Evangeliet over aile grenser

Transkript

1 Evangeliet over aile grenser AV SIGURD ASKE Hvor jeg har arbeidet de sis Ie rene, laler man ikke mye om evangelisering. Stikkordene er heller rettferdighet, fred og utvikling. Vi taler ogs en del om «The Mission of the Church», men jo mer jeg h rer dette uttrykkel, jo sterkere blir min uro omkring det vage og utilfredsstillende ved bruken av ordene misjon og kirke. Vi som enn laler om den kristne kirkes kerygmatiske oppgave f r lett merket «misjonsimperialister» p ryggen. A vrere imperialist m da ha noe med delle gj re at man kommer utenfra, og at man p dytter folk noe de hverken har spurl eller eller vii ha - kanskje ikke heller trenger. P den annen side er jeg forundrel over mye av den optimismc mine misjonskritiske kolleger har. De syncs c\ tro at de vee! a stemple c1en mer evangeliske misjonrertypen scm imperialister, denned selv har kommet p talefot med u-iandene. Ja, de synes ofie mene at de kan lale p vegne av folk i u-iandene. I hven fall gj r de det. Jeg mener det er innlysende at det er bare ved vrere evangeliets tjenere man kan krysse grenser utcn ~ bli imperialist. Da kommer vi nemlig ikke som rikfolk som deler ut av egen overflod, det vrere seg penger eller politiske oppfalninger. Men vi kommer som «en tigger til en annen ligger for forte lie hvor br d er finne» for sitere Dr. D. T. Niles. Prosessen er at jeg st r for Gud som allting vet og skjelver under hans lov og dom, men jeg fortseller bli for Gud til hans smil penban i Kristus f r meg til se opp og ut over verden, og delle smil skaper i mill indre en ny medmenneskelig identifikasjon som gj r det mulig krysse grenser med evangeliet uten bli ptldyuer. Med disse innledende ord vii jeg ha sagt at delle g med evangeliet over grenser har f rst og fremst med leologi gj re. Del er ikke sp rsm 1 f rst og fremst om aktivilet og resultat, men del sp rres om innsikt, erkjennelse og Iydighet mot n den og sannheten penban i Kris Ius Jesus. Troskap er stikkordet - ikke resultat eller suksess. 129

2 Dernest har evangelisering med kirke-begrepet Agj re. Hvor kirkebegrepet er sterkt institusjonelt, blir evangeliseringen lett en slags general(sekretrer)-ddslagning hvor de alminnelig kristne blir en slags forgylle tinnsoldater, og de andre menneskene blir erobringsbrikker. Jeg har i de senere Arene fall kontakt med en ny kirketen<ning som i korte trekk gar ut pa at malet for enhver kristelig virksomhet ikke er A bringe evangeliet forsavidt, men stikkordet er forandring, forbedring av samfunnet. Sjelden blir denne forandring definert. Men det som er klart, er at kirken blir betraktet som en ganske betydelig maktfaktor, den kirkelige struktur blir rammen innen hvilken forandringsprosessen planlegges, fremmes og kartlegges. Kirkelige og kumeniske organisasjoner er derfer svrert brukbare metoder og midler innen dcnne foranctringsprosessen. Tydelig rna vel vrere at man dermed faller i en dobbell gr ft: den Hellige Ands gjerning blir borte, og for det andre: det hele gar ut pa en sosio-politisk prosess. Jeg finner ikke at dette stemmer med hva jeg leser i mitt Nye Testamente, hvor jeg finner at Guds rike pa jord bestar av grupper av mennesker sam er kommet til lwen pa Jesus Kristus. De kom til twen ved A h re evangeliet fra andre mennesker, og ved A se evangeliets kraft hos andre mennesker. Et slikt bibelsk grunnsyn virker bestemmende pa var oppfatning og praksis nar det gjelder A brere evangeliet ut. For det f rste er Gud, Den Hellige And, den primrere evangelist. Som Jesus sa til Nikodemus: «vinden blaser hvor den vii - du merker dens virkning, men du vet ikke hvor den kommer fra cller hvor den gar», For det andre er evangeliseringsmidlet f rst og fremst det Jorkyll!e evangelium. For det tredje: det forkynnes av mennesker, ikke av apparater eller tekniske gadgets. Det er grepne mennesker som griper andre. Evangelisering er ikke en forhandsberegnet virksomhet hvor man effektivt og velorganisert plasserer hedninger pa kirkebenken. Tvert imot, nar evangeliets kraft begynner Avise seg i folkelivet, kan det ofte bli vanskeligst for den som er kristen. Det som skjer i Nord-Kamerun, er typisk i sa mate. For noen Ar siden, tok de lutherske i Kamerun det vagsomme skrill A lage radioprogrammer pa fulfulde ener fulanispraket. Fulanerne er det gamle herskerfolk av arabisk avstamning. De bor spredt over store omdder fra sentral-afrika til langt ut mot Atlanterhavskysten. 1 store omrader er de 100% Islam-tilhengere. pa fulani-programmet begynte A komme i 1965, var det vanskelig A finne ut om noen Iyttet. Vi visste bare at fulanerne hadde radioer, fordi de har penger, men i kirken var de ikke Afinne. Og de fa kristne 130

