Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9 Spørreundersøkelse om førstehjelpsundervisningen ved Medisinsk-Odontologisk Fakultet, Universitetet i Bergen Dette er en spørreundersøkelse blant studentene, som viser at studenter på alle kull ønsker seg mer opplæring i førstehjelp og akuttmedisin, og at det er et særlig ønske om mer praktisk trening. I tillegg er det dessverre overraskende mange som ikke føler seg trygge på egne kunnskaper. Metode Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk, ved et skjema 1 drevet av Google Documents. Skjemaet ble gjort tilgjengelig på Internett 18. mai, og distribuert til alle kull på medisin, odontologi og ernæring via student-eposten tildelt av UiB. Unike svar ble sikret ved at man måtte skrive inn epostadressen sin for å svare. Vi mottok 216 svar, hvor 3 ble ekskludert. To var dobbeltsvar fra samme personer (identifisert ved samme epostadresse), og ett hadde ikke gyldig epostadresse. 205 av svarene var fra medisinstudenter, 6 fra odontologistudenter og 2 fra ernæringsstudenter. Svarene var relativt jevnt fordelt blant kullene (vedlegg 1). Analysen av innsendte data ble gjort med SPSS versjon 19. Resultater og tolkning Over halvparten av svarene sier at undervisningen ikke er god (tabell 1). Kun 13,1% av studentene mener at undervisningen er over middels god. 30,5% mener at den er middels god, mens de resterende 56,3% mener at den er under middels eller dårlig. På spørsmål om hvor god de ulike delene av undervisningen har vært, og om det har vært nok, er det en overveldende del av studentene som synes det har vært for lite praktisk trening (tabell 2). Det er stort sprik i hvor god studentene synes den har vært (tabell 3), men 22,5% synes den har vært under middels eller dårlig, og under halvparten (47,9%) synes den har vært god eller veldig god. Skala Frekvens Prosent ,1 % ,2 % ,5 % ,8 % 5 5 2,3 % Totalt ,0 % Tabell 1: Svar på spørsmål 1: Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er? Skala Frekvens Prosent For lite ,0 % For mye 1 0,5 % Passelig 16 7,5 % Totalt ,0 % Tabell 2: Svar på spørsmål 2: Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp? Skala Frekvens Prosent ,6 % ,0 % ,6 % ,5 % ,4 % Totalt ,0 % Tabell 3: Svar på spørsmål 3: Hvor god synes du den praktiske treningen du har fått er? 1

10 Den teoretiske opplæringen oppfattes som noe bedre og noe mer fullstendig enn den praktiske, men også her er det en overvekt av studenter som ikke synes den er god nok (vedlegg 1). Til slutt vil vi trekke frem hvor trygg studentene føler seg på sine førstehjelpskunnskaper og om de føler at de kunne tatt ansvar i en nødsituasjon uten å spesifisere «nødsituasjon» nærmere. Det er bare 36,6% som føler seg trygge eller veldig trygge på sine førstehjelpskunnskaper. 22,1% føler seg utrygge på sine kunnskaper. Hele 50 studenter (23,5%) oppgir at de ikke kunne tatt ansvar i en nødsituasjon (figur 2). Figur 1: Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper? Figur 2: Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon? Vedlegg Tabeller og figurer med frekvens, prosent, median og snitt for alle spørsmål i undersøkelsen er vedlagt (vedlegg 1). Selve spørreundersøkelsen er vedlagt (vedlegg 2).

11 Frekvens av svar [DataSet1] Statistics 1. Hvor god synes du førstehjelpso pplæringen du har fått på studiet er? 2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp? 3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på har vært? 4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp? 5. Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med på har vært? 6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpsk unnskaper? N Valid Missing Mean Median Minimum Maximum Statistics 7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon? Hvilket kull går du på? Hvilken studieretning går du på? N Valid Missing Mean Median Minimum Maximum Tabeller Valid 1. Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er? Total Frekvens Prosent Valid Percent Cumulative Percent Valid 2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp? For lite trening For mye trening Passelig trening Total Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Page 1

12 3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på har vært? Valid Total Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid 4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp? For lite teori For mye teori Passelig teori Total Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med på har vært? Valid Valid Total Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper? Total Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid Ja Nei Total 7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent 76.5 Page 2

13 Hvilket kull går du på? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid Kull Kull Kull Kull Kull Kull Total 213 Hvilken studieretning går du på? Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent Valid Ernæring Medisin Odontologi Total 213 Grafisk fremstilling 1. Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er? Frekvens =Dårlig, 5=Veldig god Page 3

14 2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp? Frekvens For lite trening 1 For mye trening Passelig trening 3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på har vært? Frekvens =Dårlig, 5=Veldig god Page 4

15 4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp? Frekvens For lite teori 1 For mye teori Passelig teori 5. Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med på har vært? Frekvens =Dårlig, 5=Veldig god Page 5

16 6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper? Frekvens =Utrygg, 5=Veldig trygg 7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon? Frekvens Ja Nei Page 6

17 Hvilket kull går du på? Frekvens Kull 06 Kull 07 Kull 08 Kull 09 Kull 10 Kull 11 Hvilken studieretning går du på? Frekvens Ernæring Medisin 6 Odontologi Page 7

18 Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen Bergen Akuttmedisinske Studentforening (BAMS) er en forening av og for medisinstudenter ved UiB. Vi fokuserer på akuttmedisinsk opplæring i medisinstudiet og lurer på hva du synes om undervisningen du har fått i førstehjelp/akuttmedisin. Hvis du kan hjelpe oss med å svare på denne undersøkelsen, skal vi gjøre det vi kan overfor fakultetet for å gjøre undervisningen bedre! *Må fylles ut Hvilken studieretning går du på? * Medisin Odontologi Ernæring Hvilket kull går du på? * Kull 11 Kull 10 Kull 09 Kull 08 Kull 07 Kull 06 Kull 05 Skriv inn student-epostadressen din. * Brukes bare for å sikre kun ett svar per student. Undersøkelsen blir anonymisert. 1. Hvor god synes du førstehjelpsopplæringen du har fått på studiet er? * Se bort fra kurs utenom studiet som for eksempel NFSH eller andre. Vurder kun det som har vært en del av studieplanen Dårlig Veldig god 2. Synes du at du har fått nok praktisk trening i førstehjelp? * For lite trening Passelig trening For mye trening 3. Hvor god synes du den praktiske treningen du har vært med på har vært? * Dyktige instruktører, realistisk trening, god nok tid osv. Side 1 av 3

