Perinatalkomitéen i Vestfold Perinatalmedisinske statistikker. SiV Grafi sk AT 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Perinatalkomitéen i Vestfold Perinatalmedisinske statistikker. SiV Grafi sk AT 2011"

Transkript

1 Perinatalkomitéen i Vestfold Perinatalmedisinske statistikker SiV Grafi sk AT 2011 ÅRSRAPPORT 2010

2 2 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010

3 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Årsrapport 2010 Perinatalmedisinske statistikker

4 4 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 Perinatalkomitéen i Vestfold ble opprettet i 1985 med bakgrunn i den offentlige utredningen Perinatal omsorg i Norge (NOU 1984:17). Den har som oppgave å evaluere fylkets perinatalomsorg og drive et kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid innenfor dette fagfeltet. Etter statlig overtakelse av sykehusene 1/ var perinatalkomitéenes funksjon og formelle tilknytning uklar. Det ble opprettet en felles regional perinatalkomite for hele Helse Sør-Øst fra og med De lokale komitéene ble forutsatt nedlagt. Komitéen i Vestfold har imidlertid valgt å fortsette sitt arbeid etter samme retningslinjer som tidligere. Perinatalkomitéen i Vestfold har i 2010 hatt følgende medlemmer: seksjonsoverlege dr med Alf Meberg, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold (leder) avdelingsjordmor Irene Jensen, Kvinneklinikken, Sykehuset i Vestfold (sekretær) seksjonssoverlege Knut Urdal, Kvinneklinikken, Sykehuset i Vestfold jordmor Doris Straumsnes, Kvinneklinikken, Sykehuset i Vestfold almenpraktiserende lege Bjørg Klemetsdal, Tønsberg overlege Hanna Eng Hansen, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold Komitémøter Perinatalkomitéen har i 2010 avholdt fi re møter. De viktigste sakene har vært: Gransking av perinatale dødsfall samt tilfeller med alvorlig fødselsasfyksi Gjennomgang av årsstatistikk for fylkets perinatalmedisinske virksomhet Rapporten ble sendt sykehusets kvalitetsikringsutvalg, fylkeslegen, landets barneavdelinger og kvinneklinikker. Gjennomgang av Helsedirektoratets utredning om nasjonale kvalitetskrav til fødeinstitusjoner Knut Urdal har deltatt i møter som medlem av den regionale perinatalkomitéen for Helse Sør-Øst. Deltakelse i dagskurs i regi av den regionale perinatalkomitéen. Deltakelse ved De 23. Norske Perinataldager, Lillehammer november Fødselstall Etter et fall i antall barn født ved Sykehuset i Vestfold HF Tønsberg (SiV) frem til 2002 har tallet siden vært stigende (fi g 2, side 7). Økningen ser ut til å representere en stabil trend som følger prognosene for en høy ferilitetsrate (fi g 1, side 6). Antall barn født 22 svangerskapsuker i 2010 var 2103, uendret fra 2009 (2102). Fødested for kvinner bosatt i Vestfold foreligger fra Medisinsk Fødselsregister frem til 2009 (tab 1, side 6). Den prosentvise andel som fødte utenfor fylket har de siste 10 årene vært ca 20%, og vesentlig knyttet til fødsler ved Sykehuset Telemark, Skien og Sykehuset Buskerud, Drammen. I 2010 fødte 18% av Vestfoldkvinnene andre steder enn ved SiV Tønsberg. Perinatal dødelighet - lav fødselsvekt Perinatal dødelighet (5,7 per 1000 for barn med fødselsvekt 500 g) var i 2010 lav. Dette gjelder både dødfødselsraten (4,3 per 1000) og tidlig neonatal død (første leveuke; 1,4 per 1000). Små tall gjør imidlertid at svingninger fra det ene året til det andre kan være tilfeldige. Da ca 20% av barna tilhørende Vestfold-populasjonen fødes annet sted enn ved SiV Tønsberg, er det usikkert om tallene er representative for fylket totalt. Forekomsten av barn med lav fødselsvekt ( g) var lavere (4,6%) enn de fleste foregående årene. Tvillingfødsler utgjorde i ,5% av fødslene, et høyt tall knyttet til høy andel fødende > 35 år og in vitro fertilisering. Hvert 20. barn er således født som tvilling i 2010.

