RAPPORT TERAPIENHETER OG BELYSNINGSFORHOLD VED LYSBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT TERAPIENHETER OG BELYSNINGSFORHOLD VED LYSBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI"

Transkript

1 \l">.'l><1 I H RAPPORT Si&»» i992:2^ TERAPIENHETER OG BELYSNINGSFORHOLD VED LYSBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI TERJE CHRISTENSEN INGAR AMUNDSEN GUNNAR KINN BERIT KJELDSTAD STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE Os(«m<ié!«r 2S. P.O. Dox SS. N-ia4S Øjietåo, Noiwcy 1U:1KT + *H 441f»-TG!e[fU247407

2 ISSN RAPPORT 1992:2/^ TERAPIENHETER OG BELYSNINGSFORHOLD VED LYSBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI TERJE CHRISTENSEN INGAR AMUNDSEN GUNNAR KINN BERIT KJELDSTAD STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATiON HYGIKNK Osle»ndai«n 25 PO BOM 55 N-1345 Osleras Norway Tel INT Teloliu

3 Terapienheter og belysningsforhold ved lysbehandling av nyfødte med hyperbllirubinemi. Teijc Christensen Ingar Amundsen Gunnar Kinn Statens institutt for Postboks 55 N-1345 Østerås Norge strålehygiene Berit KJeldslad Fysisk Institutt Den allmennvitenskapelige høgskolen Universitetet i Trondheim N-7055 Dragvoll Norge

4 INNHOLD Sammendrag 2 Summary 2 1. Innledning 4 2. Metoder Bruk av fototerapi og erfaringer med behandlingen Dosimetri Detektorer Posisjonering av detektorene Spektrale malinger fra lysstoffrør og behandlingsenheter 9 3. Resultater Praksis ved bruk av fototerapi Irradians i behandlingsavstand Lysfordeling i behandlingsavstand Variasjon over behandlingsfelt Lakendrapering og irradiansøkning Spekter fra lysstoffrør Spekter fra terapienheter Diskusjon Bruk av fototerapi Detektorer Variasjon i irradians mellom behandlingsenheter Spektra 4.5 Lysfordeling over behandlingsfeltet Anbefalingar 30 REFERANSER 3 3 VEDLEGG 1 VEDLEGG 2 Side

5 2 SAMMENDRAG Man har studert irradians og spektra i en rekke fototerapienheter som er i rutinemessig bruk ved norske sykehus. Med utgangspunkt i disse studiene og vurdering av fototerapibruken generelt, er det foreslått forbedringstiltak. Mange ulike lampetyper og irradiansverdier ble funnet. Irradiansen ser i mange tilfeller ut til å ligge lavere enn ønskelig. Man kan oke irradiansen ved å velge sterkere lamper, minske avstanden til pasienten eller omgi fototerapienheten med diffust spredende materiale (laken). Ved bevisst valg av lyskilder, kan den terapeutiske effekt økes og risikoen for uønskede lyseffekter minskes. Av lyskilder tilgjengelige på markedet i dag, ser blå lysrør med nøyt lysutbytte ut til å være mest brukbare. Det er ønskelig at lysutbyttet fra fototerapienheter kontrolleres ved bruk av egnede lysdetektorer. SUMMARY PHOTOTHERAPY OF NEWBORNS WITH HYPERBILIRUBINEMIA IN NORWEGIAN HOSPITALS. A STUDY OF PHOTOTHERAPY UNITS AND LIGHT CONDITIONS A study of the use of phototherapy was conducted in nine norwegian hospitals. It was particularly focused on the light sources and the irradiation methods. Large differences were found between different hospitals and between single units within the same hospital. Irradiance values varied with a factor of more than ten and a number of different light sources were in use. It is recommended that a certain standardization of the treatment is performed in order to improve the therapeutic efficiency and to limit the risk of unwanted side effects. The irradiance values may be improved by selecting stronger sources, decreasing the distance between the lamp and the patient or by surrounding the therapy unit by white, scattering sheets. Blue or blue-green light is most efficient in phototherapy. Therefore blue lamps with emission somewhere between 450 and 500 nin seem to be the best choice for phototherapy. It is also

6 3 recommended that the irradiance of the units is controlled routinely. Such control may ensure that the irradiance is high enough, and that the lamps are changed with appropriate intervals.

7 4 1. INNLEDNING Synlig lys har vært brukt i behandlingen av hyperbilirubinemi hos nyfødte i mer enn 30 år (Cremer og medarbeidere, 1958). Metoden baserer seg på en rent empirisk observasjon av bedret forlop av gulsott etter opphold i sterkt lys. Senere tids forskning har lagt et vitenskapelig grunnlag for behandlingens virkemåte, men fremdeles har man ikke fullstendig oversikt over alle faktorer som kan influere på behandlingens effektivitet og sikkerhet. Særlig lysets bølgelengde og intensitet har vært gjenstand for diskusjon i en rekke artikler (se f.eks. Ennever 1990). Bruken av fototerapi i Norge synes å være vel etablert, men foreløpige undersokelser tyder på at praksis kan være variabel (Christensen og Reitan, 1987). Det har ikke vært gjort noe forsøk på å standardisere behandlingen, men flere publiserte arbeider har behandlet temaet inngaende (Bratlid 1986, Bratlid og Christensen 1986). Vanlig brukte prinsipper for strålevern setter krav om optimalisering av strålebruken (Reitan 1986). Det vil si at man skal søke å drive en så effektiv bruk av stråling som mulig og samtidig holde risikoen for skadevirkninger på et lavt nivå. Det er bare rapportert om beskjedne kliniske og biokjemiske blvirkninger av fototerapi. De fleste av disse opphører kort tid otter at behandlingen er avsluttet. Risikoen for skadelige senvirkninger av fototerapi er dårlig kjent, ingen senvirkninger som kan settes direkte i sammenheng med bruk av fototerapi, er observert 1 lepet av de årene fototerapi har vært brukt, men det er rapportert om flere potensielle kademekanismer. Noen av disse or avhengig* av hvilken ly«dos* og lysapektrum som brukes (Christensen og medarbeidere, 1988, 1990, Stiris og Mdarbeidere, 1992). Bohandlingenetoden «r relativt ny, og en har derfor ikke hatt tilstrekkelige nuligheter for oppfylging av langtidseffektar hos behandlodo pasientar. Felgelig vil det vare ot nål å bruke on nest mulig optimal belysningsaetode 1 behandlingen av hensyn til den usikkerhet som råder omkring blvirkninger av fototerapi

