. Kartlagte karakteristiske sprekkeavstander for mylonittgneis og amfibolitt (bergartene i Hardangerdekkekomplekset) ligger i området 0,2 0,6 m, mens for gneisbergartene og anortositt (bergartene i Blåmansdekket og Lindåsdekket) er avstanden større, i området 0,6 2,0 m. I sonepåvirkede partier av bergmassen er sprekkeavstanden lavere i en eller flere retninger. Sprekketallet (antall sprekker pr m 3 ) avhenger av sprekkeavstanden, og varierer fra mindre enn 5 sprekker pr m 3 for lite oppsprukket bergmasse til m 3 for moderat til tettere oppsprukket bergmasse. For oppknust berg og partier med sprekketog eller forskifring er følgelig sprekkeavstanden lavere og sprekketallet høyere.

8 7 av 18 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER 3.1 Uttatte prøver Det er i forbindelse med prosjektering av Ny utført undersøkelser av bergartsmateriale i to omganger. I 2012 ble det tatt ut prøver for testing av bergartenes egnethet som ballastpukk. I 2013 ble det tatt ut nye prøver for testing av bergartenes borbarhet og slitasjeegenskaper med tanke på fullprofilboring. Det er også gjort undersøkelse av naturlig radioaktivitet på disse prøvene. Bergartsmaterialet som det er gjort prøveserier på er tatt fra de samme lokalitetene, med unntak av prøve nr. 2 og 3. (For prøving i 2012 ble steinmateriale pigget løs, og prøver tatt. En del materiale ble liggende igjen i nisjene, og det er dette materialet, med unntak av prøve nr. 2 som er testet i 2013). Tabell 1 viser prøvested i tunnelen, bergartstype med antatt andel av Tabell 1: Prøvetakingssteder og utførte testserier Utførte testserier Prøvenummer Prøvested i tunnel Stedbeskrivelse Bergart Antatt andel av nye * Prøve-ID Tilslagsprøving ballastpukk Borbarhet og slitasje Naturlig radioaktivitet 1 Km 469,805 Påhugg Fløen Mylonittgneis 9 % B1, B TBM 1 X X X 2 Km 469,275 Nisje, venstre side Amfibolitt 3 % B3 X 3 Km 469,170 Nisje, venstre side Grønnstein/amfibol- 6 % B TBM 2 X X granatglimmerskifer 4 Km 468,195 Nisje, venstre side Granittisk gneis 23 % B6, B TBM 3 X X X 5 Km 466,610 Nisje, venstre side Gneis 8 % B7, B TBM 4 X X X 6 Km 465,930 Nisje, venstre side Granittisk gneis 21 % B4, B TBM 5 X X X 7 Km 464,080 Nisje, venstre side Granittisk gneis 16 % B8, B TBM 6 X X X 8 Km 463,015 Nisje, venstre side Anortositt 13 % B5, B TBM 7 X X X * I tillegg 1 % kvartsitt det ikke er gjort prøving på Prøvestedene er vist på figur 1 nedenfor, med henvisning til prøvenummer i tabell 1. N Figur 2: Oversikt over variasjon i geologi og plassering av prøvetakingspunkter i eksisterende tunnel 3.2 Undersøkelse av bergartenes egnethet til ballastpukk Prøving av bergartenes egnethet til ballastpukk ble utført i 2012 (prøveserie B). Resultatene fra prøvingene foreligger i rapport UUT-00-A Prøving av bergarter fra. Laboratorierapport Følgende laboratoriearbeider ble utført ved Norsk betong- og tilslagslaboratorium (NBTL):

9 8 av 18 Fraksjonering av prøvematerialet. Forenklet petrografisk analyse iht. NS-EN Glimmerinnhold iht. Kontrollrådet og Statens vegvesens håndbok 014 metode Los Angeles knusningsverdi iht. NS-EN / NS-EN tillegg C. Micro Deval slitasjemotstand iht. NS-EN / NS-EN tillegg E. Følgende laboratoriearbeider er utført ved NGU: Farlige stoffer tungmetaller iht. Klif. Analysert ihht. NS Undersøkelse av bergartenes borbarhet og slitasjeegenskaper Prøving av bergartenes borbarhet og slitasjeegenskaper med tanke på TBM-drift ble utført i 2013 (prøveserie B TBM ). Resultatene fra prøvingene foreligger i rapport UUT-00-A Undersøkelse av bergarter fra for borbarhet og slitasjeegenskaper. Laboratorierapport Følgende laboratoriearbeider ble utført ved Sintef: Fraksjonering av prøvematerialet Densitet Flisighet Pakningsgrad ved fallprøven Sprøhetstall (S 20, mm) ved fallprøven Sievers J-verdi (SJ) Abrasjonsverdi (AV) Abrasjonsverdi kutterstål (AVS) Kvartsinnhold ved differentialtermisk analyse (DTA) Cerchar abrasjonsindeks (CAI) De utførte prøvene er benyttet for beregning av indeksene DRI (Drilling Rate Index), BWI (Bit Wear Index) og CLI (Cutter Life Index). Mange av de utførte testene er utviklet ved Sintef/NTNU, og har lite relevans for vurdering av bergartenes egnethet til byggeformål. Disse er allikevel omtalt da enkelte av prøvene vil kunne gi nyttig tilleggsinformasjon, så som densitet, flisighet, sprøhetstall og kvartsinnhold. 3.4 Undersøkelse av bergartenes naturlige radioaktivitet Bestemmelse av bergartsprøvenes naturlige radioaktivitet (prøveserie B TBM ) er utført av IFE (Institutt for energiteknikk) i Resultatene fra prøvingene foreligger i rapport UUT-00-A Undersøkelse av bergarter fra for naturlig radioaktivitet. Laboratorierapport