5 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Perinatal audit Perinatalkomitéen gjennomgikk de 12 perinatale dødsfallene (ni dødfødsler og tre tidlige neonatalt dødsfall), samt 15 tilfeller av alvorlig asfyksi (Apgar 5 ved 5 minutter). Ved en av dødfødslene var det ikke oppdaget vekstretardasjon, og i to tilfeller forelå sviktende egenomsorg (én søkte ikke lege tross lite liv; én møtte ikke til kontroll tross risikosvangerskap). Ved det ene av de tidlige neonatale dødsfallene gjorde feilintubering at tilstanden ble forverret. Ved tre av asfyksitilfellene ble det intervenert sent tross asfyksitegn i fosterovervåkningen. Den perinatale audit har tidligere, og overenstemmende med andres erfaringer, vist at svikt først og fremst skjer i basale rutiner. Klassiske eksempler er: manglende erkjennelse av intrauterin vekstretardasjon, manglende henvisning av risikogravide til spesialistvurdering, mangelfull overvåkning av fødsel eller feiltolkning av CTG/foster-EKG, teknisk svikt og feil ved resusciteringen ved asfyksi, og i overvåkning og behandling av syke nyfødte. I tillegg forekommer sviktende egenomsorg, som tobakksrøyking tross tilstedeværelse av andre risikofaktorer, og bruk av rusmidler. Manglende kontakt med helsetjenesten ved risikofaktorer forekommer heller ikke sjeldent. Kommunikasjon overfor fremmedspråklige er i denne sammenheng en utfordring. Et løpende undervisningsprogram for vedlikehold av basale kunnskaper hos helsearbeidere, og gode rutiner for svangerskapskontroll, fødselshjelp og nyfødtmedisin er vesentlig å ivareta for å unngå slike feil. Dødsfall, alvorlige asfyksitilfeller og andre spesielle kasus blir gjennomgått på interne perinatalmøter mellom fødeavdelingen og barnesenteret som basis for læring. Kurs Perinatalkomitéen har tidligere i samarbeid med komitéen i Telemark fremmet kompetanse og interesse for perinatalmedisin gjennom et årlige kursarrangement (dagskurs). Ved opprettelse av en regional komité for Helse Sør-Øst har denne komitéen overtatt som kursarrangør, vanligvis med to årlige kurs med samme faglige program. Andre forhold Komitéen har merket seg andre viktige forhold: Operative forløsninger har økt i 2010, med en keisersnittfrekvens på 15,7% Ammefrekvensen er høy Barselpoliklinikken er blitt en stor og viktig virksomhet i en sårbar fase mellom sykehus og hjem Andelen ikke-norske fødende har ligget stabilt omkring 10% Andelen nyfødte som trenger spesiell medisinsk diagnostikk og behandling er stabilt (ca 500 hvert år) Nyfødte med behov for respiratorbehandling har vært synkende de senere årene Andelen nyfødte transporter til regionsykehus har ligget stabilt på ca 0,7% Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Februar 2011 Alf Meberg Seksjonsoverlege dr med Leder av perinatalkomitéen Omslag: Fotos i fi gurene (omslaget og side 12, 13, 17, 22 og 23) er tatt av Tor Magnus Anfi nsen, som har gitt tillatelse til at de brukes i rapporten. Øvrige bilder er tatt av Alf Meberg. Bildene er brukt med tillatelse av foreldrene.

6 6 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010

7 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Statistikker og faglige vurderinger

8 8 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Antall fødsler Lav Middels Høy Figur 1 Antall fødsler i Vestfoldpopulasjonen frem til og med 2009 og fremskriving av fødsler til år Kurvene representerer høy, middels og lav fruktbarhet (Statstisk sentralbyrå 2008). Fødsler - fødte barn Det var ved Sykehuset i Vestfold Tønsberg (SiV) 2051 fødsler > 22 ukers gestasjonsalder i I tillegg ble det registrert 20 senaborter etter svangerskapsuker. Det var 52 tvillingfødsler (2,5% av fødslene). Dette gir totalt 2103 fødte barn, nøyaktig det samme som i 2009 (2102). Økningen i fødsler ved SiV de siste årene kan representere en stabil trend for høyere fødselstall i fylket, og synes å følge fremskrivningskurven for høy fruktbarhet, som indikerer ytterligere stigning i årene fremover (fi g 1). Tabell 1 Fødested for barn født av kvinner bosatt i Vestfold fylke Fødestad Tønsberg 2108 (88%) 2097 (83%) 2070 (81%) 2004 (83%) 1805 (81%) 1790 (78%) 1892 (79%) 1902 (78%) 2002 (81%) 1976 (82%) 2058 (82%) Drammen (82%) Skien RH Andre Hjemme Transport Totalt

9 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Antall fødte barn Vestfold SiV Tønsberg Figur 2 Antall fødte barn tilhørende Vestfoldpopulasjonen , og antall barn født ved SiV Tønsberg i samme periode. Antall barn født av kvinner bosatt i Vestfold var sterkt økende fra 1985 og frem til 1990 (fi g 2). Siden lå tallet flere år stabilt på ca 2500 per år fulgt av et fall mot år 2002, og deretter ny stigning. Antall barn født ved SiV Tønsberg var økende frem til 1988 i takt med sentraliseringen til ett fødested, økning i antall kvinner i fruktbar alder og økende fertilitetsrate. De aller fleste Vestfold-barn (ca 92%) ble født ved SiV i perioden Deretter valgte et økende antall kvinner å føde utenfor fylket. Fra 1999 har ca 20% av Vestfoldkvinnene født ved andre sykehus, de fleste ved Sykehuset Telemark, Skien og Sykehuset Buskerud, Drammen (tab 1). Årsakene til dette er flere (fritt sykehusvalg, korte avstander m m). Antall fødte ved Sykehuset Buskerud, Drammen har vært stabilt på ca 150 per år. Figur 3 Fødselsprotokollen, et viktig instrument for dokumentasjon av virksomheten ved Fødeavdelingen. Ny protokoll markerer nytt år og nye muligheter.

