NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie"

Transkript

1 NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie

2 NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ?

3 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder RRE/THU/SAA/BBR Dato for ferdigstilling Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2011 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ?

5 INNHOLD FORORD IV SAMMENDRAG 1 1 ET NYTT PARADIGME Økende press på dagens løsninger tvinger frem nye Metodiske valg 8 2 MOT 2050: TEKNOLOGISK OG GEOSTRATEGISK OMVELTNING Verdens naturressurser overutnyttes Teknologisk utvikling akselererer i møtet med ressurskrisen Geopolitiske dimensjoner preger og forsterker skiftet 19 3 UTVALGTE SEKTORER: HVA KAN ENDRINGENE BETY? Energi og industri: fra petroleum til kraft og bergverk? Havbruk: fra naturbruk til designmat? Transport: Fra fossil til elektrisk og bundet sammen med IT Økonomi: Fremtidens avkastning fra ressurskontroll og innovasjon? 39 4 LILLE OLJELAND, HVA NÅ? En risikoreduserende strategi Noen muligheter og farer i en endringstid 41 VEDLEGG: STRATEGISKE VERKTØY I EN ENDRINGSTID 44 Spørsmål man bør stille seg selv 44 Strategiske typologier i en overgangstid 44 Strategiske overveielser 46 KILDER 47

6 NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ?

7 FORORD Ideen til denne studien oppsto i dialog mellom Econ Pöyry og Klimastiftelsen. Hva innebærer det egentlig om vi får en overgang til et mer ressurseffektivt lavutslippssamfunn basert på fornybar energi i løpet av de neste tiårene? Hva er det som driver en slik utvikling og hva vil det innebære for Norge? Hvordan skal man forholde seg til en tid hvor det ligger an til store endringer? Vår forståelse av fremtiden vil hele tiden forandre seg i tråd med den kunnskap vi har tilgjengelig i nåtiden (og den grad vi benytter oss av den tilgjengelige kunnskapen). Jo lenger tiden går, desto bedre analyser av 2050 vil kunne utføres. Formålet med denne rapporten er å demonstrere hvordan et langsiktig fremsyn kan gjennomføres og å vise frem et metodisk begrepsapparat (Brunstad 2008, Econ Pöyry 2009, 2010a) for hvordan aktører kan tenke strategisk i en omveltende endringstid. Det er mye vi ikke vet. Samtidig vet vi at verden står overfor en ressurs- og forurensingskrise på mange områder og at dette er en utfordring som vil møtes i betydelig grad gjennom innovasjon i sektorer og på alle nivåer i det tekno-økonomiske systemet særlig knyttet til erstatning av fossile ressurser og reduksjon i utslippet av klimagasser. Vi vet mye om hva slags muligheter som foreligger knyttet til dette, men vi vet ikke presis hvordan og når disse mulighetene vil realiseres på overordnet nivå og innen hver sektor. Radikalt ny teknologi er nødvendigvis også en betydelig joker. Vi vet ganske mye om overordnede endringsprosesser og -drivere men vi vet mindre om presis hvordan detaljer vil ta form. Denne studien forsøker å trekke opp plausible implikasjoner av den overordnede utviklingen vi kan forvente. Aktører som er eksponert for den type endringer vi beskriver her og som etter alt å dømme vil være karakteriske for vår tid, vil ha nytte av å gjennomføre og oppdatere denne type analyser med jevne mellomrom og å overvåke sin omverden kontinuerlig for å fange opp relevante endringstegn tidlig. Slik kan strategier som skal sikre økonomisk bærekraft på kort sikt gjøres mer robuste med hensyn til langsiktig strategisk posisjonering og begrensning av langsiktig risiko. Norge 2050 er et prosjekt som ledes av Klimastiftelsen og Econ Pöyry, og hvor en deltagergruppe har finansiert og deltatt med innspill i prosessen med å utarbeide rapporten. Vi takker Bergens Næringsråd, Bjerknessenteret, BKK, Entering India, Mandag Morgen, Norges Geologiske Undersøkelser, Sparebanken Vest, Statkraft og Statsbygg for støtte og meget gode innspill underveis. Som utreder og forfatter er det naturligvis Econ Pöyry som har det endelige ansvaret for sluttproduktet.

8 SAMMENDRAG Denne rapporten gir et overblikk over noen av de viktigste drivkreftene for et kommende tekno-økonomisk paradigmeskift i retning av et ressurseffektivt lavutslippssamfunn og peker på hva et slikt paradigme kan innebære for Norge. Analysen beskriver et skift drevet frem av ressursknapphet, teknologisk nyvinning og geopolitiske endringer. Analysen er også en introduksjon til paradigmefremsyn som metode. Paradigmefremsyn er egnet som metode i en tid med store og grunnleggende endringer, fordi perspektivet legger vekt på å avdekke og beskrive mulige implikasjoner av dype endringsprosesser og omveltninger som vi vet kommer i en eller annen form. Økende press på dagens teknoøkonomisk paradigme muliggjør fremvekst av nye løsninger. På et tidspunkt vil de oppnå tilstrekkelig utbredelse og modenhet til at de når et vippepunkt og blir dominerende. Dagens tekno-økonomiske system er i krise I dag legger den økonomiske utviklingen stadig sterkere press på naturressurser som energi, materialer, matkilder og på økosystemtjenester som mennesker er avhengige av Dette fører til økende knapphet på nøkkelressurser som petroleum, enkelte metaller og biologiske ressurser som for eksempel villfisk. I tillegg minker adgangen til grunnvann og naturens evne til å absorbere forurensing, blant annet klimagasser. Jordens befolkning vokser og millioner av mennesker er i ferd med å bli løftet ut av fattigdom verden over, med stadig høyere krav til forbruksdrevet livskvalitet. I dagens tekno-økonomiske paradigme innebærer dette stadig minkende beholdninger av nøkkelressurser og stadig forringelse av vitale økosystemtjenester. Tiltagende klimaendringer er et av de beste eksemplene på dette. Dagens utvikling knyttet til ressursbruk og utslipp er uholdbar selv på relativt kort sikt og behovet for endring i retning av radikalt høyere ressurseffektivitet, bedre forvaltning av biologiske ressurser og lavutslippssamfunn øker stadig. Økende ressursknapphet driver frem teknologisk innovasjon Tiltagende utfordringer knyttet til ressursknapphet vil forsterke teknologisk utvikling og innovasjon som åpner for mer effektiv ressursutnyttelse og utnyttelse av nye ressurser. Generelt vil økende ressursknapphet føre til et økt fokus på ressursproduktivitet i forhold til produktivitet per arbeidstime. Dette vil være en drivkraft for en omlegging av skatte- og avgiftsystemer i retning av å fremme ressursproduktivitet. Det vil i årene som kommer bli investert stadig mer i teknologier som kan sikre mer effektiv utnyttelse av ikke-fornybare ressurser med henblikk på radikalt å nedbringe materialintensitet og å kunne strekke ressursen lenger. Dette inkluderer systemtankegang og samspill mellom verdiskapingsprosesser for å sikre optimalt effektiv ressursbruk. Allerede i dag er veksten i næringer knyttet til miljøteknologi og innovasjon høyere enn gjennomsnittsveksten i verdensøkonomien. 1 Som et resultat av særlig informasjonsteknologiens raske kapasitetsvekst er teknologisk utvikling i dag nærmest blitt eksponentiell. IKT er en muliggjørende teknologi som allerede er godt over i en samfunnstransformerende fase. I den tidlige fasen var funksjonen av IKT først og fremst å gjøre tilvante løsninger mer effektive (for eksempel den personlige datamaskinen som erstatning for skrivemaskin), mens IKT nå i økende grad forløser nye måter å gjøre ting på som tidligere var umulige eller upraktiske, som elektrifisering av transport, sanntidsstyring og optimaliserende systemer for utveksling av data eller energi. Dette åpner i stor hastighet nye muligheter, særlig i skjæringsfeltene mellom ulike vitenskaper og teknologier. Omveltende endringer vil særlig bli skapt i møtet mellom nanovitenskap, biovitenskap, informasjonsteknologi og kognitiv/neuro-vitenskap. Å kartlegge, 1 Ernst & Young

9 lære av og manipulere naturens prosesser og bestanddeler på atom, molekyl og eller gennivå muliggjør for eksempel både nye, lette og ekstremt sterke materialer, nye muligheter for lagring av energi samt nyvinninger i matproduksjon og kunstig intelligens. Økende ressursknapphet for en rekke ressurser samt geografiske begrensinger i ressurstilgang og politiske usikkerheter skaper sensitive markeder med betydelige svingninger, slik vi allerede har sett det siste tiåret med høy volatilitet i markedene for standardiserte råvarer. Det vil fremover bli satset store ressurser på å forfølge muligheter for å kunne erstatte knappe ressurser med andre, gjerne kunstig produserte, alternativer. Alle materialer som er viktige i dag og hvor ressursen er knapp eller forholdsvis dyr å utvinne, vil bli utfordret av nye materialer basert på nano- og bio-vitenskap. Særlig nano-vitenskap har potensial til å oppheve ressursbegrensninger knyttet til tradisjonelle materialer. Energi: Nye systemer er raskt på vei mot full konkurransedyktighet Energisystemer vil i økende grad bevege seg fra å være basert på ikke-fornybare ressurser (petroleum, kull) til å bli basert på fornybare eller evt. ikke-fornybare ressurser med et tilfang som ennå er langt fra utvinningstoppen og hvor miljøproblemene er små. Med økende knapphet på billig energi vil nettoenergi (energimengde som man får ut av en energikilde delt på energimengden som må puttes inn i utvinningsprosessen) bli et stadig mer sentralt parameter for hvilke ressurser som vil utvinnes for energiformål versus annen anvendelse. Nye fornybare energikilder er raskt på vei til å bli fullt ut konkurransedyktige, med markante teknologiske forbedringer og kostnadskutt ved storskala produksjon. De mest effektive vindparkene produserer allerede i dag strøm like billig som produksjon fra kull, gass og kjernekraft og en gjennomsnittsvindfarm kan allerede i 2016 være fullt ut konkurransedyktig med konvensjonelle energikilder. 2 Utviklingen går mot at solenergi blir fullt konkurransedyktig innen stadig flere segmenter av kraftmarkedet og de langsiktige utsiktene for næringen er gode. I 2010 stod fornybar energi for omtrent halvparten av den totale energiproduksjonskapasiteten som ble installert globalt. 3 En ny rapport fra det internasjonale klimapanelet IPCC påpeker at det er teknisk mulig å øke fornybar energis dekningsandel av verdens energibehov fra 13 % i dag til 77 % i Det vil på kort sikt være høy lønnsomhet knyttet til å ta ut viktige ikke-fornybare ressurser der hvor de stadig finnes, noe som gir økte teknologiske utfordringer, øker risiko og ansporer til teknologiutvikling som fokuserer på å få det maksimale ut av gamle løsninger snarere enn å utvikle nye og mer miljøvennlige og ressurseffektive løsninger. Det vil samtidig i takt med generell miljødegradering komme økende press fra berørte parter i retning av at utvinning av ikke-fornybare ressurser må foregå på måter som ikke skader knappe fornybare ressurser. Det blir økende konkurranse om ressurser på tvers av sektorer Ressurseffektivitet må forstås helhetlig. Den enkelte ressurs har mange bruksområder innenfor produksjon av både energi, materialer og mat eller fôr. Hva som har vært bestemmende for bruken til den enkelte ressurs har til nå vært styrt av markedet, mens selve ressurstilgangen i praksis nærmest har vært behandlet som uendelig. I takt med ressursnedgangen vil kravet til ressurs- og energieffektivitet samt nettoenergi øke i fremtiden. Dette vil resultere i endrete prioriteringer av ressurser til de formålene der ressursene kan utnyttes best gitt den totale tilgangen på hver ressurs. Ressurseffektivitet for et system som helhet maksimeres når hver ressurs benyttes til det formål der den gjør størst relativ nytte. I prinsippet bør den prosessen som klarer å skape størst verdiskaping per ressursenhet vinne retten til å disponere ressursen (hvis den er begrenset). 2 Bloomberg New Energy Finance 2011a. 3 REN

10 I fremtiden vil det bli økt konkurranse mellom forskjellige anvendelser av samme ressurs Viktige geopolitiske dimensjoner for Norge fremover: Asia og det Nye Nord Vi peker i rapporten også på to geopolitiske dimensjoner som i betydelig grad forsterker og former de to drivkreftene ressursknapphet og teknologi, og som vil prege omveltningenes utslag for Norge. Den første dimensjonen er Asias fremvekst økonomisk og politisk i det 21. århundre. Asia (primært Kina og India) vil med stor sannsynlighet utgjøre de største vekstmotorene i verdensøkonomien de neste tiårene. Kina og India er i særlig grad utfordret av spørsmål knyttet til ressursknapphet, energisikkerhet og miljødegradering, samtidig som millioner av mennesker skal løftes ut av fattigdom. Det er en økende erkjennelse i Kina og India av at fortsatt vekst bare kan skje innenfor rammene av et nytt tekno-økonomisk paradigme, og særlig Kina satser allerede sterkt på utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Kina er i dag verdensledende på områder som fornybar energi og elektriske transportsystemer. Man anslår i dag at Kinas klimagassutslipp kan toppe omkring De utviklings- og innovasjonsøkonomiske valg som tas i Kina og India fremover vil forandre verdensøkonomien frem mot Den andre dimensjonen vi ser på er den økende betydningen av Arktis og tilstøtende landområder; det Nye Nord. Klimaendringer vil særlig gjøre seg gjeldende i nordlige områder frem mot Voksende behov for råstoff og nye transportmuligheter vil gjøre tilfanget av naturressurser i nord mer tilgjengelig, og gi regionen en ny geostrategisk betydning og som ressursbase. Det har store implikasjoner for Norge. Noen muligheter og risikoer for Norge Disse omveltningene vil ha betydning på tvers av norsk økonomi. Rapporten belyser noen muligheter og utfordringer innen industri og energi, transport, havbruk, og for den økonomiske politikken. I en overgangsfase vil Norge utvilsomt ha høy lønnsomhet fra petroleumsutvikling. Et paradigmeskift vil imidlertid på lengre sikt begrense markedspotensialet for særlig dyre, ukonvensjonelle petroleumsressurser. Både fremtidige klimareguleringer og teknologisk utvikling av fornybar energi vil skape nye og stadig mer konkurransedyktige alternative løsninger. Det gjør særlig investeringer i utvinning av ukonvensjonelle og dyre petroleumsressurser risikable, hvis de skal dekkes av inntekter som ligger flere tiår frem i tid. Teknologisk utvikling og økende integrasjon i regionale enheter vil antagelig føre til at norsk kraftproduksjon i stadig sterkere grad blir integrert med EUs kraftmarked. Den økende utbyggingen av fornybar kraftproduksjon i EU øker behovet for balansekraft på kort-mellomlang sikt, i alle fall så lenge det fortsatt er dyrt og komplisert å lagre 3

