Veiledning standardisering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning standardisering"

Transkript

1 Veiledning standardisering Utgitt av: Veiledning for norske deltakere i internasjonalt standardiseringsarbeid Strandveien 18 Postboks Lysaker telefon telefaks I samarbeid med: P utg. mars 2005

2 2 27 Innhold 1 Hovedprinsipper for standardiser ingsarbeidet 4 2 Produkter 4 3 Organisering av standardiseringen Nasjonal standardisering 3.2 Europeisk standardisering CEN CENELEC ETSI Den nye metode 3.3 Internasjonal standardisering ISO IEC ITU 3.4 Samarbeidsavtaler 4 Deltakelse i standardiseringsarbeid Tekniske komiteer (TC) 4.2 Arbeidsgrupper (WG) 4.3 Språk som benyttes 4.4 Møter i Norge 4.5 Oppnevning 4.6 Finansiering 4.7 Opphavsrett 4.8 Arbeid i ISO og IEC 4.9 Nasjonale komiteer 4.10 Oppgaver og plikter (kort oppsummert) 5 Stadier i arbeidet Definering av nytt prosjekt 5.2 Godkjenning av prosjektforslag 5.3 Utarbeidelse 5.4 Komitékontroll 5.5 Høringsrunde 5.6 Avstemming 5.7 Ratifisering 5.8 Implementering VEDLEGG 1 Elektroniske verktøy for mer utfyllende bestemmelser 17 VEDLEGG 2 Forbrukerhensyn i standardiseringsarbeidet 18 VEDLEGG 3 Miljøaspekter ved standardisering 20 VEDLEGG 4 Standarder og universell uforming 22 VEDLEGG 5 Skjematisk oversikt 24 VEDLEGG 6 Aktuelle forkortelser 25 VEDLEGG 7 Nasjonale standardiseringsorganisasjoner og adresseoversikt 26 Standard Norge (SN) Strandveien 18 Postboks LYSAKER E-post: Telefon: Telefaks: Standard Norge har ansvar for standardisering på alle områder unntatt det elektrotekniske og teletekniske området. SN fastsetter Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO. Pronorm AS Strandveien 18 Postboks LYSAKER Pronorm er standardiseringens salgsselskap og kundefront. Som totalleverandør tilbyr Pronorm Norsk Standard, Norske Elektrotekniske Normer, internasjonale standarder og andre standardrelaterte produkter og tjenester til det norske markedet. E-post: Telefon: Telefaks: Felles internettadresse:

3 4 5 1 Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet Markedsrelevans og standarder til riktig tid er viktig for standardisering. Prosjekt som settes på dagsorden, skal normalt være fullført på 3 år. Konsensus skal være fremkommet gjennom en prosess der alle parter har fått frem sine synspunkter, og der motstridende argumenter er blitt forlikt. 2 Produkter Standarder Standarder er det primære produktet fra standardiseringen. En standard er et dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. I tillegg finnes det også noen andre standardlignende produkter. Disse er: Tekniske spesifikasjoner En teknisk spesifikasjon er et normativt dokument som blir godkjent av en teknisk komité (TC). Tekniske spesifikasjoner har blitt introdusert for å gi løsninger basert på tilstrekkelig konsensus på områder hvor det ikke er spesielt behov for nasjonal implementering. En TC kan velge å utgi en teknisk spesifikasjon dersom man vurderer det arbeidet som er gjort som så viktig at det bør komme markedet til gode uten at det er tilstrekkelig støtte til å utgi det som en standard. En teknisk spesifikasjon kan senere bli gjort om til en standard, og i mange tilfeller vil den kunne oppfattes som en prestandard. Det er derimot ikke et krav at den blir konvertert til en standard. En europeisk/internasjonal teknisk spesifikasjon blir annonsert og gjort tilgjengelig nasjonalt, men konkurrerende nasjonale standarder må ikke trekkes tilbake. Derimot skal en teknisk spesifikasjon ikke være i konflikt med en europeisk (respektiv internasjonal) standard. Tekniske rapporter En teknisk rapport er et informativt dokument som kan bli utgitt når det haster å utgi faglig informasjon som normalt vil bli utgitt som en standard, men hvor tidsaspektet er så viktig at det ikke er ønskelig å vente til en standard er utarbeidet. Det kan også skje at et arbeid har pågått en stund uten at man har kommet frem til enighet, men at stoffet inneholder så mye nyttig at man derfor utgir en teknisk rapport. Det er frivillig om man ønsker å publisere en teknisk rapport som et nasjonalt dokument, men man er forpliktet til å offentliggjøre utgivelsen. Workshop Agreement (CWA eller IWA) En Workshop Agreement er et dokument som har framkommet etter forhandlinger i en formelt tillyst workshop. Det er ikke koblet til en teknisk komité (TC) slik standarder er. Kravet om konsensus gjelder, men kun blant deltakere på workshopen. Hittil har denne arbeidsformen vært mest utbredt innenfor IKT-området. Guider En guide er et informativt dokument som gir informasjon om prinsipper, veiledning eller policy for standardisering. 3 Organisering av standardiseringen I standardiseringssammenheng er arbeidet delt opp i nasjonal, europeisk (CEN, CENELEC og ETSI) og internasjonalt (ISO, IEC og ITU) standardisering. 3.1 Nasjonal standardisering Standardiseringsvirksomheten i Norge er organisert i tre organisasjoner, Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), Post- og teletilsynet (PT) og Standard Norge (SN). Standardene selges gjennom salgsselskapet Pronorm as. Standardiseringen i Norge brukes som samlebegrep for alt arbeid i disse organisasjonene. Det er opprettet en felles portal på Internett; NEK, PT og SN har ansvar for standardiseringsarbeidet på sine områder. De prioriterer og organiserer deltakelsen i nasjonalt og europeisk og internasjo- nalt standardiseringsarbeid. De har ansvaret for å formidle informasjon om aktivitetene, arbeide for nasjonal representasjon og bistå norske deltakere og interessenter som ønsker å engasjere seg i standardiseringsvirksomheten. På prioriterte områder opprettes nasjonale komiteer hvor representanter fra produsenter, rådgivere, myndigheter, forskning, forbruker- og arbeidstakerorganisasjoner deltar.

