Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse
|
|
- Torbjørn Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker 1
2 Lokal venøs hypertensjon Venekompresjon Dyp venetrombose Kronisk venøs insuffisiens Fascie losje syndrom Systemisk venøs hypertensjon Hjertesvikt Enkelte hjertesykdommer Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse Arterioledilatasjon Enkelte legemidler Øket plasmavolum Hjertesvikt Nyresvikt Enkelte legemidler Svangerskap Hormonelle svingninger Proteintap Malabsorbsjon Svangerskapsforgiftning Nefrotisk syndrom Redusert proteinsyntese Cirrhose/leversvikt Ernæringsforstyrrelser Malabsorbsjon Øket kap. permeabilitet Allergiske reaksjoner Brannskade Inflammasjon/lokal infeksjon Lymfatisk obstruksjon (lymfødem) Kirurgi, stråleskade Filariasis Ødem Andre årsaker Idiopatisk ødem Myxødem Lipødem DVT Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse Venøs insuffisiens 2
3 DVT - Klinisk diagnose Økt hudtemperatur Rubor Ødem Spent legg Positiv Homans tegn Sensitivitet: 35% Spesifisitet: 75% DVT-undersøkelser Funksjonelle tester Ultralyd doppler Farge dupleks skanning Pletysmografi Anatomiske tester Ultralyd skanbilde Venografi MRA Termografi 3
4 DVT - Ultralyd skanning prosedyre 1. Visualisering av trombe Ekkogen trombe Hypoekkoisk trombe Ekkogen trombe Tr. Tr. Fersk trombe Ultralyd Venografi DVT - Ultralyd skanning prosedyre 1. Visualisering av trombe 2. Kompresjons-test 4
5 DVT - Ultralyd skanning prosedyre 2. Kompresjons-test V A V Normal A Tromb. DVT - Ultralyd skanning prosedyre 2. Kompresjons-test V A V Normal A Tromb. 5
6 DVT - Ultralyd skanning prosedyre 2. Kompresjons-test Meta-analyse: 838 pasienter, 10 studier, : Spesifisitet: 98% Sensitivitet: 94% Nøyaktighet: 96% DVT dupleks skan - Feilkilder / problemer Manglende erfaring Graviditet - falsk positiv test Iliaca vener - dyptliggende / tarmgass Adduktor kanal - inkompressibel Hematomer - falsk positiv test Leggvener kan være en utfordring Adipositas, ødem, kollateralvener, kirurgi 6
7 DVT - Pletysmografi Ven. okkl. Vol. Registrerer hemodynamisk signifikant obstruksjon proksimalt for leggmansjetten Legg-volum Venøs okklusjon, 50 mmhg Maksimal tømningshastighet Venøs obstruksjon Normal Tid DVT - Pletysmografi Ven. okkl. Vol. Stranden et al., 1982, 87 pas.: Spesifisitet: : 73% Sensitivitet : 95% Pos. pred. verdi: 87% Neg. pred. verdi: 88% Legg-volum Venøs okklusjon, 50 mmhg Maksimal tømningshastighet Venøs obstruksjon Normal Tid 7
8 DVT diagnose - Symptomatisk pasient Klinisk mistanke om DVT Farge dupleks skanning Pletysmografi Negativ Inkonklusiv Positiv Venografi Negativ Positiv Ingen behandling. Seriescan ved persisterende sympt. Behandling Venøs insuffisiens 8
9 Trykkprofil i overfladisk vene Venetrykk Recovery tid 20s AVP 30 Time Veneklaffer Forutsetning for venepumper Tibbs et al
10 Venøs insuffisiens Årsaker Primær utvidelse av venen Posttrombotisk = Venepumpe-svikt syndrom Refluks! Venøs insuffisiens dv ov p ov 10
11 Venøs insuffisiens dv ov Overfladiske vener (Varicer) p ov Venøs insuffisiens dv ov Overfladiske vener (Varicer) p ov 11
12 Venøs insuffisiens dv ov Overfladiske vener (Varicer) p Dype vener (Kan også ha feilfunksjon) ov Venøs insuffisiens dv ov Overfladiske vener (Varicer) p Dype vener (Kan også ha feilfunksjon) ov Perforant-vener (Kan også ha feilfunksjon) NB. Viktig å avdekke hvor svikten er 12
13 Trykkprofil i overfladisk vene Overfladisk insuffisiens Trykkprofil i overfladisk vene Dyp venøs insuffisiens 13