11 kraft fra fluktuerende fornybare energikilder. Både norsk vannkraft og norsk gass er kandidater til å spille en økende rolle som balansekraft i EUs energisystem, underbygget blant annet av fremveksten av smarte nett. Utstrakt bruk av gass i EU uten et gjennombrudd for karbonfangst og lagring er imidlertid vanskelig å forene med EUs mål om å redusere klimagassutslipp med 80 prosent i Nødvendige omstillinger i prosessindustrien mot mer ressurseffektiv produksjon og økt anvendelse av fornybare energikilder har en kostnad og fremtidig gevinst er usikker så lenge fremtidig klimaregulering er uklar. Samtidig er norsk prosessindustri allerede relativt renere enn i land der klimaregulering er mindre ambisiøs enn i Norge. Om det på mellomlang sikt kommer en felles internasjonal avgift på karbon, vil fornybar energinasjonen Norge til den tid være et attraktivt sted for kraftkrevende industri så fremt kompetansebasen blir opprettholdt og investeringer i effektiviserende teknologiutvikling muliggjør lavere utslipp enn i dag. Norge har betydelige metallressurser som i dag i forholdsvis liten grad utvinnes, men som i takt med den økende etterspørselen globalt og de økende prisene dette medfører blir stadig mer kommersielt interessante. Bergverksindustrien vil etter alt å dømme vokse sterkt i Norge de neste tiårene. Samtidig er miljøutfordringene knyttet til økt bergverksvirksomhet store. Ved en satsing på innovative og mest mulige miljøvennlige former for bergverkutvinning, vil Norge ha mulighet til å øke kunnskapsdimensjonen og verdiskapingen knyttet til mineralutvinning. En norsk bergverksindustri som er ledende innenfor miljø- og bærekraftdimensjonene av utvinning og transport, vil også være posisjonert til å ta markedsandeler internasjonalt i en verden med økende fokus på miljøvennlige utvinningsformer. Frem mot 2050 vil havbruksnæringen ha mulighet til å spisse sine produkter på nye måter. Økt globalt behov for mat og kombinasjonen av teknologiske nyvinninger i sjømatnæringen med press på andre proteinkilder skaper muligheter for sjømatnæringen, såfremt man evner å håndtere utfordringer knyttet til bærekraftig og kostnadseffektiv forinnsats. Et viktig spørsmål for norsk havbruksnæring blir om man skal satse på å levere oppdrettsfisk til billig basisføde for et globalt marked eller om man skal satse på havbruksprodukter som et forholdsvis dyrt matprodukt med en mindre omfattende produksjon. I dag er 97 prosent av transport globalt basert på teknologi knyttet til bruk av fossile energikilder. Transport drevet av elektrisitet er den mest energieffektive måten av alle transportformer og i fremtiden vil transport i stadig økende grad basere seg på elektrisitet som energikilde. Store deler av dagens veitransport vil i fremtiden flyttes over på skinner, i form av metro og trikk i byområder og jernbane til gods og langtransport. Videre utvikling innenfor IKT-teknologi vil også påvirke transportsektoren på flere måter, særlig innenfor trafikkstyring og energiutveksling. Teknologiutvikling presset frem av miljøkrav sammen med temperaturendringer og økende økonomisk virksomhet i nord, vil legge grunnlaget for nye transportbehov, storskala utbygging av transport infrastruktur og en innovativ sjøfartsnæring. En fremsynt og risikoreduserende strategi for et land som Norge vil, mot bakteppet av vårt paradigmefremsyn, være en strategi som søker å bygge bro mellom det gamle og det nye. Trygg og miljøeffektiv forvaltning av en sterk posisjon i det gamle paradigmet vil sikre inntekter på kort sikt og dekke et behov for petroleum, og samtidig kan investeringer i og sikring av kapasitet for nye næringer inn mot et lavutslippsparadigme sikre konkurransekraft og verdiskaping den dagen markedet for petroleum svinner bort eller utvinningspotensialet svinner. At det siste vil skje på et tidspunkt er helt sikkert. 4

12 5

13 1 ET NYTT PARADIGME 1.1 ØKENDE PRESS PÅ DAGENS LØSNINGER TVINGER FREM NYE Vår tese i denne studien er at økende ressursknapphet og klimaendringer i samspill med nye teknologiske muligheter kan resultere i et nytt tekno-økonomisk paradigme, slik lignende endringsdynamikk har ledet til slike paradigmeskifter mange ganger før i historien. Vi legger til grunn at et slikt paradigmeskifte vil være mer eller mindre fullendt innen Moderne historie har mange eksempler på at utviklingen skifter mellom relativt stabile teknoøkonomiske perioder der spillereglene er forutsigbare, og (som regel) kortere faser av ganske dramatiske omveltninger før en ny stabil periode inntreffer. Teknologiske nyvinninger er sentrale drivkrefter i samfunnsutviklingen. Paradigmefremsyn slik det er anvendt i denne studien bygger i stor grad på såkalt ny-schumpeteriansk økonomi 4. Figur 1: Eksempler på tekno-økonomiske paradigmeskift i moderne tid Kilde: Weiszäcker (2009). Et hovedpoeng i økonomiforståelsen til Joseph Schumpeter ( ) og økonomer som har fulgt i hans fotspor, er hvordan teknologisk innovasjon legger grunnlag for distinkte økonomiske sykluser hvor hele samfunnet preges av nye teknologier og de samhandlingsformer og muligheter de åpner for (se figur 1). Moderne historie har mange eksempler på at utviklingen skifter mellom relativt stabile tekno-økonomiske perioder der spillereglene er forutsigbare, og (som regel) kortere faser av ganske dramatiske omveltninger før en ny stabil periode inntreffer. Et tekno-økonomisk paradigme er en betegnelse som viser til en slik relativt stabil tekno-økonomisk periode preget av visse grunnleggende teknologier som former en karakteristisk og helhetlig type samfunnsutvikling. 4 Betegnelse på den skoleretningen i økonomifaget som bygger på mellomkrigstradisjonen etter den kjente østerrikske og senere amerikanske økonomen Joseph Schumpeter ( ). 6

14 Når et tekno-økonomisk paradigme ikke lenger klarer å møte samtidens behov og utfordringer godt nok, og uheldige bivirkninger av dominerende løsninger hoper seg opp, vil det oppstå en krise. Nye løsninger som støttes av nye teknologiske muligheter vil kappes om investeringer og politisk støtte. På et tidspunkt vil en ny tekno-økonomisk helhet oppnå tilstrekkelig utbredelse og modenhet til at de når et vippepunkt og blir dominerende. De gamle løsningene konkurreres ut, og et nytt tekno-økonomisk paradigme er et faktum. Dette kan være en vanskelig overgang hvor interesser knyttet til det gamle paradigmet forsvarer sine posisjoner både gjennom inkrementelle innovasjoner og politisk påvirkningsarbeid. Når et nytt tekno-økonomisk paradigme først er modent, viser historien imidlertid at endringene akselerer voldsomt og nye løsninger raskt erstatter det gamle (Perez 2002). ITog kommunikasjonsteknologi har for eksempel etter sitt gjennombrudd på få år omformet det moderne samfunnet, i en transformasjonsprosess som fortsatt pågår med full kraft og bidrar til stadig dypere tekno-økonomiske endringer (Perez 2002, 2004, Econ Pöyry 2009, 2010a). Figur 2: Dynamikken i paradigmeskift Perioden før et paradigmeskift Sterke interesser beskytter eksisterende paradigme og motarbeider utfordrer-konsepter En del av tiltakene for å forlenge det eksisterende begynner å bli absurde Risikovillige entreprenører og teknologer driver frem nye løsninger Aktører som lider under det eksisterende paradigmet støtter opp i økende grad Overordnet tenkemåte rundt det nye er ikke forstått i brede lag, og det nye vurderes ofte på det gamles premisser Paradigmeskiftet inntrer Løsningene for å støtte opp om det gamle skaper eller forlenger alvorlige problemer og protestene vokser Ressursbasen for det gamle svekkes Viktige aktører forlater det gamle paradigmet Nye teknologier når et vippepunkt av lærings-, skala- og nettverkseffekter Tunge aktører bestemmer seg for å fremme nye løsninger Løsningene tar form på sine egne premisser, som nye helheter, ikke innenfor den gamle rammen Kilde: Brunstad

15 1.2 METODISKE VALG Denne studien er et paradigmefremsyn og handler om dybdeforståelse av det vi kan kalle omveltende transformasjon. Paradigmefremsyn er en ny metodikk (Brunstad 2008, Econ Pöyry 2009, 2010a) for å bygge forståelse for store, helhetlige skift i samfunnsutviklingen, som vil være av avgjørende betydning for fremsynt planlegging og strategiutvikling. Metoden kombinerer økonomer og historikeres forståelse av fortidens tekno-økonomiske paradigmeskifter med fremsynsfagets forståelse av drivkrefter for endring inn i fremtiden. Studien ser langt inn i fremtiden, men er ikke en scenarioanalyse. Scenarioutvikling legger vekt på viktige usikkerhetsfaktorer og skisserer et sett av klart forskjellige, like mulige fremtider basert på forskjellige kombinasjoner av utvikling innen de sentrale usikkerhetsfaktorene. Istedenfor å fokusere på usikkerhet i beskrivelsen av mulige fremtider mot en spesifikk tidshorisont, så baserer paradigmefremsyn seg på analyse av fundamentale faktorer som over en mer ubestemmelig tidshorisont vil medføre omveltende endring, og forsøker å beskrive de viktigste implikasjonene av den. Som i scenarioplanlegging og andre former for helhetlig fremsyn, trekker vi implikasjoner for dagens strategi basert på en tilbakeskriving fra det vi kan forstå av fremtiden, og ikke på fremskrivning av nåtidens trender. Denne tilnærmingen er spesielt avgjørende i møte med paradigmatiske skift - som innebærer grunnleggende ikke-lineære utviklingstrekk som gjør at fremskrivninger i de fleste tilfeller får svært lite verdi (Brunstad 2008). Valget av en slik tilnærming fører også til konklusjoner som avviker til dels ganske sterkt fra de konklusjoner som nås ved en analyse basert på fremskriving. Figur 3: Asia og Nye Nord - to viktige dimensjoner for Norge i fremveksten av et mulig nytt tekno-økonomisk paradigme (oppløsning) Kilde: Econ Pöyry (2011): Norge 2050: Et paradigmefremsyn. Vi har i analysen valgt å fokusere særlig på to geopolitiske dimensjoner knyttet til endringene som vil finne sted frem mot 2050, som forsterker de to drivkreftene ressursknapphet og teknologi, og som er særlig viktige for Norge. Den første dimensjonen er Asias fremvekst økonomisk og politisk i det 21. århundre. Asia (primært Kina og India) vil med stor sannsynlighet utgjøre de største vekstmotorene i verdensøkonomien de neste tiårene. Samtidig er Kina og India sterkt 8

16 utfordret av ressursknapphet. De politiske og utviklings- og innovasjonsøkonomiske valg som tas i Kina og India fremover vil forandre verdensøkonomien. Den andre dimensjonen vi ser på er den økende betydningen av Arktis og tilstøtende landområder; det Nye Nord. Ressursknapphet i form av atmosfærens stadig mindre evne til å absorbere klimagasser innenfor et stabilt klimasystem fører til klimaendringer, som særlig vil gjøre seg gjeldende i nordlige områder frem mot Voksende behov for råstoff og nye transportmuligheter vil gjøre også tilfanget av naturressurser i nord mer tilgjengelig, og gi regionen en ny geostrategisk betydning og som ressursbase. Denne studien er en overordnet øvelse. For å fange opp nødvendige helheter er perspektivet bredt, og vil på de enkelte tema nødvendigvis være en forenkling med fokus på det vi har kunnet bedømme er de mest fundamentale forhold. Vår erfaring fra øvrige fremsynsfaglige breddeanalyser er at det er bare på denne måten vi ganske dekkende kan fange opp hovedtrender og se dem i sammenheng for å danne relevante helhetsbilder. Vi bruker i studien 2050 på to måter. På den ene siden er 2050 et konkret år som vi kan knytte en rekke mer eller mindre kjente faktorer til, for eksempel relativt forutsigbar demografisk utvikling og dagens tidfestede globale politiske målsetting om å begrense global oppvarming til +2 grader celsius sammenlignet med før-industrielt nivå. På den andre siden representerer 2050 i vår analyse også mer symbolsk et tidspunkt hvor vi i denne analysen legger til grunn at et nytt og mer ressurseffektivt tekno-økonomisk paradigme vil ha erstattet dagens petroleumsbaserte paradigme og dominere verdensøkonomien. Året 2050 er altså delvis vilkårlig valgt. Klimaforhandlingene viser at 2050 i dag er et globalt peilepunkt med hensyn til ambisjoner om å realisere en økologisk og sosialt bærekraftig verdensøkonomi. Den globale miljø- og ressurskrisen (se kapittel 2) er i dag så alvorlig at det er vanskelig å komme utenom at kollapstendenser vil være en del av bildet i mange deler av verden og aspekter av samfunnsutviklingen. Samtidig vil utfordringene presse frem en respons. Denne rapporten fokuserer således på teknologiske muligheter som drives kraftig fremover i møte med globale økonomiske trender, endrede ressursforhold og klimaendringer. 9

17 2 MOT 2050: TEKNOLOGISK OG GEOSTRATEGISK OMVELTNING Økonomisk vekst har i flere hundre år medført stadig økende uttak av verdens ressurser for å forsyne økonomien med energi og råmaterialer. Energi driver industriell produksjon og bebyggelse, transport av mennesker og varer, etc. Grunnmaterialer som metaller, mineraler og organiske fibre som cellulose og hydrokarboner er grunnleggende innsatsfaktorer i produksjonen av mer avanserte materialer og produkter for å opprettholde vårt levesett i et moderne samfunn. I tillegg kommer de biologiske ressursene som kreves for å holde liv i en stadig økende befolkning. Millioner av mennesker er i ferd med å bli løftet ut av fattigdom verden over, med stadig høyere krav til forbruksdrevet livskvalitet. Verdensøkonomien vil i takt med dette forbruke enda mer energi og materialer samtidig som denne utviklingen vil modereres av at økonomiens virkemåte i møte med utfordringene også vil endre seg i retning av radikalt høyere ressurseffektivitet. 2.1 VERDENS NATURRESSURSER OVERUTNYTTES Den økonomiske utviklingen legger stadig sterkere press på de naturressursene som energi og materialer utvinnes fra. Klimautfordringene blir stadig mer tydelige, og det jobbes globalt og regionalt med kollektive og individuelle reduksjonsregimer. Samtidig begynner knappheten på noen nøkkelressurser å gjøre seg sterkt gjeldende. Utviklingen av ressursbruk og utslipp er uholdbar selv på relativt kort sikt, noe vi beskriver nærmere under. Vi er dermed antagelig i ferd med å gå inn i et skift fra etterspørselsdrevet vekst i forbruk av grunnleggende naturressurser, til tilbudsdrevet nedgang. Dette vil på den ene eller andre måten tvinge frem redusert uttak og mer effektiv anvendelse av knappe ressurser Beholdningen av ikke-fornybare ressurser reduseres til tross for nye funn For alle ikke-fornybare ressurser vil produksjonen før eller siden nødvendigvis nå en topp, hvoretter den faller. Noen av dagens nøkkelressurser passerer sin globale produksjonstopp i forholdsvis nær fremtid eller har allerede passert den. Petroleum er den dominerende energikilde og strategiske ressurs i dagens tekno-økonomiske paradigme. Men reservene er begrensede og den globale produksjonstoppen vil med ulike anslag inntreffe en gang mellom nå og 2050 (se figur 4 under). Toppen for nye oppdagelser av olje ble nådd tidlig på tallet og siden 1980 har verdens produksjon av olje hvert år vært større enn nye funn. Figur 4: Peak oil vil etter ulike anslag inntreffe en gang mellom 2006 og Kilde: World Business Council for Sustainable Development: Vision