4 Europeisk standardisering Det er tre europeiske standardiseringsorganisasjoner: CEN: European Committee for Standardization (Comité Européen de Normalisation) CENELEC: European Committee for Electrotechnical Standardization (Comité Européen de Normalisation Electrotechnique) ETSI: European Telecommunications Standards Institute (Institut Européen des Normes de Telecommunication) I Norge følges arbeidet i disse tre europeiske organisasjonene opp som vist på illustrasjonen nedenfor: CENELEC CEN ETSI For noen områder yter EU og EFTA tilskudd til standardiseringsorganisasjonene for sekretariatsdrift og implementeringsprosedyren. Dette gjaldt særlig startfasen på 90-tallet. Tilskuddene er imidlertid gått ned under henvisning til at næringslivet må yte mer. Nedenfor gis det en kort presentasjon av de europeiske organisasjonene. Det er lagt størst vekt på å beskrive arbeidet i CEN, men de samme prinsippene gjelder også for CENELEC CEN CEN ble dannet i 1961 og er en medlemsorganisasjon bestående av 28 (per 1. februar 2005) nasjonale standardiseringsorganisasjoner i Europa. CEN har sitt sekretariat i Brussel, og har som formål å utarbeide felles europeiske standarder (EN) for å fremme utveksling av varer og tjenester over landegrensene. CENs øverste organer er generalforsamlingen (AG) og det administrative styret (CA). Her behandles saker av politisk, strategisk og administrativ art. CENs tekniske styre (BT) har overordnet styring og kontroll med CENs standardiseringsprogram, og har ansvar for regelverket for komitéarbeid. I CEN er alle medlemsland pålagt å implementere den ratifiserte (se pkt. 5.7) teksten som nasjonale standarder, og alle medlemmer har representant i alle styrende organer. En teknisk komité (TC) opprettes av det tekniske styret for å utarbeide forslag til standarder på et bestemt område. Sekretariatet legges til ett av CENs nasjonale medlemsland. Under TC-nivå organiseres arbeidet i en eller flere arbeidsgrupper (WG), som igjen kan fordele sitt arbeid til undergrupper (TG-Task Group). Oppgaven til en WG er å utarbeide forslag til standarder innenfor klart avgrensede områder i henhold til retningslinjer gitt av TCen og i overensstemmelse med CEN/CE- NELECs felles regelverk. I noen TCer er hele eller deler av arbeidet fordelt på flere underkomiteer (SC) CENELEC CENELEC ble dannet i 1973 og er organisert på tilsvarende måte som CEN. Medlemmene består av 28 nasjonale elektrotekniske komiteer (per 1. februar 2005). CENELEC har sekretariat i Brussel, og har ansvar for alt standardiseringsarbeid innenfor det elektrotekniske området. CENELEC har et teknisk styre (BT) for policy og oppfølging av sine tekniske komiteer. I tillegg ratifiserer teknisk styre i CENELEC nye normer ETSI ETSI ble dannet i 1988 og har ansvar for å utarbeide standarder på det teletekniske området i Europa. ETSI har sitt hovedsete i Sophia Antipolis utenfor Nice i Frankrike. Post- og teletilsynet (PT) er nasjonal standardiseringsmyndighet i ETSI, men Norge er også representert ved andre bedrifter og organisasjoner som er medlemmer. Organisasjonen er åpen for betalende medlemmer fra teleadministrasjoner, nettoperatører, industri, forskning og brukere. ETSI har ca. 700 medlemmer fra i alt 55 land (per februar 2005).

5 Den nye metode Europeisk standardiseringsarbeid har stor betydning for realiseringen av EUs indre marked ved «Den nye metode» (The New Approach) som ble vedtatt i Det innebærer at EU og EFTA fastsetter grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet for produkter omfattet av rammedirektivene. CEN, CENELEC og ETSI utarbeider europeiske standarder (og normer) på basis av mandater fra EU og EFTA. Standardene skal inneholde krav til alle tekniske egenskaper som er nødvendige for å oppfylle de grunnleggende kravene i direktivene. Disse standardene blir kalt harmoniserte standarder. Europeiske standarder basert på mandater fra EU og EFTA blir dermed et viktig supplement til felles europeisk lovgivning. Listen med de harmoniserte standardene finnes på Internasjonal standardisering På internasjonalt nivå er det følgende organisasjoner som utarbeider standarder: ISO: International Organization for Standardization IEC: International Electrotechnical Commission ITU: International Telecommunications Union IEC Norsk Elektroteknisk Komite ISO Standard Norge Nedenfor gis det en kort presentasjon av de internasjonale organisasjonene. Det er lagt størst vekt på å beskrive arbeidet i ISO, som stort sett har felles arbeidsregler (direktiver) med IEC ISO ISO ble dannet i 1947 og er en verdensomspennende standardiseringsorganisasjon bestående av nasjonale standardiseringsorganisasjoner, med nesten 150 medlemmer. ISO har sitt sekretariat i Genève. Standardiseringsarbeidet i ISO skjer i samsvar med ISO Direktivene, som i stor grad har samme struktur og samme prinsipper for styring og gjennomføring som CEN. ISO har en generalforsamling (GA), et styre (Council) og et teknisk styre (TMB). Det er bare i generalforsamlingen at alle medlemmene er representert. Medlemskap i de øvrige styrende organer (ISO/Council og ISO/TMB) reguleres i henhold til fastsatte nominasjonsprosesser og valg blant medlemmene. SN er Norges medlem i ISO. Merknad: ISO/IEC Information Technology Task Force (ITTF) er ansvarlig for daglig planlegging og koordinering av det tekniske arbeidet i ISO/IEC JTC 1 - Information technology. JTC 1 har egne direktiver, som skiller seg fra ISOog IEC-direktivene på flere områder. Medlemslandenes forpliktelser er for øvrig som i ISO IEC IEC ble dannet i 1906 og er en verdensomspennende organisasjon bestående av nasjonale elektrotekniske komiteer i totalt 66 land (per februar 2005). I tillegg kommer 65 land som har status som affiliates. IEC utarbeider internasjonale elektrotekniske normer som brukes i over 100 land. NEK er Norges medlem i IEC ITU ITU ble dannet i 1865 og er en mellomstatlig FN-organisasjon. Unionen har i underkant av 200 medlemsland. PT er Norges medlem i ITU på vegne av Samferdselsdepartementet. ITU utarbeider internasjonale standarder innenfor Post- og teletilsynet. 3.4 Samarbeidsavtaler Wien-avtalen er en samarbeidsavtale mellom ISO og CEN, og Dresden-avtalen er en samarbeidsavtale mellom IEC og CENELEC. Formålet med avtalene er å få en hensiktsmessig arbeidsfordeling og unngå dobbeltarbeid mellom organisasjonene. Avtalene setter blant annet krav til prosedyrer for informasjons- og dokumentutveksling, krav til gjensidig møterepresentasjon i komiteene, samt krav til samordning og styring av felles standardiseringsprosjekter, for eksempel høring og avstemming.

