KLORHEKSIDIN SIKKERHET OG BIVIRKNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLORHEKSIDIN SIKKERHET OG BIVIRKNINGER"

Transkript

1 KLORHEKSIDIN SIKKERHET OG BIVIRKNINGER Av Cand.pharm Jeanette Schultz Johansen Innledning Ved Avdeling for smittevern ved OUS og ved det Regionale kompetansesenteret for smittevern i får vi stadig spørsmål relatert til sikkerhet og bivirkninger ved bruk av klorheksidin. Klorheksidin er et gammelt legemiddel og ofte kan informasjon om toksisitet og eventuelle bivirkninger være vanskelig å få oversikt over. Vi ønsket derfor å lage en oversiktsartikkel som tar for seg de temaene vi oftest får spørsmål om relatert til sikkerhet ved klorheksidin bruk i sykehus. Vi har ikke omtalt bruk i munnhulen. Metode: Artikkelen bygger på ett litteratursøk i PubMed og artikler som omhandler klorheksidin og bivirkninger og/eller toksisitet ble gjennomgått. Vi har også konsultert lærebøker, oppslagsverk og gjennomgang av referanser i relevante artikler. Fordi produkter som inneholder klorheksidin kommer i mange formuleringer og konsentrasjoner bruker vi klorheksidin som betegnelse på alle klorheksidinholdige løsninger i denne oversiktsartikkelen. Resultat Egenskaper Klorheksidin ble syntetisert i 1950 under forsøk på å finne frem til bedre antimalariamidler. Klorheksidins antibakterielle egenskaper ble beskrevet av Davies et al i 1954 og klorheksidin har vært i bruk over hele verden siden da (1). Klorheksidin er et bredspektret antiseptikum. I lave konsentrasjoner er klorheksidin bakteriostatisk. I høyere konsentrasjoner er klorheksidin baktericid med effekt mot både Gram-positive og Gram-negative bakterier, i tillegg har klorheksidin effekt mot sopp og lipofile virus som herpes-, influensa- og cytomegalovirus og HIV. Klorheksidin dreper ikke bakteriesporer eller mykobakterier unntatt ved høye temperaturer (bakteriesporer), men kan hemme veksten (2-4). Klorheksidin tiltrekkes av den negativt ladde overflaten til bakterier. Klorheksidin krysser celleveggen eller yttermembranen, mest sannsynlig ved hjelp av passiv diffusjon, hvorpå den angriper cellemembranen hos bakterier og sopp. Klorheksidin kan ved høye konsentrasjoner gi utfelling av proteiner og aminosyrer hos bakterier (3). Klorheksidin bindes sterkt til hud, slimhinner og andre vev og dette gir en forlenget antibakteriell virkning. Effekten til klorheksidin er avhengig av ph, med optimal effekt i området 5,5-7,0 (5). Forlikelighet Klorheksidin er et kationisk biguanid (se figur 1) og er generelt forlikelig med andre kationer som kvartære amoniumforbindelser. Klorheksidin er inkompatibel med organiske og uorganiske anioner, for eksempel natriumlaurylsulfat, som finnes i mange vaskemidler. I konsentrasjoner på 0,05 % er klorheksidinsalter uforlikelig med borater, karbonater, klorider, sitrater, nitrater, fosfater og sulfater, da det kan dannes salter med lav løselighet som kan felles ut (6). Non-ioniske substanser som enkelte vaskemiddel, er ikke direkte inkompatible med klorheksidin, men kan inaktivere klorheksidin i varierende grad avhengig av konsentrasjon og kjemi (7). I noen tilfeller vil det ikke være synlige tegn på uforlikelighet, mens den antibakterielle effekten vil være signifikant redusert fordi klorheksidin blir inkorporert i miceller. For ikke å nedsette aktiviteter til klorheksidin på huden, må man nøye vurdere innholdsstoffene i midler som er tenkt brukt på huden samtidig. Studier har vist

2 redusert antibakteriell effekt av klorheksidin ved bruk av håndkremmer med anionisk base med ikke ved bruk av håndkremmer med non-ionisk base (8-10). Nylig ble det også vist at også anioniske fortykningsmidler i desinfiserende alkoholgel kan redusere effekten av klorheksidin (11). Blod og plasma nedsetter ikke aktiviteten til klorheksidin i særlig grad (12;13). Figur 1: Molekylformel klorheksidin. Effekt Klorheksidin har mange bruksområder, men dokumentasjonen for reduserer forekomsten av infeksjoner finnes ikke for alle indikasjoner. En gjennomgang av dokumentasjon for klorheksidins bruksområder er ikke temaet i denne artikkelen. Som for andre legemidler, bør en nytte-risiko vurdering gjøres for klorheksidin tas i bruk. Bivirkninger/Toksisitet Bivirkninger av klorheksidin er sjelden med tanke på den omfattende bruken (14). Det har vært rapportert om bivirkninger i form av kontaktdermatitt, øyeskader og øreskader ved applikasjon nært øyet eller i øret (ved perforerte trommehinner), og hypersensitivitet inkludert IgE-mediert anafylakse. Skleroserende peritoneal sykdom er sett hos peritoneal dialyse pasienter som har blitt kronisk eksponert for klorheksidin i forbindelse med at slangekoblingene ble desinfisert med klorheksidin (15). Fordi klorheksidin binder seg så sterkt til vev blir den dårlig absorbert (14). Absorpsjon gjennom intakt hud hos voksne er funnet å være minimal. Klorheksidin har også en lav toksisitet gitt oralt noe som skyldes at lite absorberes fra mage-tarmsystemet (16;17). Oralt inntak En kasusrapport beskriver en pasient som i et forsøk på å begå selvmord drakk 30 gram klorheksidin (150 ml). Han fikk ødemer i svelget, og nekrotiske øsofagale lesjoner. 5 dager etter inntaket hadde pasientens aminotransferaser økt til 30 ganger normalt nivå. Biopsi av leveren viste diffus fettvevsdegenerering og lobulær hepatitt. Etter seks måneder var aminotranferasene normale igjen (18). En 80 år gammel kvinne drakk ved et uhell 200 ml 5 % klorheksidin løsning. Hun fikk spontant oppkast og aspirasjon, etterfulgt av akutt respiratorisk distress syndrom (ARDS) og død (6). Dyreforsøk bekrefter at aspirasjon av klorhekdisin kan indusere ARDS når konsentrasjonen i alveolene er høyere enn 0,1 %(19). Intravenøs feiladministrering Administrasjon av klorheksidin via intravenøs rute gir mye høyere toksisitet enn administrasjon oralt eller subkutant. Dette kan skyldes hemolytiske effekter av klorheksidin på de røde blodcellene (7). En kasuistikk beskriver et tilfelle der 4 ml 20 % klorheksidin (0,8g