18 Nye oljefunn har dessuten stadig lavere nettoenergi 5 i utvinningen etter hvert som de lett tilgjengelige reservoarene uttømmes. Spesielt ved ukonvensjonelle ressurser som skiferolje og tjæresand, hvor miljøomkostningen ved utvinning også er store, er nettoenergien svært lav i forhold de nivåer vi er vant til fra petroleumshistorien. Tabell 1: Nettoenergi for forskjellige energikilder Energikilde Olje og fossil gass Tidspunkt Nettoenergi Tendens 1930 > 100 : : : 1 Tungolje fra tjæresand : 1 Gasskraft med CCS : 1 Kull : : ,5 : 1 Kullkraft med CCS ,5 : 1 Kjernekraft : 1 Vannkraft 1984 >100 : 1 Vindkraft : 1 Solceller : 1 Flytende biodrivstoff ,8-3 : 1 Kilde: Bull (2010); Hall et al. (2008); Kubiszewski and Cleveland (2007); Cleveland (2005); Cleveland et al. (1984); Hall et al. (1986). Adapted by Econ Pöyry. Mengden utvinnbar gass som regnes inn i globale reserver har vokst sterkt i de siste årene som følge av at nye utvinningsmetoder nå gjør det lønnsomt å utvinne gass fra skiferlag og muligens også fra kullfelt. Utvinning av ikke-konvensjonell gass reiser en del miljømessige problemstillinger, men disse er foreløpig ansett ikke å være så alvorlige som tilfellet er med tungolje, men etter hvert som verden gjør seg erfaringer med konsekvensene av metoder som fracking kan dette endre seg (Scientific American 2010). Gasshydrat eksisterer dessuten i store mengder i lommer på havbunnen og i permafrost områder, som muligens kan vise seg å være utvinnbare (Ruppel 2011). Produksjonstoppen for gass vil ligge langt etter produksjonstoppen for olje og gass vil dermed på mellomlang sikt utgjøre en stabil energikilde. Kullreservene i verden er mer rikholdige. På samme måte som olje og gass har imidlertid nye funn stadig lavere nettoenergi i utvinningen. Nyere anslag for global produksjonstopp svinger fra de nærmeste årene til ca (Energy Watch Group 2007). I hvilken grad kull vil fortsette å utgjøre en sentral energikilde de nærmeste tiårene vil antagelig først og fremst avhenge av kostnaden på klimagassutslipp, særlig CO 2, og eventuelt det som måtte vokse frem av teknologisk, økonomisk og geologisk appliserbare teknologier for å fange og lagre eller bruke karbon. Også for metaller og grunnstoffer begynner ressursbegrensninger å gjøre seg gjeldende. Forskere fra Yale og Universitetet i Augsburg (se tabell 2 under) anslår at en rekke viktige metaller og grunnstoffer kun vil være tilgjengelige i noen tiår fremover (basert på dagens 5 Nettoenergi betegner utvinningseffektiviteten i en gitt energikilde i form av et forholdstall - energimengden som man får ut av en energikilde deles på energimengden som må puttes inn i utvinningsprosessen. Jo høyere nettoenergi, jo mer effektivt er utvinningen. Nettoenergi er et forholdstall uten enhet. 11

19 kjennskap til ressurser og konstant årlig forbruk på dagens nivå) og i begrenset grad resirkuleres. Tabell 2: År igjen av viktige metaller med år 2007 som baseline ÅR IGJEN (baseline = 2007) Hvis per capita forbruk tilsvarer dagens rate (2007) Hvis per capita forbruk tilsvarer ½ av USAs per capita rate (2006) Andel av forbruk dekket av resirkulert materiale Aluminium 1027 år 510 år 49 % Platina 360 år 42 år - Fosfor 345 år 142 år 0 % Krom 143 år 40 år 25 % Tantal 116 år 20 år 20 % Nikkel 90 år 57 år 35 % Kobber 61 år 38 år 31 % Uran 59 år 19 år 0 % Sink 46 år 34 år 26 % NB: Tallene inkluderer ikke endringer i etterspørsel som følge av teknologisk utvikling Kilde: Armin Reller, University of Augsburg og Tom Graedel, Yale University Det viktige her er ikke nødvendigvis at vi snart vil gå tom for disse ressursene (i mange tilfeller vil ny ressurser oppdages, ofte i områder med større omkostninger knyttet til utvinning), men at dagens situasjon ikke er bærekraftig og at det vil utløse stor aktivitet for å håndtere disse utfordringene. Som følge av en økende bevissthet om ressursbegrensninger knyttet til mineraler og deres økende strategiske betydning, har EU etablert et Raw Materials Initiative hvor sårbarhet i forhold til særlig 14 mineraler har blitt fremhevet; antimon, beryllium, kobolt, fluorspar, gallium, germanium, grafitt, indium, magnesium, niob, platina metaller, sjeldne jordmetaller, tantal og wolfram (European Commission 2011). Å sikre tilgang til disse stoffene vurderes som kritisk fordi det er en reell risiko for manglende tilgang og fordi dette er stoffer som har vesentlig betydning for økonomien. Forsyningsrisikoen er knyttet til at stoffene kommer fra et lite antall land (Brasil, Kina, Russland, Kongo), at stoffene i meget liten grad er substituerbare og at gjenvinningsraten er meget lav. Generelt kan det ventes en prisøkning på begrensede metaller og grunnstoffer og strategisk konkurranse om særlig viktige metaller og grunnstoffer med begrenset tilfang Fornybare biologiske ressurser overutnyttes og naturens evne til å generere dem reduseres Overutnyttelse fører til at planetens evne til å produsere fornybare biologiske ressurser (såkalt biokapasitet) blir mindre etter hvert som skogområder reduseres, matjord bygges ned, fiskebestander reduseres, biologisk mangfold utarmes etc. Erfaringer viser at selv når overutnyttelse av fornybare ressurser stanses så har utarmingen ofte ført til en svekket evne i økosystemet til å generere ressurser, slik at det nye bærekraftnivået som oppstår ligger lavere enn det opprinnelige (se figur 5 under). Historisk sett har torskefisket utenfor Newfoundland på Canadas østkyst vært eksepsjonelt rikt og utgjort hovednæringsgrunnlaget for lokalsamfunnet (Kurlansky 1998). I 1968 toppet uttaket seg, med ton torsk landet på Newfoundland. Deretter falt volumet støtt som 12

20 følge av overfiske og nedgang i bestanden. I 1992 innførte Canadiske myndigheter et moratorium på all torskefiske på østkysten for å redde bestanden, med følgen at fiskere på Newfoundland ble arbeidsløse. Bestanden tar seg imidlertid ikke opp igjen, antagelig fordi økosystemet bestanden er avhengig av har blitt ødelagt. I 2007, etter femten år med moratorium, anslo man at torskebestanden var på 1 prosent av det den var i 1977 (CBS 2007). Figur 5: Selv om overforbruk av fornybare ressurser stanses vil utarmingen ofte føre til at den nye bærekraftgrensen er lavere enn den opprinnelige Carrying capacity Kilde: John Sterman (2000). Biologiske ressurser som biomasse, dyrkbar mark og ferskvann er altså kun fornybare dersom vi holder oss innenfor visse utvinningsgrenser bestemt av naturens fornyingstakt og bæreevne. Når disse grensene blir overskredet avtar disse betinget fornybare ressursene sin yteevne. En lang rekke tunge vitenskapelige studier viser at fornybare økologiske ressurser i dag overutnyttes (se for eksempel Millenium Ecosystem Assessment 2005). Menneskehetens samlede belastning på naturen kan måles med begrepet økologisk fotavtrykk, og siden 1980-tallet har det økologiske fotavtrykket overskredet planetens evne til å fornye biologske ressurser (Global Footprint Network 2011). I dag er situasjonen at ikke bare overbelaster verden som helhet sin fornybare ressursbase, men også store utviklingsland som Kina og India har overskredet et bærekraftig nivå (se tabell 3 under). Tabell 3: Økologisk fotavtrykk i forhold til biokapasitet for verden og regioner. 13

21 Kilde: Econ Pöyry (2011): China; India, Brazil, South Africa: Crucial for the Global Environment. Basert på datamateriale fra Global Footprint Network (2010). FNs miljøprogram UNEP beskriver i sin siste rapport om den globale miljøsituasjonen (2007) at tilgang til ferskvann synker globalt og at nesten 2 milliarder mennesker vil leve i regioner med vannmangel i 2025, fiskebestander globalt er kraftig redusert (først og fremst som følge av overfiske) og uttaket faller. Mellom 1990 og 2005 er også tropisk regnskog redusert med km 2, størstedelen av de artene man har studert er i sterk tilbakegang og mer enn arter er truet av utryddelse. Samtidig som det globale miljøet forringes kraftig øker behovet for mat som følge av befolkningsvekst og økende levestandarder: FN anslår at matproduksjon må dobles i perioden Disse faktorene vil være en drivkraft for at priser vil stige på knappe biologiske ressurser og at priser vil øke på ikke-fornybare ressurser hvor uttak og bruk har store miljøkonsekvenser både som direkte resultat av knapphet og indirekte resultat via politisk inngripen på ulike nivå med for eksempel øket skattlegging av bruk. Fisk utgjør en viktig næringskilde for mennesker, ikke minst er det en essensiell kilde til proteiner og livsviktige fettsyrer. Fiskefangst har vært en økonomisk gunstig næring sammenlignet med annen type matproduksjon, og overfiske har vært et problem i en årrekke. Globalt ble produksjonstoppen for fiskefangst nådd rundt 2000 (se figur 6 under). Figur 6: Utvikling globalt i fiskefangst (toppet år 2000) og -oppdrett Kilde: Brunner E J et al. (2009). Jordens evne til å levere økosystemtjenester blir stadig mindre Økosystemtjenester er tjenester som naturen utfører for menneskeheten og som man inntil moderne tid praktisk talt kunne ta for gitt. For eksempel filtrerer våtmarker og vassdrag vann og resirkulerer næringsstoffer, noe som gir rent drikkevann i mange områder og gjødsler nærliggende landområder nedstrøms. Skog og myr i kuperte områder bidrar til å holde på vann og utgjør naturlige vanntårn. Våtmarker bidrar til å absorbere store vannmengder som kan forekomme i perioder og minsker dermed flomeffekter nedstrøms. Atmosfæren absorberer forurensing fra menneskelige prosesser, blant annet klimagasser. Den massive forringelsen av naturlige systemer som menneskeheten har vært årsak til særlig de siste tiårene har ført til at naturens evne til å levere økosystemtjenester ofte er overskredet og at evnen til å levere slike tjenester blir stadig mindre (Millennium Ecosystem Assessment 2005). Dette fører til økte kostnader knyttet til at tjenester som før var gratis nå må leveres manuelt av mennesker (for eksempel transport og distribusjon av ferskvann) eller ikke lenger forekommer (for eksempel absorbering av klimagasser i atmosfæren innenfor et stabilt klimasystem). 14

22 Dette vil være en drivkraft for økt fokus på store og koordinerte innsatser globalt for å sikre at økosystemtjenester knyttet til vesentlige globale goder opprettholdes; blant annet vassdragssystemer som kan sikre adgang til ferskvann, skog bl.a. til absorbering av karbon og sikring av muligheter for bio-prospektering (størstedelen av jordas biologiske mangfold er knyttet til skog), marine økosystemer som kan sikre adgang til sjømat, og stabile atmosfæriske systemer (ved å begrense utslipp av forstyrrende gasser som klimagasser og ozon). 2.2 TEKNOLOGISK UTVIKLING AKSELERERER I MØTET MED RESSURSKRISEN De tiltagende utfordringene knyttet til ressursknapphet vil forsterke teknologisk utvikling og innovasjon som åpner for mer effektiv ressursutnyttelse og utnyttelse av nye ressurser. Ikke minst som et resultat av informasjonsteknologiens raske kapasitetsvekst er teknologisk utvikling nærmest blitt eksponentiell. IKT er en muliggjørende teknologi som allerede er godt over i en i sin samfunnstransformerende fase. I den tidlige fasen var funksjonen av IKT først og fremst å gjøre tilvante løsninger mer effektive (for eksempel den personlige datamaskinen som erstatning for skrivemaskin), mens IKT nå i økende grad forløser nye måter å gjøre ting på som tidligere var umulige eller upraktiske, som elektrifisering av transport, kontinuerlig overvåking eller intelligente og optimaliserende systemer for utveksling av data eller energi. Dette åpner i svimlende hastighet nye muligheter, særlig i skjæringsfeltene mellom ulike vitenskaper og teknologier. Omveltende endringer skapes i møtet mellom nanovitenskap, biovitenskap, informasjonsteknologi og kognitiv/neuro-vitenskap (de såkalte NBICteknologiene): Å kartlegge, lære av og manipulere naturens prosesser og bestanddeler på atom, molekyl og eller gen-nivå muliggjør for eksempel både nye, lette og ekstremt sterke materialer, nye muligheter for lagring av energi samt nyvinninger i matproduksjon og kunstig intelligens. Tradisjonelle teknologier vil hele tiden gå gjennom inkrementelle forbedringer, men mange trues av de nye mulighetene NBIC-teknologiene gir og som vil medføre store endringer i måten produkter og tjenester skapes og organiseres i det 21. århundre. Mange av dagens dominerende teknologier vil bli faset ut i løpet av de neste tiårene. NBIC-teknologiene åpner også for nye problemstilinger og ny usikkerhet. Hvordan definerer og måler vi egentlig forurensing i en nano/biotek-verden? Hvordan kan vi forutsi miljø og helseeffekter av nanopartikler som slipper ut eller genmanipulerte livsformer som spres i miljøet? Hvilke problemer kan oppstå ved at grensene mellom det naturlige, det manipulerte og det kunstige viskes ut? Utbredelse av teknologi vil ikke være jevn i sosial forstand. Også i 2050 vil verden være inndelt i lag som lever i forskjellige teknologiske tidsaldre, fra fattige i utviklingsland med en primærhusholdning og uten adgang til elektrisitet til en global overklasse med adgang til avansert teknologi. Ny teknologi representerer også politisk og økonomisk makt, og det vil være dragkamper mellom land og mellom offentlige og private aktører over kontroll over fremtidens teknologi. Et hvert tekno-økonomisk paradigmeskifte skaper nye vinnere og nye tapere. Samtidig vil skillelinjer ikke nødvendigvis være like skarpe eller følge samme mønstre som i tidligere tider. Vi ser for eksempel i dag at mobiltelefoner sprer seg i områder uten tilgang til moderne sanitær eller energisystemer. Informasjonsteknologisk drevet globalisering, økt kompleksitet og avhengighet av samhandlende teknologiske systemer gir økt sårbarhet og økende eksponering i forhold til begivenheter som skjer langt unna. Dette ser vi for eksempel i den globale økonomien i dag, 15

23 hvor krise i ett land virker inn på mange andre, og med hensyn til sykdomsutbrudd lokalt som (som følge av effektive globale transportsystemer) raskt kan føre til pandemier Et tekno-økonomisk skift i retning ressurseffektivitet Ressurseffektivitet må forstås helhetlig. I likhet med fossile ressurser har biologiske ressurser mange bruksområder innenfor produksjon av både energi og materialer. Hva som har vært bestemmende for bruken til den enkelte ressurs har til nå vært styrt av markedet, mens selve ressurstilgangen i praksis nærmest har vært behandlet som uendelig. I takt med ressursnedgangen vil kravet til energieffektivitet og nettoenergi øke i fremtiden. Dette vil resultere i endrete prioriteringer av ressurser til de formålene der ressursene kan utnyttes best gitt den totale tilgangen på hver ressurs. Figur 7 Konkurranse mellom forskjellige anvendelser av ressurser Kilde: Econ Pöyry (2011): Norge 2050: Et paradigmefremsyn. Ressurseffektivitet for et system som helhet maksimeres når hver ressurs benyttes til det formål der den gjør størst relativ nytte. Eksempelvis vil elektrisitet gi større utbytte enn bioenergi per samme energienhet når formålet er å skape bevegelse, mens for oppvarming er forholdet motsatt (Econ Pöyry 2010a). I prinsippet bør den prosessen som klarer å skape størst verdiskaping per ressursenhet vinne retten til å disponere ressursen (hvis den altså er begrenset). Ressurseffektivisering i verdiskapingsprosesser kan oppsummeres som en bevegelse i retning av verdisirkelen som er vist i figur 8. 6 Et eksempel på denne sårbarheten så vi i , hvor et utbrudd av sykdommen SARS i Hong Kong i løpet av få uker spredde seg til individer i 37 land. Etter 8 måneder var man i stand til å isolere og behandle alle tilfeller, slik at sykdommen ikke spredde seg videre. Over 10 % av de som ble smittet døde av sykdommen, i følge WHO. 16

24 Figur 8: Ressurseffektivitet i verdiskapingsprosesser kan illustreres med en sirkel Kilde: Econ Pöyry (2011). Implikasjoner for ikke-fornybare ressurser Generelt vil økende ressursknapphet føre til et økt fokus på ressursproduktivitet i forhold til produktivitet per arbeidstime. Dette vil være en drivkraft for en omlegging av skatte- og avgiftsystemer i retning av å fremme ressursproduktivitet. Etter mønster av tidligere teknoøkonomiske paradigmeskifter er det rimelig å anta at land som lider spesielt sterkt under utfordringene og som har et næringsliv som ikke er for sterkt knyttet til det gamle paradigmet og dets teknologier, vil være mest offensive i å omlegge sin politikk. Dagens Kina er et eksempel på dette, som vi skal se under. Det vil med nødvendighet i årene som kommer bli investert stadig mer i teknologier som kan sikre mer effektiv utnyttelse av ikke-fornybare ressurser med henblikk på radikalt å nedbringe materialintensitet og å kunne strekke ressursen lenger. Muligheter for å få til en 80 % forbedring i ressursproduktivitet innen sektorer som bygg, industri (stål og sement), jordbruk, helse og transport er allerede beskrevet (Weizsäcker (2009)). Dette inkluderer systemtankegang og samspill mellom verdiskapingsprosesser for å sikre optimalt effektiv ressursbruk (minimering og eliminering av svinn closed loops). Figur 9: Metaller (her aluminium) vil i økende grad hentes fra resirkulering Kilde: World Business Council for Sustainable Development (2010): Vision