3 muhammedanerne som etterhvert var kommet til, matte vrere forsiklige med ikke ~ vise seg i Islam-kvarteret. Men bildel har ellerhverl forandret seg, srerlig eller at nyhelssendingene begynte p~ fulani-spr~ket i 1966, og i dag er 85 % av dem som besjlker sludio i Ngaoundere muhammedanere sam vii hjlre mer fra Bibelen og kjjlpe bibler, og de vii hilse p~ den krislne predikanten sam de har lrert (\ kjenne gjennom radioprogrammene. Dermed skulie man tro deres vei og inngang i kirken ville vrere klar, men det er dessverre ikke tilfellet. For det fjlrste: d~p belyr brudd med Islam, og det belyr revolusjon i den leiren. Men det er ogs~ uro i den kristne leir, for der frykler man en stjlrre Iilgang p~ fulanere. De kristne kommer fra andre stammer sam fjller seg kulturelt og jlkonomisk underkuet av fulanerne og er ikke forberedl p~ uten videre ~ dele kirkebenken med demo Skal man se p~ selve problemalikken i evangeliseringen i dag, i verdensm~leslokk, s~ mener jeg personlig at problematikken ikke er geografisk fjlrsl og fremst - selv om den siden ikke m~ glemmes. MeGavran har jo talt om de 2 billioner uteglemle. Det kan jeg vrere enig med ham i, men problemet er ikke bare geografisk, derimot tror jeg at problemet er metodisk. Vi kjenner jo til at det var enluthersk internasjonal konsultasjon i Nairobi i oklober 1974, hvor vi tok opp dette problemet «Proclamation and development», og jeg mener det er der evangeliseringsproblematikken ligger i ~rene fremover, og del hadde jeg lysllil ~ si lill om. Det er vel ikke mange som ville vrere uenige med meg n(\r jeg sier at den krislne kirke ingen bedre programtale har enn den som Jesus gjorde til sin egen, nemlig Lukas 4, Oct er lemmelig tydelig at den grunnleggende betydning her er ~ndelig. Jesus uldyper delle noe nrermere n(\r han sier: «Salige er de fattige i (\nden», men samtidig m(\ vi sl~ fasl at Jesu programlale p~ ingen m~le utelukkende var ~ndelig ~ forsl~. Del g~r med alljlnskelig lydelighet frem av Jesu liv og gjerning. Jesus skilte ikke, s~vidt jeg kan forst~ Det Nyc Testamentet, mel 10m hva vi kaller ~ndelig og hva vi kaller limelig. Han tilga synder, han mellet sultne mennesker. Han fortalte liknelser, han ga fiskeinstrukser, uten noen ~penbar prioritering. Et meget interessant skriftsted er Mall. 9, 1-6, hvor han forferder de lrerde med ~penbart ~ erklrere mannens synder ~ vrere forlatt. Og folk spjlr i ~penbar hellig forferdelse - hvor har han denne aulorilet fra? S~nn lar det seg ut fra tilskuerplass. Fra pasientens side tar det seg helt annerledes lit. For en mann som er plaget av sine synder, er del livels hjlydepunkt ~ mjlte 131