14 Venetrykksmåling Ov Dv Venetrykksmåling Ov Dv Venetrykk Overfl. feilfunksjon, dype vener patente Avklemming av overfl. vener 14
15 Venetrykksmåling Ov Dv Venetrykk Overfl. + dyp feilfunksjon Avklemming av overfl. vener Ov Dv Hvorfor venetrykk? Indikerer funksjonen Simulerer effekten av overfladisk kirurgi/behandling 15
16 Ultralyd undersøkelse Ultralyd doppler reflux undersøkelse +/- Reflux 16
17 Kontinuerlig doppler (CW) Ultralyd doppler reflux undersøkelse Ingen reflux: OK Reflux: Videre us. med fargedupleks pga. varierende anatomi 17
18 Ultralyd doppler reflux undersøkelse Ingen reflux: OK Reflux: Videre us. med fargedupleks pga. varierende anatomi Farge-dupleks undersøkelse Fastslår reflux i venesegmenter Prox. Dist. R 2s R 18
19 Fargedupleks undersøkelse Fargedupleks undersøkelse 19
20 Registrering av venøs reflux VenoPulse Registrering av venøs reflux 0,9 VenoPulse 0,3 >0.5 s 0,1 20
21 Farge duplex teknikk Perforant-diagnostikk OV Venografi PV OV PV DV Distal kompresjon DV Perforant-diagnostikk Farge duplex teknikk OV PV Release DV 21
22 Kombinert patologi: Venøs- og arteriell insuffisiens Kompresjonsbehandling Puls (= mmhg) Ankeltrykk (ikke ankeltrykk indeks) 22
23 1 Sirkulasjonsundersøkelser ved ødemdannelse Einar Stranden, Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Oslo vaskulære senter, Oslo universitetssykehus Aker. Innledning Ødem i beina kan representere en diagnostisk utfordring, fordi det er en uspesifikk tilstand som man finner ved en rekke sykdommer, fra ubetydelige til potensielt livstruende. Utredning av tilstanden baseres i de fleste tilfelle på sykehistorie, klinisk undersøkelse og objektiv sirkulasjonsevaluering. I denne gjennomgangen fokuseres på sirkulasjonsundersøkelser som utføres ved et sirkulasjonsfysiologisk laboratorium. Selv om vi også får henvist pasienter med lymfødem, lipødem og andre mer spesielle tilstander tas disse ikke med her da de er utenfor rammen til dette innlegget. Du kan lese mer om disse i heftet Hevelse i beina som ligger i PDF format på Med det gitte tema er det hovedsakelig klinisk mistanke om to ødemtilstander som gir grunnlag for sirkulasjonsundersøkelse, ødem som følge av dyp venetrombose (DVT) eller venøs insuffisiens. Under er nevnt hovedtrekk ved undersøkelser for disse tilstandene. Mer utfyllende beskrivelser finner du i heftet Sirkulasjonsfysiologiske undersøkelser på domenet nevnt over. Undersøkelser ved mistanke om DVT En stor del av DVT tilfellene er klinisk stumme. Screeningundersøkelser har vist at mer enn 90 % av leggvenetromber er asymptomatisk. 20 % av disse migrerer ovenfor kneet, og % av disse gir symptomer som økt hudtemperatur, rubor, ødemer, smerter og positiv Homans manøver. Symptomene er imidlertid uspesifikke og må bekreftes med objektive tester. Disse kan inndeles i anatomiske og funksjonelle prosedyrer. Anatomiske tester inkluderer flebografi med kontrast, ultralyd B mode skanning, isotop skanning, termografi, MRI og CT. Testene utføres i henhold til rigide protokoller. Funksjonelle tester innbefatter ultralyd doppler undersøkelse, ultralyd farge dupleks skanning (FDS) og pletysmografi. Disse testene er mer subjektive og fordrer rutinerte operatører som kan tilpasse testene underveis med bakgrunn i kunnskap om anatomiske varianter, fysiologi, patofysiologi, hemodynamikk, fysikk og instrumentering. Kombinerte tester. FDS kombinerer avbildning (B mode, anatomisk informasjon) med blodstrømsdata (ultralyd doppler og farge doppler, funksjonell