8 ved hyperbilirubinemi. 5 Denne rapporten er resultat av en kartlegging av forholdene omkring behandlingsmetodane slik de brukes i Norge i dag. En rekke forhold ved behandlingsprosedyrene er funnet å være lite optimalisert ved mange sykehus. På grunnlag av dagens situasjon onsker en å konune med anbefalinger om forbedringer av behandlingen. I denne rapporten legges det særlig stor vekt på lysdosering og valg av belysningsutstyr.

9 6 2. METODER Undersøkelsen ble gjennomført ved besøk på en rekke norske sykehus. Opplysninger om behandlingen ble dels innhentet ved å intervjue personale ved de aktuelle avdelinger og dels ved egne malinger på stedet. I tillegg ble spektra fra flere aktuelle lampetyper kartlagt i laboratoriet. Falgende sykehus ble besøkt som del av undersøkelsen: Første del, 1989 (deltakere fra SIS: Christensen og Kinn): Regionsykehuset i Tromsø Nordland sentralsykehus, Bodø Sentralsykehuset i Høre og Romsdal, Ålesund Haukeland sykehus, Bergen Rikshospitalet, Oslo Andre del, 1991 (deltaker fra SIS: Amundsen): Vest Agder sentralsykehus, Kristiansand Sentralsykehuset i Rogaland, Stavanger Sentralsykehuset for Østfold, Fredrikstad Ullevål sykehus, Oslo Dossuten ble det foretatt at begrenaet antall oppnå linger av lysspektra ved Regionsykehuset i Trondheim. Dette sykehuset, n.immon med Buskerud sentra lsykehus og Rikshospitalet, deltok i en tidllgore overslktsunders-jkelse (Christensen og Reitan 1987). Kn ny type behani'1 lngsenhet aom benytter fiberoptikk, ble studert ved benok på Aker sykehus..'.i Bruk av fototarapl 09 erfaringar aed behandlingen nen (de) ansvarlige for lysbchandlingen ble intervjuet etter en

10 7 intervjuguide. To ulike intervjuguider ble brukt, en i den første delen av arbeidet og en annen i den andre del av arbeidet. De to intervjuguidene inneholder de samme hovedtemaer og er presentert som vedlegg l. Svarene på spersmålene ble vurdert på stedet og notert ned. Om nødvendig ble det stilt utfyllende spørsmål som ikke er dekket i intervjuguidene. 2.2 Dosimetri Detektorer. Flere forhold må tas i betraktning ved valg av detektorer for lysmåling. Blant annet vil alle detektorer ha en karakteristisk spektralrespons. Det vil si at de detekterer ulike bølgelengder med ulik effektivitet. Når man måler en lampe med et bredt spektrum, vil måleresultatet være produktet av lampens spektrum og detektorens effektivitet ved de enkelte bølgelengder. Man bør velge en detektor som har høy deteksjonseffektivitet i de deler av spekteret som er av størst interesse for den terapeutiske virkning. Detektorene har også en bestemt åpningsvinkel bestemt av deres geometriske utforming. Oet vil si at de bare måler lys som faller inn i en kjegle med en bestemt romvinkel. Innen denne romvinkelen gjelder kosinusloven. Om en tar utgangspunkt i lys som faller vinkelrett inn på detektoroverflaten, vil irradiansen (effekt malt 1 f.eks. raw pr. flateenhet) vere maksimal. Irradiansen som wlosos i et tilsvarende lysfelt som faller på skrå inn på detektoren, vil vere lavere. Kosinusloven nier at: I - I 0 COB V dor I or avlost trradlans, I 0 ar irradlana ved loddrett innfall og V er vinkolon no 11om loddolinjon oq den aktuelle tnnf.i l IB retn ing.

11 8 Ved måling av lys f ra terapienhetene ble det benyttet torskjellige typer fotodetektorer for å få best mulig kjennskap til de målte lyskilder. En karakterisering av disse folger nedenfor. a) Måleresultatene fra 1989 ble utført med en detektor bestående av fotodiode med radiometrisk filter fra United Detector Technology (UDT). Detektoren hadde en bred og tilnærmet uniform spektrairespons i hele det synlige området. b) Ved den senere undersøkelsen ble et UDT S-371 radiometer benyttet. Det var utstyrt med to forskjellige silisium detektorer: en blåfølsom 268B S/N ( nm) og en bredspektret 268R S/N ( nm) (Amundsen, 1991). Den blåfølsomme 268B detektoren var utstyrt med en kosinusdiffusor som gir den en tilnærmet 180 åpningsvinkel (iflg. manualen). Dette gjor den spesielt egnet til måling av fototerapilys, da lys med stor vinkel mot loddelinjen kan ha like stor terapeutisk virkning som lys parallelt med loddelinjen. Den bredspektrede 268R detektoren har en åpningsvinkel på ca c) Ved den siste undersekelsen ble det i tillegg til UDT radiometeret benyttet en terraosøyle. Det var en Oriel modell nr med 6 mm diameter. på det absorberende "stable black coating" belegget. Termosoylen var utstyrt med ot IR-filter med "cut off" på 700 nm, og har ifølge leverandøren en uniform sensitivitet i det synlige området med 5% nøyaktighet. Spenningen fra termosoylen ble målt med ot Sel. lumberger computing multimeter av type SI En koaksialkabel bla benyttet ved spenningsmålingene for & redusere mulige Induksjonsspenninger.