3 13 mg/kg) ble gitt intravenøst ved generell kirurgi i stede for en muskelavslappende behandling. Pasienten utviklet raskt ARDS og ble behandlet med ekstrakorporal membran oksygenering (EKMO) og plasmabytte. Pasienten ble restituert og hadde ingen nevrologiske sekveler 24 måneder etter feilmedisineringen (20). En japansk kvinne fikk ved en feil injisert 20 % klorheksidin, hun fikk hjertestans 20 minutter etter injeksjonen (21). En 69 år gammel kvinne fikk ved en feil injisert klorheksidin i stede for røntgenkontrast ved en radiologisk undersøkelse og fikk kjemisk skade til blodårene i leggen, noe som førte til manglene blodtilførsel til musklene i benet, alvorlig skade og hevelse med påfølgende amputasjon og død (22) Bruk i sår I flere dyrestudier har at klorheksidin har lite effekt på sårtilheling (2;23;24). En oversiktsartikkel fra 2003 gjennomgikk litteraturen rundt bruk av klorheksidin i sår (25). Forfatterne konkluderte med at klorheksidin virker å være trygg med liten effekt på sårhelingsprosessen, og at bruk av klorheksidin kan være en fordel i åpne sår med risiko for infeksjoner. Det er allikevel for lite tilgjengelig litterautur til at man kan anbefale bruk av klorheksidin i åpne sår. Flere studier på mennesker bør gjennomføres for å kunne si mer om effekt og sikkerhet. Nevrotoksisitet Preparatomtaler for klorheksidin angir at klorheksidin ikke må komme i kontakt med hjerne eller hjernehinne på grunn av nevrotoksisitet (17;26). I studier på aper var direkte injisering av en 0,1 % løsning i cerebrospinalvæsken dødelig (17). Klorheksidin sitt potensial til å gi skader på nerver ble undersøk i en studie av Henschen et al. fra De brukte en rottemodell som involverer injisering av klorheksidin løsning inn i det fremre kammeret i øyet. De fant en doseavhengig degenerering av de adrenerge nerver (27). Huddesinfeksjon med klorheksidin også i form av impregnerte bandasjer er benyttet i forbindelse med innsetting av epidurale kateter og er vist å redusere bakteriekolonisering (28), også ved nevrokirurgiske prosedyrer er klorheksidin huddesinfisering benyttet uten at bivirkninger er rapportert (29). Det har imidlertid vært for få pasienter inkludert i studiene til at man kan trekke konklusjonen om sikkerheten ved bruk av klorheksidin brukt nært nervesystemet, og bivirkningsmonitorering er ikke alltid tilstrekkelig beskrevet i studiene. En oversiktsartikkel konkluderer med at det ikke finnes kliniske data som gir grunn til å fraråde bruk av klorheksidin som huddesinfeksjon før innsetting av epidurale kateter, eller nevrokirurgiske prosedyrer. En spesiell problemstilling er stell av ekstern drenasje av cerebrospinalvæske. Vi har ikke funnet litteratur som gjør at vi kan vurdere sikkerhet ved bruk av klorheksidin hos disse pasientene. Ototoksisitet Klorheksidin har i flere studier vist seg å være ototoksisk når det kommer i kontakt med mellomøret (30;31). Omfanget av skaden er relatert til konsentrasjonen av klorheksidin, lengden av eksponering og tiden etter eksponering (30). Det er ikke bevis for at klorheksidin er ototoksisk når den brukes i den ytre hørselskanal, så lenge trommehinnen er intakt (32). Leddtoksisitet Det er godt dokumentert at klorheksidin er toksisk for leddbrusk (33;34). Douw et al. beskriver en serie med fem pasienter hvor det hos tre av dem var bevist at det ved et uhell ble brukt 1 % vandig klorheksidin som skyllevæske ved artroskopi. Pasientene hadde alle lignende sykdomshistorier, med utvikling av smerte, tap av funksjon, hevelse og stivhet etter en til tre måneder. Histologiske undersøkelser viste delvis nekrose av brusk, uspesifikk

