BYGGESKIKKSVEILEDER FOR FEDA

Transkript

1 KVINESDAL KOMMUNE BYGGESKIKKSVEILEDER FOR FEDA Utarbeidet av: Egerdahl & Nordbø AS i samarbeid med Multiconsult AS Dato: 16. september 2014

2 1 Innhold 2 Innledning 3 3 Feda Sjøen som næringsvei Landskapet Kulturminner 6 4 Bygningene på Feda Midtgangshus Midtgangshus i 1 ½ etasje Midtgangshus i 2 etasjer Sveitserhus Sementhus Sjøbuene Liten type Mellomstor type Stor type Uthusene Kirka Nyere bebyggelse 16 5 Utbedring eksisterende bygninger regulert til bevaring Utvendige trapper Yttervegger kledning Materialkvalitet Ulike paneltyper Etterisolering Vinduer Utvendige dører Tak Takutstikk Taktekking Etterisolering Takvinduer Piper Takrenner Tekniske installasjoner Utvendig fargebruk og malingstyper Farger Vedlikehold Malingstyper 30 6 Tilbygg og nybygg Bevaring kulturmiljø - boligområdene Organisering Utforming Farger og materialer Bevaring kulturmiljø - sjøbodene Tetthet Utforming Farger og materialer Funksjon 35 7 Tips og råd 36 8 Lovverk og søknader Lov om planlegging og byggesaksbeh Kulturminneloven 37 9 Oversikt vedlegg 38 2

3 2 Innledning Målet med denne veilederen er å sikre at alle tiltak i planområdet tar hensyn til omgivelser og byggeskikk. Feda har et særegent og godt bevart bygningsmiljø som ønskes bevart. Bygninger og bygningsmiljø har evne til å formidle historie gjennom sin utforming og bruksfunksjon. Dette gjelder ikke bare fortellinger om byggeskikk og byggetradisjoner, men også historien om for eksempel sosiale og politiske forhold. En bygnings opprinnelige tilstand og bruksfunksjon har i utgangspunktet sin antikvariske verdi ved at dets opprinnelse, utforming og historie er bevart i original tilstand. Konstruksjoner, detaljer og aldersuttrykk må derfor tas vare på. Uthusene og sjøbodene er en viktig del av Fedas bygningsmiljø og identitet. Det er derfor særlig viktig å bevare disse både som en del av stedets miljø og som enkeltelement. Stedets egenart bør bevares samtidig som utvikling og dynamikk ikke stoppes opp. En ny bruk av en bygning kan finne sted, men bruksendringen må underordne seg de antikvariske verdiene som bygningen representerer. Det samme gjelder for nybygg/tilbygg i planområdet, disse må tilpasses og arkitektonisk underordne seg eksisterende bygningsmiljø. Dette dokumentet skal være et verktøy for kommunen for å kunne gi tiltakshavere retningslinjer på et detaljert nivå og en entydig og forutsigbar saksbehandling. 3

4 3 Feda Navnet Feda kommer fra det norrøne navnet fit som betyr frodig gressmark ved fjord eller elv. Feda har en naturlig havn som har vært av en betydelig faktor for fremvekst av tettstedet. Sjøen og elva har hatt en avgjørende rolle for hvordan bebyggelsen er organisert på stedet. Så å si alle de eldre husene har direkte adgang til fjorden og elva. Arealdisponeringen følger et klart mønster: Nærmest elva ligger raden av sjøbuer, et stykke innenfor ligger bolighusene. Mellom disse og fjellsiden ligger den dyrkede marka som bare delvis er blitt bebygd i nyere tid. Fiske, handel og sjøfart har i sterk grad styrt lokaliseringen av bebyggelsen. I tillegg til den karakteristiske arealdisponeringen, har bebyggelsens arkitektoniske tradisjoner med hensyn til størrelse, form, farge, materialbruk og utførelse forsterket det særegne preget. 4

5 3.1 SJØEN SOM NÆRINGSVEI Feda har en spennende kultur-/næringshistorie hvor sjøen har vært den sentrale transportåren. Dette har ført til at bebyggelsen er bygd opp rundt fjorden. Feda hadde tidlig tingsted og sorenskriveri, og ett av landets første poståpneri ble opprettet her på 1600-tallet. Fra tallet vokste det frem et handels- og kremmermiljø på Feda og Øye. Rundt 1810 begynte det store sildefiske på sørvest-landet. Behovet for lagringstønner meldte seg, og driftige fedabuer startet produksjon i stor stil. Det finnes fremdeles et bøkkerverksted på stedet. 3.2 LANDSKAPET Dalbunnen som sentrum Feda ligger på, har en bredde på ca 500 m med lengde 1,5 km. Fjell og skråninger reiser seg rundt Feda og skaper en tydelig avgrensning av et lunt sted. Den dyrkede marka i Feda ligger i dalbunnen og i flekker hist og her i heiene Klimaet er mildt og fuktig, men jordlaget er heller tynt og setter grenser for plantevekst og jordbruk. Dalen er til forskjell fra de fleste andre 5

