KABB. Fellesskap. uten grenser. Hvem setter grensene? Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte. Leder side 4

Transkript

1 KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Fellesskap uten grenser Hvem setter grensene? Leder side 4

2 2 ET FELLESSKAP UTEN GRENSER TEKST: ANNA BERIT FØYEN Kjersti Lium levde tretti dager ute i naturen sammen med ti andre deltagere. Vi kunne følge dem og ekspedisjonsleder Lars Monsen i tv-serien «Ingen grenser» på NRK. Lium skal holde et likemannseminar på årets sommerstevne: Hva ser jeg når jeg ikke ser? Der vil hun bl.a. formidle inntrykk fra dagene på vei mot Snøhetta. Da Kjersti Lium ble valgt ut som deltager i «Ingen grenser», føltes det som å vinne i Lotto, forteller hun. I utgangspunktet var det nesten tusen som ønsket å være med i dette fjernsynsprogrammet, og alle måtte igjennom fysiske og psykiske tester, i tillegg til alle intervjuene. Det var en omstendelig utvelgingsprosess. - Vi visste ingen ting om hverandre eller hvor det bar av gårde. Bortsett fra at vi skulle være ute i naturen sammen med Lars Monsen. Jeg har aldri vært i militæret, så disse tretti dagene skulle jeg klare, uansett! Bare jeg ikke brakk et bein eller skadet meg på noen måte. Det bestemte jeg tidlig. Telefoner og lommebøker ble samlet inn første dag. Slik ble gruppa koblet ut og vekk fra omverdenen. - Vi dro mot Femundsmarka og Monsen. Han var godt forberedt. Lars kunne allerede alle navnene våre, og hadde studert videoer av en god leder, forteller Lium videre. FOTO: HÅVARD JENSSEN/MASTIFF Kjenner du en synshemmet som har behov for oppmuntring og fellesskap? Det er fortsatt ledige plasser på årets sommerstevne, og KABB har behov for ledsagere. Torsdag 14. juni kl Middag kl Omvisning/informasjon kl Musikalske godbiter fra orgelkrakken ved Annette R. Nordmo kl Kveldskaffe Hele gjengen fra Ingen grenser 2011 Monsen organiserte overnattingen og fordelte deltagerne på de forskjellige teltene. Kjersti Lium delte telt med Birgit Lovise Røkkum Skarstein. Birgit er lam fra livet og ned. - Det fungerte veldig godt, det var og hun så for meg. Men det kunne være utfordrende å leve dette leirlivet. Jeg mistet fort oversikten. Birgit ropte: Du må gå ti meter lenger ned! Nei, ikke der, litt mer til venstre. Ja, der er sekken din. Det, innrømmer Kjersti Lium. Gleden ved å være ute Lium ble mektig imponert over alle ungdommene som deltok på ekspedisjonen. De viste sterkt pågangsmot og ukuelig vilje. Birgit, for eksempel, kjente ingen bitterhet etter skaden hun ble påført. Hun hadde en enorm vilje til å mestre og ønsket sterkt å bidra i gruppa. Fredag 15. juni kl Morgenbønn kl Frokost kl Bibeltime ved Terje Kingsrød kl Likemannseminar ved Kjersti Lium kl Lunsj kl Seminar kl Pilegrimvandring kl Middag kl Pilegrimskveld kl Kveldskaffe