10 10 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 2 Antall fødte barn ved Sykehuset i Vestfold og antall fødte barn av kvinner bosatt i Vestfold fylke (f o m 16. svangerskapsuke; f o m 12. uke) År Sykehuset i Vestfold Vestfold fylke Tabell 4 Forhold vedr svangerskap og fødsel hos 2051 kvinner som fødte 22 svangerskapsuker ved Sykehuset i Vestfold 2010 n % Førstegangsfødende ,1 Alder < 20 år 32 1,6 Alder 35 år ,8 Prematur fødsel 176 8,6 Overtidig svangerskap 147 7,2 Induksjoner ,8 Mor diabetes 16 0,8 Trombose (behandlet) 29 1,4 Blødning under svangerskapet 158 7,7 Hypertoni, lett preeklampsi 34 1,7 Preeklampsi 12 0,6 Eklampsi 2 0,1 Vannavgang > 24 timer 141 6,9 Føtalt distress 171 8,3 Abruptio placentae 3 0,1 Tabell 3 Nasjonalitet, sivilstatus og utdanning hos 2051 fødende ved Sykehuset i Vestfold ( 22 svangerskapsuker) i 2010 Statsborgerskap n (%) Norsk Annet/ikke oppgitt Sivilstand Enslig 88 4 Samboer Gift Utdannelse Ikke oppgitt Grunnskole Videregående Høyere utdannelse Placenta praevia 5 0,2 Sete enkelfødt 104 5,1 - sectio 48 46,2 - vaginalt forløst 56 53,8 Tvillingfødsler 52 2,5 - sectio 23 44,2 - vaginalt forløst 29 55,8 Sectio ,6 - elektivt ,7 - akutt ,3 Blødning > 500 ml ,6 Perinealrift (grad 3 og 4) 26 1,3 Episiotomier ,3 Akupunktur ,5 Manuell uthenting av placenta 14 0,7 Hepatittsmitte 20 1,0 HIV-smitte 1 0,1

11 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Figur 4 Operative forløsninger utføres ved ca 25% av alle fødsler, og har vist en lett økende tendens i Øverst Simpsons tang, i midten vakumekstraktor, og nederst keisersnitt (i 2010 gjort ved 15,7% av fødslene).

12 12 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Det samme gjelder fødsler ved Sykehuset Telemark (226 i 2009). Fødslene ved regionsykehuset (Rikshospitalet) er vesentlig høyrisikofødsler etter overflytting pga truende sterkt prematur fødsel eller alvorlig sykdom hos mor eller foster (oftest misdannelser). Det var en trend for økende antall hjemmefødsler frem til 2000 (ca 40 per år) (tab 1), fulgt av et markert fall. De endelige tallene for fødsler utenfor fylket for 2010 vil først foreligge på et senere tidspunkt (Medisinsk Fødselsregister). Tabell 3 angir en del viktige sosialmedisinske forhold. 12% av fødslene i 2010 skjedde av kvinner uten norsk (eller ikke oppgitt) statsborgerskap, det samme som i Halvparten av fødslene skjer nå av samboende kvinner, med en fallende andel for gifte. Mange fødende har et høyt utdanningsnivå (hele 47% høyskole- eller universitetsutdannelse). Data er imidlertid inkomplette, og andelen med høyere utdanning er derfor trolig enda høyere. Tabell 4 og 5 angir en del viktige forhold vedr svangerskap, fødsel og barselopphold. Det var få fødsler av ten-åringer (1,6%), mens andelen 35 år er meget høy (19,8%). 8,6% av fødslene skjedde prematurt og 7,2% postmaturt (> 42 uker). Andelen tvillingfødsler (52; 2,5%) var nært en dobling fra 2009 (28; 1,4%). Tabell 5 Forhold vedr 2051 mødre og deres barn (n = 2092) i barselavdelingene 2010 n % Mødre - Fullammer ,1 - Ammer delvis ,6 - Ammer ikke 88 4,3 - Data mangler ,1 - Hb < 9 g% ved utreise 122 5,9 - Blodtransfusjon 24 1,2 - Intensivbehandling 5 0,2 - Sårinfeksjon 6 0,3 - Feber > 38,5 C 8 0,4 Barn - Vaksinert ,7 - Lysbehandlet 82 3,9 - Vektøkning ved utreise 84 4,0 - Inntil 10% vekttap ,8 - Mer enn 10% vekttap 28 1,3 - Postmatur (> 42 uker) 147 7,0 - Fødselsvekt > 4500 g 71 3,4 Behov for tolk 57 2,8 Figur 5 Jordmor Mona Lisa Slinning gjør oppdateringer på fødeavdelingens vaktrom.

