Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 11: Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ullring Nasjonalparkforvalter Marit Vorkinn Nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 13/2015 ST 14/2015 ST 15/2015 ST 16/2015 ST 17/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 Sak - Hersjømyrin naturreservat - Riving og oppsetting av ny hytte - Espedalen Bygdealmenning Sak - Haldorbu landskapsvernområde - Søknad om riving og gjenoppbygging av hytte på Kvitfeten - Ingvild og Jan Peter Jebsen Sak - Espedalen landskapsvernområde - Riving av ekisterende bygg og bygging av nytt bygg - Elisabet og Oddgeir Hårstadhaugen Sak - Langsua - Revidert oppstartmelding for forvaltningsplan 2015/ / / /2832 ST 18/2015 Sak Espedalen landskapsvernområde Oppføring av DNT-hytte og anneks DNT Lillehammer 2015/2145

3 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 14/ Sak - Hersjømyrin naturreservat - Riving og oppsetting av ny hytte - Espedalen Bygdealmenning Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Espedalen Bygdealmenning tillatelse til å rive eksisterende hytte («Krogenæshytta») og gjenoppføre ny hytte som beskrevet i søknaden av Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Hersjømyrin naturreservat, 8, og naturmangfoldlova 48. Av hensyn til den mest sårbare perioden for fuglelivet, henstiller Langsua nasjonalparkstyre om at hytta ikke skal leies ut i perioden fra 2. påskedag/15.april og til 1. juni. Dispensasjonen omfatter ikke motorisert ferdsel for transport av materiell. Det må sendes en egen søknad for dette, der transportbehovet er nærmere spesifisert. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Langsua nasjonalparkstyre gir Espedalen Bygdealmenning tillatelse til å rive eksisterende hytte («Krogenæshytta») og gjenoppføre ny hytte som beskrevet i søknaden av Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Hersjømyrin naturreservat, 8, og naturmangfoldlova 48. Av hensyn til den mest sårbare perioden for fuglelivet, henstiller Langsua nasjonalparkstyre om at hytta ikke skal leies ut i perioden fra 2. påskedag/15.april og til 1. juni. Dispensasjonen omfatter ikke motorisert ferdsel for transport av materiell. Det må sendes en egen søknad for dette, der transportbehovet er nærmere spesifisert.

4 Saksopplysninger Espedalen Bygdeallmenning har søkt Nord-Fron kommune om tillatelse til å rive eksisterende hytte («Krogenæshytta») og gjenoppføre ny hytte. Nord-Fron kommune har oversendt saken til Langsua nasjonalparkstyre for behandling. Da Krogenæs møbelfabrikk i Skåbu gikk konkurs i 2007, innløste Espedalen Bygdeallmenning en hytte ved Nausterlona i Hersjømyrin naturreservat. Dette ble primært gjort for å hindre at private eiendommer skulle bli liggende i almenningen. Etter den tid er annekset satt i stand og lagt ut på Inatur for utleie til almennheten. Hovedhytta, bygd på 1960-tallet, har forfalt, og er av bygningskyndige vurdert som et saneringsobjekt. Espedalen Bygdeallmenning ønsker nå å rive eksisterende hytte og erstatte den med en ny, mindre hytte. Ny hytte er oppgitt til å være ca. 80 m 2. Størrelsen på gammel hytte er ikke oppgitt, men ut fra vedlagte tegninger er arealet redusert med ca. 25% i forhold til gammel hytte, se figur. I brevet til Nord-Fron kommune er det nevnt at «All transport på barmark vil foregå etter eksisterende, godt etablerte kjørespor for traktor. Snøscooter event. beltebil på snødekt mark vil og bli benyttet». Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Hersjømyrin Naturreservat av 11. mars 2011 (286) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Verneformål og verneforskrift Formålet med Hersjømyrin naturreservat å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (jf. 1 i verneforskriften for naturreservatet). Friluftsliv er i utgangspunktet ikke en del av formålet i verneformen naturreservat, men det er gjennom verneplanprosessen likevel tatt hensyn til friluftsliv i verneforskriften. I naturreservatet er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt, jfr. 3c. Tiltaket det søkes om er ikke nevnt i verneforskriftens unntaksbestemmelser. Det må derfor vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, jfr. 8 og 48 i naturmangfoldlova. Vurdering Dispensasjon etter Naturmangfoldlovas 48 kan kun gis dersom tiltaket ikke strider mot formålet mot vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Formålet med Hersjømyrin naturreservat å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare planteog fuglearter (jf. 1 i verneforskriften for naturreservatet). En ny hytte som vil medføre ferdsel i området, er i utgangspunktet ikke i samsvar med formålet for naturreservatet. En ny hytte vil imidlertid erstatte en eksisterende hytte og være adskillig mindre enn gammel hytte. Tiltaket kan som sådan kan derfor ikke sies å være i strid med formålet med vernet. I tillegg må det vurderes om tiltaket kan skape en uheldig presedens. Verneforskriftene for Hersjømyrin naturreservat åpner for vedlikehold av bygninger som er i bruk på vernetidspunktet uten søknad ( 4g),

