27. årgang Nr. 3 september 2005

Transkript

1 27. årgang Nr. 3 september 2005 INNHOLD side 2 Nytt fra Norsk psykiatrisk forening side 3 Nytt fra Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening side 3 Stafetten, psykiaterrollen side 4 Psykiatere til salgs eller til utleie side 5 Utredning ikke interessant for en psykiater? Side 6 Nytt fra Psykoterapiutvalget Side 6 Nytt fra Spesialitetskomitéen barne- og ungdomspsykiatri Side 8 Nytt fra Spesialitetskomitéen i psykiatri Side 12 EFPT Forum mai Referat Side 14 Navn i norsk psykiatrisk forskning Side 15 Ny doktorgrad Side 16 Referat fra årsmøte i NBUPF Side 20 Kurs og kongresser Side 25 Velkommen til årsmøte i Npf Side 31 FellesNytt for 25 år siden Medlemsblad Norsk psykiatrisk forening/norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

2 NYTT FRA NORSK PSYKIATRISK FORENING Hausten omsluttar oss. Tid å hauste inn, skriv Olav H. Hauge om. Men også tid for ny innsats, ny sesong, nytt arbeidsår. Kanskje vi både må plante og hauste. Om slike bilete gjer det lettare å prioritere rett. Legeforeningen sitt landsstyre har vedteke at fagmedisinske foreningar som vi er no, nydøypt frå gammal spesialforening skal få større plass i Legeforeningens profil og verksemd. Det er bra. Og naudsynt, om Legeforeningen ha legitimitet som fagleg aktør i helsepolitisk debatt og utvikling. Korleis denne plassen og profilen skal bli meir synleg, vil næraste tida vise. Førebels handlar det om noko fleire representantar i Landsstyret, meir symbolsk enn med reell makt og påverknad. Vi er spente på korleis Legeforeningen vil møte utfordringa med å styrke sin faglege profil. Det finst mange krefter som vil svekke den. Når det gjeld Norsk psykiatrisk forening har vi lenge meint og meiner at fagleg arbeid, kvalitet, faglighet og verdighet rommar større utfordringar enn kampen om helsepolitiske prinsipp, desentralisering, ledelse og ressursar. Nokon av oss må framleis vere vaktbikkjer for løyvingar og ressursrammer, opptrappingsplanar, akuttpsykiatri og faglege prioriteringar. Kanskje dei fleste av oss likevel skal bruke kreftene for å gjere ting godt, gjere det betre, gjere rette prioriteringar, oppdatere sin kompetanse, ha blikket på eigne arbeidsprosessar. Legeforeningen og Norsk psykiatrisk forening har gjennomført fleire Gjennombrotsprosjekt, om tvang, stemningslidelser, kvalitet og effektivitet, og saman med Norsk forening for barne-og ungdomspsykiatri prosjekt om ADHD. Vi er no godt i gang med gjennomføring av eit nytt gjennombrotsprosjekt om betre rusbehandling. Alle gjennombrotsprosjekta har vist at det nyttar, at vi kan oppnå svært gode resultat, endring og betring gjennom systematisk kvalitetsarbeid. Helseministeren har også frå Stortingets talarstol gjeve ros til dette arbeidet og nemnt det som eksempel på korleis fagmiljøet kan påverke og styre kvaliteten i helsetenestene. Desse gjennombrots og kvalitetsprosjekta har som hovudprinsipp å studere dei daglege arbeidsprosessane og sjå om noko kan gjerast betre. Det kan det oftast. Det er sjeldne unntak at noko er fullkome. Og i gjennombrotsprosjekta har vi røynt at vi kan effektivisere, få prioritert ressursar betre og oppnå høge mål som vi har sett oss. Det krev noko innsats, men i endå større grad vilje til systematisk måling av eigen praksis og vilje til felles tiltak i tverrfagleg samarbeid. Vi møter få som er usamde i at dette er like viktig som å krevje meir ressursar. Men vi ser at ja MEN innvendingar kan utsetje og sabotere innsatsen og resultatet. Poenget her: å understreke at det er ei stor fagleg utfordring i vårt profesjon, vårt fag og vår helseteneste å gjere ting betre, smartare, sikrare og meir effektivt. Det kostar ofte mindre enn det skaper av resultat. Sosial- og Helsedirektoratet har kome med framlegg til sitt «målbilde» for opptrappingsplanen og psykisk helsevern i Framlegget har tydelege element av kvalitetstenking og vilje til å sjå på fagleg innhald i psykisk helsevern som viktigare enn talet på tilbod og tenester. Vi kan alliere oss med Shdir sine visjonar om sterkare faglighet og høgare kvalitet, og vi kan bruke vår kompetanse og røynsle til å påverke prioriteringar og retning på utviklingsarbeidet. Vi kan som faggruppe bli meir offensive. Tydelegare. Faglegare. Vi trur norsk psykiatri og norske psykiatrar har viktige roller å spele i tida framover, når vi skal utvikle, endre og betre helsetenesta. Det må skje i systematisk samarbeid med andre faggrupper, med institusjonar og føretak, med myndigheter og føresette. Det er ei stor utfordring. Årsmøtet nærmar seg, oktober, Oslo, Gaustad. Det fagleg programmet er omtalt andre stader, og omhandlar både endringar frå asyltida til dps og i dag, samt røynsler og lærdom frå andre land. Vårt eige foreningsmøte årsmøteforhandlingane er etter vår meining ein viktig møteplass for å gje og få idéar og signal om viktige spørsmål i fag og yrkesutøving. Alle medlemmer er invitert. Skal vi våge tru at mange vil møte og delta både i fagleg og sosial utveksling? Vel møtt! Det er tid å hauste inn. Rydde og kaste det som er rôte og ikkje ber frukt. Hausten kan vere ei god endringstid. Klår luft og lang sikt. Med ynskje om klåre haustdagar og sterke arbeidslyster, Bjarte Stubhaug 2

3 NYTT FRA NORSK BARNE- OG UNGDOMPSYKIATRISK FORENING I skrivende stund er ferien over. Det sikreste tegn på det er at skolene er i gang og at antall henvendelser om bekymringer for barn og unge igjen øker. Ferieværet har vært bra her sør, men vi ønsker oss likevel en lang varm høst. Jeg overtok ledervervet 1. juli og har prøvd å sette meg inn i litt av det som skjer. Først og fremst har jeg lyst til å rette en stor takk til avgått leder Jan som i flere år har gjort en kjempe innsats for foreningen. Det detter inn en masse mail. Her er litt om noen av dem. Arbeidet med mulig målbilde er i gang. Vi er representert i arbeidet og første forslag er presentert. Vil komme tilbake til mer om dette senere. Det har og kommet en avklaring i forhold til refusjon for privatpraktiserende barne og ungdomspsykiatere. Det kan taes takster for oppfølging av pasienter utover fylte 18 år og frem til 21år. Videre er vi med i arbeidet med å utforme program for Geilo/ vårmøtet Mer info senere. Minner også om at det er kommet nye spesialistregler. Sjekk på nettsiden vår. Spesialistreglene i voksenpsykiatri er også endret slik at inntil 2 år barne og ungdomspsykiatri teller. Jeg skal prøve å videreføre Jans fellesmail utsendelser med viktig info, men ber dere alle om å følge med på foreningens nettside samt på diskusjonsforumet. Ønsker med dette alle en riktig god høst. Kirsten Djupesland STAFETTEN Psykiaterrollen Audun Irgens På begynnelsen av 90-tallet strevde jeg mye med behandling av tvangslidelser. Jeg var så heldig å få delta på et seminar på Vinderen med Edna Foa, og lærte hvordan OCD kan behandles effektivt med eksponering og «responsprevensjon», en metode jeg har benyttet mye siden. En annen pasientkategori jeg strevde for å hjelpe var mennesker (for det meste kvinner) med PTSD, de fleste med overgrepserfaringer. Annen del av Foas seminar omhandlet eksponeringsbehandling for voldtektsofre, og dermed hadde jeg en virksom behandling også for disse. De fleste overgrepsutsatte jeg møtte hadde opplevd mange overgrep, og behandlingen ble derfor både lang, vond og slitsom, selvfølgelig mest for dem, men sannelig også for meg og mine medarbeidere. Derfor har jeg gjennom årene vært på utkikk etter raskere og mer skånsomme behandlingsmetoder. Denne letingen har ført meg innom NLP (neurolingvistisk programmering), TIR (traumatic incident reduction), imaginær eksponering og kognitiv restrukturering (M. Smucker), medikamentell behandling (særlig SSRI og klonidin), EMDR (eye movement desensitization and reprocessing), tilnærminger til dissosiasjon (Ellert Nijenhuis), schemafokusert terapi (Jeff Young), og TFT (tankefeltterapi). Av disse synes jeg særlig at imaginær eksponering og kognitiv restrukturering, samt schemafokusert terapi, som er nær beslektet, har gitt gode resultater. Tankefeltterapi har også i noen tilfeller gitt meget raske og gode resultater, så uvanlig gode at jeg ikke har kunnet la være å prøve ut metoden mer systematisk gjennom forskning. Hensikten med denne opplistingen er todelt. For det første vil jeg gjerne inspirere til åpenhet. Det vil alltid være noe nytt å finne ut, noe vi ikke vet i dag. Derfor ønsker jeg at vi skal være åpne for mye, for eksempel helbredelse gjennom tro og bønn, eller at Seikkulas tanker om organisering av psykiatrien kan ha mye for seg. En artikkel i British Journal of Psychiatry i mai antydet at transkraniell magnetisk stimulering (som jeg ikke har sett i bruk), kan ha en effekt på linje med ECT ved behandlingsrefraktær depresjon, men kanskje med mindre bivirkninger. Min andre hensikt med opplistingen av terapimetoder er å oppfordre til lek og moro. Forstå meg rett: Psykiatri er meget alvorlig, for all del. Men gjennom å stadig lære noe nytt opprettholder jeg iver og interesse for faget og jobben, og gleder meg til (nesten) hver ny arbeidsdag. Siden jeg begynte i psykiatrien i 1985 har jeg hvert år lært og prøvd ut noe nytt, og hatt mye glede av det, noen læringsprosjekter har selvsagt tatt lengre tid enn ett år. Og 3