13 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Tabell 6 Operative forløsninger ved Sykehuset i Vestfold År Sectio Vakum Tang Antall % Antall % Antall % , ,5 49 2, , ,4 41 2, , ,4 38 2, , ,6 28 1, , ,9 18 0, , ,7 8 0, , ,6 9 0, ,7 8 0, , ,3 7 0, , ,7 7 0, , ,2 25 1,2 Noen komplikasjoner er relativt hyppig forekommende, spesielt større blødninger (20,6%). Ammefrekvensen er høy (69% fullammet ved avreise). 11% av barna vaksineres (BCG, hepatitt B), oftest fordi foreldrene er fra høyendemiske områder. Operative forløsninger Tabell 6 viser data for operative forløsninger i 11-års perioden I 2010 var keisersnittfrekvensen 15,7%, en økning fra 14,6% i Denne har vært relativt uendret siste 5 år (fi g 7). 144 (44,7%) av keisersnittene var elektive og 178 (55,3%) akutte. Andelen keisersnitt er lavere enn i nasjonal sammenheng (over 17%), hvor sectiofrekvensen har vært økende de senere årene, bl a fordi flere kvinner ønsker selvbestemt sectio av ulike årsaker (f eks fødselsangst). En stor andel av Figur 6 På barselavdelingen utførers viktig dokumentasjon av av barnepleierne Anna Todal og Thurid Olsen.

14 14 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Prosent 20 Tang Vakum Sectio Figur 7 Operative forløsninger ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg i 21-års perioden enkeltfødte barn i seteleie ble forløst ved sectio (46,2%) (tab 4). Det samme gjelder tvillingfødsler (44,2%). Andel forløsninger med vakumekstraktor har vært også vært stabil de senere årene, med økning i 2010 (tab 6, fi g 7). Tang brukes relativt sjeldent. Tabell 7 viser bruken av smertelindring. Ved en stor andel av fødslene (879; 42,9%) ble smertelindring gitt, hvorav epiduralanestesi var den hyppigste form (72%). I tillegg fi kk 279 (13,6%) akupunktur (382 i 2009), et tilbud som administreres av jordmødrene. Tabell 7 Smertelindring gitt til fødende ved Sykehuset i Vestfold År Narkose Epidural (totalt) Epidural ved sectio Spinal Antall % Antall % Antall % Antall % , , , , , , , , ,4

15 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Figur 8 Julestemning på fødeavdelingen. Luene, som er laget av personalet, er til barna som fødes i julen (den hvite til nyttårsbarnet). Forventningsfulle jordmødre titter inn. Differensiert fødetilbud I 2005 flyttet fødeavdelingen og barselavdelingene til nye lokaliteter. Den gamle fødeavdelingen ble omorganisert til en jordmorledet mykenhet, hvor normale fødsler fi nner sted med et minimum av teknologisk overvåkning og intervensjon. I 2009 fødte 159 kvinner der (7,7%) mot 214 i 2008 (10%). Alle barna var enkeltfødte og normalvektige. Det differensierte fødetilbudet var en klar kvalitetsforbedring som ga kvinnene valgmuligheter. Lokalitetsmessig ble imidlertid mykenheten 1. desember 2009 blitt flyttet til den tradisjonelle føde/barselavdelingen. Dette må ansees som et tilbakeskritt. Barselpoliklinikk I september 2003 ble det etablert en barselpoliklinikk ved SiV. Den representerer en ekstra sikkerhet for mødre og barn i en sårbar overgangsfase etter utskriving fra sykehuset, spesielt med de korte liggetidene i barselavdelingen. I 2010 var antall konsultasjoner 4054, en økning på 4% fra 2009 (3895). 2430(60%) av konsultasjonene gjalt mødre og 1624 (40%) barna. 801 (24%) var øyeblikkelig-hjelp-konsultasjoner. Mødrene stod for hele aktivitetsøkningen. En stor andel av kvinner som fødte i 2010 og barna deres kommer således tilbake til barselpoliklinikken. Dette skyldes vesentlig kort liggetid i barselavdelingen. Barnelege har ansvar for vurdering av laboratorieprøver og undersøkelse av barn med evt problemer. Hos barna dreide konsultasjonene seg om kontroll av vekt (1306), hørselsscreening (1108) eller blodprøve for Føllings sykdom/ hypothyreose (827), gulsott (163) og navlehygiene (159). Hos mødrene var ammeveiledning (599), såre brystvorter (124), akupunktur (100), kontroll av sting etter vaginal fødsel (65) eller sectio (36), og tilstoppede melkeganger (28) de viktigste årsakene til kontakt.