5 og for gjenoppføring av bygninger som er tapt ved brann eller naturskade, etter søknad ( 7d). Det er derfor mulig, uten søknad, å gjennomføre vedlikeholdet over flere år, slik at hytta i praksis vil framstå som en ny hytte. 7d viser også at det ikke har vært hensikten å hindre gjenoppføring av bygninger i reservatet fullstendig. Det er få hytter i Hersjømyrin naturreservat, og gjenoppføring av en mindre hytte enn den eksisterende vil derfor ha liten presedensvirkning. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være ivaretatt gjennom verneplanprosessen som relativt nylig er gjennomført (nml 8). Føre-var-prinsippet (nml 9) kommer derfor ikke til anvendelse. I og med at tiltaket erstatter et eksisterende inngrep, men er mindre, anses belastningen på økosystemet for å være liten (nml 10). Prinsippet om kostnadsdekning ved miljøforringelse (nml 11) vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml 12) vil komme til anvendelse ved søknad om motorisert ferdsel for frakt av materialer. Nasjonalparkstyret har tidligere gitt flere dispensasjoner for motorisert ferdsel inn til hytta, seinest I brevet gjentas det som ble skrevet i tillatelsene av henholdsvis og til Espedalen Bygdealmenning: Transport langs kjøresporet inn til Krogenæshytta bør "begrenses til et absolutt minimum. For å redusere antall turer, bør henger benyttes. Det er akseptabelt med begrenset kjøring med traktor langs dette kjøresporet, men det videre arbeidet kommende år bør planlegges slik at mest mulig av materialene kan fraktes inn med beltekjøretøy på snødekt mark." Søknaden slik den nå foreligger er for lite spesifisert i forhold til behovet for motorisert ferdsel for frakt av materialer, til at søknaden kan behandles. Det må sendes en egen søknad for dette, der transportbehovet er nærmere spesifisert og der mulighetene for å frakte materialene inn på snødekt mark er vurdert. Forvalter mener etter en samlet vurdering, at vilkårene for å dispensere fra naturmangfoldloven 48 er oppfylt, og anbefaler at dispensasjon innvilges.

6 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/997-2 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 15/ Sak - Haldorbu landskapsvernområde - Søknad om riving og gjenoppbygging av hytte på Kvitfeten - Ingvild og Jan Peter Jebsen Foralters innstilling Ingvild og Jan Peter Jebsen får dispensasjon til å rive det gamle selet og erstatte det med ei ny hytte på en gammel grunnmur som beskrevet i søknaden på følgende vilkår: Nytt bygg/hytte må utformes i samme tradisjon som det gamle selet, slik at hovedinntrykket av en støl beholdes og dermed bevarer en vesentlig landskapskaraktér. Det innebærer som et minimum at man må gå bort fra villmarkspanel og velge en paneltype og listverk og overflatebehandling med tradisjon i lokale stølshus i området. Bygget skal ikke overstige 69 m2. Det skal benyttes miljøforsvarlige materialer og teknikker i gjennomføringen, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i vernebestemmelsene for Haldorbu LVO 3 pkt. t). Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Ingvild og Jan Peter Jebsen får dispensasjon til å rive det gamle selet og erstatte det med ei ny hytte på en gammel grunnmur som beskrevet i søknaden på følgende vilkår: Nytt bygg/hytte må utformes i samme tradisjon som det gamle selet, slik at hovedinntrykket av en støl beholdes og dermed bevarer en vesentlig landskapskaraktér. Det innebærer som et minimum at man må gå bort fra villmarkspanel og velge en paneltype og listverk og overflatebehandling med tradisjon i lokale stølshus i området. Bygget skal ikke overstige 69 m2. Det skal benyttes miljøforsvarlige materialer og teknikker i gjennomføringen, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i vernebestemmelsene for Haldorbu LVO 3 pkt. t).

