Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter Oppfølging av Vox-barometeret høsten 2005

2

3 Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter En oppfølging av Vox-barometeret høsten 2005 Kathrine Lønvik og Pia Ianke 3

4

5 Forord er en oppfølging av Vox-barometeret fra høsten 2005, som hadde fokus på virksomhetslederes vurdering av de ansattes grunnleggende ferdigheter. Her kom det blant annet frem at 85 % av virksomhetslederne hadde opplevd økte krav til de ansattes kompetanse på disse områdene de to siste årene. Vox ønsket å vite mer om bakgrunnen for dette, og iverksatte derfor en kvalitativ oppfølgingsundersøkelse med dybdeintervjuer av tolv virksomhetsledere. Vi vil gjerne få takke informantene for at de har gitt oss dypere innsikt i dette tema. Tonje Fossan-Waage ledet prosjektet i den innledende fasen, før Pia Ianke og Kathrine Lønvik overtok ansvaret. De har stått for analysen og utarbeidelsen av den endelige rapporten. Per Morten Jørgensen er faglig ansvarlig. Oslo, august 2007 Turid Kjølseth Direktør, Vox 5

6

7 Innhold Forord Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Tema og problemstilling Metode og utvalg Rapportens disposisjon Utvalget - presentasjon av bedriftene og informantene Bedriftene i utvalget Informantene Opplevd økning i kravene til grunnleggende ferdigheter Alle opplever økte krav, spesielt innen ikt Økte krav til skriftlig rapportering og dokumentasjon Lese- og skriveproblemer knyttes gjerne til minoritetsspråklige arbeidstakere Også utfordringer i forhold til norske ansatte Stadig viktigere å beherske engelsk Minst kravøkning innen regning og tallforståelse Oppsummering Størst kravøkning innen ikt Kravøkningene ses ofte i sammenheng med større, samfunnsmessige forhold Utfordringer og strategier Strategier for å imøtekomme kravene Kompensatorisk atferd Økte krav ved ansettelser Mer alvorlig på et samfunnsnivå Utfordringer med økte krav Aldersmessige utfordringer Forskjeller i forhold til oppgaver og karriere Utfordringer i forhold til produksjon og lønnsomhet Opplæringsansvar Gir i første rekke virksomhetsspesifikk opplæring Norskkurs kun til importert utenlandsk arbeidskraft Opplæring i grunnleggende ferdigheter ikke bedriftenes ansvar Opplæringen skal være relevant Krav til grunnleggende ferdigheter i fremtiden Utviklingsstrategier i bedriftene Mer bekymret for samfunnet enn for egen bedrift Avsluttende kommentarer Referanser Vedlegg: Intervjuguide

8

9 Sammendrag Rapporten er en kvalitativ oppfølging av et funn fra Vox-barometeret høsten 2005: 85 prosent av virksomhetslederne sa seg enige i følgende utsagn: «Kravene til grunnleggende ferdigheter er større i dag enn for to år siden». Hovedfunn i rapporten: Ikt er det området hvor informantene merker størst endring i krav. Kravøkningen oppleves både i forhold til kompetanseheving for ansatte med gode grunnleggende ikt-ferdigheter, og i forhold til opplæring for nybegynnere på feltet. Ikt inngår i arbeidshverdagen til stadig flere ansatte, også i yrker med tradisjonelt manuelle arbeidsoppgaver. Kravene til lesing og skriving oppleves til en viss grad som økt. Virksomhetslederne knytter i stor grad dette til dokumentasjon og rapportering, noe de mener det blir brukt mye tid på. Informantene tolker hovedsakelig «krav til lesing og skriving» som synonymt med det «å forstå norsk», og mener derfor at det hovedsakelig er innvandrerne som har et forbedringspotensial. Det uttrykkes større aksept for norske ansatte med lese- og skrivevansker. Det understrekes at disse ansatte er flinke på andre, mer praktiske områder. Krav til regning og fremmedspråk oppleves i minst grad som økt, men flere mener at det vil bli stadig viktigere å beherske engelsk i fremtidens arbeidsmarked. Informantene har en todelt strategi for å imøtekomme de økte kravene. På den ene siden benyttes ulike former for kompensatorisk atferd, ved at ansatte med gode grunnleggende ferdigheter overtar jobber til de som er svakere på disse områdene. Gruppen med svak kompetanse blir dermed til en viss grad skjermet. På den andre siden stilles det økte teoretiske krav ved nyansettelser. Flere av virksomhetslederne ønsker en arbeidsstokk med bedre grunnleggende ferdigheter. Arbeidstakere som ikke har dokumentasjon på kompetansen sin, fryktes å falle utenfor arbeidslivet, og informantene mener at det er samfunnets ansvar å forebygge dette. Opplæringstiltak i bedriftene iverksettes fortrinnsvis på virksomhetsspesifikke områder. Informantene tolker «grunnleggende ferdigheter» som «lært på grunnskolen», og mener skoleverket og samfunnet må ta hovedansvaret for at befolkningen har tilstrekkelige ferdigheter innen lesing, skriving, regning, bruk av fremmedspråk og ikt. 9

10 10

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Rapporten er en oppfølging av Vox-barometeret fra høsten Vox-barometeret er en kvantitativ undersøkelse som gjennomføres hvert halvår. Høsten 2005 var fokuset rettet mot virksomhetsledere og deres syn på grunnleggende ferdigheter hos de ansatte. Resultatene ble fremstilt i rapporten Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv. I rapporten kom det frem at 85 prosent av virksomhetslederne mente at kravene til grunnleggende ferdigheter hadde økt de siste to årene. «Grunnleggende ferdigheter» ble definert som lesing og skriving, regning og tallforståelse, fremmedspråk og bruk av ikt (Vox-barometeret høsten 2005). Tabell 1 Økte krav til grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet. Andel virksomheter som er enige/svært enige i påstander om at krav til ulike ferdigheter er større i dag enn for to år siden. Prosent. N=1500. Kravene Kravene til lese- til lese- og og skriveferdigheter er større i dag i dag enn enn for to år siden for to år siden 41 Kravene til dataferdigheter er større i dag enn for to år Kravene til dataferdigheter er større i dag enn for to år siden siden 77 Kravene Kravne til til regneferdigheter og og tallforståelse er større er større i dag i enn for to år dag sidenenn for to år siden 36 Kravene til ferdigheter i fremmedspråk er større i dag Kravene til ferdigheter i fremmedspråk er større i dag enn for to år siden enn for to år siden Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 er Svært uenig og 5 er Svært enig. I tabellen vises kun andelene som har svart 4 eller 5. Tabell 1 viser på hvilke områder respondenten sa seg enig i at kravene hadde økt. Åtte av ti virksomhetsledere merket økte krav til ikt. Flere enn fire av ti merket større krav til lese- og skriveferdigheter og/eller økte krav til fremmedspråk. Noe færre enn fire av ti oppga at de merket økte krav til regning og tallforståelse. 1.2 Tema og problemstilling For å få dypere innsikt i hvorfor informantene sa seg enige i utsagnet, var Vox tilnærming å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer. Vi ønsket med dette å få informantenes egne ord på tematikken «økte krav til grunnleggende ferdigheter». Denne fremgangsmåten ble benyttet med en forventning om å finne ut: På hvilke områder informantene opplever økte krav I hvilke kontekster kravene oppstår Hvilke ord som blir brukt for å beskrive de økte kravene 11