25 Alle materialer som er viktige i dag og hvor ressursen er knapp eller forholdsvis dyr å utvinne, vil bli utfordret av nye materialer basert på nano- og bio-vitenskap. Særlig nanovitenskap har potensial til å oppheve ressursbegrensninger knyttet til tradisjonelle materialer. Det vil satses store ressurser på å forfølge alle muligheter for å kunne erstatte knappe ikkefornybare ressurser med andre, gjerne kunstig produserte, alternativer. Økende ressursknapphet for en rekke ressurser samt geografiske begrensinger i ressurstilgang og politisk usikkerheter skaper sensitive markeder med betydelige svingninger, slik vi allerede har sett det siste tiåret med høy volatilitet i markedene for alt fra olje til gull. Utfordringer fra nye materialer gjør at det er vanskelig å forutsi presis hvilke ikkefornybare ressurser som vil være viktige og til hva i fremtiden. Dette bidrar til usikkerhet og økt risiko for de som er avhengige av eller investerer i slike ressurser. Energisystemer vil bevege seg mer og mer fra å være basert på ikke-fornybare ressurser (petroleum) til etter hvert å bli basert på fornybare eller evt. andre ikke-fornybare ressurser med et tilfang som ennå er langt fra utvinningstoppen. Med økende energiknapphet vil nettoenergi bli et stadig mer sentralt parameter for hvilke ressurser som vil utvinnes for energiformål versus annen anvendelse. Ny fornybare energikilder er i dag inne i en rask utviklingsprosess med markante teknologiske forbedringer og kostnadskutt ved storskala produksjon. De mest effektive vindparkene produserer allerede i dag strøm like billig som produksjon fra kull, gass og kjernekraft (Bloomberg New Energy Finance 2011a) og at en gjennomsnittsvindfarm kan allerede i 2016 være fullt ut konkurransedyktig med konvensjonelle energikilder. Strøm fra solenergi er i dag allerede i stand til å konkurrere med alternativer innenfor visse segmenter av markedet i visse regioner, f. eks. når det gjelder strøm til boliger i Italia, Tyskland og California (REC 2011). Utviklingen går mot at solenergi blir fullt konkurransedyktig innen stadig flere segmenter av kraftmarkedet og de langsiktige utsiktene for næringen er gode. I 2010 stod fornybar energi for omtrent halvparten av den totale energiproduksjonskapasiteten som ble installert globalt (REN21: 2011). En ny rapport fra det internasjonale klimapanelet IPCC (2011) påpeker at det er teknisk mulig å øke fornybar energis dekningsandel av verdens energibehov fra 13 % i dag til 77 % i Det vil på kort sikt være høy lønnsomhet knyttet til å ta ut viktige ikke-fornybare ressurser der hvor de stadig finnes, noe som gir økte teknologiske utfordringer, øker risiko og ansporer til teknologiutvikling som fokuserer på å få det maksimale ut av gamle løsninger snarere enn å utvikle nye og mer miljøvennlige og ressurseffektive løsninger. Det vil samtidig i takt med generell miljødegradering komme økende press fra berørte parter i retning av at utvinning av ikke-fornybare ressurser må foregå på måter som ikke skader knappe fornybare ressurser. Implikasjoner for fornybare ressurser Økende kostnader fra bortfall av økosystemtjenester og økt knapphet og pris på visse fornybare ressurser vil være en drivkraft i retning av mer bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser for å sikre ressursbasen så godt som mulig. Det vil også bli investert mye i teknologier og systemer som kan sikre radikalt mer effektiv utnyttelse av fornybare ressurser for å nedbringe råstoffintensitet og kunne strekke ressursen lenger. Biovitenskapenes videre fremvekst vil blant annet føre med seg økt bioprospektering som vil øke den økonomisk anerkjente verdien av ressursbasen biologisk mangfold. Biologisk råstoff vil i økende grad inngå i kunstige produkter hvor biovitenskap, nanoteknologi og neurovitenskap spiller sammen (for eksempel i helsesektoren). Biovitenskap vil føre til at manipulerte og modifiserte biologiske produkter med forbedrede egenskaper vil bli stadig vanligere på alle områder. 18

26 Det vil bli økende konkurranse om biologisk råstoff, som ofte har flere forskjellige anvendelsesområder; energi, mat, fôr, byggemateriale, tekstiler etc. Sammen med økende ressursknapphet bidrar dette til sensitive markeder med betydelige svingninger, slik vi allerede har sett det siste tiåret hvor prisen på basisvarer til mat i perioder har steget globalt. Den teknologiske utviklingen gjør at det er vanskelig å forutsi presis hvilke fornybare ressurser som vil være viktige og til hva i fremtiden. Er det for eksempel tremasse eller alger som vil bli den viktigste kilden til bioenergi? Det virker opplagt at på lang sikt vil omfattende bioprospektering føre til en radikalt mye høyere verdsetting av ressursbasen biologisk mangfold enn det som er tilfelle i dag. De alvorlige problemene knyttet til klimaendringer vil presse frem forsøk på å utvikle såkalte geoengineering lokalt og globalt, med sikte på å manipulere klimaet. Vår antagelse er at stadig mer avanserte former for geoengineering vil spille en viss rolle lokalt for å motvirke negative klimaforhold, slik det i visse land gjøres i dag (bl.a. Kina) for eksempel ved kunstig frembringelse av regn med kjemikalier. Vi antar her at geoengineering på et kontinentalt eller globalt nivå vil anses som for risikabelt også frem mot GEOPOLITISKE DIMENSJONER PREGER OG FORSTERKER SKIFTET For Norge er kanskje særlig to geopolitiske dimensjoner knyttet til endringene som vil finne sted frem mot 2050 viktige. Asias økonomiske og politiske fremvekst økonomi og de økende mulighetene i nordområdene vil både forsterke og prege betydningen av de to drivkreftene ressursknapphet og teknologi Asias århundre I følge FNs fremskrivinger vil halvparten av jordas befolking bo i Asia i Verdens to mest folkerike land er de asiatiske gigantene India og Kina, som i 2050 vil inneha ca. to tredjedeler av Asias befolkning og en tredjedel av verdens befolkning. I den første halvdel av det 21. århundre vil den globale økonomiske veksten antagelig i hovedsak finne sted i utviklingsland og i særdeleshet i Asia (PWC 2011). I god tid før 2050 vil Kina med stor sannsynlighet gå forbi USA og ha verdens største økonomi, kanskje allerede så tidlig som i begynnelsen på 2020-tallet (PWC 2011). Demografiske trender peker samtidig på at India i god tid før 2050 vil bli verdens mest folkerike nasjon og ha verdens største (kjøpesterke) middelklasse, ifølge FN. Kina og India utgjør så store markeder at produksjon av varer og tjenester over hele verden i 2050 i stor grad vil tilpasse seg kinesiske og indiske standarder og kulturelle preferanser (Econ Pöyry 2011). Tabell 4: Kina og India vil gradvis dominere den globale middelklassen Projected shares of global middle-income class consumption EU 30 % 15 % 7,5 % USA 20 % 8 % 3,5 % China 4 % 17 % 21 % India 1,5 % 22 % 33 % Other 44,5 % 38 % 35 % Sum 100 % 100 % 100 % Kilde: The European Environment: State and Outlook Tilpasset av Econ Pöyry. 19

27 I 2050 er Kina et land med en gammel befolkning, liksom USA og Europa. India har imidlertid fortsatt en ung befolkning, liksom landene i Afrika, og potensial til å bli verdens største økonomi i løpet av århundret hvis man klarer å håndtere interne spenninger og utfordringer. Kina og India har en komparativt sett svak ressursbase per kapita sammenlignet med et globalt gjennomsnitt, hadde ved årtusenets begynnelse et forbruk av fornybare ressurser langt over et bærekraftig utnyttelsesnivå og var avhengig av import av ikke-fornybare ressurser (se figur under). Samtidig er både Kina og India i 2010 utviklingsland med hundrevis av millioner innbyggere som lever i fattigdom, og land som er midt inne i en industrialiseringsprosess og som er plaget av voldsomme miljøproblemer. Kinas og Indias energibehov vil vokse dramatisk de neste tiårene ettersom stadig flere løftes ut av fattigdom. Både Kina og India er allerede i dag avhengige av å importere petroleum og Kina importerer også kull (Econ Pöyry 2011). Figur 10: Økologisk fotavtrykk (rød) og biokapasitet (grønn) i Kina og India Kina India Kilde: Global Footprint Network Kina og Indias forholdsvis svake per capita ressursgrunnlag nasjonalt er en drivkraft for en internasjonal politikk og internasjonale investeringer knyttet til å sikre seg adgang til naturressurser i utlandet, slik vi allerede har sett det fra Kinas side i perioden (Brautigam 2010). Dette er en realpolitisk strategi med sikte på å sikre seg de ressurser man trenger for vekst på kort-mellomlang sikt. Samtidig satser særlig Kina og til dels India sterkt på en langsiktig strategi med innovasjon knyttet til miljøteknologi og alternative energikilder. Det er vanskelig å se andre muligheter for Kina og India til å kunne sikre fortsatt økonomisk vekst, energisikkerhet, avhjelpe fattigdom og muliggjøre økende levestandarder (Nair 2011). Kina er allerede verdensledende med henblikk på utvikling av teknologier og systemer knyttet til ny fornybar energi (særlig solenergi og vindenergi) og elektrisk transport som følge av en sterk satsing siden 2005 (Ren ). Kina har på få år blitt verdens største vindkraftnasjon og produserte 59 prosent av verdens solcellepaneler i 2010 opp fra 19 prosent i 2006 (REC 2011). Kinesiske myndigheter vedtok i 2010 å satse målbevisst på nye, strategiske industrier (som inkluderer miljøteknologi og ren energi) og har som mål å øke andelen BNP knyttet til strategiske industrier fra ca. 3 % i 2010 til 15 % i 2020 samtidig som økonomien ventes å tredoble seg. Mye tyder dermed på at Kina vil bli førende på nøkkelområder av et nytt ressurseffektivt og lavkarbon tekno-økonomisk paradigme. Nye studier fra Kina så vel som USA anslår at Kinas karbonutslipp kan toppe rundt (se Chinese Academy of Engineering 2011 og Zhou et al. 2011). 20

28 India har de siste årene også oppgradert sine ambisjoner innenfor utbygging avren energi, først og fremst eksemplifisert ved Indias ledende mål (20GW - ca. halvparten av total solenergikapasitet per i dag - innen 2022) for utbygging av solenergi (Econ Pöyry 2011). India er allerede verdens femte største nasjon med hensyn til installasjon av ny fornybar energi systemer (se tabell under). Kinas og Indias strømproduksjon er fortsatt overveiende avhengig av kull, men samtidig investerer disse landene mer i fornybar energi i forhold til størrelsen på sine økonomier enn det OECD-land gjør (Econ Pöyry 2011). Bloomberg New Energy Finance anslår i sin vurdering av markedene for fornybar energi frem mot 2030, at totalt milliarder USD vil bli investert i fornybar energi. Fra 2014 vil Kina ta over fra EU som den største investoren og den raskeste veksten vil komme i India, Midtøsten, Afrika og Latin Amerika (Bloomberg New Energy Finance 2011b). Tabell 5: India og Kina er meget utsatte i forbindelse med klimaendringer Climate change vulnerability India Average temperature increases of up to 4 degrees. Large part of the population exposed to climate change; high degree of poverty, poor general health and directly dependant on agriculture. Increasing water crisis; threat to food security. Increasing floods and erosion. Limited government capacity to tackle climate change induced stress. Climate change may destabilize the whole South Asia region. Extreme risk China Severe water crisis in the North. Reduced freshwater supply will threaten food security (reduction of staple crops with up to 37%). Increasing frequency of heavy rainfall and floods in the South. Increasing desertification. Average temperature already increased with +1 C, indicating that China also in the future will see above average temperature rise. High risk Kilde: Econ Pöyry 2010: BRIC, BASIC & Climate Change Politics. Både Kina og India vil bli rammet hardt av klimaendringer over de neste tiårene og forholdsvis regelmessige naturkatastrofer (flom, kraftige stormer, tørke) vil påvirke millioner av mennesker (Econ Pöyry 2010b). I løpet av de neste tiårene vil begge land antagelig se at historiske bosettingsmønstre må tilpasse seg et nytt klimas realiteter, med den konsekvens at hele byer og regioner omdisponeres fordi lokaliteten ikke lenger er egnet til tradisjonell aktivitet. Dette er en stor kilde til uro og truer med å destabilisere landene politisk, særlig India som i særlig stor grad er sårbart for klimaendringer. Både Kina og India vil oppleve store utfordringer knyttet til matsikkerhet som følge av minkende tilsig av ferskvann fra Himalaya i sommerperioden, fallende grunnvann i store deler av landene og tørke. Kina kan mot 2050 muligvis utnytte nærheten til Sibir og stadig mer fruktbare landområder der. India vil muligens over tid bli særlig opptatt av utvikle havbruk for å kunne sikre matproduksjon i sitt nærområde. Kina og Indias enorme utfordring med å sikre fortsatt økonomisk vekst og bringe hundrevis av millioner av innbyggere ut av fattigdom i en tid med økende ressursknapphet og klimaendringer vil fordre en sterk stat som legger klare begrensinger og tydeligere føringer for utviklingen av økonomien. Kina trekker aktivt på lange kinesiske tradisjoner for sentralisert styre og meritokrati (konfutsianisme). Dette er en modell som gir styringskraft og således er robust i forhold til å drive frem store endringsprosesser, så fremt man klarer å håndtere korrupsjon og integrere alle deler av befolkningen. Kinas dype og sterke tradisjon 21

29 for sentralstyre og kulturelt hegemoni gjør for øvrig Kina og det kinesiske markedet særegent og utfordrende å penetrere for utlendinger. India satser på sin side på sin unike form for demokrati og sterke regionale politiske struktur koblet med et økende fokus på sterk overordnet styring og høyere kvalitet i myndighetsutøvelse noe som vil være nødvendig å realisere for å sikre styringskraft. Indias håp er at et demokratisk system med transparens, fri presse og likhet for loven skal vise seg å stimulere økonomisk vekst, innovasjon og samarbeid med omverdenen på en effektiv måte. På denne bakgrunnen vurderer vi at Kina og India ligger an til å bli blant de viktigste pådriverne globalt for å realisere en grønn økonomi, og blant annet unilateralt vil innføre skatter og avgifter på forurensing og ressursbruk, satse på forskning, utvikling og kommersialisering av grønne teknologier, reformerer forvaltning av naturressurser i en mer bærekraftig retning, sikrer seg internasjonale allianser som gir tilgang til ressurser, og eksperimenterer med utvikling av mega-byer med minimale utslipp og integrasjon av biologisk mangfold og matproduksjon Det Nye Nord De globale klimaendringene forløper på en slik måte at det hele tiden er raskere oppvarming i nordområdene enn lenger sør (IPCC 2007). Oppvarmingen i nord har som hovedkonsekvens at det arktiske isdekket gradvis blir mindre i omfang og tynnere, noe som åpner opp for tilgang til ressurser og seilingsleder i nye områder. Prognoser viser at sommerisen i 2050 kan være helt borte i det Arktiske bassenget, mens mesteparten fortsatt vil fryse til vinterstid. I tillegg vil stadig mer av permafrosten på land smelte, kuldefølsomme arter vil bevege seg stadig lenger nord, og fruktbarhet i skog og dyrkbar mark vil endres. Store klimaendringseffekter vil påvirke økosystemer markant, med store lokale variasjoner (Econ 2007). Med økende uttømming av ressursreserver i andre deler av verden, øker betydningen av de rike ressursene i nord mot 2050 både fornybare som fisk og skog, og ikke-fornybare som olje og gass og mineraler og metaller. Smeltingen av isen vil øke tilgangen til ikke-fornybare ressurser i havområdene og øke potensialet for eksport av disse og andre ressurser og varer fra hele nordområdet. Ikke minst vil nordområdene i mange år fremover være et viktig område for gjenværende petroleumsressurser, særlig i Russland og særlig offshore (se figur 13 under). Hastigheten på utbygging og utvinning er vanskelig å spå, men frem mot 2050 er det naturlig å legge til grunn at utvinning i hvert fall på kort-mellomlang sikt vil komme i gang knyttet til betydelige reserver som påvises med unntak av der den omkringliggende naturens sårbarhet og betydning for matsikkerhet vil ende opp med å veie tyngre for de myndigheter som i årene som kommer vil ha makt over slike spørsmål. 22