12 Posisjonering av detektorene Alle målingene ble foretatt i aktuell behandlingsavstand sentralt i lysfeltet ved de samme betingelser som ved ordinær fototerapi. Lysmåling fra enheter med et laken drapert som en gardin rundt enheten er gjort ved avdelinger hvor slik drapering er rutine. Målingene ble utfart på nadrassplanet, enten i kuvøse eller i "plasttrilleseng". Ved måling av lysfordeling i madrassplanet ble det tatt utgangspunkt i på forhand oppmerkede malepunkter. Hålearealet utgjorde en flate på cm med malepunkter plassert i et rektangulært mønster for hver 10 cm; tilsammen 15 malepunkter. Terapienheter som ikke var i bruk ble målt minutter etter at de var skrudd på for å sikre en viss temperaturstabilisering av lampene. Nesten samtlige malinger er utfart på enheter som ikke var i bruk, bare i svært få tilfeller ble det tatt malinger mens barnet lå i lysbehandling. Det ble tatt hensyn til bakgrunnsbelysning fra rommet forøvrig dersom det var nødvendig. Det ble også gjort malinger av et apparat hvor lyset leveres til barnets hud gjennom fiberoptiske ledere som er innvevd i en matte på 10 12,5 cm. I dette tilfellet ble detektoren holdt helt inntil matten på ulike deler av dens overflate Spektrale malinger fra lysstoffrør og behandl ingsenheter a. Dotektorer. Den spektrale fordeling av lys fra lysstoffrør ble målt med et spektroradiometer av typen Optronic 752. Instrumentet måler effekten fra rørene pr. flateenhet og bølgelengde. Instrumentet detekterer lys gjennom en integrerande kule med apnlnqsdlamotor på 1 cm, og åpnlngsvinkelon på kula er tilnertnet 180. Den vinkolavhongige følsomheten til instrumentet er derfor en svert god tllpasning til en ideell coslnusrespons. Fra den integrerande kula går lyset gjennon en dobbel monokrooator og inn pa ot fotomultlplikatorror. Detektordelen betjenes via en styrokontroli, hvor lagring av data skjer. Opptakstid pr. spektrum vor 4 Pin.

13 10 Instrumentet er kalibrert mot en Eppley 1000 W halogenstandardlampe, sporbar mot internasjonale standarder (NIST), innenfor 10% nøyaktighet i det spektralområdet som er undersøkt. Båndbredden ved opptak av spektra var 2 nm. Hele detektordelen består av den integrerende kulen og monokromatoren. Den integrerende kula har diameter på 10 cm. b. Spektra av lysstoffrør. Detektoren med den integrerende kula ble plassert under lysstoffrøret i en avstand av 10 cm. Spektra ble tatt opp 10 min etter at lysstoffrørene var blitt slått på. Opptakene ble gjort ved romtemperatur. c. Spektra f ra fototerapienheter. Spektrene ble detektert i samme posisjon som barnet ligger og i nøyde med nodet. Enhetene ble varmet opp i minimum 10 min hvis de ikke var i bruk på forhand. Det ble brukt en opptakstid på 4 min pr. spekter. Opptakene ble utført uten at ennetene var omgitt av laken.

14 11 3. RESULTATER 3.1 Praksis ved bruk av fototerapi. Alle sykehusene benyttet bestemte skjemaer (vedlegg 1 og vedlegg til Christensen og Reitan 1987) for å vurdere igangsetting av behandling i forhold til bilirubinnivå. skjemaene var retningsgivende for igangsetting av behandling. Ved noen sykehus fulgte de skjemaet slavisk, mens det andre steder ble benyttet skjønn ved start av fototerapi. Spesielt ved grensen for utskiftningstransfusjon ble ikke skjemaet fulgt til punkt og prikke. Et sykehus hadde et eget skjema som ble benyttet ved fødselsvekt under 1500 gram. Selve behandlingsprosedyren var stort sett den samme ved alle sykehusene. Barna ligger kontinuerlig i lys bare avbrutt for mat og stell ca. hver 3. til 4. time. Ved et sykehus ble det benyttet intermitterende lysbehandling for barn som veide under 1000 g. Øyebeskyttelse blir alltid benyttet. Utformingen av øyenbeskyttelsen var forskjellig, som oftest var den laget av tøy som dekket begge øynene. Det ble ofte nevnt at beskyttelsen lett kunne skli av. Sykepleierne var klar over problemet slik at barnet sjelden risikerte å ligge lenge med redusert øyebeskyttelse. Ved et par av sykehusene hadde de laget sin egen øyebeskyttelse av svart filt med et band rundt hodet for å få den til å sitte bedre på. En økt væsketilførsel på ca. 10* var vanlig de fleste steder. Noen ga også barna mere mat i behandlingsperioden. Serumbilirubinet males via blodprøver ved et klinisk-kjemisk laboratorium. Dette gjøres regelmessig 1 til 2 ganger i døgnet, men også oftere dersom det er behov. Tilbakemelding på bilirubinnivået tar fra 1-5 timer, men analysen kan gå raskere enn normalt dersom legene ensker det. Fototerapien avsluttes når bilirubinnivået er sunket tilstrekkelig. forhold til det skjemaet som ble benyttet til å