12 Hvordan tematikken blir belyst; problemorientert, nøytralt eller løsningsfokusert I Vox-barometeret høsten 2005 kom det frem at det var manglende ikt-ferdigheter og fagkompetanse som i størst grad ble opplevd som et problem (begge med 33 prosent). Svake lese- og skriveferdigheter førte i minst grad til problemsituasjoner (13 prosent). Vi ville finne ut hvordan dette fortonte seg i vårt utvalg. Et sentralt mål for undersøkelsen har også vært å identifisere hvem informantene mener har ansvaret for at kravene til grunnleggende ferdigheter blir tilfredsstilt. Vi stilte blant annet spørsmål om hva de forventer av slike ferdigheter ved ansettelse, og hvor langt de vil strekke seg i å gi opplæring på disse områdene til personer som allerede er ansatt. Vi ønsket også å få innsikt i hvordan informantene ser for seg kravene til grunnleggende ferdigheter om fem til ti år, både i arbeidsmarkedet generelt og i egen bedrift spesielt. Dette ble gjort for å finne ut i hvilken grad virksomhetene hadde utviklet strategier med tanke på den utviklingen de ser for seg. På bakgrunn av dette, ble undersøkelsen gjennomført med følgende hovedtema: Hva mener virksomhetslederne med at de opplever kravene til grunnleggende ferdigheter har økt? Hvordan har kravøkningene artet seg, med tanke på eventuelle utfordringer eller problemer? Hvordan blir dette håndtert? 1.3 Metode og utvalg Problemstillingene i prosjektet krevde utfyllende svar og refleksjoner omkring tematikken. Det var derfor mest hensiktsmessig å gjennomføre dybdeintervjuer, med utgangspunkt i en intervjuguide vi hadde utarbeidet på forhånd (vedlegg). Prosjektet er kvalitativt, og kan derfor verken vise tendenser eller gi representative svar. Metoden kan imidlertid gi dypere innsikt og forståelse for temaområdene som er skissert ovenfor. Vox-barometeret høsten 2005 viste at det var i bransjene bygg og anlegg, transport, industri og varehandel at virksomhetslederne i størst grad opplevde økte krav til grunnleggende ferdigheter. Informantene ble derfor rekruttert fra disse bransjene. Gjennom ACNielsen/Norstat fikk vi avtaler med til sammen tolv virksomhetsledere i målgruppen som kvalifiserte seg ved å si seg enig eller delvis enig i utsagnet: «Kravene til grunnleggende ferdigheter er større i dag enn for to år siden». Bedriftene i utvalget er av praktiske årsaker lokalisert i Stor-Oslo. Intervjuene hadde en varighet på en til to timer, og ble gjennomført i informantenes lokaler i perioden 9. oktober til 6. november. Rådgiverne Tonje Fossan- Waage, Pia Ianke og Kathrine Lønvik stod for gjennomføringen av intervjuene, og med informantenes samtykke ble intervjuene tatt opp på minidisc. Opplysningene er blitt behandlet konfidensielt, og både bedriftene og informantene er anonymisert i rapporten. 1.4 Rapportens disposisjon I kapittel 2 følger en kort presentasjon av informantene og bedriftene representert i undersøkelsen, som bakgrunnsinformasjon for funnene i rapporten. Temaet «grunnleggende ferdigheter» blir belyst i kapittel 3, hvor informantene deler sin forståelse av begrepet ut fra sine erfaringer, bevissthet og kunnskap om emnet. De forteller om sine opplevelser, bakgrunnen for at de opplever kravene som økt i bedriftene og om konsekvensene for de ansatte, bedriftene og samfunnet. Kapittel 4 tar for seg hvilke utfordringer informantene oppgir som følge av de økte kravene og hvilke strategier de har for å løse eventuelle problemer. Vox ønsker med dette refleksjoner om hvilke tilnærminger virksomhetene har for å håndtere økte krav til grunnleggende ferdigheter, hvordan de ser for seg opplæring på disse områdene og hvilke aktører de mener er ansvarlige for dette. Kapittel 5 omhandler kravene til grunnleggende ferdigheter i fremtiden, slik informantene ser det for seg. Denne 12

13 delen av rapporten belyser hvorvidt strategiene er utviklet med tanke på framtidig utvikling på arbeidsmarkedet generelt og i de respektive virksomhetene spesielt. Rapporten avrundes med oppsummering og konklusjon i kapittel 6. 13

14 14

15 2 Utvalget - presentasjon av bedriftene og informantene 2.1 Bedriftene i utvalget Virksomhetene i utvalget tilhører følgende bransjer: Transport - tre informanter innen langtransport, lokaltransport og persontransport Bygg og anlegg - tre informanter fra større entreprenørselskap Industri - fire informanter fra fabrikker og lagervirksomheter Varehandel - to informanter fra bilverksted og varehandel Dette er i stor grad næringer som tradisjonelt ikke har stilt krav til utdanning utover grunn- og videregående skole. Erfaringskompetanse har vært vel så viktig som formell utdannelse for å kunne få jobb og for å avansere karrieremessig i disse virksomhetene. Ni av bedriftene i utvalget tilhører større virksomheter; enten et internasjonalt konsern, et skandinavisk selskap eller en norsk kjede. Disse har ofte egne opplæringsavdelinger med introduksjonsskoler, trainee-programmer og god kompetanse innen HR og HMS. De øvrige tre bedriftene er selvstendige, men oppgir å ha kontakter innen fagforbund og organisasjoner som de kan benytte seg av til eksempelvis opplæring. Det er altså variasjoner i både størrelse og ressurser blant bedriftene i utvalget. Samtlige har en arbeidsstokk hvor både nordmenn og ikke-vestlige innvandrere er representert, men sammensetningen er varierende. 2.2 Informantene Virksomhetslederne som har blitt intervjuet har stillinger som varierer fra HR-ansvarlig eller daglig leder til driftsansvarlig, kunde-, organisasjons-, økonomi- eller opplæringsansvarlig. Felles for dem er at de til en viss grad har kjennskap til kompetansen til de ansatte, bedriftens krav til grunnleggende ferdigheter og hvordan de eventuelt håndterer dette. Blant informantene er det fire kvinner og åtte menn. 15