6 dalstrøk på Sørlandet nærmest lukket også mot nord. Mot sør åpner fjellet seg, slipper inn lys, åpner landskapet og gir fin utsikt. Et sentralt landskapselement er elva som flyter stille ut i fjorden og deler bygda i to. Bebyggelsen har vokst frem langs elva. 3.3 KULTURMINNER Arkeologiske funn og gravhauger vitner om aktivitet på stedet allerede i yngre steinalder, eldre og yngre jernalder bl.a. til vikingtiden. I ett av de syv skipreidene i Lister len ca år 1000 Fetu skipsrede het ett av manntallene Feddebygd og utgjorde Feda sogn (herred). Denne tinglagsdelingen holdt seg uforandret like til begynnelsen av 1800-tallet. Skriveren bodde også her deler av og 1600-tallet. Som kirkested har Feda lange tradisjoner. Enkelte av våre kirker ligger i nærheten av gravhauger og knytter forbindelse mellom førkristen og kristen tid. På Feda ser det ut til å være kontinuitet tvers over trosskiftet. I førkristen tid var det gravplass på sletten hvor kirken står, og det ligger fremdeles gravhauger på kirkegården. Vårdøyhaugen rett øst for kirken er vel bevart, og inntil kirkens nordside ser det ut til å være rester av tidligere gravhauger. 6

7 4 Bygningene på Feda Det er, som nevnt, den karakteristiske trebebyggelsen og den spesielle arealdisponeringen som gir Feda sitt særpreg. Svært mye av den eldre bygningsmassen (bygninger fra ca ) er bevart. Dette kapittelet beskriver de ulike bygningstypene som finnes på Feda. 7

8 4.1 MIDTGANGSHUS De fleste av de hvitmalte våningshusene på Feda er såkalte midtgangs-hus i 1 ½ eller 2 etasje. Midtgangshus har en stue på hver side av midtgangen mot forsiden. Bak gangen er et kjøkken og et lite kammers bak hver stue. Andre typiske særtrekk for denne hustypen er: Laftet hus på gråsteinsmur Varierende paneltype (liggende og stående) Hel- eller halvvalmtak eller saltak, med eller uten svai Rød eller sort teglstein Ofte empiredetaljer i eksteriør Hvitmalte Vindu med to rammer med tre ruter hver Dør midt på husets framside som fører til gangen Dør ca midt på husets bakside som fører til kjøkkenet Som nevnt over har mange av midtgangshusene empiredetaljer i eksteriør. Empirestilen ( ) hentet impulser fra Frankrike under Napoleon 1. Forbildet er antikkens arkitektur og samtidens steinarkitektur i Europa. Eksempler på empiredetaljer er: Markerte inngangsportaler Tofløyede gatedører med jevnstore, utenpåliggende fyllinger, uten vindu Vindusfelt over dør Symmetrisk hovedfasade Rektangulær grunnplan Krysspostvinduer med en sprosse i nedre ramme Liggende, profilert ytterpanel (staffpanel). På gavlvegger mot naboeiendom og bakgård brukes ofte tømmermannspanel eller ukantet panel (flaskeskårne bord) Et godt eksempel på ytterdør inspirert av empirestiles detaljering 8

9 4.1.1 Midtgangshus i 1 ½ etasje Midtgangshus i 1 ½ etasje er overlegent i flertall i herredet og omtrent enerådende på heiegårdene. Den har nærmest vært et slags typehus fra tidlig 1800-tallet og fram til mellomkrigstiden. Midtgangshus i 1 ½ etasje i Tøffelgada Midtgangshus i 2 etasjer Den Mandalske stueform fra midten av 1800-tallet, var et to-etasjes midtgangshus med skjevt røstet tak, med to piper plassert på husets fasadeside og med fast sengeinnredning på bakveggen i stuene. De to etasjes midtgangshusene i Feda er en vestlig variant av den Mandalske typen, de har også skjevt røstet tak, men den særpregede sengeinnredningen mangler og pipene er plassert på baksiden. De fleste husene av denne typen på Feda er en del modernisert, særlig med tanke på ildsted og vinduer. Like ved Feda kirke ligger ett av Fedas eldste hus som nok har tilhørt denne vestlige typen av den Mandalske stueform (Fotlands hus, gnr/bnr 10/1). Dette huset er som de fleste andre husene i denne gruppen, noe modernisert. En av stuene i dette bygget ble for øvrig tidligere benyttet som tingstue. De staselige to etasjes midtgangshusene vitner om velstand og er med på å gi tettstedet Feda sitt karakteristiske preg. De er ofte en direkte videreføring av eldre våningshus med skjevt røstet tak. 9

10 Midtgangshus i 2 etasjer på vestsiden av elva Midtgangshus i 2 etasjer like nord for Nedre Feda 10

11 4.2 SVEITSERHUS Sveitserstilen var fremherskende i perioden Dette var en stil som var inspirert av tradisjonell trehusbebyggelse i Tyskland, Østerrike og Sveits og ble veldig populær i Norge. Nye trebearbeidingsmaskiner muliggjorde rask produksjon av profilerte lister, knekter og andre dekorelementer. Husene ble malt med jordfarger i ulike nyanser for å understreke konstruktive og dekorative detaljer. De fleste sveitserhusene er malt hvite i ettertid. Typiske særtrekk er: Saltak med store utstikk Vinduer med kraftig belistning og sveitserdekor Store vinduer, hovedsakelig inndelt med kryss eller T-post Liggende staffpanel ( pølsekledning ), noen partier kan ha stående kledning Høy gråsteinsmur som inneholder kjeller med bryggerhus Grunnplan med to stuer på framsiden av huset med hvert sitt par av vinduer. Kjøkken, gang og kammers på baksiden Bedehuset fra 1886 er et godt eksempel på en bygning oppført i sveitserstil. Eksempel på sveitserhus Sveitserhus på Nedre Feda 11