15 12 vurdere igangsetting av behandlingen. Alle sykehusene registrerer det totale antall barn som blir lysbehandlet. Noen steder blir også hvert barns bilirubinnivå og antall timer i lysbehandling registrert. Da det var noe tidkrevende for sykehuspersonalet å hente fram data om antall behandlede b<rn, er det bare tallmateriale f ra tre sykehus som er kommet med i undersøkelsen. Disse angir prosentenandelen av fødte barn som må gjennomgå fototerapi. Tallene var: 3.7%, 6.1% og 7.6%. Det var ingen oppfølging av barn som hadde gjennomgått fototerapi, dersom de da ikke hadde andre, mere alvorlige sykdommer i tillegg. Utskiftningstransfusjon foretas sjelden ved sykehusene. Som regel er det bare ett til to tilfeller av utskiftningstransfusjon årlig ved hvert sykehus. Ved Ullevål var det i 1990 tolv tilfeller av utskiftningstransfusjon, men de får henvist barn fra andre sykehus for å bytte ut blod med høyt bilirubininnhold. Det er vanligst at medisinsk teknisk avdeling har ansvar for skifte av lysrør/lamper. Dette gjeres etter at røiene/lampene har stått på i et gitt antall timer. Dette så ut til å fungere bra. Ved enheter med timeteller ble det hver gang registrert i bok når det var tid for skifte. Antall lystimer far utskiftning varierte mye, helt fra skifte hver 200 time til lysskifte etter 8500 timer. Det ble ikke rapportert om noen alvorlige bivirkninger ved bruk av fototerapi. Ingen kjente til tilfeller av kjerneicterus de siste årene. Stort sett ble det rapportert om små kompiikasjoner som diaré og hypertermi med påfolgende vcsketap. Noen rapporterte også om tilfeller av sår hud og utslett. Disse hudforstyrrelsene forsvant når fototerapien opphørte. Når det gjelder det tekniske utstyret, fototerapienheter med tilhorende lyskilder, var det store variasjoner fra sykehus til

16 13 e c <o 2 c (0 -r-* - o llllllllllllllllll Figur 1: Irradiansfordeling i fototerapienheter målt med bredspektret probe som måler lys i hele det synlige området. Dataene er hentet fra første del av undersokeisen. sykehus. De mest vanlige terapienhetene var trillbare serieproduserte enheter med 4, 6 eller 8 lysstoffrør som settes over kuvosen/sengen. Det var også noen "hjemmesnekrede" enheter av typen nevnt ovenfor. På et av sykehusene hadde de installert enheter som var festet permanent i taket og som ble senket ned over barnet. Denne typen enhet inneholdt fire lysstoffrør, to av den vanlige 20 Watt typen og to av de noe lengre 36 Watt lysstoffrørene. Det var ikke ofte en kom over terapienheter med halogenlys. To forskjellige modeller av enheter av denne typen var i bruk. En type var utstyrt med en sterk halogenpzre, mens en annen type hadde i alt seks små halogenperer. For ytterligere å understreke mangfoldet i behandlingsutstyr kan det nevnes at ved besøk ved de syv sykehusene på Østlandet/Sørlandet ble det funnet 12 forskjellige lysrør/lamper som var kombinert på forskjellige mater i behandlingsenhetene. Det er nylig kommet på narkedet apparatur som benytter fiberoptikk til å lede lyset fra lampen til barnets hud. Én enhet av denne typen (Ohmeda BiHBlanket, USA, levert av Dico-Medex), har vert til utprøving ved Aker sykehus. Resultatene av utprovingen har vert vellykkede, reduksjonen i bilirubinnivåene

17 14 Figur 2: Irradiansfordeling i ulike fototerapienheter målt i andre del av undersøkelsen. Blåfølsom probe 286B som bare måler lys med bolgelengde mellom 420 nm og 475 nm, er benyttet. har vært minst like stor som ved konvensjonell behandling, og apparatet har gitt praktiske fordeler fordi det er mobilt og Ikke ferer til belysning av barnets øyne (Overlege Grøgaard, personlig meddelelse). 3.2 Irradians i behandlingaavstand Figur 1 viser irradiansen i behandl ingsavstand for en rekke fototerapienheter studert i den første del av undersøkelsen. Som nevnt ovenfor ble disse enhetene målt ved hjelp av en detektor med relativt bred spektra Irespons. I figurene 2, 3 og 4 er tilsvarer.de resultater f ra andre del av undersøkelsen presentert. Irradiansen er bestemt med ulike detektorer i de tre figurene. Variasjonene i enhetenes totale irradians kan sees ved sammenligning av verdier for de ulike enhetene i hver av figurene 1-4. Det ble i alle tilfeller registrert meget store forskjeller mellom irradiansene. De ulike detektorene måler ulike trradlansnivåer fordi deres spektra 1 følsorahet or forskjellige. 5 iden vlrkningsspekteret for fototerapi ikke er kjent i detalj, er det umulig å konstruere en detektor som gir et entydig og

18 15 Figur 3: Som fig.2, men bredspekteret probe 286R som måler lys i hele det synlige området,er brukt. riktig bilde av den terapeutiske effekten til de forskjellige fototerapienhetene. E O x e 10 c 10 T3 <0 4' :...miillllilllllllllllllll 1-0 Figur 4: Som fig. 2, nen irradiansene ar målt med termoseyle som måler lys 1 hele det aynliga området. I cnheton Blll-Blanket ble irradianaen vad hudovardaten anslått vod bruk av to datektortypar. Detektoroverflaten ble plassert Inntil matten som har innvevd fiberoptiske ledere. Siden