16 16

17 3 Opplevd økning i kravene til grunnleggende ferdigheter Med utgangspunkt i Vox definisjon av «grunnleggende ferdigheter» lot vi informantene selv sette ord på hva de mente med «økte krav til grunnleggende ferdigheter» i sine virksomheter. Hensikten var å få innsikt i deres erfaringer knyttet til temaet og at de skulle plassere dette i en kontekst, blant annet i forhold til øvrige krav som stilles til bedriften. 3.1 Alle opplever økte krav, spesielt innen ikt Informantenes umiddelbare assosiasjon til temaet «økte krav til grunnleggende ferdigheter» er knyttet til digital kompetanse: Det blir jo mer og mer data. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Samtlige virksomhetsledere forteller at bedriftene har opplevd økte krav til bruk av ikt de siste to årene. Kravene har hovedsakelig økt på to områder. For det første har det blitt tatt i bruk mer avansert ikt-verktøy. Bedriftene har for eksempel fått nye kunderegistreringssystemer, logistikkprogrammer og lignende. En av industribedriftene bruker til og med roboter for å effektivisere produksjonen og for å lette arbeidet til de ansatte. Stadig mer avansert verktøy krever at de som allerede er erfarne ikt-brukere må tilegne seg mer kompetanse. For det andre har omfanget av databruk økt i vesentlig grad. Samtlige informanter forteller at stadig flere ansatte trenger å bruke pc på jobben. Her dreier det seg om en overgang fra tradisjonelt manuelle oppgaver til mer bruk av teknologi. Det brukes blant annet e-post fremfor telefon. Lagerplukk og varebestillinger som tidligere ble gjort med penn og papir, må nå fylles inn på datamaskinen, og timelister blir levert over internett. «Grunnleggende data» blir av våre informanter oppfattet som ferdigheter som det å finne riktig program og bruke et tastatur. De anser imidlertid også Word, Excel, Power point og e-postprogrammer, altså Microsoft Office-pakken, som «grunnleggende data». Det gis derfor kurs innenfor disse områdene. Økte krav til digital kompetanse innebærer altså både at de som har grunnleggende dataferdigheter må tilegne seg mer kunnskap innen feltet, og at ansatte som tradisjonelt ikke har trengt å kunne data, nå får dette som en naturlig del av sin arbeidshverdag. Informantene assosierer dermed «økning i kravene til grunnleggende ferdigheter» hovedsakelig til bruk av data, men etter nærmere utdyping av temaet kommer det frem at flere av informantene også knytter dette til lesing og skriving. 3.2 Økte krav til skriftlig rapportering og dokumentasjon Når det gjelder økte krav til lesing og skriving, opplever flere av informantene at det har blitt økt byråkrati, med krav om mer dokumentasjon og rapportering for virksomhetene. De mener at samfunnet på denne måten har påført dem økte krav til eksempelvis lesing og skriving, og dette beskrives som en «tidstyv» for bedriften. 17

18 Det skal være dokumentasjon på alt. (Virksomhetsleder innen transport) Firmaet blir pålagt mer skriftlig. Mer og mer papir og sikkerhetsrutiner, mer byråkrati. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) De påpeker at det stadig blir flere dokumenter, håndbøker og manualer som må leses gjennom, blant annet på grunn av strengere sikkerhetsforskrifter. Men det blir mer faglitteratur, fordi bransjene i vårt utvalg i økende grad profesjonaliseres. Det er også slik at kommunikasjon som tidligere gikk over telefon, i dag skjer per e-post. Ingen av informantene mener at det er store problemer knyttet til disse kravene i dag, men de er oppmerksomme på at noen har større utfordringer enn andre på disse områdene Lese- og skriveproblemer knyttes gjerne til minoritetsspråklige arbeidstakere «Krav til lese- og skriveferdigheter» forstås intuitivt av de fleste informantene som «å forstå norsk», og blir derfor i stor grad assosiert med minoritetsspråklige arbeidstakere. Samtlige forteller at de har ansatte med minoritetsbakgrunn fra land som Vietnam, Pakistan, Irak og Somalia som har utilstrekkelig kunnskap i både skriftlig og muntlig norsk. Noen virksomhetsledere har flere ansatte fra samme land, og forteller om grupper som hovedsakelig kommuniserer på eget morsmål i arbeidstiden: De menger seg mindre med nordmenn. (Virksomhetsleder innen transport) Informantene antyder en forventning om at de minoritetsspråklige arbeidstakerne ville bli bedre i norsk jo lenger de bodde og jobbet i landet, men enkelte rapporterer i stedet om en antatt utvikling i motsatt retning. Det er skremmende. De blir ikke bedre. (Virksomhetsleder innen industri) Virksomhetslederne er opptatt av at alle de ansatte må ha tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter til å tilfredsstille flere krav: for å forstå hva som blir sagt til dem, av sikkerhetshensyn, for å integreres på jobben og for at de skal kunne utføre spesielle arbeidsoppgaver som kundebehandling. Informantene understreker at det ikke hadde oppstått alvorlige produksjonsfeil som følge av svake norskferdighetene, men kjenner til flere misforståelser. De har et ønske om at denne gruppen «optimalt sett» skal kunne beherske norsk skriftlig og muntlig bedre enn de gjør i dag. Jeg synes innvandrerne burde hatt bedre opplæring i norsk skriftlig og muntlig. (Virksomhetsleder innen industri) Til tross for misnøye med norskferdighetene til en del minoritetsspråklige arbeidstakerne, har ikke informantene våre gjennomført norskkurs for denne gruppen arbeidstakere, med unntak av i ett enkelt tilfelle. Da ble en arbeidstaker sendt på kurs fordi han verken forsto eller gjorde seg forstått, og dermed var en fare for sikkerheten på byggeplassen. Det virker altså som om manglende initiativ til norskopplæring på arbeidsplassen henger sammen med manglende opplevd behov for dette i virksomhetene. Økte krav til lesing og skriving har ført til at de fleste i utvalget nå krever grunnleggende ferdigheter innen skriftlig og muntlig norsk ved ansettelse. De forteller at de har mottatt gode skriftlige søknader som i ettertid viser seg å være skrevet av andre. Det har flere ganger hendt at jobbsøkerne har bedt om å få gjennomføre 18