3 3 Hårvask i villmarka Kjersti Lium og Liv Tone Lind Kjersti Lium og Lars Monsen Kjersti Lium vil blant annet formidle inntrykk fra turen på likemannseminaret i juni. melde meg på en tur. Jeg er ikke redd for å strekke meg litt ekstra, ved å være ute, å sette seg ned i mosen eller drikke vann fra bekken, det er enkle og gode gleder, forteller Kjersti entusiastisk. - Det jeg ikke klarer fordi jeg ikke kan se, kan andre hjelpe til med. Høydepunktet Alle deltagerne nådde målet. Siste etappe ble meget strabasiøs. I tillegg til selve fjellklatringen, ble været dårlig med sterk vind og kulde. - Da vi sto rundt varden på toppen glede. Det var en fantastisk stund. opp alle. Vi kjente en helt spesiell hverandre. Sammen klarte vi å få hverandre fram og opp. Det er det avslutter Kjersti. Lørdag 16. juni kl Morgenbønn kl Frokost kl Bibeltime ved Terje Kingsrød kl Tur til Storedal Kultursenter kl Lunsj på kultursenteret kl Festmiddag kl Festkveld. Medvirkende: Tove Dahl, Gunnar Ajer, Wenche Odden kl Kveldskaffe Søndag 17. juni kl Morgenvandring kl Frokost kl Formiddagsmøte med nattverd ved Tove Dahl og Magne Bjørndal kl Lunsj kl Avreise Festmiddag Pilegrimsvandring Storedal kultursenter Festkveld Morgenbønn Bibeltimer KABBtorg

4 4 Leder Hvem setter grensene? Vi lærer å sette grenser for oss selv. Det er viktig å ha tydelige grenser i møte med andre mennesker for å unngå at vi blir såret eller å bli utsatt for det som kalles grenseoverskridende adferd. Vi blir også gjort oppmerksomme på å sette grenser for hva vi skal engasjere oss i, slik at vi ikke gjør for mye på for kort tid da er veien kort til å møte «veggen» eller kanskje bli utbrent. På den annen side kan det av og til være vanskelig å møte andres grenser. Vi kan føle oss avvist, eller vi kan oppleve at andres grenser er uforståelige for oss noe som kan være begrunnet i kultur eller tradisjon. Ulike omstendigheter kan bidra til å avgrense eller hemme våre muligheter til å utfolde oss. Hovedspørsmålet er hvordan vi selv forholder oss til disse begrensningene som kommer innenfra eller utenfra. Er det vi selv som setter våre grenser? Noen ganger kan det være slik at vi ikke orker å utfordre våre egne grenser på grunn av de begrensningene vi har, og andre ganger kan vi bli frustrerte siden det er omgivelsene som legger så sterke begrensinger på oss. For eksempel er det mange synshemmede som blir holdt ute fra arbeidsmarkedet på grunn av begrensninger. Ikke hos den synshemmede selv (som har begrenset syn, men som ikke dermed bør få begrensede muligheter), men i tankene til arbeidsgiverne. Disse begrensningene skulle vi gjerne fjernet. Gjennom evangeliet blir vi møtt med betingelsesløs kjærlighet og grenseløs nåde. For noen oppleves møte med kirken og de kristne som fordømmende og livsbegrensende. Dessverre er det møte med menneskene og forutinntatte holdninger til Gud som bringer frem disse opplevelsene. Om vi som medmennesker og kristne fellesskap hadde levd etter de retningslinjene vi er gitt gjennom Guds livsbejaende engasjement for sitt skaperverk og ønske om å gjenopprette fellesskap med oss mennesker. Er det du eller andre som setter grenser for deg selv, dine medmennesker eller ditt forhold til Gud? Ved selv å utfordre og bestemme dine grenser, kan du gjøre livet bedre og enklere for deg selv og dine omgivelser. Ingvar Nevland Generalsekretær ingvar.nevland@kabb.no KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: Telefaks: E-post: kabbnytt@kabb.no Hjemmeside: Redaktør: Anna Berit Føyen Gironr.: ISSN Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 241 MILJØMERKET Trykksak 796