6 Deltakelse i standardiseringsarbeid De som deltar i internasjonalt standardiseringsarbeid er representanter for de nasjonale standardiseringsorgsom aktiv deltaker internasjonalt har anisasjonene når de deltar på møter man det beste utgangspunktet for å i tekniske komiteer. De som deltar i kunne påvirke resultatet av standararbeidsgrupper er eksperter, og er der diseringsarbeid og tilegne seg nyttig kompetanse. I tillegg kan man knytte til på bakgrunn av sin kompetanse på omseg forbindelser som er viktige for egen rådet. Det er viktig at ekspertene ikke fremmer synspunkter som er i strid virksomhet. med nasjonale interesser. ISO har utarbeidet Code of Ethics Disse kan hentes på ISOs nettsider. Ansvaret for å utarbeide standarder ligger hos de tekniske komiteene (TC). Selve utarbeidelsen av forslag skjer normalt i arbeidsgrupper (WG). Skjematisk oversikt over strukturen finnes i vedlegg 5. Arbeidet utenom møtene foregår stort sett elektronisk, enten ved e-post eller egne nettsider/databaser. Tilgangsrettigheter koordineres nasjonalt. Man har stort sett de samme retningslinjene å forholde seg til, enten det Gjennom deltakelse i de nasjonale kom- gjelder deltakelse i CEN og CENELEC eller ISO og IEC. Dette kapitelet beiteene som følger det internasjonale arbeidet, og ved å kommentere forslag skriver deltakelse i europeisk arbeid. på høring, har man mulighet for innflyt- Deltakelse i internasjonalt arbeid følger else, men ikke den samme mulighet for omtrent samme prosedyrer. Avvik fra retningslinjene er beskrevet spesielt direkte påvirkning av resultatet. der dette måtte forekomme. 4.1 Tekniske komiteer (TC) Hver TC utarbeider sin egen forretningsplan (Business Plan). Den skal inneholde ansvarsområde, ressurser, arbeidsprogram og fremdriftsplan for de enkelte standardiseringsprosjektene. Hvert prosjekt skal ha klart angitte tidsfrister, og komiteen er ansvarlig for at disse fristene overholdes. TCen gir hvert standardiseringsprosjekt et presist omfang, slik at WGene kan utarbeide forslagene effektivt. TCen må sørge for at forslagene blir utformet i henhold til gjeldende regler. Den skal knytte forbindelser (liaisons) med eventuelle andre TCer og organisasjoner (ISO, CENELEC osv.) som utfører standardiseringsarbeid som grenser opp mot TCens ansvarsområde. Før møtene i CEN begynner, undertegnes en protokoll, Assignment of Exploitation Rights, hvor man gir CEN rettighetene til å benytte bidragene som den enkelte kommer med, til fordel for felles beste (se også 4.7). I komiteene representerer man norske interesser og deltar som delegat påmeldt av et nasjonalt medlem (SN, NEK eller PT). Det kan normalt møte inntil tre delegater fra hvert medlemsland, hvor én utpekes som delegasjonsleder. Hver delegasjon har kun én stemme. En TC (eller SC) møtes vanligvis 1-2 ganger i året. En delegat representerer de samlede norske interessene og opp- trer på vegne av det norske fagmiljøet. De som deltar skal holde den nasjonale komiteen underrettet, og delegater leverer en kort skriftlig rapport. 4.2 Arbeidsgrupper (WG) En WG er ansvarlig for å utarbeide forslag til standarder etter de retningslinjene som TCen (eller SCen) har fastsatt. En WG ledes av en «convenor» som skal ha nødvendig standardiseringsfaglige bistand fra ett av de nasjonale medlemmene i CEN. Deltakerne i en WG er individuelle medlemmer og skal være eksperter på sitt fagområde. De oppnevnes av TCen eller av de nasjonale standardiseringsorganisasjonene. I en WG deltar man inntil arbeidet er avsluttet. WGer møtes oftere enn TCer, normalt 3-4 ganger i året. En ekspert er forpliktet til å holde nær kontakt med sin nasjonale standardiseringsorganisasjon og sitt nasjonale faglige miljø om det aktuelle

7 12 13 ringsarbeidet. En arbeidsgruppe kan ha eksperter fra organisasjoner som bare har observasjonsstatus i TCen. Deltakerne i et standardiseringsprosjekt skal i tillegg til det faglige også ivareta hensyn til forbrukere og miljø. 4.3 Språk som benyttes De offisielle språkene i CEN og CENELEC er engelsk, fransk og tysk. På de fleste møtene benyttes imidlertid engelsk som arbeidsspråk. Språkkunnskaper er derfor viktig for å få gjennomslag for nasjonale synspunkter. 4.4 Møter i Norge Komitémøtene kan avholdes i det landet som har ansvaret for sekretariatet eller i et annet land. Ofte går møtene på rundgang i Europa. En deltaker kan ikke invitere til et TC (eller SC) -møte i Norge uten at det er avklart på forhånd med SN/NEK/PT. 4.5 Oppnevning Påmelding av delegater til TC- og SC-møter skal skje gjennom SN, NEK eller PT. Oppnevning av eksperter til WGer foretas av det aktuelle standardiseringsorganet, men ekspertene melder seg selv på til møtene i en WG. 4.6 Finansiering Standardiseringsarbeidet er i hovedsak basert på at deltakerne dekker sine egne kostnader (arbeidstid, reisekostnader e.l.). 4.7 Opphavsrett Arbeidsdokumenter som benyttes i utarbeidelsesprosessen, forslag til standarder og ferdige standarder er beskyttet av opphavsrettslig lovgivning. Det forutsettes at deltakerne i standardiseringsarbeidet overlater retten til økonomisk utnyttelse av resultatet av et standardiseringsarbeid til standardiseringsorganisasjonene. All distribusjon og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale skal foregå i samsvar med de retningslinjer som fastsettes av den relevante standardiseringsorganisasjonen. 4.8 Arbeid i ISO og IEC ISO og IEC har tekniske komiteer (TCer), underkomiteer (SCer) og arbeidsgrupper (WGer). Når det gjelder medlemslandenes forpliktelser i det tekniske standardiseringsarbeidet i ISO og IEC, styres dette av hvorvidt et medlem er P-medlem (participant) eller O-medlem (observer). Dersom Norge velger å være P-medlem i en TC eller SC, kreves det at vi bidrar aktivt i arbeidet, og at vi gir uttalelser/stemmer på alle forslag til standarder. Graden av nasjonal interesse for standardiseringsområdet avgjør norsk status i arbeidet. På WG-nivå deltar som regel bare eksperter fra land som er registrert som P-medlemmer (participant). 4.9 Nasjonale komiteer De nasjonale standardiseringsorganisasjonene oppretter komiteer når det er bred interesse for et arbeidsområde. Det kan være et spesifikt nasjonalt prosjekt eller oppfølging av et internasjonalt standardiseringsprosjekt. Komiteene som skal følge et internasjonalt prosjekt, skal sørge for at norske interesser blir koordinert. Komiteene vil ofte ha møter i forkant av møtene i TCen, SCen eller WGen for å komme frem til norske synspunkter som deltakeren skal fremme på det internasjonale møtet. Komiteen i samråd med sekretariatet i SN/NEK/PT avgjør hvem som skal delta internasjonalt Oppgaver og plikter (kort oppsummert) Arbeidsoppgavene til en nasjonal standardiseringskomité omfatter: Gjennomføre det oppsatte arbeidsprogrammet (forretningsplan), herunder overvåke det internasjonale arbeidet innenfor gjeldende område og sørge for å ivareta norske interesser internasjonalt. Utarbeide norske kommentarer til internasjonalt standardiseringsarbeid og avgi svar ved avstemming på internasjonale standarder.. Foreslå delegater til møtene i internasjonale komiteer og deltakere i arbeidsgrupper. Vurdere behov for oversettelse av standarder eller forslag til standarder. I tillegg til det faglige aspektet også ivareta hensynet til forbrukere og miljøet, se vedlegg. Komitélederens arbeidsoppgaver omfatter: Lede komiteens møter. Sammen med saksbehandler drive arbeidet slik at oppgavene blir utført. Søke å finne kompromissløsning der det er ulike synspunkter i komiteen. Komitéleder vil vanligvis være norsk delegasjonsleder på internasjonale møter. Komitémedlemmenes arbeidsoppgaver omfatter: Delta i komiteens møter og dermed sørge for at de saker som tas opp, blir allsidig belyst. Representere interessegruppene og sørge for at interessegruppenes synspunkter kommer frem.