10 9 av 18 4 RESULTATER 4.1 Petrografisk beskrivelse Petrografisk analyse er utført ved hjelp av diverse teknikker, blant annet visuell undersøkelse i stereomikroskop. Tabell 2: Makroskopisk beskrivelse av prøvemateriale Prøve nr. Makroskopisk beskrivelse av bergarten* 1 Tett- og finkornet gråfarget båndet gneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og glimmer. Bergarten inneholder fine bånd/slirer av kvarts og cm store pegmatitter. Orientering av mineraler og parallelle sprekker i bergarten medfører økt flisige partikler ved nedknusing. 2 Tett- og finkornet, gråfarget, granulær og båndet feltspatisk bergart med feltspat, mafisk mineral, kvarts og glimmer. Tynne sprekker/årer med kloritt og mørke mineraler. 3 To bergartsvariasjoner av antatt gneis. Den dominerende er svak foliert med mørke og lyse lag. Røde feltspatøyne, opptil 8 mm store forekommer lokalt. Den andre typen er mindre foliert, mer finkornet og hovedsakelig mørk uten øyne. Dominerende mineraler er feltspat og kvarts, men også mørke mineraler forekommer, bl.a. biotitt. 4 Middels- til grovkornet rødlig foliert øyegneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og kloritt/glimmer. Feltspatøyne opp til ca. 1 cm og tynne klorittfylte sprekker/årer. Sprekker med kloritt er svakhetssoner og medfører spalting og oppsprekking av bergarten 5 Middels- til grovkornet, rødlig, båndet gneis og foliert øyegneis med feltspat, mafisk mineral, kvarts og mørk glimmer. En del korn er granulære og dominert av mafiske mineraler og lys feltspat i varierende mengde. Flere korn inneholder tynne sprekker/årer med kloritt som utgjør svakhetsplan i bergarten. 6 Middelskornet, grålig- svak rødlig, foliert gneis med feltspat, kvarts, mafisk mineral og mørk glimmer. 7 Middels- til grovkornet rødlig og grålig foliert glimmerrik øyegneis og båndet gneis med kvarts, feltspat, mafisk mineral og mørk glimmer. Bergarten inneholder fine bånd/slirer av mørk glimmer. Enkelte partikler er dominert av glimmer. 8 Finkornet, grålig, lagdelt/foliert mafisk bergart med vekslende mm tynne fine lag av fibrøse/plateformede mafiske mineraler (og mørk glimmer?) og lyse bånd av feltspat. Innhold av kvarts usikker. Alle prøvene består av bergarter sammensatt av kubisk skarpkantede korn, uten belegg på kornoverflater eller forvitrede korn og ingen meget svake korn. 4.2 Densitet, glimmerinnhold, kvartsinnhold, tungmetaller Måling av bergartenes densitet er utført på fraksjonert materiale større enn 16 mm. Glimmerinnhold er testet på fraksjonen 0,125 0,250 mm (prosentvis talte korn ved petrografisk analyse). Undersøkelse av kvartsinnhold er gjort ved differentialtermisk analyse (vektprosent av pulverisert prøvemateriale). Tabell 3: Resultater densitet, glimmerinnhold, kvartsinnhold, innhold av tungmetaller Prøve nr. Densistet Glimmerinnhold Kvartsinnhold Tungmetaller g/cm 3 6 % 13 % Oppfyller Klif tilstandsklasse g/cm 3 2 % Ikke testet Oppfyller Klif tilstandsklasse 1 3 Ikke testet Ikke testet 25 % Ikke testet g/cm 3 2 % 21 % Oppfyller Klif tilstandsklasse g/cm 3 9 % 12 % Oppfyller Klif tilstandsklasse g/cm 3 6 % 19 % Oppfyller Klif tilstandsklasse g/cm 3 26 % 2 % Oppfyller Klif tilstandsklasse g/cm 3 3 % 2 % Oppfyller Klif tilstandsklasse 1

11 10 av 18 Undersøkelse av tungmetallinnhold av arsen og kvikksølv er analysert ved atomabsorpsjon etter oppslutning i HNO 3. ihht. NS Innhold av bly, kadmium, kobber, krom 3+, nikkel og sink er analysert ved ICP-AES analyse etter oppslutning i HNO 3. Alle verdiene var lavere enn Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sine normverdier for tungmetaller. 4.3 Flisighet og sprøhet Som del av prøvingsprogrammet for bestemmelse av indeksene DRI, BWI og CLI gjøres det prøving av flisighet og sprøhet. Flisighetstallet er et mål på materialets kornform, og sprøhetstallet betegner materialets motstandsevne ovenfor mekaniske påkjenninger. Metoden som Sintef benytter for bestemmelse av flisighet avviker fra Statens vegvesen Håndbok 014, metode Bestemmelse av flisighetsindeks (flakindeks). Prøvingsmetodene Sintef bruker går ut på følgende: Flisighet: Fraksjon mm utsiktet på kvadratsikt siktes på stavsikt 11,2 mm og 8 mm. Deretter veies de forskjellige fraksjonene. Prosentinnholdet regnets ut på den måten at massen av de finere fraksjonene legges til massen av de grovere. Flisighetstallet finnes så ved avlesning i nomogram (grafisk skjema). Dette er definert som forholdet mellom kornenes gjennomsnittlige bredde og tykkelse. Sprøhet: Fallprøving gjøres på prøvematerialet med 20 repetisjoner, fallhøyde 25 cm over fallapparatets morter. Etter at slagpåkjenningen er utført tas prøven ut av morteren. Pakningsgrad angis. Prøven siktes så på kvadratsikt 11,2 mm. Sprøhetstallet er gitt som masseprosent gjennomgang på 11,2 mm sikten. Tabell 4: Resultater flisighet, sprøhet og pakningsgrad Prøve nr. Flisighet Sprøhet Pakningsgrad (Veldig lav) (Lav) 3 Ikke testet Ikke testet (Medium) (Lav) (Lav) II (Høy) (Høy) I Klassifisering av pakningsgrad: Pakningsgrad 0: Alt materiale faller lett ut av morter når denne snus opp ned Pakningsgrad I: Materialet har pakket seg noe, og ikke alt faller ut når morteren snus opp ned, men kan lett pirkes ut. Pakningsgrad II: Litt av materialet er løst og faller ut når morteren snus opp ned, resten sitter nokså godt fast. Pakningsgrad III: Materialet har pakket seg fullstendig og ligger som fast klump i morteren som må brytes løs.