19 jobbintervjuet på engelsk, noe som vanligvis anses som uaktuelt. I en av bedriftene vi var i kontakt med, hadde de utviklet en egen språktest som måtte bestås for å bli fast ansatt, mens de i de andre bedriftene mente dette ble kartlagt godt nok i jobbintervjuet og gjennom vitnemål og attester. I flere av virksomhetene har kravene til ikke-vestlige arbeidstakere endret seg de siste årene. Tidligere var det viktigst at de kunne utføre en gitt jobb, mens norskferdighetene var av mindre betydning. Økte krav til norskferdigheter blant fremmedspråklige har sammenheng med at våre informanter opplever at dette ikke lenger er tilstrekkelig i dagens arbeidsmarked. De fleste forteller imidlertid at kommunikasjonen med innvandrerne fungerer greit i dag og at de har hatt få problemer med å finne folk med tilstrekkelige norskferdigheter når de ansetter nye Også utfordringer i forhold til norske ansatte Når det gjelder krav til lese- og skriveferdigheter blant norske arbeidstakere, opplever informantene få problemer. Som nevnt under avsnittet om ikke-vestlige innvandrere, har de først og fremst en forståelse av at «lese- og skriveferdigheter» er synonymt med det «å kunne norsk». For mange av våre informanter kan det derfor virke som om det ligger en underliggende forventning om at alle skal beherske lesing og skriving: Folk kan jo norsk. (Virksomhetsleder innen transport) Informantene har altså i stor grad en praktisk forståelse av «krav til lese- og skriveferdigheter» (å kunne norsk), men noen av dem oppgir at de også har mange norske ansatte med lese- og skriveproblemer. Dette har de avdekket gjennom konkrete situasjoner. For eksempel var det flere ansatte ved et bilverksted som ikke forsto enkelte spørsmål i en skriftlig miljøundersøkelse, noe som førte til at de svarte på noe annet enn hva de ble spurt om. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp. Det har ofte blitt avdekket skrivevansker: De får tilbake rapporter fulle av røde streker. De får beskjed om å rette det opp, og det er de samme hver gang. (Virksomhetsleder innen transport) Ingen forstod det han hadde skrevet. Ikke han selv en gang. (Virksomhetsleder innen varehandel) Informantene mener at det er helt naturlig at de har ansatte med slike problemområder i sine virksomheter, da bransjene tradisjonelt sett har vært praktisk rettet uten å stille store krav til teoretiske ferdigheter. Dermed blir det naturlig nok ansatt personer med svake lese- og skriveferdigheter. Vi ser det allerede i søknadene. Men når vi skal velge, er det i hovedsak de praktiske fagene, orden, oppførsel og fravær vi ser på. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Andre bedrifter oppgir å ha et par, en eller ingen ansatte med slike problemer. Felles for alle informantene er at de anser dette som et lite problem. Det er de samme som går igjen som får beskjed om å skrive dokumenter på nytt, men dette takler de greit. Mener at de er flinke nok. Ingen har uttalt at de føler seg dårlige, eller at de ser nytte av opplæring. (Virksomhetsleder innen transport) 19

20 3.3 Stadig viktigere å beherske engelsk Noen informanter opplever også at ferdigheter innen fremmedspråk stadig blir viktigere. Fortrinnsvis er det engelsk det blir stilt større krav til, noe som også støttes av Vox-barometeret høsten En av bedriftene hadde samarbeidspartnere i tysktalende land, og opplevde derfor økte krav til å beherske tysk. De hadde løst problemet ved å ansette en tysk oversetter til å skrive brev på tysk slik at de fikk korrekt form og innhold. For de øvrige ansatte var det stort sett tilstrekkelig å beherske muntlig tysk. For å klare dette har bedriften sendt flere av medarbeiderne sine på tyskkurs i blant annet fagterminologi og korrespondanse. Flere av informantene fra bransjer som bygg, anlegg og transport opplever at arbeidsstokken og samarbeidspartnere blir mer og mer internasjonalisert. På enkelte arbeidsplasser foregår mye av kommunikasjonen allerede på engelsk. Flere ser engelsk som et helt nødvendig arbeidsverktøy i fremtiden, evt. at engelsk med tiden vil forbigå norsk som arbeidsspråk: Arbeidsstokken blir mer global. Det blir helt nødvendig å kunne engelsk. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) 3.4 Minst kravøkning innen regning og tallforståelse Informantene opplevde minst økning av kravene til regning og tallforståelse i deres bedrifter, noe som stemmer overens med funn fra Vox-barometeret høsten Krav til regning og tallforståelse rettes i stor grad til ansatte i regnskaps- og økonomiavdelingene i virksomhetene, hvor medarbeiderne er ansatt etter dokumenterte ferdigheter på disse områdene. For de øvrige arbeidstakerne stilles det krav til en praktisk og arbeidsspesifikk tallforståelse. Eksempler på dette er at sjåførene må kunne selge varer eller billetter fra bil og håndtere veskebeholdning, og at ansatte innen varehandel kan ekspedere kunder. I den grad virksomhetslederne opplever økte krav til regning og tallforståelse, er dette knyttet til varehandel med krav om økt lønnsomhet og mindre svinn. Det er imidlertid verdt å merke seg at sjåfører som ikke klarer å håndtere veskebeholdningen sin, blir sanksjonert, og må betale eventuelt svinn av egen lomme. Det (dvs. å håndtere veskebeholdning, Vox anm.) må de bare kunne. (Virksomhetsleder innen transport) Selv om man i dag har hjelpemidler som gjør at det ikke lenger stilles så store krav til grunnleggende regneferdigheter, uttrykte en av informantene ønske om bedre tallforståelse hos sine ansatte. Av og til sier jeg til noen av de ansatte: Nå må du gå hjem og lære deg multiplikasjonstabellen. Så sier de: Multiplikasjonstabellen? De vet ikke hva det er en gang. (Virksomhetsleder innen transport) Manglende ferdigheter er mer et irritasjonsmoment enn et faktisk problem for denne bedriften. 3.5 Oppsummering Størst kravøkning innen ikt Det er altså innen ikt at informantene opplever størst kravøkning. Det kan ha sammenheng med at bedriftene må bruke ressurser på opplæring, omlegging til ny teknologi og til å holde seg oppdatert på utviklingen. 20