5 5 «I det åndelige livet kan utvikling noen Charles Ringma BRIKKE, KORT ELLER CD? KABB har lest inn Bibel 2011 på lyd. TEKST: INGVAR NEVLAND Det aller minste formatet: (SD-kort) Da Bibelselskapet planla utgivelsen av den nye bibeloversettelsen høsten 2011, var det et mål at også lydutgaven skulle være på plass samtidig som papir- og det tok noen ekstra måneder før alt var på plass. Nå lytte til Bibelen. Det er Frank Tangen, Birgitte Bjørnstad Sæbø, Nils Ole Oftebro og Magne Bruteig som har satt stemme til de bibelske tekstene. Bibelen kapittel for kapittel KABB har lest inn lydversjonen av Bibelen, slik at alle kan ha mulighet til å lytte til Bibelen ikke bare de som tradisjonelt bruker KABBs tjenester. KABB har solgt lydbøker og Lydbibelen i mange år, og nå tilbyr KABB ulike formater av Bibel KABB ser for seg at det er mange som kan tenke seg å bruke et digikort for å lytte til Bibelen. Et digikort er på størrelse med et kredittkort, og du trenger en digispiller for å bruke digikort. Mange kommersielle lydboktilbydere bruker digikort, Norge. Det er enkelt å komme seg fra bok til bok og videre fra kapittel til kapittel. Det er mange som allerede har digitale spillere som de bruker til musikk, podcast og lydbøker. For å møte behovene til disse kundene, tilbyr KABB Lydbibelen på en minnebrikke eller SD-kort. Dermed er det mulig å laste over lyd- ønsker å bruke. Hele Bibelen er lagret i 66 ulike mapper (en for hver bok) og delt inn i kapitler. Bibelen vers for vers For at Lydbibelen skal være et godt oppslagsverk for synshemmede, har KABB laget en DAISY-utgave. DAISY er en internasjonal standard for produksjon av lydbøker for syns- og lesehemmede. Den som har en DAISY-spiller kan dermed klikke seg frem til kapitler og vers i Bibelen. Til sammen har Bibelen over utgaven. KABB har både Bibelen og NT på DAISY-CD, og i tillegg kan KABB tilby en DAISY-versjon som SD-kort. Bibelordet Du gir din frelse til skjold, med din høyre hånd støtter du meg. Du bøyer deg ned og gjør meg stor. Salme 18,36

6 6 TEKST: ANNA BERIT FØYEN FOTO: KJELL-RICHARD LANDAASEN Tove Dahl er en av talerne på KABBs sommerstevne, på Haugetun. Dahl jobbet i mange år som psykiater. I dag er hun forkynner på heltid. Nylig ble boka Rapport fra en helomvending, gitt ut på Lunde Forlag. Tove Dahl har en spennende historie å fortelle. I tenårene hørte hun evangeliet for første gang. Samtidig våknet mange spørsmål. Etter en periode med søken, konkluderte hun med at tro er selvsuggesjon og at kristne mennesker er nevrotikere. Selv ble Dahl agnostiker: Det gikk ikke Hun studerte medisin og spesialiserte seg i psykiatri, og da Tove Dahl var tretti år, meldte hun seg ut av statskirken. Hun var overbevist om at det fantes bare to dimensjoner i tilværelsen, den fysiske og den psykologiske. Det var ikke rom for Gud der. Tre dimensjoner Forandringen kom uventet. En natt opplevde Tove Dahl noe helt spesielt. ritt som hun våknet av. Psykiateren forsto raskt at dette ikke var en vanlig drøm. Hun hadde kjent store fysiske smerter og angst i drømmen. Samme natt viste det seg at en venninne av Dahl kjempet med smerter på et sykehus etter en fødsel. Smertene Dahl så tydelig kjente i drømmen, var identiske med venninnens. Dette kunne ikke forklares. Det var ikke underbevisstheten som spilte henne et puss, og det var ikke tilfeldig. Hun fant ingen naturlig eller psykologisk forklaring på fenomenet. Dermed ble Tove Dahl overbevist om den tredje dimensjonen i tilværelsen, den overnaturlige. På bakerste benk Etter denne svært overraskende opplevelsen, begynte den tidligere psykiateren en ny vandring. Hun ble interessert i overnaturlige tema og leste bøker om alt fra parapsykologiske emner til hinduisme. For fullstendighetens skyld, valgte hun å lese i Bibelen også. Hun forventet med å lese NT to ganger. Plutselig - til sin egen forskrekkelse - visste hun at Jesus var Guds sønn, og at han levde. Hun visste også at han hadde sonet alle menneskers synder. Det var et stort sjokk. Hun som var ferdig med hele kristendommen, snek seg nå inn i kirken og satte seg på bakerste benk. Heltidsforkynner Tove Dahl hadde funnet den klare diamanten, Jesus. Diamanten som er fullkommen, fast og tvers igjennom ren. Han ville hun ha. Ti år etter kirkeutmeldelsen, ba Dahl Jesus komme inn i livet sitt og ble en kristen. I dag har hun sluttet som psykiater. - Nå er jeg «bare», forteller hun. Tove Dahl hører hjemme i pinsebevegelsen og taler i mange ulike kristne sammenhenger. På Haugetun vil hun dele Guds Ord med oss og snakke om livet med Gud, i Jesus Kristus. Vi gleder oss til å møte og høre henne! Boka til Tove Dahl kan også