12 11 av Motstand mot knusing og mekanisk slitasje Prøvingene av Los Angeles knusningsverdi (LA RB - Stor Los Angeles) og micro-deval slitasjemotstand (M DE RB Stor micro-deval) er utført på fraksjonen 31,5 50 mm (grovpukk). Resultatene fra prøvingen er gitt i tabell 5. Tabell 5: Resultater knusningsmotstand og slitasjemotstand Prøve nr. LA RB M DE RB Ikke testet Ikke testet Naturlig radioaktivitet For presentasjon av måleresultatene med forklaringer vises det til prøvingsrapporten (UUT-00-A-11630).

13 12 av 18 5 VURDERING AV BRUKEN AV TUNNELSTEINEN 5.1 Gjeldende krav til steinmaterialer til ulike formål Jernbanebygging I følge Teknisk regelverk 520 Underbygning/Prosjektering og bygging/generelle tekniske krav, pkt 2.1 Bergarter, er det angitt generelle krav om hvilke bergartstyper som kan brukes i forskjellige steder i jernbanekonstruksjonen. De strengeste kravene stilles til steinmaterialer som skal anvendes til ballastpukk, mens de fleste bergarter kan benyttes i forsterknings- og frostsikringslag, og til fylling under traubunn, med unntak av enkelte skifrige bergarter. Kravene til ballast er gitt i Teknisk regelverk 530 Overbygning/Prosjektering kapittel Ballastpukk/Krav. De viktigste testene for undersøkelse av materialets egnethet til ballastformål er: - Motstand mot knusing (Stor Los Angeles) - Motstand mot slitasje (Stor micro-deval) - Petrografisk beskrivelse av håndstykker - Flisighet - Korndensitet - Vannabsorpsjon Vegbygging Kravene til vegmaterialer er gitt i Statens vegvesens Håndbok 018, kapittel 5 og 6. De viktigste testene er: - Motstand mot knusing (Los Angeles) - Motstand mot slitasje (micro-deval) - Flisighetsindeks Betongtilslag For betongtilslag er kravene gitt i NS-EN 12620: A1: NA:2009. Testene som kreves er angitt i Tabell NA.-1, "Egenskaper som kreves dokumentert nasjonalt for tilslag i betong (minstekrav)." De viktigste testene er: - Flisighetsindeks - Korndensitet - Vannabsorpsjon - Alkali silika-reaktivitet (korntelling i mikroskop av fraksjon 1-2 mm og 2-4 mm) - Syreløselig sulfat - Totalt svovelinnhold

14 13 av Vurdering av resultatene Generelt Glimmerinnhold En av prøvene, nr. 7, ansees å ha et høyt innhold av glimmer. De øvrige prøvene har lave glimmerinnhold. Høyt glimmerinnhold kan f.eks. være uheldig ved bruk i vegfyllinger eller som tilslag til betong. Kvartsinnhold Ingen av bergartene som er undersøkt har spesielt høyt kvartsinnhold. Høyt innhold av kvarts (og spesielt krystallin) medfører økt slitasje på slitestål-deler, men medfører ikke restriksjoner i anvendelsene for steinmaterialene. Tungmetaller Ingen av de testede bergartene (prøveserie B) inneholder tungmetaller som overskrider gjeldende normverdier Jernbanebygging Bergartene som er undersøkt er gneis, amfibolitt, anortositt. Disse kan benyttes i forsterknings- og frostsikringslag. Bergartene kan også benyttes til fylling under traubunn. Bergarter som er sterkt skifrige, forvitret og/eller har høyt glimmerinnhold må vurderes spesielt. Til bruk som ballastpukk er det bl.a. angitt krav til motstand mot knusning (ved LA RB Stor Los Angeles-verdi) og slitasje (ved M DE RB Stor micro-deval-verdi). Prøvene som tilfredsstiller kravene som ballastmateriale fremgår av tabell 6 under. Tabell 6: Tilfredsstilte krav til bruk som ballastpukk Prøve nr. LA RB M DE RB 1 LA RB 24 M DE RB 11 2 LA RB 24 M DE RB 7 3 Ikke testet Ikke testet 4 LA RB 24 M DE RB 7 5 LA RB 20 M DE RB 11 6 LA RB Deklarert M DE RB 11 7 LA RB Deklarert M DE RB 15 8 LA RB Deklarert M DE RB Vegbygging Til vegbygging benyttes en rekke elementer med forskjellige krav til steinmaterialene. Det er ikke utført egne tester for undersøkelse av steinmaterialenes egnethet for vegbygging. Det stilles krav til materialenes motstand mot knusing og slitasje ved testene Los Angeles og micro-deval. Begge tester skal være standard-testene, som gjøres på finere fraksjoner av steinmaterialet enn det som er gjort på stein fra, standardfraksjonen er mm. Resultatene LA RB og M DE RB er ikke sammenlignbare med LA og M DE, slik at det vil være nødvendig å gjøre nye prøvinger med standard fraksjon for å deklarere tilslaget med hensyn til disse testene. For flere typer vegdekker kreves Los-Angeles-verdi (LA) fra 15 og oppover på steinmaterialet, avhengig av dimensjonerende årsdøgntrafikk, mens kravet til LA-verdi for vegfundamenter ligger fra Kravet for slitasjeverdi (ved micro-deval) er for de fleste elementene i vegbygging på M DE 15. I tillegg stilles det krav til flisighet ved flisighetsindeksen. Prøving av flisighetsindeks iht. HB014 er ikke utført. Den utførte prøvingen av flisighet som inngår i Sintefs prøveserie er ikke direkte sammenlignbar, men antas å gi et visst bilde på bergartenes flisighet ved nedknusning.