4 med ivrighet, og humor når det passer, tror jeg at pasientene har det bedre sammen med meg, og at jeg kan hjelpe dem bedre. Å fortsette med forvakter har også bidratt til å holde meg i faglig trim. To ord om det å hjelpe. Som leger er vi opplært til å skulle helbrede, lindre og trøste; og slik virksomhet gjør oss inderlig godt (når vi lykkes, vel å merke). Men jeg blir stadig mer skjerpet på å orientere pasientene som søker plass i vår dagpost om at 95% av jobben må de gjøre selv, og at våre 5% er veiledning, støtte, heiing; og trøst når det trengs. Jeg pleier å si at følelsene våre er svært viktige, at tankene styrer det meste, men at til syvende og sist er det det du gjør som former deg, og som kan føre til den endring som du ønsker. Hva har disse avsnittene med psykiaterrolle å gjøre? Jeg er opptatt av at vi skal forsøke å sette sammen vår kunnskap om medikamentell og annen somatisk behandling, samt vår tradisjonelle psykoterapeutiske og sosialpsykiatriske kunnskap, med en åpenhet overfor andre tenkemåter og behandlingsformer. En av mine trossetninger er at menneskene vi møter er atskillig mer Psykiatere til salgs eller til utleie? Siste nummer av FellesNytt (nr. 2/05) belyser flere sider ved forholdet mellom psykiatere og legemiddelindustrien. Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer. På side 22 tilrådes tilbakeholdenhet når industrien håndplukker leger til eksklusive middagstaffeler. Samtidig er LillyNytt et vedlegg til samme nummer av FellesNytt. Lilly er et firma som etter min erfaring i stor grad har praktisert å invitere utvalgte leger til eksklusive middager med lite eller intet faglig innhold. Vedlagte LillyNytt reiser også mer prisipielle spørsmål. Det siste året har spørsmålet om legers uavhengighet, særlig i forhold til legemiddelindustrien, blitt reist i stadig sterkere grad. Denne diskusjonen har gått i offentlige media. I stor grad har det vært andre enn leger som har reist disse spørsmålene. Legenes bidrag har stort sett vært å forsvare seg i etterkant, til dels med en litt forurettet holdning. Det insisteres nærmest på at befolkningen skal ha tillit til legestanden. At det ikke er vi som bestemmer vårt omdømme i siste instans, men omgivelsene, synes av og til å være en fremmed tanke. At måten mange kollegaer har latt seg pleie av industrien faktisk kan reise en berettiget tvil om vår uavhengighet, synes det også å være vanskelig for mange leger å ta inn over seg. Jeg skulle ønske at Norsk psykiatrisk forening holdt en litt større avstand til legemiddelindustrien. Det er tydelig at det er Lilly som besørger trykking av FellesNytt. Navnelikheten er påfallende. Det er brukt samme forsidebilde på de to trykksakene. ulike enn diagnosene gjør dem like, derfor trenger vi mange forskjellige verktøy i våre forsøk på å hjelpe dem. Jeg krever av de som går i psykoterapiveiledning hos meg at de skal gjøre systematisk diagnostikk med M.I.N.I. PLUS og SCID II, eller liknende diagnostiske hjelpemidler, men samtidig beskriver det bare en (av og til ganske liten) del av det våre pasienter strir med og søker hjelp for. Jeg vil takke for anledningen til å dele noen av mine tanker om psykiaterrollen med Fellesnytts lesere, og håper at mine ord ikke virker altfor misjonerende (selv om de nok er ment å være det, det er vanskelig å la være!). Jeg kan ikke avslutte uten å si noe som ligger meg sterkt på hjertet: Det er mange mennesker som trenger langvarig, og i perioder intensiv, behandling og hjelp fra oss. Jeg er for å avvikle køer, ha korte ventelister, og raskt tilby kvalifisert vurdering. Men vi må også kunne gi tilstrekkelig langvarige og gode tilbud til de mange som trenger det. Jeg tror at dette dilemmaet ikke kan organiseres bort, i alle fall ikke fullstendig, og at vi derfor må ha flere kvalifiserte terapeuter innenfor barne og voksenpsykiatrien, samt i rus og avhengighetssektoren. Redaksjonen mottar gjerne synspunkter fra leserne. Lilly ønsker å legge sin reklame så tett opptil vårt uavhengige interne medlemsblad som mulig og vi har latt de få lov til det. Ellers er LillyNytt først og fremst en påminnelse om hvordan anerkjente kollegaer lar seg bruke av legemiddelindustrien. Innholdet er et referat fra et symposium som Lilly arrangerte. Det formidles et inntrykk av at det er prestisjefylt å la seg bruke i industriens kampanjer, både som bidragsytere og som ordstyrer for såkalte symposier eller konferanser betalt av industrien. En kan vel også få inntrykk av at mange leger syns det er stas å bli bedt om å ta på seg slike oppdrag, det være seg symposier, møter, nettsteder, utarbeiding av brosjyremateriell eller intervjuer. Så lenge industrien ikke blander seg direkte i innholdet av det som sies eller 4

5 skrives, noe de selvfølgelig ikke gjør, synes det som om svært mange har få motforestillinger. Hvordan de ulike bidragene brukes, i hvilken sammenheng og med hvilke konsekvenser, er det mindre oppmerksomhet rundt. Bevisstheten rundt hvordan slike engasjement direkte og indirekte fører til at industrien øker sitt salg, synes ikke stor. Men bare det at en anerkjent psykiater i industriens språk en opinionsleder kan knyttes til et produkt ved sitt blotte nærvær, er bra nok. Han eller hun behøver ikke å si noe fordelaktig om produktet i det hele tatt. Det som industrien kaller «halo effekten» å bli sett sammen er nok til å gi økt omsetning av produktet. Og det finnes betydelig mer sofistikerte teknikker for å profitere på i og for seg strengt faglige bidrag. Jeg skulle ønske at kollegaene tenkte litt mer over hva de vil la seg bruke til. Pål Gjerden Svar til Pål Gjerden frå Norsk psykiatrisk forening: Styret i Norsk psykiatrisk forening har i lang tid tydeleg markert sitt standpunkt om å skilje dei ulike roller som fagpersonar og legemiddelindustrien bør ha, og etablere gode reglar og kultur for ryddig samarbeid. Difor uttrykkjer vi skepsis til at viktige faglege og helsepolitiske spørsmål no synest bli populære temaer for legemiddelindustrien sine møter, for å trekkje folk til andre formål enn den faktiske fagpolitiske diskusjon, som må skje i andre fora og med meir legitime aktørar. Og vi er samde i mange av dei synspunkt som Pål Gjerden gjev uttrykk for her. Når det gjeld vårt forhold til industrien gjennom støtte til FellesNytt, har vi vurdert dette nøye, og kome fram til at slikt samarbeid kan aksepterast, på linje med andre former for annonsering som td. Tidsskriftet Dnlf har. Det er ikkje Lilly som no trykkjer FellesNytt vi har hand om og betaler heile trykkings- og utsendingsprosessen, men Lilly betaler oss for sitt annonsebilag på ordinær måte. Likskapen i navn og layout mellom FellesNytt og annonsebilag har vi ikkje vore herre over, men skal ta det opp med firmaet. Bjarte Stubhaug Utredning ikke interessant for en psykiater? Overlege og team lederstillingen ved Tidlig Intervensjons Poliklinikken, TIPS US, Ullevål Universitets Sykehus har vært utlyst tre ganger uten at EN spesialist har søkt. Jeg undrer meg over hvorfor? Er det slik at det å drive med utredning innen psykiatrien ikke er interessant? TIPS US er en utredningspoliklinikk for unge mennesker med førstegang psykose. Den er basert på erfaringen gjort i TIPS prosjektet. Poliklinikken prøver å rendyrke utredning, noe som er ganske nytt. Jeg trodde dette ville være en drømmejobb for mange: være med på å utvikle noe nytt og ha et sterkt forskningsmiljø i ryggen. Både Norsk psykiatrisk forening og Lægeforeningen har i Statusrapport fra 2004 om Psykiske lidelser presisert behovet for mer utredning før i gangsetting av behandling. Det legges nok for lite vekt på utredning i utdannelsen vår, og mange føler det fremmed. Men dette kan læres. Noen har sagt at de tror fagfolk ikke liker alle skjemaene og bruk av strukturert intervju. Hovedvekten av utredningen er det kliniske intervju, men de strukturerte intervjuene hjelper deg til å skille og holde fokus der hvor det kan være vanskelig. Det er til tider vanskelig å avgjøre om symptomene er ledd i en tvangslidelse eller er en vrangforestilling. Likeså mye som det er vanskelig til tider å skille en hallusinasjon fra en indre dialog, eller skille en depresjon fra apati og negative symptomer. Det å prøve å finne ut av dette og få tilbakemelding på kliniske vurderinger gjør arbeidet utfordrende og givende. De psykometriske skalene gir grunnlag for å se på forandring over tid, og pasientene synes selv det er interessant at de kan få bekreftet sine egne antagelser. En utredning tar fra 3 8 timer i gjennomsnitt. Vi gjør i tilegg til symptom og diagnostisk utredning, nevrokognitive utredning. De nevrokognitive utredningene gir et godt supplement til forståelsen av funksjonelle vansker, og oppleves av behandlere å gi en type tileggsinformasjon som ikke andre undersøkelser eller klinisk intervjue kan gi. Det å få jobbe tett sammen med psykologer i utredningen, og sammen komme frem til forståelse av vanskene pasienten sliter med, er givende og gir en ny faglig innfallsvinkel. Utredning av psykose er ofte vanskelig og faglig utfordrende. At ingen søker jobben forstår jeg ikke. Jeg håper noen vil fortelle meg hvorfor: ann.faerden@uus.no Ann Færden 5

6 NYTT FRA PSYKOTERAPIUTVALGET Godkjent psykoterapiveiledere i sentralstyrets møte Lande, Solveig Oddny Bugge Godkjent veileder i gruppeterapi i sentralstyrets møte Karterud, Sigmund W. i sentralstyrets møte Holsten, Fred Roness, Atle Godkjent veileder i kognitiv terapi i sentralstyrets møte Ellingsen, Per Adelsten Skeie, Tone Madland NYTT FRA SPESIALITETSKOMITEEN I BARNE- OG UNGDOMPSYKIATRI. Godkjente spesialister i barne- og ungdompsykiatri: i sentralstyrets møte Laila Sundgot Schneider, OSLO. i sentralstyrets møte Grov, Øystein Marggraf-Tietgen, Jürgen Åvitsland, Violetta Tatiana Spesialistregler (endret fra ) Barne- og ungdomspsykiatri 1. 4 års tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon for barneog ungdomspsykiatri. Det kreves allsidig erfaring med barn, ungdom og familier. Tjenesten må omfatte minst 2 år i generell poliklinikk i barne- og ungdomspsykiatri og minst ett år i miljøterapeutisk arbeidende institusjon for barn/ungdom. Lege under spesialisering skal ha individuell veiledning minst 2 timer per uke, hvorav minst 1 time per uke må være gitt av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestillinger eller i allmennmedisin års tjeneste ved voksenpsykiatrisk avdeling/poliklinikk som er godkjent for spesialistutdanningen i psykiatri med minst to år. 3. ½ års tjeneste ved generell barneavdeling. Kursutdanning: 180 timer, herav 140 timer obligatorisk grunnkurs i barne- og ungdomspsykiatri (delkurs I V) og 40 timer andre kurs innen relevante emner. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad til punkt 1: Under punkt 1 kreves 4 års tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri. Tjenesten må omfatte 2 år poliklinikk og 1 års institusjonstjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i barne- og ungdomspsykiatri. Det 4. året kan være tjeneste innen barne- og ungdomspsykiatri eller annen type tjeneste; så som forsknings- 6

7 tjeneste, tjeneste i relevante spesialiteter eller tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinske legestillinger eller i allmennmedisin (se punktene a), b) og c). Merknad til punkt 1.a): Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til: Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring) Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Det gjøres følgende presiseringer: 1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med 1 år. 2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler. 3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 3. Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med 1 år Merknad til punkt 1.b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes anestesiologi, barnekirurgi, barnesykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering, fødselshjelp og kvinnesykdommer, indremedisin, klinisk farmakologi, klinisk nevrofysiologi, medisinsk genetikk, nevrologi, onkologi, psykiatri, samfunnsmedisin, øre-nese-halssykdommer. Merknad til punkt 3: Dersom tjenesten ved generell barneavdeling ikke gjennomføres i ordinær stilling for lege under spesialisering, må tjenesten være forhåndsgodkjent ut fra beskrivelse av innhold og tjenesteplan. Punkt 2 i reglene gjøres ikke gjeldende for leger som allerede har gjennomført psykiatritjeneste i tråd med tidligere regler Godkjente spesialister i psykiatri i sentralstyrets møte Kask, Küllike Midttun, Nijole Gostautaite overført fra Litauen Raschpichler, Heiko Schenström, Anna overført fra Sverige Sørensen, Britt Ingeleiv Muggerud i sentralstyrets møte Gydesen, Susanne Udengaard overført fra Danmark Nielzén, Hans Bror Sören overført fra Sverige Solberg, Dag Kristen Thorp, Anne 7

8 NYTT FRA SPESIALITETSKOMITEEN I PSYKIATRI Anbefalt leseliste for spesialistutdanningen i psykiatri Som omtalt i FellesNytt nr 2 05 har spesialitetskomiteen utarbeidet et utkast til leseliste for utdanningskandidater. Komiteen ønsker tilbakemeldinger om dette utkastet som nå er lagt ut på våre nettsider Der finner du listen under horisontal meny «kurs og utdanning. Spesialistregler (endret fra ) Psykiatri 1. 5 års tjeneste i psykiatri Tjenesten må være variert og dekke alle sentrale psykiatriske arbeidssituasjoner, diagnostisk og behandlingsmessig, og være minst 2 år i psykiatrisk sykehusavdeling og minst 1 år i åpen allmennpsykiatrisk poliklinikk. Det forutsettes veiledning i psykoterapi av godkjent veileder 1 time per uke i minimum 2 år, minimum 70 timer, samt 1 times ukentlig klinisk veiledning gjennom hele utdanningstiden. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter (bl.a. barne- og ungdomspsykiatri) eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. I tillegg kan ytterligere inntil 1 år erstattes av tjeneste innen barne- og ungdomspsykiatri. Søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri skal vedlegges attestert sjekkliste/loggbok. Kursutdanning: 200 timer, heri inkludert det obligatoriske psykiatrikurs. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad til kursutdanningen: Det obligatoriske psykiatrikurs er et 5 ukers kurs over 2 ½ år. Kandidater som har gjennomført kurset før 1. januar 1986, kan få sitt 4 ukers kurs godkjent. Merknad til punkt 1.: Tjenesten må være variert og dekke alle sentrale psykiatriske arbeidssituasjoner, diagnostisk og behandlingsmessig. Det forutsettes ukentlig psykoterapiveiledning av godkjent veileder over minst 2 år og minst 70 timer under tjeneste som teller under punkt 1. Tjenesten må foregå ved avdelinger godkjent for spesialistutdanning i psykiatri, ved 2 ulike avdelingsoverlegeavsnitt, må omfatte minst 2 år ved sengeavdelinger, minst 1 år ved poliklinikk og dekke følgende punkter: Diagnostikk og behandling av akutte tilstander i døgnavdeling med stor sirkulasjon og øyeblikkelig-hjelp-plikt (akuttavdeling). Minst 12 måneder. Noe lengre tids behandling med variert pasientgruppe ved dageller døgnavdeling (intermediæravdeling). Minst 3 måneder. Aktiv behandling og rehabilitering av kronisk alvorlig sinnslidende over tid. Minst 6 måneder sammenhengende ved sengeavdeling. Poliklinisk vurdering og behandling under tjeneste ved allmennpsykiatrisk poliklinikk for et geografisk begrenset opptaksområde. Minst 12 måneder. Erfaring med oppfølging over tid av utskrevne pasienter med kroniske lidelser. Erfaring med alderspsykiatri. Erfaring med konsultasjon overfor primærhelsetjenesten, sosialtjenesten og somatiske avdelinger. Merknad til punkt 1.a): Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til: Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring) 8

9 Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte. Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Det gjøres følgende presiseringer: 1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med 1 år 2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler. 3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 3. Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med 1 år Merknad til punkt 1.b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes alle kliniske spesialiteter. I tillegg godkjennes tjeneste ved psykofarmakologisk laboratorium, avdeling for familiebehandling, rusmiddelbehandling og tjeneste ved enheter som arbeider med psykisk utviklingshemmede, som på forhånd er godkjente av spesialitetskomiteen i psykiatri. Tjeneste ved Forsvarets sanitet godkjennes etter spesielle retningslinjer. Endrede spesialistregler i psykiatri ikrafttreden : 1. 5 års tjeneste i psykiatri: Tjenesten må være variert og dekke alle sentrale psykiatriske arbeidssituasjoner, diagnostisk og behandlingsmessig, og være minst 2 år i psykiatrisk sykehusavdeling og minst 1 år i åpen allmennpsykiatrisk poliklinikk. Det forutsettes veiledning i psykoterapi av godkjent veileder én time per uke i minimum 3 år, minimum 105 timer, samt én times ukentlig klinisk veiledning gjennom hele utdanningstiden. Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter (bl.a. barne- og ungdomspsykiatri) eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller allmennmedisin I tillegg kan ytterligere inntil 1 år erstattes av tjeneste innen barne- og ungdomspsykiatri. Søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri skal vedlegges attestert sjekkliste/loggbok. Kursutdanning: 200 timer, heri inkludert det obligatoriske psykiatrikurs. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad til kursutdanningen: Det obligatoriske psykiatrikurs er et 5 ukers kurs over 2 ½ år. Kandidater som har gjennomført kurset før 1. januar 1986, kan få sitt 4-ukerskurs godkjent. 9

10 Merknad til punkt 1.: Tjenesten må være variert og dekke alle sentrale psykiatriske arbeidssituasjoner, diagnostisk og behandlingsmessig. Det forutsettes ukentlig psykoterapiveiledning i minst 70 timer over minst 2 år på psykodynamisk grunnlag og 35 timer over minst et år på dertil godkjente psykoterapiformer. All psykoterapiveiledning skal gis av særskilt godkjent veileder og under tjeneste som teller under punkt 1. Tjenesten må foregå ved avdelinger godkjent for spesialistutdanning i psykiatri, ved 2 ulike avdelingsoverlegeavsnitt, må omfatte minst 2 år ved sengeavdelinger, minst 1 år ved poliklinikk og dekke følgende punkter: Diagnostikk og behandling av akutte tilstander i døgnavdeling med stor sirkulasjon og øyeblikkelig-hjelp-plikt (akuttavdeling). Minst 12 måneder. Noe lengre tids behandling med variert pasientgruppe ved dag- eller døgnavdeling (intermediæravdeling). Minst 3 måneder. Aktiv behandling og rehabilitering av kronisk alvorlig sinnslidende over tid. Minst 6 måneder sammenhengende ved sengeavdeling. Poliklinisk vurdering og behandling under tjeneste ved allmennpsykiatrisk poliklinikk for et geografisk begrenset opptaksområde. Minst 12 måneder. Erfaring med oppfølging over tid av utskrevne pasienter med kroniske lidelser. Erfaring med alderspsykiatri. Erfaring med konsultasjon overfor primærhelsetjenesten, sosialtjenesten og somatiske avdelinger. Merknad til punkt 1.a): Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til: Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring) Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte. Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet og attesterer tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Det gjøres følgende presiseringer: 1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med 1 år 2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller lignende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det fremgå tid brukt til aktiv forskning, at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler. 3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende). Vedr. tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 3. Fullført forskerlinje under cand.med. studiet i Norge teller med 1 år Merknad til punkt 1.b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes alle kliniske spesialiteter. I tillegg godkjennes tjeneste ved psykofarmakologisk laboratorium, avdeling for familiebehandling, rusmiddelbehandling og tjeneste ved enheter som arbeider med psykisk utviklingshemmede, som på forhånd er godkjente av spesialitetskomiteen i psykiatri. Tjeneste ved Forsvarets sanitet godkjennes etter spesielle retningslinjer

11 Kurs for ledere av undervisningsutvalg. Soria Moria 24. og 25. november 2005 Torsdag 24. november: Kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : Ankomst/registrering/kaffe Velkommen. Nye utfordringer i utdanningen av spesialister i psykiatri. v/ragnhild Vik og Tordis Sørensen Høifødt Representant fra styret i Npf: Tanker om ny spesialistutdanning Gruppearbeid. Innhold i tjenesten Lunsj Oppsummering i plenum Pause/kaffe Jurist Dnlf: Organisasjonsstruktur og medisinsk ledelse i utdanningsavdelinger. kl : Ragnhild Vik Samme tema. kl : Diskusjon i plenum: organisasjonsstruktur og medisinsk ledelse kl Besøk på stands. Prosedyrebøker, introduksjonspermer for nyansatte, skjemaer for halvårsevalueringer, loggbøker, elektroniske lenker med mer. (Deltakerne oppfordres til å bringe med eget egnet materiale) Kl. 1930: Middag. Alle deltakerne oppfordres til å være med på middagen. Fredag 25. november kl : kl : kl : kl : kl : Edvard Hauff: Introduksjon om leselista Gruppearbeid om leselista Kaffe Oppsummering i plenum om leselista Utsjekking/spørretimen til spesialitetskomiteen. kl. 1300: Avslutning/lunsj Velkommen til et nytt samarbeidsseminar. Med forbehold om endringer Spesialitetskomiteen i psykiatri 11

12 EFPT Forum 2005, mai 2005, Istanbul, Tyrkia. Spesialisering i psykiatri i Europeiske land. Referat Undertegnede er YLF-representant i Spesialitetskomiteen i psykiatri og deltok på denne bakgrunn på møtet for Norge/ NPF. Det var ikke andre deltagere fra Norge. Møtet ga en lærerik innføring i psykiatri og psykiatrispesialisering i mange ulike europeiske land. Både likheter og forskjeller kom klart frem og det var utfordrende og lærerikt å arbeide intenst sammen med kollegaer «i samme posisjon» i mange ulike land denne uken. Her følger en rapport fra møtet. EFPT EFPT (European Federation of Psychiatric trainees) ble grunnlagt i Utrecht i 1993 bl.a. med målsetting å harmonisere spesialistutdanninga i hele Europa. EFPT er en paraplyorganisasjon for nasjonale organisasjoner for utdanningskandidater i psykiatri (voksen og barn/ungdom) i Europa. Organisasjonen har et styre bestående av president, forrige periodes president, president valgt for neste periode, kasserer og sekretær. Bortsett fra kasserer, som velges for 2 år, er alle på valg hvert år. Sittende president arrangerer årsmøtet i sitt land. Hovedforum er det årlige møtet/«forum». Her har hvert medlemsland en stemme ved avstemming, til sammen to offisielle delegater og evt. observatører i tillegg. På årets møte deltok delegater fra 18 stemmeberettigede land (inkl Norge) og 3 som søker om å bli medlem. Arbeidsområder og arbeidsmåter Årsmøtet / «Forum» gjennomgår vanlige årsmøtesaker (årsrapporter, valg osv) og arbeider i tillegg mye med kvaliteten på spesialiseringa i psykiatri. Dette gjøres ved å kartlegge sterke og svake sider ved spesialiseringa i de ulike landene, dernest diskusjon rundt hva en felles ønsker som målsetting og til slutt en rekke resolusjoner for å klargjøre EFPT sine standpunkter. (Jfr avsnitt om disse resolusjonene under). Mellom årsmøtene utføres mye av arbeidet av president og styre ved deltagelse i ulike internasjonale fora hvor utdanning av psykiatere så vel som organisering av spesialisthelsetjenesten i psykiatri og lignende diskuteres. EFPT blir spurt til råds i en del sammenhenger og deltar også som medlem i noen fora og resolusjonene (jfr under) blir i en del sammenhenger rådgivende i for euoropeiske forhold. Norge Forrige år deltok kun en representant fra Norge, da fra Barneog Ungdomspsykiatri. I år var undertegnede eneste norske representant: vi har altså flere delegatplasser å fylle. Våre representanter har de siste årene ikke vært valgt fra noen norsk organisasjon spesielt for utdanningskandidater i psykiatri men fra Norsk Psykiatrisk Forening, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening eller utnevnt fra aktuelle spesialitetskomiteer. De ulike medlemslandene Spesialistkandidater i mange europeiske land har funnet behov for egen organisasjon. I mange land er organisasjonene for utdanningskandidater svært aktive. Arbeidsforhold og utdanningsforhold så vel som innhold i / krav til spesialiseringa synes å være områder det arbeides mye med. Arbeidstidsregler utformet av EU angis noen steder å kunne komme i konflikt med spesialiseringa, men det hører også med til bildet at man nok de fleste steder har arbeidsuker på mye over 40 timer. I noen land arbeider utdanningskandidatene lite selvstendig slik at mange opplever seg mer som «studenter» før de er ferdige spesialister. Statusen og lønna til utdanningskandidater rapporteres mange steder å være lav, samtidig som ferdige spesialister synes å ha begge forhold betydelig mer på plass. Generelt er ikke psykiatri den spesialiteten som har høyest status, men rangeres ikke som lavest heller. Allmenne forventninger til at det skal være «lett» å spesialisere seg i psykiatri sammenlignet med andre medisinske spesialiteter synes også å henge ved som en myte i mange land. Bevisstgjøring av kompetanse, ansvar, oppgaver osv til psykiatere versus andre yrkesgrupper som arbeider i psykiatri ble vaktlagt fra de nordiske land som et tema det må arbeides med. Psykiaterutdanninga i 21 ulike land i Europa EFPT vil på nettsidene legge ut oversikt over psykiatrispesialiseringa, arbeidsforhold og lignende i de ulike landene slik at en del informasjon vil være tilgjengelig der for de som er interessert f.eks med tanke på jobb i annet land (antall måneder, formelle krav, avlønning osv). Spesialiseringa i psykiatri har stort sett omtrent samme lengde i de fleste landene som deltok. Mange land har eksamener som avgjør både om du får starte i spesialisering og om du kommer videre og blir ferdig. Innholdet varierer også innad i mange land idet spesialiseringa / utdanninga i mange land er organisert separat og suverent av de enkelte universiteter / utdanningsinstitusjoner. Barne- og ungdomspsykiatri finnes ikke som egen spesialitet i alle land og i noen land innebærer BUP-spesialiseringa 1 2 år på toppen av eller på slutten av felles psykiatrispesialisering. I en del land er ikke psykiatri atskilt fra nevrologi: det finnes kun en, felles spesialitet: nevropsykiatri. Krav til og ikke minst gjennomføring av veiledning (både klinisk og psykoterapi) synes å være svært varierende og mange steder betydelig redusert i forhold til for eksempel norske krav. Det samme gjelder avlønning og muligheter til permisjon med lønn for å gå på kurs og dekning av kurs. 12

13 De fleste har obligatorisk sideutdanning i nevrologi, noen også f eks i indremedisin. Loggbok brukes i stadig flere land og flere land har også ulike nasjonale «håndbøker for utdanningskandidater» og jobber en del med disse. Flere land arbeider med implementering av «Det kanadiske system» for spesialisering (bl.a. har Danmark jobbet med dette). Psykoterapiveiledning Langt fra alle land har noe formelt krav til psykoterapiveiledning og noen som har formelle krav gjennomfører dette i liten grad. I noen land er det en utfordring at det er krav til slik veiledning men den må betales av den enkelte kandidat slik at egen / foreldres økonomi avgjør innhold og kvalitet, dette gjelder bl.a. Tyskland. I Sverige har man krav til 2 års psykoterapiveiledning men velger fritt type og mange velger nå utelukkende kognitiv terapi. Det synes bl.a. i Sverige heller ikke å skilles sterkt mellom psykoterapiveiledning for leger og for andre yrkesgrupper, man går gjerne innføringsseminarlignende kurs sammen med mange andre yrkesgrupper. Finland har noen steder krav svært lik de norske men generelt varierer innhold avhengig av ved hvilket universitet man utdanner seg. Svært få land har krav til egenterapi i spesialiseringa, men de som har det (eks Nederland) er veldig fornøyd med det. Forskning Det synes som om mulighet for og krav til forskning er temmelig fraværende bortsett fra i nordiske land (samt Tyskland hvor en del tar den tyske dr med-graden men vanligvis ikke noe mer enn det). Resolusjoner og aktuelle saker på årets møte Arbeidet med resolusjoner ( statements ) og organisasjonens politikk for øvrig var lærerikt. Til tross for noe forskjell mellom en del land var arbeidet effektivt. Tema som menneskerettigheter, etikk, jus, fremme av EFPT i ulike fora osv var det enkelt å enes om. Utvekslingsprogrammer var heller ikke kontroversielt men utfordringene varierer: For noen er f eks mulighet for godkjenning av tjeneste i utlandet i spesialiteten det som skaper hinder. I andre land vil ikke godkjenninga ikke være et problem men økonomi umuliggjør utveksling. Pga problemer med gjennomføring av psykoterapiveiledning mange steder ble det foreslått å innskjerpe krav til dette. Det ble også arbeidet med temaer som «Psykiatri og media», «Forskning» og «CL-psykiatri». For mange land var det å få tilfredsstillende innhold i og kvalitet på utdanninga (som f eks å få veiledning og psykoterapiveiledning) og rettigheter som utdanningskandidat svært viktig slik at en arbeidet noe med dette på møtet. På innhold i psykoterapiveiledning var det en del uenighet mellom ulike land forenlig med de ulike forholdene der folk jobbet. I forhold til utforming av forslag til innhold i Barne- og Ungdomspsykiatri (benevnt som CAP på nettsidene) ble det også en del debatt: de ulike landene har også her ulike kultur på dette og det synes å påvirke hva delegatene finner viktig. (Eks: Nederland har ikke egen BUP-spesialiteten / har en felles spesialitet for alle aldersgrupper, Danmark har 5 års spesialisering i Barne- og Ungdomspsykiatri som kun krever 1 mnd voksenpsykiatri). Alle resolusjonene ( statements ), dvs hva EFPT mener om de nevnte og en del andre saker finnes på nettsidene til EFPT. (Se under for adresse). Juss og ECT I tillegg til muntlig presentasjon og diskusjon av ulike forhold i psykiatri og spesialiseringa i de ulike landene hadde man en «posterpresentasjon» hvor flere land presenterte oppdaetert psykiatrilovgivning og ECT i sine land. Disse posterne legges også ut på EFPTs nettsider slik at man enkelt kan skaffe seg informasjon for en del europeiske land. Presentasjon av tyrkisk psykiatri, om Norden versus Syden og nye utfordringer Vi vedtok enstemmig resolusjoner på at man skal inkludere etikk, menneskerettigheter og psykiatrijuss i psykiaterutdanninga samt på at man ikke skal utelukkes fra jobb og lignende pga rase, religion eller politikk. Dette ble behandlet helt generelt og uten konkretiseringer av behov for dette i de ulike landene. Et par andre generelle felt synes imidlertid så langt ikke å ha vært berørt i EFPT: Dette gjelder likestilling mellom kjønnene og evt problemer i forhold til holdninger til ulike seksuelle legninger. At dette ikke var ting som var diskutert ble meget klart da vi i forbindelse med presentasjon av tyrkisk psykiatri og noen «store navn og saker» i Tyrkia. Likestilling mellom kjønnene er ingen selvfølge alle steder i Europa, og ble av en foreleser nærmest beskrevet som unaturlig. At en foreleser uttrykker synspunkter delegatene fra nordlige land ble mildt sagt forbauset og provosert av er i og for seg ikke overraskende. Det leder imidlertid oppmerksomheten over på at vi ikke hadde diskutert dette under møtet og at det synes å være skille mellom kvinnelige og mannlige kollegaer sine planer for livet: De fleste menn forventer å ha familie og samtidig gjøre karriere og angir at de aldri er borte fra jobb pga barns sykdom og lignende. Kvinnene derimot 13

14 synes å tenke mer over et valg de må gjøre mellom det ene eller det andre (karriere eller barn). Oppsummering og forsterking av dette inntrykket på slutten av møtet gjorde at en del delegater fra Norden og Nord-Europa for øvrig ble enige om at vi bl.a. på neste års møte må arbeide med politikk og resolusjoner på også likestilling / kjønn osv. For øvrig presenterte man bl.a. et historisk tilbakeblikk på tyrkisk psykiatri og PTSD-forskningen som har vært gjennomført etter jordskjelvene i Framtiden Årsmøtet i 2006 arrangeres i Riga. Det er for hvert medlemsland anbefalt at både voksen- og barne- og ungdomspsykiatri er representert og at minst en av delegatene har deltatt før. Krav til deltagelse er at man er utdanningskandidat i psykiatri og at man reiser på vegne av nasjonal organisasjon. For Norges del bør vi se på om vi skal arbeide mer aktivt med egen seksjon for utdanningskandidater. Mange forhold er godt på plass i utdanninga hos oss pr i dag men det er fortsatt ting som kan forbedres, det vi har må vedlikeholdes og det er dessuten viktig å bidra sammen med de øvrige europeiske landene både for bedring av forhold i andre land og for å sikre at den totale kvaliteten på utdanninga i Europa er høy. Et eget avsnitt for utdanningskandidater i spesialforeningene kan også tenkes å bidra til økt interesse og deltagelse i de nasjonale spesialforeningene. Økonomi er for mange av medlemmene et viktig moment. Årets møte var avholdt med betydelig støtte fra den tyrkiske psykiaterforeningen. Tidligere presidenter og styremedlemmer har i stor grad fått dekket sine utgifter (til bl.a. reiser på ulike møter innen europeisk psykiatri) av sine respektive nasjonale organisasjoner. Man vurderer nå å søke de ulike medlemslandene om noe støtte slik at man kan øke budsjettet bl.a. med tanke på å kunne dekke reiser (og mer aktiv deltagelse) for representanter fra land hvor økonomien er et hinder. Mer og stadig oppdatert informasjon om organisasjonen og arbeidet kan man finne på Referatet baserer seg stort sett på muntlig informasjon fra delegatene fra de ulike landene på møtet, en må derfor ta høyde for at ikke alle deler av psykiatrien i de ulike landene var representert. For mer detaljert informasjon må en søke informasjon f eks hos det enkelte land (f eks vil det finne adresser til representanter for de ulike landene på EFPT sin nettside). Trondheim mai 2005 Solveig Klæbo Reitan, Spesialitetskomiteen i psykiatri Solveig.Reitan@ntnu.no NAVN I NORSK PSYKIATRISK FORSKNING Hvem er du? Mitt navn er Jon Mordal, 32 år gammel. Jeg studerte medisin i Oslo og turnustjenesten var på vakre vestlandet (Førde og Leikanger). Så jobbet jeg et år som sivilarbeidende lege i rusomsorgen til Kirkens Bymisjon i Oslo, og deretter et år ved psykiatrisk akuttavdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Siden april i år er jeg stipendiat på et doktorgradsprosjekt. For øvrig har jeg en sønn på ni måneder, og koser meg nå med to måneders pappapermisjon. Hvordan kom du inn i psykiatrisk forskning? Jeg har siden studietiden vært interessert i psykiatri. Forskning fikk jeg lyst til i turnustjenesten. Jeg var ved psykiatrisk klinikk i Førde, der mange var opptatt av forskning og fagutvikling. Dette inspirerte meg. Senere har jeg jobbet med både rus og psykiatri, og særlig i akuttpsykiatrien i Oslo opplevde jeg at rusrelaterte problemer var en stadig økende utfordring, kanskje særlig mht. kartlegging og diagnostikk. Ved Lovisenberg var det allerede startet noe forskning på dette, som jeg nå skal fortsette med. Beskriv ditt forskningsprosjekt Doktorgradsprosjektet er finansiert av Helse Øst og har tittelen «Rus i akuttpsykiatrien. Kartlegging av rusmidler i blod og urin ved akuttpsykiatriske innleggelser. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vi vil undersøke forekomsten av rusmidler i blod og urin hos 300 pasienter innlagt ved psy- 14

15 kiatrisk akuttavdeling. Prøvene skal tas umiddelbart etter innkomst, for å kartlegge «akutt rus». Vi vil spesielt undersøke om blodprøver mht. rusmidler kan være et nyttig differensialdiagnostisk hjelpemiddel ved akutte psykiatriske tilstander. Vi vil også intervjue pasientene om deres rusbruk og psykisk helse for å kunne sammenlikne sensitiviteten ved de ulike metodene for kartlegging av rusmiddelbruk. Videre vil vi undersøke sammenhenger mellom rusbruk, symptomer og diagnose, og i hvilken grad påvisning av rusmidler får konsekvenser for videre behandling og forløp. NY DOKTORGRAD Kvinner som ble seksuelt misbrukt som barn: Ulike aspekter ved fungering Avhandlingen handler om mulige senfølger ved seksuelle overgrep som barn. (Child Sexual Abuse- (CSA) og deres behandling som voksne. Materialet bygger på en undersøkelse utført i år 2000 av i alt 112 voksne kvinner, hvorav alle hadde gjennomgått behandling for angst og/eller depresjon, mens halvparten, 56 kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep som barn. Dawn E. Peleikis Doktorgradsarbeidet er utført av Dawn E. Peleikis, overlege ved Alna DPS, og ble forsvart under en disputas i Universitetets Aula : Women who were sexually abused as children: Aspects of functioning after therapy Hovedveileder: Professor Alv A. Dahl Definisjon av CSA: Et sikkert og bevisst minne av minst ett tilfelle av seksuelle overgrep før fylte 16 år utført av en person minst 4 år eldre enn piken selv, som har inkludert fysisk kontakt med den enes eller begges kjønnsorganer. CSA ser ut til å være forbundet med: Psykiske lidelser og symptomer, psykosomatiske lidelser, somatiske lidelser, lav selvfølelse, interpersonelle problemer, seksuelle forstyrrelser og retraumatisering voldtekt. Også andre typer av negative forhold i barndommen (Family Background Risk Factor: FBRF), som vold, tap, rus, omsorgssvikt forekommer ofte sammen med SOB. 15

16 I vår undersøkelse ville vi vite: 1) hva viser litteraturen av effekter av psykoterapi hos kvinner med CSA? 2) Hva er den relative betydningen av CSA og FBRF for nærvær av psykiske lidelser og symptomer etter terapi? 3) Hva er status etter terapi for slike kvinner: parforhold, jobb, livskvalitet, seksualitet, og psykiske symptomer? Vi laget derfor en oversikt over studier av psykoterapi med voksne kvinner utsatt for SOB (art.i). Deretter undersøkte vi systematisk en gruppe kvinner med SOB etter poliklinisk psykoterapi for depresjon og /eller angstlidelser, og sammenligne dem med tilsvarende kvinner uten SOB (artikkel :II IV). Kun 9 etterundersøkelsesstudier viste vedvarende effekt fra behandlingsslutt til etterundersøkelsen. 95% av SOB-pasientene hadde psykiske lidelser, hvorav PTSD utgjorde 50%. Merk at 70% av kontroll-pasientene hadde psykiske lidelser, hvorav PTSD kun utgjorde 14%. CSA- gruppen viste også mer FBRF, var mer selvskadende før terapi start, hadde større seksuelle problemer, og var oftere voldtatt enn kontroll gruppen (pasientene uten SOB). Færre kvinner i CSA gruppen vs kontroll gruppen hadde høy utdannelse og var i arbeid SUMMERING: Det finnes få empiriske studier med psykoterapi av kvinner med CSA, og utilfredsstillende design. De fleste pasientene har hatt angst og/eller depresjon og fått korttids gruppe-terapi fokusert på CSA problematikk. Behandlingseffekten målt i ES her, er lik effektmål fra poliklinisk psykoterapi ved angst og/eller depresjon, beskrevet i litteraturen. Status ved etterundersøkelsen gjennomsnittlig 5 år etter terapi av kvinner med CSA vs kvinner uten CSA, viser at CSA pasientene fikk dobbelt så mye terapi, likevel var deres mentale helse dårligere enn hos kontroll-kvinnene. CSA var relatert til PTSD, traume symptom, voldtekt, lavere utdannelse/jobb og seksuelle problemer. Referat fra årsmøtet i Nbupf, april 2005 i Lofoten. Ordstyrer: Aksel Ødegaard Referent: Styret 53 tilstede. 1. Godkjenning av årsmøteinnkalling Godkjent 2. Godkjenning av dagsorden Godkjent 3. Styrets årsberetning Jan orienterte om de mest sentrale områdene. 1. Veilederen der arbeidet har stoppet opp Styret skal purre på leder for utvalget. 2. Grupp ordningen og bruk av hjemmesider. Arbeidet med prioriteringsforskriftene og hvordan de forskjellige RF arbeider sine forslag som tilslutt skal ende opp i en landsdekkende utgave. 3. Kort om Samhandlingsutvalgets innstilling 4. Gjennombruddsprosjektene ADHD, drift av polikilnikkene. Det blir foreslått for DNLF nytt gjennombruddsprosjekt 0 6 år Rekruttering av leger blir tema på årsmøte diskusjonen i morgen 4. Budsjett Presentasjon ved Anne Myhre økonomiansvarlig. Kommentarer: 1. Nordisk Psykiatrisk tidsskrift styret ønsket å si opp fellesabonnementet. Nordisk Psykiatrisk tidsskrift forenkler prosedyrene for oss så vi fortsetter. Det enkelte medlem sender beskjed direkte til tidsskriftet hvis de ikke mottar det. 2. Fellesnytt hittil vært finansiert av industrien. Vil det fortsette? Foreningen har fått klarsignal til å fortsette å få sponsing av Fellesnytt. 3. Spørsmål om grunnkurset og økonomi. Ønske om føringer på bruk av penger i forhold til grunnkurs. Utdanningsutvalget har planer for dette. Budsjettet godkjent. 16

17 5. Orientering fra spesialistkomiteen v/leder 1. Eget underutvalg utdanningsutvalget for all kursvirksomhet. Rune Johansen er leder. 2. Regler for spesialisering. Nye regler ligger i departementet. Skal være klare til sommeren. Hefte med utdyping av kravene til spesialiseringen bør da revideres. Diskusjon rundt hva som skjer med kandidater som har trodd at nye regler skulle være ferdige før og forholdt seg til det. Legeforeningen har sagt at de nye reglene skal gjelde fra 1.januar Uklarheter her. 3. Psykoterapiutvalget. Feltet enige om nasjonal standard for psykoterapiutdanning. Feltet uenig i psykodynamisk referanseramme. Spes.kom mener det er viktig med obligatorisk psykoterapiveiledning/utdanning. Spes.kom. går inn for obligatorisk kurs med vekt på relasjonelle aspekter i terapi. Størrelsen på kurset diskuteres med Legeforeningen. Fra gammelt av har det vært 210 timer, men Legeforeningen vil antagelig ikke gå med på så omfattende obligatorisk kurs. Spørsmål rundt godkjenning av psykoterapiveiledere. Kommentar på at det er uheldig å svekke det psykodynamiske grunnlaget for utdanningen. Diskusjon rundt dette. Blant annet er det europeiske krav om dette. Det startes opp veiledningskurs i Revisjon av målbeskrivelsen utvalg i gang med denne. Forhåpentlig gjort ferdig i løpet av året. 5. Forskning. Oppgaveskriving innføres ikke som obligatorisk i utdanningen. Spørsmål om godkjenning av akademisk avdeling nye spesialister i Beretning godkjent. 6. Orientering fra utdanningsutvalget v/marianne Kveldstad Utnevnt fra styret og spes.kom. Begge de foraene skal ha representant i utvalget. Medlemmer: Rune Johansen, Marianne Kvelstad, Bjørg Antonsen, Jonny Hovland. 1. Jobbet med grunnkurs. Hatt møte med grunnkursledere angående organisering av grunnkurs, valg av forelesere etc. Grunnkurs tenkes som en prosess gruppe. Ønske at grunnkursforelesere forplikter seg på å forelese på flere grunnkurs for å holde høy faglig standard. 2. Etterutdanningskurs. Tema velges ut fra innspill legges ut på nettsiden. 3. Psykofarmakologikurset Oslo høsten Kommentar: Ønske om egen web-side for dette kurset slik at vi kan oppdatere oss i psykofarmakologi via den. 4. Psykoterapiveilederutdanning. Utdanningsutvalget mener veiledere bør læres opp. Viktig med gode veilederkurs. Får i gang veilederkurs i løpet av Kommentar: Det må klargjøres med formelle krav rundt veilederutdanning det må settes krav til veiledere uansett faglig retning/utgangspunkt. Svar: Spesialitetskomiteen må gå videre med dette. Beretning godkjent. 7. Orientering fra kvalitetsutvalget v/bodil Solberg 1. Arbeid rundt kvalitetsindikatorer. 2. Arbeid rundt veileder presset på R-BUP er trappet opp. 3. Ønsker å arbeide rundt diagnostikk vil ha innspill fra medlemmene. Beretning godkjent 8. Orientering om underutvalg EFPT v/ingvild Tradisjon at YLF representanten i spes.kom er EFPT representant. Prinsipielt problem da YLF representant er utpekt av Legeforeningen ikke valgt av foreningen. EFPT representant skal velges. Orientering godkjent. UEMS/CAPP v/jannicke Snoek Styret må peke ut nye medlemmer for neste periode, da de sittende (Ingrid Spurkland og Jannicke Snoek) har sittet sin tid ut. Orientering godkjent. 9. Orientering fra valgkomiteen v/ Bjørg Antonsen Hektisk innspurt for valgkomiteen. 17