4 inflammasjon og fibrose (33). Samme hendelsesforløp og radiologiske funn er også beskrevet ved bruk av 0,02 % klorheksidin som skyllevæske ved artroskopi av kneleddet (35). I en studie på leddbruskceller fra hofte ble effekten av kort eksponering for klorheksidin undersøkt. Forfatterne konkluderte med at i forurensede sår, inkludert ledd, er de antimikrobielle fordelene ved bruk av klorheksidin sannsynligvis er større enn risikoen, gitt at klorheksidin er vasket bort i løpet av ett minutt og leddet ikke er betent. Sikkerhet ved bruk av et slikt regime bør bekreftes i studier (34). Øyeskade Klorheksidin diglukonat blir brukt som konserveringsmiddel i øyepreparat og er godkjent for bruk i lave konsentrasjoner på øyet (36). Klorheksidin`s evne til å gi skade på øye er avhengig blant annet av konsentrasjonen. I flere studier har lave konsentrasjoner av klorheksidin (0,02 % -0,2 %) vært brukt i behandlingen av øyeinfeksjoner med få tilfeller av toksisitet rapportert (36-38). Samtidig er katarakt, iris atropi, og cornenekrose knyttet til langvarig bruk av 0,02 % klorheksidin i kasuistikker (39-41). Spesielt konsentrasjoner over 1 % er vist å gi skade på øyet, og flere kasuistikker beskriver toksiske effekter etter feilaktig bruk av klorheksidin som skyllemiddel under katarakt operasjoner (37;42;43). Det er viktig at klorheksidin som ikke er beregnet for okulær bruk ikke kommer i kontakt med øynene. Hvis dette likevel skulle skje er det viktig å skylle med rikelig sterilt saltvann eller sterilt vann (15). Hud Klorheksidin er generelt meget godt tolerert ved påføring på hud (14;44). Flere typer hudreaksjoner har vært rapportert etter bruk av klorheksidin, inkludert kontaktdermatitt (både allergisk og ikke allergisk), fotodermatitt og kontakt urtikaria (45). Frekvensen av hudbivirkninger kan variere avhengig av styrke og formulering, pasientpopulasjon og hvor på huden klorheksidin blir applisert (28;46;47). Pasienter med leggsår/eksem virker å være særlig utsatt for kontaktdermatitt av klorheksidin (48;49). En nylig publisert studie fant en forekomst av alvorlig kontakt dermatitt på 10,4 per 1000 pasienter etter bruk av klorheksidinimpregnerte bandasjer ved intravaskulære kateter hos voksne (50). Kontaktdermatitt ble kun sett hos veldig syke pasienter med organsvikt, subkutant ødem og skjør hud (50). En dansk studie fra 2003 undersøkte risikoen for sensibilisering og allergi for klorheksidin blant helsearbeidere (51). De utførte hudtester samt spørreundersøkelser blant 104 personer ansatt ved anestesi, intensiv, og operasjonsavdelingen ved et sykehus. Alle hadde daglig eksponering fra av klorheksidin 0,5 % på hendene. Alle 104 testet negativt både for type IV og type I allergi. AnafylaksI: I litteraturen finner vi mange kasuistikker der anafylaktiske reaksjoner har forekommet etter bruk av klorheksidin, men det går ikke å gi et estimat av hyppigheten (52). Allergiske reaksjoner inkludert anafylaksi er rapportert for alle typer klorheksidinbruk (15). I en artikkel av Garvey et al. ble klorheksidinallergi undersøkt hos alle pasienter som var henvist til utreding etter anafylaksi under anestesi (53). I tillegg ble allergi for andre legemidler pasienten var i kontakt med under inngrepet undersøkt. I alt ble 174 pasienter utredet. IgE mediert allergi mot klorheksidin ble bekreftet hos 12 pasienter. Nesten halvparten av reaksjonene skjedde under urologisk kirurgi. Heinemann et al gjorde i 2002 en oppsummering av litteraturen med tanke på allergiske straksreaksjoner av klorheksidin. De fant 66 kasuistikker. De fleste kasuistikkene omhandler bruk av klorheksidin på slimhinner (urologiske inngrep) og ødelagt hud, og ut i fra publiserte kasuistikker kan det se ut som menn er mer utsatt (54). Det er hevdet at bruk på slimhinner kan gi anafylaksi med mye mindre