12 4.3 SEMENTHUS Feda hadde på begynnelsen av 1900-tallet en sementfabrikk, og flere hus ble bygget av sementstein. To av disse finnes enda. 4.4 SJØBUENE Sjøbuene ligger som perler på en snor langs elvebredden og vitner om stedets nære kontakt mellom sjø og land. Langs rekkene er det hele tiden variasjoner i takvinkler og størrelser. Mellomrom mellom sjøbuene gir små gløtt eller større åpne partier med visuell forbindelse til vannet. Som hovedregel ligger alle med møneretning vinkelrett på elva. Gløtt mellom sjøbuene 12

13 4.4.1 Liten type Den minste typen av sjøbuene er små laftede sjøbuer som står på høye steinpilarer med gavlen ut mot elva. Taket er saltak tekket med røde teglstein. Båten blir heist opp inn under sjøbua som gjerne har en liten sval i den ene gavlenden Mellomstor type Den andre sjøbutypen er en enetasjes bygning oppført i bindingsverk på stein- eller trepilarer, som er kledd med stående kledning og har saltak tekket med teglstein og/eller blikkplater. De fleste av disse buene ligger med gavlenden ut mot fjorden eller elven, og mange har tatt vekk mesteparten av denne gavlveggen for å komme greit inn med båten. Inngangen fra land på den ene langveggen eller i motsatt gavlende, og foruten å romme båten er det plass til fiskeutstyr både i førsteetasje og på et lite trev. Denne sjøbutypen er vanligvis rødmalt, men andre farger/variasjoner forekommer. Sjøbod liten type Sjøboder mellomstor type 13

14 4.4.3 Stor type Den siste typen av sjøbuene er spesielt store, noen i to og tre etasjer. Disse har vært benyttet som bøkkerbuer, lager og til salting av sild, foruten å være lagringsplass for båt og fiskeutstyr. Buene har fått sin nåværende form rundt århundreskiftet, er bygd i bindingsverk, står på pilarer og gråsteinsmur og har saltak tekket med tegl eller sementstein. De store sjøbuene som er bygd rundt århundreskiftet, har som regel liggende staffpanel. Flere av de største buene har et lite utbygg i mønet til en heiseinnretning. De er malt i rødt, hvitt eller oker. Sjøboder stor type 14

15 4.5 UTHUSENE De fleste uthusbygningene i Feda er små. De er bygd for å romme et par kyr, litt fôr, vedskåle og utedo. I dag fungerer disse som ved- og redskapsskjul. De få større uthusbygningene har løe i bindingsverk med tømret eller muret fjøs samme bygning. Uthusene er malt røde eller oker. Et annet særtrekk ved uthusbebyggelsen i Feda sentrum er at hele 37 % av uthusene er bygd sammen med våningshusene, gjerne ved hjelp av en enkel plankevegg med dør i. Er ikke uthuset bygd sammen med våningshuset, så er det ofte bygd sammen med naboens uthus. Til tidligere tiders gårdsbebyggelse hørte også bryggerhuset. På Feda er det 6 bryggerhus bevart. De eldste laftet på tørrmur i en etasje, har stående kledning og saltak tekket med rød teglstein. Bryggerhusene er verneverdige. Bryggerhus på Nera-Feda Tidligere har kufjøs, sauefjøs og løe stått hver for seg, men i 1982 stod bare en separat fjøsbygning i stein igjen. De kombinerte driftsbygningene, bygd ca , med alle uthusfunksjonene samlet under ett tak, er enerådende. 15

16 4.6 KIRKA Siden 1802 har den hvitmalte korskirka formidlet kirkens tradisjoner på stedet og er også rent visuelt helt sentralt i tettstedets bebyggelse. En del av det gamle interiøret er beholdt blant annet et epitafium av stedets skriverfamilie på 1600-tallet og som kirkeskip modell av en nederlandsk koff fra 1700-tallet som peker mot distriktets tidligere utstrakte handelsforbindelse med Nederland. Kirken gjenomgikk restaurering i Feda kirke er oppført i laftet tømmer. Man vet at det har stått kirke på stedet siden tidlig katolsk tid, Willelmus blir omtalt som prest på Feda i et brev fra biskopen av York datert I 1593 skal det ha blitt oppført en laftet langkirke med klokkerhus bygget inntil. 4.7 NYERE BEBYGGELSE Fedas tettsteds opprinnelige og tradisjonsmessige bygningsstruktur begynner å oppløses både med hensyn til plassering og arkitektonisk uttrykk. Den nyere bebyggelsen er konsentrert langs fjellsiden nord i dalrommet. Dette er hus hovedsakelig fra 1950-årene og fram til i dag. 16