7 Saksopplysninger Jan Petter Jebsen søker om tillatelse til å rive et gammelt sel (stølsinnhus) ved Kvitfeten, gnr/bnr 53/1 festenr. 202, i Haldorbu landskapsvernområde og erstatte den med ei ny hytte på en gammel grunnmur noe lengre bort på det samme stølstunet. Selet er i svært dårlig forfatning og grunnforholdene er dårlige, og søker ønsker derfor å rive selet og erstatte den med ei ny hytte på en gammel grunnmur omlag 50 meter lenger bort. Dagens hytte er på noe over 65 m2, mens omsøkt hytte er planlagt med 69 m2 grunnflate. Hytteanleggene ved Kvitfeten ligger ved gamle stølstun og er i større eller mindre grad rester etter disse, men representerer i dag ingen intakte stølsmiljø. Men ved hytteanleggene finner vi kulturminner etter tidligere stølsdrift og annen virksomhet, og hytteanleggenes uttrykk gir oss en følelse av å være i gamle støls-/felægermiljø. Dette omfatter også landskap og vegetasjon rundt hyttene. Valdresmusea AS ved bygningsvernrådgjevar Odd Arne Rudi foretok en befaring av selet sommeren 2010 og har laget en tilstandsrapport og vurdering i forhold til bygningsvern. Han vurderer det slik at hytta er i en så dårlig forfatning at den må tas helt ned. Han anbefaler likevel av bygningshistoriske grunner at den bygges opp igjen med så mye gjenbruk av gamle materialer som mulig, med nye materialer tilsvarende de opprinnelige og gjenoppbygging helst på opprinnelig plass. Hytta er et gammelt stølssel fra ca. 1895, men ombygd flere ganger siden. Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune fikk oversendt saken til vurdering, og mente at selet var bevaringsverdig og støttet derfor Rudis anbefaling. De sa likevel i sitt svar: «Det anses som vesentlig at stølsbygningen ikke ser ut som en moderne fritidsbolig, men bærer preg av å være en stølsbygning i sin utforming. Dette søkes opprettholdt, enten ved istandsetting av stående sel eller ved evt. oppføring av ny bygning.» Fylkesmannen fikk saken fra Statskog til vurdering 20. april 2011, innen Langsua nasjonalparkstyre ble etablert. Fylkesmannen konkluderte den gang med at verken riving og gjenoppbygging av den gamle hytta, eller bygging av ny, men lik hytte på en ledig grunnmur er i konflikt med verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde om bare ny hytte utformes tilsvarende det gamle selet, i tråd med rådene fra kulturvernmyndighetene, slik at hovedinntrykket av en støl beholdes og dermed bevarer en vesentlig landskapskaraktér. Verneforskrift og verneformål Søknaden er vurdert etter: FOR Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på eit natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevingsverdi og som er identitetsskapande (jfr. verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 1). Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapet sitt særpreg, deriblant oppføring og ombygning av varige eller mellombelse bygningar, anlegg og innretningar m.m. ( 3 pkt. 1.1). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid etter søknad gi tillatelse til ombygging og utviding av bygninger ( 3 pkt. 1.3a), oppføring av utedo/vedskjul ( 3 pkt. 1.3b) og riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk ( 3 pkt. 1.3t) dersom dette vil skje «i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet». I landskapsvernområdene skal kulturminner beskyttes mot skade og ødeleggelse som særlig kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig (Haldorbu LVO forskrifter 3 pkt. 4.1). Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner ( 3 pkt 4.2). I utkastet til forvaltningsplan blir det fremhevet at kulturminner er en del av verneformålet både i nasjonalparken og i landskapsvernområdene, og at kulturvernmyndigheten (Oppland fylkeskommune) alltid skal rådføres når tiltak i verneområdene berører kulturminner. Konsekvensutredningen for verneområdene peker generelt på at det bør lages en egen skjøtselsplan for kulturminner, med retningslinjer og rådgivning for å sikre bevaring og skjøtsel av bygninger og landskap. I forbindelse med forvaltningsplanarbeidet blir det utarbeidet bevaringsmål for kulturminner og kulturmiljø.