15 14 av 18 For bruk av steinmaterialet til vegbygging vil det være nødvendig å utføre ytterligere testing av bl.a. flisighetsindeks for dokumentasjon av at materialet oppfyller kravene gitt i HB018. Det kan også være andre tester som bør utføres Betongtilslag Tilslag for bruk i betong skal samsvare med NS-EN med nasjonalt tillegg. Dette innebærer ved tilslagsproduksjon, krav til produsenten om samsvarsvurdering fra et utpekt kontrollorgan (Kontrollrådet) og en sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll. Standarden angir krav til materialegenskaper og kategorier som produsenten skal deklarere på forespørsel. Det er ikke utført egne tester for undersøkelse av steinmaterialets egnethet som betongtilslag. Flisighetsindeks: Standarden stiller ingen krav til flisighetsindeks utover at kategorien skal oppgis. Til betongproduksjon vil alltid kubisk kornform foretrekkes for å minimalisere betongens vannbehov. Kubisk form har flisighetsindeks i området <10. Den utførte prøvingen av flisighet som inngår i Sintefs prøveserie antas å gi et visst bilde på bergartenes flisighet ved nedknusning, men det er behov for å dokumentere flisighetsindeksen ved prøving. Densitet: Standarden stiller ingen krav til densitet utover at verdien skal deklareres. Densiteten til tilslaget er av betydning for betongens vekt og tilslag med høy densitet er derfor ikke ønskelig. Densitet til normaltilslag regnes i området 2-3c/cm 3. Alle prøvene er derfor å regne som normaltilslag. Los Angeles-verdi: Standarden stiller ingen krav til Los Angeles-verdi utover at kategorien skal deklareres dersom dette kreves. Standarden gir noe veiledning i Tillegg E. Eksempelvis nevnes at kategori LA 15 og LA 20 kan kreves der betongen brukes i vegdekker. LA 30 for gulv utsatt for slagspenninger, og at tilslag med verdi over 40 bør vurderes på grunnlag av erfaring med bruken. De målte verdiene for Los Angeles er for grovpukk (LA RB ) og ikke sammenlignbare med standard Los Angeles (LA). Nye prøvinger må derfor gjøres dersom dette kreves. Micro-Deval-verdi: Standarden stiller ingen krav til micro-deval-verdi utover at kategorien skal deklareres dersom dette kreves. Krav vil være aktuelt dersom betongen skal benyttes i vegdekker. For generell bruk hvor betongen ikke utsettes for mekanisk slitasje vil tilslaget være egnet. De målte verdiene for micro-deval er for grovpukk (M DE RB) og ikke sammenlignbar med standard micro-deval verdi (M DE ). Nye prøvinger må derfor gjøres dersom dette kreves. Naturlig radioaktivitet: For radioaktivitet i bygningsmaterialer (inkl. fyllmasser rundt bygg) henvises det normalt til Statens Strålevern 1998: Strålevernhefte nr. 5: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. For inneluft er det satt en maksimumsgrense for radon på 200 Bq/m 3, og en tiltaksgrense på 100 Bq/m 3. Tidligere har Statens Strålevern anbefalt en grense på 300 Bq/kg for radium i fyllmasser for bygningskonstruksjoner, og en grense på 100 Bq/kg for bygningsmaterialer. Videre har det vært gitt betingelser for innholdet av naturlig radioaktivitet ( i bygningsmaterialer for innendørs bruk. Anbefalingene for radon i inneluft ble imidlertid innskjerpet i 2009, og anbefalingene for byggeråstoff trukket tilbake. Oppdaterte grenseverdier med hensyn til radon for byggeråstoff, samt retningslinjer forventes innen utgangen av Resultatene fra prøving av naturlig radioaktivitet viser at ingen av steinprøvene har verdier av 226 Ra (Radium) som overskrider Statens stråleverns tidligere anbefalinger for steinmaterialer til fyllmasser og bygningsmaterialer. Prøve B TBM 3 har et innhold av naturlig radioaktivitet som ligger over Statens stråleverns tidligere anbefalinger for bygningsmaterialer for innendørs bruk. Øvrige prøvinger: Enkelte egne prøvinger for å deklarere materialet er ikke utført, og vil måtte gjøres om steinmaterialet skal benyttes som tilslag i betong: Vannabsorpsjon, alkali-silikareaktivitet, syreløselig sulfat, totalt svovelinnhold.