30 Figur 11: Det Nye Nord klimaendringer åpner en ny region for økende grad av utnyttelse Kilde: UNEP-GRID Arendal. Med jordens stadig økende befolkning og stadig mer utsatte matjord er de globale nordområdenes rolle som matkammer på sikt kanskje enda mer betydningsfull enn som kilde til utvinning av olje, gass, mineraler og metaller. Nordområdene er et svært viktig område for intakte marine økosystemer, som gir grunnlag både for et rikt havfiske, potensial for storskala havbruk og marin bioprospektering. Mer press og mer utvikling kommer på disse områdene. Boreal skog vil spre seg nordover rundt hele polarsirkelen (unntatt Grønnland) og det boreale skogbeltet vil utgjøre et stadig viktigere globalt skogsystem med hensyn til karbonlagring og som kilde til fiber, ettersom den tropiske skogen utarmes og etter alt å dømme reduseres betydelig mot Flere områder opp mot polarsirkelen vil også bli egnet for landbruk (særlig i Russland og Canada). Med stadig større havområder som er fri for isdekke stadig større deler av året, øker også den relative attraktiviteten for Arktis som transportkorridor til havs. Den kystnære traseen for Nordøstpassasjen egner seg for skip med maks 13m dybde. Først når mye større områder er isfrie vil man kunne benytte større skip. Det som er helt sikkert, er at skipstrafikken inn og ut av Arktis knyttet til nordområdenes ressursutvinning vil øke sterkt i takt med aktiviteten innen utvinning og utbygging. Nye sjøruter for varetransitt mellom vest og øst vil også utvikles i økende grad men hvor stor rolle de vil spille er svært usikkert og vil avhenge av blant annet hvor raskt isen smelter og hvor lang seilesesongen faktisk blir på de ulike rutene, hvor store problemer løse ismasser vil medføre, hvor mye av vest-øst-trafikken som vil tas unna av nye landbaserte transportkorridorer (som den transsibirske jernbanen og eventuelt 23

31 nye skinnebaserte transportkorridorer gjennom Sentral Asia), og hvor godt det internasjonale samarbeidsklimaet i nord fungerer - som er forutsetning for nødvendig utvikling av infrastruktur, sikkerhetstiltak, lover og regler for transitt i nord (Econ 2007). Figur 12: Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen (nederst) nye transportruter i nord? Kilde: Econ 2007: Arctic Shipping Det vil etter alt å dømme bli kraftig økt bosetting i de klimatisk relativt mildere områdene i nord som følge av økt økonomiske aktivitet og migrasjon sørfra etter hvert som folkerike områder lenger sør blir mindre attraktive bosteder på grunn av klimaendringer, ressursuttømming og miljødegradering. Det vil imidlertid fortsatt være et røft og ekstremt klima for kommersiell aktivitet (særlig offshore) og bosetting lengst i nord, selv om komfortgrensen vil rykke langsomt nordover. Gjennomsnittstemperaturen vil generelt øke i kystområder som følge av klimaendringer, men regionale variasjoner vil være betydelige og i innenlandske strøk (som Finnmarksvidda) vil klimaendringer etter alt å dømme føre til betydelig lavere gjennomsnittstemperaturer. Nordområdene vil fortsatt være uten direkte sollys store deler av året. Økosystemene i nord er sårbare, er tilpasset lite gjestmilde forhold og er skjøre for endringer og påvirkning. Belastningen på økosystemene i nord vil øke med økt aktivitet i regionen. Det skaper økt risiko og konfliktlinjer mellom industri som petroleum og bergverk og naturbaserte næringer som fisk, reinsdyrhold og reiseliv. Klimaendringer vil dessuten skape omstillingsproblematikker lokalt knyttet til at tradisjonell virksomhet i områder som endres betydelig ikke kan opprettholdes, noe som vil virke inn på særlig urfolks tradisjoner og kultur. Innvandring og raskt voksende byer knyttet til ressursutvinning vi også antagelig medføre sosiale problemer og spenninger i mange tilfeller. Utviklingen i nordområdene vil slå forskjellig ut for de forskjellige landene i regionen. Særlig Russland vil bli styrket som følge av sine enorme landområder i nord og et rikt 24

32 ressursgrunnlag. Russland har petroleumsressurser i nordområdene for mange tiår fremover og er antakelig den stormakten i verden med størst interesse av at petroleumsalderen varer så lenge som mulig. Canadas posisjon vil likeledes bli styrket som følge av store områder i nord med ressurspotensial og en strategisk posisjon i forbindelse med eventuell utvikling av nordvestpassasjen for transport. Også USA vil nyte godt av utviklingen som følge av det strategisk plasserte og ressursrike Alaska. Grønland har potensielt store ressurser og avtalen med danske myndigheter er at selvstendighetsforhandlinger skal innledes når Grønland har økonomiske muskler til å kunne stå på egen ben. Det er betydelige sjanser for at drivverdige ressurser som vil være i stand til å opprettholde en selvstendig grønlandsk økonomi utvinnes innen 2050, med følgen at en ny selvstendig aktør vil oppstå i norsk nærområde. Figur 13: Olje og gassressurser i Arktis (foreløpige anslag basert på begrenset data) Kilde: Econ 2007: Arctic Shipping = Gas, = Oil Norge er også en del av det Nye Nord. Norge er et forholdsvis lite land med tradisjonell spisskompetanse på marin og maritim sektor, petroleum offshore (og relatert miljøteknologi) og bærekraftig forvaltning av marine naturressurser. Nord-Norge vil etter alt å dømme også i 2050 ha noen av de rikeste havområdene i verden og være et friskt og eksotisk reisemål. Norge har en strategisk plassering for transport av bergverksressurser fra de skandinaviske landene til verdensmarkedet via skip, som energiforsyningsbase (olje, gass, vind) til EUområdet, og som EU/EØS ytterpost i forhold til en nordlig sjørute til Kina og øvrige Øst-Asia. Nordområdene vil bli mer attraktive for bosetting etter hvert som områdene nær ekvator i stadig mindre grad blir i stand til å opprettholde sine befolkninger som følge av tørke og vannmangel. Statistisk Sentralbyrås prognose er at Norge vil ha cirka 5,5 millioner innbyggere i Det forutsetter imidlertid en stabil utvikling. Klimaforskningssenteret Cicero har påpekt at klimaendringer kan føre til store flyktningstrømmer nordover. Norge er et tynt bosatt areal og selv med 50 millioner mennesker i 2050 vil Norge fortsatt være et land med en befolkningstetthet under gjennomsnittet i Europa per

33 Petroleum NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? 3 UTVALGTE SEKTORER: HVA KAN ENDRINGENE BETY? De trendene og drivkreftene vi har beskrevet i kapittel 2 kan slå ut på mange forskjellige måter for forskjellige sektorer frem mot Paradigmefremsyn er egnet til å fange opp og beskrive omveltende transformasjon. I forlengelse av dette beskriver vi i dette kapittelet mulige implikasjoner i utvalgte økonomiske sektorer, som en kreativ øvelse for å kaste lys over en mulig fremtid, på bakgrunn av observerte utfordringer og trender. Hensikten med denne analysen er å belyse muligheter og risikoer i møtet med et nytt paradigme. Fokus er på helhet og alle avsnitt går ikke nødvendigvis like dypt i sin analyse. Kapittelet er først og fremst ment som et oppspill til debatt og strategiske diskusjoner omkring fremtidige muligheter og risikoer på forskjellige områder. 3.1 ENERGI OG INDUSTRI: FRA PETROLEUM TIL KRAFT OG BERGVERK? Industrien i Norge har forandret seg mye gjennom tidene. På begynnelsen av 1950-tallet sto industrien (ekskl. petroleum) for en fjerdedel av all verdiskaping i landet, mens andelen var sunket til 9,0 prosent i Drikkevare- og tobakksindustrien, tekstil- og bekledningsindustrien og treforedlingsindustrien sto tidlig på 1950-tallet for en stor del av verdiskapingen i industrien, men i 2009 sto de for kun 0,7 prosent. I løpet av 1970-tallet begynte petroleumsproduksjon å prege norsk økonomi. Petroleumsindustri står i dag for ca. 20 % av Norges bruttonasjonalprodukt. Frem mot 2050 kan vi antagelig vente like store endringer i norsk industri Petroleum Tabell 6: Petroleum plausible implikasjoner av viktige 2050-trender 2050 Ressursknapphet/ økt etterspørsel Teknologisk utvikling Kina & India Nye Nord Økt behov for energi Petroleumsutvinning i vanskelige områder blir i økende grad mulig (Arktis, deep sea, skifergass) Miljøoptimerende teknologi stadig viktigere. Karbonfangst og lagring (eller anvendelse) blir kanskje kommersielt på mellomlang sikt. Økende konkurranse fra fornybare teknologier. Driver i global etterspørsel etter petroleum på kortmellomlang sikt. Vil i økende grad levere teknologi og tjenester til utbygging i Norge. Driver i å kommersialisere nye teknologier som kan erstatte petroleum. På mellomlang sikt driver i å få en global pris på karbon. Oppstart av norsk utbygging i Nord, men kapitalintensivt og krevende. Storskala utbygging i særlig russisk Arktis gir store markedsmuligheter for norsk teknologi. Mindre is men villere vær er et betydelig risikomoment. 26

34 Økende lønnsomhet på kort sikt driver frem utvikling av (dyre) marginale ressurser Norge vil utvilsomt ha høy lønnsomhet fra petroleumsutvikling fremover, i alle fall inntil et eventuelt tekno-økonomisk paradigmeskift er fullendt. I et slikt perspektiv vil det økende behovet for energi i en overgangsfase inntil fornybare energikilder har kapasitet til å dekke store deler av verdens energibehov og er konkurransedyktige på pris, gjøre det lønnsomt å bygge ut stadig mer marginale oljeressurser (oljesand, offshore på dypt vann, offshore i arktiske strøk etc.) til tross den høye karbonintensiteten i utvinningen. Teknologisk utvikling og økende pris på karbon vil gradvis styrke fornybare energikilders konkurransekraft mot olje og på et tidspunkt vil ikke petroleum lenger være verdens hovedkilde til energi. Mye tyder på at karbonfangst og lagring (CCS) vil forbli en dyr løsning. I følge det internasjonale energibyrået IEA må det bygges 1500 CCS anlegg på verdensbasis innen 2035 om global oppvarming skal stanses ved to grader. 74 anlegg er på planleggingsstadiet, men det er en nedgang i nye prosjekter som følge av finanskrisen (Global CCS Institute 2011). Med dagens fremdrift er det vanskelig å se at denne teknologien kan sikre petroleums konkurransedyktighet mot modne fornybare energikilder i et regime med økende pris på karbon. Parallelt vil utvinningstoppen komme stadig nærmere. CCS kan antagelig spille en viss rolle i en overgangsperiode, men da først og fremst knyttet til kull hvor karbonoffsetgevinsten er mye større. Vi er imidlertid per i dag kun i en svært tidlig fase av innovasjonen rundt avkarbonisering av fossil energi, og all innovasjonshistorie viser at et eventuelt gjennombrudd for nye løsninger på den slags utfordringer kommer i det noen får til en løsning som gjør et problem til en ressurs. I det vi eventuelt får et gjennombrudd for teknologier for karbonfangst og anvendelse (Carbon Capture and Use - CCU), for eksempel ved spalting av naturgass til hydrogen og svart karbon, kan dynamikken bli annerledes Et paradigmeskift vil på lang sikt begrense markedspotensialet for dyre, ukonvensjonelle ressurser Når et tekno-økonomisk paradigmeskift over til en intelligent fornybarøkonomi skyter fart vil utvinning av marginale petroleumsressurser være den første delen av petroleumsnæringen som mister konkurransekraft. Gass har lavere eksponering for en økt pris på karbon, og attraktivitet i markedet vil forlenges kraftig om CCU-teknologi for naturgass blir kommersielt modent. Spørsmålet blir hvor lenge gass vil være konkurransedyktig i EU som en forholdsvis ren energikilde som også kan brukes til å produsere balansekraft. I etterkant av et regelrett paradigmeskift vil nye energi- og energieffektiviseringsteknologier, raskt erstatte de fossile energikildene og kun etterlate nisjemarkeder til disse. Utstrakt bruk av gass i EU uten et gjennombrudd for CCS eller CCU er ikke forenlig med et mål om å kutte klimagassutslipp med 80 % innen Hvis det teknologisk-kommersielle gjennombruddet for CCS/CCU uteblir, vil det primære markedet for gass i det neste teknoøkonomiske paradigmet være mindre teknologisk utviklede regioner hvor gass fortsatt har en rolle som forholdsvis ren energikilde til balansekraft. Gass vil i så fall ikke være en knapp ressurs globalt, noe som setter truer konkurransesituasjonen for norsk gass på markeder som vil ligge langt unna (Latin Amerika, Afrika, deler av Asia). Hvis et tekno-økonomisk paradigmeskift knyttet til fornybar energi er kommet langt i 2035, vil det fortsatt være attraktiv å produsere lett utvinnbare petroleumsressurser av god kvalitet i Nordsjøen. Petroleumsproduksjonen nord i Barentshavet vil i et slikt scenario imidlertid være mindre konkurransedyktig. Hvis man anser et tekno-økonomisk paradigmeskift vil være kommet langt innen de neste årene, er det en betydelig risiko forbundet med å gjøre store investeringer i petroleumsrelatert infrastruktur i nordlige strøk og Barentshavet dersom denne kostnaden skal dekkes inn av produksjon som ligger mer enn 20 år frem i tid. 27

35 Prosessindustri Kraft NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? Kraftindustri Tabell 7: Kraft og kraftkrevende industri plausible implikasjoner av viktige 2050-trender 2050 Ressursknapphet/ økt etterspørsel Teknologisk utvikling Kina & India Nye Nord Økt behov for balansekraft og rene energiressurser. Ny fornybare energiressurser blir mer konkurransedyktige (i Norge først og fremst vind). Miljøoptimerende teknologi blir stadig viktigere og stadig større muligheter for samspill mellom forskjellige energikilder. Bidrar til å kommersialisere fornybar energiteknologi. Vil i økende grad levere teknologi og tjenester til utbygging i Norge. På mellomlang sikt pådriver i å få en global pris på karbon. Økt utbygging og transport i Nord- Norge vil gjøre vind- og marine fornybare energiressurser i Nord mer tilgjengelige. Økt behov for bearbeidede (energiintensive) metallprodukter som ferrosilisium, silisium, aluminium, kobber og magnesum. Men volatilt marked. Miljøoptimerende teknologi stadig viktigere: F&U viktig for å sikre konkurransedyktigh et. Produkter som aluminium vil utfordres av nye materialer. Silisium viktig som råstoff til ekspanderende solcelleproduksjon, men vil også utfordres av nye materialer. Driver for økt global etterspørsel. Økende konkurranse. Voksende marked for norsk spisskompetanse. På mellomlang sikt pådriver for global karbonpris, noe som kan gi Norge fordel pga god adgang til ren energi. Utbygging av energiproduksjon i Nord gir økt adgang til rimelig energi (særlig på kort sikt med manglende integrasjon av energimarkeder). Sterkere integrering av kraftmarkeder Behovet for ren energi vil øke frem mot 2050 som følge av ambisiøse mål i Europa for avkarbonisering av kraftproduksjon samt kommersialisering av teknologi for elektrisk transport i ulike former. Samtidig vil teknologisk utvikling og økende integrasjon i regionale enheter antagelig føre til at norsk kraftproduksjon i stadig sterkere grad blir fullt integrert med EUs kraft marked. Elektrisitet som energibærer vil vokse på bekostning av fossil energi. Den økende utbyggingen av fornybar kraftproduksjon i EU øker behovet for balansekraft på kort-mellomlang sikt, i alle fall så lenge det fortsatt er dyrt og komplisert å lagre kraft fra fluktuerende fornybare energikilder. Både norsk vannkraft og norsk gass er kandidater til å spille en økende rolle som balansekraft i EUs energisystem. Norsk vannkraft eller gass som innsats i et tettere integrert marked balansetjenester fordrer imidlertid utbygging av nett og marked. Det vil ligge gode markedsmuligheter for norske miljøer i utvikling av teknologi og gode styringssystemer for optimal kraftutnyttelse i et dynamisk kraftmarked hvor mange energikilder (vind, sol, bio, marin, gass, olje, kull) spiller sammen innenfor en ramme hvor avkarbonisering og effektivitet er sterkt i fokus. 28

36 Vindenergi vil bygges ut Det økte behovet for ren energi gjør at norske fornybare energiressurser blir stadig mer interessante. De neste tiårene vil det komme en betydelig utbygging av vindenergiparker på attraktive lokaliteter til lands og langs kysten. Norge har store energiressurser knyttet til havvind i Nordsjøen som kan spille en viktig rolle i EUs avkarboniseringsstrategi frem mot 2050, men også betydelige utfordringer knyttet til å få til kostnadseffektiv havvindproduksjon gitt de store dybdene på norsk sokkel. På den annen side har Norge takket være petroleumsindustrien verdensledende kompetanse på installasjoner og undervannsteknologi. Offshore vindkraft er inne i en oppskalerings- og kommersialiseringsprosess globalt og det er betydelig sannsynlighet for at det på mellomlang sikt også kommer storskala utbygging av havvindparker i den norske delen av Nordsjøen. Land som Sør Korea og Japan, med begrenset plass til vindmøller på land og dype havområder, har i samarbeid med kinesiske aktører potensial til å være ledende i teknologiutvikling og kommersialisering av flytende havvindmøller beregnet for dype havområder (Reinvang 2010). Vindkraft trues imidlertid på lang sikt av stadig billigere solenergiløsninger. Solenergi vil vokse, men usikkert om Norge vil være med Norsk solenergiindustri besitter per 2011 ledende kompetanse og til dels høy produktivitet, og de langsiktige utsiktene for næringen er gode.. Norske solenergiselskaper har i utgangspunktet betydelige muligheter for å vokse med den sterke veksten i internasjonale markeder. På kort sikt er næringen imidlertid preget av overkapasitet, særlig som følge av en voldsom oppbygging i Kina. Næringen står overfor en konsolideringsfase og vil i stadig større grad måtte operer på normale markedsvilkår, noe som stiller store krav til kostnadseffektiv produksjon i stor skala for å holde kostnader nede. Gitt at de norske solenergiselskapene klarer å sikre høy produktivitet er hovedpørsmålet om de få norske selskapene vil ha økonomiske muskler til å ekspandere, eller om de i stedet vil bli kjøpt av selskaper fra regioner hvor det satses sterkt og langsiktig på solenergi. I så fall er det stor fare for at næringen etter hvert forsvinner fra Norge. Et annet slags kraftsystem vinner frem Gradvis over de siste par tiår har bruk av informasjonsteknologi optimert kraftproduksjonen i mange inkrementelle steg av optimering. Disse fremskrittene representerer likevel kun det inkrementelle potensialet ved anvendelse av IKT i kraftdistribusjonen, ikke det transformative. Transformative anvendelser er på vei, under fellesoverskriften intelligente kraftnett, eller smart grid. Smart grid innebærer et kraftsystem der informasjonsteknologi brukes for eksempel til å åpne for markedspris for kraft som varierer kontinuerlig i sanntid i henhold til øyeblikkets balanse mellom tilbud og etterspørsel, og for toveisutveksling av kraft med full oversikt over strømmene som går mellom hvilke aktører - som igjen åpner for presis fakturering. Dermed blir et kraftsystem atskillig mer fleksibelt enn vi er vant med at det er i dag. Smart grid vil langt på vei viske ut skillet mellom produsent og konsument av kraft, og dette vil ha enorm betydning både for muligheten for å fase inn høy andel av variabel fornybar kraft som sol og vind, og for attraktiviteten av elektriske kjøretøyer med kraftige batterier. 29

37 Figur 14: Intelligente kraftnett skaper samspill mellom sektorer Kilde: Econ Pöyry 2010: Et nytt transportparadigme i emning. Store landvinninger i energieffektivisering i form av mer effektiv teknologi for utnyttelse samt effektive systemer for optimert distribusjon, lagring og bruk av energi gjør at økonomiens energiintensitet i 2050 vil ha falt kraftig i hele Europa. Teknologiutvikling har dessuten sannsynligvis medført at energimarkedet er delt i to; Avkarbonisert elektrisitet levert over nett Ren energi produsert og konsumert lokalt. Særlig nyvinninger innenfor solenergiteknologi gjør at faste utendørs installasjoner (gatebelysing, hytter etc.) stort sett kan være selvdrevet ved hjelp av energi via solcellepaneler. Trenden går antagelig mot at sentralisert energiforsyning gradvis vil erstattes av et fragmentert system hvor fornybar energi genereres autonomt, men her er det fortsatt langt igjen. Energieffektivisering og teknologi som muliggjør autonome installasjoner gjør at kraftmarkedets andel av energiproduksjon i 2050 vil være fallende. Prosessindustri: Nye muligheter og ny risiko Norge vil i mange tiår fremover ha god adgang til rene og forholdsvis rene energiformer i form av vannkraft og gass. Prosessindustri i Norge mister per i dag konkurransedyktighet mot markeder utenfor EU/EØS som følge av kvoteforpliktelser knyttet til CO 2. Nødvendige omstillinger i prosessindustrien mot mer ressurseffektiv produksjon og økt anvendelse av fornybare energikilder har en kostnad og fremtidig gevinst er usikker så lenge fremtidig klimaregulering er uklar. Samtidig er norsk prosessindustri allerede relativt renere enn i land der klimaregulering er mindre ambisiøs enn i Norge. Om det på mellomlang sikt kommer en felles internasjonal avgift på karbon, vil fornybar energinasjonen Norge til den tid være et attraktivt sted for kraftkrevende industri så fremt kompetansebasen blir opprettholdt og investeringer i effektiviserende teknologiutvikling muliggjør lavere utslipp enn i dag. Et annet perspektiv er at Norge er en svært viktig leverandør av metaller og legeringer til det europeiske markedet. Hvis en fremtid med økende ressursknapphet fører til restriksjoner på handel med metaller og legeringer mellom regioner, kan norsk prosessindustri bli viktig som leverandør av legeringer til europeisk industri. 30

38 Bergverk NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? Bergverk Tabell 8: Bergverk plausible implikasjoner av viktige 2050-trender 2050 Ressursknapphet/ økt etterspørsel Teknologisk utvikling Kina & India Nye Nord Økt behov for en rekke metaller og mineraler. Volatilt marked. Kan oppstå mangel på sentrale ressurser som vi ikke har i Norge. Bidrar til å gjøre flere ressurser drivverdige. Miljøoptimerende teknologi og utvinningsformer stadig viktigere. Utvikling innen nye materialer gjør fremtidige behov for bestemte metaller til dels vanskelige å forutsi. Driver for økt global etterspørsel. Driver for økt konkurranse om å sikre tilgang på knappe og strategisk viktige ressurser Voksende marked for norsk spisskompetanse Økt utbygging og transport i Nord vil gjøre bergverksressurser i Nord mer tilgjengelige. Stort synergipotensial for en koordinert regional satsing. Økt utvikling av bergverksindustri i Norge men hvor kunnskapsintensiv? Norge har betydelige metallressurser som i dag i forholdsvis liten grad utvinnes, men som i takt med den økende etterspørselen globalt og de økende prisene dette medfører i økende grad blir kommersielt interessante. Norge er dog allerede i dag en betydelig produsent av industrimineraler. Industrimineraler benyttes i mange industrielle anvendelser, fra lav-verdi filler (f. eks. kalk) til høy-verdi anvendelser som bruk av ultraren kvarts i elektronikkbransjen. Norges geologiske undersøkelse anslår verdiene av mineralene man i dag vet finnes i norske fjell til omkring 1,500 milliarder kroner. I Norge letes det nå i stort sett alle fylker, av rundt 50 forskjellige selskaper. Sørvaranger gruver er gjenåpnet av et australsk selskap etter ti år i dvale, og lenger vest i Finnmark venter det norske selskapet Nussir og det som kan bli Norges største kobbergruve på endelig godkjenning. I Sverige og Finland har det vært en lignende utvikling over en periode på flere år og det er nå elleve metallgruver i drift i Sverige og 10 i Finland. Norden og særlig nordområdene er etter alt å dømme en viktig fremtidig mineralregion. Europa bruker 20 prosent av verdens årlige mineralproduksjon, men produserer bare fire prosent. EU har derfor kartlagt mulighetene for økt produksjon i Europa, og Norge og Norden peker seg ut som et av få lovende områder for mineralfunn. I en tid med økt konkurranse om metaller er det naturlig å forestille seg at Norge og Norden vil bli et område med særlige leveringsforpliktelser inn mot EU av metaller hvor tilgang kan være kritisk. Utviklingen av norsk og nordisk bergverksnæring de neste tiårene vil dermed også ha en geostrategisk dimensjon. Samtidig krever utviklingen av Norden som en bergverksregion koordinering og investeringer i infrastruktur for transport og utdannelsesinstitusjoner. Det er fortsatt mye som ikke er kjent når det gjelder mineralforekomster i Norge, men ut fra dagens kunnskap ligger det an til at Norge de neste tiårene vil bli en viktig produsent av metaller så vel som industrimineraler. Eksisterende gruver i Norge vil fortsette og nye gruver vil bli åpnet, i første omgang knyttet til kobber, kobber-gull, molybden, jern, titan-mineraler og visse spesialmetaller. Økende kysterosjon, bl.a. som følge av klimaendringer, vil også øke etterspørsel etter blokkstein til lavtliggende og kystnære områder i Europa. Norge blir dermed fremover antagelig en aktør av en viss betydning innenfor bergverk. Samtidig er miljøutfordringene knyttet til økt bergverksvirksomhet store. Ved en satsing på innovative og mest mulige miljøvennlige former for bergverkutvinning, vil Norge ha mulighet 31

39 til å øke kunnskapsdimensjonen og verdiskapingen knyttet til mineralutvinning. En norsk bergverksindustri som er ledende innenfor miljø- og bærekraftdimensjonene av utvinning og transport, vil også være posisjonert å ta markedsandeler internasjonalt i en verden med økende fokus på miljøvennlige utvinningsformer. Tabell 9: Oppsummering plausible endringer for energi og industri mot 2050 Petroleum Kraftproduksjon Petroleum Kraftkrevende industri Bergverk nasjonalt Fortsatt store ressurser i Nordsjøen. Drivverdige kilder i Barentshavet. Potensial i Lofoten. Vannkraft dårlig integrert med Norden/EU Store ikke-utbygde fornybar energiressurser (vind) Ledende solenergikompetanse Fortsatt store ressurser i Nordsjøen. Drivverdige kilder i Barentshavet. Potensial i Lofoten. Ledende kompetanse i Norge. Nasjonal utbygging bremses av karbonpris (kvoteforpliktelser). Utvikling internasjonalt. Norge er en vesentlig produsent av industrimineraler og titanmineraler med betydelige uutnyttede mineralressurser internasjonalt Petroleum er mindre viktig enn før. Fortsatt noe produksjon av billig olje fra Nordsjøen. Olje fra Nordområder lite konkurransedyktig. Et visst globalt marked for gass som balansekraft til fornybar i mindre utviklede regioner, men små marginer. Sterk integrasjon av norsk kraftmarked med EU. Norsk vannkraft benyttes aktivt som balansekraft. Storskala utbygging av havvind i Nordsjøen og norskehavet som leverer ren strøm til EU-nettet. En viss norsk produksjon av avanserte produkter. Lokalitet for norske solenergiselskapers F&U. Norsk-kontrollerte selskaper kan være betydelige globale aktører. Petroleum er mindre viktig enn før. Fortsatt noe produksjon av billig olje fra Nordsjøen. Olje fra Nordområder lite konkurransedyktig. Et visst globalt marked for gass som balansekraft til fornybar i mindre utviklede regioner, men små marginer. Med en global karbonpris er fornybar energi nasjonen Norge et attraktivt sted for kraftkrevende industri, så fremt billig ren energi ikke er tilgjengelig i stor skala i lavkostland. Norge har en betydelig bergverksindustri som er del av en nordisk næringsklynge. Hvis transportkostnader øker vil produksjon internasjonalt bli stadig viktigere. Norge muligens forpliktet overfor EU mht leveranse av strategiske mineraler. For øvrig er Asia viktigste marked. 32

40 Havbruk NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? 3.2 HAVBRUK: FRA NATURBRUK TIL DESIGNMAT? Fiske og havbruk er svært viktige sektorer i norsk økonomi, og en av Norges tre største eksportnæringer ved siden av petroleum og metaller. Havbruk er en forholdsvis ny industri i Norge og verden for øvrig, med en oppstart av produksjon på og 1980 tallet. Havbruk har vist seg å være en næring med stort ekspansjonspotensial, og norske selskaper er i dag blant verdens største leverandører av sjømat, med årlig eksport i milliardklassen. Særlig oppdrett av laks og ørret er blitt en svært innbringende industri og representerer over 60 prosent av eksportverdien av norsk sjømat i Økt globalt behov for mat og kombinasjonen av teknologiske nyvinninger i sjømatnæringen med press på andre proteinkilder skaper muligheter for sjømatnæringen, så fremt man evner å håndtere utfordringer knyttet til bærekraftig og kostnadseffektiv forinnsats. Tabell 10: Havbruk plausible implikasjoner av viktige 2050-trender 2050 Ressursknapphet/ økt etterspørsel Teknologisk utvikling Kina & India Nye Nord Økt behov for mat globalt. Økt konkurranse om innsatsfaktorer til fôr. Nye muligheter knyttet til utvikling av kunstig/manipulert fôr. Nye muligheter for utvikling av fiskeslag med bestemte egenskaper. Visker ut skillet mellom fisk som naturlig versus kunstig skapt mat. Muliggjør betydelig oppskalering av havbruk over hele verden og for mange arter. Voksende konsumentgruppe. Andre produktsammensetninger. På sikt konkurrent (og har sterke oppdrettstradisjoner). På lang sikt driver for økt karbonpris som for eksempel vil gjøre flytransport av ferskvare dyrere. Økt hjemmemarked for sjømat pga økt befolkning i Norden. Økt konkurranse med annen aktivitet (petroleum) og økt risiko for forurensing. Petroleumsaktivitet i nord kan svekke merkevaren ren fisk fra nord. Nye områder i Arktis blir tilgjengelige for havbruksproduksjon = ekspansjonsmuligheter og økt konkurranse. Klimaendringer forstyrrer økosystemer. Nye transportmuligheter gir nytt potensial for frakt av ferskvare og økt risiko for forurensning knyttet til uhell Knapphet skaper kamp om verdens proteiner Verdens befolkning fortsetter å øke og vil være betydelig større innen FN anslår at produksjonen av mat vil måtte dobles i perioden for å møte det økende behovet, som følge av befolkningsøkning og en økt global middelklasses spisevaner. Det vil finnes mange muligheter for effektiv matproduksjon i 2050, og produksjonen av proteiner vil antagelig fortsatt være preget av fisk, kylling og kjøtt, men med større innslag av vegetabilske proteiner som soya. Ettersom folk flest generelt ønsker å spise kjøtt og fisk er det grunn til å tro at etterspørselen etter disse proteinkildene vil fortsette å øke i årene frem til 2050 på tross av at det finnes andre proteinkilder (som soya) som er mer ressurseffektive å produsere. Fôrinnsatsen vil bli stadig dyrere så lenge den er basert på animalske og biologiske ressurser som det blir stadig sterkere konkurranse om gitt økende befolkning og nedgang i naturhøstingspotensial på grunn av tidligere års overhøsting. Råvarene en benytter til havbruk, som fiskemel og fiskeolje, vil ha en rekke alternative anvendelser som konkurrerer med dens bruk i fôr til oppdrettsfisk. Fiskeolje blir i dag blant annet benyttet som fôr til kylling, storfe og lam, men har også andre alternative anvendelser 33

41 innen for eksempel kosmetikk og helse. Frem til 2012 har etterspørselen etter fiskemel og fiskeoljer økt kraftig, noe som har resultert i høyere priser på produktene. Denne veksten har påvirket fôrprodusentene til å benytte seg av flere vegetabilske råstoffer som substitutt for de marine råstoffene. Hvorvidt bruken av vegetabilske råstoffer benyttes best i produksjonen av animalske proteiner kan diskuteres. Ettersom flere vegetabilske proteinkilder kan benyttes direkte som mat til menneskekonsum, vil omveien om råstoff til fôrproduksjon for andre proteinkilder være lite ressurseffektivt til sammenligning. Med økende befolkning og fallende ressurshøstingspotensial vil dette aspektet bli viktigere og viktigere. Adgang til og pris på forråstoff vil være en viktig begrensende faktor for utviklingen av havbruk de neste tiårene. Skal havbruksnæringen ha troverdighet som en viktig delleverandør av mat til verdens befolkning frem mot 2050, må næringen også kunne demonstrere at havbruk er en ressurseffektiv måte å produsere proteiner til føde på. Hvis oppdrettsfisk for eksempel skal konkurrere mot soyaprodukter som basisføde i verden må de vegetabilske råstoffene man baserer forproduksjon på være stoffer som det er liten konkurranse om. Et viktig spørsmål for norsk havbruksnæring blir om man skal satse på å levere oppdrettsfisk til billig basisføde eller om man skal satse på havbruksprodukter som et forholdsvis dyrt matprodukt med en mindre omfattende produksjon. Samtidig er det høyst sannsynlig at bioteknologi vil forandre havbruksnæringen betraktelig. Kunstig eller semi-kunstig for kan muligvis i stor grad erstatte bruk av begrensede råstoffer, og genmodifiserte fiskeslag kan bidra til å minske forintensiteten per kilo drettet fisk. Bioteknologi har potensial til å bidra til å redusere forinnsatsproblematikken, men vil reise egne problemstillinger Bioteknologi endrer fremtidens fisk Bioteknologi kan innen 2050 ha gjort det mulig kunstig å fremstille flere av fôrråvarene og dermed sørget for store sprang i effektiviteten forbundet med havbruk. Frem mot 2050 vil havbruksnæringen ha mulighet til å spisse sine produkter på nye måter, hvor NBIC-teknologi har gjort det mulig å produsere nye arter spesialdesignet til salg i ulike markeder. Eksempelvis kan en tenke seg fiskevarianter ment til masseproduksjon, hvor en har benyttet en lang rekke vegetabilske råvarer fremfor marine råvarer. En slik soyafisk vil ikke være av like høy kvalitet som naturlig vill fisk, men vil være betraktelig billigere å produsere og kunne være en rimelig proteinkilde for en stor gruppe konsumenter. Denne teknologiske utviklingen vil også gjøre det mulig å rendyrke produksjonen av høykvalitetsfisk som er så lik villfisk som mulig. Teknologien vil gi sjømatsprodusentene muligheten til å spre sin produktportefølje over en kvalitetsskala, med produksjon ved en rekke ulike lokaliteter verden over. Temaer som sykdomsspredning og utvikling av resistens overfor medisiner vil antagelig fortsatt være problematiske. Ettersom næringen baserer seg mer og mer på NBIC-teknologi i både fôrproduksjon og utvikling av nye modifiserte arter, er spredning av sykdommer og rømt oppdrettsfisk ut i naturlige miljøer (hvor de vil blande seg med ville bestander) stadig mindre akseptabelt. Det vil derfor være et sterkt fokus på å sikre atskillelse mellom de stadig mer kunstige oppdrettsfiskene og naturlige miljøer, en faktor som bidrar til utvikling av kunstige oppdrettsmiljøer i regelrett avsperrede viker eller på land. (En annen mulighet er å sterilisere oppdrettsfisken.) Teknologi har potensial til på lang sikt å løsrive oppdrett av fisk som laks og ørret helt fra sine naturlige omgivelser, for eksempel med produksjon av genmodifiserte arter i kunstige anlegg hvor som helst på kloden. Den teknologiske utviklingen vil bidra til å viske ut skillet mellom kunstig og naturlig i fiskebransjen, noe som vil skape debatt og reaksjoner blant forbrukere og politikere. Hvordan dette blir håndtert vil være avgjørende for havbrukprodukters status og attraktivitet i fremtiden. Bruken av kunstig fremstilte råvarer i fôr, samt genmodifisering av fiskearter vil føre til kritikk av næringen. Hvorvidt oppdrettsprodukter anno 2050 i det hele tatt kan sies å være naturlige er det antagelig flere som lurer på og mange er antagelig skeptiske til de kunstige midlene som fiskene blir fôret med. 34

42 Transport NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? 3.3 TRANSPORT: FRA FOSSIL TIL ELEKTRISK OG BUNDET SAMMEN MED IT Tabell 11: Transport plausible implikasjoner av viktige 2050-trender 2050 Ressursknapphet/ økt etterspørsel Teknologisk utvikling Kina & India Nye Nord Økt transportbehov (voksende befolkning og produksjon). Begrensninger på fossile ressurser driver transport over på elektrisitet Ny transportteknologi krever ressurser som kan bli knappe i fremtiden Batterielektriske kjøretøy med lengre rekkevidde, støttet av moden infrastruktur for lading Elektrisk drift med brenselcelle avhengig av flere teknologisprang Skinnetransport blir hurtigere og sikrere IKT effektiviserer transportsystemer. Skillet mellom privat og kollektiv transport viskes ut. Fornybar kraft gir elektrisitet med lav ressurs- og karbonintensitet Driver mht innovasjon. Driver mht oppskalering og kommersialisering av ny transport-teknologi og infrastruktur Driver mht utbygging av interkontinentale togsystemer. Kostnadseffektiv produsent av transportprodukter og systemer Frigjør ressurser som er viktige for en ekspanderende global transportsektor. Økt transport av mennesker og gods. Økt utbygging av transportinfrastruktur til lands og vanns. Nordlige sjøruter får en større rolle i globale transportmønstre I 2050 vil jordas befolkning ha vokst til over 9 millioner mennesker og en stor andel vil være høyproduktiv og ha en levestandard på høyde med den vestlige verden. Tre ganger så mange av oss vil være på reisefot, og mengden gods nesten firedoblet (OECD 2011). Forflytting av mennesker og gods vil vokse kraftig og utøve et enormt press på transportsektoren globalt Et paradigmeskift er underveis i transportsektoren I perioden 1960 til 2006 forandret transportbildet seg radikalt i Norge: Antall passasjerer med personbil steg fra 39 % av total i 1960, til 86 % i Antall passasjerer med buss falt fra 29 % av total i 1960, til 7 % i Antall passasjerer med bane falt fra 19 % i 1960, til 3 % i Andelen varetransport på vei steg fra 18 % av total 7 i 1960, til 47 % i Andelen varetransport på sjø falt fra 69 % i 1960, til 46 % i Andelen varetransport på jernbane falt fra 13 % i 1960, til 7 % i Vi kan forvente minst like store endringer i transportsammensetningen mot I dag er 97 % av transport globalt basert på teknologi knyttet til bruk av fossile energikilder. Transport drevet av elektrisitet er den mest energieffektive måten av alle transportformer (Econ Pöyry 2010) og i fremtiden vil transport i stadig økende grad basere seg på elektrisitet som energikilde. Elektrisk transport vil være i form av skinnetransport og elektriske biler. Elektrisiteten vil komme fra en miks av ulike energikilder, gradvis med en stadig større andel fornybar energi.store deler av dagens veitransport vil i fremtiden flyttes over på skinner, i form av metro og trikk i byområder og jernbane til gods og langtransport. Dette vil føre til 7 Målt i tonnkilometer. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB 2011). 35

43 kraftig opprustning av skinneinfrastruktur og tilhørende systemer. Det resterende transportbehovet vil foregå med elbiler eller busser og lastebiler (tyngre kjøretøyer) som går på naturgass/biogass. Tilhørende infrastruktur vil bli utbygd i stor skala, som ladestasjoner og biogassanlegg basert på organisk avfall. Individuelt bileierskap vil avta drastisk i byområder. I stedet vil ulike former for bildeling i stor grad overta for privat transport utenfor sentrale strøk og knutepunkt. Reiser over lengre avstander vil i økende grad skje intermodalt, det vil si ved hjelp av mange ulike transportformer. På vei vil kjøretøyer på elektrisitet og biogass stå for strekningen til og fra sentrale knutepunkt. Mellom knutepunkt vil transport typisk skje på skinner. Strekninger over lengre strekk med vann vil dekkes av sjøtransport basert på naturgass og biogass eller innovative elektriske løsninger. I de større byene vil det bli lagt til rette for personlig transport på skinner (PRT - Personal Rapid Transit), med muligheter for at elbiler kan koble seg på. Styringen skjer automatisk av smarte IT-systemer som i sanntid kan overvåke trafikkstrømmer og effektivt styre elbilene til passende avkjøringspunkt. Å benytte seg av PRT i de større byene vil i starten koste vesentlig mer enn regulær kollektivtransport, som fortsatt vil være viktig. Flytransport vil antagelig fortsatt være avhengig av fossil brensel og priser for flyreiser vil derfor stige etter hvert som olje uttømmes og karbonregimer kommer på plass. Omfanget av flytransport vil derfor reduseres og begrenses til tilfeller der alternative reiseformer er vanskelig tilgjengelige og betalingsviljen er stor. Høyhastighetstog vil ta over langdistansetransport av gods så lenge havstrekninger ikke skal krysses. Fly vil fortsatt spille en vesentlig rolle i interkontinental transport der tiden er kritisk. Videre utvikling i IKT-teknologi vil påvirke transportsektoren på flere måter. Informasjonsteknologien vil redusere handelsvolumene noe gjennom at stadig flere produkter leveres i vektløs form og over internett, gjennom bruk av 3D-printere, lokal produksjon med globale blueprints, hjemmekontor og stadig mer virkelighetsnære virtuelle møterom. Intelligent transportsystemer vil bli utbredt i veitransporten. Datasystemer vil overta for flere og flere av sjåførens funksjoner. Dette hindrer ulykker, optimaliserer veivalg, sikrer trafikkflyt og reduserer kø. IT-baserte teknologier vil også gjøre det enklere å sikre ressurseffektivitet i alle ledd, inkludert brukervennlige grensesnitt til ulike tilbydere av transporttjenester langs strekningen. Tabell 12: Transport i 2010 og transport i 2050 Transport i 2010 Transport i 2050 Kjerneteknologi Forbrenningsmotorer Elektriske motorer Viktigste energibærer Viktigste infrastruktur Eierskap persontransport Valg av transportform Forflytningsbehov Fossile drivstoff i flytende form Veier, flyplasser, verdikjede for hydrokarboner Privatbilisme + kollektiv Hovedfokus på bil (86%) og lastebil (47% av gods) Fysisk forflytting av mennesker og gods Elektrisitet fra i hovedsak fornybare kilder, batterier Skinner, transportknutepunkter, IT-styrte strømnett, mobilt internett Utbredte IT-støttet leie og deleløsninger Inter-modalitet: Ulike transportformer benyttes til ulike deler av en reise, sømløst koblet med digitale applikasjoner Større bruk av virtuelle møter og produkter/tjenester levert i cyberspace. 36

44 Ressursknappheten vil slå inn på produksjonen av el-biler og fornybare installasjoner. Litium og sjeldne jordmetaller, viktige bestanddeler i batterier og elektriske motorer, kan bli begrensende faktorer på sikt. Ressursoptimerende løsninger, nye funn og gode resirkuleringsløsninger vil antagelig avhjelpe problematikken Norge: Flere skinner, mindre fly og innovasjon til sjøs? I 2050 vil Norge antagelig fortsatt ha en relativt spredt befolkning med lange avstander. Transportsektorens løsninger vil bære preg av dette. Tog vil binde landet sammen på langs og på tvers og ta over for både fly- og biltrafikk innenlands. Unntaket er på de aller lengste strekningene (Kirkenes-Oslo) og for tidskritisk transport der det er stor betalingsvilje for tidsbesparelser. Møter mellom mennesker som befinner seg på ulike steder foregår imidlertid i overveiende grad via videokonferansesystemer som vil bli mer og mer virkelighetsnære. Jernbane vil utgjøre sentralnerven for landtransport i Europa, både til forflytning av varer og mennesker. Et pan-europeisk tognett vil knytte Skandinavia nærmere kontinentet. Et nettverk av hurtigtog med få stopp vil betjene de største byene i Skandinavia. Knyttet til dette vil det være et tognett med lavere hastighet på togene som vil betjene de mindre befolkningssentrene i Norge. Tognettet vil bli bygget ut til å nå stadig flere regionale og lokale sentre. Reisevolumet på skinner vil øke, og togsettene vil bli bygget ut i lengde, antall vogner og i høyden. Samtidig vil urban skinnetransport bli bygget ut i stadig flere byområder i takt med økende urbanisering, for å sikre effektive lokale transportsystemer med et minimum av forurensing og karbonutslipp. Norges spredte befolkning tilsier at biler og personlig transport vil være relativt viktigere her enn i resten av Europa. Elektriske biler vil sikre transport fra døren og til naboer på bygda, eller til nærmeste kollektivtransportknutepunkt eller evt. PRT-system hvis man skal til en større by. Et godt utbygd nettverk av hurtigladere vil gjøre det mulig for elbiler å kjøre over lange avstander. Flyets rolle vil avta i Norge, men vil beholdes lengst i utkantstrøk der det har vært viktig gitt Norges særegne geografiske forhold. Frem mot 2050 vil flynæringen oppleve stadig lavere lønnsomhet. Det vil vokse frem sentrale transportknutepunkter der ulike transportformer møtes. Viktige havner utvides og knyttes til tognettverk for person og varetransport. Sømløs integrasjon mellom el-biler og andre transportsystemer som tog, urbane skinner, havner og flyplasser sikrer intermodalitet for både personer og gods. Norge er en betydelig shipping-nasjon og har i dag en moderne flåte med betydelig fokus på miljøvennlige løsninger. Flere norske shipping-selskaper er pionerer innen utviklingen av gassdrevne skip og (på lenger sikt) bruk av brenselceller som alternativ energikilde om bord. DNV anser at økende miljøkrav frem mot i 2050 vil gjøre LNG til den viktigste energikilden i verdens handelsflåte. Økt bruk av LNG løser imidlertid ikke skipsfartens utfordring knyttet til klimagassutslipp. Betydelige miljøutfordringer gjenstår for skipsfarten og kan svekke konkurransekraft mot tog på sikt om de ikke løses. Norsk maritim industri har gode muligheter til å stå sterkt i fremtiden ved en fortsatt satsing på miljøvennlige løsninger i alle ledd. Det nye nord åpner seg som en attraktiv sjøtransporttrasé som knytter Europa til Asia med redusert lengde og reisetid, primært i sommerperioden. Det er imidlertid uklart i hvilken grad interkontinental togtransport, for eksempel en skinnebasert Silkevei, vil konkurrere med sjøtransport mellom Europa og Asia mot Dette vil påvirke potensialet for Norge som ny transporthub og bindeledd mellom øst og vest langs den nordlige sjøveien. Økt utvinning av bergverksprodukter i Norden gjør uansett Nord-Norge i økende grad til et attraktivt sted for utskiping av bergverksprodukter til hele verden, noe som øker betydningen 37