8 14 15 Medvirke i utformingen av forslag til standarder og gi kommentarer til internasjonale standardforslag. Standardiseringens (prosjektlederens) arbeidsoppgaver omfatter: Sørge for komiteens administrasjon, og være sekretær for komiteens arbeid. Påse at forslag til standard utformes etter gjeldende regler. 5 Stadier i arbeidet Et standardiseringsprosjekt gjennomgår mange stadier før en ferdig standard foreligger. Her gis en forklaring til stadiene i prosessen som fører frem til en europeisk standard. Et prosjekt i CEN er brukt som eksempel, men samme prosess gjelder også for CENELEC. Fra 1. november 2002 skal enhver standard utarbeides i løpet av 3 år. Prosjekter som forventes å ta lenger tid, skal meldes særskilt. Definering av nytt prosjekt (1) Implementring (8) Ratifisering (7) Godkjenning av prosjektforslag (2) Avstemming (6) Utarbeidelse (3) Komitékontroll (4) Høringsrunde (5) 5.1 Definering av nytt prosjekt Forslag til et nytt standardiseringsprosjekt kan fremmes av de tekniske komiteene, liaison-medlemmer eller EU og EFTA. Kravet til et nytt standardiseringsprosjekt er først og fremst at det skal være behov for standarder på området. I tillegg må prosjektforslaget være presist og mulig å gjennomføre. Nødvendige ressurser for arbeidet må identifiseres. 5.2 Godkjenning av prosjektforslag Et prosjektforslag blir sendt til medlemmene, som undersøker om det er nasjonal interesse og vilje til å avsette ressurser til arbeidet før det innarbeides i TCens forretningsplan (BP). Et prosjektforslag kan føre til ett eller flere forslag til standarder. Dersom prosjektet ikke hører hjemme i en eksisterende TC, vil BT avgjøre om det skal nedsettes en programgruppe/ arbeidsgruppe for å utrede hvordan prosjektet skal gjennomføres. 5.3 Utarbeidelse Forslag til standard utarbeides vanligvis i en arbeidsgruppe (WG). Her skal det være konsensus før forslaget sendes til TC-nivå. WGen har ansvar for det faglige innholdet i standarden, og skal sørge for at forslaget er utformet i henhold til regelverket. De bestemmer også når et forslag er ferdig for utsendelse på høring. 5.4 Komitékontroll Leder av TCen skal sammen med TCsekretariatet kontrollere at forslaget fra WGen er utarbeidet i tråd med oppdraget og de retningslinjer som TCen har gitt, før TC-sekretariatet oversender det til CENs Management Center (CMC). 5.5 Høringsrunde Forslaget (pren og HD for CENELEC) vil foreligge på engelsk og sendes på høring til alle medlemmene. SN/NEK/ PT sender forslag ut for nasjonal høring samt at det bekjentgjøres på Internett. Det er anledning til å abonnere på internasjonale og europeiske høringsforslag. Kommentarer til et forslag kan være generelle, tekniske, språklige eller redaksjonelle. Positiv støtte uten kommentarer er også en meget viktig tilbakemelding. Norske høringssvar sendes inn til SN/ NEK/PT som koordinerer disse før en samlet uttalelse gis fra norsk side. Hvis det ikke er oppnådd tilstrekkelig enighet, kan det bli foretatt en ny høringsrunde på to måneder etter at forslaget er omarbeidet. 5.6 Avstemming Det er TCen som avgjør når et forslag kan sendes på endelig avstemming. Forslaget (Final draft pren) sendes til alle medlemmene til avstemming med to måneders frist. Det er CMC som administrerer avstemmingen. Når forslaget er kommet til avstemming, kan det tekniske innholdet ikke endres. Kun en stemme per medlemsland kan avgis, og SN/NEK/PT gir denne basert på innkomne kommentarer. Medlemmenes stemmer er tillagt ulik vekt (basert på landets størrelse). For at et forslag skal bli godkjent, må det være simpelt flertall blant avgitte stemmer og minst 71 % vektstemmer for forslaget. 5.7 Ratifisering Standarden klargjøres, godkjennes (ratifiseres) og distribueres fra CMC til CENs medlemmer. Disse har plikt til å implementere standarden innen fristen på seks måneder. Standarden (EN) gjelder ikke som nasjonal standard før den er implementert i medlemslandet. 5.8 Implementering Implementering betyr fastsetting av EN som Norsk Standard (NS-EN), eventuelt Norsk Elektroteknisk Norm (NEK-EN), og tilbaketrekking av eventuelle nasjonale standarder som måtte stride mot standarden. Standarden kan fastsettes på engelsk eller i norsk oversettelse. Merknad: a) ISO Utarbeidelsen av ISO-standarder følger de samme stadiene som europeiske standarder. Standard Norge er forpliktet til å avgi uttalelse og stemme på

9 16 17 forslag som er utarbeidet av TCer/SCer der Norge er P-medlem. Høringsfristen på forslag (ISO/DIS) er fem måneder. Medlemslandene er ikke forpliktet til å implementere ISO-standarder som nasjonale standarder. b) ISO/IEC JTC 1 ISO/IEC Information Technology Task Force (ITTF) følger i store trekk de samme stadier som ISO. Imidlertid er Enquiry stage i de fleste tilfeller erstattet med FCD (Final Committee Draft), hvor avstemningen foregår innenfor komiteen. c) ISO/IEC Samme prosess gjelder for IEC, men her kalles forslagene IEC/CDV. Arbeidsdirektivene til ISO/IEC inneholder bl.a. tidsfrister for utviklingen av standarder. Det skal foreligge et arbeidsdokument (WD) innen seks måneder, TCen skal levere sitt komitédokument (CD) til IECs sentralsekretariat innen to år, og forslaget skal sendes ut på formell avstemning (FDIS) innen tre år. VEDLEGG 1 Elektroniske verktøy for mer utfyllende bestemmelser (gjeldende per mars 2005) Aktuelle internettadresser: CEN/BOSS: CEN BOSS inneholder viktig informasjon om hovedprosesser og struktur innenfor CEN, men tilsvarende prinsipper gjelder også for de andre organisasjonene. Copyright statement: guidance+documents/gd002+-+copyright/ copyright.asp License agreement: guidance+documents/gd002+-+copyright/ fo044.doc Reglene for avstemning på møter/ansvar: previous+changes.asp Se punkt 6 Voting policy Se punkt 8 Language policy

