Perinatalkomitéen i Vestfold Perinatalmedisinske statistikker. SiV Grafi sk AT 2011
|
|
- Einar Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Perinatalkomitéen i Vestfold Perinatalmedisinske statistikker SiV Grafi sk AT 2011 ÅRSRAPPORT 2010
2 2 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010
3 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Årsrapport 2010 Perinatalmedisinske statistikker
4 4 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Perinatalkomitéen i Vestfold ble opprettet i 1985 med bakgrunn i den offentlige utredningen Perinatal omsorg i Norge (NOU 1984:17). Den har som oppgave å evaluere fylkets perinatalomsorg og drive et kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid innenfor dette fagfeltet. Etter statlig overtakelse av sykehusene 1/ var perinatalkomitéenes funksjon og formelle tilknytning uklar. Det ble opprettet en felles regional perinatalkomite for hele Helse Sør-Øst fra og med De lokale komitéene ble forutsatt nedlagt. Komitéen i Vestfold har imidlertid valgt å fortsette sitt arbeid etter samme retningslinjer som tidligere. Perinatalkomitéen i Vestfold har i 2010 hatt følgende medlemmer: seksjonsoverlege dr med Alf Meberg, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold (leder) avdelingsjordmor Irene Jensen, Kvinneklinikken, Sykehuset i Vestfold (sekretær) seksjonssoverlege Knut Urdal, Kvinneklinikken, Sykehuset i Vestfold jordmor Doris Straumsnes, Kvinneklinikken, Sykehuset i Vestfold almenpraktiserende lege Bjørg Klemetsdal, Tønsberg overlege Hanna Eng Hansen, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold Komitémøter Perinatalkomitéen har i 2010 avholdt fi re møter. De viktigste sakene har vært: Gransking av perinatale dødsfall samt tilfeller med alvorlig fødselsasfyksi Gjennomgang av årsstatistikk for fylkets perinatalmedisinske virksomhet Rapporten ble sendt sykehusets kvalitetsikringsutvalg, fylkeslegen, landets barneavdelinger og kvinneklinikker. Gjennomgang av Helsedirektoratets utredning om nasjonale kvalitetskrav til fødeinstitusjoner Knut Urdal har deltatt i møter som medlem av den regionale perinatalkomitéen for Helse Sør-Øst. Deltakelse i dagskurs i regi av den regionale perinatalkomitéen. Deltakelse ved De 23. Norske Perinataldager, Lillehammer november Fødselstall Etter et fall i antall barn født ved Sykehuset i Vestfold HF Tønsberg (SiV) frem til 2002 har tallet siden vært stigende (fi g 2, side 7). Økningen ser ut til å representere en stabil trend som følger prognosene for en høy ferilitetsrate (fi g 1, side 6). Antall barn født 22 svangerskapsuker i 2010 var 2103, uendret fra 2009 (2102). Fødested for kvinner bosatt i Vestfold foreligger fra Medisinsk Fødselsregister frem til 2009 (tab 1, side 6). Den prosentvise andel som fødte utenfor fylket har de siste 10 årene vært ca 20%, og vesentlig knyttet til fødsler ved Sykehuset Telemark, Skien og Sykehuset Buskerud, Drammen. I 2010 fødte 18% av Vestfoldkvinnene andre steder enn ved SiV Tønsberg. Perinatal dødelighet - lav fødselsvekt Perinatal dødelighet (5,7 per 1000 for barn med fødselsvekt 500 g) var i 2010 lav. Dette gjelder både dødfødselsraten (4,3 per 1000) og tidlig neonatal død (første leveuke; 1,4 per 1000). Små tall gjør imidlertid at svingninger fra det ene året til det andre kan være tilfeldige. Da ca 20% av barna tilhørende Vestfold-populasjonen fødes annet sted enn ved SiV Tønsberg, er det usikkert om tallene er representative for fylket totalt. Forekomsten av barn med lav fødselsvekt ( g) var lavere (4,6%) enn de fleste foregående årene. Tvillingfødsler utgjorde i ,5% av fødslene, et høyt tall knyttet til høy andel fødende > 35 år og in vitro fertilisering. Hvert 20. barn er således født som tvilling i 2010.