19 Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen Dårlig Veldig god 4. Synes du at du har fått nok teoretisk innføring i førstehjelp? * For lite teori Passelig teori For mye teori 5. Hvor god synes du den teoretiske opplæringen du har vært med på har vært? * Dyktige instruktører, realistisk tilnærming, god nok tid osv Dårlig Veldig god 6. Hvor trygg føler du deg på dine førstehjelpskunnskaper? * Utrygg Veldig trygg 7. Kunne du tatt ansvar i en nødsituasjon? * Ja Nei 8. Har du annen opplæring i eller bakgrunn fra førstehjelp og akuttmedisin? Inkludert NFSH, Røde Kors, Forsvaret osv. (du kan velge flere) NFSH Norsk Folkehjelp Sanitet eller Røde Kors Hjelpekorps fra tidligere Forsvaret Annen utdanning (sykepleie, ambulanse...) Andre: 9. Hva vil du helst at BAMS skal jobbe for å få til? * (Du kan velge flere) Én ukes akuttmedisinsk kurs på første semester Årlige 3-timers kurs i førstehjelp "Traumecalling" for studenter slik at man kan observere traumemottak Foredragskvelder om akuttmedisinske tema Andre: Side 2 av 3

20 Akuttmedisinsk spørreundersøkelse - Medisinstudiet i Bergen Kommentarer Skriv hva som helst av det du måtte komme på omkring temaet førstehjelp/akuttmedisin i sammenheng med de to første årene på medisinstudiet i Bergen Send Drevet av Google Dokumenter Rapporter misbruk - Vilkår for bruk - Ytterligere vilkår Side 3 av 3

21

22

23 Akuttmedisinsk seksjon BAMS: Bergen Akuttmedisinske Studentforening Deres ref: Vår ref: Saksbehandler Bergen, 2012 Guttorm Brattebø Vedrørende forslag til læringsplan i akuttmedisin Undertegnede er leder for de prehospitale tjenestene i Helse Bergen (luftambulanse, ambulanse og AMK-sentralen). Jeg er også fagansvarlig for den nasjonale paramedicutdanningen ved Betanien Høgskole der jeg har en amanuensisstilling. Det vedlagte forslag til plan for opplæring i akuttmedisin ved fakultetet i Bergen synes jeg er en glede å lese. Det er også etter det jeg kjenner til det første helhetlige forslag til slik opplæring. Behovet og nødvendigheten av dette skulle være åpenbar. Ikke minst vil det sannsynligvis også være en motivasjonsfaktor for studentene, og for fremtidige søkere til medisinerutdanningen i Bergen. Det er derfor et meget prisverdig tiltak BAMS har iverksatt. Vår seksjon har vært involvert i akuttmedisinsk opplæring av turnusleger i Hordaland i flere år og likeledes har vi et godt samarbeid med Legeforeningen om deres akuttmedisinske kurs. Det er økende oppmerksomhet mot allmennlegenes kompetanse i akuttmedisin, og mange nyutdannede føler at de ikke har den praktiske opplæring og innsikt i prehospital tankegang. Derfor der dette opplegget verdifullt. Et annet viktig poeng er at mer erfarne studenter trekkes inn i undervisningen, noe som både gir de erfaring i opplæring og øker kapasiteten i opplæringen. Studentene forventes å kunne anvende praktiske ferdigheter, teoretisk kunnskap og ta i bruk non-technical skills, herunder kommunikasjon, samarbeid, ledelse og beslutningsevne, for å fungere alene eller sammen med eksempelvis sykepleiere og ambulansepersonell. Innhold og læringsutbytte. Dette er samfunnets forventninger til en helsefagstudent på masternivå. Bergen har derfor nå en unik anledning til å vise at vi tar disse delene av medisineropplæringen på alvor og at man vil gjøre noe med det. Vår seksjon vil kunne trekkes inn i dette arbeidet i den grad dette er hensiktsmessig ut fra organisatoriske og praktiske hensyn, og jeg er gjerne med på en videre diskusjon rundt rammene for et slikt samarbeid. Med vennlig hilsen Guttorm Brattebø (sign) Seksjonsoverlege/seksjonsleder Besøksadresse:Armauer Hansensvei 65, 5021 Bergen Postadresse: Helse Bergen HF, 5021 Bergen Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@helse-bergen.no Org. nr.:

24 Medisin og vitenskap Originalartikkel Akuttmedisinsk handsaming i ein utkantkommune MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Samandrag Bakgrunn. Akuttmedisinske hendingar og -tiltak i norske utkantkommunar har ikkje vore studert tidlegare. Som ein del av ei større undersøking om akuttmedisin i ein utkantkommune har vi idenne studien kartlagt i detalj slike situasjonar og problema ved dei. Materiale og metode. Austevoll er ein øykommune utan fastlandssamband sør for Bergen, med busetnad på ca menneske. Alle akuttmedisinske hendingar vart registrert i ein toårsperiode. Det vart innhenta data om situasjonsvurdering ved meldingsmottak og pasientundersøking, tilhøvet mellom lege- og ambulansevurderingar og behandlingstiltak. Resultat. Det vart registrert 236 akuttmedisinske hendingar. Legen si vurdering av situasjonsalvoret vart nedjustert frå meldingsmottaket til pasientundersøkinga hos 43 % av pasientane, medan oppjustering skjedde hos 11 %. Ved dei AMK-sendte helseradioalarmane nedjusterte legen si vurdering av situasjonsalvoret frå meldingsmottak til pasientundersøking i 67 % av tilfella, medan ambulansepersonellet nedjusterte si vurdering i 85 % av tilfella. I 63 % av tilfella var bustadhus første behandlingsstad. Dei hyppigaste akuttmedisinske tiltaka var innlegging av venekanyle, luftvegstiltak inkludert O 2 -tilføring, EKG-taking og/eller monitorovervaking av hjarterytmen og gjeving av medikament parenteralt. Tolking. Allmennlegane sin kompetanse i akuttmedisin bør først og fremst omfatte dei praktiske grunnleggande prosedyrane. Legen og ambulansepersonellet har komplementære roller iakuttsituasjonane. Evne til overordna vurderingar av situasjonen til pasienten er eit viktig trekk ved legen si rolle. Sverre Rørtveit sverre.rortveit@austevoll.kommune.no Kommunelegekontoret 5399 Bekkjarvik Steinar Hunskår Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Seksjon for allmennmedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Sekvensar av akuttmedisinske hendingar i norske utkantkommunar har ikkje vore studert tidlegare. Kartlegging av slike kan gje eit betre bilete av det reelle skade- og sjukdomsspekteret, sjukdomsgrader, trongen for medisinsk kompetanse og for tiltak. Akuttmedisinske hendingar i distrikta skjer under tilhøve som er svært ulike dei i sjukehus og krev at primærlegar og ambulansetenesta samhandlar i stor grad. Me ønskte å studere i detalj vurderingar av situasjonsalvor, tiltak og praktiske omstende ved slike hendingar. Materiale og metode Denne artikkelen er ein del av eit større prosjekt om akuttmedisinske hendingar i Austevoll kommune i ein toårsperiode. Ein detaljert gjennomgang av studieoppsettet finst i ein annan artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet (1). Legen graderte situasjonsalvoret både ved utrykkinga og ved pasientundersøkinga som mogeleg livstruande (raud respons), ikkje-livstruande, men med trong for straks-utrykking (gul respons), eller ikkjealvorleg tilstand (grøn respons). Responsgrader i fargekode er i framstillinga reservert for vurderinga av alvor ved meldingsmottaket. Akuttmedisinske tiltak vart definert som innlegging av venekanyle, medikament gjeve parenteralt og ved inhalasjon, luftvegstiltak inkludert oksygentilføring, EKG eller monitorering av hjarterytme på skop, stabilisering av mogeleg fraktur i ryggraden og hjarte-lunge-redning. Første behandlingsstad vart definert som den staden der lege eller ambulansepersonell først møtte pasienten. Andre behandlingsstad var der pasienten vart brakt eller det transportmidlet som vart brukt for å kome dit. Men dersom dette var ein transport med bilambulanse som var kortare enn 3 km, vart dette berre definert som andre behandlingsstad dersom tiltak vart iverksett under denne transporten. Resultat Det vart registrert 236 akuttmedisinske hendingar, med til saman 240 pasientar. 84 % av desse hadde akutte sjukdommar og 16 % skadar. Tabell 1 viser at 35 pasientar (15 %) ved pasientundersøkinga vart funne å vere i mogeleg livstruande tilstand og 139 (58 %) i akutt alvorleg tilstand. Samanlikna med meldingsmottaket fann det ofte stad ei nedgradering av legen sin vurdering av situasjonsalvoret (43 % av relevante pasientar), medan oppgradering skjedde hos 11 %. Ved undersøkinga vurderte legen pasienten til å vere i mogeleg livstruande tilstand hyppigare enn det ambulansepersonellet gjorde (15 % versus 9 %). Av dei 79 AMK-meldte raude responsane vurderte legen 48 (61 %) av desse som mogeleg livstruande ved meldingsmottaket. Ved undersøkinga fastheldt legen denne graderinga for 16 av desse 48 hendingane (33 %, 20 % av alle 79), medan ambulansepersonellet fastheldt denne graderinga for 12 av dei (15 % av alle). Døme på diagnosar der alle dei AMK-sendte raude responsane vart vurdert mindre alvorleg enn dette ved legeundersøkinga, var alkoholintoksikasjon, krampeanfall, hudskade og vertigoanfall. Legen oppgraderte éin av dei 31 hendingane som ved meldingsmottaket av AMK-sendt raud respons vart legevurdert som gul respons, til mogeleg livstruande ved undersøkinga. Tabell 2 viser at bustadhus i dei fleste tilfelle var den stad der behandlinga først vart starta. Ein femdel av pasientane vart tekne til legekontor, bilambulanse eller båtambulanse før start av behandling. Andre stad for behandling var i ni tidelar av tilfella bil- eller båtambulanse. Tabell 3 viser at 84 % av dei definerte akuttmedisinske tiltaka vart starta på den første staden personellet trefte pasienten, 16 % på andre behandlingsstad. Dei hyppigaste tiltaka var innlegging av venekanyle, luftvegstiltak inkludert O 2 -tilføring, EKGtaking og/eller monitorovervaking av hjarterytmen og gjeving av medikament parenteralt. For alle pasientane vart det iverksett Hovudbodskap Nedgradering i vurdert situasjonsalvor mellom meldingsmottak og pasientundersøking skjer hyppig Behandling startar oftast på den staden hendinga har skjedd Akuttmedisinske hendingar omfattar eit høgt tal ulike tilstandar Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2009; 129: Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. 735 Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra

25 MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Tabell 1 Legens gradering av situasjonsalvor ved pasientundersøkinga etter legegradering ved meldingsmottak gjennomsnittleg 1,7 tiltak, dei aller fleste på første behandlingsstad (1,5 mot 0,3). Hos dei pasientane som legen ved undersøkinga vurderte til å vere i mogeleg livstruande tilstand, vart det iverksett 2,5 tiltak i gjennomsnitt, mot 1,9 hos dei som vart vurdert å ha akutt alvorleg tilstand og 0,8 hos dei med vurdert ikkje-alvorleg tilstand. Seks pasientar fekk hjarte-lunge-redning, to av dei på grunn av drukning og fire som Situasjonsalvor ved undersøking (N og % av alle) Mogeleg livstruande Akutt alvorleg Ikkje-alvorleg Ikkje aktuell Totalt Situasjonsalvor ved meldingsmottak N (%) N (%) N (%) N (%) N (%) Mogeleg livstruande 22 (9) 37 (15) 20 (8) 0 (0) 79 (33) Akutt alvorleg 9 (4) 88 (37) 44 (18) 1 (0) 142 (59) Ikkje-alvorleg 4 (2) 13 (5) 0 (0) 0 (0) 17 (7) Ikkje aktuelt 0 (0) 1 (0) 0 (0) 1 (0) 2 (1) Totalt 35 (15) 139 (58) 64 (26) 2 (1) 240 (100) Tabell 2 Lokalisasjon for hending og for første og andre behandlingsstad for 240 pasientar For høvesvis to og 97 pasientar var første og andre behandlingsstad ikkje aktuelt Hendingsstad Første behandlingsstad Andre behandlingsstad N = 240 N = 238 N = 143 N (%) N (%) N (%) Hus 170 (71) 150 (63) 1 (1) Veg, plass, terreng eller bil 26 (11) 22 (10) 5 (3) Offentleg stad inne 19 (8) 9 (4) 0 (0) Jobb eller fritidsarbeid 14 (6) 2 (1) 0 (0) Båt/sjø 9 (4) 5 (2) 0 (0) Legekontor 2 (1) 21 (9) 9 (6) Bilambulanse 0 (0) 13 (5) 65 (45) Båtambulanse 0 (0) 16 (7) 63 (44) Totalt 240 (100) 238 (100) 143 (99) Tabell 3 Spesielle prosedyrar utført første og andre behandlingsstad (prosent av 240 pasientar) Første behandlingsstad Andre behandlingsstad 1 Sum N (%) N (%) N (%) Venekanyle 88 (37) 24 (10) 112 (47) Luftvegstiltak inkludert O 2 89 (37) 17 (7) 106 (43) Medikament 2 69 (29) 13 (5) 82 (34) EKG-taking/rytmeovervaking 66 (28) 13 (5) 79 (33) Stabilisering av større fraktur og ryggsøyle 14 (6) 3 (1) 17 (7) Inhalasjon av medikament 10 (4) 2 (1) 12 (5) Brystkompresjon ved hjarte-lunge-redning 6 (3) 0 (0) 6 (3) Andre 10 (4) 3 (1) 13 (5) Totalt Berre dei som vart starta på andre behandlingsstad 2 Medikament gjeve intravenøst, intramuskulært eller subkutant hadde hjartestans av sannsynleg kardial årsak. Ein av pasientane fekk hjartestans medan behandlingspersonellet var på staden. Anslått utrykkingsintervall frå kollapsen var på 3 5 minuttar for ein pasient, 9 12 minuttar for to, uvisst for ein pasient, og for ein pasient gjekk det ved evaluering i ettertid sannsynlegvis meir enn ein time frå kollapsen til personell kom til staden. I dei fire tilfella med inntil 12 minuttars reaksjonstid var legen og ambulansen første personellgruppe i to tilfelle kvar. I desse fire tilfella hadde den andre personellgruppa om lag eit kvarter lengre utrykkingstid. Vitne til hendinga forsøkte i tre av tilfella hjarte-lunge-redning før personell kom til, og i to av desse vart kvaliteten på kompresjonane vurdert som god. Fire fekk venekanyle og intravenøse medikament (tre av lege og ein av ambulansepersonell), i dei to andre tilfella var det for dårlege fysiske behandlingsforhold for dette. Ved eitt tilfelle var intubasjon heller ikkje mogeleg. I dei andre fem tilfella la behandlingspersonellet i Austevoll (tre ved ambulansepersonell og to ved lege) ned larynxtube som vart verifisert som fungerande ved auskultasjon og endetidal CO 2 -måling (to tilfelle), berre CO 2 -måling (to tilfelle) og berre auskultasjon (eitt tilfelle). I alle seks tilfella var asystoli den først registrerte hjarterytmen. Luftambulanse vart rekvirert i alle tilfella, men kunne ikkje kome i to tilfelle. To av pasientane vart brakt til luftambulanse med spontan sirkulasjon, medan resusciteringsforsøket vart avslutta på staden i fire tilfelle. Legane la inn 63% av venekanylane, og 77 % av luftvegstiltaka vart starta av ambulansepersonellet. Som endepunkt vart 164 pasientar (68 %) transportert til sjukehus, 11 (5 %) vart transportert heim, fem andre stader og i 60 tilfelle (25 %) vart det ingen transport. 140 av transportane til sjukehus var heilt eller delvis med båt og/eller bilambulanse, 21 med luftambulanse og tre på andre måtar. Ambulansehelikopter vart etterspurt frå personellet i Austevoll eller sendt frå AMK-sentralen i 33 tilfelle og kom til staden i 26 tilfelle, medan vêrtilhøve og andre problem var til hinder for dette i sju tilfelle (21 %). Tabell 4 viser frekvensen av ymse fysiske vanskar under arbeidet med pasienten. Nedsett tryggleik for pasient og personell handla oftast om ugunstige fysiske omstende ved aksjonen, som glatt underlag ved flytting av pasient. Ved 12 % av pasientbehandlingane gjorde vanskelege fysiske tilhøve at personellet ikkje fekk gjort ein eller fleire ønska prosedyrar på den første behandlingsstaden. Ambulansepersonellet erfarte eit eller fleire problematiske tilhøve i 12 % av dei transportane dei var involvert i (19 av 154). Legane erfarte tilsvarande problem i 25 av dei 116 transportane dei var med på (22 %). Skilnaden var ulik vurdering av problem med transportkapasitet og med å skaffe ambulansehelikopter. Legen noterte tekniske problem med melding og kommunikasjon i 11 % av tilfella (n = 235). Tilsvarande for ambulansepersonellet var 5 % (n = 198). Legen noterte ikkjetekniske problem med melding og kommunikasjon i form av misforståingar, mangel på viktig informasjon, ineffektiv alarmering eller andre problem i 26 % av tilfella. Denne typen problem var mykje hyppigare i dei tilfella der legen ved meldingsmottaket vurderte hendinga som raud respons (40 %) enn 736 Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2009; 129 Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra

26 Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP som gul respons (21 %), og slike problem var sjeldne ved grøn respons (6 %). Tabell 4 Fysiske og praktiske problem ved pasienthandsaminga (Aktuelle pasientar for kategorien, N og % for kvar kategori) Type problem Aktuelle N (%) Fysisk problem med å oppnå pasientkontakt (6) Pasient måtte flyttast før det var mogeleg å behandle (13) Pasient-leiring måtte endrast før behandling (14) Ikkje god nok arbeidssituasjon legevurdering (18) Ikkje god nok arbeidssituasjon ambulansevurdering (14) Ikkje god nok tryggleik for pasient legevurdering (5) Ikkje god nok tryggleik for pasient ambulansevurdering (10) Ikkje god nok tryggleik for helsepersonell legevurdering (4) Ikkje god nok tryggleik for helsepersonell ambulansevurdering (8) Problem ved flytting til første vidaretransport (18) Diskusjon Undersøkinga viser at i ein distriktskommune der kommunelegane og ambulansetenesta har høg tilgjengelegheit og mobilitet, så er det naturleg å starte behandlinga av akuttmedisinske pasientar på hendingsstaden. Nesten halvparten av pasientane fekk ved legeundersøkinga nedjustert graderinga av situasjonsalvoret jamført med legevurderinga ved meldingsmottaket. I tillegg til dette har me annan stad vist at legen ved meldingsmottaket gjorde ei nedgradering til gul respons i opp mot fire tidelar av dei AMKmeldte raude responsane (1). Såleis stod legen for ein monaleg nedroing av situasjonen gjennom to etappar. Seks pasientar fekk utført hjarte-lungeredning, fem av desse fekk avansert hjartelunge-redning. Til desse seks pasientane med sirkulasjonsstans hadde personellet i majoriteten av tilfella relativt kort utrykkingstid, fordi lege kom raskt til pasienten i dei tilfella ambulansen hadde lang utrykkingstid, og omvendt. Begge personellgruppene må ha høg kompetanse på å starte avansert hjarte-lunge-redning utan å måtte vente på den andre. Ikkje-teknisk meldings- og kommunikasjonsproblem i form av mellom anna misforståingar, manglande viktig informasjon og ineffektiv alarmering, skjedde i ein ganske høg frekvens. Til meir alvorleg situasjonen vart oppfatta ved meldingsmottaket, til meir dominerande var dette problemet. Allmennlegane sin kompetanse i akuttmedisin bør først og fremst omfatte dei praktisk grunnleggande prosedyrane, som kunnskap i innlegging av venekanyle og intravenøs medisinbruk, enkel luftvegshandtering, inkludert å kunne handtere ei O 2 -flaske med ventilar og basale teknikkar for oksygentilføring, EKG-taking og -monitorering, pålegging av nakkekrage, enkel frakturbandasjering og bruk av helseradionettet. Mange allmennlegar føler seg usikre i desse basale teknikkane (3, 4). I neste omgong er det viktig å tileigne seg kompetanse i dei øvrige ledda i avansert hjarte-lunge-redning i tillegg til samvirke i redningsoperasjonar og flytting/evakuering frå skadestad. Trening i desse prosedyrane er først og fremst meiningsfylt dersom ein i samarbeid øver på dei i det lokale akuttmedisinske teamet. Dei som legg opp kurs i akuttmedisin for allmennmedisinarar, bør reflektere over trongen for å undervise i naudtrakeotomi, thoraxpunksjon og intraossøs væsketilføring. For å auke fastlegane sin tryggleik og deltaking i dei akuttmedisinske situasjonane vil det antakeleg gje størst utslag å leggje vekt på trening i dei nemnde praktiske, grunnleggande prosedyrane (5). I studien rapporterer ambulansepersonellet høgare del av svikt i sikkerheita for pasient og personell enn det legen gjer, og dei noterer mindre frekvens av tekniske problem med samband og kommunikasjon. Legen oppfattar i høgare grad enn ambulansepersonell problem i viktige logistikkforhold ved pasienttransporten, som kapasitetsproblem og problem med å skaffe helikopter. Både legane og ambulansepersonellet rapporterer høg frekvens av redusert alvorsvurdering frå melding til undersøking. Reduksjonen i gradering av situasjonsalvor er noko større hos ambulansepersonellet. Dette kan kanskje kome av at dei i ein viss grad overlèt denne vurderinga til legen. Alvorsgradering og stressnivå kan vere høgare hos ambulansepersonell som arbeider i situasjonar utan støtte av lege. Dei 240 pasientane hadde 62 ulike ICPCdiagnosekoder (4). Variasjonsbreidda i dei akuttmedisinske hendingane i samfunnet er såleis mykje større enn eit avgrensa tal kjernetilstandar. Kompetent og tydeleg legemedverknad i dei akuttmedisinske situasjonane er sannsynlegvis viktig for at pasientane skal få best mogeleg diagnostikk og vurdering av rett behandling og rett transportnivå. Me konkluderer med at legen og ambulansepersonellet har komplementære roller i akuttsituasjonane. Evne til overordna vurderingar av pasienten sin situasjon er eit viktig trekk ved legen si rolle. Me takkar legekollegaene og ambulansepersonellet i Austevoll for medverknad til datainnsamlinga i studien. Oppgitte interessekonflikter: Ingen Litteratur 1. Rørtveit S, Hunskår S. Akuttmedisinske hendingar i ein utkantkommune. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Austevoll. Folkemengde 1. januar og endringer i året Oslo: Statistisk sentralbyrå, tab/1244.html ( ). 3. Wisborg T, Brattebø G. Confidence and experience in emergency medicine procedures. Norwegian general practitioners. Scand J Prim Health Care 2001; 19: Zakariassen E, Sandvik H, Hunskaar S. Norwegian regular general practitioners experiences with out-of-hours emergency situations and procedures. Emerg Med J 2008; 25: Blinkenberg J, Nieber T, Thesen J. Ny mal for akuttmedisinkurs for allmennnleger. Leserbrev. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: Manuskriptet ble mottatt og godkjent Medisinsk redaktør Are Brean. Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2009; 129 Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra

27 KOMMENTAR Kommentar Mottaksmedisin akuttmedisinens sorte får 931 All akuttmedisinsk utredning og behandling i et akuttmottak kan betegnes som mottaksmedisin. Fagmiljøene må selv definere hva som er god klinisk praksis gjennom faglige vurderinger og retningslinjer. Publisert først på nett I Norge drives akuttmedisinen innen de prehospitale tjenestene, på legevakt og ved spesialisthelsetjenestens frontlinje: Akuttmottaket. Tradisjonelt er akuttmedisin blitt oppfattet som «blålysmedisin», men dette er et langt bredere fagområde hvor kun et mindretall av pasientene umiddelbart trenger tilsyn av anestesilege (1). Akuttmedisin omhandler kunnskap og ferdigheter som er nødvendig i forebygging, diagnostisering og håndtering av alle akutte tilstander, både somatiske og psykiske (2). Det er derfor hensiktsmessig å definere all akuttmedisinsk utredning og behandling i et akuttmottak som mottaksmedisin. Norsk akuttmedisin I den akuttmedisinske kjeden er tidsfaktoren er viktig. Mangelfulle ressurser tidlig i kjeden kan ikke kompenseres fullt ut ved godt utbygde tjenester senere (3). Utfordringen i Norge er heller det motsatte: Økte ressurser og kompetanse prehospitalt vil ikke kunne kompensere for inadekvat og ustrukturert behandling i akuttmottakene (4). Alle leddene i behandlingskjeden er like viktige, og faller ett ut, vil det kunne påvirke pasienten negativt. Det mangler en enhetlig forståelse av hva akuttmedisin er, og det finnes ingen enhetlig kompetanseplan innen fagområdet, slik man har i mange andre land. Regjeringen ønsker å sikre likeverdig tilgang til nødmeldingstjenesten (5), og det er satset mye på økt kompetanse innen de prehospitale tjenestene (3). Det er utviklet en kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger (6), Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ble opprettet i 2004 (7) og luftambulansetjenesten har en nasjonal standard for luftambulanseleger (8). Det er ingen grunn til at det ikke skal stilles kompetansekrav også til leger som jobber i akuttmottak. I en dansk undersøkelse fra 2010 hadde de som mottok pasienter ved akuttmottak, i gjennomsnitt bare rundt tre måneders erfaring som lege, og de konfererte sjelden med mer erfarne kolleger (9). Resultatene er overførbare til norske sykehus. Manglende kompetanse Helsetilsynet fant ved tilsyn i 2007 at mange pasienter opplevde uforsvarlig behandling og lange ventetider ved norske akuttmottak (4). Dette skyldes både måten akuttmottakene er organisert på og manglende breddekompetanse. Akuttmottakene er sykehusenes inngangsport for de fleste akutte og uselekterte pasienter, likevel har denne viktige delen av den akuttmedisinske kjeden vært lite omtalt. Struktur og ansvarsfordeling i norske akuttmottak er i dag den samme som i Behandlingsrutiner og prosedyrer er fragmenterte og bestemmes av ulike spesialiteter. I enkelte tilfeller kan samme tilstand bli behandlet forskjellig avhengig av hvilken spesialitet som får ansvaret. I samhandlingsreformen er hovedintensjonen rett behandling på rett sted til rett tid (10). Dette forutsetter at det helsepersonell som skal behandle akutt syke mennesker, har nødvendig akuttmedisinsk breddekompetanse, uavhengig av organisering. Når nye leger med varierende kompetanse og erfaring er de første som møter pasienten, må sykehuset sikre kompetansen ved systematisk opplæring i oppgaver og rutiner i akuttmottaket, og man må ha fleksible og robuste ordninger med lav terskel for å tilkalle mer erfarne leger (4). I en offentlig utredning omtales manglende kompetanse i akuttmottakene, men ikke hva en lege i akuttmottaket skal inneha av kunnskap og ferdigheter (3). Det er satt standarder for organisering og ledelse av akuttmottak (11), men det er til nå ikke stilt krav til akuttmedisinsk fagkompetanse på legesiden. Den nye nasjonale helse- og omsorgsplanen angir retningslinjer for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv og adekvat pasientbehandling (5). Helsedirektoratet får her i oppdrag å utrede muligheten for akuttmedisin som et kompetanseområde, slik man har i Danmark. Kompetanseplan Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) jobber for å bedre den medisinske kompetansen i norske akuttmottak. På sikt er det ønskelig å etablere akuttmedisin som egen spesialitet, slik det er i over 60 land. Det er utarbeidet et utkast til en norsk kompetanseplan for akuttmedisin (12). Målbeskrivelsen gjelder primært utredning og behandling i akuttmottak (mottaksmedisin), men er også aktuell for legevaktmedisin. Kompetanseplanen legger også opp til utvikling av kurs og fagmateriell. En lege i et akuttmottak må benytte en symptombasert og fokusert tilnærming til den enkelte pasient. Det er viktigere å utelukke livstruende tilstander enn å komme frem til en presis diagnose. Legen må også være en kompetent lagspiller, ettersom mottaksmedisin utføres best i team. Trygge og forutsigbare rammer i undervisning og opplæring er nødvendig for leger under spesialistutdanning man skal lære av sine feil, men ikke la det gå utover pasientene. Lars Petter Bjørnsen larspb@me.com Oddvar Uleberg Akuttmedisinsk fagavdeling St. Olavs hospital Lars Petter Bjørnsen (f. 1975) er tidligere kommunelege, men jobber nå som overlege ved Akuttmedisinsk fagavdeling. Han er utdannet spesialist innen akuttmedisin fra USA og er leder av Norsk selskap for akuttmedisin ( Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. Oddvar Uleberg (f. 1974) er konstituert avdelingssjef, overlege og spesialist i anestesiologi. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. Litteratur 1. Nordseth T, Skogvoll E, Gisvold SE. Anestesiologisk akutthjelp i sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: International Federation for Emergency Medicine (IFEM). ( ) 3. Norges offentlige utredninger. Hvis det haster... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. NOU 1998: «Mens vi venter» forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? Oslo: Statens helsetilsyn, St.meld. nr. 16 ( ). Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). 6. Dreyer K, Jensen ÅC, Almenning B. Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. ( ). 8. Nasjonal standard for luftambulanseleger (helikopter). Oslo: Luftambulansetjenesten, Folkestad L, Brabrand M, Hallas P. Supervision og arbejdsfordeling ved modtagelse og videre behandling af akutte medicinske patienter. Ugeskr Læger 2010; 172: St.meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. 11. Veiledning til ISO 9001: 2008 for akuttmottak. NA Dok. 58. Oslo: Norsk Akkreditering, Bjørnsen LP, Uleberg O. Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge. Oslo: Norsk selskap for akuttmedisin, ( ). Mottatt og godkjent Medisinsk redaktør Petter Gjersvik. Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2012; 132 Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. 931 Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra

28 Uerfarne leger leder traumemottak - Dagens Medisin Uerfarne leger leder traumemottak I norske traumeteam kan lederen være en av de minst erfarne medlemmene av teamet, sier Amund Hovengen Ringen. Foto: Rune Thorstein Over halvparten av norske traumemottak ledes av assistentleger. Mange av dem er uten tilstrekkelig erfaring og traumetrening. Kun syv av 37 traumeledere oppfyller kravene til de foreslåtte nasjonale standardene for traumebehandling. Har mindre enn ett års praksis En studie nylig publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, viser at det er stor variasjon i erfaringsnivå blant norske traumeteam-ledere. Studien, en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 37 av 45 mulige traumeledere ved de 45 sykehusene som kunne ta imot alvorlig skadde pasienter i tidsrommet da studien ble utført, viste at 20 av de 37 traumeteamene (54 prosent) ble ledet av assistentleger. Les mer: - Vet ikke hvor mange som dør unødvendig tidlig Flertallet hadde rundt 7,5 års erfaring, mens syv traumeteam ble ledet av ledere med mindre enn ett års praksis som traumeleder. - Vår studie viste at det var store variasjoner i hvor mye trening lederne av traumeteam har, og hvor mye teamene trener sammen, sier Amund Hovengen Ringen. Side 1 av 3

29 Uerfarne leger leder traumemottak - Dagens Medisin Sammen med Magnus Hjortdal, fastlege i Alte, står han bak studien som undersøker traumeerfaringen og utdanning blant norske traumeledere. Ringen er LIS-lege ved Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus (Ahus). Forskjell på små og store? Studien kan ikke si med sikkerhet om det er små eller store sykehus som har uerfarne leger som traumeledere. I hovedsak ser det ut til at de større sykehusene har mer erfarne traumeledere, mens det oftere er mer uerfarne leger ved de mindre sykehusene. Norge har 45 sykehus som kan ta imot alvorlig skadde pasienter. Universitetssykehusene fungerer som regionale traumesentre, men alle de 45 sykehusene skal kunne utføre akutt traumebehandling. Alle sykehus som mottar alvorlig skadde pasienter, har såkalte predefinerte traumeteam. - De har kirurger med spesialkompetanse på bakvakt, men de kan oppholde seg hjemme og kan - mange steder - være langt unna. Mindre sykehus kommer opp i situasjoner der de må stabilisere pasienten før de kan transportere vedkommende til et traumesenter, sier Ringen. - Da kan det ende alvorlig dersom traumelederen har lite kunnskap og erfaring, tilføyer han. Ideell traumeleder 37 traumeledere ble spurt om hvorvidt de føler at de har nok erfaring til å være traumeleder. Fem av dem svarte at de ikke hadde tilfredsstillende erfaring for å ta denne rollen. De ble også spurt om traumetrening: 17 av 34 (50 prosent) syntes at de hadde hatt tilfredsstillende trening, mens de andre følte at de måtte ha flere kurs for å kunne være traumeleder. - Tidligere undersøkelser vi har gjort, viser at lederskap er oppfattet som den aller viktigste menneskelige faktoren medlemmer i et traumeteam bør ha, sier Ringen. I studien kommer det frem at både medlemmer og ledere i traumeteam mener den ideelle traumelederen bør være en erfaren kirurg, ha svært god kunnskap om traumatologi, kommunisere tydelig og utstråle selvtillit. Traumeteam-medlemmene anser at traumeerfaring er en forutsetning for å være traumeleder. Den minst erfarne Syv av 37 traumeledere (19 prosent) oppfylte kravene til de foreslåtte nasjonale standardene for traumebehandling. - I norske traumeteam kan lederen være en av de minst erfarne medlemmene av teamet. Det er gode grunner til å tro at traumeteamledere med lite praktisk erfaring og lite trening i traumekirurgi ikke kan prestere optimalt. Dette er ikke bare negativt for traumeledere og medlemmer, men kan også påvirke utfallet for pasienten, sier Ringen til Dagens Medisin. - Må trene unge kolleger Side 2 av 3

30 Uerfarne leger leder traumemottak - Dagens Medisin Guttorm Brattebø, akuttmedisinsk leder i Bergen, sier det er viktig at en gjør de unge kollegene i best mulig stand til å be om hjelp tidlig. - Når det er så mange akuttsykehus som skal ha akuttfunksjon, vil det bli en veldig stor vaktbelastning på overlegene dersom de skal ha bakvakt hele tiden. Den som er medisinsk ansvarlig for traumebehandlingen, må sørge for systemer som er robuste, sier Guttorm Brattebø, leder for prehospital akuttmedisin i Helse Bergen, til Dagens Medisin. - På et sykehus med tre-fire overleger i bakvakt og assistentleger i front, må det trenes slik at assistentlegen vet hva han eller hun skal gjøre før bakvakten kommer til, tilføyer Brattebø. Han trekker frem en undersøkelse for noen år tilbake som viste at teamtrening lokalt avhenger av hvorvidt man har ildsjeler til stede på sykehusene. - Det er altså ikke bare ressurser det kommer an på. Slik tror jeg det er ennå, sier Brattebø. Dagens Medisin 03/2012 Anne Grete Storvik anne.grete.storvik@dagensmedisin.no Side 3 av 3

31 æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus NR ÅRGANG 92 MAGASIN FOR MEDISINSTUDENTER OG LEGER SIDEN 1920 Kan en medisinstudent redde et liv? Æsculap er det latinske navnet på den greske guden Asklepios

32

33 Kan en medisinstudent redde et liv? «Er det en lege her!?» Scenariet er klassisk. Noen er falt om. Akutt sykdom. Legen kommer til, og med kyndig hånd iverksetter hun nødvendige tiltak og sikrer pasientens liv. Applausen lar ikke vente på seg. Legen er dagens helt. Føler du som sitter og leser dette deg trygg på at du kan være helten? Kan du redde et liv? TEKST OG FOTO: Einar Sjaastad Nordén