16 15 av Konklusjon Jernbanebygging Steinmaterialene representert ved de uttatte prøvene er kun delvis brukbare som ballast i jernbanebygging. Materialene kan benyttes som forsterknings- og frostsikringslag. De testede bergartsprøvene antas å utgjøre et representativt utvalg av forekommende bergarter langs tunneltraseen, men at store lokale variasjoner kan forekomme. Det vil derfor være behov for å gjøre nye laboratorieundersøkelser av materialet etter uttak dersom steinen skal benyttes til spesielle formål som ballastpukk eller andre typer tilslag Vegbygging Det er usikkert hvorvidt kravene som stilles til vegbygging hva gjelder motstand mot knusning (LA) og motstand mot mekanisk slitasje (M DE ) er oppfylt, siden testresultatene for prøving av finpukk (LA/MDE) ikke er sammenlignbare med testresultatene for prøving av grovpukk (LA RB /M DE RB). Ut fra resultatene for grovpukk, som viser at deler av steinmaterialene er egnet som ballastpukk, er det grunn til å tro at kvaliteten er slik at det også kan brukes i nedre og øvre forsterkningslag for vegbygging, men dette må verifiseres med tester. For bruk i bærelag og vegdekker vil det være behov for å gjøre flisighetsprøving av steinmaterialet i tillegg til standard Los Angeles og standard micro-deval Betongtilslag Det antas at steinmaterialet vil være egnet til betongtilslag, men det er nødvendig å gjøre tester for å deklarere de ulike bergartsparameterne som kreves. Deler av steinmaterialet kan ha et naturlig innhold av radioaktivitet som trolig gjør det mindre egnet til bruk som bygningsmateriale for innendørs bruk. Det vil derfor kunne være behov for å gjøre nye laboratorieundersøkelser av steinmaterialet som skal benyttes til dette formålet, eller om det skal CE-merkes iht. NS- EN

17 16 av 18 6 TUNNELMASSER 6.1 Tunnelmasser fra sprengt tunnel Masser fra tunnelsprengning har mindre andel grove blokker og høyere andel finstoff enn fra tradisjonelle steinbrudd. Det antas at ca % av massene er fraksjoner med størrelse mindre enn d = 10 mm etter sprengning, utlasting og 4 trinns nedknusning til pukk. Sprengt stein vil inneholde sprengstoffrester bestående av nitrater, ammonium, ammoniakk samt andre nitrogenforbindelser. 6.2 Tunnelmasser fra TBM-drift Tunneldrift med fullprofilmaskin (TBM) gir tunnelmasser med en helt annen kornfordeling enn det som blir produsert ved konvensjonell tunneldrift med boring og sprengning. Massene kan karakteriseres som et velgradert materiale iblandet store stenglige og flisige borkaks. Siktekurven vil være nokså lik som for morenemasser. Anvendbarheten vil være avhengig av både maskin- og bergartsparametere, men all masse kan i utgangspunktet anvendes siden TBMmassene er rene steinmasser uten forurensning. Det skjer en stadig utvikling av boreteknologien, med utvikling av maskiner med høyere matekraft, større sporavstand og større kuttere. Dette har ført til en mer effektiv kaksbrytning og økt størrelse på borekakset, og dermed større anvendbarhet på fullprofilmassene, figur 3. Dagens "High Performance" tunnelboremaskiner med 19"-20" kuttere og matekraft i størrelsesorden 30 tonn/kutter vil kunne gi grovere kaks enn det som var tilfellet sist gang tunneler ble drevet med TBM i Norge. Det antatt at rundt 30 % av massen vil være mindre enn 10 mm etter boring. Videre bearbeiding av massene for byggeråstoff (bl.a. kubisering) vil produsere ytterligere finstoff. Figur 3: Typisk siktekurve for TBM-masser, som viser forskyvning av siktekurven som følge av maskinutvikling. Med maskinspesifikasjoner i år 2013 er det tenkelig at siktekurven er forskjøvet ennå mer til høyre. Størrelsen på den groveste delen av massene vil avhenge av geologi og oppsprekning av bergmassen. I massivt berg vil avstanden mellom kutterne bestemme størrelsen på bergfragmentene (chipene) som produseres under boreprosessen. Kutteravstanden vil typisk ligge i området mm. I oppsprukket berg er sprekker og stikk med på å bestemme størrelsen på massene. Bergarter med middels til lav sprøhet fra middels til hardt berg har størst anvendelse. Dette fordi det utfra disse egenskapene vil produseres borkaks med gunstig form og gunstige mekaniske egenskaper. Tunnelen vil bli drevet med borehodet tilnærmet vinkelrett bergartenes foliasjonsretning, noe som antas å ville ha innvirkning både på chipping og på form av bergfragmentene. For ytterligere lesning om boreprosessen og TBM-massene henvises det til vedleggene.

18 17 av Tunnelmasser til fyllinger Generelt Statens vegvesens håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger gir retningslinjer for geoteknisk prosjektering av fyllinger av sprengstein. Hvor egnet tunnelmassene er som fyllingsmateriale er avhengig av hva slags fylling den skal brukes til, bergartstype og andel finstoff. Normalt vil steinkvaliteten være tilfredsstillende for de fleste typer fyllinger, men for enkelte bergarter må det foretas en samlet vurdering av bergartsparametere opp mot fyllingenes geometri og stabilitet. Dette gjelder bergarter som er sterkt forskifret, forvitret og/eller har et høyt glimmerinnhold. Bergartene i Ulriken forventes generelt å være av god kvalitet med hensyn til bruk i fyllinger Sprengstein Tunnelstein fra sprengte tunneler vil ofte inneholde en del finstoff som det kan være nødvendig å sortere ut, særlig ved fylling i vann/sjø der innholdet av finstoff bør være minst mulig TBM-masser Masser fra fullprofilboring av tunnel vil være sterkt nedknust, og med en stor andel av finstoff. Slike masser kan brukes i fyllinger på land, men vil være direkte uegnet til fylling i vann.