19 16 lysutsendelsen fra disse var svært diffus og huden vil bidra til ytterligere refleksjon og spredning lokalt, er det mulig at målingene er beheftet med feil. Antakelig vil irradiansen underestimeres på grunn av vansker med å fange opp lys med lav innfallsvinkel. Enheten kunne settes på tre ulike styrker, disse ga falgende irradianser målt med bredspekteret detektor (286R): 0,84 mw/cm 2, 1,2 3 mw/cm 2, 1,62 Mw/cm 2 Ni punkter spredt over overflaten på matten ble målt mens enheten sto på full styrke. Gjennomsnitt (og høyeste/laveste) verdi ble da: Bredspekteret detektor (286R): 1,49 (1,9/1,2) Mw/cm 2 Blåfolsom detektor (286B): 1,76 (2,1/1,2) Mw/cm Lysfordeling i behandlingsavstand Irradiansene som er kartlagt over, representerer verdier målt sentralt i behandlingsfeltet i vanlig behandlingsavstand. Det er rapportert tildels store variasjoner i irradiansen over behandlingsfeltet og at homogeniteten kan forbedres ved hjelp av enkle tiltak (Amundsen 1991). Man ville skaffe seg kunnskap om disse forholdene også ved terapienheter i rutinemessig klinisk bruk variasjon over behandlingsfelt Det ble gjort irradiansmålinger i et forutbestemt monster på madrassen i utvalgte terapienheter. Målearealet var mindre enn utstrekningen på madrassen som barnet ligger på. Det er derfor tenkelig at barn som ligger mot eiden av madrassen, kan komme delvis utonfor det oppmålte arealet. I figur 5 er vist typiske variasjoner under henholdsvis «n enhet mad en halogenlompe og en onhet med 4 lysstoffrør. Man kan at variasjonen er sterre under den ferstnevnte enheten.

20 17 Lysfordeling fra to terapienheter Areal 40*20 cm Terapianhet Bed halogsnpare Terapianhet aed fire lysstoffrør 90% y 99% / 84% ^ 9 4 % ^ ^ ^ Figur S: Lyatordalinqan under to tarapianhatar.

21 Lakendrapering og irradiansøkning Ved enkelte sykehus, og da of test ved barselavdelingene, benyttet man seg av lakendrapering i lysbehandlingen. Et tøystykke ble da hengt rundt enheten på en eller flere av terapienhetens sider. På direkte spørsmål om grunnen til en slik lakendrapering, var det tre forskjellige forklaringer som kom fram. Den vanligste forklaringen var at barna (som ikke lå i kuvøse) på den måten fikk en varmere og mer behagelig omgivelsestemperatur. Drapering ble da benyttet rundt hele enheten, eventuelt med åpning på den ene siden for bedre å kunne holde øye med barnet. En annen forklaring var at lakendraperingen beskyttet øynene til sykepleierne, spesielt der hvor blått lys ble benyttet. En tredje forklaring gikk på at lakenet skjermet terapilyset for andre nærliggende barn som ikke skulle ligge i lysbehandling. Lakendrapering ble da brukt på en eller flere sider avhengig av barnas plassering i rommet. Lysmåling utført med og uten bruk av lakendrapering ved noen av sykehusenhetene, bekreftar de tidligare oppnådde resultater (Ainundsen 1991), nemlig at bruk av slik drapering øker lrradiansen til barnet betraktelig. Ved disse målingene ble den blåfølsomme 268B detektoren med ko^inusdiffusor benyttet. Økningan i irradians er angitt som prosent 1 forhold til lrradiansen uten bruk av laken. Dette prosenttallet er et gjennomsnitt av syv målepunkter i madrassplånet under de to senter 1injena av enheten. Enhotono bl drapert på alle fire sider Md at helt vanlig hvitt sykohuslakan. Rasultatane for da ulika anhatene er presentert under: Hologononhot (Typo: Haraus Dragar PT BOO), 381 Irradiansøkning. Enhot med fire lysstoffrar (delvis apen på an sida for oyekontøkt), 60» Irradiansøkning.

22 19 Enhet med åtte lysstoffrør, 71% irradiansekning. Grunnen til den noe mindre irradiansekningen fra halogenenheten er trolig at pæren er mere skjermet slik at det blir en mindre lysvinkel ned mot barnet. Et tøystykke rundt enheten vil dermed ikke motta så mye lys som fra enheter med lysstoffrør, som gir en utstråling i en sterre vinkel. Bidraget fra det diffust spredte lyset fra terapienheten via lakenet blir dermed mindre for halogenenheten _. f 30 ' ) I 2 5 I»- I" - M i 19 i io i * ' « MO aøloclenooc (NM) rigur «: Spekter av Philips TL 20W/52 blitt lysrør. ).4. «paktar fra lysstoffrør Flore fabrikantar/importørar av lyakildar bla i en tidlig fase av studiet kontaktet og foraspurt on spektra fra lyskiidene. Informasjonen man mottok var av varierande kvalitet, og det var ikko mulig a angi oppgitte spektra pa an standardisert mate utfra opplysningar fra fabrikant/importar. Oarfor bla dat bestemt at man skul lo foreta oppmåling av spektrtne fra at representativt utva lg av lysk ilder. I figurane 6-13 ar an rakke spektra vist. Alio lysk tidene 1 denne dalen *v undersøkelsan er 1 bruk i fototerapt, enten alane aller kombinert mad andre lysk i Ider. tysk ilder som er brukt kun for observasjon av barnet, er ikke

23 20 i» i x STO BØLOELENOOE (NM) Figur 7: Spekter av Philips TLD 18W/18 blått lysrør SM> Figur : Spaktar av Philips TL 20 W/03T blått lysrsr. Inkludert. MA lingono AV lysstoffrør bsnyttst i fototarapi viste store voruojonor 1 emlsjonsspekter. To av de hvlt* lysstoffrørene (fig. 12 og 11) hadde son vontet et brtidt eaisjonaspekter. Bare