16 16 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 8 Forekomst av lav fødselsvekt ved Sykehuset i Vestfold År Antall fødte 500 g g n % g n % g n % ,0 89 4, , ,6 87 4, , ,0 60 3,3 79 4, ,2 87 4, , ,5 59 3,1 69 3, ,1 75 3,9 95 5, ,7 87 4, , ,8 77 3,8 94 4, , , , ,2 82 3,9 87 4, ,4 88 4,2 96 4,6 Antall telefonkonsultasjoner var 945 mot 794 i 2009, en økning på 19%. Fødselsvekt Lav fødselsvekt er av stor betydning for sykelighet og dødelighet i nyfødtperioden. Fylket hadde en gunstig utvikling med synkende forekomst av lav fødselsvekt frem til slutten av 1980-årene. Ved SiV ble i siste halvdel av 1980-årene under 4% av alle barn født med vekt g. Fra og med 1990 har incidensen stort sett vært godt over 4%, og etter 2000 til dels over 5% (tab 8). I 2010 var 4,6% lavvektige ( g), men bare 0,4% av barna var i den laveste vektgruppen g. Forekomsten av svært lav fødselsvekt (< 1500 g) må sees i sammenheng med in utero transporter til regionsykehus ved sterkt prematur fødsel. Svingningene i forekomsten av lav fødselsvekt er ellers vanskelig å forklare, men kan bero på tilfeldigheter pga relativt lavt antall hvert år. Risiko for lav fødselsvekt øker med økende morsalder (økt risiko for prematuritet og for flerlingsvangerskap). Bedre nyfødtmedisin har også medført at keisersnitt blir brukt i økende grad ved sterkt for tidlig fødsel hvor fosteret er truet. Det er viktig med forebyggende strategier mot at barn fødes med lav vekt. Dette gjelder prematuritet så vel som vekstretardasjon. Begge deler er bl a knyttet til livsstil (fysisk og psykisk stress, røyking, rusmiddelbruk m m). Høy kvalitet på svangerskapsomsorgen er viktig. Det samme gjelder intervensjon med rask sykehusinnleggelse, fysisk avlastning og behandling med riehemmende midler og steroider (fremmer fosterets lungemodning). Peri- og neonatal dødelighet Tabell 9 viser fordelingen av fødselsvektene blant alle fødte 22 ukers gestasjonsalder, og dødfødsler og tidlig neonatalt døde (0-6 dager). Det var 9 dødfødsler > 500 g, hvorav 4 var 2500 g (tabell 11; side 16). Tre barn født levende døde kort tid etter fødselen (tabell 12; side 16). To var lavvektig med tidlig vannavgang (PPROM) mens det tredje hadde høy fødselesvekt og grav asfyksi. Figur 9 viser perinatal dødelighet (dødfødsler og døde første leveuke) for barn med fødselsvekt 500 g født ved SiV siden 1980 og tabell 10 angir tall for Den perinatale dødeligheten var i ,7 per 1000, et relativt lavt tall. Tabell 11 angir data for dødfødslene 22 svangerskapsuker og tabell 12 data for barna som døde i første leveuke

17 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Tabell 9 Fødselsvekt og perinatal dødelighet (dødfødte, døde 0-6 dager) hos barn født ved Sykehuset i Vestfold 2010 ( 22. svangerskapsuke) Fødselsvekt Antall fødte Antall dødfødte Antall levende fødte Døde 0-6 dager Antall levende < 500 g g g g g g g g g g Totalt Totalt 500 g Rate per Dødfødte Døde 0-6 dager Figur 9 Perinatal dødelighet blant barn med fødselsvekt 500 g født ved Sykehuset i Vestfold i 31-års perioden

18 18 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 10 Perinatal dødelighet blant barn med fødselsvekt 500 g født ved Sykehuset i Vestfold År Antall fødte Dødfødte Døde 0-6 dager Perinatalt døde Antall o/oo Antall o/oo Antall o/oo ,1 2 1,0 19 9, ,9 2 1,0 14 6, , , ,1 1 0,5 7 3, ,1 3 1,6 7 3, ,2 1 0,5 11 5, ,9 2 1,0 8 3, ,5 3 1,5 10 5, ,8 1 0,5 11 5, ,0 2 1,0 4 2, ,3 3 1,4 12 5,7 Tabell 11 Dødfødsler 500 g ved Sykehuset i Vestfold 2010 Kjønn Gest. alder (uker) Fødselsvekt (g) Dødsårsak Pike Spontan abort Gutt Placentasvikt, alvorlig preeklampsi Gutt Preeklampsi Gutt Placentasvikt Gutt Placentaløsning Gutt Placentasvikt Pike Strangulasjon (navlesnor) Gutt Strangulasjon (navlesnor) Pike Chorioamnionitt, placentasvikt Tabell 12 Neonatalt døde (0-28 dager) 500 g ved Sykehuset i Vestfold 2010 Kjønn Gest. alder (uker) Fødselsvekt Dødsårsak Alder ved død (g) Pike Asfyksi, sepsis (E coli) 1 time Pike PPROM 5 timer Gutt Asfyksi 3 dager