21 De ser ikke ut til at det oppleves like stor økning i kravene til de øvrige grunnleggende ferdighetene. På grunn av strengere krav til rapportering og dokumentasjon blir det imidlertid mer synlig hvem som mestrer lese- og skriveoppgaver tilfredsstillende, og hvem som faller utenfor. Krav til tallforståelse og fremmedspråk oppleves i minst grad som økt. Her mener informantene at det er tilstrekkelig å kunne det mest elementære som det å beherske enkel hoderegning, nødvendige fraser på engelsk og/eller tysk for å kommunisere med kunder. Kravene oppleves altså i varierende grad økt, og knyttes som oftest til en travel arbeidssituasjon hvor kunder, myndigheter og konkurrenter er viktige å forholde seg til Kravøkningene ses ofte i sammenheng med større, samfunnsmessige forhold Et gjennomgående trekk når informantene snakket om opplevde kravøkninger i lesing, skriving, regning og ikt, var at de relaterte dette til større endringer i samfunnet generelt. Dette ble også til en viss grad brukt som forklaring på at kravene til grunnleggende ferdigheter hadde økt. Økonomiske krav knyttet til konkurransedyktighet, lønnsomhet og sikring av en god og stabil arbeidsstokk oppleves som økt de siste årene. Flere av informantene nevner at det må gjøres noe for at arbeidsplassene skal bli mer attraktive og for å beholde kvalifisert arbeidskraft og hindre stor «turnover». Det blir tyngre å skaffe medarbeidere. Samfunnet er bygd opp med en forventning om at man skal bli sjef med en gang. For mange har for høye forventninger ( ) Det blir mindre og mindre attraktivt å jobbe hos oss på grunn av dette, og det er et problem. (Virksomhetsleder innen varehandel) Flere av informantene opplever også en økning i sosiale krav. De forteller at stadig mer komplekse kundegrupper fører til krav om bedre sosial kompetanse knyttet til det å være effektiv, kundevennlig og serviceinnstilt. Sjåførene må omgås mer krevende kunder, flere nasjonaliteter og ulike mennesketyper. (Virksomhetsleder innen transport) I dag har også håndverkerne direkte kontakt med kundene. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Økonomiske og sosiale krav skaper også et krav om prestisje og status: Samfunnet skaper en forventning om at man skal starte som sjef og tjene kroner. Det er jo greit hvis man har tatt legestudiet eller universitetet. Men de andre de må jo begynne et sted. (Virksomhetsleder innen varehandel) Det er veldig store krav til grunnleggende ferdigheter i dag, til og med på ungdomsskolen. Det skapes tapere. Norge har blitt et mini-japan, alle skal opp og fram. Det kreves fagbrev og opplæring til alle jobber. Hva med realkompetanse? (Virksomhetsleder fra bygg og anlegg) Uttalelsene ovenfor er et godt utgangspunkt for å forstå hvordan de økte kravene blir håndtert i virksomhetene. Dette er noe vi tar for oss i neste kapittel. 21

22 22

23 4 Utfordringer og strategier 4.1 Strategier for å imøtekomme kravene Samtlige informanter opplever økte krav, både knyttet til grunnleggende ferdigheter og på andre områder. Bedriftene i utvalget mener selv at de i hovedsak takler kravøkningene bra. Selv om informantene har støtt på utfordringer i forhold til dette, blir det i liten grad ansett som et problem. En av årsakene er at de har utviklet strategier for å imøtekomme kravene, både overfor de som allerede er ansatt og nye medarbeidere Kompensatorisk atferd I forhold til de som har vært ansatt en stund, møter ofte bedriftene kravene til grunnleggende ferdigheter ved å la teoristerke ansatte løse oppgavene som krever disse ferdighetene. For eksempel tilrettelegger transportselskapene i vårt utvalg for at personer med gode lese- og skriveferdigheter leser gjennom og retter brev og rapporter før de leveres, eventuelt skriver rapportene sammen med sjåførene. I byggebransjen blir merarbeidet ofte lagt til mellomledernivået og administrasjonen slik at de fleste bygningsarbeiderne merker lite til de økte kravene. Vi opplever økte krav fra bygningsmyndighetene. Her er det mange ansatte, så noen andre (enn håndverkerne, Vox anm.) tar seg av dette. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) En av våre informanter fortalte at de har ansatt en person som sørger for oversettelser og korrekt brevoppsett. Flere ga også tilbakemeldinger om at de brukte muntlige kanaler, i tillegg til skriftlige, til å formidle det de vurderte som viktig informasjon, deriblant sikkerhetsforskrifter og endringer i rutiner. De oppga også at de i økende grad kontrollerer at oppgavene blir utført riktig. Vi kvalitetssikrer, dobbeltsjekker og trippelsjekker. (Virksomhetsleder innen industri) En av bedriftene har gjennomført lese- og skrivekurs for de ansatte, men bare en av deltakerne gjennomførte dette. Derfor har de ikke holdt tilsvarende kurs senere. En annen bedrift tilpasset ferdige maler til en ansatt med store lese- og skriveproblemer, hvor vedkommende bare trengte å taste tallkoder for å få opp ferdige maler. Kravøkningen går tilsynelatende lite ut over de som har problemer med grunnleggende ferdigheter, da de har kolleger som får disse oppgavene eller som kan hjelpe dem. Men for enkelte personer som ikke klarer å følge med, kan det føre til endrede eller tilpassede arbeidsoppgaver som i noen tilfeller kan resultere i mindre interessante oppgaver. Denne differensieringen i arbeidsoppgavene er mer lønnsom for bedriftene, enn å sette i gang langvarig og omfattende opplæring for de ansatte. Kompensatorisk atferd som strategi fører til at de med størst problemer innen lesing, skriving, ikt eller tallforståelse blir skjermet fra denne typen arbeidsoppgaver. De utfordres derfor sjelden i lese- eller skrivesituasjoner, og språkferdighetene blir heller ikke utviklet i særlig grad Økte krav ved ansettelser En annen strategi er at virksomhetslederne har økt kravene overfor nyansatte. Dette gjelder både til grunnleggende ferdigheter og til formell kompetanse. 23

