"Om vårt medfødte morsmål"
|
|
- Alf Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 "Om vårt medfødte morsmål" av Nora Kulset Artikkel publisert i tidsskriftet Fødsel i Fokus 1/98. Da vår førstefødte hadde bodd i magen i tre-fire måneder, plukket vi ut en sang vi likte og sang denne for henne minst en gang hver dag frem til fødselen. Noen måneder senere, lå jeg utslitt og overveldet i sengen med mitt første barn på magen. Hun skrek og skrek og ville ikke roe seg. Instinktivt begynte jeg å synge sangen vi hadde sunget for henne så mange ganger før. Det lille nyfødte spedbarnet sluttet straks å gråte, øynene ble vidåpne og hun begynte å famle etter brystvorten min. En ubeskrivelig ro oppsto, jordmor satt helt stille, og jeg, pappa'n og det lille ukjente barnet opplevde vårt første nære samspill i livet utenfor magen. I flere måneder etter fødselen hadde denne sangen en helt spesiell virkning på datteren vår, men etterhvert ble den vannet ut i selskap med andre sanger. I dag er hun 2 1/2 år, men når hun er ekstra trøtt eller syk, er det "Ulvesangen" hun vil høre. I livmoren opplever fosteret konstant lyd og bevegelse. Forskning har lenge kunnet påvise at kroppsbevegelse både hos fosteret og hos moren, former og modner barnets hjerne (Klosovskij 1963). Amerikaneren Anthony DeCasper har gjennomført forsøk som viser at nyfødte spedbarn som er inntil 3 døgn gamle, foretrekker mors stemme fremfor andres (DeCasper & Fifer 1980). Han har også vist at spedbarn gjenkjenner og foretrekker lyder og rytmer de har hørt før fødselen fremfor nye lyder og rytmer (DeCasper & Spence 1986 i Bjørkvold 1989). Lyd og bevegelse er altså med på både å utvikle nervebanene fra hjernen og videre ut i kroppen, og å forberede oss på samspill med andre mennesker gjennom å tolke deres lydlige ytringer. Mors stemme som fosteret hører gjennom fostervannet, kan fosteret sette i sammenheng med mors samtidige bevegelser og sinnstemninger. Lyd og bevegelse er av bærende betydning for mennesket allerede før vi er født, både fysisk og psykisk. Dette forsterkes i ytterligere grad etter fødselen, når vi virkelig skal
2 begynne å kommunisere med omverdenen og være selvstendige, sosiale individ. Da er lærdommen om rytme, lyd og bevegelse fra mors liv det vi fortsetter å bygge på. Men nå trenger vi hjelp fra andre. Vi får ikke automatisk pulsen fra mors hjerte sendt gjennom fostervannet eller bevegelsene fra mors kropp døgnet rundt. Nå må andre rundt oss bevisst gå inn for å kommunisere med oss på dette språket. "Den ene dagen blir det ufødte barnet båret rundt i en stadig bevegelse. Selv når mamma sitter eller ligger, er rytmen der. Neste dag ligger kanskje det nyfødte barnet i en egen seng, uten lyd, uten bevegelse, uten rytme. Her har vi i vår vestlige kultur lenge begått en feil. (...) Varmen, nærheten, de velkjente lydene, de rytmiske bevegelsene. Det nyfødte barnet trenger fortsatt alt dette". (Lind & Neumann 1988, s. 22) De aller fleste barn vil allerede fra fødselen av være oppmerksomme på sine egne og andres lyder. Jeg husker godt min egen forbauselse over dette da min første datter ble født. Selv jeg som hadde studert emnet, ble overrasket over sannheten i det da min lille nyfødte stoppet å gråte hver gang jeg strøk henne over hodet og snakket til henne. Hennes fremmede, mørke øyne som stirret gjenkjennende på meg, var det beste bevis på at hun hadde ligget der inne og hørt på meg i alle disse månedene. Ved å prate med mitt lille ukjente spedbarn og lese hennes ansiktsuttrykk, dannet vi den første kontaktsirkelen etter fødselen. Begrepet "kontaktsirkel" beskriver hvordan barnets utstrekning (kontaktsøking) krever et gjensvar fra den voksne, noe som resulterer i ny utstrekning fra barnet, gjensvar, utstrekning osv. Dette er en positiv samværsform, hvor den voksne er lyttende og har tid til å vente på barnets gjensvar (Abrahamsen 1997). Språket barnet foretar sine utstrekninger på, er lyd, mimikk og bevegelse. Uten gjensvar, vil barnet bli innesluttet; sirkelen brytes. Alle vet at det er større sannsynlighet for at et barn slutter å gråte når det blir båret på eller vugget i vognen, enn ved å ligge i ro i en seng. Hvorfor er det slik? Selvsagt ønsker den lille kroppskontakt, men hun ønsker også bevegelse, kanskje en stemme som snakker eller lyden av musikk. Det er et språk hun kjenner igjen, da vet hun at hun får et gjensvar på sin utstrekning. Det er ikke nødvendigvis slik at den lille ønsker oppmerksomhet kun for oppmerksomhetens skyld, eller for å være
3 "vanskelig" (Hartmann & Hartmann 1980). Et spedbarn kan ikke skjemmes bort med kroppskontakt, småpludring, sang og dans. Dette er språket barnet kommuniserer med og som hun forstår. Den som ønsker gjensidig kontakt med sitt nyfødte spedbarn, må henvende seg til barnet på nettopp dette språket. Lyd og bevegelse (les; musikk, prat, mimikk, dans...) er hva jeg kaller "vårt medfødte morsmål". Det er dette språket vi kjenner fra tiden i mors liv og som vi kan uttrykke og gjenkjenne følelser gjennom. Det er med lyder, toner, mimikk og bevegelser det lille barnet kommuniserer før det behersker talespråket. Disse lydene og bevegelsene er de samme, uansett hvilket talespråk barnet senere vil snakke. Det lille barnet lærer ved å herme etter andres lyder og oppfatter kommunikasjon når andre hermer etter hennes egne lyder. Etter hvert bytter vi dette morsmålet gradvis ut med talespråket, men de av oss som har kontakt med det hele livet, blir sterkt beundret av oss andre. Det er en velkjent myte at afrikanere er "født med rytmen i kroppen". På mange måter er dette korrekt, siden deres mødre synger og danser mer både med barn i og utenfor magen, men det er en rytme vi alle er født med, men som vi i noen kulturer ikke beholder. Våre nyfødte spedbarn har fremdeles sitt medfødte morsmål intakt, men etter fødselen trenger de hjelp av oss til å videreutvikle det og gjøre seg forstått. Det lille spedbarnet trenger fremdeles å bli vugget, å bli pratet med, å bli sunget for og å kjenne berøring. Dersom vi ikke tar oss tid til å lytte til barnets utstrekning, vil det manglende gjensvaret resultere i passivitet hos barnet vårt. Hvordan skal vi voksne angripe rollen som videreførere av livmorens naturlige impulser av lyd og bevegelse? Den svenske barnelegen John Lind spurte mødre på barselavdelingene hvilke sanger de sang for sine barn. Da de så svarte at de ikke kunne noen sanger, og ikke kunne de synge heller, startet John Lind det som senere skulle bli foreningen "Musikk i livets begynnelse". Hovedtanken bak er å få foreldre til å synge for barna sine, lage lyder, bevege seg; kort sagt kommunisere med barnet på barnets eget språk. Slik vil utstrekningen barnet gjør i form av sine spedbarnslyder og årvåkne blikk, få et gjensvar gjennom mors hermelyd og blikk-kontakt. Ikke tro at et nyfødt barn trenger ro og stillhet; vi må leke med våre små spedbarn, og ved "å leke" mener jeg her å lage
4 lyder, synge sanger eller danse på stuegulvet etter all salgs musikk. En sang komponeres med den største enkelhet under bleieskiftet ved å synge: "Nå skal du få bleie, du skal få ny bleie..." på to - tre toner. Mere skal ikke til før barnet oppfatter det på en helt ny måte, og ingen sangstemme av verdensklasse er påkrevd. For barnet er mor og fars stemmer de vakreste i verden, det er jo disse stemmene barnet har hørt på i alle månedene hun har bodd inne i magen. I forskningsoppgaven "Vårt medfødte morsmål" viser jeg hvordan to treåringer som til vanlig aldri snakker med hverandre, oppretter en ny sosial kontakt gjennom å lytte til og leke med forskjellige lyder. Ved å sette talespråket tilside, snakker de sammen ved å lage lyder både med sine egne stemmer og med små leker/rytmeinstrumenter. Etter noen dager, begynner de å leke tradisjonelle sangleker sammen som "Ro, ro til fiskeskjær", men de snakker ikke sammen på vanlig vis. (Kulset 1997). Gjennom Foreningen Musikk fra livets begynnelse, samler jeg ukentlig foreldre og deres små barn til musikksamling og sosialt samvær. Her pleier vi vår kommunikasjon gjennom å synge sanger, leke rytmeleker (som f.eks. "Ride, ride ranke") og bevege oss. På slutten av hver samling, går vi rundt i rommet med barnet i armene og synger rolige vuggesanger. Noen barn slapper av i mors armer, mens andre litt større, lytter årvåkent til alle stemmene i rommet. Det hele foregår i en uformell atmosfære, der amming, musikk og småprat går om hverandre. Målsettingen er både å fremme mors og fars bruk av barnets eget språk, og å vise at barnet faktisk reagerer klart og tydelig på å bli sunget for og danset med. Sangene kan like gjerne være kjente og enkle som "Lille Petter Edderkopp" og "Ro, ro, ro din båt" som nye og mere ukjente. Husker man ikke hele teksten, er det bare å nynne videre. Det viktigste er å huske at det er barnet ditt du synger for. Blikk-kontakt og/eller bevegelse er av stor betydning for at barnet skal forstå at det er nettopp henne du "snakker" med. Sanger kan synges i alle sammenhenger, på stellebordet, i en kosestund med puppen, på sengekanten eller i en trøtt ettermiddagstime. Og på alle måter; en god måte å oppnå både blikk-kontakt, bevegelse, sang og lek på en og samme gang, er å legge seg ned på ryggen, trekke knærne opp mot haka og legge barnet på leggene sine. Barnet
5 vil da kunne se ansiktet ditt, det kan se ut i rommet, og du kan "vippe" med bena samtidig som du synger. Barnet holder du i hendene eller mere stødig under armene. Bevegelsen du gjør med bena dine, avpasser du etter sangen. "Ride, ride ranke" får ridende vippebevegelser, mens f.eks. "Her flyver jeg med paraplyen min" (fra Hakkebakkeskogen) får flyvende bevegelser. Rolige vuggesanger som "Trollmors vuggesang" får vuggebevegelser der du selv vugger frem og tilbake fra nakke til korsrygg med hendene dine godt over barnets rygg. Å danse er noe vi går på kurs for å lære i dette landet. Glem det! Alle som har prøvd det, vet at en sakte vals med mor eller far kan utrette mirakler i en urolig ettermiddags/ kveldstime. Sett på rolig musikk du selv liker, eller nynn en melodi og dans med din lille elskede tett inntil deg. Fram og tilbake i gyngende bevegelser på stedet hvil er mer enn godt nok, det viktigste er at du gjør det. Syng og dans med barnet ditt fra første stund! Du oppnår bedre kontakt med barnet dersom du snakker med det på barnets eget språk; lyd, mimikk og bevegelse. Kilder: Abrahamsen, Gerd (1997): Bjørkvold, Jon-Roar (1989): DeCasper & Fifer (1980): Forelesning HiS. Det musiske menneske, Oslo: Freidig Forlag Human Bonding: Newborn Prefer Their Mothers' Voices", i Science 4448/vol. 208/1980. Hartmann, Terje og Ellen (1980):"Myten om det bortskjemte spedbarn", i Tidsskrift fra Norsk Psykologiforening 6/1980 Klosovskij (1963): The Development of the Brain and Its Disturbance by Harmful Factors, New York Lind, John og Sigrid Neumann (1988):Musikk fra første stund, Oslo: Bra Bøker Kulset, Nora (1997): Vårt medfødte morsmål - fra mors hjerteslag til barnehagens rytmepinner, HiS mai Copyright - Nora Kulset
Inghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerFra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerEvaluering av årsplanen til Salutten
Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerLÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!
Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerAktive eldre. Et styrketrening og livsgledeprosjekt Fra Løvåsen sykehjem. Tor Engevik, leder i NSF s faggruppe for geriatri og demens
Aktive eldre Et styrketrening og livsgledeprosjekt Fra Løvåsen sykehjem. Tor Engevik, leder i NSF s faggruppe for geriatri og demens Treningsopplegg for aktive og levende sykehjem Et flerfaglig livsgledeprosjekt
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerDette er Tigergjengen
1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,
DetaljerSang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013
Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013 Du og jeg. Du kan gjerne få smake på min appelsin, for i dag er du den aller beste vennen min. Den kan deles i båter til
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerHva i all verden er. epilepsi?
Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et
DetaljerDen som er bak speilet. Knut Ørke
Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerAldri for sent å bli et lykkelig barn
Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerVeiledning Jeg Du - Vi
Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerEn spesiell barnehage
En spesiell barnehage Tekst og foto: Sølvi Linde Oslo er på sitt vakreste når jeg på besøker til Mølleplassen Spesialbarnehage. Det er høst, gule blader på trærne, sol og høy klar himmel. Jeg blir mottatt
DetaljerEt annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD
Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?
DetaljerSC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.
PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker
DetaljerB Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.
OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon
DetaljerSted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det
Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål
DetaljerMÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!
TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerBEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN
BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN INNFØRINGSBARNEHAGEN TELLUS To avdelinger med 8 småbarn og 14 storbarnsplasser- Buffertilbud - fritatt fra hovedopptaket for å ha plasser til nyankomne flyktninger
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman
ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?
Detaljer++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,
DetaljerKnottens lille sangbok
Knottens lille sangbok Noen av våre favoritter Bygge sangen Jeg bygger Jeg bygger Jeg bygger meg en bil. Jeg sager, Jeg sager så blir den riktig fin Jeg maler jeg maler i gult og i blått og starter motoren
DetaljerSANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE
SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""
PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2
DetaljerHENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi
DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen
DetaljerSusin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed
Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK OKTOBER 2012 Hei alle sammen Tiden flyr og allerede er vi i november! Først vil jeg takke for så bra oppmøte og for bidragene deres på FN- dagen, håper dere hadde en trivelig ettermiddag
DetaljerLIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS
LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS FORORD I skrivende stund har pedagogiske ledere Ellen og Kamilla, og daglig leder
DetaljerLEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)
LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerBarry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal
Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerHalimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham
I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerVelkommen. som deltaker i musikkgruppe!
1 Velkommen som deltaker i musikkgruppe! Sang og musikk engasjerer hele mennesket, store som små. Vi har alle evne til å synge, leke og bevege oss til musikk. Mennesker fra ulike kulturer over hele jordkloden
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerKASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010
KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født
DetaljerEt liv på startstreken...
VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerErnas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5
Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerLiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com
LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Detaljerfokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom
Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerBake, bake kake til mamma kommer
Sang er med på å forbedre språket og øke konsentrasjonsevnen. Ved å ta inn musikk i barnehagen, utvikler man barnas evne til å lytte, kommunikasjonsevnen og gir barna en mer variert uttrykksmåte. Musikk
DetaljerMÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER
MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare
DetaljerHAUGESUND KULTURSKOLES TILBUD FOR BARN 0-6 ÅR SKOLEÅRET 16/17
HAUGESUND KULTURSKOLES TILBUD FOR BARN 0-6 ÅR SKOLEÅRET 16/17 VUGGESTUE 1 OG 2 (Babyer 0 12 mnd, aldersinndelt) KULTURLEK 3-4 ÅR (med foreldre) KULTURLEK 5 ÅR (uten foreldre) Gruppene blir ledet av Ingunn
Detaljer