19 18 av 18 7 VEDLEGG UUT-00-A Prøving av bergarter fra. Laboratorierapport UUT-00-A Undersøkelse av bergarter fra for borbarhet og slitasjeegenskaper. Laboratorierapport UUT-00-A Undersøkelse av bergarter fra for naturlig radioaktivitet. Laboratorierapport UUT-00-V Ingeniørgeologisk kart. Oversiktstegning. Målestokk 1: Bruland, A; NTNU 1998: 1F-98 Hard rock tunnel boring Vol. 7. The boring process. Project report 1F-98. Vassdragsregulantenes forening; Norges vassdrags- og energiverk; NTNU 1991: Fullprofilmasser. Materialegenskaper og anvendelse. Prosjektrapport 16-91

Ulriken tunnel. Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel Laboratorierapport

Ulriken tunnel. Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel Laboratorierapport Bergensbanen Ulriken tunnel Arna - Fløen Ulriken tunnel Prøving av bergarter fra Ulriken tunnel Laboratorierapport 00A Byggeplan 2012-05-02 NBTL AS AnOng GeH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av

Detaljer

Spesifikk orientering om avhendingen

Spesifikk orientering om avhendingen 1. Avhendingens art og omfang Spesifikk orientering om avhendingen Jernbaneverket ønsker at massehåndtering fra anleggsprosjekter skal være miljøprosjekter. I forbindelse med at Jernbaneverket planlegger

Detaljer

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken

Detaljer

Prøvingsrapport. Plastbøtte mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 20 kg tilslag.

Prøvingsrapport. Plastbøtte mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 20 kg tilslag. s Oppdragsgiver(e) Toverud Pukk og Deponi AS Oppdragsgivers referanse Bjørn Terje Laingen Oppdragets art Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder Prøvematerialet 0-4 mm fra Toverud Løsmassetak Rapportnummer

Detaljer

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport 2010-12-15 RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT 4 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. BERGGRUNN OG OPPSPREKKING...

Detaljer

Rapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Rapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur SBF2012 A0285 - Åpen Rapport Kjernelogging Åsmundstad Fv255 Skåbu-Vinstra Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2012-11-12 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

/1 Vegskjæring FV 715 Arnhild Ulvik Håndstykker Ola Hovin

/1 Vegskjæring FV 715 Arnhild Ulvik Håndstykker Ola Hovin OPPDRAGSGIVER/KUNDE NAVN: Statens vegvesen- prosjektavdelingen ADRESSE: Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse laboratorier: Sentrallaboratoriet

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

1. KONKLUSJON KVALITET Vegformål Dambygging VOLUM... 8

1. KONKLUSJON KVALITET Vegformål Dambygging VOLUM... 8 INNHOLD 1. KONKLUSJON... 5 2. KVALITET... 6 2.1 Vegformål... 6 2.1 Dambygging... 7 3. VOLUM... 8 FIGURER Kartutsnitt med delområder og prøvepunkter VEDLEGG Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Prøve

Detaljer

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

Prøvingsrapport. Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder. Oppdragsgiver: NCC Industry AS. Rapportnummer P 16165A Dato

Prøvingsrapport. Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder. Oppdragsgiver: NCC Industry AS. Rapportnummer P 16165A Dato Prøvingsrapport Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder Oppdragsgiver: NCC Industry AS Rapportnummer P 16165A Dato 24.08.2016 Prøvematerialet NBTL Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS (NBTL) er et

Detaljer

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune Dato: 15-04-13 Skrive av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll:

Detaljer

ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER

ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER Beregnet til: Liv Svare Dokument type Notat Dato 19-06-2015 ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER 2 3 Ref. G-not-001-1350010552-Øvre Solberg Revisjon Dato 19.06.2015 Utført av Stein Heggstad og Endre Nerhus

Detaljer

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Prøvingsrapport. Plastbøtter mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 45 og 15 kg tilslag.

Prøvingsrapport. Plastbøtter mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 45 og 15 kg tilslag. s Oppdragsgiver(e) Toverud Pukk og Deponi AS Oppdragsgivers referanse Bjørn Terje Laingen Oppdragets art Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder Prøvematerialet 8-16 mm fra Toverud Løsmassetak Rapportnummer

Detaljer

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder.

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. NGU Rapport 2010.069 Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. INNHOLD 1. FORORD... 4 2. FELTUNDERSØKELSER... 5 3. GEOLOGI... 5 3.1 Introduksjon til de geologiske

Detaljer

NGU Rapport Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland

NGU Rapport Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland NGU Rapport 2006.051 Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland INNHOLD FORORD 4 GEOLOGI 4 Introduksjon til det geologiske kartet 4 Bergarter 4 Strukturgeologiske

Detaljer

Fv 381 Nordhordland/Matre-Stordalen. Vurdering av stabilitet/sikringsbehov i skjæringer.

Fv 381 Nordhordland/Matre-Stordalen. Vurdering av stabilitet/sikringsbehov i skjæringer. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 NOTAT Til: Statens Vegvesen v/geir Bertelsen Dato: 1.12.2011 Kopi til: Prosjekt: Fv 381 Nordhordland/Matre-Stordalen. Vurdering av stabilitet/sikringsbehov

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Håkon Nordgaard Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 27.02.2012 Vår referanse: 2010/247817-003 Fv 460 Svennevik

Detaljer

OBSERVASJON / VURDERING

OBSERVASJON / VURDERING Statens vegvesen NOTAT Til: Avd. Sør-Trøndelag Driftsseksjonen v/jan Rødal Kopi: Kjell Åge Lauritzen, Per Olav Berg Oppdrag: Fv. 301 Berdal (Ud 792B) Vurdering og forslag til sikring av bergskjæringer

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN

OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN Oppdragsgiver Statens vegvesen v/ Harald Inge Johnsen og Asta Krattebøl Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse Statens vegvesen Vestre Rosten 78, 707 Tiller Telefon 81 44040 Sentrallaboratoriet Trondheim

Detaljer

NGU Rapport 2010.065. Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner.