17 5 Utbedring eksisterende bygninger regulert til bevaring Den beste måten å verne om gamle bygninger er å vedlikeholde eksisterende bygningsdeler. Disse bærer med seg vitnesbyrd om solid håndverkstradisjon og opprinnelig karakter. Det er dermed viktig å beholde mest mulig av den opprinnelige bygningsmassen og begrense utskifting av bygningsdeler til et minimum. Bygningsmaterialene som opprinnelig er brukt er av betydelig bedre kvalitet enn dagens materialer. Dersom en bygningsdel må skiftes ut, skal erstattende bygningsdel være en kopi av den opprinnelige. Dette med mindre det er åpenbare feil ved gammel metode. Ved utskifting bør fotografi og tegning brukes som dokumentasjon på hvordan den opprinnelige bygningsdel var og hvordan den var montert. Dette vil gjøre at man også ved senere utskiftninger holder tradisjonen ved like. Gamle bygninger som er endret og ombygget uten omtanke for husets estetikk, tradisjon og identitet bør tilbakeføres til sitt opprinnelig og mer riktige utseende. Dette gjelder dersom det foreligger dokumentasjon på bygningens tidligere utseende. Gamle tegninger og foto er et godt verktøy i slike tilfeller. Vedlikehold og reparasjon av bygningsdeler er ikke søknadspliktig. Fasadeendringer, for eksempel endring av vinduer, dører og andre bygningsdeler, er søknadspliktig. Tilbakeføring til tidligere dokumentert utførelse er derimot frigitt søknadsplikten. Dette forutsetter bruk av riktige materialer og utførelse. I tilfeller hvor man er i tvil bør man ta kontakt med kommunen. Dette kapitlet tar for seg bygningsdelene og beskriver hvordan Fedas særegne eksisterende bebyggelse skal vernes om. 17

18 5.1 UTVENDIGE TRAPPER Trappen er en viktig del av byggets fasade. Dersom gamle trapper og rekkverk må utbedres eller skiftes ut, skal opprinnelig form og materialbruk beholdes. Tradisjonelt ble trappene oppført i naturstein eller hogd stein. Noen steintrapper ble pusset og hadde inntrinn av skiferheller. Trappene skal ikke kles/dekkes med fliser. Dette skaper et veldig presist uttrykk som ikke harmonerer med de gamle bygningenes skjevheter. Rekkverks tradisjonelle utforming var enkel og i svartmalt smijern, gjerne med integrerte sitteplasser. Dersom det er nødvendig med tilrettelagt adkomst til boligen, må dette utføres på en måte som ikke skjemmer bygningens helhetsinntrykk. Eksempel på natursteinstrapp 18

19 5.2 YTTERVEGGER - KLEDNING Den enhetlige trebebyggelsen er et særlig viktig karakteristisk trekk for Feda. Bortsett fra betongblokkhusene er tre det materialet som er brukt Materialkvalitet Gammelt trepanel er ofte seinvokst furu (kjerneved) med god tykkelse. Denne typen panel er av svært god kvalitet og har derfor svært lang levetid. Dagens materialer er ofte av dårligere kvalitet og kortere levetid på grunn av kort veksttid, høvling uten krav til krumning og sortert uten hensyn til kvistinnhold og vekstvridning. Trykkimpregnerte materialer har lang holdbarhetstid, men har en negativ påvirkning på miljøet med sine ikke-nedbrytbare giftstoffer. Dersom det er nødvendig å skifte trepanelet skal det brukes kjerneved, da lang levetid og miljøvennlighet gjør dette mest lønnsomt over tid. Dersom det er nødvendig å skifte panelet, skal det nye furupanelet ha samme dimensjon og profil som det gamle. Det anbefales kun å skifte ut de våteskadede delene, ikke hele bordene. Dersom panelet har fast ved 2 til 4mm inn i trevirket, er det fullt brukbart. Ved skifte av kledning på en hel vegg anbefales det å gjenbruke opprinnelige kledningsbord av tilfredsstillende kvalitet. Ved utskifting skal det brukes høvlet plank. Eldre paneler har ofte en høvlet overflate, i motsetning til dagens sagjusterte paneler. Sagjustert plank har en større andel av stående trefibre og får dermed et matt uttrykk i motsetning til en høvlet, glatt overflate. Materialet bør ha minst en sommer med lufttørking før bruk, og ikke inneholde mer fukt enn mellom 15 og 18 % fuktinnhold. Tre krymper når det tørker og endres da noe formmessig. 19

20 5.2.2 Ulike paneltyper Husene på Feda har en rik variasjon i type panelkledning som er brukt. Dette vitner om at husene er kommet til i ulike tidsepoker. Dette gir husene særpreg og identitet. På mange av de eldste husene er det stående tømmermannskledning med brede overliggende bord. En nyere kledningsvariant er staffpanelet som var vanlig på slutten av 1800-tallet. Ved utskifting av panelet skal profileringen kopieres nøyaktig. Paneltype og byggestil hører sammen. Hus i Negerbyen med stående kledning på sørveggen og liggende kledning ut mot gaten. Mange hus har flere typer panelkledning. Mange skiftet etter hvert kledning mot gate og værharde steder, mens den eldste eller opprinnelige kledningen ble beholdt på husets baksider. Bredde på bord på samme vegg kan variere. Dette gir fasadene et livligere og mer levende preg enn om panelene hadde vært helt identiske. Den eksisterende variasjon i kledningstyper og bordbredder på hvert enkelt hus skal bevares. 20

21 Dette bygget er restaurert på forbilledlig vis med ulik bordbredde Etterisolering Når det gjelder behov for mindre varmetap anbefales det å isolere bjelkelag mot loft og kjeller og tette for luftlekkasjer rundt vinduer og langs gulv. Dette er enklere og viktigere grep enn å etterisolere vegg. Varmetapet er størst via gulv og tak, og isolering her vil ha liten påvirkning på husets utseende. Etterisolering og utlekting av yttervegg krever mye arbeid i forhold til belistning og flytting av vinduer. Ytterveggen vil skyves utover i forhold til grunnmur, vinduer og gesims. Innvendig isolering har den fordel at det ikke får konsekvenser for utvendig fasade, og anbefales derfor. Men innvendig veggkledning og listverk må fjernes, vinduskarm må påfores og rommene blir mindre. Isolering innvendig har mindre varmeøkonomisk effekt enn utvendig isolering. Utskifting av enkelte kledningsbord er ikke søknadspliktig. Større utskiftinger og utlekting av fasade er søknadspliktig. 21