10 18 19 VEDLEGG 2 Forbrukerhensyn i standardiseringsarbeidet 1 Bakgrunn og mål Det er et forbrukerpolitisk mål for Standard Norge å sikre at sluttbrukernes og allmennhetens behov vektlegges ved utforming av standarder. Dette er avgjørende for å utvikle gode standarder som har aksept/legitimitet i samfunnet. Forbrukerne representerer en viktig interessepart for Standard Norge, og det er viktig at forbrukerinteressene gjør seg gjeldende på relevante områder og stadier i standardiseringsarbeidet, nasjonalt og internasjonalt. For å bidra til dette er det opprettet et forbrukersekretariat i Standard Norge. Med det store antallet standardiseringsprosjekter som pågår, er det ikke realistisk å skaffe egne forbrukerrepresentanter til alle relevante komiteer og arbeidsgrupper innenfor standardiseringen. Det er derfor viktig at norske deltakere i standardiseringsarbeid også ivaretar den hatten, slik at forbrukerhensyn innarbeides i arbeidet. 2 Hvem er forbrukerne? Forbrukerne er deg og meg og de som til sjuende og sist blir påvirket av standarden. Forbrukerne er en sammensatt gruppe, og hvem som er forbrukere avhenger av det aktuelle arbeidsfeltet. 3 Hvilke aspekter er interessante og viktige for forbrukerne? Forbrukerne vil kunne ha mange ulike behov som ønskes oppfylt i standardiseringssammenheng, eksempelvis Helse Miljø/inneklima Sikkerhet Brukervennlighet, informasjon Kvalitet og holdbarhet Funksjonalitet og vedlikeholdsmuligheter Tilgjengelighet for alle (universell utforming) Valgfrihet Samspill mellom ulike produkter som skal funksjonere sammen (eksempel innenfor IT) og mellom produkter og tilbehør (eksempelvis støvsuger og støvsugeposer) Likhet og rettferdighet 4 Hvordan ivareta forbrukerhensyn i standardiseringen? Forbrukerhensyn kan ivaretas ved at eksempelvis standarder setter grenseverdier for innhold av helseskadelige stoffer eller avgasser fra produkter; standarden inneholder krav om sikkerhet for ulike produkter (lekeplassutstyr, maskiner, elektriske verktøy etc.); produktene blir vurdert ut fra en brukssammenheng. Videre at produktene blir sikre i bruk både ved tilsiktet bruk og mulig feilbruk; standarden setter krav til advarselsmerking på ulike produkter og informasjon om risikomenter; egnede testmetoder for å dokumentere at HMS-krav er oppfylt, utarbeides; produktet er egnet til formålet, og at det har en god holdbarhet; produktet er anvendelig for eldre og personer med ulike funksjonshemninger (svaksynte, fysiske handikappede); innretninger (eksempelvis heiser) og bygninger er anvendelige for personer med ulike funksjonshemninger; godkjenningsordninger for produkter er utarbeidet. Det er utarbeidet en rekke retningslinjer om hvordan forbrukernes interesser kan ivaretas innenfor ulike felt. Som eksempler kan nevnes: CEN Guide 11 Product information relevant to consumers Guidelines for standard developers ISO/IEC Guide 37 Instructions for use of products of consumer interest ISO Guide 41 Guide for packaging - Recommendations to comply with consumer needs and protection NSF-ISO/IEC Guide 71 Retningslinjer for å ta hensyn til eldres og fuksjonshemmedes behov ved utarbeidelse av standarder ISO/IEC Guide 74 Graphical symbols Technical guidelines for the considerations of consumer needs 5 Mer informasjon og nyttige lenker Forbrukerrådet Forbrukerrådet har samlet stor kunnskap om forbrukernes erfaringer og behov, og har dermed mulighet for å gi viktige innspill til standardiseringsarbeidet. Forbrukerrådet kan kontaktes for mer informasjon og råd. Se også hjemmesidene på Internett: ANEC ANEC er de europeiske forbrukerorganisasjonenes organisasjon for standardisering. Forbrukerrådet er medlem av ANEC. Se ANECs hjemmesider på Internett: ISO/COPOLCO ISO har en egen forbrukerpolitisk komité COPOLCO, hvor Norge er medlem. ISO/COPOLCO har et arbeidsprogram og årlige møter, og bidrar til utarbeidelse av egne forbrukerrettede standarder/standardprodukter i tillegg til at de gir innspill/uttalelser. Mer informasjon om ISO/COPOLCO finnes på eller iso/en/comms-markets/consumers/ iso+theconsumer.html.

11 20 21 VEDLEGG 3 Miljøaspekter ved standardisering Alle produkter, også tjenester, påvirker miljøet. Miljøpåvirkningene skjer i form av forbruk av energi og ressurser, ved generering av avfall og ved utslipp av stoffer til luft, vann og jord. Påvirkningen kan skje på alle stadier i et produkts livssyklus; ved anskaffelse av råmateriale, produksjon, distribusjon, bruk og avfallsbehandling. Omfanget av påvirkningen kan variere på de forskjellige stadiene i produktets livssyklus. Standardisering er et virkemiddel for å redusere produkters påvirkning på miljøet. Dette skyldes at kravene i standarder påvirker valg i forbindelse med utforming og produksjon. Dette kan være valg av materialer og produksjonsmetoder, og muligheten for vedlikehold og gjenvinning. Mange standarder omhandler prøv ingsmetoder for produkter. Disse standardene kan også påvirke miljøet, fordi prøvingene kan involvere energiog ressursforbruk samt utslipp og avfall. Disse miljøpåvirkningene bør tas hensyn til, spesielt i tilfeller hvor metodene krever bruk av miljøskadelige stoffer. Det bør derfor utføres en miljøevaluering av stoffer og materialer for å unngå at de mest miljøskadelige alternativene blir valgt. Muligheten for å gjenvinne produkter eller deler av produkter kan også ha stor betydning for et produkts totale miljøpåvirkning. Standardene bør derfor ikke være til hinder for gjenvinning. Det bør også vurderes om standardene kan gjøre gjenvinning lettere, for eksempel ved å spesifisere krav til oppdeling eller merking av de forskjellige materialene som er brukt, eller ved å etablere kvalitetskrav for resirkulerte materialer. Anbefalinger Pålegg ikke bruk av spesifikke stoffer eller materialer; Pålegg ikke bruk av miljøskadelige stoffer; Pålegg ikke prosesser og produkter som krever unødvendig høyt forbruk av energi eller materialer; Still krav til energieffektivitet og/ eller spesifiser klasser for energiforbruk; Spesifiser grenser for utslipp til luft, vann og jord og/eller spesifiser utslippsklasser; Ikke gi unødvendige hindringer for resirkulering av produkter eller materialer brukt i produkter; Still krav til muligheten for oppdel ing av produkter og til merking av materialer for å stimulere gjenvinning og vedlikehold; Still krav til design av produktene for å redusere risiko for miljøskade. Internasjonale aktiviteter ISO har utgitt en veiledning for å inkludere miljøaspekter i produktstandarder (ISO Guide 64). Målgruppe for veiledningen er deltakere i standardiseringsarbeid som bidrar til å utarbeide standarder. Guide 64 gir teknikker for å vurdere miljøpåvirkningene, og anbefaler måter å unngå miljøskader på. IEC har utarbeidet en tilsvarende veiledning, spesielt tilrettelagt for elektrotekniske standarder (IEC Guide 109). Den inneholder mer konkrete instruksjoner enn ISO Guide 64, og er beregnet for designere av elektrotekniske produkter. Dette vedlegget slår fast at det er de tekniske komiteene og arbeidsgruppenes ansvar å vurdere hvordan standarder kan redusere produkters miljøpåvirkning. Det anbefales videre en tilnærming som komiteer/ arbeidsgrupper kan bruke for å vurdere og optimalisere miljøbetydningen til en standard. CEN anbefaler at miljøvurderinger i standarder bør dokumenteres i et tillegg når standarder sendes ut på høring og avstemming. Tillegget bør ikke inkluderes i den endelige standarden. For produktstandarder er det anbefalt å bruke en environmental checklist som omfatter miljømessige aspekter som bør vurderes. CEN har også opprettet en hjelpetjen este, Environmental helpdesk (EHD), der man kan få konkrete og generelle råd og hjelp til å innarbeide miljøaspekter i produktstandarder. I regi av Nordic Group on Environmental Aspects in Standards (NEAS) er det laget en veiledning basert på livssyklusvurderinger av produkter for å innarbeide miljøaspekter i standarder. Det er også utviklet et undervisningsprogram for integrering av miljøhensyn i standarder. NEAS er et samarbeidsorgan mellom representanter for miljøog forbruksmyndighetene og standardiseringsorganisasjonene i de nordiske landene. Det er Nordisk ministerråd som finansierer deres virksomhet.