24 21 S " BOtQf LENOOE (NM) Figur 9: Spekter av Philips F20T12/BB blått lysror. en liten del av dette spekteret har noen terapeutisk effekt ( nm). Det siste hvite lysrøret (fig.11) var såkalt "varmhvit". Oet hadde en emisjonstopp på nm, og svert liten emisjon 1 det aktuelle bølgelengdeområdet (bare kvikkselvlinjene gir bidrag). Et slikt ror er totalt uegnet for fototarapi av nyfødte. Fire forskjellige blå lysstoffrør bl* undersøkt. Figur 6 og 7 visor at to av lysstoffrørene har akkurat likt emisjonsspekter. Philips Tl.20/52 er et tykt 20 watts rør, mens Philips TLD 18/18 blue or ot tynt 18 watts rør. Dø to andre blårørene er mere r.n.ilnpoktrct, det ana mad emisjonstopp på 450 nm (fig. 9) mens dot andro har an topp på 425 nm (fig. 8). Når an vet at lengre bolgolengder også har god affekt, villa de mare bredspektrodo rerone vere & (oretrekke. Philip* TL20/03T har et emisjonsspekter som grenser til UV-onrådet. Røret har ingen emisjon fra 450 nm og oppover. Kunnskap om skader på retina og ONA ved blåbelysning ln vltro (Stiris og medarbeider* 1991, Christensen og modorbeidore 1988,1990) tllsier at lys 1 belgelengdeområdet son qronaor til W bør unngås så langt som mulig. Oet grønne røret (fig. 10) har en emisjonstopp på 525 run. Oette røret er her i It neiet bare blitt brukt i forskning og benyttes ikke rutinemessig

25 22 _ia 2 Z 14 cy U 12»!! S BØLQELENGDE (NM) Figur 10: Spektrum av Sylvania F20T12 green lysrør I» WO UO S0 770 aeumlomof rlour 11: Spokter av Philips TLD 18W/29 hvltt lysrør. i tysteropi ov nyfedta. Oet finnes enkelte rapporter soa antyder nt oqsa dette røret er effektivt 1 behandl ingen (se Ennover noo).

26 23 _1«r o12r 2 10 r i 6 r S BOLGEIENOOE (NM) _ i- -1 Pigur 12: Spekter av Philips TL 20K/55 hvitt lysrør. 1,4. tv 8.2 «TlO r MXOfIfNOOf MH MO figur 13: Spskter av lysrør General Electric F20T12 hvitt lysrør. ).'j. spekter f ra terapkenheter Spektroradlonetcret ble tatt ned til Reqionsykehuset i Trondhei»

27 * SØLQELENQDE (NM) Figur 14: Spekter fra terapienhet Vickers Medical Phototherapy unit med 2 stk. Philips TL 20W/52 lysrar og 2 stk. Sylvania daylight F 20 W DL 211 lysrør. for å måle lysspekter direkte under terapienheter. Dette ble gjort for tre forskjellige enheter. Resultatene er vist i figur Figurene viser emisjonsspekter fra terapienheter i bruk. De to figurene 14 og 15 viser spekter fra enheter med to blå og to hvite ror. Sammenligning med data fra studier gjort av Agati og medarbeidere (1991)antyder at det nesten utelukkende er de blå rørene som gir terapeutisk effekt. Under de to enhetene var henholdsvis 30% og 55% av den totale irradiansen i området nm. Figur 16 viser emisjonsspekter fra en terapienhet utstyrt med seks små halogenpsrer. Det er tydelig at dette lyset er dårlig egnet for fototerapi av nyfødte. Målingene viste at cnheten hadde lav irradians i det aktcalle blå/grønne bolgelengdeområdet (ca. 0.4 Mw/cm 2 ), mens mesteparten av lyset hadde bolgelengder oppe i det røde og infrarøde området.

28 25 2 u CO 2 UJ o u IA,U_A BØLQELENQDE (NM) Figur IS: Spekter fra hjemmelaget nedsenkbar fototerapienhet utstyrt med 2 stk. Philips F20T12 BB lysstoffrør 2 stk. Osram L 36 W 31 lysstoffrar BCLQELENQOE (NM) Figur ICt Spekter fra fototerapienhet Air-Shields Vickers Phototherapy system 78S0 ned 6 halogenlamper.

29 26 4. DISKUSJON 4.1 Bruk av fototerapi De ansvarlige for lysbehandlingen ved de besøkte sykehus, ga uttrykk for at de så på f ototerapi av nyfødte som en enkel, effektiv og ukomplisert behandlingsform. Det var god kunnskap om de medisinske sider av behandlingen, og en fikk inntrykk av at det var vilje til å foreta eventuelle forbedringer i behandlingen. Oppmerksomheten omkring de fysiske sider av fototerapi "ar generelt sett ikke så god som en fysiker skulle ønske, men det var et følt behov for informasjon om disse aspektene. Eventuelle forbedringer av fototerapi kan begrunnes på ulike vis. Kravet om optimalisering er en viktig begrunnelse, og en rekke faktorer som ikke er optimale i dag, er påpekt i denne og tidligere rapporter. Det ser ut til at den individuelle risiko som hver enkelt pasient løper ved denne behandlingen, er relativt lav. Vurderinger av optimaliseringstiltak må derfor gjøres med hensyn til ulike grupper barns helhetlige situasjon. Fullbårne og ellers friske barn har andre behov enn premature. For den første gruppen synes fototerapi å bety en relativt stor stressfaktor i barnets og foreldrenes helhetlige situasjon (Christensen og medarbeidere 1992). Optimalisering av behandlingen av disse barna kan derfor gi en betydelig gevinst. Premature er ofte utsatt for en rekke andre behandlingstiltak, som ofte medfører større risiko og belastninger enn fototerapi. For disse vil fototerapien vere en liten del av det totale antall medisinske inngrep som må gjøres. I disse tilfollene kan en del av de tiltåkene som foreslås under, virke forstyrrende på annen behandling (bruk av laken rundt kuvøsen, monokromatisk "ubehagelig" lys som vanskeliggjor observasjon e.t.c). på en annen side kan man ha mistanke on at eventuelle lysinduserte skadet vil ha større konsekvensar for små premature. Spesielt kan øynene v*re utsatt (Stiris og medarbeidere 1992), og lysot kan tcnkos a trenge dypere inn i små nyfodte med tynn hud (Paulsen 1090).