informasjon). Med B mode bildet kan tromben visualiseres hvis den ikke er for fersk den har da samme akustiske tetthet som blodet og synes ikke. Tromben kan da indirekte påvises ved å komprimere venen med ultralydproben. Vener er tynnveggede med lavt hydrostatisk trykk i liggende stilling og lar seg lett komprimere. Tromber blir indirekte framstilt der vener ikke lar seg komprimere. FDS har nå i stor grad erstattet flebografi som den primære metoden, og betraktes av flere som den nye gullstandarden for undersøkelser av DVT i underekstremitetene, i hvert fall ovenfor kneet. Leggvenetromber er vanskeligere å oppdage med FDS og fordrer betydelig
24 2 erfaring. FDS har også utfordringer i bekkenet der venene vanskeligere kan komprimeres. Pletysmografi, med registrering av maksimal tømningshastighet, har ikke denne begrensningen. Denne teknikken har, på samme måte som FDS, god treffsikkerhet ovenfor kneet. Som følge av dette kombinerer vi som regel FDS og pletysmografi ved mistanke om DVT. Undersøkelser ved mistanke om venøs insuffisiens Venøs insuffisiens (VI) betyr unormalt fungerende venesystem i beina, forårsaket av feilfunksjon i veneklaffene, med eller uten avløpshindring. Svikten kan foreligge i overfladiske vener, perforantvener, og/eller dype vener. Venøs insuffisiens er en vanlig tilstand, med en forekomst på % i befolkningen. Mange metoder kan benyttes til å påvise VI, men viktig er fortsatt nøye sykehistorie, kliniske undersøkelser og et enkelt ultralyd doppler apparat. Dette er ofte det diagnostiske oppsettet for undersøkelse av enkle primære varicer. For recidivvaricer, tilstedeværelse av dystrofiske hudforandringer, leggsår og tegn på patologi i de dype venene, trengs mer ekstensive undersøkelser. De mest vanlige metodene er: Farge dupleks skanning Venetrykksmålinger Pletysmografi Venografi med kontrast Ultralyd doppler undersøkelse Undersøkelsen foretas best stående uten belastning på beinet som undersøkes. Venesegmenter som egner seg for undersøkelse er sapheno femoral innmunding, vena femoralis, saphena magna og vena poplitea. Undersøkelsen er alltid ledsaget av distal kompresjon, eller rettere, fjerning av distal kompresjon. Man hører da lett en distalt rettet refluks hvis slik foreligger. Man regner vanligvis refluks på mer en 0,5 s som patologisk. En slik undersøkelse øker nøyaktigheten til klinisk undersøkelse, men må tolkes med forsiktighet. Et enkelt dopplerapparat gir ikke informasjon om dybden, og spesielt i lyske og knehase må man være klar over at det kan være svært vanskelig å skille mellom dype og overfladiske vener. Patologiske funn i disse områdene bør derfor bekreftes med farge dupleks skanning. Fordelen med enkel doppler undersøkelse er at apparatene er relativt billig, lett å bruke, lett tilgjengelig og godt egnet for poliklinisk aktivitet. Farge dupleks skanning FDS kompenserer for svakhetene ved enkel doppler undersøkelse ved at man med metoden direkte undersøker det ønskede område (pulset dopper modus med dybdekontroll, vist i ultralydbildet). I tillegg vil fargedoppler modus gi en rask identifikasjon av arterier og vener. For øvrig benyttes samme kompresjonstest med grenseverdi på 0,5 s (noen bruker 1,0 s proksimalt) for patologi. Metoden har stor nøyaktighet i å identifisere venøs refluks, og den regnes nå som basisverktøy for undersøkelse av venøs insuffisiens. Ulempen er høy kostnad på utstyret, og at korrekt tolkning fordrer erfaring og kunnskap i venøse anatomiske variasjoner.