22 5.3 VINDUER Vinduer og dører kan sammenliknes med øynene og nesa i et ansikt. Selv veldig små endringer vil endre blikket. Proporsjoner er svært viktige. Vinduets totale størrelse, plassering i vegglivet, ruteinndeling, belistning og detaljer har betydning for helhetsinntrykket og historisk særpreg. Så langt det er mulig, skal eksisterende vinduer utbedres framfor total utskifting. Utskifting av hele vinduet er en kostbar prosess og de gamle vinduene vitner om solid håndverk. Gamle vinduer er laget av spesialsortert og svært solid kjerneved med smekre dimensjoner. De gamle glassene gir et variert og levende uttrykk. Som følge av produksjonsmåten ble hver rute individuell med tanke på fargetone og overflate. Lysets refleksjon i disse glassene blir dermed vakker og annerledes enn dagens moderne vindusglass. For å redusere varmetap er det en god løsning å montere et innvendig varevindu uten sprosser. Enten ved å feste varevinduet til vinduskarmen eller direkte på vindusrammene. Dersom det gamle vinduet er i så dårlig stand at det må skiftes ut, skal det nye vinduet være en nøyaktig kopi av det gamle, ha samme plassering i vegglivet, størrelse, sprossemål, sprosseinndeling og inntekkingsdetaljer (beslag o.l). Vinduet må kunne åpnes på samme måte som det gamle. Sprosser i ytre ramme skal være gjennomgående med utvendig kittfals. Vinduene bør ha stolpehengsler og hjørnejern. Disse må males hvite. Hvis man ønsker å sette inn en type vindu som har vært brukt tidligere, må dette dokumenteres i form av eldre tegninger eller foto. Utskifting av vinduer regnes som fasadeendring og må byggemeldes. Der hvor de gamle vinduene er erstattet med moderne vippevinduer med falske sprosser, eller andre typer moderne vinduer, bør disse ved fasadeendring skiftes til opprinnelig type vindu. 22

23 5.4 UTVENDIGE DØRER Gamle dører bør repareres framfor å skiftes ut. Dersom døren er i så dårlig forfatning at den må skiftes, er dette meldepliktig og den nye døren skal være en kopi av den opprinnelige døren i materialbruk, størrelse, utseende og slagretning. Dette gjelder også tilhørende omramming, lister og over- eller sidelys. Foto eller gamle tegninger kan gi opplysninger om utseende til opprinnelig dør. Dersom man ikke har tilgang til slikt materiale, kan en tidstypisk dør som passer huset settes inn. Det er vanskelig å finne prefabrikkerte dører som passer stilmessig til gamle hus. Dørene bør være av heltre med en malt overflate. Overflate av trefiberplater eller finér bør unngås da disse ikke er like motstandsdyktige og har et langt mer livløst og flatt preg enn dører av heltre. Dørblad skal males i en tradisjonell farge. Se kapitlet om fargebruk. Dårlig isolasjonsevne kan kompenseres med påmontert tettelist. 23

24 5.5 TAK Takets form, utstikk, vinkel og materialbruk har stor betydning for bygningens helhetsinntrykk. Taket avslutter huset og blir ofte kalt husets femte fasade. Det er unødvendig å rette opp mindre skjevheter i taket dersom det ikke gir svikt i konstruksjonen. Den opprinnelige skjevheten er en viktig del av husets autentiske uttrykk. 24

25 5.5.1 Takutstikk Byggets opprinnelige takutstikk gir en god indikator på husets alder. Typisk for første halvdel av 1800-tallet var empirestilens knappe takutstikk, mens det i siste halvdel av dette århundret ble vanlig med sveitserstilens lange takutstikk. Takflatene skal holde samme vinkel og utstikk som det opprinnelige. Vindskier skal være høvlet og beholde sin opprinnelige form og type. Mot gavlen skal alltid tegltaket avsluttes med vannbord/solbord, ikke kantstein. Her ser man tydelig forskjellen på empirestilens knappe utstikk (nederste bilde) og sveitserstilens lange takutstikk (de to øverste bildene) Bildetekst Bildetekst Bildetekst 25

26 5.5.2 Taktekking Røde teglstein har tradisjonelt vært det mest brukte taktekkingsmaterialet. Sortglaserte stein var kostbare og ble kun brukt av de mest velstående huseierne, da gjerne kun på husets framside dersom det var kun det man hadde råd til. Uthus, buer og naust måtte oftest nøye seg med bølgeblikk. Ved omlegging av tak skal de opprinnelige takstein gjenbrukes. Dersom det er skadet/dårlig stein som må sorteres ut, kan gammel takstein for eksempel skaffes fra hus som skal rives eller som skal få skiftet taktekning. Dersom det er nødvendig å supplere med ny stein, skal denne legges på takflaten på husets bakside. Ved tilbygg skal det som hovedregel brukes samme type taktekking på ny og gammel del. Taket tar hovedpåkjenning av vær og vind og det avgjørende for hele bygget at taket er tett. Ved reparasjon av gamle tak anbefales det å legge et tettende sjikt i form av takpapp under taksteinen. Taksteinen mister da sin funksjon som byggets paraply, men er fortsatt en viktig del av husets utseende Etterisolering Ved etterisolering av takkonstruksjonen er det viktig med god lufting mellom isolasjon og undertak uten å bygge for mye i høyden. Dette kan gjøres ved bruk av sløyfer og lekter med kraftige dimensjoner som for eksempel 30x48mm Takvinduer Utskifting og innsetting av takvinduer er meldepliktig. Behov for takvinduer må dokumenteres med plantegninger for bruk av loftet. I utgangspunktet kan nye takvinduer godtas på husets bakside. Nye takvinduer skal ha dimensjoner som er tilpasset takflaten og med et rektangulært stående format. Ved utskifting av gamle 26