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

RAPPORT MLISERING OG DOSIMETRI VED 'SBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI

RAPPORT MLISERING OG DOSIMETRI VED 'SBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI NO9100131 RAPPORT»< -- 1991 :7 MLISERING OG DOSIMETRI VED 'SBEHANDLING AV NYFØDTE MED HYPERBILIRUBINEMI INGAR AMUNDSEN STA'iliMS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ;.V ')",'AL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE».»0

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Fototerapi av nyfødte med hyperbilirubinemi

Fototerapi av nyfødte med hyperbilirubinemi Norsk Epidemiologi 1997; 7 (1): 93-98 93 Fototerapi av nyfødte med hyperbilirubinemi Behov for bedre behandling og oppfølging Ellen B. Roll og Terje Christensen Avdeling strålemedisin, Statens strålevern,

Detaljer

Ikke-ioniserende strålebruk i sykehus

Ikke-ioniserende strålebruk i sykehus Ikke-ioniserende strålebruk i sykehus Terje Christensen, Novembermøtet 2018 Gardermoen 20.11.2018 www.nrpa.no Disposisjon: Lovverk Veileder Eksempler Hva skal en strålevernkoordinator gjøre med dette?

Detaljer

Studentoppgaver innen radiometri ved Justervesenet

Studentoppgaver innen radiometri ved Justervesenet Studentoppgaver innen radiometri ved Justervesenet Justervesenet skal fra juni 2019 til og med mai 2022 lede et større europeisk forskningsprosjekt (chips CALe) for måling av optisk effekt. chips CALe

Detaljer

Norsk veileder for behandling av gulsott hos nyfødte

Norsk veileder for behandling av gulsott hos nyfødte Kategori: [ ] Gyldig fra: 05.04.2016 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Barne- og ungdomsklinikken Skjema Dok. eier: Ingunn Finne Dok. ansvarlig: Hallvard Reigstad Ref. nr.: 02.5.2.4.1.14.3.12-13

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

Fiberoptisk fototerapi ved neonatal ikterus Kommentar til en Cochrane-rapport

Fiberoptisk fototerapi ved neonatal ikterus Kommentar til en Cochrane-rapport Klinik och vetenskap Thor Willy Ruud Hansen, seksjonsoverlege, dr med, Nyfødtseksjonen, Barneklinikken, Rikshospitalet, Oslo, Norge (t.w.r.hansen@klinmed.uio.no) Fiberoptisk fototerapi ved neonatal ikterus

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Denne delen, Del 2, skal brukes sammen med den siste versjon av IEC 335-1 og dens tillegg.

Denne delen, Del 2, skal brukes sammen med den siste versjon av IEC 335-1 og dens tillegg. Uoffisiell oversettelse av relevante deler av EN 60335-2-27 (lik IEC 60335-2-27:2002) utført av Statens strålevern november 2004. Original versjon på engelsk er den gjeldende versjon. HOUSEHOLD AND SIMILAR

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen Den nye LD vegg- og takkolleksjonen Gå ikke glipp av de nye LD produktene med innebygd sensor. 1 n slank og gjennomført design! Morgendagens belysning - i dag Setter du pris på estetisk design? r du interessert

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Side 1 Versjon

Side 1 Versjon Side 1 BEHANDLING AV AVVIKENDE EKV-RESULTAT Ekstern kvalitetsvurdering (EKV) er en viktig del av kvalitetssikringen ved medisinske laboratorier fordi resultatene herfra kontinuerlig forteller noe om kvaliteten

Detaljer

Fiberoptisk stømmåler Fiberoptisk lyskilde

Fiberoptisk stømmåler Fiberoptisk lyskilde FOM, FOS-850, FOS-1300, FOS-850/1300 Fiberoptisk stømmåler Fiberoptisk lyskilde Bruksanvisning Innledning Den fiberoptiske strømmåleren (FOM) måler optisk strøm i fiberoptiske kabler. FOM indikerer eventuelt

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Produkt datablad L 58 W/865

Produkt datablad L 58 W/865 L 58 W/865 LUMILUX T8 Lysrør 26 mm, med G13 sokkel _ Public buildings _ Office lighting _ Industry _ Shops _ Supermarkets and department stores _ Street lighting _ Outdoor applications only in suitable

Detaljer

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

Energieffektive belysningssystemer i veksthus Energieffektive belysningssystemer i veksthus Karl-Johan Bergstrand NMBU, Ås SLU, Alnarp, Sverige Agurkdag, Mære, 2015-09-09 Å måle lysstyrke Lux-basert på mennskens uppfattelse µmol/m 2 /s -absolut tall

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs 1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Maskin læring et praktisk eksempel

Maskin læring et praktisk eksempel Maskin læring et praktisk eksempel Introduksjon og erfaringer fra forprosjekt Alcoa Gunnar Andreas Aarvold Mo I Rana Olje & Gassklynge Helgeland 14.02.2018 Mål for møtet: Hva er prediktivt vedlikehold?