5 konsentrasjoner enn applisering andre steder, og enkelte fraråder på bakgrunn av muligheten for anafylaksi, bruk av klorheksidin i urinrøret/på slimhinner (15;52;55). Andre faktorer som kan bidra til økt risiko for anafylaktiske reaksjoner er tidligere reaksjoner etter eksponering for klorheksidin (utslett, hevelser, kløe) (52;53).Ved anafylaksi i forbindelse med kirurgi og anestesi bør det vurderes om man skal teste for klorheksidinallergi (53). Resistens Den utbredte bruken av antiseptika og desinfeksjonsmidler har ført til bekymring for utviklingen av resistens mot klorheksidin, spesielt kryssresistens med antibiotika. Redusert sensitivitet for klorheksidin er rapportert, men det har ikke vært satt i sikker sammenheng med gjentatt eksponering for klorheksidin. Forslåtte mekanismer inkluderer inaktivering, effluks og nedsatt opptak (29). Bruk av desinfeksjonsmidler bør kun benyttes der det er nødvendig og hvor man har dokumentert effekt. Bruk til premature Sikkerhet ved bruk av klorheksidin til barn er gjennomgått i en artikkel av Mullany et al. (14). Bivirkninger med bruk av klorheksidin kan variere med applikasjonsform, styrke og hvor på huden den blir applisert. Data fra flere titusen nyfødte som har vært eksponert for ulike former av klorheksidin, som vaginal skylling, full kroppsvask og navlestrengrensing indikerer at klorheksidin er godt tolerert (14), samtidig som studier har sett en relativt høy forekomst hudbivirkninger hos premature barn med lav fødselsvekt (28;56). Etter lokal applisering av klorheksidin er det funnet målbare konsentrasjoner av klorheksidin i plasma hos nyfødte, og risikoen for absorpsjon gjennom huden øker med økende konsentrasjoner (57). Noen steder på kroppen har høyere vaskularisering enn andre og ved applisering i disse områdene kan det være økt absorpsjon. Det kan se ut som risikoen for absorpsjon er mindre med vandige løsninger enn etanolbaserte. Det er ikke rapportert om bivirkninger hos nyfødte/premature som følge av absorpsjon av klorheksidin gjennom huden (14;47). I tablett 1 oppsummeres en del studier der klorheksidin har vært brukt på nyfødte. Oppsummering av studier: I en studie som undersøkte forebyggende tiltak mot nosokomiale infeksjoner hos 85 premature barn < 1500 gram, ble det brukt 2 % vandig klorheksidin ved innlegging av sentrale linjer (arterielle og venøse) og ved alle invasive prosedyrer. Ved innlegging av perifere intravaskulære katetre ble det brukt 1 % klorheksidin i etanol, unntatt til barn med fødselsvekt under 1000 gram og alder under 14 dager, hvor 2 % vandig klorheksidin ble brukt. 4 av 36 barn med fødselsvekt under 1000 gram og alder under 48 timer utviklet alvorlige hudirritasjoner. Det ble ikke rapportert om bivirkninger hos de øvrige barna (56). Klorheksidin-impregnerte bandasjer ble i en studie av Garland et al. brukt for å forebygge CVK infeksjoner hos nyfødte. Klorheksidin ble frigjort konstant til huden og bandasjen byttet hver 7. dag så lenge CVK`en satt på plass. 15 av 98 nyfødte under 1000 gram og 4 av 237 over 1000 gram utviklet kontaktdermatitt, men ingen av barna i kontrollgrupppen utviklet dermatitt (58). Wilson og medarbeidere undersøkte toleranse og sikkerhet av forskjellig konsentrasjoner av klorheksidin til vaginal vask av mor og vask av nyfødt med tanke på å redusere mor-barn overføring av HIV-virus (47). 197 nyfødte ble vasket som en del av studien. 27 med 0,25 %, 82 med 1 % og 88 med 2 % klorheksidin. Ingen bivirkninger assosiert med klorheksidin ble registrert. Nivået av klorheksidin i serum ble målt hos 20 barn. Klorheksidin ble funnet i

6 serum hos 1 av 10 barn vasket i 2 % oppløsning og hos 3 av 10 barn vasket i 1 % oppløsning. Det ble ikke registrert bivirkninger hos noen av barna der klorheksidin ble gjenfunnet i serum. Det er rapportert om kjemiske brannskader av huden til premature barn ved applisering av 0,5 % klorheksidin i sprit. I begge de publiserte kasuistikkene blir hudreaksjonene tillagt alkoholbasen (59;60). Forfatterne av den ene kasuistikken angir at bruk av alkoholbaserte huddesinfeksjonsmidler bør unngås til barn med umoden hud (<28 uker)(59). En amerikansk retningslinje anbefaler bruk av 2 % vandig klorheksidin som huddesinfeksjon hos barn og voksne ved innlegging av intravaskulære kateter, men gir ikke retningslinjer for bruk hos barn under 2 måneder på grunn av manglende evidens (63) Studie Gruppe Antall Styrke Formulering Intervensjon Bivirkning Garland 1995 (61) Nyfødte uke 35±5, ,5 % Isopropylalkohol Desinfisering, perifere kateter Ingen rapporterte Andersen l 2005 (56) Nyfødte under 1500g 85 2 % Vandig Desinfisering CVK og invasive prosedyrer, perifere kateter hvis under 1000 gram Wilson 2004 (47) Garland 2001 (58) Darmstadt 2007 (62) Nyfødte 195 0,25 %, 1 % og 2 % Nyfødte µ/mg 1 % Etanol Desinfisering perifere kateter hvis de over 1000 gram og > 14 dager Vandig Impregnert bandasje, Helkroppsvask etter fødselen klorheksidin impregnerte bandasjer ved innsetting CVK. byttet hver 7 dag Tabell 1 gir en oppsummering av en del studier gjort ved forskjellige formuleringer av klorheksidin som desinfiserendemiddel til nyfødte. 4 barn under 1000 gram og alder 48 timer: alvorlig hudirritasjon. Ingen rapporterte 5,7 % fikk lokalreaksjon. Risiko størst for barn født før uke 28 og vekt under 1000 gram Nyfødte 67 0,25 % Serviett Kroppsdesinfeksjon Ingen rapporterte Konklusjon Klorheksidin regnes som et trygt desinfeksjonsmiddel, og det er få rapporterte bivirkninger på verdensbasis tross omfattende bruk. Det har kjent at klorheksidin kan gi bivirkninger i form av kontaktdermatitt, øyeskader og øreskader ved applikasjon nært øyet eller i øret. Klorheksidin kan gi IgE- mediert anafylaksi, spesielt i forbindelse med bruk under urologiske inngrep, men også ved annen bruk. Ved desinfisering av hud hos svært premature barn er det rapporter om tildels alvorlige hudreaksjoner, noe som gjør at klorheksidin bør brukes med forsiktighet hos denne gruppen.