8 Vurdering Det finnes hjemmel i verneforskriftene for å tillate de tiltakene som det her er søkt om. Det er imidlertid to vilkår som må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Forskriftene for Haldorbu LVO slår fast at vern av kulturminner og kulturmiljø er en del av verneformålet. Stølsmiljø eller rester av stølsmiljø i form av bygninger og bygningsrester er eksempler på dette, herunder også det tidligere stølshuset (selet) på Kvitfeten, som etter å ha vært støl har vært brukt som hytte. Hytta (selet) det er snakk om er ikke fredet, men er klart verneverdig, jfr. rapport fra Valdresmusea og uttalelse fra Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune, og kommer derfor inn under verneformålet med Haldorbu LVO. Fjerning av det gamle selet er derfor isolert sett ikke i tråd med verneformålet. Imidlertid er selet i så dårlig forfatning, at aktiv inngripen nå er nødvendig om det ikke skal forsvinne av seg selv. Da er spørsmålet restaurere eller nybygge, og slik tilstanden er idag, så vil det i begge tilfelle i praksis si nybygging. Det har vært nødvendig å rådføre seg med kulturvernmyndighetene i denne saken, som har gitt råd og anbefalinger. Imidlertid er mye opp til huseieren. I forhold til de landskapsmessige verdier etter naturmangfoldloven, som vi er satt til å forvalte i et landskapsvernområde, så er det viktigere at man får videreført en stølspreget bebyggelse på Kvitfeten enn at det rent fysisk er snakk om det samme huset. Fylkesmannen konkluderte i 2011 med at bygging av ny, men formmessig tilsvarende hytte på den ledige grunnmuren, på visse vilkår, ikke er i konflikt med vernebestemmelsene, nærmere bestemt at dette må skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet, slik at stølspreget beholdes. Ved riving og nybygging bør derfor størrelse, materialer og utseende ikke i så stor grad endres at hytteanleggets, og dermed landskapets, totale uttrykk endres vesentlig. Det omsøkte nybygget er planlagt i en størrelse og form som minner om det gamle selet, men med et materialmessig uttrykk som bryter noe med stølstradisjonen. Det er planlagt med villmarkspanel, som overhode ikke har noen tradisjon i regionen, og med belistning rundt dører og vinduer som er mer forenklet moderne hytte-aktig enn det som er vanlig på stølshus. I tillegg bærer vinduer, dører og inntrykk for øvrig mer preg av hytte enn av sæl. Ved å følge tradisjonen i det minste i valg av panel og listverk, ville man videreføre enkelte tradisjoner fra det gamle selet på en synlig måte og vist at man i noen detaljer har prøvd å tilpasse seg den lokale tradisjonen. Overflatebehandlingen bør også følge lokal tradisjon, dvs. malt eller ubehandlet panel og malt belistning i kontrastfarge, som regel hvit, slik som på selet som skal rives. Bygningvernkonsulent i Valdres Odd Arne Rudi ved Valdresmusea vil være behjelpelig med råd. Søknaden er i tillegg vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven 8 12, jf. 7. Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i området og man har derfor rimelig god oversikt over tilstanden. Ingen biologisk mangfoldregistreringer er pr. i dag knyttet til stedet. Det biologiske mangfoldet vil heller neppe være av relevans så lenge en holder seg til eksisterende grunnmurer, slik planen er. Når det gjelder 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet), er vår vurdering derfor at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig slik at det ikke er behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet. Tiltaket vil etter Fylkesmannens vurdering ikke påføre økosystemet nevneverdig belastning ( 10) forutsatt at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder benyttes under gjennomføringen av prosjektet og i senere drift og vedlikehold ( 12). 11 er da ikke relevant i denne saken. Det anbefales at tiltakshaveren får dispensasjon til å rive det gamle selet og erstatte det med ei ny hytte på en gammel grunnmur som beskrevet i søknaden på følgende vilkår: Nytt bygg/hytte må utformes i samme tradisjon som det gamle selet, slik at hovedinntrykket av en støl beholdes og dermed bevarer en vesentlig landskapskaraktér. Det innebærer som et minimum at man må gå bort fra villmarkspanel og velge en paneltype og listverk og overflatebehandling med tradisjon i lokale stølshus i området. Bygget skal ikke overstige 69 m2. Det skal benyttes miljøforsvarlige materialer og teknikker i gjennomføringen, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte.

9 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 16/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Riving av eksisterende bygg og bygging av nytt bygg - Elisabet og Oddgeir Hårstadhaugen Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Elisabet og Oddgeir Hårstadhaugen dispensajon til å rive eksisterende hytte og utedo på sitt feste nr. 280 i Gausdal statsallmenning og gjenoppbygge hytte og utedo slik beskrevet i søknaden. De får også tillatelse til en utvidelse av hytta på 9,75 m2, og til mindre endringer i eksteriøret på bygningene i tråd med vedlagte tegninger. Vilkår som følger dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for 2015 og Det skal sendes inn en kort rapport når arbeidet er ferdig, med bilder av resultatet. Miljøforsvarlige materialer og byggemetoder skal benyttes. Avfall må fjernes og håndteres på en miljøvennlig måte, i tråd med gjeldende regelverk. Kostnader ved utbedring av eventuelle miljøskader må dekkes av tiltakshaver. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Langsua nasjonalparkstyre gir Elisabet og Oddgeir Hårstadhaugen dispensasjon til å rive eksisterende hytte og utedo på sitt feste nr. 280 i Gausdal statsallmenning og gjenoppbygge hytte og utedo slik beskrevet i søknaden. De får også tillatelse til en utvidelse av hytta på 9,75 m2, og til mindre endringer i eksteriøret på bygningene i tråd med vedlagte tegninger. Vilkår som følger dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for 2015 og Det skal sendes inn en kort rapport når arbeidet er ferdig, med bilder av resultatet. Miljøforsvarlige materialer og byggemetoder skal benyttes. Avfall må fjernes og håndteres på en miljøvennlig måte, i tråd med gjeldende regelverk. Kostnader ved utbedring av eventuelle miljøskader må dekkes av tiltakshaver.

