Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal

Transkript

1 Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal Feltforsøk på Ørskogfjellet feb.2011 Feltforsøk i Trysil 26 og 27 februar 2013 Innlegg Britannia hotell 12. november 2013 Sjefingeniør Ivar Hol

2 Hardheit på dekk Friksjon kontakt mellom to flater Vegvesenet veit mykje om vegen og lite om dekkflata FOU Indre Romsdal har som mål å betre køyreforholda om vinteren Har samla inn masser av data sidan starten i 2006

3 Hardheit på dekk På E136 er det mange «bergingar» av vogntog. Om lag 1/3 av vogntoga er utanlands registrerte. Kan problema skuldast harde dekk? Forsøk med tunge kjøretøy i stigningar rapport SINTEF viser svært stor skildnad på framkomst på dekk med SHORE på 62 og 72 Dette er stort behov for å undersøke nærare

4 Hardheit på dekk Dekk vert hardare med aldring ( ulikt ved forskjellige dekktypar ) Dekk vert hardare i kulde ( også ulikt ) Behov for nye testar både med omsyn til framkomst og trafikktryggleik

5 Ørskogfjellet februar 2011 Måle trekkkraft mellom kjøretøy i rørsle Trekkbil Volvo FM 340 frå Veøy billag Bremsende kjøretøy Bergingsbil Man 36 tonn og hjullastar Volvo 20 tonn Vekt frå Southern Marine Consult måler 2 gonger pr sekund. Overføring direkte til data.

6

7

8 Dekktype Dim Prod Mønster [mm] Lufttrykk [bar] Snitt shore 1. Bridgestone W990-Nye M+S 315/80 R22, ,2 2. Bridgestone W990-Brukte M+S/Pigg 315/80 R22, (7 v/test tandem) 64,8 3. Regummiert M+S-Brukte. Stamme: Continental HDW 315/80 R22, Regummierte-Nye Type: BOSS: Stamme Cont.HDR2 315/80 R22, ,2 5. Michelin XDN Grip 295/80 R22,

9 Kg 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Dekk 2-8,4 tonn på drivaksel Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie4 Serie 5 Serie 6 m/sperre Sek

10 KG Dag 2- Ørskogfjellet- Singel hjul Dekk 1: Klassifisert som gode vinterdekk (m+s). Nye, 15 mm mønster. Hardhet: 62. Prod: Dekk 3: Regummierte m+s. Brukte 15 mm mønster. Hardhet: 70. Dekk 4: Regummierte m+s. Nye 18 mm mønster. Hardhet: 71. Dekk 1-8,1 tonn Dekk 3-8,1 tonn Dekk 4-8,1tonn Dekk 4-10,3 tonn

11 KG Dag 3- Ørskogfjellet- Tvilling hjul Dekk 2: Klassifisert som gode vinterdekk (m+s). Brukte, 12 mm mønster. Hardhet: 65. Prod: 5107 Dekk 5: Nedslitte dekk. 4 mm. Ikke m+s. Hardhet: 75. Prod: 0704 Dekk 2-8,4 tonn Dekk 2-10,5 tonn Dekk 5-8,4 tonn Dekk 5-10,5 tonn

12 Kva lærte vi på Ørskogfjellet? Høg shore gir låg trekkkraft Auke i aksellast gir markert auke i trekkraft opp mot 56 % Størst auke i trekkraft for gode dekk Trekkraft gir mål på framkommelegheit?

13 Kvar vil vi? Krav til max Shore på vogntog i vintersesongen Krav til hardheit også på personbilar? Vil dokumentere at dette har stor betydning for både framkomst og tryggleik

14 Kva med trafikktryggleik? Variasjon i bremselengder kan knyttast opp mot trafikktryggleik? Kvar kan vi under kontrollerte forhold måle bremselengder? Testar på Lånkebanen 31 januar og 1. februar 2012 Behov for ytterlegare testar

15 Forsøk Trysil flyplass Utstyr 2 stk Scania lastebil 2013-modell 2 stk Renault Megane Grand modell Utstyr til GPS- logging Utstyr til dekkskifte, veging, friksjonsmåling etc

16

17 Forsøka på Trysil

18 Tabell 1. Korrigering av bremselengder, dag 2. Lastebil med last Dag 2 Lastebil med last: Tabell 1. Korrigering av bremselengder, dag 2. Lastebil med last Figur 1. Bremselengde 70 km/t, lastebil med last Figur 1. Bremselengde 70 km/t, lastebil med last Figur 2. Bremselengde, 100 km/t, lastebil med last I 70 km/t har dekk B 17,1 meter lengere bremselengde enn dekk A. Dette utgjør 21,4 % lengere bremselengde. Figur 2. Bremselengde, 100 km/t, lastebil med last

19 Tabell 1. Korrigering av bremselengde Dag 2 Personbil Tabell 1. Korrigering av bremselengde Figur 1. Bremselengde 70 km/t, personbil Figur 1. Bremselengde 70 km/t, personbil Figur 2. Bremselengde 100 km/t, personbil I 70 km/t har dekk D 16,3 meter lengere bremselengde enn dekk C. Dette utgjør 22,2 % lengere bremselengde.

20 Konklusjonane frå Trysil To parameter verkar inn på bremselengde 1. Mønsterdjupne 2. Shore ( hardheit på gummi ) Treng fleire forsøk for å seie kva av desse parametra som påverkar bremselengda mest.

21 Rapportar om feltforsøk med dekk i «regi» av FOU Indre Romsdal Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger SINTEF 2009 Forsøk med tunge kjøretøyer testing av lastebildekk måling av trekkraft SINTEF 2011 Feltforsøk på Lånkebanen 2012 Bremsing av lastebil SINTEF 2012 Feltforsøk i Trysil Bremselengde SINTEF 2013

22