24 I flere av bedriftene krever man nå at minoritetsspråklige skal beherske et minimum av norsk skriftlig og muntlig. Informantene forteller at de helst ansetter personer som er vant til å bruke pc og at de i økende grad verdsetter dokumentasjon på utdannelse. Flere av virksomhetslederne nevner at man tidligere kunne komme rett fra ungdomsskolen og starte i jobb på eksempelvis et bilverksted, noe som nå krever både lese-, skrive- og iktferdigheter, samt andre teoretiske ferdigheter. I enkelte bedrifter kreves det at alle nye ansatte må ha fagbrev. Bilene blir mer og mer komplekse. (Virksomhetsleder innen varehandel, bilverksted.) Mer alvorlig på et samfunnsnivå Flere av virksomhetslederne vi snakket med, har en annen tilnærming til lese- og skriveutfordringer på et overordnet nivå enn i egen bedrift. Når de omtaler dette temaet på samfunnsnivå, betoner de det i større grad som negativt og bekymringsfullt. De uttaler blant annet at kravøkningen til lesing og skriving kan skape tapere på arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig, og mener det er en stor utfordring for samfunnet at mange sliter på disse områdene: Mange som blir overflødige vil dette av lasset. De blir tapere. Et samfunnsproblem for personer uten teori. For samfunnet blir mer og mer høyteknologisk. (Virksomhetsleder innen varehandel) Det kan fort bli b-mekanikere, som bare kan gjøre de lette jobbene. (Virksomhetsleder innen bilverksted) Informantene er altså ganske bevisste på problemet på et aggregert nivå, og uttrykker bekymring for ansatte med manglende ferdigheter. Bekymringene knyttes imidlertid i liten grad til egen arbeidsplass. Stort sett opplever de ikke dette som et vesentlig problem i egen bedrift, og har utviklet strategier for å håndtere eventuelle utfordringer og problemer. De benytter derfor det de anser som de mest effektive metodene for å imøtekomme kravene. I stedet for å tilby grunnleggende opplæring innen lesing, skriving og regning til de som har svake ferdigheter, lar de heller teoristerke ansatte få ansvar for oppgavene som krever denne kompetansen. Effektivitetsaspektet gjelder også ved nyansettelser. Informantene vektlegger i økende grad gode grunnleggende ferdigheter. Da slipper de å gi omfattende opplæring, og det holder med kun «påfyll». Det er altså produksjon og tjenesteyting, og ikke opplæring og potensial som står i fokus. Lederne (mellomledere, Vox anm.) blir urolige, og vil ikke bruke tid på dette (opplæring som ikke ansees som relevant), men kun produsere. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Denne informanten ser med bekymring på strategiene som i stor grad velges for å imøtekomme kravene til grunnleggende ferdigheter. Han frykter hva som vil skje ved lavkonjunktur når en del av arbeidstakerne blir overflødige. Inntil videre velger informantene imidlertid å la de med gode grunnleggende ferdigheter gjennomføre oppgaver som stiller krav til for eksempel skriving eller lesing. 4.2 Utfordringer med økte krav Selv om våre informanter har iverksatt tiltak og strategier for å imøtekomme de økte kravene til grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen, ser de også utfordringer og problematiske situasjoner i arbeidshverdagen. Det 24

25 antydes at økningene i kravene kan skape mer synlige forskjeller mellom ansatte på arbeidsplassen forskjeller mellom yngre og eldre og ulikheter med hensyn til arbeidstakernes oppgaver og mulighet for å avansere karrieremessig. Det blir også en utfordring å ivareta produksjonen og lønnsomheten på best mulig måte i en differensiert arbeidsstokk Aldersmessige utfordringer I første rekke mener virksomhetslederne at dette viser seg i et aldersskille mellom de yngste og de eldste på arbeidsplassen, og spesielt i forhold til digital kompetanse. I flere av bedriftene vi har vært i kontakt med, rapporteres det om at de eldste arbeidstakerne er de vanskeligste å lære opp. De har jo tastaturskrekk. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) De bruker lengre tid i opplæringsfasen. De er redd for å gjøre feil. For de yngre er ikke det noe problem, så det er nok en aldersmessig barriere. (Virksomhetsleder innen industri) De eldre sliter mer, de kvier seg for å ta i bruk noe nytt. De får det ikke til, og gjør feil. (Virksomhetsleder innen industri) De fleste informantene trakk frem denne gruppen arbeidstakere som spesielt utfordrende. Motvilje, manglende erfaring og frustrasjon i forhold til å ta i bruk ny teknologi har ført til at en del personer i denne gruppen bruker lengre tid på opplæring. Personene med størst utfordringer får enten den tiden de trenger for å lære seg data, eller får tilpassede, ofte forenklede, arbeidsoppgaver. For bedriftene er det viktigst å beholde fagkompetansen og sikre en stabil arbeidsstokk (se avsnitt 3.5.2). Underliggende kom det frem at alderssammensetningen blant de ansatte i bedriften hadde mye å si i forhold til omstilling og kunnskapstilegnelse generelt både i forhold til vilje og evne, hvor de eldre hadde større utfordringer og problemer Forskjeller i forhold til oppgaver og karriere Gjennom intervjuene fikk vi også vite om karrieremessige utfordringer som følge av kravøkningene. Det blir mer synlig hvem som kan og hvem som ikke kan utføre spesielle oppgaver, inneha verv og avansere internt i bedriften. Et par av informantene fortalte at ansatte med lese- og skrivevansker ikke kan være mentorer eller faddere overfor nyansatte og lærlinger, på grunn av profesjonalisering. Det er ikke lenger tilstrekkelig at en ansatt mestrer faget sitt godt. Virksomhetslederne mener derfor at enkelte kan føle seg forbigått av andre med bedre grunnleggende ferdigheter: De føler seg nok litt utenfor. (Virksomhetsleder innen varehandel) Økte krav til grunnleggende ferdigheter kan på den måten skape større skiller på arbeidsplassen. Mange med leseog skriveproblemer tar aldri fagbrev. De blir værende i samme stilling, og har mindre muligheter for å avansere både karrieremessig og lønnsmessig. Flere av virksomhetslederne forteller at de har ansatte som velger bort faglige og teoribaserte kurs de arrangerer, og mistenker at dette ofte kan skyldes svake lese- og skriveferdigheter. Informantene bekymrer seg over at denne gruppen ansatte kan gå glipp av viktig informasjon, og mener det kan føre til at de ikke får den nødvendige oversikten over hvordan virksomhetene fungerer. Manglende forståelse kan resultere i feil, lav motivasjon og 25