10 Saksopplysninger Elisabet og Oddgeir Hårstadhaugen søker om å få rive eksisterende hytte og utedo på eiendommen Gnr 238./Bnr 1 (Gausdal statsallmenning) Fnr. 280 for så å oppføre ny hytte og utedo til samme formål. De søker også om fasadeendring av uthus/skåle på samme eiendom. Hytta har stått der siden 1944, og de kjøpte hytta i juli 2014 som et restaureringsobjekt. Etter nøyere undersøkelser virker det hverken teknisk eller økonomisk forsvarlig å restaurere eksisterende hytte. Hytta er satt opp på en gråsteinsmur som nå mer eller mindre har sunket ned i jordbakken. Dette har gitt setningsskader i bygget og gjort det veldig skeivt. Videre har dette resultert i råte på bjelkelag og nederst på vegger. Pipe og tak er modent for utskifting. De ønsker også å isolere hytta da de ønsker å kunne bruke hytta om vinteren. Siden det vil bli lite igjen av det opprinnelige bygget med alt som må skiftes ut, så ønsker de å rive eksisterende hytte og bygge ei ny på samme plassen. Eksisterende hytte er på 30m2 BYA. For å få mulighet til 2 små soverom og en mer brukervennlig hytte ønsker de å øke størrelsen på nybygget til 39,75 m2 BYA. Se vedlegg. Ny hytte vil bli bygd med ny såle og grunnmur i armert betong med god lufting slik at de unngår fuktskader under. Hytta skal oppføres i tradisjonell stil med stavlaft og takåser som bærende konstruksjoner. Bjelkelag i treverk samt bindingsverk med stående kledning, som tidligere, på alle 4 vegger. Isolert stålpipe for å spare plass og vekt. På taket blir det grå takshingel. Hytta og uthuset vil få en gråfarge som faller naturlig inn i omgivelsene. Utedoen står i dag ca. 20m sør/vest for hytta og er i dårlig. Plasseringen i dag er lite praktisk både mht bruk og utsikt fra hytta. Da de likevel må bygge ny utedo ønsker de å flytte den til ca. 5m nord for uthus/vedskåle. Uthus/vedskåle på 9m2 BYA skal restaureres i samme størrelse og utforming som i dag. Men de ønsker å montere et lite vindu på vestveggen (se vedlegg). Verneformål og vernebestemmelser

11 Søknaden er vurdert i samsvar med FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Tiltaket er søknadspliktig jf. verneforskriftens 3 pkt. 1.3 a) ombygging og utvidelse av bygninger), pkt. 1.3 b) oppføring av utedo/vedskjul, pkt. 1.3 c) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade, og pkt. 1.3 w) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Vurdering Ifølge vernebestemmelsene for Espedalen LVO, kan det gis tillatelse til riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye av samme størrelse på samme sted for samme formål, jf. 3 pkt. 1.3 w). Dette er særlig aktuelt i tilfellet brann eller naturskade jf. 3 pkt 1.3 c), som i følge utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanens høring (2009) sier at «Bestemmelsen kan for eksempel dekke behov knyttet til bygninger som er i bruk, men som er i svært dårlig forfatning, eller står på ustabil grunn.» I denne saken vises det til råte- og setningsskader som følge av ustabil grunn, som er så alvorlige at hytta må rives helt og bygges opp fra grunnen igjen. Et slikt tiltak regnes jf. plan og bygningsloven ikke som vedlikehold, men som riving og oppsetting av et nybygg. Tiltaket tilfredsstiller slik sett vernebestemmelsenes pkt. 1.3 c) og w). I tillegg til riving og nybygging søker tiltakshaver om å få utvide hytta fra 30 m2 til 39,74 m2 BYA. Det er anledning til å søke om dette i vernebestemmelsene 3 pkt. 1.3 a). Hytta er tenkt utvidet litt både i lengden og bredden, slik at utvidelsen/ombyggingen vil gjøre lite ut av seg visuelt. Slik den nye hytta vises på tegningene, vil den i det store og det hele beholde både utforming og proposjoner fra den gamle hytta. Slik sett er gjenoppbygging/ombygging og utvidelse både i tråd med lokal byggetradisjon og ikke noe vesentlig inngrep i landskapet. Også utedoen er i så dårlig forfatning at den bør rives og nybygges, og i den sammenheng ønsker de å flytte utedoen til et mer skjermet sted. Det er hjemmel i vernebestemmelsene 3 pkt. 1.3 b) for å gi tillatelse til å sette opp en enkel utedo. Flytting av utedoen til en annen plassering på tomta vurderes i dette tilfellet som uproblematisk. Vedskjulet skal i hovedsak vedlikeholdes, og dette er ikke søknadspliktig jf. 3 pkt. 1.2 b). Slik bygningen framstår i dag og slik tiltaket er planlagt, så er det kun innsetting av vindu i den ene kortveggen som kan regnes som ombygging jf. 3 pkt. 1.3 a), og dermed er søknadspliktig. Vinduet vurderes som en lite vesentlig endring av eksteriøret som ikke bryter med lokal byggeskikk (se tegning). Kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, for å vurdere denne saken er godt, i lys av de utredninger som er gjort både før og etter vernet. 9 (føre-var) kommer derfor ikke til anvendelse. Den samlede påvirkningen på økosystemet ( 10) av dette tiltaket vil ikke bli endret, med de vilkår som følger dispensasjonen. Vi forutsetter da at miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder ( 12) vil bli benyttet under byggeperioden og ved vedlikeholdet i etterkant. Vi sikter da til bruk av naturvennlige materialer, naturvennlige byggemetoder og opprydding og fjerning av avfall på en miljøforsvarlig måte. Kostnader av eventuelle miljøskader, f.eks. forurensning, som følge av byggeprosjektet, skal dekkes av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. I lys av denne vurderingen anbefaler nasjonalparkforvalteren at tiltaket tillates.

12

13 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 17/ Sak - Langsua - Revidert oppstartmelding for forvaltningsplan Forvalters innstilling Oppstartmeldingen for forvaltningsplanen godkjennes (jfr. vedlegg). Utsending skjer umiddelbart over påske. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Behandling i styret Marit Vorkinn opplyste om at Fylkesmannen i Oppland hadde bedt om at det ble bedre tydeliggjort at FMOP er myndighet for Hynna naturreservat. I tabellen for framdriftsplan vil derfor FMOP bli føyd på som ansvarlig myndighet der dette er aktuelt. Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Oppstartmeldingen for forvaltningsplanen godkjennes. Saksopplysninger På styremøte 1/15, sak ST 5/2015, vedtok nasjonalparkstyret at tidligere godkjent utkast til oppstartmelding skulle revideres av nasjonalparkforvalterne, godkjennes av AU og sendes ut i løpet av mars Fylkesmannen tilrår nå at det sendes ut et fysisk brev med varsel om oppstart av forvaltningsplan til alle berørte. En tilsvarende melding ble sendt ut i 2010 for den foreløpige forvaltningsplanen. Siden det nå har gått 5 år siden siste utsendelse, bør det genereres en ny eier- /festerliste fra matrikkelen. Adresselista fra 2010 var på 24 sider, dvs. at det er en omfattende jobb å få sendt ut brevene. Det er derfor mest realistisk å få sendt ut oppstartmeldinga rett over påske, dvs. i starten av april.

14 LANGSUA NASJONALPARK MED TILGRENSENDE VERNEOMRÅDER MELDING OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN BAKGRUNN Langsua nasjonalpark med tilhørende verneområder ble vernet i kongelig resolusjon den 11. mars Et utkast til forvaltningsplan, utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland, forelå samtidig med verneplanen. Nasjonalparkstyret for Langsua har ansvaret for å revidere utkastet og lage en endelig forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal følge Miljødirektoratets reviderte mal for slike planer ( 0forvaltningsplaner_NP%20og%20LVO.pdf). Hynna naturreservat forvaltes av Fylkesmannen i Oppland fordi dette er et Ramsar-området med internasjonal vernestatus. Det er Fylkesmannen i Oppland som har ansvaret for å utarbeide forvaltningsplan for Hynna. Arbeidet vil bli samordnet med forvaltningsplanen for resten av verneområdene i Langsua-området. Oppstartmeldinga er sendt i samråd med Fylkesmannen i Oppland.

15 HVA ER EN FORVALTNINGSPLAN? Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet, samt sørge for at en unngår tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Forvaltningsplaner skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging mv. Forvaltningsplanen skal sikre en helhetlig og forutsigelig forvaltning av verneområdene med et tidsperspektiv for planen på minimum 10 år. Selve forvaltningen av verneområdene skal imidlertid ha et atskillig lenger perspektiv for øye minimum 200 år og forvaltningsplanen skal ta hensyn til dette. Planen skal være et redskap for å ivareta verdiene i verneområdene i det nevnte 200-års tidsperspektiv og sikre likebehandling av brukerne av området. En forvaltningsplan bygger på verneforskriftene for de verneområdene den omfatter. Forvaltningsplanen gir ikke juridisk bindende regler for forvaltningen av verneområdene. Det er det forskriftene for verneområdene som gjør, med noen unntak der forskriftene viser til avklaringer i forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen kan altså ikke endre bestemmelsene. I tillegg setter naturmangfoldlova rammer for forvaltningsplanen, slik at planen ikke kan ha retningsinjer som går ut over naturmangfoldlova. DETTE ER VIKTIGE FORHOLD EN FORVALTNINGSPLAN SKAL AVKLARE: 1. Beskrive tilstanden og status for naturmiljø og landskap, samt kulturlandskap og kulturminner der dette inngår i verneformålet, inkludert en gjennomgang av trusler mot verneverdiene. 2. Definere overordnede mål for forvaltningen av områdene og for bevaringen av verneverdiene, og ut fra dette definere konkrete bevaringsmål for viktige verneverdier. 3. Beskrive status, aktivitet, ønsker og behov fra brukerinteresser som landbruk, friluftsliv, reiseliv, motorisert ferdsel og andre. 4. Presisere og utdype verneforskriftene ved å gi forutsigbare utfall av de vanligste sakstypene, og retningslinjer for virksomhet som er tillatt. 5. Konkretisere forvaltningstiltak som er nødvendige eller ønskelige i verneområdene, der-iblant utarbeide en besøksstrategi for verneområdene 6. Legge til rette gode rutiner for behandling av saker i verneområdet, inkludert samarbeid med andre myndigheter og med rettighetshaverne. Skjøtselsplaner og planer for skogsdrift kan være en del av forvaltningsplanen eller foreligge som egne vedleggsrapporter. Planer for skogsdrift skal kun utarbeides for Dokkfaret og Espedalen landskapsvernområder. Behovet for skjøtselsplaner vil tas opp under forvaltningsplanprosessen. Selve utarbeidelsen av både skjøtselsplaner og planer for skogsdrift vil komme i etterkant. Planene for skogsdrift vil i stor grad bygge på eksisterende skogbruksplaner, retningslinjene for skogsdrift i forskriftene ( 3 pkt. 2.5) og verneskogbestemmelsene etter skogbruksloven.

16 MÅLGRUPPER En forvaltningsplan har flere målgrupper: 1. Verneområdeforvaltningen (forvaltningsplanen skal fungere som «håndbok» i behandling av de vanligste sakene). 2. Rettighetshaverne grunneiere, fjellstyrer, allmenningsstyrer og flere. 3. Brukerne av området turistforeninger, virksomheter, hytteeiere, lokalbefolkning, forskere og andre. 4. Øvrig forvaltning som har myndighet og/eller aktivitet i verneområdene kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, vegvesenet, jernbaneverket, forsvaret og flere. KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING Eksisterende kunnskap fra verneplanprosessen vil bli lagt til grunn også for forvaltningsplanen. Det er siden verneplanen ble godkjent utført flere miljøfaglige utredninger for området som vil inngå i kunnskapsgrunnlaget ( Det vil bli gjennomført registreringer i 2015 med særlig fokus på dobbeltbekkasin. I tillegg vil eksisterende kunnskap om de mest sårbare rovfuglartene i området bli sammenstilt. Som grunnlag for besøksstrategien vil det sommeren 2015 bli gjennomført en undersøkelse blant de besøkende til verneområdene. TRUSLER MOT VERNEVERDIENE Forvaltningsplanen skal ut fra de nye retningslinjene identifisere trusler mot verneverdiene. Dette vil være et viktig grunnlag for mål, retningslinjer og tiltak i planen. BEVARINGSMÅL Etter de nye retningslinjene for forvaltningsplaner skal planene nå inneholde bevaringsmål. Dette skal være kvantitative eller kvalitative mål for verneverdiene. Eksempel på verneformål:: Ta vare på et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter. Et bevaringsmål i forhold til overstående kan da for eksempel være: Antall hekkelokaliteter for kongeørn skal bevares minst på 2015-nivå, dvs. 2 hekkelokaliteter.

17 BESØKSSTRATEGI Miljødirektoratet har nylig slått fast at besøksstrategier skal være en del av forvaltningsplanarbeidet, enten som en integrert del av planen eller som et eget vedlegg. En besøksstrategi er en plan for hvordan nasjonalparkstyret vil gjennomføre besøksforvaltning for parken. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige for å: 1. Ivareta verneverdiene i verneområdene og natur- og kulturverdiene i randsonen. 2. Gi de besøkende en god opplevelse. 3. Legge til rette for verdiskapning i lokalsamfunnene rundt verneområdene. For å lage en besøksstrategi er det behov for å gjennomføre en brukerundersøkelse blant de som bruker området. Datainnsamling vil først være ferdig ved årsskiftet 2015/2016. Miljødirektoratets maler for utarbeiding av besøksstrategier vil først foreligge høsten For ikke å forsinke de øvrige deler av forvaltningsplanen, vil besøksstrategien for Langsua bli utarbeidet som et eget vedleggsdokument til forvaltningsplanen. ORGANISERING OG MEDVIRKNING Langsua nasjonalparkstyre er styringsgruppe for arbeidet og vedtar planen. Styret har det overordnete og formelle ansvaret for planprosessen og plandokumentet. Det faglig rådgivende utvalget (FRU) er referansegruppe med rådgivende funksjon. Det har også en viktig rolle i å kommunisere planarbeidet ut i sine organisasjoner og å formidle innsikter, holdninger og kunnskap herfra tilbake inn i arbeidet. Det administrative kontaktutvalget (AKU) er plangruppe. Dette er administrative representanter fra kommunene og fylkeskommunene. De har en viktig rolle i å formidle lokale forhold og kvalitetssikre lokal informasjon og har en viktig rolle i å sørge for at det ikke blir uønsket sprik mellom forvaltningsplanen og kommunale og regionale planer. Det kan i tillegg bli aktuelt å opprette faggrupper for de viktigste brukerinteressene, som landbruk. Medvirkning vil ellers kunne skje gjennom å gi innspill til planarbeidet. Frist for innspill er 10. august Når et utkast til forvaltningsplan er ferdig, vil dette bli sendt på en bred offentlig høring. Miljødirektoratet skal gjøre en faglig gjennomgang av høringsutkastet av planen før det sendes på høring, og godkjenne den endelige planen før den blir gjeldende. Nasjonalparkforvalterne vil være sekretariat for arbeidet og organisere den praktiske framdriften, avholde møter og stå for skrivearbeidet planen. I tillegg til målet om en god plan, er et prosessmål å sikre god dialog og god informasjonsflyt. Nettsiden vår vil bli hovedkanalen for å formidle informasjon.