4 et menneske sam har autaritet til ~ tilgi synder. Og der ligger larskjellen mellam Jesus ag verdens vise menno Sam Kierkegaard uttrykte det overfor studcnten sam var sa mektig impollert over Sokrates' visdam: «Men stakkar Sokrates, han har jo ingen autoritet». Men sa kammer det underlige. Nemlig lar ~ bevise at Jesus virkelig hadde makt til ~ larlate synder, sier han til den verkbrudne: «St~ app, ta din seng ag g~». Jesus beviste sin ~ndelige autaritet med en barmhjertighetsgjerning. Og her ligger nae ganske grunnleggende lar kristen misjan. Hvert menneske sam har I~tt appleve sine synders n~dige tilgivelse i et m te med den appstandne ag levende Kristus, har dermed kammet i et gjeldslarhald til aile mennesker ag har larpliktet seg p~ en dabbelttjeneste, en dabbeltsidig tjeneste, nemlig et vitnesbyrd ag en hjelpetjeneste. Og der i et n tteskall har du misjan - u-hjelpsproblematikken Ira kristent synspunkt. De ta ting er ikke identiske, derimat er de uatskillelige. Det var de has Jesus. Det m~ de vrere has ass. Regge springer ut Ira evangeliet, begge ligger p~ tjenerplanet. Og her trar jeg persanlig vi har nae av n kkelen til larst~elsen av kristendammens stannl p i Alrika syd lar Sahara. Vi har larhaldsvis lersk Ira pressen en helt uvanlig publikasjan sam heter «Kenya Churches Handbaak» - et impanerende stykke arbeid Ira virkelig eksperthald. Naen tall Ira Kenya i dag: Av landets 12 mill. er vel 66 % kristne. 20 % er i kirke s ndag. 47 % lytter p~ kristne radiapragram. De 224 larskjellige kirker bruker 177 larskjellige musikk-instrumenter. Prognase lar ~r 2 000: Landets befalkning 31 mill., derav 28 mill. kristne. Alrika hadde i 1972 en belalkning p~ 367 mill. mennesker sam religi st deler seg app slik: Islam... Kristne Primitive 153 mill. 150 mill. 64 mill. Og analysen viser at mens Islam holder sa nocnlunde tfitt med Afrikas belalkningstilvekst p~ 2.8 % ~rlig, g~r kristendammen Irem med 5 % - med andre ard - den vanlige 2,8 tilvekst-prosenten av belalkningen, samtidig sam man har omvendelser fra andre religioner pa 2,2 %. Tar man i betraktning de tatalt islamittiske land i nard, larst~r man at kristendommens fremgang syd for Sahara er ganske fenomenal. Trolig rundt regnet 15 % tilvekst ~rlig med enkelte amr~der app i 25 %. En lardabling av den kristne belalkning i I pet av 3 ~r! S~ man 132