5 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Perinatal audit Perinatalkomitéen gjennomgikk de 12 perinatale dødsfallene (ni dødfødsler og tre tidlige neonatalt dødsfall), samt 15 tilfeller av alvorlig asfyksi (Apgar 5 ved 5 minutter). Ved en av dødfødslene var det ikke oppdaget vekstretardasjon, og i to tilfeller forelå sviktende egenomsorg (én søkte ikke lege tross lite liv; én møtte ikke til kontroll tross risikosvangerskap). Ved det ene av de tidlige neonatale dødsfallene gjorde feilintubering at tilstanden ble forverret. Ved tre av asfyksitilfellene ble det intervenert sent tross asfyksitegn i fosterovervåkningen. Den perinatale audit har tidligere, og overenstemmende med andres erfaringer, vist at svikt først og fremst skjer i basale rutiner. Klassiske eksempler er: manglende erkjennelse av intrauterin vekstretardasjon, manglende henvisning av risikogravide til spesialistvurdering, mangelfull overvåkning av fødsel eller feiltolkning av CTG/foster-EKG, teknisk svikt og feil ved resusciteringen ved asfyksi, og i overvåkning og behandling av syke nyfødte. I tillegg forekommer sviktende egenomsorg, som tobakksrøyking tross tilstedeværelse av andre risikofaktorer, og bruk av rusmidler. Manglende kontakt med helsetjenesten ved risikofaktorer forekommer heller ikke sjeldent. Kommunikasjon overfor fremmedspråklige er i denne sammenheng en utfordring. Et løpende undervisningsprogram for vedlikehold av basale kunnskaper hos helsearbeidere, og gode rutiner for svangerskapskontroll, fødselshjelp og nyfødtmedisin er vesentlig å ivareta for å unngå slike feil. Dødsfall, alvorlige asfyksitilfeller og andre spesielle kasus blir gjennomgått på interne perinatalmøter mellom fødeavdelingen og barnesenteret som basis for læring. Kurs Perinatalkomitéen har tidligere i samarbeid med komitéen i Telemark fremmet kompetanse og interesse for perinatalmedisin gjennom et årlige kursarrangement (dagskurs). Ved opprettelse av en regional komité for Helse Sør-Øst har denne komitéen overtatt som kursarrangør, vanligvis med to årlige kurs med samme faglige program. Andre forhold Komitéen har merket seg andre viktige forhold: Operative forløsninger har økt i 2010, med en keisersnittfrekvens på 15,7% Ammefrekvensen er høy Barselpoliklinikken er blitt en stor og viktig virksomhet i en sårbar fase mellom sykehus og hjem Andelen ikke-norske fødende har ligget stabilt omkring 10% Andelen nyfødte som trenger spesiell medisinsk diagnostikk og behandling er stabilt (ca 500 hvert år) Nyfødte med behov for respiratorbehandling har vært synkende de senere årene Andelen nyfødte transporter til regionsykehus har ligget stabilt på ca 0,7% Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Februar 2011 Alf Meberg Seksjonsoverlege dr med Leder av perinatalkomitéen Omslag: Fotos i fi gurene (omslaget og side 12, 13, 17, 22 og 23) er tatt av Tor Magnus Anfi nsen, som har gitt tillatelse til at de brukes i rapporten. Øvrige bilder er tatt av Alf Meberg. Bildene er brukt med tillatelse av foreldrene.
6 6 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010
7 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Statistikker og faglige vurderinger
8 8 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Antall fødsler Lav Middels Høy Figur 1 Antall fødsler i Vestfoldpopulasjonen frem til og med 2009 og fremskriving av fødsler til år Kurvene representerer høy, middels og lav fruktbarhet (Statstisk sentralbyrå 2008). Fødsler - fødte barn Det var ved Sykehuset i Vestfold Tønsberg (SiV) 2051 fødsler > 22 ukers gestasjonsalder i I tillegg ble det registrert 20 senaborter etter svangerskapsuker. Det var 52 tvillingfødsler (2,5% av fødslene). Dette gir totalt 2103 fødte barn, nøyaktig det samme som i 2009 (2102). Økningen i fødsler ved SiV de siste årene kan representere en stabil trend for høyere fødselstall i fylket, og synes å følge fremskrivningskurven for høy fruktbarhet, som indikerer ytterligere stigning i årene fremover (fi g 1). Tabell 1 Fødested for barn født av kvinner bosatt i Vestfold fylke Fødestad Tønsberg 2108 (88%) 2097 (83%) 2070 (81%) 2004 (83%) 1805 (81%) 1790 (78%) 1892 (79%) 1902 (78%) 2002 (81%) 1976 (82%) 2058 (82%) Drammen (82%) Skien RH Andre Hjemme Transport Totalt
9 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Antall fødte barn Vestfold SiV Tønsberg Figur 2 Antall fødte barn tilhørende Vestfoldpopulasjonen , og antall barn født ved SiV Tønsberg i samme periode. Antall barn født av kvinner bosatt i Vestfold var sterkt økende fra 1985 og frem til 1990 (fi g 2). Siden lå tallet flere år stabilt på ca 2500 per år fulgt av et fall mot år 2002, og deretter ny stigning. Antall barn født ved SiV Tønsberg var økende frem til 1988 i takt med sentraliseringen til ett fødested, økning i antall kvinner i fruktbar alder og økende fertilitetsrate. De aller fleste Vestfold-barn (ca 92%) ble født ved SiV i perioden Deretter valgte et økende antall kvinner å føde utenfor fylket. Fra 1999 har ca 20% av Vestfoldkvinnene født ved andre sykehus, de fleste ved Sykehuset Telemark, Skien og Sykehuset Buskerud, Drammen (tab 1). Årsakene til dette er flere (fritt sykehusvalg, korte avstander m m). Antall fødte ved Sykehuset Buskerud, Drammen har vært stabilt på ca 150 per år. Figur 3 Fødselsprotokollen, et viktig instrument for dokumentasjon av virksomheten ved Fødeavdelingen. Ny protokoll markerer nytt år og nye muligheter.