12 22 23 VEDLEGG 4 Standarder og universell utforming Hver dag treffes det beslutninger som påvirker menneskers mulighet for tilgang til bygninger, utemiljø, tjenester eller produkter. Samfunnet er ikke utformet og tilrettelagt for alle, og mange hindres i sin utfoldelse og deltakelse. For å øke bevisstheten om hensynet til personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsdyktighet er universell utforming et virkemiddel. Universell utforming vil si at økt tilgjengelighet i størst mulig grad løses gjennom ordinære, generelle tiltak som en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service. Teknologien kan gi nye muligheter, men den kan også bety nye barrierer. Det er derfor nødvendig at ny teknologi utvikles og tilpasses slik at den imøtekommer også funksjonshemmedes behov. Økonomiske beregninger viser at det å fjerne eksisterende barrierer er kostnadskrevende. Kostnader ved krav som stilles i forkant og ved nyinvesteringer, er til sammenligning små. De krav som ikke stilles i dag, vil bidra til ekstra kostnader i morgen. Handlingsplan for hvordan standarder kan fremme universell utforming I Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer er standardisering nevnt som et viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standarder kan tekniske krav spesifiseres i forhold til myndighetenes ønsker. I november 2004 la regjeringen frem sin handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. I handlingsplanen heter det: Handlingsplanen prioriterer virkemidler som ligger nær produksjonsfasen, og som kan sikre rask gjennomføring og god kvalitet. Standarder gjør utvikling, produksjon og distribusjon av produkter enklere og mer effektiv. De gir grunnlag for sertifisering av produkter og utførelse og ivaretar krav til helse, miljø og sikkerhet. Standard Norge, i samarbeid med Norsk Elektroteknisk Komite og Postog teletilsynet, har på oppdrag fra Sosialdepartementet utarbeidet en handlingsplan for hvordan standarder kan fremme prinsippene om universell utforming. Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede har gitt sin støtte til handlingsplanen. Handlingsplanen beskriver relevant standardiseringsaktivitet innenfor prioriterte områder. Områdene er valgt ut med bakgrunn i politiske føringer, brukerbehov og samfunnsbehov, igangsatt standardiseringsarbeid samt mulighetene for finansiering. Retningslinjer for å ta hensyn til eldres og funksjonshemmedes behov ved utarbeidelse av standarder Standardiseringsorganisasjonene arbeider med å sikre at de eldre og funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt allerede i de innledende fasene i et standardiseringsprosjekt. Det er utarbeidet en veiledning, ISO/IEC Guide 71, Retningslinjer for å ta hensyn til eldres og funksjonshemmedes behov ved utarbeidelse av standarder (CEN/CENELEC Guide 6). Veiledningen finnes på norsk, og er en del av det overordnede rammeverket for standardiseringsarbeidet, slik at fremtidlige standarder i større grad skal ta hensyn til disse behovene og bidra til mer tilgjengelige varer og tjenester. Veiledningen gjelder for varer, tjenester og miljøer som man møter i alle sammenhenger i dagliglivet, og er beregnet på forbrukermarkedet og arbeidsplassen. Den retter seg primært til dem som er involvert i utarbeidelse og revisjon av standarder, men den inneholder også informasjon som kan være nyttig for andre, f.eks. produsenter, designere, tjenesteytere og utdanningspersonell. Oppfølging i europeisk standardiseringsarbeid Universell utforming er også beskrevet i Mandat 283 fra EU-kommisjonen til de europeiske standardiseringsorganisasjonene vedrørende sikkerhet og bruk av produkter for personer med spesielle behov. CEN har etablert en mekanisme for å sikre at veiledningsdokumentet nevnt ovenfor, blir brukt i standardiseringsarbeidet. Dette innebærer at alle standardiseringskomiteer skal vurdere ivaretakelse av behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i standardene. Når en standardiseringskomité finner det relevant, skal forordet i standarden, tekniske rapporten osv. inneholde en uttalelse om at anbefalingene i veiledningsdokumentet er brukt.

13 24 25 VEDLEGG 5 Skjematisk oversikt ETSI PT SN NEK ITU CEN ISO Teknisk styre TMB Teknisk styre BT Teknisk komite TC Arbeidsgruppe WG Nasjonalt Internasjonalt Europeisk CENELEC IEC Oranisasjonsstruktur europisk/internasjonalt standardiseringsarbeid VEDLEGG 6 Aktuelle forkortelser AG ANEC BP BT CA CDL CEN CEN/TR CEN/TS CENEL Assemblée Générale/The General Assembly European Association for the Coordination of Consumer Representation in Standardisation Business Plan Bureau Technique/Technical Board Comité Administratif/Administrative Board Comité de Lecture Comité Européen de Normalisation/ European Committe for Standardization Technical Report Technical Specification The European Committee for the Coordination of Electrical Standards CENELCOM The European Committee for the Coordination of Electrical Standards in the Common Market Countries CENELEC CLC CMC CR CS CWA DIS EFTA EN ETSI EU EØS IEC IEC/CDV INSTA IR ISO Comité Européen de Normalisation Electrotechnique/European Committee for Electrotechnical Standardization Forkortelse for CENELEC CEN Management Center Informative document outlining principles for coming standardization Central Secretariat CEN Workshop Agreement Draft International Standard European Free Trade Association Europeisk standard/norm European Telecommunications Standards Institute Den Europeiske Union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde International Electrotechnical Commission Committee Draft for Voting InterNordisk STAndardiseringssamarbeid Internal Regulations International Organization for Standardization ISO/COPOLCO International Organization for Standardization Consumer Policy Committee ISO/DIS Draft International Standard ISO/FDIS Final Draft International Standard ISO/TR Technical Report ISO/TS Technical Specification ITA Industry Technical Agreements ITTF ISO/IEC Information Technology Task Force ITU International Telecommunication Union IWA International Workshop Agreement JPG Joint President Group JTC ISO/IEC Joint Technical Committee JWG Joint Working Group (felles arbeidsgruppe mellom to TCer) NEK Norsk Elektroteknisk Komite/ Nasjonale normer, rapporter og håndbøker utgitt av Norsk Elektroteknisk Komite NEK-CECC Europeiske komponentspesifikasjoner fra CECC (CENELEC) NEK-EN Europanormer fra CENELEC NEK-HD Harmoniseringsdokumenter fra CENELEC NEK-IEC Internasjonale normer fra IEC NEK-QC Internasjonale komponentspesifikasjoner fra IEC NS Norsk Standard NS-EN ISO Internasjonal og europeisk standard som er fastsatt som Norsk Standard NS-EN Europeisk standard som er fastsatt som Norsk Standard NS-ISO Internasjonal standard som er fastsatt som Norsk Standard O-member Observing member PAS Public Available Specifications P-member Participating member pren Forslag til Europeisk standard/ Europanorm PT Post- og teletilsynet SC Subcommittee SN Standard Norge TC Technical Committee TMB ISO Technical Management Board UAP Unique Acceptance Procedure WD Working Document WG Working Group

Standardisering Veiledning for deltakere i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid

Standardisering Veiledning for deltakere i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid Standardisering Veiledning for deltakere i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid Innhold 1 Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet... 4 2 Leveranser fra standardiseringen... 5 3 Organisering

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer

Detaljer

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 1 Hva er en standard? standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt

Detaljer

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk Norsk Elektroteknisk Komite, NEK, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

Regler for standardiseringsarbeid

Regler for standardiseringsarbeid Regler for standardiseringsarbeid Disse reglene som gjelder for arbeidet i Standard Norges standardiseringskomiteer, er vedtatt av Standard Norges styre 2013-08-27. Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Opprettelse

Detaljer

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering.

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. 1 av 6 Vedtekter Vedtektene ble fastsatt på stiftelsesmøte i Standard Norge i juni 2003. De er senere endret på årsmøtene i 2006, 2012 og 2015. Følgende vedtekter vil gjelde fra årsmøtet 2016. 1 Formål

Detaljer

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt Konkurransetilsynets seminar: Konkurranseproblemer i det norske programvaremarkedet Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

standardiseringsprosjekter 2010-04-20

standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Deltakelse i standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Merete H. Murvold Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som fastsetter tt Norsk Standard d (ca. 1100/år) ivaretar norske interesser

Detaljer

Internasjonalt normarbeid

Internasjonalt normarbeid Internasjonalt normarbeid Tore Trondvold Adm. direktør Norsk Elektroteknisk Komite DLE-konferansen 2010-09-14 Norsk Elektroteknisk Komite 1 Verdens standardiseringslandskap World Standardization Cooperation

Detaljer

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Prosjektleder Guri Kjørven, Standard Norge Emner Standard Norge Myndighetenes krav til personlig verneutstyr Standarder for personlig verneutstyr www.standard.no

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

Energidirektivet og Norsk Standard

Energidirektivet og Norsk Standard Energidirektivet og Norsk Standard Nasjonal oppfølging av mandaterte europeiske standarder Thor E. Lexow, Standard Norge tel@standard.no Mai 2004 Standardiseringsorganisasjoner ITU ETSI Norsk Elektroteknisk

Detaljer

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen Om NS 9415 og ny HMSstandard Bergen 21. oktober 2004 v/knut Jonassen Presentasjon av Standard Norge 1 Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC

Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC ARBEIDET I CEN MED MÅLEMETODE FOR PARTIKKEL UTSLIPP FRA OVNER FYRT MED FAST BRENSEL (VEDOVNER) Standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Standard Norge og standardisering innen helse Temamøte 2012-03-14

Standard Norge og standardisering innen helse Temamøte 2012-03-14 Standard Norge og standardisering innen helse Temamøte 2012-03-14 Presentasjon av Standard Norge per 2011-01-01 1 Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En samling av fire

Detaljer

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? Badeteknisk 2011 Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Torsdag 10 mars 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1 Standard Norge (SN) Privat

Detaljer

Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det?

Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det? April 2015 Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det? TOM HØSEGGEN, STANDARD NORGE Europeisk regulering (1) Ny metode (1986) Direktivene gir overordnede krav til

Detaljer

. tenk deg en verden uten

. tenk deg en verden uten Åpent møte Kranteknisk Forening Utvikling og bruk av standarder i norsk industri Standard Norge Engasjement nasjonalt/internasjonalt Standardiseringsprosessen Tilgang til standarder (Tomm Knudsen) Markedssjef

Detaljer

Klimasporingsprosjektet

Klimasporingsprosjektet Klimasporingsprosjektet Bakgrunn, mål, forutsetninger og utfordringer Ivar Jachwitz Standard Norge 1 Standarder bidrar til; et effektivt samfunn og et konkurransedyktig næringsliv internasjonal markedsadgang

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser

CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser Februar 2016 CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser PLUSS LITT TIL Kari S. Borgos, Prosjektleder, Standard Norge - Kort om Standard Norge - CEN/PC 434 Elektronisk faktura -

Detaljer

NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE. Arild Røed Fagsjef Maritimt og Ex

NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE. Arild Røed Fagsjef Maritimt og Ex NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE Arild Røed Fagsjef Maritimt og Ex IEC et verktøy Om IEC Hvordan skaffe seg informasjon? Hvordan påvirke IEC? Hvem påvirker? OM IEC INTERNATIONAL ELECTROTECHNICAL COMMISSION

Detaljer

Hva er en harmonisert standard?

Hva er en harmonisert standard? Januar 2014 Hva er en harmonisert standard? JACOB MEHUS, STANDARD NORGE Standard Norge Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 - med røtter tilbake til 1923 Utvikler standarder

Detaljer

Standardisering stillas

Standardisering stillas Standardisering stillas Tom Erik Larsen Standard Norge Standardisering er helt naturlig Bilde inn her. tenk deg en verden uten Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En

Detaljer

Trine Tveter adm. direktør

Trine Tveter adm. direktør Trine Tveter adm. direktør Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En samling av fire standardiseringsorganisasjoner (den eldste etablert i 1923) Utvikler standarder på de

Detaljer

Standardisering. Elmåledagene

Standardisering. Elmåledagene Standardisering Elmåledagene 15.11.2007 steinar.fines@nte.no The wonderful thing about standards is that there are so many of them to choose from Standardisering bidrar til utvikling Adam Smith beskrev

Detaljer

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering SN/K186 Standard Norge, Komite 186 Norsk skyggekomite: ISO IEC/JTC1/SC36 CEN TC353 ISO/IEC JTC1/SC36 (ITLET)

Detaljer

Ny Norsk Standard for anskaffelse av byggdriftstjenester

Ny Norsk Standard for anskaffelse av byggdriftstjenester Oktober 2014 Ny Norsk Standard for anskaffelse av byggdriftstjenester V/BRITT STOKKE LØNAAS BYGGDRIFTERKONFERANSEN 21. 22. OKTOBER 2014 Standard Norge Mustadsvei 1 på Lilleaker Privat, uavhengig og non-profit

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om obligatoriske IT-standarder

Høringsuttalelse forskrift om obligatoriske IT-standarder Vår dato Arkivnr 2009-06-07 Vår saksbehandler/referanse Deres dato Deres referanse August Nilsen, Jørgen Birkeland, Knut Lindelien Rudolph Brynn 2009-03-13 200800502 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Veien frem til NS-EN ISO 50001

Veien frem til NS-EN ISO 50001 Veien frem til NS-EN ISO 50001 Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi Lansering av NS-EN ISO 50001 Næringslivets Hus, Oslo - 7. mai 2012 Utvikling veiledere og standarder Et utvalg av veiledere

Detaljer

Nasjonal standardiseringsstrategi - Disposisjon

Nasjonal standardiseringsstrategi - Disposisjon Notat 1 av 6 Vår dato Vår referanse Våre saksbehandlere Deres dato Deres referanse Ivar Jachwitz Jørgen Birkeland Nasjonal standardiseringsstrategi - Disposisjon Forord Standardisering er i sin natur gjenbruk

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

Felleseuropeiske standarder for vegutstyr

Felleseuropeiske standarder for vegutstyr September 2015 Felleseuropeiske standarder for vegutstyr NORSK PÅVIRKING I UTVIKLINGEN AV DEM Merete H. Murvold Prosjektleder, Standard Norge Vi er Norges medlem i Standard Norges internasjonale rolle

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015

Detaljer

Internasjonalisering og standardisering. Ingvild Gisken Mathisen

Internasjonalisering og standardisering. Ingvild Gisken Mathisen Internasjonalisering og standardisering Ingvild Gisken Mathisen Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Non-profit inntekter tilbakeføres til standardiseringsarbeid Etablert i 2003 En samling

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Standarder og universell utforming

Standarder og universell utforming 2015-03-26 Standarder og universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Mustads vei 1 på Lilleaker Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 -

Detaljer

ISO standard for vurderingssprosesser

ISO standard for vurderingssprosesser Internasjonal kvalitetssikring innen det arbeidspsykologiske ISO standard for vurderingssprosesser Norsk Standards Frokostmøte 07.05.2013 v/sverre L. Nielsen Seniorrådgiver Norsk Psykologforening Norsk

Detaljer

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling 2013-06-07 ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling GURI KJØRVEN, STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat, uavhengig

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem

Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem PEFCN N ST 1002:2013 PEFC Norge standard PEFC N ST 1002:2013 Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem Ny standard august 2013. Erstatter PEFC Norway ST 1002:2009 Rules

Detaljer

2.1.1 Den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) 2.1.2 TC77

2.1.1 Den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) 2.1.2 TC77 Kurs: EMC leksjon 2 Lærere: Stein Øvstedal (steino@iet.hist.no) Dato: febr. 2002 INNHOLD: 2 Standarder... 1 2.1 Standardiseringsorganisasjonene.... 1 2.1.1 Den internasjonale elektrotekniske komité (IEC)...