26 uselvstendige ansatte som må følges opp og kontrolleres. Det blir pekeledelse. De behøver ikke tenke. De ser ikke prosessen. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Dette står i motsetning til de som har gått på kurs hvor deltakerne rapporterer om økt selvtillit, større mestringsfølelse og ønsker om flere kurs. Flere av informantene i utvalget mener at de som ikke deltar på kurs eller har noen formell kompetanse å vise til, kan føle seg utenfor på grunn av dette. De føler seg ikke helt vel. Vi merker det på holdninger og motivasjon. De bruker litt lengre tid på å få gjort ting, og spør andre om hjelp. (Virksomhetsleder innen industri) Flere av informantene våre er klar over disse skillene, men de reflekterer lite over en eventuell utvikling. En forklaring kan være at denne problematikken ikke har noen betydning for produksjonen og lønnsomheten i bedriftene, men i større grad er et problem for den enkelte arbeidstaker Utfordringer i forhold til produksjon og lønnsomhet De økte kravene fører altså til mer synlige forskjeller mellom kollegaene på arbeidsplassen. Noen klatrer fort i systemet, mens andre blir forbigått. For å ivareta effektivitet og lønnsomhet i bedriften er det viktig å fokusere på hva hver enkelt ansatt kan bidra med for bedriften. Strategiene som blir brukt, ser ut til å fungere godt i forhold til å ivareta lønnsomhet og produksjon. Informantene representerer virksomheter som uansett kravøkning innen grunnleggende ferdigheter må fortsette å produsere og levere varer og tjenester. Derfor må strategiene for å imøtekomme de økte kravene i minst mulig grad gå ut over verdiskapningen i bedriftene. Når det gjelder ansatte med utfordringer innen lesing og skriving, er virksomhetslederne svært bevisste på at disse har god fagkompetanse, og fokuserer sterkt på dette i intervjuene. Flere nevner dette som en bevisst bedriftsfilosofi som sikrer yrkesstolthet, skaper trivsel og opprettholder stabilitet. Vi fokuserer på det de kan, i stedet for å se begrensningene. (Virksomhetsleder innen transport) En viktig årsak til dette er, som tidligere nevnt, at bedriftene også har ansatte som behersker lesing og skriving godt, og som kan hjelpe til i utfordrende situasjoner. Informantene våre mener dette er en god rollefordeling hvor alle får gjennomføre oppgaver de er flinke i. Differensiering i arbeidsoppgaver er mer lønnsomt enn å sende ansatte igjennom lange og omfattende opplæringsløp. 4.3 Opplæringsansvar Gir i første rekke virksomhetsspesifikk opplæring Informantene assosierer i første rekke «bedriftens opplæringsansvar» som kurs på virksomhetsspesifikke områder, og herunder inngår verken lesing eller skriving. Ikt er den eneste grunnleggende ferdigheten bedriftene gir omfattende kursing i, og mange tilbyr også hjemmepc-ordninger, slik at de ansatte kan «prøve og feile» hjemme. Ikt blir i økende grad brukt i arbeidsoppgavene til stadig flere ansatte. Dette kom også frem i Vox-barometeret høsten Som tidligere nevnt, består utvalget stort sett av bedrifter med mer enn 100 ansatte. Mange har egne 26

27 bedriftsskoler som både gir en generell innføring i bedriften og en spesiell innføring i spesifikke fag. Flere arrangerer praktiske kurs som er direkte knyttet til arbeidsoppgavene, som for eksempel servicekurs for sjåfører. Flere av bedriftene i utvalget har et omfattende kurstilbud, men de arrangerer ikke lese- og skrivekurs. Opplæringstilbudet er fortrinnsvis etablert med tanke på karriereutvikling og for å styrke og heve den teoretiske kompetansen. Flere av bedriftene har lærlinger som de motiverer og hjelper med å ta fagbrev. Enkelte oppfordrer også andre ufaglærte ansatte til å ta fagbrev ved for eksempel å finansiere hele eller deler av utdannelsen, eller ved å tilby høyere lønn mot at arbeidstakeren binder seg til virksomheten for en viss periode. Informantene definerer imidlertid ikke «grunnleggende ferdigheter» som et område det er aktuelt å bruke ressurser på. Det er ikke det vi primært driver med. (Virksomhetsleder innen transport) De har et ansvar for dette selv når de skal ut i arbeidslivet. (Virksomhetsleder innen industri) Norskkurs kun til importert utenlandsk arbeidskraft Flere av bedriftene i utvalget er i bransjer som nå opplever høykonjunktur. Et par har derfor hentet inn østeuropeisk arbeidskraft. To virksomhetsledere forteller at bedriften finansierte norskkurs for en gruppe østeuropeere i forkant av arbeidsstart. Da hadde de på forhånd forsikret seg om at disse arbeidstakerne hadde motivasjon og evne til å lære språket. En av informantene sier at dette har fungert bra. Han forteller at gruppen har vært motivert, og at de i rekordfart har tilegnet seg både språket og mer fagspesifikk og arbeidsrelatert kunnskap. Bedriften anser dette som mer økonomisk enn å lære opp en allerede etablert arbeidsstokk, og de utelukker ikke at de vil gjøre dette i større skala dersom prosjektet blir vellykket Opplæring i grunnleggende ferdigheter ikke bedriftenes ansvar Bedriftene anser ikke nødvendigvis at enkeltpersoner har et skriveproblem som et problem for bedriften. Virksomhetslederne mener i hovedsak at opplæring i lesing, skriving og regning er skolens ansvar. De legger vekt på at grunnskolen på et tidlig tidspunkt må fange opp eventuelle lærevansker. Når det gjelder opplæring i grunnleggende ferdigheter for den voksne befolkningen, mener flere av informantene at samfunnet har et medansvar for å lære opp disse. Dette kommer implisitt frem av følgende uttalelser: Samfunnet har utfordringer dersom det skapes tapere på arbeidsmarkedet. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Det er et samfunnsproblem hvis teorisvake ikke får jobb. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Samfunnet tilskrives ansvar for å hjelpe personer med svake grunnleggende ferdigheter, slik at de ikke faller utenfor arbeidslivet. Enkelte nevner også aktører som skoleverket, kommunene eller NAV. Ved eventuell utstøting av arbeidslivet for denne gruppen, understreker flere av informantene likevel at samfunnet ikke må sy puter under armene på dem, og at reglene for trygd og dagpenger bør bli strammere. Bedriftene ser selv at de også til en viss grad kan bistå gjennom for eksempel å tilby arbeidstrening eller ved å hjelpe lærlinger. Vi må gi dem en sjanse. Da gjør vi samfunnet en tjeneste. (Virksomhetsleder innen industri) 27