10 10 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 2 Antall fødte barn ved Sykehuset i Vestfold og antall fødte barn av kvinner bosatt i Vestfold fylke (f o m 16. svangerskapsuke; f o m 12. uke) År Sykehuset i Vestfold Vestfold fylke Tabell 4 Forhold vedr svangerskap og fødsel hos 2051 kvinner som fødte 22 svangerskapsuker ved Sykehuset i Vestfold 2010 n % Førstegangsfødende ,1 Alder < 20 år 32 1,6 Alder 35 år ,8 Prematur fødsel 176 8,6 Overtidig svangerskap 147 7,2 Induksjoner ,8 Mor diabetes 16 0,8 Trombose (behandlet) 29 1,4 Blødning under svangerskapet 158 7,7 Hypertoni, lett preeklampsi 34 1,7 Preeklampsi 12 0,6 Eklampsi 2 0,1 Vannavgang > 24 timer 141 6,9 Føtalt distress 171 8,3 Abruptio placentae 3 0,1 Tabell 3 Nasjonalitet, sivilstatus og utdanning hos 2051 fødende ved Sykehuset i Vestfold ( 22 svangerskapsuker) i 2010 Statsborgerskap n (%) Norsk Annet/ikke oppgitt Sivilstand Enslig 88 4 Samboer Gift Utdannelse Ikke oppgitt Grunnskole Videregående Høyere utdannelse Placenta praevia 5 0,2 Sete enkelfødt 104 5,1 - sectio 48 46,2 - vaginalt forløst 56 53,8 Tvillingfødsler 52 2,5 - sectio 23 44,2 - vaginalt forløst 29 55,8 Sectio ,6 - elektivt ,7 - akutt ,3 Blødning > 500 ml ,6 Perinealrift (grad 3 og 4) 26 1,3 Episiotomier ,3 Akupunktur ,5 Manuell uthenting av placenta 14 0,7 Hepatittsmitte 20 1,0 HIV-smitte 1 0,1
11 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Figur 4 Operative forløsninger utføres ved ca 25% av alle fødsler, og har vist en lett økende tendens i Øverst Simpsons tang, i midten vakumekstraktor, og nederst keisersnitt (i 2010 gjort ved 15,7% av fødslene).
12 12 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Det samme gjelder fødsler ved Sykehuset Telemark (226 i 2009). Fødslene ved regionsykehuset (Rikshospitalet) er vesentlig høyrisikofødsler etter overflytting pga truende sterkt prematur fødsel eller alvorlig sykdom hos mor eller foster (oftest misdannelser). Det var en trend for økende antall hjemmefødsler frem til 2000 (ca 40 per år) (tab 1), fulgt av et markert fall. De endelige tallene for fødsler utenfor fylket for 2010 vil først foreligge på et senere tidspunkt (Medisinsk Fødselsregister). Tabell 3 angir en del viktige sosialmedisinske forhold. 12% av fødslene i 2010 skjedde av kvinner uten norsk (eller ikke oppgitt) statsborgerskap, det samme som i Halvparten av fødslene skjer nå av samboende kvinner, med en fallende andel for gifte. Mange fødende har et høyt utdanningsnivå (hele 47% høyskole- eller universitetsutdannelse). Data er imidlertid inkomplette, og andelen med høyere utdanning er derfor trolig enda høyere. Tabell 4 og 5 angir en del viktige forhold vedr svangerskap, fødsel og barselopphold. Det var få fødsler av ten-åringer (1,6%), mens andelen 35 år er meget høy (19,8%). 8,6% av fødslene skjedde prematurt og 7,2% postmaturt (> 42 uker). Andelen tvillingfødsler (52; 2,5%) var nært en dobling fra 2009 (28; 1,4%). Tabell 5 Forhold vedr 2051 mødre og deres barn (n = 2092) i barselavdelingene 2010 n % Mødre - Fullammer ,1 - Ammer delvis ,6 - Ammer ikke 88 4,3 - Data mangler ,1 - Hb < 9 g% ved utreise 122 5,9 - Blodtransfusjon 24 1,2 - Intensivbehandling 5 0,2 - Sårinfeksjon 6 0,3 - Feber > 38,5 C 8 0,4 Barn - Vaksinert ,7 - Lysbehandlet 82 3,9 - Vektøkning ved utreise 84 4,0 - Inntil 10% vekttap ,8 - Mer enn 10% vekttap 28 1,3 - Postmatur (> 42 uker) 147 7,0 - Fødselsvekt > 4500 g 71 3,4 Behov for tolk 57 2,8 Figur 5 Jordmor Mona Lisa Slinning gjør oppdateringer på fødeavdelingens vaktrom.
13 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Tabell 6 Operative forløsninger ved Sykehuset i Vestfold År Sectio Vakum Tang Antall % Antall % Antall % , ,5 49 2, , ,4 41 2, , ,4 38 2, , ,6 28 1, , ,9 18 0, , ,7 8 0, , ,6 9 0, ,7 8 0, , ,3 7 0, , ,7 7 0, , ,2 25 1,2 Noen komplikasjoner er relativt hyppig forekommende, spesielt større blødninger (20,6%). Ammefrekvensen er høy (69% fullammet ved avreise). 11% av barna vaksineres (BCG, hepatitt B), oftest fordi foreldrene er fra høyendemiske områder. Operative forløsninger Tabell 6 viser data for operative forløsninger i 11-års perioden I 2010 var keisersnittfrekvensen 15,7%, en økning fra 14,6% i Denne har vært relativt uendret siste 5 år (fi g 7). 144 (44,7%) av keisersnittene var elektive og 178 (55,3%) akutte. Andelen keisersnitt er lavere enn i nasjonal sammenheng (over 17%), hvor sectiofrekvensen har vært økende de senere årene, bl a fordi flere kvinner ønsker selvbestemt sectio av ulike årsaker (f eks fødselsangst). En stor andel av Figur 6 På barselavdelingen utførers viktig dokumentasjon av av barnepleierne Anna Todal og Thurid Olsen.