19 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Prosent 60 55, g g 2500 g 40 41,3 36,7 26, ,7 13,1 13,8 0 6, ,0 2,7 3,0 1,8 1,7 1,6 0,4 0,2 0,2 0,1 0,1 0,2 0,7 0,1 1, ,1 Figur 10 Vektspesifi kk neonatal dødelighet i Vestfoldpopulasjonen (tidlig neonatal død). I tillegg døde et barn seks uker gammelt i Nyfødt-intensiv med en sjelden stoffskiftesykdom (glutarsyreuri). Dødfødselsraten har tidligere vært relativt høy i Vestfold (fi g 9), men de siste årene synkende, og også i 2010 relativt lav. Fosterne er i de aller fleste tilfeller (over 90%) døde før innkomst i sykehuset. Dette fokuserer på egenomsorg og svangerskapsomsorgen som viktige satsingsområder for å redusere dødfødselsraten. Spesielt viktig kan være rask innleggelse hvis den gravide registrerer avtagende fosterbevegelser. Et viktig fokus er også på intervensjon ved overtidighet. Data foreligger ikke for perinatalt døde Vestfold-barn født utenfor fylket. Det er derfor ikke mulig å kalkulere perinatal dødelighet for hele populasjonen. De offi sielle populasjonsbaserte tall vil først foreligge fra Medisinsk Fødselsregister om 1-2 år. Figur 10 viser vektspesifi kk neonatal dødelighet (0-28 dager for levende fødte) for Vestfoldpopulasjonen Det har vært et markert fall i alle vektgrupper, med noe økning for de svært lavvektige (< 1500 g) i siste 5-årsperiode Ekstremt premature levende fødte barn har i liten grad belastet den lokale dødelighetsstatistikken. Dette skyldes dels at slike barn i stor utstrekning fødes ved regionsykehuset etter in utero transport, dels fremgang i intensivbehandlingen av slike barn de senere årene både lokalt og ved regionsykehuset. Over 50% av tidlig neonatalt døde i Vestfoldpopulasjonen har vært født og behandlet ved regionsykehus de senere årene. Den neonatale dødeligheten har på landsbasis bedret seg positivt idet nå 80-90% av barn med fødselsvekt g overlever. Av levende fødte < 500 g som overflyttes til intensivenhet overlever ca 20%. De fleste med fødselsvekt < 500 g dør på fødeavdelingen vurdert som ikke levedyktige. Små tall gjør at enkeltdødsfall slår relativt sterkt ut. Svingninger i dødelighetsratene kan derfor være tilfeldige. Perinatal død vil i stor utstrekning påvirkes av ultralyddiagnostikk av alvorlige medfødte feil og sykdommer hos fosteret med provosert abort til følge.

20 20 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Figur 11 Et rolig øyeblikk på vaktrommet på Nyfødt-intensiv. Perinatal audit Perinatalkomitéen gjennomgikk de 12 perinatale dødsfallene (ni dødfødsler og tre tidlige neonatalt dødsfall), samt 15 tilfeller av alvorlig asfyksi (Apgar 5 ved 5 minutter). Ved en av dødfødslene var det ikke oppdaget vekstretardasjon, og i to tilfeller forelå sviktende egenomsorg (én søkte ikke lege tross lite liv; én møtte ikke til kontroll tross risikosvangerskap). Ved det ene av de tidlige neonatale dødsfallene gjorde feilintubering at tilstanden ble forverret. Ved tre av asfyksitilfellene ble de intervenert sent tross asfyksitegn i fosterovervåkningen. Nyfødtmedisin Av totalt 497 opphold (481 barn) ved barnesenterets nyfødt-intensivseksjon i 2010 var 436 (87,7%) innleggelser fra føde/ barselavdelingen ved SiV (21% av levende fødte ved sykehuset). En relativt stor del av disse ble utredet og behandlet i barselavdelingen uten fysisk å bli flyttet derfra (219; 50%). Det høye tallet for innskrivinger reflekterer den geografi ske nærheten og det nære samarbeidet mellom føde-/barselavdelingene og nyfødt-intensiv. I tillegg blir barn født lett prematurt (36 uker) i henhold til nye rutiner ikke overflyttet Nyfødt-intensiv. Av de øvrige 61 Tabell 13 Aktivitetsparametere for barnesenterets seksjon for nyfødtmedisin Avdelingsopphold Liggedager Snitt liggetid (dager) 9,2 8,2 8,8 7,4 7,5 6,6 7,2 6,1 DRG-poeng DRG-indeks 2,21 1,69 2,03 1,78 2,02 1,81 2,19 1,90