7 7 TEKST: ANNA BERIT FØYEN FOTO: TERJE KINGSRØD Gunnar Ajer deltar gjerne med sang og musikk på KABBs sommerstevne, og det er ikke første gang. - Det er så kjekt å få være med i KABB-sammenhenger. Her treffer jeg mange kjente, samtidig som jeg møter nye mennesker. Gunnar Ajer er 46 år, gift med Ellen og kommer fra Lunde i Telemark. Han har vært medlem i KABB siden 1974/75, og det er ikke få samlinger Ajer har deltatt på gjennom årene. Interessen for musikk kom tidlig. I tolvårsalderen startet han med pianoundervisning, men sangen startet ennå tidligere. Han og broren, Olav Ajer, sang ofte på ulike tilstelninger i barne- og ungdomsårene., forteller Gunnar Ajer. Født med betydelig synssvekkelse Som nyfødt ble Ajer kategorisert respons i vogga, og det ble ganske raskt konstatert at noe var galt med synet. Tre operasjoner reddet litt av synet. Nå har han en synsrest på mellom %. Synge og spille for KABB I høst vil musikeren reise rundt å synge, spille og fortelle om KABB i ulike sammenhenger. Gunnar har lyst å gi litt tilbake til KABB på denne måten, forteller han. Slik kan er allerede planlagt tre samlinger. KABB er svært takknemlig for denne støtten. Kall til å formidle Den tidligere organisten i Drangedal, opplever at han har et kall til å formidle evangeliet, gjennom sang og musikk. - Musikken er en veldig berikelse i livet mitt, sier Gunnar Ajer. Her kan jeg virkelig være kreativ! I 2002 ga Ajer ut platen Hyrdespor, og han skal feire det med å gi ut en helt ny plate til høsten. Et skikkelig tiårsjubileum blir dette. Musikerne er allerede i full gang med å øve inn sangene. - Jeg får sanger fra Gud. Denne plata vil være preget av en glad og nok mer moll i livet mitt.