NGU Rapport 2010.065. Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner. NGU Rapport 2010.065 Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Forhåndskartlegging for TBM tunneler, laboratorietester og fremdrift/slitasjeprognoser

Forhåndskartlegging for TBM tunneler, laboratorietester og fremdrift/slitasjeprognoser Forhåndskartlegging for TBM tunneler, laboratorietester og fremdrift/slitasjeprognoser Pål Drevland Jakobsen og Amund Bruland Innhold Prognosemodeller inndrift og kutterlevetid Laboratorietesting Kartlegging

Detaljer

Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr Arne Instanes

Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr Arne Instanes Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr. 2065 Arne Instanes Notat nr. IPAS 2065-1 Dato: 29.november 2012 Prosjekt Prosjektnr. 2065 Saksbehandler Arne Instanes Til Kopi til Sammendrag:

Detaljer

Kortreist stein NADim 2016

Kortreist stein NADim 2016 Kortreist stein To sider av Kortreist stein Forskningsprosjekt i bransjen PhD-oppgave Statens vegvesen og NTNU Forskningssamarbeid Bransjesamarbeid mellom Entreprenør Konsulentselskaper Byggherrer Forskningsinstitusjoner

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune NOTAT Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune Dato: 2015-04-13 Skrive av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll:

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie 2013-04-30 J01 2013-05-13 For bruk MaKRo INT WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9 INNHOLD Innledning... 4 Det geologiske kartet... 4 Bergartene... 4 Potensialet for tørrmurstein... 9 Detaljundersøkelse av to lokaliteter i Lønne-området... 11 Referanser... 11 Appendiks 1... 12 3 Kartlegging

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Hveding AS v/ketil Hveding ketil.hveding@innherredsbygg.no Fra: Norconsult AS v/inger Lise Sollie inger.lise.sollie@norconsult.com Dato/Rev: 2015-02-27 Reguleringsplan for Eidslunden, Levanger Ingeniørgeologisk

Detaljer

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene. 1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien

Detaljer

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Askøy kommune Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Ingeniørgeologisk rapport Hallplassering Heiafjellet/Gråskolten Forprosjekt 2014-10-10 J02 2014-10-10 Rapport til bruk MaKRo KTLof JMH J01 2013-04-19

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato:

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Tore R. Johansen Agnes Haker Saksbehandler/telefon: Agnes Haker 95365985 Vår dato: 28.03.2017 Geologisk notat for Bussveien Fv.44 Kvadrat - Ruten Oppdrag: Bussveien

Detaljer

Statens vegvesen. INNLEDNING Kommunedelplan for ny rv. 714 fra Stokkhaugen til Sunde ble vedtatt i 2007.

Statens vegvesen. INNLEDNING Kommunedelplan for ny rv. 714 fra Stokkhaugen til Sunde ble vedtatt i 2007. Statens vegvesen NOTAT Til: Rv. 714 Plan v/magnhild Rømyhr Kopi: Rv. 714 Utbygging v/svein Soknes Oppdrag: Rv. 714 Mjønes Vasslag (Ud900A) Dok. nr. i Sveis: 2007092504-003 Oppdragsgiver: Statens vegvesen,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg -14 OPPDRAG Søreideneset 25 - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER 99756001 OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO 19.12.2013 Innledning Det planlegges oppføring av ny enebolig på Søreideneset

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

BORHULL NR. 760 D ) Grimsdalshytta.

BORHULL NR. 760 D ) Grimsdalshytta. FOLLDALVERK% ard. Tverrliellot BORHULL NR. 760 D - 400 124.06.81) Grimsdalshytta. 0,00-64,85 m 64,85-82,00 m Stort sett klorittisk biotitt førende grønn glimmerskifer (grunnskiferfasie' ette Goldschmitt)

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 14317001 OPPDRAGSLEDER Knut Henrik Skaug DATO 09.04.2015 OPPDRAG HØGEVOLLSVEIEN 14 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TIL STOLT PROSJEKT AS V/ STIG HØIE NORDBØ KOPI TIL UTARBEIDET AV Lars Erik

Detaljer

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til? INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale - hva må til? Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi og ingeniørgeologi Metoder for tunneldriving

Detaljer

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold Løvenstad Demenssenter Geologi og bergforhold August 2013 OPPDRAG Løvenstad demenssenter - prosjektering OPPDRAGSNUMMER 430940 (41) OPPDRAGSLEDER Gøril Viskjer Stoltenberg OPPRETTET AV Kenneth Haraldseth

Detaljer

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord Statens Vegvesen E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord Bergskjæringer langs nye E39 Ingeniørgeologisk rapport for konkurransegrunnlag 2015-05-22 Entreprise E06 Eiganes Nord 00 2015-05-22 ErMar

Detaljer

Som en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for lekeplass og bolighus (nr 6) i Kipebakken.

Som en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for lekeplass og bolighus (nr 6) i Kipebakken. 1 TIL: Bergen kommune. Etat for byggesak og private planer KOPI TIL: FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 30.04.2007 Doknr: ROS II -

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest EMNE Ingeniørgeologisk rapport bergskjæringer i Ersdalen DATO / REVISJON: 5. FEBRUAR 2016 / 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Laura Gundersens gate 8 og 10.