5 skal ikke v<ere for redd for ~ talc om kristendommens fremgang i Afrika, og man skal ikke v<ere blind for den mulighet at Afrika innen dette arhundret blir et virkelig kristent kontinent i betydning av at mer enn halvparten av bcfolkningen vii tilh>lre den kristne kirke. Flere unders>lkelser papeker at radio er et spesielt effektivt medium til ~ n~ muhammedanere i Afrika. Kommer vi n~ tilbake til hva vi sa i begynnelsen, nemlig at Gud er hovedpersonen i all evangelisering, s~ m~ dette igjen understrekes. Jeg har brevvekslet med en av de s~kalte unge kirkers ledere. Forleden skrev han noe som satte seg fast hos meg. Misjonsselskapenes arbeidslinje er for kort, skrev han. Dc begynner gjeme med misjonens organiseringsdato. Neste store dag er den unge kirkes organisering. Og s~ blit lett misjonen og kirken motsetninger. Evangeliets linje g~r fra pinsedag til dommedag. Oct er Guds evangeliseringslinje. «Min Far arbeider inntil nu», sa Jesus. N.h v~r kortsiktige linje krysser Guds store linje, da skjer det ting vi aldri dr>lmte om. For det andre er det ikke metoden i seg selv som teller, det er mannen eller kvinnen. Vi ma lrere atenke i personer: mennesker rued brann og iver, og personlige forutsetninger. Dr. McGavran, som er leder for misjonsavdelingen ved Fuller Theological Seminary i USA, og som har gjort massebevegelsene til sitt spesielle studiefelt, sier: «Folk vii heist (har lettest for~) bli kristne uten ~ krysse spr~k- eller klasse-grenser. Folk griper evangeliet best n~r det forkynnes av folk av deres egen type. De Iiker ~ slutte seg til kirker hvor medlemmene ser ut, taler og oppf>lrer seg noe i likhet med deln selv.» Den mest effektive evangeliseringsmetode er den grepne stedlige bcfolkning. Demest skal vi tenke «sm~tt". Det forteller Jesusbevegelsen oss. Der er det mann-til-mann-metoden - ikke de store masser. Slik m~ vi ogs~ tenke innover i yare egne rekker - vi m~ s>lke ~ dyktiggj>lre den enkelte av v~re arbeidere. Pa de f1este omr~der kan kristne organisasjoner f~ fri ekspert-hjelp til kurser. om man er Iitt om seg. Endelig m~ vi tenke >lkumenisk. Jeg holder Geneve utenfor i denne sammenhengen. Jeg tenker p~ ordet <deg s~dde, Apollos vannet, men Gud gay vekst». Vi m~ v<ere villig til b~de etterarbeid og mellomarbeid, for ikke ~ nevne forarbeid. For ~ bruke fotballspr~k: det er ikke utsparket som teller, heller ikke i seg selv <<innsparket», men ofte er det viktigste banespillet, hvor det heie tilrettelegges. 133

6 Oialogen har jo wert en fremtredende metode i det siste. De siste ~rene n~ har vrert preget av dialogens kanskje viktigste side - nemlig ~ lytte. Og visst m~ vi som kristne Iytte, ellers blir vi prekemaskiner, som durer mer cnl1 vi forkynncr... Men jeg bet merke i hva den kjente sosiolog, Peter L. Berger, sa ved el st rre kirkem te i Han fremsalle den tese at den protestantiske kirke i USA har mistet sin frimodighet og har mistet troen p~ sin misjon i verden ved stadig ~ sp rre hva det moderne mennesket har ~ si den kristne kirke. Oet er farlig, sier Berger, for kirken ~ Iytte til «det moderne mennesket» i den hensikt ti skulle Finne sin identitet def. I sledet mistet kirken b~de sin idenlitet, sin frimodighet og sitt budskap. Slull med det, sier Berger, og sp r heller hva kirken har ~ si del moderne mennesket. Og svaret er slell ikke vanskelig ~ finne - dll finner det nedskrevet i Oet gamle og Oet nye testamentet. Svaret Iigger i Glids m~te ~ behandle menneskeslekten p~. N~ er det mange m~ter ~ form idle det kristne blldskap p~, sier han. Men hva han mener er pakrevet i val' tid, er et aworitativt ord, et ord fra mennesker som selv har m tt Glid og fllnnet I sning p~ sine problemer, det personlige vitnesbyrd. Berger mener videre at de kirkemenn sam i tiden fremover kommer til ~ spille en vesentlig rolle, er ikke de som holder p~ ~ fa lie om hverandre i sin s~ken om relevans. Det orientalsk-mystiske falmer ogsa mer og mer for linge mennesker som trenger noe fast ~ holde seg til. De store tros-epoker, sier Berger, hal' aldri vrert preget av dialog, men av «proklamasjoll», V~r tid sp r etter realiteter, etter personlig overbevisning, etter integritet... Forel/rag hohlt i Norsk Misjollsriid nov. /