8 8 Innspill Foto: Kirken leve når det kan bli en Nye tanker eller gammelt tankegods? TORILL EDØY, RÅDGIVER FOR ARBEID MED INTEGRERING AV FUNKSJONSHEMMEDE, KIRKERÅDET forskjell på å abortere et foster og å ta livet av en alvorlig syk nyfødt baby. Francesca Minerva og Alberto Giubilini tar til orde for å ta livet av nyfødte babyer hvis barna viser seg å bli en uutholdelig byrde for foreldrene. En uventet, alvorlig funksjonshemming kan være fødsel-abort», og de argumenterer med at det ikke er noen forskjell på et foster og en nyfødt. Ingen av dem har utviklet seg til å bli personer. Både Minerva og Giubilini forsker på medisinsk etikk. Minerva jobbet tidligere ved Oxford-universitetet. Artikkelen deres ble først publisert i Journal of Medical Ethics. De skriver at nyfødte ikke er virkelige personer, og at de ikke har «moralsk rett til liv». Artikkelen hadde tittelen «Abort etter fødselen - hvorfor skal babyen leve?» Grums? Publiseringen av artikkelen skapte en del kritikk, men ikke så mye som man kanskje kunne forvente. Hvorfor ikke? Australia er jo langt unna Norge, men tidsskriftet Journal of Medical Ethics leses nok også av norske medisinske fagpersoner. Og ettersom dette ble et tema i enkelte massemedier, burde ikke da den norske folkesjel, med all sin rettighetssans, blitt vakt til live med et rungende NEI? Eller ligger det mer grums i norsk folkesjel og tankegang enn vi liker å tenke på? Jeg spør i underoverskriften om dette er nye tanker eller gammelt tankegods? Vi liker nok å tenke at her i Norge tenker og gjør vi alt riktig. Ja, praktisk sett har vi nok kommet langt i å tilrettelegge for og tolerere mennesker med, funksjonsnedsettelser. Men, har vi virkelig kvittet oss med alt gammelt tankegods? Det som førte til utsettelse av barn i før- og tidlig kristen tid. Og tanker om rasehygiene på tallet der det norske og ikke bare det tyske fagmiljøet, var en pådriver. Noe som blant annet førte til at minst mennesker med funksjonsnedsettelser ble tatt livet av under andre verdenskrig. Et faktum som har blitt «glemt». Oppgjør med gammelt tankegods Hvorfor blir for eksempel blivende foreldre på norske sykehus i dag sett rart på av medisinsk fagpersonell - hvis de velger å bære frem barn- der det er påvist en «alvorlig» funksjonsnedsettelse? Det medisinske fagmiljøet er nå også en pådriver for å få lovfestet rett til tidlig ultralyd for alle gravide. Noe som i praksis bare vil føre til en ytterligere mulighet for å oppdage barn med funksjonsnedsettelser som ikke er ønsket av samfunnet. Jeg tror nemlig at dette er et samfunnsetisk problem. Barnet trenger ikke være en uutholdelig byrde for foreldrene. Det er samfunnet med bevilgende myndigheter og fagmiljøer i spissen - som bør og må ta - et oppgjør med vårt gamle tankegods. Samfunnet i Norge plikter i følge vår kristne arv og menneskesyn, å ta i mot alle barn som likeverdige borgere uansett funksjonsnivå.

9 9 Bok nummer tre tusen KABB har nå lest inn tre tusen bøker. Lydbiblioteket har bøker fra mange forlag og bøkene representerer ulike sjangere og tidsperioder. Det ble grensespengende liv av Max Lucado som ble bok nummer tre tusen. Boka er lest inn av Inger Holter og er utgitt på Hermon Forlag. Bok nummer to tusen Forrige jubileum var boka:, utgitt av Lunde Forlag. Med den boka rundet KABB innlesning nummer to tusen. Her var Ella Gyri Groven innleser. Bok nummer ett tusen Arven fra ble den tusende boka. Boka er skrevet av Lorry Lutz, også utgitt på Lunde Forlag med Magne Bruteig som innleser. KABB starter med nedlast KABB har solgt lydbøker til privatpersoner, butikker og folkebibliotek i mange år. Det siste året har KABB merket en økning av etterspørselen av lydbøker og stadig nye titler. Salgstallene for årets første måneder lydbøker i 2012 enn for samme periode i fjor. For å betjene stadig av lydbøker gjennom. Mange forlag har allerede solgt lydbøker gjennom denne tjenesten og her. Det blir også spennende når Lydbibelen kommer som nedlast på. Det er mulig å bruke på både PC, android og iphone/ipad/ipod.