14 14 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Prosent 20 Tang Vakum Sectio Figur 7 Operative forløsninger ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg i 21-års perioden enkeltfødte barn i seteleie ble forløst ved sectio (46,2%) (tab 4). Det samme gjelder tvillingfødsler (44,2%). Andel forløsninger med vakumekstraktor har vært også vært stabil de senere årene, med økning i 2010 (tab 6, fi g 7). Tang brukes relativt sjeldent. Tabell 7 viser bruken av smertelindring. Ved en stor andel av fødslene (879; 42,9%) ble smertelindring gitt, hvorav epiduralanestesi var den hyppigste form (72%). I tillegg fi kk 279 (13,6%) akupunktur (382 i 2009), et tilbud som administreres av jordmødrene. Tabell 7 Smertelindring gitt til fødende ved Sykehuset i Vestfold År Narkose Epidural (totalt) Epidural ved sectio Spinal Antall % Antall % Antall % Antall % , , , , , , , , ,4
15 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Figur 8 Julestemning på fødeavdelingen. Luene, som er laget av personalet, er til barna som fødes i julen (den hvite til nyttårsbarnet). Forventningsfulle jordmødre titter inn. Differensiert fødetilbud I 2005 flyttet fødeavdelingen og barselavdelingene til nye lokaliteter. Den gamle fødeavdelingen ble omorganisert til en jordmorledet mykenhet, hvor normale fødsler fi nner sted med et minimum av teknologisk overvåkning og intervensjon. I 2009 fødte 159 kvinner der (7,7%) mot 214 i 2008 (10%). Alle barna var enkeltfødte og normalvektige. Det differensierte fødetilbudet var en klar kvalitetsforbedring som ga kvinnene valgmuligheter. Lokalitetsmessig ble imidlertid mykenheten 1. desember 2009 blitt flyttet til den tradisjonelle føde/barselavdelingen. Dette må ansees som et tilbakeskritt. Barselpoliklinikk I september 2003 ble det etablert en barselpoliklinikk ved SiV. Den representerer en ekstra sikkerhet for mødre og barn i en sårbar overgangsfase etter utskriving fra sykehuset, spesielt med de korte liggetidene i barselavdelingen. I 2010 var antall konsultasjoner 4054, en økning på 4% fra 2009 (3895). 2430(60%) av konsultasjonene gjalt mødre og 1624 (40%) barna. 801 (24%) var øyeblikkelig-hjelp-konsultasjoner. Mødrene stod for hele aktivitetsøkningen. En stor andel av kvinner som fødte i 2010 og barna deres kommer således tilbake til barselpoliklinikken. Dette skyldes vesentlig kort liggetid i barselavdelingen. Barnelege har ansvar for vurdering av laboratorieprøver og undersøkelse av barn med evt problemer. Hos barna dreide konsultasjonene seg om kontroll av vekt (1306), hørselsscreening (1108) eller blodprøve for Føllings sykdom/ hypothyreose (827), gulsott (163) og navlehygiene (159). Hos mødrene var ammeveiledning (599), såre brystvorter (124), akupunktur (100), kontroll av sting etter vaginal fødsel (65) eller sectio (36), og tilstoppede melkeganger (28) de viktigste årsakene til kontakt.
16 16 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 8 Forekomst av lav fødselsvekt ved Sykehuset i Vestfold År Antall fødte 500 g g n % g n % g n % ,0 89 4, , ,6 87 4, , ,0 60 3,3 79 4, ,2 87 4, , ,5 59 3,1 69 3, ,1 75 3,9 95 5, ,7 87 4, , ,8 77 3,8 94 4, , , , ,2 82 3,9 87 4, ,4 88 4,2 96 4,6 Antall telefonkonsultasjoner var 945 mot 794 i 2009, en økning på 19%. Fødselsvekt Lav fødselsvekt er av stor betydning for sykelighet og dødelighet i nyfødtperioden. Fylket hadde en gunstig utvikling med synkende forekomst av lav fødselsvekt frem til slutten av 1980-årene. Ved SiV ble i siste halvdel av 1980-årene under 4% av alle barn født med vekt g. Fra og med 1990 har incidensen stort sett vært godt over 4%, og etter 2000 til dels over 5% (tab 8). I 2010 var 4,6% lavvektige ( g), men bare 0,4% av barna var i den laveste vektgruppen g. Forekomsten av svært lav fødselsvekt (< 1500 g) må sees i sammenheng med in utero transporter til regionsykehus ved sterkt prematur fødsel. Svingningene i forekomsten av lav fødselsvekt er ellers vanskelig å forklare, men kan bero på tilfeldigheter pga relativt lavt antall hvert år. Risiko for lav fødselsvekt øker med økende morsalder (økt risiko for prematuritet og for flerlingsvangerskap). Bedre nyfødtmedisin har også medført at keisersnitt blir brukt i økende grad ved sterkt for tidlig fødsel hvor fosteret er truet. Det er viktig med forebyggende strategier mot at barn fødes med lav vekt. Dette gjelder prematuritet så vel som vekstretardasjon. Begge deler er bl a knyttet til livsstil (fysisk og psykisk stress, røyking, rusmiddelbruk m m). Høy kvalitet på svangerskapsomsorgen er viktig. Det samme gjelder intervensjon med rask sykehusinnleggelse, fysisk