18 Styret Flere enn vanlig som går av i styret dette året. Jorunn Thue Hansen eneste som blir sittende i det nye styret. Nye kandidater har sagt seg villige til å stille til valg. Kirsten Djupesland foreslås som leder. Valgt ved akklamasjon. Anne Karen Bakken Jo Erik Brøyn Foreslått som styremedlemmer. Randi Løvås Jonny Hovland Spes.kom.: Lite forandringer. YLF må utpeke ny representant. Randi Ulleberg og Anne Freuchen varamedlemmer. Valgkomite: Sveinung Skårset Jan Skandsen Marianne Kvelstad 10. Valg Alle valgt ved akklamasjon. 11. Tid og sted for årsmøtene 2006 og 2007 Årsmøte 2006 blir i Fredrikstad på Hankø April Årsmøte 2007 Oppland sagt ja til å arrangere 12. Eventuelt spørsmål om regionsforeninger under hovedforeningen? Diskusjon rundt dette temaet. Styreleder oppfordrer en representant fra Helse Nord til å komme med innspill til det nye styret om dette. Momenter som styret må se på i den neste perioden: Fritt sykehusvalg hva mener BUP feltet om dette og er det reelle valg? General planen er den et godt instrument for videre arbeid bør den revideres Det skal være revisjon av hele barne og ungdomspsykiatriske felt til neste år kan vi forberede oss på hva som kommer YLF har laget en god plan instruks for sitt arbeid burde styret utarbeide en lignende plan for sitt arbeid lage et styringsdokument der en setter opp MÅ saker ift fag og myndigheter og så ser på kan-saker og ønsker-saker 13. Årsmøtetema rekruttering av leger til barne og ungdomspsykiatri Ola Marstein fra psykiatrisk forening tilstede. Innledning og presentasjon ved Ida Garløv Trollvinter (presentasjonen ligger på hjemmesiden.) DISKUSJON Kontekstuelle betraktninger: Trender innen arbeidslivet midt på 80-tallet skjedde en endring i regulering av arbeidslivet. Tidligere vært i forhold til struktur nå ble det snakk om innhold i tjenesten. Forsvarlighet har vært myndighetenes hovedord i denne sammenheng. Helsevesenet kjørt inn i en bedriftstenkning med marked som hovedideologi. I dette paradigme vil aldri myndighetene love oss et antall stillinger. Vårt valg av kvalitetsindikatorer kan være med å gi nye premisser for tenkning vi må gi premisser for forsvarlighetstenkning. Viktig å legge vekt på forsvarlighet. Mye klager fra pasienter pga store pasientporteføljer. Synliggjøre kompetansekravene. Regionale fagråd kan være en gruppering som jobbe med dette. Våre eiere prøver markedsmodellen for alvor. Bestillerdokumentet fra våre eiere inneholder hva de forventer av oss som tjeneste. Skal vi leve opp til den, kan vi også begynne å si noe om hva vi trenger for å oppfylle den. Vi må spille tilbake til eierne hva bestillerdokumentene inneholder. Erfaringer som byråkrat at legene er en meget produktiv yrkesgruppe. Dette kan brukes som argument for myndighetene. Utdanningssystemet ikke godt nok. Mister folk underveis. Dette kan vi gjøre noe med. Barnepsykiatere må sterkere inn i utdanningen av medisinere. Det er i studentmassen rekrutteringen begynner. Vi må bruke mye tid på å tydeliggjøre hva spesialiteten vår skal inneholde, hva vi skal drive med. Andre kan ikke definere vår rolle. Tydeliggjøre tidsbruken. Tydeliggjøring av legerollen er rekrutterende. Vårt grensesnitt mot 1. linjen vil bidra ytterligere til dette. Ifølge generalplanen skal de største avdelingene være motorer i utdanningen. Vi må slå oss sammen innen våre områder og lage utdanningsopplegg, ha egen koordinator etc. 18

19 OLA MARSTEIN, NPF Voksenpsyk forening ønsker kontakt med NBUPF. NPF har hatt god kontakt med legeforeningen sentralt, men ønsker bedre kontakt med NBUPF. De har hatt god kontakt med psykologforeningen. Årsmøtet ga styret fullmakter til å gå løs på rekrutteringsoppgaven. Ønsker et overordnet samarbeid med NBUPF om dette. Vi må bruke og forstå tallene riktig. Det vil ta år å fylle mangelen på psykiatere. Vi har ikke svaret på hvordan vi skal gjøre dette. Et råd: Tenk pasientforløp. Tenk diagnostikk. Hvilke tjenester skal dekkes. Vi må se mange pasienter vi må foreta vurderinger og utredninger. Det er vårt ansvar. Vi skal starte behandlinger, veilede fastlegene og følge opp noe behandling. Det bare vi kan gjøre, det må vi gjøre. Hva gjør RHF? De har et sørge for ansvar de har ansvaret for at tjenesten er forsvarlig. Vår oppgave er å tydeliggjøre behovet for kompetanse. Fra stykkevis til helt Wisløffutvalget om samhandling. Vi må også avgi oppgaver, men hele tiden sørge for forsvarlighet. Tenke globalt handle lokalt. Helseministeren etterspør råd for hvordan de skal styre. Vi må gi ham klare tydelige tilbakemeldinger på hva faget skal være. De som jobber sentralt med opptrappingsplanen(marit Tromald Helsedirektoratets spesialistavdeling) er meget opptatt av legenes rolle vi må gi dem tydelighet og retning. AVSLUTTENDE DISKUSJON Her ble trukket fram flere momenter som er viktige for rekruttering: Lønn Å lage prosjekter hvor man samarbeider på tvers av foretak Samarbeid på tvers av BUP/VOP Gjennombruddsmodellen lage et prosjekt på rekruttering/utdanning. Lage hele utdanningsløp for leger i utdanning i samarbeid med VOP Sørge for at hjemlene er der hvor utdanningskandidatene er utnytte utdanningskapasiteten best mulig. Bruke massemedia for å opplyse om vårt fag Jobbe mer systematisk med rekruttering på medisinstudiet, på grunnkurs osv. turnus i barnepsykiatrien. Tydelighet i vår rolle. Formidle til politikere hvorfor barnepsykiateren er nødvendig. Holde fast ved terapi under veiledning som del av utdanningen for at leger skal føle seg trygge i faget. OLA MARSTEIN Struktur er ivaretakelse. Lege i spesialisering skal ha fordypningstid, veiledning, undervisning inn på timeplanen først, slik at de ikke jobber til de stuper. Tidsplan man tenker ut over opptrappingsplanen. Samarbeid med brukerorganisasjoner det bør snakkes mer om det. Referat v/sveinung Skårset (avgått sekretær nbupf) 19

20 ANGSTSEMINARET 2005 Dag 1: Dag 2: Tid: Sted: Målgruppe: Foreleser: Arrangør: Cognitive behavioral treatment of Generalized Anxiety Disorder (GAD) Interpersonal and Emotional Processing Therapies for GAD Seminaret vil foregå på engelsk november, kl begge dager Festsalen, Velferdsbygget (B-10), Klinikk for psykisk helse, Sognsvannsveien 21, Gaustad Interesserte fagpersoner innen psykisk helsevern og primærhelsetjenesten Professor Tom Borkovec, The Pennsylvania State University Prof. Borkovec har i mer enn 30 år drevet basal eksperimentell psykologisk forskning kombinert med behandlingsstudier. Hans forskning har særlig dreiet seg om fenomenet bekymring og generalisert angstlidelse. Siktemålet for hans forskning har vært å kartlegge mekanismene bak angstlidelsene og utforme effektive behandlingsstrategier. Prof. Borkovec er en vel ansett og underholdende foredragsholder. Aker universitetssykehus HF, Klinikk for psykisk helse Kursansvarlige: Sjefpsykolog Ida Wiborg, Kompetansesenteret for angstlidelser, Klinikk for psykisk helse Godkjenninger: Seminaret vil bli søkt godkjent innen psykiatri, allmenn medisin, psykologi og sykepleie Kursavgift: Påmelding: Kr (kr 300 for fast ansatte ved Aker universitetssykehus). Kursavgiften dekker kursmateriell og lunsj. Programmet sendes til påmeldte Snarest og innen til: Aker universitetssykehus, Klinikk for psykisk helse, Enhet for opplæring og kompetanseutvikling, Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo Faks For nærmere informasjon: tlf /52. e-post: kurspamelding.psykiatri@akersykehus.no Hele kursinvitasjonen finner du på: 20