21 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport Figur 12 Seksjonsoverlege Alf Meberg undersøker et barn i kuvøse. Både klinikk og teknologi er viktig i behandlingen av syke nyfødte. oppholdene var 12 tilbakeføringer etter fødsel ved annet sykehus (alle fra regionsykehus), 9 retransporter fra regionsykehus (barn født ved SiV og transportert postnatalt), 3 overflyttinger fra barnesenterets post for barn/ungdom, og 37 innleggelser fra hjemmet. Tabellene angir aktivitetsparametere for Nyfødt-intensiv i Antall avdelingsopphold (497) var nært identisk med 2009 (486 opphold). Totalt antall liggedager viste en nedgang på 6,7% fra Totalt antall DRG-poeng gikk ned (8,4%), og likeledes DRG-index (ned 13,2%) forenlig med en lavere grad av sykelighet hos pasientene. Nedgang i liggetiden er også forenlig med dette. Egne familierom gjorde at 157 mødre kunne innskrives i posten (familiefokusert nyfødtomsorg), det samme som i /278 (56%) mødre med barn liggende i Nyfødt-intensiv fi kk således plass. Gjennomsnittlig liggetid for mødrene var Figur 13 Pritty in pink. Elise vifter med tærne - og med pulsoksymeterproben.

22 22 Perinatalkomitéen i Vestfold Årsrapport 2010 Tabell 14 Utvalgte sykdomsdiagnoser hos pasienter innlagt barnesenterets seksjon for nyfødtmedisin (497 opphold hos 481 pasienter i 2010) Diagnose Pematuritet Hypoglykemi Misdannelser Apgar min Flerlinger Hyperbilirubinemi (fysiol) Transitorisk tachypnoe ABO-immunisering Observasjon RDS SGA Sepsis (m/u oppvekst) Rh-immunisering Apgar min og >3 5 min Annen immunisering Cerebral blødning Pneumoni Plexus brachialisskade ROP Kramper Bronkopulmonal dysplasi Leukomalaci/hjerneinfarkt Apgar og 5 min ,2 dager, totalt antall liggedager 1 596, antall DRG-poeng 67,3 og DRG-indeks 0,41. Beleggsprosenten på foreldrerommene var 87%. De hyppigste diagnosene (tab 14) var prematuritet (132; 26,6%), asfyksi (alvorlig og moderat totalt 74; 15%), misdannelser (63; 13%), fysiologisk hyperbilirubinemi (60; 12% - både hos premature og fullbårne), blodtypeimmunisering (59; 12%), og respirasjonsproblemer i form av transitorisk tachypnoe (47; 9%) og RDS (19; 4%). Av misdannelsene hadde 21/63 hjertefeil (33%) og 15/63 hofteleddsdysplasi (24%). Klinisk sepsis forekom hos 26 (5%) (bare 3 med positiv blodkultur). Kramper ble behandlet hos 9 (1,8%). Retinopati (ROP) forekom hos 4 (0,8%) og hjerneblødning hos 2 (0,4%), alle sterkt premature barn. I panoramaet av sykdomsdiagnoser merkes en påfallende stor nedgang i forekomsten av hypoglykemi de siste årene. Dette har sammenheng med tidlig start av ernæring, evt med ekstra kullhydrater. Det har de siste fi re årene vært en markert økning i antall diagnostiserte ABO immuniseringer, med bakgrunn i screening (Coombs test) for tilstanden i navlestrengsblod når den fødende

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Appendix I Appendix II IS-1002 23011. 07.06. Andvord Grafisk. D Om barnet C Om fødselen B Om svangerskap og mors helse A Sivile opplysninger Institusjonsnr: Mors sivilstatus Slektskap mellom barnets

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

Vedr. styresak Helse Nord 47-2013: Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig fødte i Helse Nord

Vedr. styresak Helse Nord 47-2013: Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig fødte i Helse Nord Jan Holt Overlege dr med Nordlandssykehuset Førsteamanuensis UIT Jan.Holt@nlsh.no 95135670 Bodø 23. april 2013 Vedr. styresak Helse Nord 47-2013: Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig fødte

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale 4.3.9 Delavtale om jordmortjenester - sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Opprinnelig dokument gjelder fra: Vedtatt i styret for

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Arkivsak Dato 19.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.05.2015 Sak nr 043-2015 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

State of the Union adress. Styremøte 26/3

State of the Union adress. Styremøte 26/3 State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger for trening av friske gravide. Guidelines ABSOLUTTE KONTRAINDIKASJONER RELATIVE KONTRAINDIKASJONER

Oversikt. Anbefalinger for trening av friske gravide. Guidelines ABSOLUTTE KONTRAINDIKASJONER RELATIVE KONTRAINDIKASJONER Fysisk aktivitet og svangerskapskomplikasjoner? Guri Gjerdalen Kvinneklinikken OUS Rikshospitalet Innledning Guidelines Kontraindikasjoner Preeklampsi Svangerskapsdiabetes Overvekt Barnets fødselsvekt