Detaljer

Styrker medisinfrie tilbud

Styrker medisinfrie tilbud Styrker medisinfrie tilbud Fagråd for psykisk helsevern i Helse Sør-Øst vil begrense overmedisinering og tilby medisinfri behandling. Rådets anbefalinger splitter brukerorganisasjoner. TEKST Øystein Helmikstøl

Detaljer

Vurdering av nyfødtes risiko for gulsott før utskrivning 1. Ved utskrivning fra barselavdeling bør alle nyfødte vurderes med tanke på sin risiko for

Vurdering av nyfødtes risiko for gulsott før utskrivning 1. Ved utskrivning fra barselavdeling bør alle nyfødte vurderes med tanke på sin risiko for Vurdering av nyfødtes risiko for gulsott før utskrivning 1. Ved utskrivning fra barselavdeling bør alle nyfødte vurderes med tanke på sin risiko for å utvikle alvorlig gulsott. Slik risikovurdering er

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Oksygenkonsentratoren som definerer en ny utstyrskategori

Oksygenkonsentratoren som definerer en ny utstyrskategori Oksygenkonsentratoren som definerer en ny utstyrskategori System for hjemmebasert oksygenbehandling (LTOT) «A single-source oxygen system» «Medicare coded» for bruk 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Refunderes

Detaljer

Rapport fra tilsynet med Harald Vadla AS/Hudpoliklinikken i Levanger

Rapport fra tilsynet med Harald Vadla AS/Hudpoliklinikken i Levanger I3 Direktoratet for stralevern og atomsikkerhet Norwegian Radiation and Nucieor Safety Authority Vår ref.: 18/01209 Saksbehandler: Ida W. Ormberg Dato: 14. januar 2019 Rapport fra tilsynet med Harald Vadla

Detaljer

PRODUKT DATABLAD L 36 W/840

PRODUKT DATABLAD L 36 W/840 L 36 W/840 LUMILUX T8 Lysrør 26 mm, med G13 sokkel BRUKSOMRÅDER Offentlige bygninger Kontorbelysning Industri Butikker Supermarkeder og varemagasiner Gatebelysning Utendørs bruk bare i egnede armaturer

Detaljer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer Interaksjon mellom farger, lys og materialer Etterutdanningskurs 2015. Lys, syn og farger - Kine Angelo Fakultet for arkitektur og billedkunst. Institutt for byggekunst, form og farge. Vi ser på grunn

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Pasientsikkerhetskultur i UNN KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim Nasjonale mål -Redusere antall pasientskader -Etablere varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

PRODUKT DATABLAD L 18 W/840

PRODUKT DATABLAD L 18 W/840 L 18 W/840 LUMILUX T8 Lysrør 26 mm, med G13 sokkel BRUKSOMRÅDER Offentlige bygninger Kontorbelysning Industri Butikker Supermarkeder og varemagasiner Gatebelysning Utendørs bruk bare i egnede armaturer

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

PRODUKT DATABLAD L 36 W/865 XXT

PRODUKT DATABLAD L 36 W/865 XXT L 36 W/865 XXT LUMILUX XXT T8 Lysrør 26 mm, med G13 sokkel, ekstra lang levetid BRUKSOMRÅDER Installasjoner hvor lampebytte vil forstyrre normal drift Gatebelysning Offentlige bygninger Industri Butikker

Detaljer

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kliniske studier - krav til søknader.  Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2229212 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. A61N 1/36 (2006.01) H01L 27/144 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published

Detaljer

Kalibrering. Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene. Ole-Herman Bjor

Kalibrering. Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene. Ole-Herman Bjor Kalibrering Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene Ole-Herman Bjor Norsonic kalibreringslaboratorium Norsonic kalibreringslaboratorium etablert i 1993. Akkreditert av Norsk akkreditering

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus Kommunikasjon og samarbeid med Noklus -status per i dag- Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Organisering og drift Et nasjonalt kvalitetsregister Finansieres av Helse

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv.

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. PRODUKTKATALOG 2014/2015 Hvorfor velge LED Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. Farger: Finnes i fargene rødt, grønt og blått, og flere dioder kan få plass i den samme lampen. Fargene kan

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 2009. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 6 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010

Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 HOVEDBUDSKAP: De samme plikter som for ioniserende stråling - Og en del nye faglige utfordringer

Detaljer

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever

NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9. Laboppgave. Elevverksted Solceller. Navn elever NTNU Skolelaboratoriet Elevverksted Solceller Side 1 av 9 Laboppgave Elevverksted Solceller Navn elever Solcellen Solcellen som brukes i dette forsøket er laget av silisium som har en maksimal virkningsgrad

Detaljer

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Forskriftskrav (m/veiledere) 31 Virksomheten skal ha oversikt over representative

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

D Skånsom for den nyfødte, effektiv for deg. DRÄGER JAUNDICE METER JM-105

D Skånsom for den nyfødte, effektiv for deg. DRÄGER JAUNDICE METER JM-105 D-94164-2013 Skånsom for den nyfødte, effektiv for deg. DRÄGER JAUNDICE METER JM-105 2 Vurdering av bilirubinrisiko uten traumer D-94313-2013 D-7346-2009 Neonatal gulsott eller hyperbilirubinemi oppstår

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

PRODUKT DATABLAD HE 28 W/840

PRODUKT DATABLAD HE 28 W/840 HE 28 W/840 LUMILUX T5 HE 16mm diameter lysrør med G5 sokkel, høy virkningsevne BRUKSOMRÅDER Offentlige bygninger Kontorer Butikker Supermarkeder og varemagasiner Industri Utendørs bruk bare i egnede armaturer

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240726 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H0K 3/36 (2006.01) H0K 3/42 (2006.01) H0K 3/46 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.17 (80)

Detaljer

LUMILUX T5 HO ES Tubular fluorescent lamps 16 mm, high output, energy saver, with G5 base

LUMILUX T5 HO ES Tubular fluorescent lamps 16 mm, high output, energy saver, with G5 base HO ES 45 W/830 LUMILUX T5 HO ES Tubular fluorescent lamps 16 mm, high output, energy saver, with G5 base Bruksområder _ Industri _ Offentlige bygninger _ Kontorer _ Tunneler og veiunderganger _ Utendørs

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer