Kompetanseplan. kulturminnearbeidet. Valdres. for Med hovedvekt på Vang og Sør-Aurdal kommuner

Transkript

1 Kompetanseplan for kulturminnearbeidet Valdres i Med hovedvekt på Vang og Sør-Aurdal kommuner

2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Verdigrunnlaget i Valdres Natur- og Kulturpark... 4 Kunnskapsløftet i forhold den regionale satsingen... 4 Verdiskapingsprogrammet... 5 Forankring av arbeidet... 5 Politisk forankring... 5 Definisjon av kulturminner... 5 Mål... 6 Delmål... 6 Tiltak for å nå disse målene... 6 Aktørsamarbeid... 6 Valdresmodellen... 6 Valdresmusea... 7 Roller og ansvar i det regionale arbeidet nå og framover... 7 VNK (Valdres Natur- og Kulturpark)... 8 Arbeidsfordeling VNK og Valdresmusea... 8 Historielag og faglag... 9 Kommunene... 9 Skolene... 9 Valdres destinasjon Oppland Fylkeskommune Riksantikvaren Norsk Kulturminnefond Sammenfallende og pågående prosjekt BARK VINK (verdiskaping og Innovasjon i natur og kulturarven) Kongevegen over Filefjell Verdiskapingsprogrammet for hytter i Valdres Stølskartleggingen Tilrettelegging av stier til varslingsvardene Øvrige regionale satsinger Generelt om kulturminnene i Valdres

3 Immateriell kulturarv Hva skal prioriteres? Geografiske og tematiske prioriteringer Status og innspill for hver kommune Regionale eller interkommunale tiltak Praktisk gjennomføring Mobilisering Registrering av kulturminner Håndbok for registreringer Innsamling, systematisering og digitalisering Organisering av data Standarder og kvalitetssikring Planverk Næringsutvikling Fredninger Arbeidsstruktur Organiseringsmodell Tidsplan Arbeidsfordeling og budsjett Budsjett

4 Innledning Bakgrunn Bakgrunnen for at arbeidet med kompetanseplanen er at Valdreskommunene i november 2011 fikk en personlig invitasjon fra Riksantikvar Jørn Holme da han var på besøk i Valdres. Han inviterte da til registrering av kulturminner og skisserte Valdres som foregangsregion for registrering, bruk og forvaltning av kulturminner. I tillegg til denne kompetanseplanen skal dette forhåpentlig også utløse midler til å gjennomføre selve registreringsarbeidet samt å utarbeide av handlingsplan for kulturminner i Valdreskommunene. I forkant av møtet har Riksantikvaren i 2011 sent en skriftlig invitasjon til samtlige kommuner om til å søke om kr ,- til registreringsarbeidet i Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen. SEFRAK-kommuner (for Valdres gjelder dette Nord-Aurdal) kan tiltaket støttes med kr ,-. Verdigrunnlaget i Valdres Natur- og Kulturpark De seks Valdreskommunene har gjennom Valdres Natur- og Kulturpark valgt en felles utviklingsmodell basert på natur- og kulturverdier. I den 10-årige planen for Valdres natur- og Kulturpark står det: Valdres Natur- og Kulturpark er en bygdeutviklingsregion som gjennom langsiktig merkevarebygging knyttet til natur- og kulturverdier og lokal styring skal gi økt verdiskaping og livskraft i lokalsamfunnene. Samtidig tar Valdres vare på og utvikler viktige verdier av lokal, nasjonal og internasjonal betydning for framtidige generasjoner. I dette ligger både forvaltning og utvikling. For å få best mulig bruk av ressursene våre vil vi systematisere kulturminner som allerede er registret, og vurdere om det er nødvendig å kartlegge mer. Ut i fra en samlet oversikt for hver kommune vil vi enklere kunne utarbeide egne kulturminneplaner for hver kommune. Kunnskapsløftet i forhold den regionale satsingen Kulturminner er en viktig ressurs for folk i Valdres og for reiselivet. Minnene forteller oss noe om hvorfor vi er her, hvordan folk har tilpasset naturgrunnlaget og utnyttet ressursene formet kulturlandskapet slik vi opplever det i dag. Kulturminnene, kulturen og historien om menneskene som har bodd her før oss har et uutnyttet potensiale i forhold til opplevelsesbaserte næringer og formidling. Samtidig bidrar kulturminnene til å øke attraksjonsverdien til Valdres. For å kunne utnytte mulighetene optimalt kreves det godt kunnskap, engasjement, samhandling og gode planer for utvikling og forvaltning av kulturarven. I tillegg til reiselivet er det også viktig at kommende generasjoner blir enda mer kjent med nærmiljøet og regionen sin både for å forstå sin egen bakgrunn og dermed blir en bedre Valdres ambassadør som kan være med å utvikle Valdres videre. I perioden er Valdres inne et bolystprosjekt «Den røde tråd» som er rettet mot barn og unge. Gjennom Den røde tråd skal vi i samarbeid med skolene legge til rette for at de blir enda bedre kjent med lokalmiljøet, egen region og stimulere til gründervirksomhet. De unge kan jobbe med sin egen historie og bruke det nasjonale verktøyet «Kulturminnesøk» der vi både kan søke opp og legge inn egne minner. «Kulturminnesøk» kan brukes av alle på ulikt nivå og kan fungere som redskap for forvaltningen verdiskaping i forhold til opplevelsesbaserte næringer 4

5 verktøy for frivillige, lag og foreninger brukervennlig redskap for skoleverket Verdiskapingsprogrammet I perioden var Valdres Natur- og Kulturpark en av 11 piloter under Riksantikvaren sitt program «Verdiskaping på kulturminneområdet». I Valdres ble stavkirker og stølsdrift prioritert, men bygningsvern fikk også ekstra fokus i denne perioden. I stølsområdene ble det kartlagt viktige beiter, reksler og kulturminner. Disse er digitalisert og registreringene vil gjennom Kunnskapsløftet også knyttes til Kulturminnesøk. Informasjonen vil også kunne brukes til å utarbeide kulturminneplaner for hver kommune. Innen bygningsvernet ble det gjennom Verdiskapingsprogrammet opprettet en egen stilling knyttet til veiledning innen bygningsvern. Videre er det opparbeidet gode rutiner for hjelp til søknader til Norsk Kulturminnefond. Forankring av arbeidet I forbindelse med utarbeiding av kompetanseplan for kulturminner er det holdt flere møter med Valdresmusea, det regionale kulturutvalget, Valdres historielag, Valdres destinasjon og Valdres Næringshage. I tillegg er det sendt ut orientering med invitasjon til innspill til de lokale historielagene og faglagene i landbruket (Viken skog, Bondelaga og Bonde- og Småbrukarlaga). Prosjektstyrer har også deltatt på to nasjonale samlinger arrangert av Riksantikvaren i Oslo og Bergen, samt tatt initiativ til felles samlinger på fylkesnivå. Det er også søkt samarbeid med Hadelandregionen som også er i ferd med å utarbeide en kompetanseplan for sin region. Prosjektstyrer har også vært i kontakt med Østfold historielag for å lære med om deres arbeid med registreringene der. Politisk forankring Valdreskommunene har etter vedtak i Valdresrådet bestemt at de ønsker å få en samlet oversikt over kulturminnene i kommunene samt utarbeide kulturminneplaner for alle kommunene. Styret i VNK (Valdres Natur- og Kulturpark) har etter dette vedtatt å gjennomføre Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen i alle Valdreskommunene. Dette er lagt inn i handlingsplan for Valdres Kommunene blir involvert i prosessen undervegs, og Kompetanseplanen for kulturminnearbeidet i Valdres legges fram for kommunestyrene i mai Arbeidet skal organiseres av VNK i samarbeid med Valdresmusea og historielagene i Valdres. Det er også gjennomført en prosess med 3. sektor, kulturutvalget i Valdres og Valdresmusea der det har utkrystallisert seg både en arbeidsmodell samt skisse til geografiske og tematiske prioriteringer. Definisjon av kulturminner Kulturminnelova har en klar definisjon av kulturminner: Med Kulturminne mener vi alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. (Kulturminnelova av 9. juni 1978, 2 og 4). Kulturminnelova omhandler de konkrete, fysiske kulturminnene og ikke immaterielle kulturminner som sang, dans og tradisjon. I arbeidet med kulturminneregistreringer om 5

6 handles alle både materielle, immaterielle og biologiske kulturminner, men med utgangspunkt i definerte prioriteringer. Mål Utgangspunktet er at vi vil bruke - uten å forbruke - kulturarven til ny verdiskaping, formidling og opplevelser. Målet med Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen i Valdes er derfor å utvikle best mulige redskap for å målrette forvaltning og utvikling av kulturarven i Valdres. Delmål 1. Valdres skal videreutvikle eksisterende samarbeidsstrukturer mellom aktører innen kulturarv 2. Valdres skal definere verdier og foreta tematiske og geografiske prioriteringer 3. Alle kulturminneaktører i Valdres skal bruke samme, digitale plattform Kulturminnesøk og Askeladden for forvaltningen. 4. Alle kommunene skal ha egne planer for kulturarven Tiltak for å nå disse målene Dette innebærer følgende innsatsområder: 1. God forankring Politisk forankring Involvering av skoleverket Involvere bedrifter og næringslivet God informasjon 2. Offensiv forvalting Alle kommuner må ha digitale verktøy og kulturminneplaner som arbeidsverktøy Kulturminneplaner må forankres i kommuneplanene 3. Gode samhandlingsarenaer Skape nye og videreutvikle eksisterende møteplasser for tema kulturarv 4. God samordning av virkemidler Verdiskaping knyttet til kulturminner er ofte sektorovergripende. Valdres vil arbeide for at virkemidler bidrar til verdiskaping samordnes best mulig. Aktørsamarbeid Kulturminnearbeid er et svært stor arbeidsfelt. For å spisse arbeidet er det derfor hensiktsmessig å definere hva vil prioritere, hvem som kan bidra og når vi ønsker å gjennomføre det. I de neste kapitlene og figuren på s. 26 vil vi utdype ulike roller og de ulike aktørene i Valdres kan ha. Valdresmodellen Valdres har allerede etablert flere gode, regionale og interkommunale samarbeidsmodeller. Alle Valdreskommunene har sluttet seg opp om konseptet som VNK innebærer. Flere store aktører som Valdresmusea AS, Valdres Destinasjon, OFK og Valdres Næringshage har inngått forpliktende samarbeidsavtaler. Det er også etablert flere interesse- og bedriftsnettverk. I denne kompetansemodellen for gjennomføring av Kunnskapsløft for 6

7 kulturminneforvaltningen i Valdres, vil vi avklare og synliggjøre roller og oppgaver inne kulturminnearbeidet framover. Denne skal også gi grunnlag for prioriteringer, registreringer og utarbeiding av langtidsplan for kulturminner og delplaner for kulturminner i kommunene. I tillegg er det etablert et samarbeid med Oppland Fylkeskommune og Hadelandregionen som også arbeider med en regional kompetansemodell. Valdresmusea Roller og ansvar i det regionale arbeidet nå og framover Valdresmusea AS ble stiftet i 2006 og er den konsoliderte museumsorganisasjonen for Bautahaugen Samlinger, Bagn Bygdesamling og Valdres Folkemuseum. I 2008 ble det inngått partnerskapsavtale med Stiftelsen Gardbergfeltet og Oppland fylkeskommune om drift og utvikling av Gardbergfeltet. Valdresmusea overtok fra 1. januar 2008 drifta av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Drifta er regulert gjennom avtale med Kulturdepartementet. Valdresmusea er det største kunnskapsnavet for kulturminnearbeid i Valdres med 25 ansatte. Her er store arkiv og samlinger med materielle og immaterielle kulturminner. Ved museet på Fagernes er det et eget instrumentverksted og folkemusikkarkiv. Sammen med drakt- og tekstilsatsingen ved NBF, er arbeidet med instrument og folkemusikk to av våre viktigste satsingsfelt. Regional funksjon i dag: Valdres Folkemuseum/Valdresmusea har over hundre års erfaring i formidling av en levende Valdres-kultur. Formidling her er ment som fortelling/presentasjon, demonstrasjon, publikasjon, undervisning og informasjon om materielle og immaterielle kulturelle ytringer i Valdres. Siden Knut Hermundstad sin tid på talet, har museet vært den fremste publisisten av vitenskapelig og populærvitenskapelig lesestoff om Valdres-kultur. Utstilling er den vanligste formidlingsformen ved norske museum, og at det nye administrasjonsbygget stod ferdig i 1968, har museet produsert en rekke utstillinger. Museet presenterer, tolker og gir av og til levende fenomen innen bestemte kulturer. For vår del fenomen i Valdres sin natur- og kulturhistorie. De mest kjente emnene her er drakt, byggeskikk, folkemusikk, folkedans, instrument, mattradisjoner og støling og stølskultur. Valdresmusea har arrangert kurs og seminar siden slutten av 1960-talet. Valdresmusea var viktig samarbeidspart i etableringa av Verne Vøla på 1980-talet, og musea har vært bidragsyter under kurs og seminar innen folkekunst- og folkemusikkmiljøet siden sist på 1960-talet (samarbeidsparter her har vært Universitetet i Oslo, Rådet for folkemusikk og folkedans mm). Tidlig på 2000-talet arbeidde Valdres Folkemuseum/Valdresmusea med etableringa av studie innen lokal matkultur. For draktområdet finnet det i dag flere kurs/studium på høyskolenivå. Valdresmusea har store samlinger: o Fotosamling: bilder o Gjenstandssamlinga: gjenstander (her også tekstil) o Arkiv: 555 papirarkiv o Hus og anlegg: 120 bygninger (total bygningsmasse m2) Rådgiving innen bygningsvern: Siden tidlig på 1980-talet har Valdresmusea gitt rådgivning innen restaurering og bygningsvern. Museet bidro også med økonomisk støtte fra tidlig på 1990-talet. I dag har Valdresmusea en regional bygningsvernrådgiver i 50 % utenfor museet. 7

8 Den kulturelle skolesekken: 10 undervisningstilbud for elever fra Valdres. Gjennomsnitt deltakerantall hvert år: Nye oppgaver i framtida Valdresmusea ser også for seg at de kan utfylle flere oppgaver for regionen dersom det følges opp med økonomi: Kultur- og naturreisen/infosenter for Valdresregionen: Valdresmusea har i mange år arbeidet med digital presentasjon av Valdres i natur- og kulturhistorien. Dersom Valdresmusea kommer med i den nasjonale, digitale formidlingssatsinga, vil det være mulig å skape et informasjonssenter i Velkomstbygget på Valdres Folkemuseum. Utstillingsvindu for lokale matprodusenter knyttet til kafeen Digitalisering og tilgjengeliggjøring av arkiver (foto med mer) Digital formidling via web og sosiale media Rådgiving overfor den kommunale kulturminneforvaltningen Informasjonssenter for stavkirkene i Valdres samt organisering av omvisertjenesten. VNK (Valdres Natur- og Kulturpark) VNK er ikke et forvaltningsorgan, men har likevel et ansvar for å følge opp intensjonene i den langsiktige handlingsplanen for Valdres. Selv om VNK ikke har forvaltningsansvar vil vi likevel bidra til prosesser som kan både å utvikle og ta vare på natur- og kulturverdier i Valdres. Dette mandatet har også Valdreskommunene gitt til VNK. Konkret betyr dette at VNK har som ansvar å legge opp strukturer og koordinere arbeidet innenfor Kunnskapsløftet. Kompetanseplanen for kulturminnearbeidet skal fungere som en langsiktig plan for det videre arbeidet med kulturarven i Valdres. Det er også viktig å bygge videre på arbeid som allerede er utført, For VNK sin del gjelder det spesielt registrering av kulturminner i stølsområdene. I tillegg har både kommuner og frivillige kartlagt mange minner i ulikt format som også bør systematiseres. Det praktiske arbeidet med dette tilfaller også VNK. Prosjektplanen for kulturminnearbeidet vil fungere som et redskap for prosessen rundt registreringer og utarbeiding av kulturminneplan for hver kommune. Samtidig vil den fungere som revidert handlingsplan for kulturminner i VNK Til selve registreringsmetodikken vil vi bruke egen Håndbok for lokal registrering. VNK er i perioden også i et bolystprosjekt mot barn og unge, og det er naturlig å knytte dette sammen med kulturminnearbeidet. I tillegg til verdiskaping og lokal forvaltning ser VNK det som en viktig del av arbeidet å forankre verdigrunnlaget i VNK sterkere i befolkningen og i kommunene. Økt mobilisering, sterkere eierskap og økt kunnskapsnivå er derfor en del av målsettingen vi ønsker å oppnå med registreringsarbeidet. Arbeidsfordeling VNK og Valdresmusea VNK og Valdresmusea har i dag en arbeidsfordeling i forhold til regionale kulturminneoppgaver. Valdresmusea forvalter bygningsmasse og arkiver ved Valdresmusea. Valdresmusea er også det viktigste kompetansenavet innenfor kulturarven i Valdres og er avgjørende for både kvalitetssikring og kompetanseheving i det videre arbeidet. Valdresmusea 8

9 bidrar aktivt med kunnskapsformidling gjennom utstillinger, kurs og tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Museet ønsker også å arbeide mer med digitalformidling gjennom Kulturminnereisen. VNK på sin side har som oppgave å følge opp styrevedtak og forankre innhold og verdigrunnlaget til VNK. Videre skal vi bidra til både loka forvaltning og økt verdiskaping knytta til kulturminnene. I tillegg har VNK påtatt seg å koordinere arbeidet og å drive dette videre. Det er viktig at det videre arbeidet skjer i tett samarbeid med Valdresmusea for både å påvirke prosessen og å sikre det faglige innholdet. Historielag og faglag Historielagene innehar viktig kompetanse om kulturarven i kommunene. Historielagene har gjennom flere titalls år registrert og samlet enorme mengder informasjon om kulturminner, og flere lag forvalter også foto- eller andre arkiver. Informasjonen foreligger i ulik form i publikasjoner, hefter, på papirkart, i tabeller, løsark i permer eller ligger i diverse arkiver. I tillegg er medlemmene i historielagene ofte ressurspersoner med veldig mye personlig kunnskap om lokalhistorien. Paraplyorganisasjonen Valdres historielag har siden 1916 har gitt ut bygdebøker, og gir årlig ut en årbok for Valdres. Valdreskommunene har også sammen med historielagene gjennomført en stedsnavnregistrering som også er digitalisert og knyttet opp mot kommunenes GIS-verktøy. Historielagene er ellers opptatt av at vi skaffer oversikt over eksisterende kunnskap om kulturminner før vi foretar nyregistreringer. Kommunene Kommunene har et selvstendig ansvar for kulturminnene. Gjennom kommunenes Plan- og bygningslov har kommunene mulighet til å styrke den lokale forvaltningen av disse. I tillegg forvalter kommunene tilskuddsordninger som SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket), og enkelte kommuner har også egne midler til restaurering av gamle hus. De seks Valdreskommunene å utarbeide en handlingsplan for kulturminner som kan brukes av hver enkelt kommune. Dette er relevant i forhold til lokal forvaltning av verdier og målretting av lokale- samt å utløse nasjonale virkemidler for å ta vare på disse. Samtidig kan det forenkle saksgangen ved interessekonflikter. Kommunene ønsker at handlingsplanen tar utgangspunkt i en samlet plan for kulturminnearbeidet i Valdres slik at planen blir todelt; en overordnet del for hele Valdres, og en del der hver kommune behandles spesielt. Kommunene ved ordførere og kulturutvalget (kulturansvarlige i kommunene) har delegert videre organisering av arbeidet til Valdres Natur- og Kulturpark. Alle kommuner har gitt konkrete innspill, og noen kommuner har også behandlet dette politisk. Noen kommuner har allerede registret ulike kulturminner, og enkelte kommuner har også en enkel kulturminneplan med kulturminnekart i dag. Noen har også foto- og andre arkiver. I tillegg har flere kommuner gjennomgått lidarskanning som kan forenkle registreringsarbeidet i de områdene dette er foretatt der dette faller sammen med geografiske og tematiske prioriteringer. Skolene Skolen er den viktigste arena for kulturarvsformidling mot barn og unge. Gjennom Kulturminnesøk kan skolen aktivt bruke lokalmiljøet i opplæringen og knytte dette opp 9

10 kompetansemålene for de ulike årstrinn. Det er derfor viktig at skolen/faglærer også får opplæring i bruk av denne. Den kulturelle skolesekken og kulturskolene er også viktige arenaer for formidling av kulturarv og lokalhistorie. Det er viktig at også Den kulturelle skolesekken knyttes til læreplaner og kompetansemål slik at tilbudene blir relevante. I tillegg kan bolystprosjektet Den røde tråd i Valdres bidra til en felles struktur for tilpassing av læreplaner for å forenkle arbeidet ved den enkelte skole. Figur 1. Skoleklasse registrerer kulturminner i Vestre Slidre Valdres destinasjon Valdres destinasjon, eller VD, er en samleorganisasjon for medlemsbedrifter innen reiselivet. Mange av medlemsbedriftene har mat og/eller overnatting, og disse er selvsagt interessert i at oppholdstiden til gjestene blir lengst mulig. Samtidig viser det seg også at turistene oppsøker måler på grunn av opplevelsene, slik at overnattingen blir sekundær i valg av feriested. Valdres har både et voksende hyttemarked med hytter (like mange som folketallet i valdres) som også er interessert i de gode opplevelsene i Valdres. Ved å få fram gode opplevelser knytta til natur- og kulturarv vil vi kunne bidra til å styrke reiselivet medlemsbedriftene i Valdres Destinasjon. Det er derfor relevant at også reiselivet få å være med å foreta prioriteringer av hvilken del av kulturarven som skal vektlegges i en framtidig kulturminneplan for Valdres og Valdreskommunene. Oppland Fylkeskommune Fylkeskommunen har det formelle forvaltningsansvaret for kulturminnene. I tillegg til å ha forvaltningsansvaret for arkeologiske kulturminner (automatisk freda fra før 1537) og driftingen av den digitale databasen over freda kulturminner, Askeladden. Fylkeskommunen er også høringsinstans for plansaker på kommunalt nivå. Fra 2013 har Fylkeskommunen overtatt ansvaret for organisering av det kommunale arbeidet kulturminneregistreringer og kulturminneplaner. Søknad om registrering skal derfor behandles av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal også fagsamlinger for kommunene, bidra med innspill til tema, 10

11 perioder, geografiske områder som trenger registrering, kvalitetssikring, digitale framstillinger, opplæring/oppfølging av registratorer og innføring i Askeladden/kulturminnesøk/askeladden for ikke fredete kulturminner. Riksantikvaren Riksantikvaren arrangerer nasjonale fagsamlinger for alle kommunene i forbindelse med Kunnskapsløftet. Riksantikvaren har også utviklet den digitale plattformen Kulturminnesøk og har ansvaret for driftingen av denne. Riksantikvaren kan også kobles inn der det er spesielle bygnings- eller kulturminnemiljø som er aktuelle for fredning. Ut over det er organiseringen delegert til Fylkeskommunen. Norsk Kulturminnefond Norsk kulturminnefond har ingen aktiv rolle i arbeidet, men er en av de viktigste økonomiske bidragsyterne for å restaurere verdifulle bygninger og kulturlandskap. Sammenfallende og pågående prosjekt BARK Valdreskommunene unntatt Sør-Aurdal og Etnedal har søkt om BARK-midler fra Riksantikvaren gjennom Oppland Fylkeskommune. BARK dreier seg i hovedsak om tilrettelegging av freda kulturminner. For kommunene i Valdres er følgende minner kommet på prioriteringslisten: Nord-Aurdal: Faslefoss, gravrøys id.3647, gravfelt id.52402, gravfelt id og gravrøys id Vang: Kulturminner på Tyinkrysset Id (to tufter), id (1 tuft og 2 kullgroper), id (1 tuft), id (1 tuft) id (2 tufter) id (1 tuft) og id (rest av tuft). Vestre Slidre: Del av Gardbergfeltet, gravfelt id Øystre Slidre, Beitostølen, gravfelt id.50791, jernvinneanlegg id.58910, gravhaug id.76049/jernvinneanlegg, id.78333, jernvinneanlegg id.69951, gravfelt id.40174, fangstanlegg id og kullgrop id VINK (verdiskaping og Innovasjon i natur og kulturarven) Valdres er fra 2013 inkludert i VNK-programmet i Oppland Fylkeskommune gjennom sykkelruta «Mjølkevegen» gjennom Valdres. Mjølkevegen er også Nasjonal sykkelrute nr 5. Prosjektet er et samarbeid mellom STIN, VD og VNK der VD er prosjekteier. VNK er ansvarlig for å integrere kulturarven inn i tilrettelegging og konseptutvikling. 11

12 Figur 2. Den røde streken viser sykkelruta Mjølkevegen Kongevegen over Filefjell Prosjektet Kongevegen over Filefjell er et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen, Vang og Lærdal kommuner, S&F og Oppland Fylkeskommuner, reiselivet i Sogn og Valdres, Valdresmusea, Sogn Folkemuseum og Valdres Natur- og Kulturpark. Ideen er å få en gangbar trase fra Lærdalsøyri til Vang sentrum, og at reiselivsbedriftene langs løypa knytter seg til Kongevegen med produkter og overnatting. Kongevegen over Filefjell er også knyttet til Riksantikvarens Verdiskapingsprogram og Oppland fylkeskommunen sitt VINK-program. Sogn & Fjordane bidrar med egne midler til prosjektet, mens Statens Vegvesen har avsatt kr 15 mill. til de trekningene innenfor nasjonal Verneplan (Kyrkjestølen-Maristuen, Vinhelleren og Galdane). 12

13 Verdiskapingsprogrammet for hytter i Valdres Valdres Natur og Kulturpark og Norske parker har bidratt med midler til et eget verdiskapingsprosjekt for hyttesatsingen i Valdres. Prosjektet skal se på muligheter for å legge til rette for økt verdiskaping i for lokalsamfunnet. I dette ligger det også muligheter for å bruke natur- og kulturarven i større grad. Det er derfor naturlig at noen prioriterte områder kan derfor knytte tettere opp mot hytteprosjektet. Stølskartleggingen Gjennom Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet er det gjennomført en omfattende kartlegging av kulturminner i stølsområdene (se kart s. 14) Alle minnene er koordinatfesta med kun delvis digitalisert. Det er naturlig at dette arbeidet kobles inn i den øvrige systematiseringen i kulturminnearbeidet o i kulturminneplaner for kommunene. Figur 3. Innmåling av "Lokkarhaugen" i Etnedal med GPS 13

14 Figur 4. De rosa prikkene viser hvor det er registrert kulturminner i stølsområdene Tilrettelegging av stier til varslingsvardene Valdres historielag er inne i et samarbeid med VNK, Valdresmusea og VD om å oppgradere tilretteleggingen ved varslingsvardene og stiene opp til disse. Figur 5. Varslingsvarden på Langeberget i Sør-Aurdal 14

15 Øvrige regionale satsinger Bolyst Bolystprosjektet Den røde tråd er retta mot skoleverket og barn og unge. Disse bør bli aktive brukere av blant annet Kulturminnesøk. Folkehelse Valdres er inne i et interkommunalt samarbeid om tilrettelegging av turstier. Det er aktuelt å koble kulturminner og historier til flere av disse rutene. Landbruk og stølsdrift Valdres har prosjekt både innenfor gards- og stølsopplevelser, lokal mat og stølsmelk. Det er naturlig å knytte både faste minner og historier inn i konsept innen mat og opplevelser. Generelt om kulturminnene i Valdres Historien om menneskene i Valdres er hele 8000 år gammel. De eldste bosettingssporene ligger lengst vest i Vang og er 8000 år gamle. Spor etter steinalder bosetting finnes ved mange av de større fjellvanna, men de fleste er trolig fra perioden før Kristus Istid 9000 Vår tidsrekning Jakt og fangst Steinalder Jordbruk Jakt og fangst År sidan 1000 Bronsealder 3000 Kr.fødsel Før-romersk Jernalder tid Førromersk Romartid tid Folkevandringstid Romertid Merovingar/vikingtid Folkevandringstid Mellomalder Nyare tid No Figur 6. Tidssøyle fra istid til nåtid. Fra "Kulturminne i Vang», Vang kommune. Veidekulturen ble avløst av jordbruket i yngre steinalder for ca år siden. I Valdres finnes særlig mange skålgroper, ristninger fra den eldste jordbrukskulturen. De fleste ligger i fjellområdene, og dette er ganske unikt i Europeisk sammenheng. 15

16 I dag framstår Valdres som jordbruksbygd med ubrutte stølstradisjoner fra vikingtid. Det vil si, dette er ikke vitenskapelig dokumentert, men i flere stølslag finnes det tufter fra førreformatorisk tid. Figur 7. Stølsmiljøs fra Strø I Vestre Slidre. Foto Gullik Stee I jernalderen, spesielt i vikingtid og middelalder, var det en omfattende jernutvinning i Valdresfjellene. Derfor finnes det også rikelig med spor etter både kullframstilling og jernvinner. Ofte ligger disse i nærheten av stølsområdene. Jordbrukssamfunnet i Valdres har vært ganske egalitært med stor selvforsyningsgrad. Derfor har mange gårder hatt egen støl, smie bekkekvern og tørrstøge. De siste 100 årene har det, i Valdres som i resten av landet, jordbruket gjennomgått en sterk industrialisering, og mange industrialiserte foredlingslokaler ligger tomme. I Vassfaret lengst sør og i lavereliggende strøk, skiller skogbruket og fangsthistorien seg ut. Lengst vest mot Jotunheimen har reinsfangst vært en viktig tilleggsnæring der det finnes rikelig med både fangstanlegg for rein og bogestiller. Valdres er og har vært en av de viktigste øst- vestforbindelsene i Sør-Norge. Den Bergenske kongevegen går gjennom Valdres, og skysstasjonene vitner om en aktiv skysstrafikk gjennom Valdres før bilalderen. Figur 8. Postkort fra Frydenlund 16

17 Også bygningsmiljøet avspeiler et egalitært samfunn. Bortsett fra de seks stavkirkene og to steinkirker fra middelalderen har Valdres få «praktbygg». Mange bygningsmiljø og kulturlandskap fremdeles godt bevart. Immateriell kulturarv Av immateriell kulturarv har Valdres fremdeles et levende og aktivt folkemusikkmiljø. Figur 9. Foto: Ellen Persvoll Valdres har også mange som foredler både melk og kjøtt etter gamle tradisjoner. Mest kjent er rakfisk og Valdreskurv, men Valdres har også en relativt stor andel på landsbasis som foredler melk lokalt. Figur 10. Pultost til modning. Foto: helge Gudheim Og sist men ikke minst aktiv stølsdrift gjør at haugafolket, eller huldra, fremdeles trives i stølsmiljøene i Valdres! Hva skal prioriteres? Valdres er enorm rik på kulturminner, og det er en umulig oppgave å få fullstendig oversikt. Registreringsarbeid er krevende og omfattende, og det har ingen hensikt å ha ambisjoner om 17

18 at alt skal kartlegges. Dersom det skal igangsettes kartlegging bør det være i sammenheng med et definert ønske, fordi nettopp dette er viktig for oss. Noe av poenget med en kulturminneplan er at vi skal definere hvilken del av historien som er viktigst for oss, og hva vi vil gjøre for å ta vare på denne. Samtidig bør vi også definere potensiale for videreutvikling og verdiskaping. Geografiske og tematiske prioriteringer Noen tema som har utkrystallisert seg etter møter og samtaler med Valdresmusea, historielag og kommuner er: Stølsområder og stølsmiljø med både langstøler og heimstøler Verdifulle bygningsmiljø Ferdselshistorien gjennom Valdres med skysstasjoner og overnattingsvirksomhet, vegtraseer, støttemurer, bruer. Tekniske kulturminner Kulturminner knytta til moderniserings- og endringsprosessene i forbindelse hamskiftet i jordbruket og foredlingsindustrien Fangstkulturen i Jotunheimen og Vassfaret Kulturminner i nærmiljø Kulturminner i turist/hytteområder Kulturminner med potensiale for verdiskaping Oppdatere SEFRAK Registreringen for Valdres ble utført på og 90-tallet med varierende kvalitet. Registreringsdokumentene ligger usortert i esker, der tekst er falmet og bilder falt av. Alle kommunene har SEFRAK-bygningene koblet til GAB, og Øystre Slidre har i tillegg digitalisert øvrig informasjon. Et mål med satsinga kan være å kvalitetssikre en digital versjon av SEFRAK-registeret for Valdres. SEFRAKregisteret satte 1900 som grense for hva som skulle tas med. Med satsinga i Valdres ønsker vi å forskyve grensa til 1940, da dette vil favne hus og anlegg som faller innafor de nevnte satsingsområdene. Tiltaket er omfattende og vil kreve ekstra stillingsressurser dersom det skal gjennomføres. I prosjektet bør det også lokaliseres minner som bør sikres/inngå i bevaringstiltak. Status og innspill for hver kommune Vang Innspill er kommet fra Vang kommune Vang har allerede gjennomført følgende oppgaver: 1. Stedsnavnsregistreringer. Det er registrert og digitalisert flere tusen stedsnavn i Vang. Disse kan kobles mot faktiske kulturminner 2. Digitalisering av arkeologiske kulturminner i Vang med publikasjonen «Kulturminne i Vang», Vang kommune. I disse dataene ligger både data fra Askeladden samt kulturminner fra eldre og nyere tid som er digitalisert ved hjelp av informanter og egne registreringer. Kulturminnedataene er tilgjengelige på kommunens kartverktøy, mens egenskapsdata, tekst og bilder er arkivert i en Access-database. Til sammen utgjør dette ca faste kulturminner og funnsteder. 3. Hovedoppgave, Vennis, et historisk kulturlandskap. Denne inneholder en rekke kulturminneregistreringer. Katharina Sparstad 18

19 4. Turhåndbok for Vang. Denne inneholder turforslag med stinett og informasjon om kulturminner langs løypa. Denne blir nå digitalisert og lagt ut som tur-applikasjoner 5. Natur- og kulturminnebase. Her ligger tilrettelagt informasjon om natur og kulturminner som skal gjøres tilgjengelig i nettbaserte verktøy. 1. Gamle fotografier. Vang forvalter i dag flere tusen gamle fotografier som skal arkiveres digitalt slik at de kan brukes til formidling og markedsføring 2. SEFRAK-registreringer av bygg eldre enn Til registreringsarbeidet er det utgitt en publikasjon Gamal byggeskikk i Vang 3. Nasjonalt verdifullt kulturlandskap i området Hensgardane Figur 11. Kart over registrerte kulturminner som ble registrert i kommunens registreringsarbeid i Nye aktuelle tema: 4. Kulturminner langs Kongevegen over Filefjell ned til Vang sentrum 5. Kulturminner langs sykkelruta Mjølkevegen fra Beito/Øystre Slidre gjennom Vang og ut til Vestre Slidre i stølsområdene ved Syndin 6. Heimstøler spesielt som tur og opplevelser i hytteområdet Vang heimlier 19

20 7. Fangstkulturen i Vang. Vang har, som de øvrige kommunene rundt Jotunheimen, rikt med spor etter reinfangst. Det er aktuelt å få mer kunnskap om dette, og få denne delen av Vangshistorien mer fram. 8. Verdifulle bygnings- og kulturmiljø Av spesielt verdifulle bygningsmiljø og kulturlandskap har Vang blant annet: 9. De gamle gardstunene på Belsheim 10. Gamle gardstun i Liagardane 11. Bekkekvernene ved Leineåne 12. Øylo Gjestgiveri 13. Gamle Kvam Vang kommune er allerede i gang med et prosjekt for å få kulturminne tilgjengelig digitalt Til dette har de bevilget kr for å systematisere og tilrettelegge informasjonen. Arbeidet er en videreføring av registreringsarbeidet som er utført i kommunen både i forbindelse med tidligere kulturminneregistreringer og Turhåndboka for Vang. Arbeidet ledes av Innovangsjon, og den praktiske delen gjennomføres av firmaet TUR-app. Arbeidet er organisert gjennom en styrings- og en arbeidsgruppe. Det er også definert arbeidsdeling mellom partene Vang kommune, TUR-app, Kreativ Strek og Innovangsjon. Nedenfor er vedtaket i Vang kommune for budsjett 2013 gjengitt: «Digital kunnskapsbase for Vang: Vi har eit rikt og spanande materiale i Turhandbok for Vang i Valdres, Planter og dyr i Vang, Kulturminne i Vang og gamle foto. Dette er tilgjengeleg i papirutgåve og noko på diskett. For å gje materialet mykje større bruksverdi ynskjer rådmannen å setje i gang Digital kunnskapsbase for Vang. Dette prosjektet har som mål å gjere denne kunnskapen tilgjengeleg både for mobiltelefon, pc og større infoskjermar. Eit nytt tilbod er TurApp for Vang. Det betyr at du på nettet eller med mobiltelefon kan hente informasjon om alle turane i turhandboka og anna informasjon om overnattingsstader, opplevingar, tradisjonsmat mv. Dette kan du bruke til turplanlegging om du alt er i Vang, eller du planlegg eit opphald frå ein heilt annan stad i verda. Valdres destinasjon og Valdres Naturog Kulturpark er alt på nett gjennom TurApp med eit utval turar frå heile Valdres. Ein link mellom denne regionale appetittvekkjaren og ein mykje meir omfattande digital base i Vang, vil kunne marknadsføre kommunen på ein tidsaktuell og spanande måte. Prosjektet er tenkt gjennomført i samarbeid med Innovangsjon, Kreativ strek og TurApp. Tiltaket er ført opp i investeringsbudsjett med kr i Årlege driftsutgifter på inntil kr vil bli dekt innanfor ramma av det ordinære kulturbudsjettet.» Som det går fram av vedtaket skal kulturminnedataene brukes til å utvikle applikasjoner. Det er derfor viktig at dataene i Kulturminnebase er i en slik form at de enkelt kan eksporteres/importeres ut og inn slik at det kan brukes i verdiskapingssammenheng. Dette gjelder også for kulturminner knytta til reiselivssatsingene «Kongevegen over Filefjell» og sykkelruta «Mjølkevegen» gjennom Valdres. Innspill fra Vang historielag Vang historielag har spilt inn temaet fangst- og fangstkultur for rein. Vang ligger helt ved foten av Jotunheimen, og det er registrert svært mange fangstinntetninger for rein i Vang. I Belgeslettadn i Belgen på sørsiden av Grindafjell ligger et større anlegg med fangstgroper. 20

21 Flere spor er ikke identifisert, og det er kan være veldig interessant for fangsthistorikken i de alpine områdene i Valdres å få en oversikt å få mer innblikk i bruken av dette området. i Tanken er blant annet at reinfangstkulturen skal kobles mot dagens tamreindrift og verdiskaping rundt dette. Vestre Slidre Vestre Slidre har foreløpig ikke gitt tilbakemelding. Ut over det har Vestre Slidre spesielle bygningsmiljø, kulturmiljø og kulturlandskap Ringestadtunet Stølsmiljø Gardbergfeltet (Ligger under Oppland Fylkeskommune og er en del av BARK) Lomen stavkirke. Slidredomen og Mo kirkeruin (ligger under Riksantikvaren) Kvamsvegen mellom vestre og Øystre Slidre Øystre Slidre Kommunen har spilt inn følgende punkt: 1. Heimstølsmiljø 2. Steinmurer og steinrøyser 3. Skiferbruddet og området rundt dette I tillegg arbeider Øystre Slidre med å definere viktige områder for matproduksjon og verdifulle områder for landbrukets kulturlandskap Innspill fra historielag og frivillige Det er foreslått en utgraving og rekonstruksjon av boplassen til Reyni-Birni som drog til Islandsom landnåmsmann i 900. Det er også foreslått utgraving og dokumentasjon av de eldste stølsområdene i Valdres, for eksempel tuft ved Liastølen Nord-Aurdal Kommunen har foreløpig ingen tilbakemelding, men det arbeides med en skjøtselsplan for området rundt gravhaugene ved Faslefoss. Figur 12. Gravrøysene ved Faslefoss kan være helt fra bronsealderen Innspill fra historielag og frivillige Fra Aurdal historielag: Åbjør Mølle 21

22 Fra Skrautvål historielag: Stølsområdene i Skrautvål sameie. Historielagene har allerede jobbet aktiv ed kartlegging av kulturminner i disse områdene. Sør-Aurdal Sør-Aurdal har hatt en politisk gjennomgang av kulturminnearbeidet. Prioriterte fokusområder for Sør-Aurdal: 1) Gamle ferdselsveger gjennom kommunen Kongevegen. Jf. kommunestyrets vedtak. Den Bergenske Kongeveg gikk gjennom Valdres, og ble bygd i andre halvdel av tallet. Kongevegen fulgte de opprinnelige ferdselsvegene. Pilegrimsvandringer fra Hedalen til Filefjell i dag etter gamle ferdselsveger. Skysstasjoner i kommunen var ved Sørum, Garthus og Tollevsrud. Båten stoppet ved Sørum. 2) Stavkirker Kommunen har to stavkirker, Reinli stavkirke og Hedalen stavkirke. Det bør fokuseres på stavkirkene i Valdres. Det er behov for å se på nærmiljøet rundt stavkirkene, med de nye hensynssonene. Kople stavkirkene til levende folketradisjon gjennom eks. pilegrimsvandringer. Det ble gjennomført pilegrimsvandringer mellom stavkirkene i Sør- Aurdal i 2000 og Stavkirkeguider. 3) Industri- og skoghistorie Skogbrukets historiske verdikjede. En får belyst skogbrukets historiske verdikjede særlig ved at det er flere fløtningsinnretninger (brøtningsinnretninger) som er mer eller mindre intakt i kommunen. Det kan være aktuelt å bruke dette prosjektet til å gjøre noe i forhold til fløtningsinnretningene i Buvassfaret og Øyvassfaret. Det er damanlegg i Muggedalen, Reinsjødalen og Buvassfaret. Det var eksport av tømmer ut av kommunen ved fløtning fra 1600-tallet, som startet fra Vassfaret. På 1500-tallet startet oppgangssaga den industrielle utnyttelsen av skogressursene. Det finnes en smalfilm fra tidlig på 1950-tallet om fløtning i Begnadalen, som har stor dokumentasjonsverdi i forhold til skogsdriften på den tida. Ved Bagn Bygdesamling er tømmerdriften dokumentert og det er satt opp en koie. Skogbrukskultur, fra hogst til foredling. Industrikultur Sør-Aurdal har en industrihistorie med Sliperiet i Bagn. 22

23 Figur 13. Sliperiet i Bagn er et av de gamle industribyggene so fortsatt er i drift Kraftproduksjon i vassdragene har vært sentralt i kommunen, med kraftstasjon i Bagn, og flere mindre kraftverk. Sagbruk ved elver. Det var flere små sagbruk ved elvene i kommunen på åsen og i bygda, eks. sag og mølle ved brua i Bagn, dampen ved Høvren, Rundfløten, Halvorsfoss i Bukfylla og flishøvelen i Bøven. Kombinasjon jordbruk skogbruk I Sør-Aurdal livnærte folk seg tradisjonelt av jord- og skogbruk i kombinasjon. Sætring har vært tradisjon i Sør-Aurdal, som i de andre Valdreskommunene. I Sør-Aurdal var det ca. 350 sætrer i drift. Gamle naustplasser i kommunen finnes bl.a. i Sandvika ved Strøen i Vassfaret, og i Fristaden ved Høvren der flere naust/bu med naust ligger samlet. Vassfaret har en rik kulturhistorie Skogbrukskulturen er interessant. I Sør-Aurdal har vi store skogkledde områder med Buvassfaret, Øvassfaret, og Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde. Bevaring av kulturminner i sitt opprinnelige miljø blir her sentralt. Vassfaret har gamle bosettingsplasser, der de drev jakt, fangst og fiske. Det bør fokuseres på Vassfaret for Sør-Aurdal. Vassfaret med sine kulturminner særlig knyttet til skogbruk er en del av grunnlagsdokumentasjonen for at Valdres ble utvalgt som pilotregion for Riksantikvarens Verdiskapingsprogram for kulturminner. En bærende idé i dette prosjektet er at tilgjengeligheten skal økes gjennom en verdiskapende bruk av kulturminnene. Dette skal igjen generere mer ressurser til beste for bevaringen. Andre aktuelle fokusområder som er særegent for Sør-Aurdal: Tusenårsstedet Vangen, Bangsmoen og Ulekirketomta 23

24 Tusenårsstedet har historisk sus. På Vangen var det idrettsarrangementer, ungdomsstevne, eksersisplass, fesjå, utstillingsplass og andre kulturarrangementer. I gammel tid var det også ferjeleie på Vangen, og en gammel fløtningsinnretning ligger fortsatt i skråningen ned mot elva. Vangen har hatt mye å si for at Bagn vart kommunesenter i Sør-Aurdal. Bangsmoen var gammel kjøpmannsstad. Interiøret i butikken er bevart. Ulekirka var en stavkirke som stod på Øystre Bagn på 1300-tallet, og ble revet på slutten av 1600-tallet. Portalen fra Ulekirka er nå ved Nasjonalmuseet i København. Figur 14. Bagn i 1906 Krigshistorie Bagnsbergat n. Her er mye historie fra krigshandlingene bevart og presentert. Fønhusprosjektet Fønhusprosjektet har fått tilsagn om støtte i 3 år fra Sør-Aurdal kommune og har søkt Oppland fylkeskommune om støtte. Av tiltak som er fullført kan nevnes Fønhus kultursti som går fra Nissebakken opp langs Hølera til Hølerajuvet / Kvervilljuvet. Etnedal Etnedal har meldt tilbake at de ønsker å vektlegge: Vann- og vassdragsrelaterte kulturminner Husmannsplasser Tilgjengeliggjøring og formidling av allerede registrerte kulturminnene Etnedal har allerede et temakart for kulturminner. Dette bør oppdateres. 24

25 Figur 15. Kulturminnekart Etnedal Etnedal arbeider med oppgradering av turstier (som følge av tilskudd som VNK har fått tilsagn om). I den forbindelse utarbeider de et sommerturkart. Her vil vi også legg inn en del kulturminner/kulturseverdigheter. Disse har kommunen som mål å gjøre mer tilgjengelige. Dette er omtalt i kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv. Regionale eller interkommunale tiltak Alle kommunene har inngått en GEOVEKST avtale for Lidar-skanning. Skanningen er en egen teknikk som utføres fra fly og som kan lese kulturspor som ofte ikke er synlig. Ut i fra disse kan vi se enkeltminner og få overblikk over omfanget i et område. Funn på bildene kan 25

26 også enkelt digitalisere i kommunenes GIS- verktøy og eventuelt eksporteres ut via sosi eller andre relevante utvekslingsformater. Kommunenes samlede innsats til dette arbeidet er kr ,-. Figur 16. kart over områder som skal eller er scannet Valdres historielag Disse har spilt inn tema samferdsel med gamle vegfar, stinett og Kongevegen som prioriterte tema. Faglagene i landbruket Alle faglagene i Valdres har fått skriftlig henvendelse og registrering av kulturminner, men ingen har gitt konkrete tilbakemeldinger. 26