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013

Rapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013 Saksbehandler, innvalgstelefon Arne Erstad, 5557 2206 Vår dato 16.04.2013 Deres dato Vår referanse 2013/2338 734.1 Deres referanse Helse Bergen HF Haukeland Universitetssykehus Kvinneklinikken v/klinikkdirektør

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

I grenselandet mellom spesialisthelsetjeneste og botilbud -sykehusets rolle ved lindrende omsorg i barnebolig

I grenselandet mellom spesialisthelsetjeneste og botilbud -sykehusets rolle ved lindrende omsorg i barnebolig I grenselandet mellom spesialisthelsetjeneste og botilbud -sykehusets rolle ved lindrende omsorg i barnebolig Overlege Alf Bjørnstad Barneavdelingen Drammen sykehus Spesialisthelsetjeneste Akutte forandringer

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Tjøme kommune Sykehuset i Vestfold SØR-OST Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Gjeldende fra 01.07.2012 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Svangerskapskonsultasjonene

Svangerskapskonsultasjonene Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI Medisinsk oppfølging under svangerskap og fødsel Bergen 26.11.2015, Overlege Rikshospitalet Før graviditet Menstruasjonsforstyrrelser subfertilitet? Prekonsepsjonell veiledning til hvem?? De fleste blir

Detaljer

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende Proaktiv støtte under fødsel Fagmøte Fødeavdelingen OUS 8. mars 2012 Hvorfor behov for endring? Økende antall sectio på eget ønske Økende antall kvinner med fødselsangst Gjennomgående tema - LANGE fødsler

Detaljer

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Kva er gode seleksjonskriterier for

Kva er gode seleksjonskriterier for Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Velkommen til regionalt Perinatalkurs i Tromsø 18. og 19. april 2013

Velkommen til regionalt Perinatalkurs i Tromsø 18. og 19. april 2013 Velkommen til regionalt Perinatalkurs i Tromsø 18. og 19. april 2013 Perinatalkomitéen i Helse Nord arrangerer i år sitt andre felles kurs for alle som arbeider med svangerskap, fødselshjelp eller nyfødtmedisin

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig nyfødte i Helse Nord.

Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig nyfødte i Helse Nord. Utkast til notat 020913 Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig nyfødte i Helse Nord. I styresak 47-2013: Organisering av intensivtilbud til svært for tidlig fødte i Helse Nord vedtok styret

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

aktuelt problemaktueltproblemaktueltproblem

aktuelt problemaktueltproblemaktueltproblem aktuelt problemaktueltproblemaktueltproblem Modifisert fødestuedrift et alternativ for små fødeavdelinger? Statens helsetilsyn har foreslått en tredeling av landets fødeinstitusjoner. Dette vil medføre

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi Mirjana Arsenovic, avdelingsoverlege Laboratoriemedisin, UNN En del lånt fra Heidi Tiller, KK, UNN Hva er plateimmunologi? Immunisering mot

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Risikofaktorer ik kt for skulderdystoci d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Good answers come from good questions

Detaljer

Etablering av kvinne klinikk ved SI Lillehammer i tråd med kravene i nasjonal veileder

Etablering av kvinne klinikk ved SI Lillehammer i tråd med kravene i nasjonal veileder Etablering av kvinne klinikk ved SI Lillehammer i tråd med kravene i nasjonal veileder Utredning fra divisjon Lillehammer, 31. mai 2012 1 INNHOLD Konklusjon...2 1 Bakgrunn og mandat...3 2 Hvordan kravene

Detaljer

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ RIKSHOSPITALET INNLEDNING Ved Fødeavdelingen

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ RIKSHOSPITALET INNLEDNING Ved Fødeavdelingen

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

Gratulerer med svangerskapet!

Gratulerer med svangerskapet! Gratulerer med svangerskapet! Informasjon til deg som skal føde på Ullevål Oslo universitetssykehus, Kvinne- og barneklinikken VELKOMMEN TIL FØDEAVDELINGEN PÅ ULLEVÅL INNLEDNING Ved Fødeavdelingen har

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn

Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn Kenneth Strømmen LIS ved barneklinikken på Rikshospitalet & Stipendiat ved avd. for ernæringsvitenskap, med.fak, UiO Ernæring, vekst og utvikling hos svært premature barn 1 Bakgrunn 800 svært premature

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel Kompliserte tvillingesvangerskap Perinatalmøte Bodil Hvingel Ultralyd, gjerne 1. trimester. Mistanke om uterus større enn tilsvarende siste menstruasjon Diagnose Forekomst Eneggede 3-4/1000 fødsler. Toeggede

Detaljer

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Prehospital fødselsomsorg og følgetjeneste med jordmor

Prehospital fødselsomsorg og følgetjeneste med jordmor Appendiks 1-3 til Signe Egenberg, Stein Atle Puntervoll, Pål Øian. Prehospital fødselsomsorg i Norge Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2347 51. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke

Detaljer