27 takvinduer, må de nye vinduene ha samme format som de gamle. Ulike taktekkingsmaterialer 27

28 5.5.5 Piper Tradisjonelt har pipene vært oppført i ubehandlet teglstein eller pusset tegl. Ved utbedring eller fornying skal pipene beholde sin opprinnelige form, utseende og materialbruk. Nye piper kan oppføres i lettbetongelementer som pusses eller kles med tegl. Pipene skal ikke kles med heldekkende beslag Takrenner Ved utskifting må takrenner og nedløpsrør være i tradisjonelle materialer som sink og stål, eventuelt aluminium. Plastrenner og nedløpsrør i plast skal unngås på hus som er eldre enn 50 år. Takrenner og nedløpsrør skal være runde og har tradisjonelt samme farge som husveggen. Takfotbeslag skal være så kort som mulig, dvs. takrenna skal monteres så nærme taktekkingen som mulig. 5.6 TEKNISKE INSTALLASJONER Tekniske nyvinninger gir utfordringer i forhold til tilbakeføring og bevaring av de gamle bygningenes uttrykk. For eksempel blir varmepumper og parabolantenner en del av fasaden. Det skal tilstrebes å la disse elementene være minst mulig framtredende. Dette kan gjøres ved ulike former for kamuflering eller valg av plassering på et minst mulig eksponert sted. Utvendig belysning er en liten, men viktig detalj i husets uttrykk. Dette ble ikke vanlig før på begynnelsen av tallet og er derfor stilmessig et fremmedelement for bygg som er oppført før Lampene skal være enkle og klassiske og ikke dominere for mye. En gammel lampe bør forsøkes å repareres før den skiftes ut. Ny lampe skal likne den opprinnelige. 28

29 5.7 UTVENDIG FARGEBRUK OG MALINGSTYPER Overflatebehandling er et yttersjikt som beskytter trevirket mot nedbrytning og påkjenninger fra vær og vind. I tillegg er det en berikelse for byggets utforming Farger Hvit farge på trehus har vært det dominerende på Sørlandet de siste hundre år. De hvite sørlandsbyene er et velkjent begrep og et viktig varemerke for landsdelen. Man skal derfor som hovedregel beholde huset hvitt dersom det er hvitt i dag. Hvitt var den mest kostbare fargen og ble dermed forbundet med status og velstand. De som hadde råd til det malte derfor hovedhuset hvitt, selv om det gjerne var flerfarget opprinnelig. Mange beholdt husets bakside i en billigere farge for å ikke bruke mer penger enn nødvendig. På slutten av 1800-tallet gjorde nye fremstillingsmetoder at hvitfargen ble mye billigere å produsere og prisene sank tilsvarende. Etter dette ble det vanlig å male alle hovedhus hvite. I noen tilfeller, for eksempel sveitserhus, vil fasaden komme mer til sin rett dersom man velger den opprinnelige fargesettingen med flere ulike farger. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For sveitserhus var det opprinnelig vanlig å fargesette bygget i ulike nyanser for å fremheve detaljer og dekor. Hoveddøren har tradisjonelt vært malt i en annen farge enn hvit. Kun riktige og tradisjonelle fargenyanser skal brukes. Grunnmurer og trapper som er ubehandlet, skal holdes ubehandlet. Er flatene malt, skal de males med diffusjonsåpen, ikke for lys gråmaling. Sjøbuene er røde, hvitmalte eller okerfargede. På mindre boder, uthus, fasader mot bakgård og mellomrom skal også tradisjonelle farger som oker og engelsk rød brukes. 29

30 Hvite bolighus, røde og okerfargede sjøboder på Nedre Feda Vedlikehold Trekledningens overflate bør vedlikeholdes på tradisjonelt vis ved å skrape vegg maling, la tidligere malingslag som sitter godt stå og male på nytt. Ikke bruk sandblåsing eller kjemiske metoder for å få bort gammel maling. Dette gjør treverket mindre motstandsdyktig Malingstyper Linoljemaling har vært i bruk i Norge siden siste del av 1600-tallet og fram til ca Den har tradisjonell utseende og overflatestruktur, lavt løsemiddelinnhold, god inntrengning i underlaget, fleksibilitet ved bevegelse, lang holdbarhet og er lett å vedlikeholde og fornye. På hus som tidligere er malt med linoljemaling, skal det brukes denne typen maling. Moderne vannbaserte malingstyper med plastbindemiddel skal ikke brukes. Eldre hus har ofte et helt annet pustebehov enn dagens velisolerte hus. Dersom malingssjiktet blir for tett, kan det hindre at fukt diffunderer ut av fuktige konstruksjoner og fuktskader kan oppstå. 30