27 Praktisk gjennomføring Mobilisering Gjennom arbeidet med kompetanseplanen er det gjennomført møter med kommunene, Valdresmusea og historielag. I tillegg er det nødvendig med ytterligere mobilisering av skoler og frivillige i prosessen framover. Vi skal: Invitere til åpne møter Opprettholde direkte kontakt med historielag, Fortidsminneforeningen, Norsk Kulturarv, faglagene i landbruket og enkeltpersoner. Skoler involveres gjennom undervisning og Den kulturelle skolesekken (Valdresmusea) og Bolystprosjektet «Den røde tråd». Holde temakurs i samarbeid med VerneVøla og Valdresmusea Registrering av kulturminner Det skal primært vektlegges å få oversikt over eksisterende data. Når det er gjort de nødvendige prioriteringene vil disse systematiseres i samarbeid med frivillige, kommuner og Valdresmusea. Kulturminnekonsulenten i VNK har ansvar for organiseringen av arbeidet. Det skal også holdes registreringskurs for registrering og digitalisering i Kulturminnesøk i samarbeid med Oppland Fylkeskommunen. Det forutsettes at fylkeskommunen følger opp opplæring og kvalitetssikring av dette arbeidet, og at formater og standarder for handtering av data er definert på forhånd. Vi vil også ta kontakt med kommuner som har fungert som «pilot» for registreringsarbeidet og som blant annet har gjennomført registreringskurs (blant annet Bø kommune). Håndbok for registreringer Handboka Riksantikvaren sin håndbok for registrering av kulturminner er både redskap og forankring for satsinga i Valdres. Håndboka er spesielt ment for kommunene, fordi de forvalter store kulturhistoriske verdier og fordi de har ansvar som plan- og bygningsmyndighet. Videre heter det at for å kunne ivareta kulturminne og -miljø i den enkelte kommune vil det være nødvendig med oppdatert kunnskap om lokalhistorie og kulturminne. Dette vil komme til nytte i arealplanlegging, forvaltning, undervisning, formidling og næringsutvikling. Innsamling, systematisering og digitalisering Det er i løpet av årene samlet inn mye informasjon om kulturminner. Utfordringen er at informasjon ligger spredt og i ulik form og kvalitets grad. Samlingene kan finnes både privat, hos foreninger, i kommunen, hos Valdresmusea i Opplandsarkivet eller på museer utenfor regionen. Tematisk vil kulturminnene omfatte «alt» fra steinalderbosettinger til krigshistorie, fotografier og lokale mattradisjoner Det er noe mål i seg selv at all informasjon på ett sted, men informasjonen om disse bør være tilgjengelig. Derfor vil det legges vekt på å systematisere data som allerede er registrert slik at de kan skilles fra hverandre og sorteres under rett forvaltningsorgan. 27

28 Freda kulturminner er fylkeskommunen sitt forvaltningsansvar og vil derfor ikke vektlegges i dettearbeidet, men data om disse og andre kulturminner skal likevel organiseres slik at de kommer til rett instans. Mye informasjon ligger i bokform, artikler og andre dokumenter som er samlet inn av blant annet historielagene. Det blir en uoverkommelig oppgave å digitalisere alt som er beskrevet, men sammen med historielagene skal det foretas prioriteringer på tema vi vil prioritere. Det er også mest aktuelt at historielagene selv legger inn sine minner i kulturminnesøk. Selve registreringsarbeidet utføres av frivillige, skoler og prosjektstyrer. Det legges opp til at én fra aktuelt lag eller gruppe får spesiell opplæring. Prosjektstyrer har ansvar for å få oversikt over eksisterende data og systematisere dette. Valdresmusea har ansvar for å sikre og koordinere metadata. Noen fotoarkiver er også administrert av kommuner, historielag eller privatpersoner. Disse har vi som mål å arkivere digitalt, men dette er en stor jobb som ikke lar seg gjennomføre innenfor rammene av Kunnskapsløftet for «kulturminneforvaltningen i kommunene». Av eksisterende koordinatfestede, digitale data som allerede er digitalisert finnes: Askeladden Vang kommune - har i digitalisert (koordinatfestet med egenskaper) ca kulturminner SEFRAK. Alle kommunene har registrert bygninger eldre enn 1900 i SEFRAKregisteret. Informasjonen er mange steder mangelfull og trenger oppdatering Lidarskanninger dette blir utført i utvalgte områder for alle Valdreskommunene. Turhåndboka for Vang (digitalisering er under arbeid) Organisering av data Når det gjelder metode for systematisering innenfor Kulturminnesøk avventer vi instrukser fra Fylkeskommunen og Riksantikvaren som administrerer databasen. Vi går ut i fra at disse også har rutiner for kvalitetssikring og inndeling etter alder, tema og forvaltningsansvar innenfor sitt system. Dette er en forutsetning for blant annet eksport import av data samt mulighet for å skille ut data til ulike forvaltningsorgan. Standarder og kvalitetssikring Det er viktig at det innarbeides rutiner for kvalitetssikring av data. I arbeidet i Valdres vil vi legge opp til at én person i hver gruppe/organisasjon ha hovedansvaret for innleggingen. Det er også avgjørende at data både kan importeres inn i «Kulturminnesøk» samt eksporteres ut av «Kulturminnesøk». Dette er fordi det allerede eksister flere tusen digitaliserte kulturminner allerede som vi ønsker å integrere i kulturminnesøk. Dersom de allerede digitaliserte minnene skal legges inn en og en manuelt blir dette en uhensiktsmessig oppgave. Videre ønsker kommunene kulturminnedata inn i sin GIS-plattform for digitale kartdata. Det bør derfor også være enkelt å eksporterte data ut av Kulturminesøk. Dataene i Kulturminnesøk må også systematiseres i e slik form at det enkelt kan tas søk på tema når dataene skal eksporteres. Denne egenskapen må kunne legges på allerede ved innleggingen av data i kulturminnesøk. Valdres har allerede digitalisert kulturminner i langstølsområdene (se kart s 14). Det er ikke registrert heimstøler fordi det i første omgang ble prioritert områder der det fremdeles er drift. Over 2000 kulturminner er målt inn og lagt inn i egenskapsdatabase. 28

29 Arbeidet er støttet av Riksantikvaren under forutsetning av at vi skal kunne dele opp data til de ulike forvaltningsorgan. For kulturminneregistreringene i Vang ble de ulike data organisert inn i ulike lag under og ilagt søkbare egenskaper i form av tallkoder under digitaliseringen. Dataene i Vang ble også lagt in i ulike tabeller etter datering og hvorvidt dataene var kvalitetssikret av faginstans. Mange minner har også billeddokumentasjon. Til venstre vises tabelloppsettet i Vang kommune. Tabellene «vernminn», «andreminn» og «vedtaksfreda» at data som nå administreres gjennom den nasjonale basen «Askeladden». «Egne_minn» er kulturminner som kommunen selv har registrert. Disse er sortert etter type minner og datert der dette har vært mulig. I tillegg er det en egen tabell for registrerte gravfunn i Vang, samt tabeller over funn og kulturminner som ikke er kartfesta («ikkekartminn» og «ikkekartfunn») Databasen for kulturminner i stølsregistreringene organisert som vist på neste side: Figur 17. Fra tabellen Egne_minn i Vang kommune. Oppsett på kulturminneregistreringer som ikke var kvalitetssikret eller registrert tidligere På neste side vises oppsett på organisering av egenskapsdata i stølskartleggingen i Valdres. 29