34 REPORTASJE Norsk Akuttmedisinsk Studentforum stiller spørsmålstegn ved akuttmedisinsk undervisning «Det innblikket søringene fikk gjorde det tydelig for dem at universitetene sover i timen. Fakultetene burde ta grep, og benytte seg av de enorme faglige ressurser de sitter på» UNIVERSITETENE SOVER I TIMEN De akuttmedisinske studentorganisasjonene fra henholdsvis Trondheim (TrAMS), Oslo (OAMS) og Tromsø (TAMS) var sist helg samlet i Tromsø, i anledning Norsk Akuttmedisinsk Studentforum (NAMS). TAMS hadde spandert turen opp for søsterorganisasjonene, med finansiell støtte fra UiT, Troms legeforening og Norsk Medisinstudentforening. Programmet var tettpakket med AHLR kurs, feltøvelse i søk og førstehjelp i fjellområde og omvisning på basen til ambulansehelikopteret. Selv om alle deltagerne hadde det moro til tross for akutt søvnmangel, ble mange etterhvert overrasket over det de fikk se av den akuttmedisinske opplæringen som foregår i nord. Det innblikket søringene fikk gjorde det tydelig for dem at universitetene sover i timen. Fakultetene burde ta grep, og benytte seg av de enorme faglige ressurser de sitter på, for slik det er i dag avhenger medisinstudentens evne til å takle en akuttsituasjon, særlig prehospitalt, av hvor hun studerer. I Oslo blir de lærelystne førsteårsstudentene møtt av et 5 timers kurs, som er preget av mye teorigjennomgang og lite praktiske øvelser, med 15 studenter per instruktør. Det trenes lite i hvordan man skal forholde seg til et faktisk skadested, og kurset er ikke obligatorisk. Det står ikke særlig mye bedre til i Trondheim, hvor opplæringen dekkes av én time teori, etterfulgt av 3 timer med praktisk øvelse i basal HLR. HÅPET I NORD Opplæringen ved de store universitetene står i sterk kontrast til opplegget i Tromsø, hvor en hel uke settes av til å drille medisinstudentene, slik at de blir i stand til å takle akuttsituasjoner under mange ulike forhold. Uken avsluttes med en øvelse ute i det fri, hvor studentene må gjennom akuttmedisinske scenarioer. Resultatet er medisinstudenter som er øvet i å takle et bredt utvalg av mulige hendelser. De besøkende fikk en introduksjon til hva denne uka består i, gjennom filmen TAMS har laget «Plan Blå, OK? Førstehjelpssuka ved Universitetet i Tromsø». Selv om Tromsøs propagandafilm lett kan ses som nettopp det, kommer det i en spørreundersøkelse fra 2007 fram at 10 æsculap NR

35 REPORTASJE 30% av studentene i Oslo oppgir at de ble trent i realistiske akuttmedisinske øvelser. I Tromsø anga 100% at de fikk denne typen trening. Forskjellene er slående. Kan vi leve med at undervisningen i førstehjelp er såpass forskjellig fra nord til sør? Møter vi den forventning befolkningen har om at medisinstudenter skal kunne trå til i en nødsituasjon? MER PRESS PÅ FAKULTENE De akuttmedisinske studentforeninger mener vi ikke gjør det. Gjennom samarbeidsprosjektet som heter «Norsk akuttmedisinsk studentforum(nams)» ønsker foreningene å legge større press på fakulteter og myndigheter for å sikre en god opplæring av norske medisinstudenter i de basale ferdighetene som er nødvendige for å redde liv. Et slikt fokus vil ikke bare bidra til å øke ferdighetene hos fremtidens leger, men indirekte bidra til en spredning av kunnskap om akuttmedisin, og viktigst, kunnskaper om de grep som redder liv. Årlig omkommer omtrent 350 individer i trafikken personer rammes årlig av plutselig hjertestans. I statsbudsjettet 2012 er det satt av kroner til tiltak som skal fremme trafikksikkerhet. Nams mener på ingen måte at det skal kuttes i trafikksikkerhetstiltak, men savner en større satsning på opplæring i akuttmedisin. Slike tiltak kan bidra til å senke dødeligheten hos personer som opplever en plutselig hjertestans, og gi medisinstudentene i Norge en trygg grunn i møte med utfordringer både under studiet og i den senere kliniske praksis. FORENINGENE TAR ANSVAR I dag forsøker de akuttmedisinske studentforeningene å fylle tomrommet en del studenter opplever i undervisningen. I Trondheim, hvor undervisningen er kortest (4 timer), arrangerer TrAMS selv flere kurs for å gi studentene den nødvendige kunnskap. På deres timeplan er det førstehjelpskurs som strekker seg over en helg og kurs i AHLR for studenter over 3. klasse. De har også et samarbeid med St. Olav, hvor studenter kan få en calling med varsel om alle traumer og stans på sykehuset. Foreningene arbeider ikke bare med medisinstudentenes kompetanse. Både TrAMS og TAMS holder «I dag forsøker de akuttmedisinske studentforeningene å fylle tomrommet en del studenter opplever i undervisningen» æsculap NR

36 REPORTASJE «Han ante nemlig ikke hva han skulle gjøre dersom ofrene hadde vært i live» kurs på videregående skoler, og har som uttalt mål å spre mest mulig kunnskap om førstehjelp i lokalsamfunnet. Under Norsk Akuttmedisinsk Studentforum ble det dannet en gruppe som skal utarbeide et nasjonalt opplegg for opplæring av elever i videregående skole. Målet er å danne grunnlaget for en bedre opplæring i den videregående skolen, i motsetning til hva som ofte er tilfelle i dag, hvor store deler av barna får opplæring i forbindelse med barne- og ungdomsskole, men ikke får den nødvendige oppfriskning mot slutten av skoletiden. Norsk akuttmedisinsk studentforum arrangeres hvert år, og vertskapet rullerer mellom de tre foreningene. Gjennom tett samarbeide, felles innsats, og utvikling av samkjørte fagplaner har forumet som mål å skape fremtidens utdanning innen akuttmedisin. «GJØR MER OPPRØR!» På denne måten kan vi håpe å unngå det en i dag erfaren aktør på den akuttmedisinske arenaen fortalte på seminar om sitt første møte med en trafikkulykke. Den gang var han ung turnuslege, og ble kallet ut til skadestedet. Da han kom frem til ulykken og fikk informasjon om at passasjerene hadde omkommet momentant ved sammenstøtet, følte vedkommende en sørgmodig lettelse. Han ante nemlig ikke hva han skulle gjøre dersom ofrene hadde vært i live. Vi kan håpe at ingen lege skal måtte oppleve det denne lege erfarte. De akuttmedisinske studentforeninger i både Trondheim, Oslo og Tromsø gjør en innsats for å spre kunnskap om akuttmedisin, men i siste instans er det bare så mye de kan få gjort. Myndighetene har ennå ikke tatt ansvaret, og fakultetenes hender er i stor grad bundet av økonomiske rammer og et tankesett som en kan håpe er i endring. Mads Gilbert avsluttet sitt foredrag for de akuttmedisinske studentforeninger med en oppfordring: «Gjør mer opprør! Dere gjør så alt for lite av det.» En oppfordring foreningene akter å ta til følge. 12 æsculap NR