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Laura Gundersens gate 8 og 10. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Laura Gundersens gate 8 og 10. PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen HISTORIKK Etablererne av Brødrene Skolt: Svein, Arne og Knut Egil som for fremtiden ønsker at konsernet

Detaljer

Geologiske undersøkelser av berggrunn på Lille Hjartøy. Vurdering av grunnlag for pukkverksdrift på Lille Hjartøya

Geologiske undersøkelser av berggrunn på Lille Hjartøy. Vurdering av grunnlag for pukkverksdrift på Lille Hjartøya Geologiske undersøkelser av berggrunn på Lille Hjartøy Vurdering av grunnlag for pukkverksdrift på Lille Hjartøya Oppdrag Bodø kommune importerer i dag størstedelen av de knuste steinmaterialene som blir

Detaljer

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget R a p p o r t Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget Dato: 23. april 2012 Rev. Dato

Detaljer

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Arnfinn Berge Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 16.02.2010 Vår referanse: 2010/040138-001 Fv 410. Hp 04.

Detaljer

Laboratoriemetoder for testing av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. NGU. Prosjektnr.: 2365.00

Laboratoriemetoder for testing av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. NGU. Prosjektnr.: 2365.00 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.019 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Laboratoriemetoder for testing av byggeråstoffers

Detaljer

Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen. Helge Askvik

Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen. Helge Askvik Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen Helge Askvik Geologisk vurdering av rasfare i forbindelse med plan om nybygg, Hagerups vei 32 X, Bergen I forbindelse

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen

Detaljer

20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no

20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no 1 www.tjervag.no Bruk av Håndbok N200 Krav til steinmaterialer til ubunden bruk 2 Tjervåg AS Laboratorie og konsulentfirma Dannet i 2013 Heistad i Porsgrunn kommune 5 ansatte i 100% stilling Sertifisert

Detaljer

NGU Rapport 2012.011. En vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer til vegformål.

NGU Rapport 2012.011. En vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer til vegformål. NGU Rapport 2012.011 En vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer til vegformål. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2012.011

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Detaljer

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT SKIPTVET KOMMUNE HOLSTADÅSEN ØST BOLIGFELT BEFARINGSNOTAT ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet

Detaljer

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark NGU Rapport 2001.005 Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper

Detaljer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. J. L Mowinckels vei 132 og 134

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. J. L Mowinckels vei 132 og 134 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER J. L Mowinckels vei 132 og 134 PROSJEKTNR.: 96948001 DATO: 21.09.2009 Rapportens tittel: Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Marikollen 88

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Marikollen 88 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Marikollen 88 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 14.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: 10. september 2007 1000-1500 Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg 73 95 46 73 Vår dato 2007-09-10 Vår referanse: brysni Referat

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Stegane 47 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen

Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen Terje Kirkeby, Vegdirektoratet Teknologidagene 2013, Trondheim 21-24.okt Ganske kort om Resistivitet Bruker berggrunnens

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Olsvikveien 111

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Olsvikveien 111 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Olsvikveien 111 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Holtastølen 5, 13, 15 og 19

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Holtastølen 5, 13, 15 og 19 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Holtastølen 5, 13, 15 og 19 1 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 26.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

NGU Rapport Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet,

NGU Rapport Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet, NGU Rapport 2002.109 Detaljkartlegging av Ulvhusområdet, Egersundsfeltet, Rogaland INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. RESULTATER... 5 3. VURDERING OG ANBEFALINGER... 7 4. FIGURER... 8 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Analysemetoder for pukk Myter og forbedringer

Analysemetoder for pukk Myter og forbedringer Analysemetoder for pukk Myter og forbedringer Roar Nålsund Jernbaneverket Trondheim 16.oktober 2015 Høstmøtet Etruskerbyen Vulci, Lazio region (10 mil NV for Roma) 1 Tema for doktorgraden Avhandlingen

Detaljer

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online) RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.040 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF PUKK SOM BYGGERÅSTOFF Sertifiseringstjenester og kvalitet av tilslagsmaterialer Jan Karlsen Kontrollrådet www.kontrollbetong.no 1968 2015 : Kvalitetssikring gjennom mer enn 40 år HVEM ER KONTROLLRÅDET?

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode

Detaljer

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr. Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Oslo Ski Innarbeidet kommentarer OMTro AEn StE 00B Første utgave 2013-05-06 OMTro AEn StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: ØSTFOLDBANEN V L (SKI)-MOSS Antall sider:

Detaljer

Reguleringsplan gang- og sykkelveg fv.12 Båsmo- Lillealteren Ingeniørgeologisk rapport

Reguleringsplan gang- og sykkelveg fv.12 Båsmo- Lillealteren Ingeniørgeologisk rapport Statens vegvesen Region nord Fv.12 Båsmo-Lillealteren 5123200 Reguleringsplan gang- og sykkelveg fv.12 Båsmo- Lillealteren Ingeniørgeologisk rapport Eksemplar nr. 1 Side 3 av 21 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 48 og 50

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ortugrenden 48 og 50 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ortugrenden 48 og 50 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 10.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

(P1) Kurs i tilslagskontroll. Kurs nr. 1011360

(P1) Kurs i tilslagskontroll. Kurs nr. 1011360 (P1) Kurs i tilslagskontroll Kurs nr. 1011360 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 29. nov. 3. des. 2010 Kurs nr. 1011360 Tid: 29. november 3. desember 2010 Sted: Quality Grand Hotel, Gjøvik Komité og forelesere:,

Detaljer

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.075 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Notodden kommune Forfatter: Klempe H.,

Detaljer