10 10 Lydbibelen fra KABB er en bruksbibel som kan brukes om igjen og om igjen, i ulike livssituasjoner og for mennesker i alle aldere. Bibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. KABB har også NT på lyd. Kontakt oss for mer informasjon. Bibelen på digikort kr 899,- (Medlemspris kr 650,-) Digispiller kr 275,- (Ingen medlemsrabatt) Pakkepris (digikort og digispiller) kr 1150,- (Medlemspris kr 900,-) Chris Fabry Maiblomst Maiblomst er ni år og reiser rundt i en bobil sammen med faren sin. En dag kommer hun forbi en savnet-plakat med et kjent bilde! Jenta på plakaten ble bortført som toåring? Maiblomst ser til sin forskrekkelse at bildet er av henne selv! Spørsmålene tårner seg opp. Avsløringene blir en ferd på en svingete vei, en reise som vil endre livet deres for alltid. Spilletid: 12 t. 15 min. DAISY/mp3 og CD bok Lest av Liv Aakvik Kr 325,- Wilma Wall Jadearmebåndet Bibelen på DAISY-CD kr 899,- (Medlemspris kr 650,-) Digispiller forlag. Tidligere kom lydbøkene alltid på CD, men de siste årene har bruk av lydbøker på digikort blitt mer vanlig. For å lytte til digikort trenger du en digispiller. En digispiller er egentlig en enkel mp3-spiller som også har radio. Digispilleren kan kjøpes i bokhandelen, elektronikkforretninger eller gjennom KABB. Bibelen på SD-kort/mp3 kr 899,- (Medlemspris kr 650,-) Bibelen på SD-kort/DAISY kr 899,- (Medlemspris kr 650,-) Romanen fører oss tilbake inn i en verden vi i dag kun kan lese om i historiebøkene, til Kina før revolusjonen. Her møter vi Elsa, datter av amerikanske misjonærer. Elsa er født i Kina, og føler sterk tilhørighet til landet og folket som omgir henne. Men store omveltninger står for døren, og misjonærfamilien tvinges til å vende tilbake til hjemlandet. Fortellingen om Elsa beveger seg fra Kina til California og tilbake til Kina igjen. Livet som venter henne i foreldrenes hjemland, utvikler seg til en gripende historie om tre kvinner som er bundet sammen av familiebånd, og som samtidig slites fra hverandre gjennom Spilletid: 12 t. 15 min. DAISY/mp3 og CD bok Lest av: Liv Aakvik Kr 325,-

11 11 Med Karen Kingsburys store fortellerkunst og Gary Smalleys innsikt som ekteskapsrådgiver, følger vi Kari og Tim i den gripende fortellingen om kjærlighet, svik og forsoning. Vi opplever tragedier og legedom, smerte og tilgivelse. Sterke fortellinger om å skape minner. En historie om Guds nåde og forsoning, om Hans trofasthet når livet er som vanskeligst. Spilletid: 11 t. 30 min. DAISY/mp3 og CD bok Lest av Ella Gyri Groven Minner nr. 2 Spilletid: 13 t. 15 min. Lest av Ella Gyri Groven Kr 325,- Spilletid: 11 t. 45 min. Lest av Ella Gyri Groven Kr 325,- Glede nr. 4 Spilletid 13 t. 15 min. Lest av Liv Aakvik Kr 325,- Gjenforening nr. 5 Spilletid: 14 t. 30 min. Lest av Liv Aakvik. Kr 325,- Nå får du hele den bestselgende «Førstefødt» serien av Karen Kingsbury til en fantastisk pakkepris! Vi følger Baxter-familien i deres fortelling om håp, legedom og Guds ledelse selv i møte med umulige omstendigheter. Karen Kingsbury har skrevet mer enn 40 romaner, som er trykt i nesten femten millioner eksemplarer. Hun har blitt kalt «Dronningen av kristne romaner» av Time Magazine, og får hver uke hundrevis av brev. Hun anser leserne som sine venner og hennes bøker har gjort henne til en av Amerikas mest populære historiefortellere. Førstefødte-serien er fortsettelsen i den populære Forsoningen-serien om Baxter-familien, men begge er frittstående serier. CD og er lest inn av Liv Aakvik og inneholder bøkene: Spilletid: 13 t. Spilletid: 13 t. 30 min. Spilletid: 12 t. 8 min. Spilletid: 11 t. 15 min. Spilletid: 11 t. 30 min.