25 3 Venetrykksmåling Venetrykksmåling blir av mange regnet som gullstandard for funksjonell undersøkelse av venesystemet ved mistanke om venøs insuffisiens, fordi øket venetrykk nettopp er hovedårsaken til utvikling av uttalt venøs dysfunksjon og venøse sår. Testen utføres stående, med og uten på stedet gange, med og uten kompresjon av overfladiske vener som simulerer behandling av disse (venestripping eller endovaskulær varmebehandling). Venetrykket under gange, og den tid det tar fra man stopper gange til venetrykket når utgangsverdien ( recovery tid) er de diagnostiske kriteriene. De fleste registrerer venetrykket ved å kanylere en fotvene. Dette er imidlertid feil, for vi har vist at patente veneklaffer i ankelregionen lett kan maskere patologi på leggen. Vi kanylerer derfor alltid varicer på leggen. Pletysmografi Med pletysmografiteknikker registreres volumforandringer i en ekstremitet. Registrering av maksimal venetømningshastighet fra en ekstremitet kan benyttes i påvisning av eventuell venøs obstruksjon, som for eksempel DVT (se referanser på ). Pletysmografi kan også benyttes sammen med spesifikke manøvrer til vurdering av venepumpene og registrere eventuell venøs refluks. Venografi med kontrast Ascenderende venografi benyttes til anatomisk beskrivelse av dyp og overfladisk anatomi og til å identifisere perforantvener. Ascenderende venografi har ingen plass i beskrivelse av venefunksjonen. Da må descenderende venografi benyttes. Den er imidlertid mer invasiv, og har også den svakheten at hvis proksimale klaffer er patente kan undersøkelsen bli falsk negativ. Videre vil isolert segmental refluks vanligvis forbli uoppdaget med denne teknikken. Litteratur For å få forelesningen i PDF format og annet materiale om sirkulasjonsundersøkelser, gå til Du finner ellers mye karstoff på
Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon
Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon Einar Stranden Perifer blodsirkulasjon Sentral blodsirkulasjon Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Tema Undersøkelser
DetaljerHorfor får vi hevelse i beina?
Vi består for det meste av væske Horfor får vi hevelse i beina? Einar Stranden 2/3 intracellulært 1/3 ekstracellulært 75 % interstitielt 25 % Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo
DetaljerSirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår
Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Brit Morken Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Leggsår Ca 70 % venøs årsak 30-50% posttrombotisk
DetaljerHorfor får vi hevelse i beina?
Horfor får vi hevelse i beina? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Vi består for det meste av væske 2/3 intracellulært 1/3 ekstracellulært
DetaljerHva er årsaken til venøse sår?
Hva er årsaken til venøse sår? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Hovedårsaker til bensår - lokalisering 25% 75% Venøs 3 % 70 % Arteriell
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerPatofysiologi ved ødemdannelse
Patofysiologi ved ødemdannelse Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm 1 www.karkirurgi.org Vi består for det meste
DetaljerHelhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017
Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.