31 6 Tilbygg og nybygg Nybygg skal ha et balansert forhold mellom tilpasning og kontrast til eksisterende bygninger. Kopiering og tilpasning kan bevare karakteren i et eksisterende bygningsmiljø, men kan også forflate den. Kontraster kan framheve det som står der fra før, men hensynsløse kontraster kan knuse det. Nybygg skal ikke gi seg ut for å være gammel bebyggelse, men må være en harmonisk variasjon i sine omgivelser. Nybygg skal underordne seg eksisterende bebyggelse og søke å framheve de eksisterende kvaliteter. Bruk av et begrenset utvalg av tradisjonelle materialer har bidratt til et helhetlig preg selv om bygningene kom til på over lengre tidsperioder og gikk gjennom flere til-, på- og ombygginger. Den store variasjonen av hustyper, materialer og konstruksjoner i våre dager gir flere valgmuligheter, men også en større fare for uheldig resultat. Selv om man ikke uten videre kan overføre eldre byggeskikk til vår egen tid, kan vi lære av våre forgjengeres respekt for husenes egenart og nøkternhet i materialbruk. Myndighetene har plikt til å avslå tiltak som ikke har god estetisk utforming. Kommunen skal grundig vurdere aktuelle tiltaks estetiske kvaliteter. Dette gjelder både tiltaket i seg selv og hvordan tiltaket fungerer i forhold til sine omgivelser. Når det gjelder begge disse vinklingene må tiltakene evalueres på alle nivå: - Overordnet nivå: Hvordan tiltaket fungerer som en del av et område, terreng og situasjon, fjernvirkning, hvordan tiltaket forholder seg til stedets eksisterende struktur, eksisterende organisering av omkringliggende bygninger(for eksempel hvordan tiltaket fungerer som en del av et gateløp, et tun eller lignende) og hvordan tiltaket er plassert på tomta. - Helhetsnivå: Utforming av volum, høyder og komposisjon (vindusplassering, høyde på grunnmur, takflate, takvinkel, takhøyde, 31

32 gesimshøyde med mer) forholder seg til omkringliggende bygninger. - Detaljnivå: Utforming av tiltakets detaljer utformes i forhold til omgivelsene. Det vil si detaljering som dører, vinduer, overflater, materialbruk og farger. Det skal foreligge et godt tegningsgrunnlag for nyprosjekterte nybygg. Dette for å kunne ta en mest mulig riktig vurdering av det som ønskes oppført. I tilegg til 2Dtegninger skal det foreligge 3D-skisse/fotomontasje som på en enkel måte viser byggets forhold til omgivelsene. Det er viktig at visualisering av tiltaket viser tilstrekkelig av omkringliggende miljø. Dette for best mulig å kunne vurdere hvordan tiltaket vil fungere i sine omgivelser. 6.1 BEVARING KULTURMILJØ - BOLIGOMRÅDENE Organisering Der områdeplanen beskriver at det er tillatt med ny bebyggelse, skal denne være slik at den forsterker den struktur og organisering som allerede eksisterer på stedet. Et eksempel på en slik struktur er rekketunene på Sande (BFS 24). Organiseringen der husene ligger på rekke langs det bratte terrenget må bevares. Ved søknad om tiltak i område med bevaring kulturmiljø (H570.1-H570.4) skal det legges ved uttalelse fra fylkeskommunen angående konsekvenser i estetikken Utforming Nybygg skal underordne seg omkringliggende bygningers hovedformer og proporsjoner. Spesielt viktig er takformer og takvinkler. Nybygg skal ha saltak med takvinkel innenfor omkringliggende eksisterende variasjon innen takvinkler (se reguleringsbestemmelsene). Volummessig skal nybygg være nært beslektet med omkringliggende 32

33 bebyggelse. Antall etasjer, høyder og lignende skal følge det som er typisk i området. Små variasjoner og det at ingen hus er helt like, er typisk for området. Ny bebyggelse skal ta opp denne rike, men kontrollerte variasjonen. Når det gjelder utforming av vinduer, dører, listverk og andre detaljer må størrelser, proporsjoner og utforming ha en bevisst holdning til det som er typisk for området. Utformingen skal være i harmoni med det eksisterende, men trenger ikke være en kopi. Falske komponenter, for eksempel løse vindussprosser, skal unngås. Regulert nybygg/bolig i lengst nord i Nedre Feda skal utføres som en kopi av de eksisterende husene her. Det kreves tegninger i målestokk 1:50 før nybygg kan godkjennes. Dette for å sikre en riktig utførelse av kopi. For rekken med regulerte nybygg/boliger øst for Nedre Feda skal det tas utgangspunkt i følgende hustype: De nye bygningene skal ikke være kopier av denne typen, men ta utgangspunkt i dette volumet med tanke på høyder, takvinkler og grunnflate. Byggene skal ta opp enkelte elementer fra eksisterende bygg. Fasaden på framsiden mot gaten/veien er viktigst. Her skal husene ha utgangsdør sentrert på fasaden (denne døren trenger ikke være hovedinngangsdør). Det tillates ikke terrasser «klistret» på framsiden av disse husene. Når det gjelder detaljering skal denne ikke være en kopi av det gamle og skal preges av enkelhet. 33