avlastning og behandling med riehemmende midler og steroider (fremmer fosterets lungemodning). Peri- og neonatal dødelighet Tabell 9 viser fordelingen av fødselsvektene blant alle fødte 22 ukers gestasjonsalder, og dødfødsler og tidlig neonatalt døde (0-6 dager). Det var 9 dødfødsler > 500 g, hvorav 4 var 2500 g (tabell 11; side 16). Tre barn født levende døde kort tid etter fødselen (tabell 12; side 16). To var lavvektig med tidlig vannavgang (PPROM) mens det tredje hadde høy fødselesvekt og grav asfyksi. Figur 9 viser perinatal dødelighet (dødfødsler og døde første leveuke) for barn med fødselsvekt 500 g født ved SiV siden 1980 og tabell 10 angir tall for Den perinatale dødeligheten var i ,7 per 1000, et relativt lavt tall. Tabell 11 angir data for dødfødslene 22 svangerskapsuker og tabell 12 data for barna som døde i første leveuke
17 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Tabell 9 Fødselsvekt og perinatal dødelighet (dødfødte, døde 0-6 dager) hos barn født ved Sykehuset i Vestfold 2010 ( 22. svangerskapsuke) Fødselsvekt Antall fødte Antall dødfødte Antall levende fødte Døde 0-6 dager Antall levende < 500 g g g g g g g g g g Totalt Totalt 500 g Rate per Dødfødte Døde 0-6 dager Figur 9 Perinatal dødelighet blant barn med fødselsvekt 500 g født ved Sykehuset i Vestfold i 31-års perioden
18 18 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 10 Perinatal dødelighet blant barn med fødselsvekt 500 g født ved Sykehuset i Vestfold År Antall fødte Dødfødte Døde 0-6 dager Perinatalt døde Antall o/oo Antall o/oo Antall o/oo ,1 2 1,0 19 9, ,9 2 1,0 14 6, , , ,1 1 0,5 7 3, ,1 3 1,6 7 3, ,2 1 0,5 11 5, ,9 2 1,0 8 3, ,5 3 1,5 10 5, ,8 1 0,5 11 5, ,0 2 1,0 4 2, ,3 3 1,4 12 5,7 Tabell 11 Dødfødsler 500 g ved Sykehuset i Vestfold 2010 Kjønn Gest. alder (uker) Fødselsvekt (g) Dødsårsak Pike Spontan abort Gutt Placentasvikt, alvorlig preeklampsi Gutt Preeklampsi Gutt Placentasvikt Gutt Placentaløsning Gutt Placentasvikt Pike Strangulasjon (navlesnor) Gutt Strangulasjon (navlesnor) Pike Chorioamnionitt, placentasvikt Tabell 12 Neonatalt døde (0-28 dager) 500 g ved Sykehuset i Vestfold 2010 Kjønn Gest. alder (uker) Fødselsvekt Dødsårsak Alder ved død (g) Pike Asfyksi, sepsis (E coli) 1 time Pike PPROM 5 timer Gutt Asfyksi 3 dager
19 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Prosent 60 55, g g 2500 g 40 41,3 36,7 26, ,7 13,1 13,8 0 6, ,0 2,7 3,0 1,8 1,7 1,6 0,4 0,2 0,2 0,1 0,1 0,2 0,7 0,1 1, ,1 Figur 10 Vektspesifi kk neonatal dødelighet i Vestfoldpopulasjonen (tidlig neonatal død). I tillegg døde et barn seks uker gammelt i Nyfødt-intensiv med en sjelden stoffskiftesykdom (glutarsyreuri). Dødfødselsraten har tidligere vært relativt høy i Vestfold (fi g 9), men de siste årene synkende, og også i 2010 relativt lav. Fosterne er i de aller fleste tilfeller (over 90%) døde før innkomst i sykehuset. Dette fokuserer på egenomsorg og svangerskapsomsorgen som viktige satsingsområder for å redusere dødfødselsraten. Spesielt viktig kan være rask innleggelse hvis den gravide registrerer avtagende fosterbevegelser. Et viktig fokus er også på intervensjon ved overtidighet. Data foreligger ikke for perinatalt døde Vestfold-barn født utenfor fylket. Det er derfor ikke mulig å kalkulere perinatal dødelighet for hele populasjonen. De offi sielle populasjonsbaserte tall vil først foreligge fra Medisinsk Fødselsregister om 1-2 år. Figur 10 viser vektspesifi kk neonatal dødelighet (0-28 dager for levende fødte) for Vestfoldpopulasjonen Det har vært et markert fall i alle vektgrupper, med noe økning for de svært lavvektige (< 1500 g) i siste 5-årsperiode Ekstremt premature levende fødte barn har i liten grad belastet den lokale dødelighetsstatistikken. Dette skyldes dels at slike barn i stor utstrekning fødes ved regionsykehuset etter in utero transport, dels fremgang i intensivbehandlingen av slike barn de senere årene både lokalt og ved regionsykehuset. Over 50% av tidlig neonatalt døde i Vestfoldpopulasjonen har vært født og behandlet ved regionsykehus de senere årene. Den neonatale dødeligheten har på landsbasis bedret seg positivt idet nå 80-90% av barn med fødselsvekt g overlever. Av levende fødte < 500 g som overflyttes til intensivenhet overlever ca 20%. De fleste med fødselsvekt < 500 g dør på fødeavdelingen vurdert som ikke levedyktige. Små tall gjør at enkeltdødsfall slår relativt sterkt ut. Svingninger i dødelighetsratene kan derfor være tilfeldige. Perinatal død vil i stor utstrekning påvirkes av ultralyddiagnostikk av alvorlige medfødte feil og sykdommer hos fosteret med provosert abort til følge.
20 20 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Figur 11 Et rolig øyeblikk på vaktrommet på Nyfødt-intensiv. Perinatal audit Perinatalkomitéen gjennomgikk de 12 perinatale dødsfallene (ni dødfødsler og tre tidlige neonatalt dødsfall), samt 15 tilfeller av alvorlig asfyksi (Apgar 5 ved 5 minutter). Ved en av dødfødslene var det ikke oppdaget vekstretardasjon, og i to tilfeller forelå sviktende egenomsorg (én søkte ikke lege tross lite liv; én møtte ikke til kontroll tross risikosvangerskap). Ved det ene av de tidlige neonatale dødsfallene gjorde feilintubering at tilstanden ble forverret. Ved tre av asfyksitilfellene ble de intervenert sent tross asfyksitegn i fosterovervåkningen. Nyfødtmedisin Av totalt 497 opphold (481 barn) ved barnesenterets nyfødt-intensivseksjon i 2010 var 436 (87,7%) innleggelser fra føde/ barselavdelingen ved SiV (21% av levende fødte ved sykehuset). En relativt stor del av disse ble utredet og behandlet i barselavdelingen uten fysisk å bli flyttet derfra (219; 50%). Det høye tallet for innskrivinger reflekterer den geografi ske nærheten og det nære samarbeidet mellom føde-/barselavdelingene og nyfødt-intensiv. I tillegg blir barn født lett prematurt (36 uker) i henhold til nye rutiner ikke overflyttet Nyfødt-intensiv. Av de øvrige 61 Tabell 13 Aktivitetsparametere for barnesenterets seksjon for nyfødtmedisin Avdelingsopphold Liggedager Snitt liggetid (dager) 9,2 8,2 8,8 7,4 7,5 6,6 7,2 6,1 DRG-poeng DRG-indeks 2,21 1,69 2,03 1,78 2,02 1,81 2,19 1,90
21 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Figur 12 Seksjonsoverlege Alf Meberg undersøker et barn i kuvøse. Både klinikk og teknologi er viktig i behandlingen av syke nyfødte. oppholdene var 12 tilbakeføringer etter fødsel ved annet sykehus (alle fra regionsykehus), 9 retransporter fra regionsykehus (barn født ved SiV og transportert postnatalt), 3 overflyttinger fra barnesenterets post for barn/ungdom, og 37 innleggelser fra hjemmet. Tabellene angir aktivitetsparametere for Nyfødt-intensiv i Antall avdelingsopphold (497) var nært identisk med 2009 (486 opphold). Totalt antall liggedager viste en nedgang på 6,7% fra Totalt antall DRG-poeng gikk ned (8,4%), og likeledes DRG-index (ned 13,2%) forenlig med en lavere grad av sykelighet hos pasientene. Nedgang i liggetiden er også forenlig med dette. Egne familierom gjorde at 157 mødre kunne innskrives i posten (familiefokusert nyfødtomsorg), det samme som i /278 (56%) mødre med barn liggende i Nyfødt-intensiv fi kk således plass. Gjennomsnittlig liggetid for mødrene var Figur 13 Pritty in pink. Elise vifter med tærne - og med pulsoksymeterproben.
22 22 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 14 Utvalgte sykdomsdiagnoser hos pasienter innlagt barnesenterets seksjon for nyfødtmedisin (497 opphold hos 481 pasienter i 2010) Diagnose Pematuritet Hypoglykemi Misdannelser Apgar min Flerlinger Hyperbilirubinemi (fysiol) Transitorisk tachypnoe ABO-immunisering Observasjon RDS SGA Sepsis (m/u oppvekst) Rh-immunisering Apgar min og >3 5 min Annen immunisering Cerebral blødning Pneumoni Plexus brachialisskade ROP Kramper Bronkopulmonal dysplasi Leukomalaci/hjerneinfarkt Apgar og 5 min ,2 dager, totalt antall liggedager 1 596, antall DRG-poeng 67,3 og DRG-indeks 0,41. Beleggsprosenten på foreldrerommene var 87%. De hyppigste diagnosene (tab 14) var prematuritet (132; 26,6%), asfyksi (alvorlig og moderat totalt 74; 15%), misdannelser (63; 13%), fysiologisk hyperbilirubinemi (60; 12% - både hos premature og fullbårne), blodtypeimmunisering (59; 12%), og respirasjonsproblemer i form av transitorisk tachypnoe (47; 9%) og RDS (19; 4%). Av misdannelsene hadde 21/63 hjertefeil (33%) og 15/63 hofteleddsdysplasi (24%). Klinisk sepsis forekom hos 26 (5%) (bare 3 med positiv blodkultur). Kramper ble behandlet hos 9 (1,8%). Retinopati (ROP) forekom hos 4 (0,8%) og hjerneblødning hos 2 (0,4%), alle sterkt premature barn. I panoramaet av sykdomsdiagnoser merkes en påfallende stor nedgang i forekomsten av hypoglykemi de siste årene. Dette har sammenheng med tidlig start av ernæring, evt med ekstra kullhydrater. Det har de siste fi re årene vært en markert økning i antall diagnostiserte ABO immuniseringer, med bakgrunn i screening (Coombs test) for tilstanden i navlestrengsblod når den fødende
Presentasjon av årsrapport 2016 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17
Presentasjon av årsrapport 216 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17 Presentasjonen vil inneholde: Mandat for SSHF perinatal arbeidsgruppe (PASS) Nøkkeltall for alle 3
DetaljerKvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord
Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Anca Heyd, 75 51 29 00 Bodø, 19.10.2012 Styresak 122-2012 Kvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord Formål/sammendrag Helse Nord RHF har med bakgrunn
DetaljerImplementering av fødeveilederen
Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder
DetaljerÅrsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT
Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Regionalt Perinataltkurs Tromsø 28.april Innhold Bakgrunn Barsel
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no
Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerHar vi de samme målene?
Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF
DetaljerBehandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus
Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap
DetaljerSvangerskap, fødsel og barsel Kvalitet i omsorgen
Svangerskap, fødsel og barsel Kvalitet i omsorgen Konferanse i Lillestrøm 27.05.08 Kvalitet, hvordan ivaretar vi den på Fødestua på Tynset ved Marian Eggen Hedmark Norges 3. største fylke 170 km til Trondheim
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerVeksthemning i svangerskapet
Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!
DetaljerAppendix I Appendix II IS-1002 23011. 07.06. Andvord Grafisk. D Om barnet C Om fødselen B Om svangerskap og mors helse A Sivile opplysninger Institusjonsnr: Mors sivilstatus Slektskap mellom barnets
DetaljerRapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.
Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for
DetaljerKasuistikk P1 IVF BMI 47
Oppfølging i fødsel 10 oktober 2013 Kasuistikk P1 IVF BMI 47 Induksjon;veksthemming/oligohydramnion+ omfalocele Anestesi/barnelege informert, venflon Misoprostol x 6 uten at hun fikk rier Amniotomi utføres
DetaljerNorsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister
Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister 10 år som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2014 Perinatalmedisinsk nettverk????? Invitasjon Krise Stortinget Neonatalprogrammet Opprusting nyfødtmedisin Stortingsvedtak:
DetaljerNorsk veileder for behandling av gulsott hos nyfødte
Kategori: [ ] Gyldig fra: 05.04.2016 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Barne- og ungdomsklinikken Skjema Dok. eier: Ingunn Finne Dok. ansvarlig: Hallvard Reigstad Ref. nr.: 02.5.2.4.1.14.3.12-13
DetaljerOppfølging i svangerskapet
10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling
DetaljerRapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.
Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-
DetaljerNorsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling
Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte
DetaljerMFR institusjonsstatisikkmøte Bergen 20. oktober 2016
MFR institusjonsstatisikkmøte Bergen 20. oktober 2016 Statistikk fra ved avdelingsjordmor Sammen skaper vi tiltak og trivsel! Snakke om Beliggenhet Drift Statistikken vår de siste 8 år Årsaker til overflytting
DetaljerVedr. styresak Helse Nord 47-2013: Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig fødte i Helse Nord
Jan Holt Overlege dr med Nordlandssykehuset Førsteamanuensis UIT Jan.Holt@nlsh.no 95135670 Bodø 23. april 2013 Vedr. styresak Helse Nord 47-2013: Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig fødte
DetaljerMøtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015
Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier
DetaljerHelsegevinst ultralyd uke 12
Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall
DetaljerBehandling og oppfølging av ekstremt premature barn
Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling
DetaljerNedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag
Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerProgesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018
Progesteron for å forebygge preterm fødsel Liv Ellingsen Perinataldagen 2018 Hva er preterm fødsel? Fødsel før 37 fullgåtte uker 15 millioner barn blir født prematurt hvert år. Ledende dødsårsak for barn
DetaljerFødestueprosjektet
Fødestueprosjektet 2008-2010 Pål Øian Kvinneklinikken UNN Institusjonsstatistikkmøte Bergen 20. oktober 2016 Fødestueprosjekt 2008-2010 St. melding 43 (1999-2000) desentralisert og differensiert fødselshjelp
DetaljerNår blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN
Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden
DetaljerDelavtale om jordmortjenester
Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerBioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i
Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerObstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.
Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway. PhD avhandling skrevet av jordmor Kjersti S. Bakken, ble forsvart 2.september 2016. Kjersti jobber nå ved Kvinneklinikken på Lillehammer
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerState of the Union adress. Styremøte 26/3
State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer
DetaljerIntrapartum infeksjon og overvåkning
Intrapartum infeksjon og overvåkning Jørg Kessler Kurs i fosterovervåkning 24./25.11.2016 Referansegruppen for fosterovervåking under fødsel Problem Fødsel Infeksjon Synergi av hypoksi og infeksjon Dyreeksperiment
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: merkes saksnr. 16/16933 og sendes postmottak@helsedir.no Vennligst
DetaljerUtfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv
Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og
DetaljerTidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø
Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt
DetaljerAlvorlige hendelser innen obstetrikk
Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre
DetaljerVurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerErfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet
Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet Overlege Randi Stornes Avdeling for barne- og ungdomsmedisin Sykehuset Telemark, Skien «Barnet og rusen» 25.09.18 Sykehuset Telemark
DetaljerKort beskrivelse av bakgrunnen for forslaget om å starte en «Jordmor hjem»- tjeneste i Trondheim
Jordmor hjem Kort beskrivelse av bakgrunnen for forslaget om å starte en «Jordmor hjem»- tjeneste i Trondheim I tråd med ny nasjonal retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2014), og Stortingsmeld.
DetaljerDelavtale om jordmortjenester
Delavtale 4.3.9 Delavtale om jordmortjenester - sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Opprinnelig dokument gjelder fra: Vedtatt i styret for
DetaljerHvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?
Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling
DetaljerMedisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2013-14* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 20. november 2014 *Til og med 31. oktober 2014 Takk til Fødeinstitusjonene
DetaljerPerinatalkomiteer i Helse Midt-Norge. Dato:
Perinatalkomiteer i Helse Midt-Norge Dato:12.02.04 1. Forord Perinatalkomiteene ble opprettet i 1984, som ett av flere tiltak for å redusere perinatal dødelighet foreslått i NOU 1984:17 Perinatalomsorg
DetaljerDelavtale. Samarbeid om jordmortjenester mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo XX kommune mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Gjeldende fra 01.07.2012, (evaluert 2016) Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016 3 7 Oppdatert mht nasjonal,
DetaljerDiabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet
Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet Regionalt Perinatalkurs Bodø 19.-20. april 2018 Nils Thomas Songstad Overlege, Nyfødt intensiv, UNN-Tromsø Konsekvenser for fosteret første trimester Økt
DetaljerIVF og perinatalt utfall
IVF og perinatalt utfall Nan B. Oldereid Klinikksjef gynekolog PhD, Livio IVF-klinikken Oslo Perinataldagen 28.03.19 Interessekonflikter Jeg har mottatt honorar/reisestøtte fra: Ferring Pharmaceuticals
DetaljerNye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no
Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerEn gledelig begivenhet. Høringskonferanse NSH 9. mars
En gledelig begivenhet Høringskonferanse NSH 9. mars St. meld. Nr 12 er en gledelig begivenhet - men vi er fortsatt i startfasen.. Det finnes mange dokumenter og anbefalinger innen feltet, omsetting i
DetaljerDelavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester
Tjøme kommune Sykehuset i Vestfold SØR-OST Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Gjeldende fra 01.07.2012 1. Parter Avtalen er inngått
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerHELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
DetaljerRetningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid
Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler
DetaljerMedisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene
DetaljerImplementering av fødeveilederen
Arkivsak Dato 19.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.05.2015 Sak nr 043-2015 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag
DetaljerNår ting går galt. Min erfaring med Helsetilsynet. Stian Westad Avdsjef/avdoverlege Sykehuset Innlandet Lillehammer
Når ting går galt Min erfaring med Helsetilsynet Stian Westad Avdsjef/avdoverlege Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Lillehammer Litt stor i magen 1. gangsfødende, jordmor-ktr uke 36+6
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerLandsgjennomsnitt fra den elektroniske Mor-barn-vennlige reevalueringen utført i oktober og november 2016.
Landsgjennomsnitt fra den elektroniske Mor-barn-vennlige reevalueringen utført i oktober og november 2016. Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding nr.16/2002-2003) har som mål at føde/barselavdelinger drives
DetaljerSAK NR EVALUERING AV VEDTAKET OM ETABLERING AV KVINNEKLINIKK I SYKEHUSET INNLANDET. VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 018 2015 EVALUERING AV VEDTAKET OM ETABLERING AV KVINNEKLINIKK I SYKEHUSET INNLANDET. Forslag til VEDTAK: Styret tar evalueringen av vedtaket om etablering
DetaljerProblemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig
Forløsning av overvektige sectio eller vaginal Hvor skal overvektige føde? Oslo Universitetssykehus 03/03-2011 Problemer før/under fødselen Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Vurdere leie / feilinnstilling
DetaljerOvervekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus
Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige
DetaljerKan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint
Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer
DetaljerSvangerskapskonsultasjonene
Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning
DetaljerStyresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset
Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014
DetaljerHelsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger - høringsinnspill fra Helse Nord RHF
Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-21/012 Bodø, 17.3.2017 Styresak 35-2017/3 Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger
DetaljerUllevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?
Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Egen poliklinikk Et tverrfaglig team på Kvinneklinikken, OUS Ullevål Hanne Støre, klinisk sosionom Siss Wold, jordmor/psykisk helse Jorid Eide, jordmor/teamleder
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger
YaHelsedirektoratet Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: merkes saksnr. 16/16933 og sendes postmottak@helsedir.no
DetaljerHvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende
Proaktiv støtte under fødsel Fagmøte Fødeavdelingen OUS 8. mars 2012 Hvorfor behov for endring? Økende antall sectio på eget ønske Økende antall kvinner med fødselsangst Gjennomgående tema - LANGE fødsler
DetaljerBarn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse
Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerNasjonal sykehusplan FØDSELSAKTIVITET KVALITETSAVDELINGA UNN-TROMSØ / HARSTAD / NARVIK
Nasjonal sykehusplan FØDSELSAKTIVITET KVALITETSAVDELINGA 16.11.2016 UNN-TROMSØ / HARSTAD / NARVIK 2010-2015 Tilpasset av UNN Kvalitet og utviklingssenteret Kvalitetsavdelinga 14.11.2016 1 Fødsler Standardstatistikk
DetaljerVV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom
Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET
DetaljerRapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013
Saksbehandler, innvalgstelefon Arne Erstad, 5557 2206 Vår dato 16.04.2013 Deres dato Vår referanse 2013/2338 734.1 Deres referanse Helse Bergen HF Haukeland Universitetssykehus Kvinneklinikken v/klinikkdirektør
DetaljerAvtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.
Revidert 10.12. RETNINGSLINJE MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. RETNINGSLINJEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral
DetaljerOversikt. Anbefalinger for trening av friske gravide. Guidelines ABSOLUTTE KONTRAINDIKASJONER RELATIVE KONTRAINDIKASJONER
Fysisk aktivitet og svangerskapskomplikasjoner? Guri Gjerdalen Kvinneklinikken OUS Rikshospitalet Innledning Guidelines Kontraindikasjoner Preeklampsi Svangerskapsdiabetes Overvekt Barnets fødselsvekt
DetaljerKort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.
1110-1200 SVANGERSKAPSDIABETES Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. Hva skal henvises, og hva skal håndteres i allmennpraksis. Foredragsholder: Trine Finnes,
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi Mirjana Arsenovic, avdelingsoverlege Laboratoriemedisin, UNN En del lånt fra Heidi Tiller, KK, UNN Hva er plateimmunologi? Immunisering mot
DetaljerNyfødtscreeningen. Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer
Nyfødtscreeningen Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer Barne- og ungdomsklinikken, OUS Plan for kompetansespredning
DetaljerNasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet
Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet NGF Veileder i fødselshjelp 2019 Gardermoen 08.01.19 Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn LTJ 1 Fylkesmannen og Statens
DetaljerIntrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd
Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus
DetaljerKva er gode seleksjonskriterier for
Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før
DetaljerKVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011
KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen
DetaljerSaksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Implementering av fødeveilederen
Arkivsak Dato 21.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 038-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag
DetaljerDobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital
Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å
DetaljerMedisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2012-13* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 4. desember 2013 *Til og med 26. november 2013 Takk til Fødeinstitusjonene
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerDagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi
1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte
Detaljer