DetaljerVenøse og arterielle sår. Patofysiologi, diagnostikk og behandling
e og arterielle sår. Patofysiologi, diagnostikk og behandling Einar Stranden www.karkirurgi.org/hit.htm Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo vaskulære senter Oslo universitetssykehus Aker Sår, bensår ufullstendig
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/pmu.htm 1 Med «karsyk pasient»
DetaljerMåling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden
Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks
DetaljerSår. Sår. Sår. Mange årsaker til sår. Hovedårsaker til bensår - lokalisering. Mange årsaker til sår. Sår, bensår ufullstendig som diagnose
Sår, bensår ufullstendig som diagnose Sår Patofysiologi, diagnostikk og behandling Bakenforliggende årsak må avdekkes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo vaskulære senter Oslo universitetssykehus
DetaljerV enøs insuffisiens. Ben til behandling
V enøs insuffisiens Ben til behandling 02 venøs insuffisiens Innhold: 1. Definisjon av venøs insuffisens side 04 2. CEAP klassifikajon side 05 3. Etiologi og risikofaktorer side 07 4. Symptomer og kliniske
DetaljerSår. Sår. Sår. Mange årsaker til sår. Hovedårsaker til bensår - lokalisering. Mange årsaker til sår. Leggsår. Sår, bensår ufullstendig som diagnose
Sår Patofysiologi, diagnostikk og behandling Sår, bensår ufullstendig som diagnose Bakenforliggende årsak må avdekkes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo vaskulære senter Oslo universitetssykehus
DetaljerVenøse og arterielle sår
Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk
DetaljerSirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
DetaljerPasienteksempel: Mann 51 år
HOVEN LEGG Carl Morten Levy (spesialist i allmennmedisin, fastlege Larvik) Helle Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Einar Vigeland (avdelingsoverlege radiologisk avdeling, SiV) Pasienteksempel:
DetaljerPATOFYSIOLOGI Utvikling av varicer Kronisk venøs insuffisiens
PATOFYSIOLOGI Utvikling av varicer Kronisk venøs insuffisiens Einar Stranden Professor Einar Stranden Sirkulationsfysiologisk avd. Kirurgisk klinikk Aker Universitetssykehus HF 0514 OSLO, Norge einar.stranden@medisin.uio.no
DetaljerFYSIOLOGI Venetømningens fysiologi
FYSIOLOGI Venetømningens fysiologi Einar Stranden Kreftene som driver blodet Professor Einar Stranden Sirkulationsfysiologisk avd. Kirurgisk klinikk Aker Universitetssykehus HF 0514 OSLO, Norge einar.stranden@medisin.uio.no
DetaljerDyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner. Fredrik Wexels
Dyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner Fredrik Wexels Disposisjon Generelt om DVT Henvisningsrutiner ved mistanke DVT Diskusjon Epidemiologi I en systematisk oversiktsartikkel fra 2003 var
DetaljerVaricekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus
Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Åreknutene er bare toppen av isfjellet Historie og bakgrunn Aulus Cornelius
DetaljerOverflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår?
Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Åreknutene er bare toppen av isfjellet Historie
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerSår. Sår. Sår. Mange årsaker til sår. Hovedårsaker til bensår - lokalisering. Leggsår. Mange årsaker til sår. Sår, bensår ufullstendig som diagnose
Sår, bensår ufullstendig som diagnose Sår Patofysiologi, diagnostikk og behandling Bakenforliggende årsak må avdekkes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo vaskulære senter Oslo universitetssykehus
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerSÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
DetaljerHevelse i beina Einar Stranden
Hevelse i beina Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk avdeling Oslo Vaskulære Senter Aker universitetssykehus HF 0514 Oslo einar.stranden@medisin.uio.no 1 Forord Hevelse (ødem) i beina er ikke uvanlig.
DetaljerSirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerPrioriteringsveileder - Thoraxkirurgi
Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til
DetaljerUndersøkelse av pasienter med sirkulasjonsforstyrrelser - II
Undersøkelse av pasienter med sirkulasjonsforstyrrelser - II Venesykdommer Mikrosirkulasjons-sykdommer SIRKULASJONSFYSIOLOGISK SEKSJON Oslo Vaskulære Senter, HLK-klinikken Oslo universitetssykehus, Aker
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerKor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?
Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår Diagnostikk Feilsøk 19.03.19 Vanskeleg å finne eksakte tal. Mange blir ikkje fanga opp av helsevesenet Aukande med alderen. 0,1 1,0 % av befolkinga
DetaljerKOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM
KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM THERAPIES. HAND IN HAND. BLODSIRKULASJON BLODSIRKULASJONEN KAN ENKLEST FORKLARES GJENNOM DE TRE HOVEDELEMENTENE: HJERTET, ARTERIENE
DetaljerKronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerHevelse i beina. En orientering for Helsepersonell og Pasienter. Meda A/S. Einar Stranden Professor i klinisk sirkulasjonsfysiologi
Hevelse i beina En orientering for Helsepersonell og Pasienter Einar Stranden Professor i klinisk sirkulasjonsfysiologi Meda A/S 1 2003 Einar Stranden Tekst, layout og produksjon: Einar Stranden Illustrasjoner:
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerRadiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter
Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk arve.jorgensen@ntnu.no 92283914 Eksaminatorer
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerPrioriteringsveileder - Karkirurgi
Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon
DetaljerUndervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
DetaljerAnne-Mona Øberg Produktsjef
Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerESAS -hva er nytt i litteraturen?
ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerMøteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg
Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerVeileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DetaljerRøntgen thorax Av Sven Weum
Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle
DetaljerGenerell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd
Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig
DetaljerRetningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerEkkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerLaboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerSTERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN
0086 TM Leveringssystem for legemidler til embolisering BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem for legemidler til embolisering STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN Norsk BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerBehandling av venøse leggsår
Behandling av venøse leggsår Godt å vite om venøs insuffisiens Fra venøs insuffisiens til venøse leggsår Veneklaffene er ventiler, og de påser at blodet som skal pumpes tilbake til hjertet, hindres i å
DetaljerPrioriteringsveileder karkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerArteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt
Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerMikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,
DetaljerKolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling
Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerAku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk
Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke
DetaljerMånedens kasus NFIR mai Dan Levi Hykkerud & Anton Nyquist Akershus universitetssykehus
Månedens kasus NFIR mai 2018 Dan Levi Hykkerud & Anton Nyquist Akershus universitetssykehus 78 år gammel kvinne med urotelial cancer og CIS i urinblæren. På MDT besluttet å gjøre nefroureterektomi og cystektomi
DetaljerUltralyd, fysiske prinsipper
Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres
DetaljerHeparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk
Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Lars Borgen Oskarsson V, Stavis P, Haga C, Myhre K, Fasting K Vestre Viken HF, Drammen sykehus, Avd. for Bildediagnostikk/ Karkirurgisk seksjon.
DetaljerLast ned Kardiologi. Last ned. ISBN: Antall sider: 399 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Kardiologi Last ned ISBN: 9788205484580 Antall sider: 399 Format: PDF Filstørrelse: 28.53 Mb Fagområdet kardiologi (hjertesykdommer) har de senere år gjennomgått store endringer både når det gjelder
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerVeileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DetaljerDiabetes foten - en helsefaglig utfordring
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel
DetaljerLast ned Kardiologi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kardiologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kardiologi Last ned ISBN: 9788205484580 Antall sider: 399 Format: PDF Filstørrelse:35.16 Mb Fagområdet kardiologi (hjertesykdommer) har de senere år gjennomgått store endringer både når det gjelder
DetaljerHjertesvikt - røntgenfunn
Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerKasuistikk for august 2012 NFIR. Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus
Kasuistikk for august 2012 NFIR Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus Kasuistikk 45 år gammel svært aktiv friluftsmann som driver med alt som er høyt, bratt, vått og kaldt som seg hør og bør på Sunnmøre
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid
DetaljerMånedens kasuistikk. Binyrevenesampling
Månedens kasuistikk Binyrevenesampling Binyrevenekateterisering Prøvetaking direkte fra binyrevener utføres som ledd i utredningen av pasienter med primær hyperaldosternonisme (PHA). Primær hyperaldosteronisme
DetaljerApparater til kompresjonsbehandling
MEGO AFEK AC LTD. Apparater til kompresjonsbehandling Pulsatorer for trygg og effektiv behandling av lymfødem, lipødem, venøs insuffisiens eller sportsskader. DVT-pumper for forebygging av dype venetromboser.
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerSENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT
SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
Detaljer