12 Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist Hverandres lemmer AV BJØRN HANSSEN DIAKON I KABB Nylig hadde jeg gleden av å holde et nyfødt barn i mine armer. Det var en fascinerende opplevelse å betrakte den nyfødte. Hvor fullkommen den lille skapningen er, men du, så avhengig barnet er av omgivelsene. Barnet står i et fullstendig avhengighetsforhold til omgivelsene. Barnets hjelpeløshet ansvarliggjør oss. Den ansvarligheten faller oss lett. Det er en fullkommen glede for mor og far å stelle og trygge barnet sitt, og sorgen og fortvilelsen er tilsvarende tung for den som ikke kan. Vi er skapt inn i et avhengighetsforhold. Etterhvert oppdrar vi barnet og forbereder det på en selvstendighet, men å avlære barnet avhengighet til fellesskap, er å avlære det medmenneskelighet. Selv guddommen står i et fellesskap i treenigheten. Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er en og samme, men utgjør også forskjellighet i en avhengighet. Hva og hvor vil jeg med dette? Utviklingen som har bidratt til taster, knapper og automatisk tale, gir oss valget mellom å taste en eller to eller tre osv. når vi har behov for å henvende oss. Vi slipper å møte opp i banken, og vi kan gjøre bestillinger over internett. Disse nye hjelpemidlene hjelper oss til å håndtere kommunikasjon og forpliktelser, men det bidrar også til å distansere fysisk nærhet til hverandre. Noen har behov for å ringe Kirkens SOS for å si god natt, bare for å høre en virkelig stemme, eller for å høre den stemmen som ikke lenger er tilgjengelig. Vi er skapt inn i et avhengighets Noen barn er tvunget til å lære om en selvstendighet som spiller på lag med avhengighet. Synshemmede barn utvikler selvstendighet gjennom avhengighet. Dette er selvfølgelig ikke uten komplikasjoner. Bærekraft og samfunnsansvar er slagord i tiden, men ingen vet helt hva det er - bare at noe må gjøres. Jesus oppfordrer oss til å «bære hverandres byrder». Det er krevende. Byrde ligner litt på bryderi, og den oppfatningen forsterker seg, når den som eier byrden, i tillegg blir en tilskuer til fellesskapet, uten deltagelse. Men Jesus oppfordrer til gjensidighet, «bær hverandres byrder», og fremhever nettopp avhengigheten til hverandre, konkret og jordnært. KABB har kompetanse i å tilrettelegge, og fremstår tilsynelatende helt selvstendig og selvgående i det kirkelige landskapet, men slik er det jo ikke. Organisasjonen KABB er avhengig av et fellesskap av givere, frivillige, innlesere med de gode stemmene og ledsagere med øyne for synshemmede. Denne sommeren er full av leirer og aktiviteter for synshemmede barn, ungdom og voksne. Disse fellesskapene står i en planlagt avhengighet. KABBs arrangementer er avhengige av ledsagere. Du skulle ikke åpne opp for et slikt fellesskap, da? Bli en ledsager på leir og erfare et fellesskap med mange bevegende møtepunkt. og dine muligheter svarer til hverandre. Slik spedbarnet er avhengig av foreldre, er vi som mennesker avhengige av hverandre.