18 PUBLIKUMSRETTA KORTVERSJON AV FORVALTNINGSPLANEN Forvaltningsplaner kan oppleves som lite tilgjengelige for publikum. Når forvaltningsplanen for verneområdene i Langsua er godkjent, vil det bli utarbeidet en kortversjon av planen. En slik kortversjon er utarbeidet for de store verneområdene i Rondane, og viser hva som er tillatt uten søknad, hva som kan tillates etter søknad og hva som ikke er tillatt i forhold til landbruk, reiseliv, friluftsliv og bygninger: ( yre_2011_clesd.pdf). FRAMDRIFTSPLAN

19 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 18/ Sak-Espedalen landskapsvernområde- Oppføring av DNT-hytte og anneks- DNT Lillehammer Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir DNT Lillehammer dispensasjon til oppføring av ny DNT-hytte og uthus på eiendommen gnr/bnr/fnr 238/1/712 - Gausdal kommune som beskrevet i søknaden oversendt fra Gausdal kommune Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, 3, punkt 1.3.d. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen (nml 12): Det skal benyttes miljøforsvarlige materialer og byggemetoder. Avfall må fjernes og håndteres på en miljøvennlig måte, i tråd med gjeldende regelverk. Dispensasjonen omfatter ikke transport av materiell, da det ikke er søkt om dette. Vi gjør derfor oppmerksom på at det må sendes egen søknad for dette, der transportbehovet er nærmere spesifisert. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Behandling i styret Saken kom som hastesak dagen før møtet i Arbeidsutvalget. Det ble orientert om saken på møtet, og enighet om at saken ble behandlet pr. mail. Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Langsua nasjonalparkstyre gir DNT Lillehammer dispensasjon til oppføring av ny DNT-hytte og uthus på eiendommen gnr/bnr/fnr 238/1/712 - Gausdal kommune som beskrevet i søknaden oversendt fra Gausdal kommune Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, 3, punkt 1.3.d. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen (nml 12):

20 Det skal benyttes miljøforsvarlige materialer og byggemtoder. Avfall må fjernes og håndteres på en miljøvennlig måte, i tråd med gjeldende regelverk. Dispensasjonen omfatter ikke transport av materiell, da det ikke er søkt om dette. Vi gjør derfor oppmerksom på at det må sendes egen søknad for dette, der transportbehovet er nærmere spesifisert. Saksopplysninger Gausdal kommune har oversendt søknad fra DNT Lillehammer om oppføring av ny DNT-hytte og uthus ved Bødalsnysætra i Gausdal statsallmenning. Nasjonalparkstyret har tidligere (ST 6/2014) gitt sin tilslutning til fradeling av nytt punktfeste til en slik hytte. DNT Lillehammer ønsker å oppføre ei overnattingshytte ved Jotunheimstien mellom Kittilbu og Liomseter i Gausdal statsallmenning. Dette fordi avstanden mellom Kittilbu og Liomseter for de fleste er for lang for en dagsetappe. Hytta vil være i kategorien ubetjent/selvbetjent turisthytte. Hytta er 78 m 2 og uthuset er 14 m 2. I hytta er det omdisponert et eget rom med utvendig inngang, som kan benyttes for de som har med hund. Det er derfor søkt om å anlegge et frittstående uthus. Som vannforsyning skal anlegges utgravd brønn med betongringer og håndpumpe. Toalett løsning skal installeres med «Snurredassen», svanemerket formuldingstoalett. Situasjonsskisse Anneks Hovedhytte Søknaden er vurdert i samsvar med FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven)

21 Vernebestemmelser og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriftene for landskapsvernområdet). I utgangspunktet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig, jf. verneforskriften 3. Samtidig er det i samme paragraf pkt. 1.3 bokstav d åpnet for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger i forbindelse med etablering av overnattingstilbud ved Bødalsnysetra. Vurdering Verneforskriften omtaler dette tiltaket særskilt og anses derfor avklart gjennom verneplanen. Byggingen ble også realitetsvurdert gjennom nasjonalparkstyrets tilslutning til fradeling av punktfeste for hytta (ST 6/2014). Vurdering etter de miljørettslige prinsipper 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i forbindelse med verneplanprosessen. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. 10 Økosystem-belastning: Vernebestemmelsene regulerer strengt mulighetene til å oppføre nye bygninger i verneområdene. Med aktuell lokalisering mener forvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Kostnader ved utbedinr av eventuelle miljøskader må dekkes av tiltakshaver. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Det skal benyttes miljøforsvarlige materialer og byggemtoder. Avfall må fjernes og håndteres på en miljøvennlig måte, i tråd med gjeldende regelverk.