34 6.1.3 Farger og materialer Stedets tradisjon innen materialbruk og fargevalg skal videreføres. Alle nybygg og tilbygg skal oppføres med trefasader og fargebruken skal være i de tradisjonelle fargene som er brukt i området, se kapittelet om utvendig fargebruk på eksisterende bygninger. Tradisjonen med fargekode i forhold til bygningens bruk videreføres. Det vil si hvit farge for boliger og rødt/oker for uthus. Takkledning bør være tegl eller bølgeblikk (på uthus). 6.2 BEVARING KULTURMILJØ - SJØBODENE Et viktig særpreg i den blå sonen er den arkitektoniske rytmen av små, varierte bygninger som er organisert langs elva. Dette egenarten må bevares. Ved søknad om tiltak i område med bevaring kulturmiljø (H570.1-H570.4) skal det legges ved uttalelse fra fylkeskommunen angående konsekvenser i estetikken Tetthet Karakteren med små gløtt mellom bygningene og visuell kontakt med vannet skal bevares. Nybygg skal ikke oppføres som mange sammenhengende bygningskropper Utforming Et viktig kjennetegn på bygningene er den rike variasjonen i størrelser, takvinkler og utforming, samtidig som variantene ligger innenfor en viss grense. Ny bebyggelse skal ta opp denne variasjonen. Det skal altså ikke oppføres to helt like bygg ved siden av hverandre. Hvert bygg skal 34

35 være unikt med tanke på størrelse, takvinkel og utforming. Nybygg skal ikke søke å være en kopi av eksisterende nærliggende bygninger, men være nært beslektet med omkringliggende bebyggelsen når det gjelder skala, volum og høyder. Alle nybygg skal ha saltak og møneretning vinkelrett på elva. Det er ikke tillatt med arker/takopplett Farger og materialer Alle bygg skal oppføres i tre og med trekledning. Blikkplater godtas også som kledning. Kledningens farge skal være innenfor eksisterende fargeskala: rødt, hvit, oker eller ubehandlet tre. Taktekkingsmaterialer av rød tegl eller bølgeblikk Funksjon Bygninger skal fortsatt ha sin funksjon rettet mot sjørettet næring og aktivitet. Omdisponering til andre formål er ok dersom eksteriør endres i liten grad. En bruksendring skal være prisgitt eksisterende fasade. Mindre fasadeendringer kan godkjennes. Utvendige trapper og store sammenhengende glassfelt godkjennes ikke. Når det gjelder innsetting av takvindu vises det til kapittel Dagens krav til sikkerhet og komfort i bygg som brukes til overnatting, medfører store ombygginger av en sjøbu som i sin tid ble bygget for helt andre formål. Endring til boligformål vil også medføre behov for bearbeiding av tomt, parkering med mer. 35

36 7 Tips og råd TIPS FOR UTBEDRING AV EKSISTERENDE BYGG Ved tiltak anbefales det å søke råd og kunnskap hos fagpersoner før man setter i gang arbeidene! For antikvariske råd og veiledning, ta kontakt med Fylkeskonservatoren i Vest-Agder ( Norsk kulturminnefond har ordninger for tilskudd til tiltak på bevaringsverdige bygninger, diverse seminarer, faginfo og informasjon om andre tilskuddmuligheter ( Husbanken har informasjon om tilskuddsordninger, økonomi etc. ( Riksantikvaren har god informasjon om forvaltning av gamle bygninger og tilskuddsordninger ( Fortidsminneforeningen har ulike publikasjoner og informasjon om bevaring av eldre bygninger ( Ei bok som gir grundig informasjon om gamle trehus er: Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus historikk, reparasjon og vedlikehold, Universitetsforlaget 1992 Stiftelsen Norsk Kulturarv ( En arkitekt og/eller antikvar kan hjelpe med utbedringsplan, gode tekniske løsninger, arbeidstegninger, søknadsprosess med mer. Ved utbedring av gamle bygg anbefales det å engasjere håndverkere med solid erfaring innen dette. Byggeskikkssenteret i Flekkefjord gir veiledning og arrangerer kurs om vedlikehold og utbedring av eldre bevaringsverdige bygninger ( Bygg og Bevar ( er et nettsted med tips om vedlikehold og oversikt/anbefalinger av håndverkere og produkter. 36

37 8 Lovverk og søknader LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING Utførelse av tiltak på eksisterende bebyggelse PBL 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk: Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen de til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. PBL 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt eller i medhold av loven. Tiltak som avviker fra reguleringsbestemmelsene i området utløser krav til søknad om dispensasjon. Utførelse av alle byggetiltak PBL 74-2 (skjønnhetsparagrafen) beskriver at alle byggetiltak skal ha respekt for naturgitte og bygde omgivelser, og ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon. Søknadsplikt Som hovedregel skal det sendes søknad til kommunen ved tiltak på eksisterende bygg og nybygg. Mindre tiltak, vedlikehold, nøyaktig kopiering av bygningsdeler og tilbakeføring av fasader kan normalt utføres uten søknad til kommunen. Ta kontakt med kommunen for å avklare om tiltaket er søknadspliktig. KULTURMINNELOVEN Ved søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 plikter kommunen å forelegge saken for antikvarisk myndighet (Fylkeskonservatoren) før søknaden avgjøres i kommunen. Se Kulturminneloven 25. Egne bestemmelser gjelder for fredete bygg. 37

38 9 Oversikt vedlegg - VEDLEGG 1: Type hus 1 (bolig) - VEDLEGG 2: Snitt A (sjøboder) - VEDLEGG 3: Plan 1.etasje (sjøboder) - VEDLEGG 4: Plan 2. etasje (sjøboder) 38