7 Litteratur 1. Davies GE, Francis J, Martin AR, et al. 1:6-di-4`-chlorophenyldiguanidohexane ("Hibitane"). Laboratory investigation of a new antibacterial agent of high potency. Brit J Pharmacol 1954; Platt J, Bucknall RA. An experimental evaluation of antiseptic wound irrigation. Journal of Hospital Infection 1984; 5: McDonnell G, Russell AD. Antiseptics and disinfectants: activity, action, and resistance. Clinical Microbiology Reviews 1999; 12: Russell AD, Day MJ. Antibacterial activity of chlorhexidine. Journal of Hospital Infection 1993; 25: Paulson DS. Chlorhexidine Gluconate. I: Paulson D, red. Handbook of topical antimicrobials, industrial applications in consumer products and pharmaceuticals. Marcel dekker, Martindale: The complete drug reference. Electronic version, utg. London: Pharmaceutical press, Denton GW. Chlorhexidine. I: Block S, red. Disinfection, Sterilization and Preservation. 5. utg. Philadelphia: Lippincott Williams and Wilkins, 2001: Walsh B, Blakemore PH, Drabu YJ. The effect of handcream on the antibacterial activity of chlorhexidine gluconate. Journal of Hospital Infection 1987; 9: Frantz SW, Haines KA, Azar CG, et al. Chlorhexidine gluconate (CHG) activity against clinical isolates of vancomycin-resistant Enterococcus faecium (VREF) and the effects of moisturizing agents on CHG residue accumulation on the skin. Journal of Hospital Infection 1997; 37: Benson L, LeBlanc D, Bush L, et al. The effects of surfactant systems and moisturizing products on the residual activity of a chlorhexidine gluconate handwash using a pigskin substrate. Infection Control and Hospital Epidemiology 1990; 11: Kaiser N, Klein D, Karanja P, et al. Inactivation of chlorhexidine gluconate on skin by incompatible alcohol hand sanitizing gels. American Journal of Infection Control 2009; 37: Taylor GJ, Leeming JP, Bannister GC. Effect of antiseptics, ultraviolet light and lavage on airborne bacteria in a model wound. Journal of Bone and Joint Surgery - British Volume 1993; 75: Ulrich JA. Antimicrobial efficacy in the presence of organic matter. I: Maibach HI, Aly R, red. Skin microbiology, relevance to clinical infection. Springer-Verlag, 1981: Mullany LC, Darmstadt GL, Tielsch JM. Safety and impact of chlorhexidine antisepsis interventions for improving neonatal health in developing countries. Pediatric Infectious Disease Journal 2006; 25: Meyler`s side effects of drugs. 15. utg Winrow MJ. Metabolic studies with radiolabelled chlorhexidine in animals and man. Journal of Periodontal Research 1973; 12: Case DE. Safety of Hibitane. I. Laboratory experiments. Journal of Clinical Periodontology 1977; 4: Massano G, Ciocatto E, Rosabianca C, et al. Striking aminotransferase rise after chlorhexidine selfpoisoning. Lancet 1982; 1: Orito K, Hashida M, Hirata K, et al. Effects of single intratracheal exposure to chlorhexidine gluconate on the rat lung. Drug and Chemical Toxicology 2006; 29: 1-9.

8 20. Ishigami S, Hase S, Nakashima H, et al. Intravenous chlorhexidine gluconate causing acute respiratory distress syndrome. Journal of Toxicology - Clinical Toxicology 2001; 39: Kudo K, Ikeda N, Kiyoshima A, et al. Toxicological analysis of chlorhexidine in human serum using HPLC on a polymer-coated ODS column. J Anal Toxicol 2002; 26: Cohen MR, Smetzer JL. Unlabeled containers lead to patient's death. Jt Comm J Qual Patient Saf 2005; 31: Saatman RA, Carlton WW, Hubben K, et al. A wound healing study of chlorhexidine digluconate in guinea pigs. Fundamental and Applied Toxicology 1986; 6: Sanchez IR, Swaim SF, Nusbaum KE, et al. Effects of chlorhexidine diacetate and povidone-iodine on wound healing in dogs. Veterinary Surgery 1988; 17: Drosou A, Falabella A, Kirsner RS. Antiseptics on wounds: an area of controversy. Wounds: A Compendium of Clinical Research and Practice 2003 May; 15(5): (111 ref)15: Statens legemiddelverk. SPC Klorhexidn Fresenius Kabi liniment Ref Type: Generic 27. Henschen A, Olson L. Chlorhexidine-induced degeneration of adrenergic nerves. Acta Neuropathologica 1984; 63: Ho KM, Litton E. Use of chlorhexidine-impregnated dressing to prevent vascular and epidural catheter colonization and infection: a meta-analysis. Journal of Antimicrobial Chemotherapy 2006; 58: Milstone AM, Passaretti CL, Perl TM. Chlorhexidine: expanding the armamentarium for infection control and prevention. Clinical Infectious Diseases 2008; 46: Aursnes J. Vestibular damage from chlorhexidine in guinea pigs. Acta Oto-Laryngologica 1981; 92: Igarashi Y, Suzuki J. Cochlear ototoxicity of chlorhexidine gluconate in cats. Archives of Oto-Rhino- Laryngology 1985; 242: Denton GW. The use of 0.5% chlorhexidine in 70% alcohol for disinfection of the ear-canal in children with serous otitis media. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology 1990; 19: Douw CM, Bulstra SK, Vandenbroucke J, et al. Clinical and pathological changes in the knee after accidental chlorhexidine irrigation during arthroscopy. Case reports and review of the literature. Journal of Bone and Joint Surgery - British Volume 1998; 80: Best AJ, Nixon MF, Taylor GJ. Brief exposure of 0.05% chlorhexidine does not impair nonosteoarthritic human cartilage metabolism. Journal of Hospital Infection 2007; 67: van Huyssteen AL, Bracey DJ. Chlorhexidine and chondrolysis in the knee. Journal of Bone and Joint Surgery - British Volume 1999; 81: Rahman MR, Johnson GJ, Husain R, et al. Randomised trial of 0.2% chlorhexidine gluconate and 2.5% natamycin for fungal keratitis in Bangladesh. British Journal of Ophthalmology 1998; 82: Hamill MB, Osato MS, Wilhelmus KR. Experimental evaluation of chlorhexidine gluconate for ocular antisepsis. Antimicrobial Agents and Chemotherapy 1984; 26: Rahman MR, Minassian DC, Srinivasan M, et al. Trial of chlorhexidine gluconate for fungal corneal ulcers [abstract]. Ophthalmic Epidemiology 1997; 4:

9 39. Herz NL, Matoba AY, Wilhelmus KR. Rapidly progressive cataract and iris atrophy during treatment of Acanthamoeba keratitis. Ophthalmology 2008; 115: Ehlers N, Hjortdal J. Are cataract and iris atrophy toxic complications of medical treatment of acanthamoeba keratitis? Acta Ophthalmologica Scandinavica 2004; 82: Murthy S, Hawksworth NR, Cree I. Progressive ulcerative keratitis related to the use of topical chlorhexidine gluconate (0.02%). Cornea 2002; 21: Anders N, Wollensak J. Inadvertent use of chlorhexidine instead of balanced salt solution for intraocular irrigation [abstract]. Journal of Cataract and Refractive Surgery 1997; 23: van RG, Beekhuis WH, Eggink CA, et al. Toxic keratopathy due to the accidental use of chlorhexidine, cetrimide and cialit. Documenta Ophthalmologica 1995; 90: Statens legemiddelverk. SPC Hibiscrub oppløsning. [http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler] Ref Type: Generic 45. Goon AT, White IR, Rycroft RJ, et al. Allergic contact dermatitis from chlorhexidine. Dermatitis 2004; 15: Garvey LH, Roed-Petersen J, Husum B. Anaphylactic reactions in anaesthetised patients - four cases of chlorhexidine allergy. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2001; 45: Wilson CM, Gray G, Read JS, et al. Tolerance and safety of different concentrations of chlorhexidine for peripartum vaginal and infant washes: HIVNET 025. Journal of Acquired Immune Deficiency Syndromes: JAIDS 2004; 35: Lasthein AB, Brandrup F. Contact dermatitis from chlorhexidine. Contact Dermatitis 1985; 13: Osmundsen PE. Contact dermatitis to chlorhexidine. Contact Dermatitis 1982; 8: Timsit JF, Schwebel C, Bouadma L, et al. Chlorhexidine-impregnated sponges and less frequent dressing changes for prevention of catheter-related infections in critically ill adults: a randomized controlled trial. JAMA 2009; 301: Garvey LH, Roed-Petersen J, Husum B. Is there a risk of sensitization and allergy to chlorhexidine in health care workers? Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2003; 47: Krautheim AB, Jermann TH, Bircher AJ. Chlorhexidine anaphylaxis: case report and review of the literature. Contact Dermatitis 2004; 50: Garvey LH, Kroigaard M, Poulsen LK, et al. IgE-mediated allergy to chlorhexidine. Journal of Allergy and Clinical Immunology 2007; 120: Heinemann C, Sinaiko R, Maibach HI. Immunological contact urticaria and anaphylaxis to chlorhexidine: Overview. Exogenous Dermatology 1(4)()(pp ), 2002 Date of Publication: ; Jayathillake A, Mason DF, Broome K. Allergy to chlorhexidine gluconate in urethral gel: report of four cases and review of the literature. Urology 2003; 61: Andersen C, Hart J, Vemgal P, et al. Prospective evaluation of a multi-factorial prevention strategy on the impact of nosocomial infection in very-low-birthweight infants. Journal of Hospital Infection 2005; 61: Mullany LC, Khatry SK, Sherchand JB, et al. A randomized controlled trial of the impact of chlorhexidine skin cleansing on bacterial colonization of hospital-born infants in Nepal. Pediatric Infectious Disease Journal 2008; 27:

10 58. Garland JS, Alex CP, Mueller CD, et al. A randomized trial comparing povidone-iodine to a chlorhexidine gluconate-impregnated dressing for prevention of central venous catheter infections in neonates. Pediatrics 2001; 107: Reynolds PR, Banerjee S, Meek JH. Alcohol burns in extremely low birthweight infants: still occurring. Archives of Disease in Childhood Fetal and Neonatal Edition 2005; 90: F Mannan K, Chow P, Lissauer T, et al. Mistaken identity of skin cleansing solution leading to extensive chemical burns in an extremely preterm infant. Acta Paediatrica 2007; 96: Garland JS, Buck RK, Maloney P, et al. Comparison of 10% povidone-iodine and 0.5% chlorhexidine gluconate for the prevention of peripheral intravenous catheter colonization in neonates: a prospective trial. Pediatric Infectious Disease Journal 1995; 14: Darmstadt GL, Hossain MM, Choi Y, et al. Safety and effect of chlorhexidine skin cleansing on skin flora of neonates in Bangladesh. Pediatric Infectious Disease Journal 2007; 26: O'grady NP, Alexander M, Dellinger EP, et al. Guidelines for the prevention of intravascular catheterrelated infections. American Journal of Infection Control 30(8)()(pp ), 2002 Date of Publication: Dec ;

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Hibiscrub oppløsning 40 mg/ml til bruk på hud 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Klorheksidindiglukonat 40 mg 3. LEGEMIDDELFORM Oppløsning

Detaljer

Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).

Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute). 1. LEGEMIDLETS NAVN Klorheksidin Sage 20 mg/ml impregnert pute 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).

Detaljer

Preoperativ antisepsis på tide å justere?

Preoperativ antisepsis på tide å justere? Preoperativ antisepsis på tide å justere? Avdeling for smittevern Spørsmål på agendaen Preoperativ helkroppsdesinfeksjon? Antisepsis med 0,5 % eller 2% klorheksidinsprit? Desinfeksjon av sårflater før

Detaljer

Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).

Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute). 1. LEGEMIDLETS NAVN Klorheksidin Sage 20 mg/ml impregnert pute 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Klorheksidinglukonat 20 mg/ml (2 %) oppløsning (tilsvarende 500 mg klorheksidinglukonat per pute).

Detaljer

Preparatomtale (SPC) Inneholder også cetylalkohol, stearylalkohol og propylenglykolalginat.

Preparatomtale (SPC) Inneholder også cetylalkohol, stearylalkohol og propylenglykolalginat. Preparatomtale (SPC) 1. LEGEMIDLETS NAVN Brevoxyl 40 mg/g krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder benzoylperoksid 40 mg. Inneholder også cetylalkohol, stearylalkohol og propylenglykolalginat.

Detaljer

Legemidlet brukes til desinfisering av huden før invasive medisinske inngrep.

Legemidlet brukes til desinfisering av huden før invasive medisinske inngrep. 1. LEGEMIDLETS NAVN Chloraprep 20 mg/ml + 0,70 ml/ml liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Klorheksidinglukonat 20 mg/ml Isopropylalkohol 0,70 ml/ml For fullstendig liste over

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling En sikker 1 og effektiv behandling av ledd i alle størrelser 6 Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling DUROLANE Den opprinnelige enkeltinjeksjonen siden

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Prontosan sårbehandling. Løsningen for akutte sår, kroniske sår og brannskader

Prontosan sårbehandling. Løsningen for akutte sår, kroniske sår og brannskader Prontosan sårbehandling Løsningen for akutte sår, kroniske sår og brannskader Prontosan sårskylling Løsningen for akutte sår, kroniske sår og brannskader Løser og forebygger biofilm Forhindrer infeksjoner

Detaljer

unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g (1,16%) gel 50 g

unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g (1,16%) gel 50 g Innspill til endring i LUA-listen GSK Consumer Healthcare/Novartis Norge AS Preparatnavn Prosedyretype Virkestoff MTnr Prosedyretype Pakningsstørrelse unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g

Detaljer

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel 3M Kirurgisk Clipper Kutt risikoen ikke pasienten NY 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel Helse 3M Smittevern 3M pioneren innen kirurgisk klipperteknologi Pioneren innen

Detaljer

Keisersnitt og preoperativ klutevask med Klorheksidin. Christian Tappert Overlege Fødeavdeling St. Olavs Hospital 13.10.2015

Keisersnitt og preoperativ klutevask med Klorheksidin. Christian Tappert Overlege Fødeavdeling St. Olavs Hospital 13.10.2015 Keisersnitt og preoperativ klutevask med Klorheksidin Christian Tappert Overlege Fødeavdeling St. Olavs Hospital 13.10.2015 Disposisjon Innledning Tilgjengelig litteratur Bruk ved keisersnitt Prosjektidé

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Cetylalkohol 1,10 % w/w, stearylalkohol 0,50 % w/w and propylenglykol 2,00 % w/w

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Cetylalkohol 1,10 % w/w, stearylalkohol 0,50 % w/w and propylenglykol 2,00 % w/w PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Bettamousse 1mg/g (0,1 %) skum 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 g skum inneholder 1 mg betametason (0,1 %) som valerat Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Cetylalkohol

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Kendall AMD antimikrobielle bandasjer

Kendall AMD antimikrobielle bandasjer Kendall AMD antimikrobielle bandasjer Nordlandssykehuset HF Bodø, 22. april 2013 Astrid Riise Den store balansekunsten: Kontroll av både fuktighet og bakterier 4 Covidien April 26, 2013 Confidential Visste

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

Pasientene bør bruke det kvantum som er nødvendig for å dekke begge føttene etter instruksjonene over. Ubrukt legemiddel skal kastes.

Pasientene bør bruke det kvantum som er nødvendig for å dekke begge føttene etter instruksjonene over. Ubrukt legemiddel skal kastes. 1. LEGEMIDLETS NAVN Lamisil 1% liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ett gram liniment, oppløsning inneholder 10 mg terbinafin (som hydroklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Faktorer som kan forstyrre sårheling Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt

Detaljer

Orale og intestinale Candida-infeksjoner. Som tilleggsbehandling til andre lokalt appliserte legemidler med nystatin som profylakse mot re-infeksjon.

Orale og intestinale Candida-infeksjoner. Som tilleggsbehandling til andre lokalt appliserte legemidler med nystatin som profylakse mot re-infeksjon. 1. LEGEMIDLETS NAVN Nystimex 100 000 IE/ml mikstur, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 100 000 IE nystatin. Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat 1 mg Natrium 1,2 mg/ml,

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Generell informasjon Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Alle som skal legge inn eller håndtere en perifer venekanyle skal ha fått opplæring i prosedyren Perifer

Detaljer

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE

TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE VEILEDNING TIL FORHANDLERE AV DESINFEKSJONSMIDLER TIL TEKNISK BRUK I HELSE- OG SYKEPLEIE Det henvises til Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. Søknad om godkjennelse

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Recrea Forte 5 % liniment, oppløsning minoksidil

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Recrea Forte 5 % liniment, oppløsning minoksidil Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Recrea Forte 5 % liniment, oppløsning minoksidil Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Brannskader: Brannsåret skal først renses, og deretter påføres kremen hele det affiserte området i et 3-5 mm tykt lag.

Brannskader: Brannsåret skal først renses, og deretter påføres kremen hele det affiserte området i et 3-5 mm tykt lag. 1. LEGEMIDLETS NAVN Flamazine 10 mg/g krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Sølvsulfadiazin 10 mg/g (1 %) For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Krem 4. KLINISKE

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Hvordan bruke COPAXONE

Hvordan bruke COPAXONE Hvordan bruke COPAXONE Foto: Bill Ling/Taxi/gettyimages Fordeler med COPAXONE Kontrollerer inflammasjonen 1 Reduserer aksontap 2 Få bivirkninger 1,3,4 Automatisk injeksjonssystem Ferdigfylte sprøyter Mulige

Detaljer

1 gram inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 30 mg.

1 gram inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 30 mg. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 30 mg. For fullstendig

Detaljer

HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund

HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund Hva snakker vi egentlig om? Hvordan behandle sår på en slik måte at: Sårets tilstand

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hudreaksjoner ved strålebehandling Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet. Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet. 1. LEGEMIDLETS NAVN Pyrisept 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Virkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Virkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Xylocain liniment 3 % 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Eksperter på revisjon

Eksperter på revisjon C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene

Detaljer

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng

Detaljer

Hund: Til behandling og kontroll av seborreisk dermatitt forbundet med Malassezia pachydermatis og Staphylococcus intermedius.

Hund: Til behandling og kontroll av seborreisk dermatitt forbundet med Malassezia pachydermatis og Staphylococcus intermedius. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Malaseb Vet. sjampo for hunder og katter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: Klorheksidindiglukonat 20 mg/ml Mikonazolnitrat 20 mg/ml Konserveringsmidler:

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

1 dose = 0,5 ml Injiseres intramuskulært i låret under 1 års alderen, ellers i overarmen (dyp subkutan injeksjon kan også benyttes).

1 dose = 0,5 ml Injiseres intramuskulært i låret under 1 års alderen, ellers i overarmen (dyp subkutan injeksjon kan også benyttes). 1. LEGEMIDLETS NAVN TETAVAX injeksjonsvæske, suspensjon Vaksine mot tetanus (adsorbert) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose (0,5 ml) inneholder: Tetanustoksoid adsorbert til aluminiumshydroksid

Detaljer

Vaksineallergi. Ingun Heiene Tveteraas, Lege, Avdeling for vaksine, FHI

Vaksineallergi. Ingun Heiene Tveteraas, Lege, Avdeling for vaksine, FHI Vaksineallergi 1 Ingun Heiene Tveteraas, Lege, Avdeling for vaksine, FHI 1 1. Allergiske reaksjoner etter vaksinering 2. Vaksinasjon av personer med allergi Allergiske reaksjoner etter vaksinering Alle

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

PREPARATOMTALE. Behandling av inflammatoriske papler, pustler og erytem ved rosacea.

PREPARATOMTALE. Behandling av inflammatoriske papler, pustler og erytem ved rosacea. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Rozex 0,75 % krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ett gram krem inneholder metronidazol 7,5 mg (0,75%). For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Detaljer

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus Antimicrobial total usage in humans

Detaljer

MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD TROMSØ 03.02.2006 MÅL PÅ TILHELING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD FORBEDRING? SÅRVURDERING UTSEENDE AV SÅRBUNNEN, SÅRKANTENE OG HUDEN OMKRING

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012

Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012 Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012 Prosjektbeskrivelse Prosjektansvarlig: Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse Sør-Øst

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ZACTRAN 150 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Gamitromycin Hjelpestoff:

Detaljer

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam PolyMem en multifunksjonell bandasje renser fyller absorberer fukter såret gjennom hele sårhelings fasen PolyMem QuadraFoam består av

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Milde til moderate lokale smerter i forbindelse med overfladiske bløtdelskader.

Milde til moderate lokale smerter i forbindelse med overfladiske bløtdelskader. 1. LEGEMIDLETS NAVN Orudis 2,5 % gel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ketoprofen 2,5 %. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Gel Til utvortes bruk. 4. KLINISKE

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Esmeron 10 mg /ml injeksjonsvæske, oppløsning rokuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Esmeron 10 mg /ml injeksjonsvæske, oppløsning rokuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Esmeron 10 mg /ml injeksjonsvæske, oppløsning rokuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet.

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111 STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging Trond Iversen 071111 Indikasjoner for lokal steroidinjeksjon! Inflammatoriske prosesser " Artritt/kapsulitt (revmatoid artritt, urinsyregikt, frozen

Detaljer