28 Hvorvidt det er et individuelt ansvar å sørge for tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter, er informantene litt uklare på. En av dem mener at samfunnet må utvikle et sikkerhetsnett for de som ikke har nok mot til å ta ansvar for å lære seg dette selv. Samtidig mener han, og flere med ham, at all opplæring er avhengig av motivasjon og innsats fra den enkelte. Vi er ikke interessert i å hjelpe de som ikke vil gjøre noe selv. Hvis du kan og vil, skal vi hjelpe deg. Dessverre er det de som ikke vil, og de er ikke helt i vår ånd. (Virksomhetsleder innen bilverksted) Tid er et sentralt tema for virksomhetsledere, og dette er også viktig i forhold til opplæringsansvar. Kravet til effektivitet er kanskje det som har økt mest de siste to årene, og bedriftene må gjøre en skarp «kost-nytte»-analyse i forhold til hva som skal tas av kurs: Vi kan jo ikke sende alle på skrivekurs - det gjelder jo nesten alle her. Det har vi ikke tid til. (Virksomhetsleder innen transport) Det må ikke koste mer enn det smaker. (Virksomhetsleder innen bygg og anlegg) Opplæringen skal være relevant Samtlige informanter gjennomfører medarbeidersamtaler hvor opplæringsbehov er et av temaene som blir tatt opp. Flere virksomheter har, som tidligere nevnt, egne bedriftsskoler som står for det meste av opplæringen i bedriften. Mange vurderer også andre opplæringstilbud dersom de ansatte kommer med konkrete ønsker om dette. Det viktigste er imidlertid at området det søkes opplæring i har relevans for jobben de skal utføre. De får ikke sponset spanskkurs, hvis det er det du mener. (Virksomhetsleder innen industri) Hvis de vil lære seg rosemaling eller noe sånt, får de gjøre det utenom arbeidstid. (Virksomhetsleder innen transport) Enkelte informanter plasserer lese- og skrivekurs i samme bås som typiske fritidskurs. Kurs i andre grunnleggende ferdigheter enn ikt defineres altså i stor grad som fritidsbaserte kurs som skal tas utenom arbeidstid. Virksomhetslederne har med andre ord definert det bort fra sine ansvarsområder. Dette kan ha sammenheng med at ingen av dem har opplevd å få forespørsel om lese- og skrivekurs de siste årene. 28

29 5 Krav til grunnleggende ferdigheter i fremtiden Informantene er bevisste på at kravene til grunnleggende ferdigheter har økt de siste årene. De har også gjort seg noen tanker om hvordan de tror kravene vil utvikle seg i en periode på fem til ti år. Alle ser for seg at kravene til grunnleggende ferdigheter og dokumentert kompetanse vil fortsette å øke. Det er verdt å merke seg her at informantene skiller mellom egne bedrifter og samfunnet for øvrig når de snakker om fremtidens arbeidsmarked. 5.1 Utviklingsstrategier i bedriftene Informantenes strategier for å imøtekomme kravene til grunnleggende ferdigheter viser både hvordan de håndterer dagens krav og gir en indikasjon på hvordan de ser for seg det fremtidige arbeidsmarkedet. Et eksempel på dette er hvordan bedriftene har økt kravene ved nyansettelser. Dette er et signal om at grunnleggende ferdigheter vil spille en stadig større rolle i fremtiden, og at det derfor er lønnsomt å ansette personer som har denne kompetansen. Dokumentasjon er inngangsbilletten til fremtidens arbeidsmarked. (Virksomhetsleder innen industri) Uten utdannelse blir man stående stand-by. (Virksomhetsleder innen varehandel) I forhold til egne arbeidsplasser er informantene svært konkrete. De ser for seg automatiserte lagre, internasjonale kunder og at noe av produksjonen blir satt bort til billigere land. I forhold til de ansatte ser de for seg mer spesialiserte jobber og en arbeidsplass hvor blant annet busser og biler blir mer komplekse, og maskiner mer avanserte. En direkte konsekvens av dette er altså strengere krav til grunnleggende ferdigheter som ikt, fremmedspråk og skriftlighet. Flere informanter ønsker at statusen til bransjene blir hevet. Mange ser i dag tendenser til at bransjen deres oppleves som lite attraktiv å jobbe i. Det er et godt marked for arbeidstakere, og vanskeligere for bedriftene å holde på arbeidskraften. Flere sliter med høy turnover, og gjør allerede en innsats for å bedre forholdene. Å heve yrkesstatusen blir også nevnt som en av årsakene til at de i økende grad krever at nyansatte skal ha gode grunnleggende ferdigheter innenfor ikt, norsk og engelsk. Informantene assosierer dermed status med teoretiske ferdigheter og formell utdannelse. De ser også for seg at lønnsnivået må økes. 5.2 Mer bekymret for samfunnet enn for egen bedrift Flere av informantene er bekymret for det fremtidige arbeidsmarkedet på et aggregert nivå. De frykter at det blir stadig færre arbeidsplasser til personer med lav utdanning, og at det ikke vil være plass til dem i arbeidsmarkedet noen år frem i tid. Mens det i dag er arbeid til de fleste som er villige til å jobbe, vil mange med lav formell kompetanse selekteres bort ved lavkonjunktur. Perioder utenfor arbeidslivet slår ekstra negativt ut for denne gruppen, når de både mangler den teoretiske basisen, ikke opparbeider seg relevant erfaring og ikke holder seg faglig oppdaterte. 29