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

NEK 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner. Om NEKs rolle. Om normsamlingen NER 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner

NEK 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner. Om NEKs rolle. Om normsamlingen NER 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner N: NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE The Norwegian National Committee of The International Flectrotechnical Commission, IEC The European Committee for Electrotechnical Standardization, CENE[EC Til høringsinstansene:

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard

Detaljer

Europakommisjonen Enterprise and Industry. CE-merking gjør Europa til ditt marked!

Europakommisjonen Enterprise and Industry. CE-merking gjør Europa til ditt marked! Europakommisjonen Enterprise and Industry CE-merking gjør Europa til ditt marked! Innholdsfortegnelse Hva er CE-merking? Hva er CE-merking? 3 Juridiske krav til produsenter 4 Juridiske krav til importører

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2017-2022 (Rev. 9.2.2017) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2017-2022... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi... 2

Detaljer

Fagterminologiske miljøer

Fagterminologiske miljøer Fagterminologiske miljøer Nina Zandjani, Standard Norge Innledning Først vil jeg få takke for at jeg har fått anledning til å holde et innlegg på Norsk språkråds dagsseminar i denne avgjørende fasen. Det

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Sektorstyre IKT DIFI IKT Norge DNB Nor OLF UiO, Mat. Nat Abelia

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

NS-ISO 38500:2008 Virksomhetens styring og kontroll av IT. IKT seminar August Nilssen Prosjektleder IKT Standard Norge

NS-ISO 38500:2008 Virksomhetens styring og kontroll av IT. IKT seminar August Nilssen Prosjektleder IKT Standard Norge NS-ISO 38500:2008 Virksomhetens styring og kontroll av IT IKT seminar 2011-02-17 August Nilssen Prosjektleder IKT Standard Norge NS-ISO 38500:2008 Tittel: Virksomhetens styring og kontroll av IT Corporate

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Elektriske installasjoner ombord i skip og fartøyer

Elektriske installasjoner ombord i skip og fartøyer NEK 410-2:2010 Norsk versjon Norsk elektroteknisk norm Elektriske installasjoner ombord i skip og fartøyer Del 2: Valg og installasjon av kabel, styremaskiner, elektrisk fremdrift, tankskip, skip som fører

Detaljer

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat,

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Oktober 2013 Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Eurokoder Hvordan kan vi påvirke? - standardiseringsprosessen - nasjonalt - internasjonalt - eksempler

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Åpent møte NS 1757. 19. Januar 2010

Åpent møte NS 1757. 19. Januar 2010 19. Januar 2010 Markedssjef Christian Holthe Agenda 19. januar 2010 Velkommen Presentasjon av deltagere Om Standard Norge og standardisering Historikk og revisjon NS 1757 Diskusjon, synspunkter på alternativ;

Detaljer

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene

Detaljer

Norsk Standard NS-EN 13187

Norsk Standard NS-EN 13187 Norsk Standard NS-EN 13187 1. utgave desember 1998 ICS 91.120.10 Språk: Norsk Bygningers termiske egenskaper Kvalitativ metode for å oppdage termiske uregelmessigheter i bygningers klimaskjermer Infrarød

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER

MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER REGELVERK SOM GJELDER FOR MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg 17.10.2008 07:11 Oversikt Ansvar

Detaljer

NEK 700 - kort fortalt

NEK 700 - kort fortalt NEK 700 - kort fortalt En leseveiledning Innledning Det kan være krevende å sette seg inn i NEK 700 om man ikke er kjent med strukturen i dokumentet. Normsamlingen dekker prosjektering og installasjon

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

Standardisering i Helsetjenesten

Standardisering i Helsetjenesten Standardisering i Helsetjenesten Standarders rolle som del av de normerende dokumenter Seniorrådgiver Per Kr Andersen - - Oppdraget Helsedirektoratet har i oppdrag fra HOD ansvar for Samordne standardiseringsarbeidet

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 16/2001 av 28. februar 2001

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 16/2001 av 28. februar 2001 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 16/2001 av 28. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving

Detaljer

TEKMAR 2006 Internasjonal standardisering

TEKMAR 2006 Internasjonal standardisering TEKMAR 2006 Internasjonal standardisering ISO/TC 233 Fisheries and Aquaculture en realitet! v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for Kvalitetsstyring Oversikt over standarder for kvalitetsstyring Kvalitetsstyringssystemer kan bidra til at organisasjoner bedrer kundetilfredshet. Kunder krever produkter med

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

ICS Erstatter NEK EN :2004. Norsk versjon. Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg - Del 1: Generelle krav

ICS Erstatter NEK EN :2004. Norsk versjon. Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg - Del 1: Generelle krav NORSK NORM EUROPEAN STANDARD NORME EUROPÉENNE EUROPÄISCHE NORM Mars 2013 NEK EN 50110-1 ICS 29.240.01 Erstatter NEK EN 50110-1:2004 Norsk versjon Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg -

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Din veiviser i en verden av muligheter 11 Presentasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 2 Definisjon Autorisert representant Byggevare Byggesett Byggevareinfo.no

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008 av 14. mars 2008 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0305.eltr OJ L 91/13, p. 1-4 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 305/2013 of 26 November 2012 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning Anne Kristoffersen Standard Norge Hva er ISO 26000? Beskriver Hva samfunnsansvar (SR) er Hvorfor SR er viktig Grunnbegreper innen SR

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

NOR/304R T OJ L 379/05, p

NOR/304R T OJ L 379/05, p NOR/304R2230.00T OJ L 379/05, p. 64-67 Commission Regulation (EC) No 2230/2004 of 23 December 2004 laying down detailed rules for the implementation of European Parliament and Council Regulation (EC) No

Detaljer

Standard Morgen NORSOK - hva nå?

Standard Morgen NORSOK - hva nå? Inghild Kaarstad, Standard Norge Standard Morgen NORSOK - hva nå? STANDARD NORGES OPPFØLGING AV ANALYSEPROSJEKTET 01 NORSOK-standardene i dag https://www.standard.no/global/pdf/petroleum/norsok%20standards%20plansje%20a2%20-%20juli%202016%20-%20utskrift.pdf

Detaljer

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990 LOVER for NHO SJØFART Vedtatt 31. mai 1990 med endringer av 8. juni 1991, 30. mai 1992, 24. mai 2003, 4. juni 2009, 3. juni 2010, 5. juni 2012 og 30. mai 2013 2 1 NAVN Foreningens navn er NHO Sjøfart.

Detaljer

OVERSETTERNES LILLE RØDE

OVERSETTERNES LILLE RØDE OVERSETTERNES LILLE RØDE En huskeliste for Standardiseringssekretariatet, oversettere, prosjektledere og andre som jobber med tekst i standarder. 1 Innholdsfortegnelse 1 Håndtering av endringer i standardene...3

Detaljer

Standardisering for miljøstyring og klima

Standardisering for miljøstyring og klima Foto: Jo Michael Standardisering for miljøstyring og klima. Leder standardiseringskomité for miljøstyring, Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge Utslipp mill. t CO 2 -ekv/år Potensial for utslippsreduksjoner

Detaljer