45 av havner i nord. Samtidig krever økt bergverksutvinning i Norden økt utbygging av skinnetransport lokalt og til transport mot kontinentet. Hvis norsk havbruksnæring ekspanderer betydelig mot 2050 vil det også medføre betydelige transportvolum som må dekkes primært ved hjelp av sjø- og togtransport. Tabell 13: Endringer, trusler og muligheter for Norge ved omlegging av transportsektoren Infrastruktur Kjøretøyer Tjenester Energikilder Endring Mulighet Trussel Kraftaktører kan gå inn i transportsektoren Hurtigtogskinner mellom byer Trikk/metro i byer Ladestasjoner, IT-baserte strømnett IT-baserte transportsystemer Sentrale knutepunkter Sjøtransport viktigere Elbiler dominerer Nye togtyper Smarte deletjenester, intermodalitet, etc Økt etterspørsel etter ny fornybar energi til å drive transport Ulike metaller viktige i produksjon av infrastruktur IKT-næringen stadig viktigere Muligheter for byggnæringen Muligheter for shippingnæringen Havnene får økt betydning Muligheter for skipsverft, spesielt med miljøteknologi og arktisk teknologi Tidlig elbil-kompetanse (Think og Buddy) bør kunne utnyttes Voksende marked for aluminium / lette materialer IKT-næringen og styringssystemer stadig viktigere Økt etterspørsel etter naturgass og biogass Utvikling av vindkraft, bølgeog tidevannskraft og geotermisk energi Bensinstasjoner erstattes av ladestasjoner Innenlands flynæring trues Langsiktige investeringer i flyplasser må vurderes nøye Mindre behov for veiutbygginger der toglinjene går Mindre etterspørsel etter olje 38

46 Økonomi NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? 3.4 ØKONOMI: KOMMER FREMTIDENS AVKASTNING FRA RESSURSKONTROLL OG INNOVASJON? Et paradigmeskift i retning av en ressurseffektiv lavutslippsøkonomi vil ha en rekke implikasjoner for økonomi, finans og investeringer. Vi vil her kort forsøke å oppsummere mulige og plausible implikasjoner på dette området. Tabell 14: Økonomi plausible implikasjoner av 2050-trender 2050 Ressursknapphet/ økt etterspørsel Teknologisk utvikling Kina & India Nye Nord Grunnrenten stiger på knappe ressurser og de blir stadig mer attraktive investeringsobjekter globalt. Knappe fornybare ressurser stiger i verdi og blir på lang sikt meget attraktive investeringsobjekter. Teknologier som kan bidra til radikal ressurseffektivisering og/eller masseproduksjon av ren energi blir i økende grad attraktive investeringsobjekter. Investeringer vil i økende grad vris mot realøkonomien; ressurser og infrastruktur. Økende konkurranse om ressurser og nye teknologier fører til økt fokus på strategiske investeringer. Større uforutsigbarhet og risiko knyttet til investeringer i ikkefornybare ressurser, som kan miste noe av sin relevans med et teknoøkonomisk paradigmeskifte Stadig større verdiskaping knyttet til fornybare ressurser, men vanskelig å forutsi presis vekstdynamikk. Lengre investeringshorisont: Utvikling og oppskalering av nye teknologier krever satsing over tid. Kapitalintensivt: Infrastruktur knyttet til ny teknologi (særlig fornybar energi) skal finansieres og bygges i stor skala. Regionale satsinger nødvendig for å bygge opp kritisk masse og infrastruktur i stor skala (energi). Kina og India stadig sterkere aktører og konkurrenter mht investeringer i ressurser globalt. Kina og India får stadig sterkere finansiell tilstedeværelse over hele verden. Kina og India vil være interesserte i å sikre seg strategiske objekter i Norge innen teknologi og ressurser. Kina og India blir som følge av sterk vekst stadig viktigere markeder for investeringer. Asia blir som følge av innovasjon innen teknologi (særlig fornybar energi) stadig viktigere som strategisk investeringsområde. Kinas modell med sterke statlige investeringer i strategiske næringer brer om seg i paradigmeskiftfasen. Økt adgang til ressurser i nord vil sikre Norge betydelige kapitalstrømmer fra ressursutvinning Økt adgang til ressurser i nord vil gjøre Norge enda mer interessant som investeringsområde. Økt økonomisk betydning av nordområdene vil øke fokus på uklare territorielle forhold. Å utnytte norske ressurser og muligheter i nord vil være kapitalintensivt og kreve regional koordinering. Særlig Russland vil få store inntekter fra ressurser i nord og være en dominerende utviklingsaktør. For det første er det klart at knappe ikke-fornybare ressurser vil stige i verdi ettersom disse blir uttømt og så lenge alternativene ikke fullt klarer å dekke behovene. Kontroll med og produksjon av petroleumsressurser gjør at Norge i tiår fremover vil ha adgang til betydelige kapitalressurser som må investeres. Økende konkurranse om fornybare ressurser (som fruktbart landareal, ferskvann og biologisk mangfold) vil gjøre disse til strategiske og attraktive investeringsobjekter. Knappe ressurser, teknologier som øker ressursenes effektivitet og teknologisk utvikling som frigjør oss fra knappe ressurser vil være grunnleggende verdiskapere globalt de neste tiårene. 39

47 I en tid preget av klimaendringer og ressursnedgang vil geografisk plassering i støre grad enn før være en sentral faktor for investeringer og forretningsdrift. Det Nye Nord peker seg ut i positiv retning i form av ressurstilgangen, forholdsvis intakte og produktive marine økosystemer, nye transportmuligheter og generelt bedrete levevilkår gitt stigende temperaturer (selv om klimaet fortsatt vil være krevende). Verdiskapingspotensialet vil øke i denne regionen fram mot I en verden der Asia vokser fram vil regional spesialisering være viktig for at små land som Norge skal klare å opprettholde konkurransedyktighet innen råvareforedling og teknologi. Norges samspill med Norden og Nord-Europa/EU som konkurransedyktig region vil bli stadig viktigere og kan gjøre det nødvendig for Norge å tenke langsiktige investeringer inn i et regionalt bilde. Russland vil gi muligheter for samarbeid knyttet til petroleumsutvinning i nord. Det vil antagelig komme et økende press mot den norske stat om å investere kapital i strategisk utvikling av realøkonomien, både innenlands og fra våre nærmeste politiske allierte (særlig Norden og EU). 40

48 4 LILLE OLJELAND, HVA NÅ? 4.1 EN RISIKOREDUSERENDE STRATEGI Det er plausibelt å anta at et tekno-økonomisk paradigmeskifte i retning av et mer ressurseffektivt lavutslippssamfunn vil komme langt i løpet av de neste tiårene. De fleste vil vel også mene at det er ønskelig at et slikt paradigmeskifte skal finne sted i en eller annen form, siden dette er en forutsetning for å lykkes med å håndtere globale trusler som klimaendringer, ressurskriser og fattigdom på en bærekraftig og langsiktig måte. Vi vet ikke når et nytt tekno-økonomisk paradigme vil være modent eller når og hvordan det presis vil få sitt gjennombrudd i forskjellige sektorer. Det skaper usikkerhet. Og på kort sikt er verdiskaping knyttet til det gamle paradigmet sikkert. Om man godtar premisset om et teknoøkonomisk paradigmeskifte til en ressurseffektiv lavutslippsøkonomi i løpet av de neste 3-4 tiårene er plausibelt, så synes det imidlertid klart at det innebærer en betydelig risiko om man ikke planlegger på en måte som tar høyde for at denne muligheten kan bli virkelighet. Det er et paradoks at verdiskaping knyttet til det gamle paradigmets teknologier og kjerneressurser ofte får et oppsving på tampen av et tekno-økonomisk paradigme. Inntil fornybare energikilder eventuelt tar over, vil petroleum bli en stadig mer knapp ressurs med stadig høyere priser. Det gir sterke økonomiske insentiver for aktører som har sterke posisjoner i det gamle paradigmet, som Norge, til å maksimere innsatsen inn mot petroleum de neste tiårene. Samtidig risikerer man på den måten at fortrinn man i utgangspunktet har inn mot det nye paradigmet i form av teknologi, næringer og kompetanse, forvitrer i en voksende skygge fra petroleumsnæringen. En fremsynt og risikoreduserende strategi for et land som Norge vil, mot bakteppet av vårt paradigmefremsyn, være en strategi som søker å bygge bro mellom det gamle og det nye. Trygg og miljøeffektiv forvaltning av en sterk posisjon i det gamle paradigmet vil sikre inntekter på kort sikt og dekke et behov for petroleum, og samtidig kan investeringer i og sikring av kapasitet for nye næringer inn mot et lavutslippsparadigme sikre konkurransekraft og verdiskaping den dagen markedet for petroleum svinner bort eller utvinningspotensialet svinner. 4.2 NOEN MULIGHETER OG FARER I EN ENDRINGSTID I det følgende oppsummerer vi noen overordnede implikasjoner og viktige valgmuligheter knyttet til fremveksten av et mulig kommende grønt paradigme. I en tid med økende resursknapphet vil grunnrenten knyttet til knappe resurser øke og også verdien av teknologier som effektiviserer ressursutnyttelse eller skaper nye, kunstige alternativer. Norge er unikt posisjonert i forhold til et kommende ressurseffektivt lavutslippsparadigme: Norge har en solid økonomisk plattform basert på en sterk posisjon i det eksisterende paradigmet, samtidig som Norge har nye ressurser som vil bli ettertraktet (ren energi, bergverk, fisk) og ledende kompetanse knyttet til effektivitet og miljøstandarder innen flere sektorer. Høye oljepriser som følge av ressursknapphet og politisk betingede begrensninger på tilgang gjør både ukonvensjonelle petroleumsressurser (ressurser på dypt vann, i arktiske strøk etc.) og fornybare energikilder mer konkurransedyktige. Med adgang til betydelig ukonvensjonelle petroleumsressurser og begrenset næringskapasitet, er det stor fare for at etablerte næringsklynger og store marginer i petroleumssektoren fører til økende sporavhengighet med konsekvens at Norge ikke evner å posisjonere seg i forhold til et nytt paradigme. Allerede på mellomlang (2035) kan fornybare energikilder være i stand til å utfordre petroleums dominerende posisjon som energileverandør, og i det øyeblikk vil Kina og India 41

49 med stor sannsynlighet kreve en global pris på karbon, noe som vil akselerere paradigmeskiftet over til en fornybar energiforsyning. Det kan i så fall være betydelig risiko knyttet til å investere i utvinning av marginale petroleumsressurser med en tilbakebetalingshorisont på mer enn 25 år. Tabell 15: Muligheter og farer for energi og industri mot 2050 ved et paradigmeskift Energi og industri Muligheter mot 2050 Farer mot 2050 Stor profitabilitet på kort sikt. Markedet kan forandre seg radikalt mellomlang-lang sikt, noe som gjør langsiktige investeringer i særlig marginale petroleumsressurser risikable. Kraftindustri Petroleumsindustri Prosessindustri Bergverk Utvikling av Carbon Capture & Storage (CCS) / Carbon Capture & Use (CCU) teknologi. Offshoreindustri er omstillingsdyktig mot havvind. Utvikle spisskompetanse knyttet til bruk av balansekraft/utvikling og smart grid Utbygging av havvindressurser Vekst i solenergimarkedet Økt etterspørsel og potensial for vekst. Styrking av mulighetene for innenlands produksjon på mellomlang sikt ved en global kvotepris Økt etterspørsel og potensial for vekst. Norge kan trekke veksler på høye miljøstandarder i planleggingsprosesser og teknologibase. Kommersialisering av CCS og CCU kommer for sent til å gjøre energiproduksjon fra petroleum inkl. CCS konkurransedyktig med stadig billigere fornybare energikilder. Norsk offshoreindustri følger ikke med i utviklingen innen havvind som følge av bedre marginer i petroleumsnæringen på kort-mellomlang sikt. Andre land kommer oss i forkant Utenlandske selskaper vil dominere utbygging og drift i norske havområder Norske selskaper bukker under i konkurransen og/eller selges ut Norske selskaper må vokse internasjonalt for å lykkes med å beholde markedsandeler. Forvitring av kunnskapsbase i Norge på kort sikt. Usikkert om god tilgang på billig lav- karbon energi vil være et viktig konkurranseparameter på lang sikt Manglende tilrettelegging med infrastruktur, utdanning og F&U gjør at Norge henter ut lite av verdiskapingspotensialet knyttet til næringen. Norsk kraftsektor (produksjon, overføring og handel) vil i økende grad spille en rolle regionalt mot 2050, gjennom integrasjon med det nordeuropeiske markedet som muliggjør en rolle som leverandør av balansekraft og betydelige mengder ren energi i form av vannkraft og vindenergi (særlig havvind). I hvilken grad norske selskaper vil ta del i kommende utbygginger av havvindparker i Nordsjøen de neste tiårene, vil avhenge av hvor sterkt Norge evner å utvikle havvindkompetanse i årene frem mot Norsk solenergiindustri besitter per 2011 ledende kompetanse. Norske solenergiselskaper har betydelige muligheter for å vokse med den sterke veksten i internasjonale markeder. Den globale solenergiindustrien er ung og står i dag overfor en kommende konsolideringsfase. Næringen vil i stadig større grad måtte operer på normale markedsvilkår, noe som stiller store krav til kostnadseffektiv produksjon i stor skala for å holde kostnader nede. Gitt at den norske solenerginæringen klarer å opprettholde et høyt produktivitets- og kvalitetsnivå, er hovedspørsmålet om de få norske selskapene vil ha økonomiske muskler til å ekspandere og til å kjøpe konkurrenter, eller om de i stedet vil bli kjøpt av selskaper fra regioner hvor det satses sterkt og langsiktig på solenergi (som Kina og India). 42

50 Norge har betydelige bergverksressurser i størrelsesorden 1500 milliarder, med sannsynlig økt etterspørsel og priser de neste tiårene. På sikt vil norsk bergverksnæring utvikle seg betydelig som del av en økt utvikling i hele den nordiske regionen. For at Norge skal få størst mulig del av verdiskapingen knyttet til økt bergverksvirsomhet i Norge, vil vet være viktig at norsk bergverksindustri blir kunnskapsintensiv. Ledende standarder knyttet til miljøplanlegging og regelverk er en plattform for utvikling av en ressurseffektiv og miljøvennlig bergverksnæring i Norge som også kan gi muligheter for norske aktører internasjonalt. Havbruk har enorme ekspansjonsmuligheter nasjonalt og globalt, men mange spørsmål knyttet til ressursbruk (forintensitet og økende ressurskonkurranse) og ressurseffektiviserende teknologisk utvikling (biovitenskap) må håndteres riktig hvis man skal lykkes. Det vil være viktig for Norge at havbruk blir en kunnskapsintensiv næring om man skal lykkes i økende konkurranse med lavkostland (typisk Kina). Transportsystemene vil radikalt forandre seg mot 2050, med sterkt fokus på elektrifisering og skinnetransport på bekostning av personbilisme og flytransport. God digital og fysisk transportinfrastruktur i Norden vil være viktig for å sikre konkurransedyktighet og uvikling av næringer som bergverk og havbruk. Norge har en sterk maritim klynge og gode forutsetninger for å styrke fremtidig konkurransekraft gjennom satsing på lavutslippsskip. Utviklingen i nordområdene vil åpne betydelige muligheter knyttet til eksport av metaller og shipping med relaterte tjenester over en nordlig sjørute mot Kina og Øst-Asia. Å utløse disse mulighetene vil kreve betydelige investeringer i relatert infrastruktur. Samtidig vil skinnegående transport vinne markedsandeler med hensyn til transport mellom Europa og Asia. Geopolitisk er det interessant å observere at den økende adgangen til petroleumsressurser og transportmuligheter i nord vil trekke Norge mot økende samarbeid med Russland, den stormakt i verden som har størst interesse av at et tekno-økonomisk paradigme basert på petroleum fortsetter så lenge som mulig. Det geopolitiske alternativet er EU særlig den nordlige del av EU (Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Nederland, Tyskland) den utviklede regionen i verden som satser mest ambisiøst på avkarbonisering og miljøvennlige teknologier. 43

51 VEDLEGG: STRATEGISKE VERKTØY I EN ENDRINGSTID Spørsmål man bør stille seg selv Tabell 16: Utviklingsbaner for ressursutnyttelse - hovedtyper Hvilken type utvikling er sannsynlig på de områdene som er viktige for deg? Kontinuerlig eksponentiell vekst? Avtagende eksponentiell vekst? Peak? (typisk for høsting av ikke-fornybare ressurser) Overshoot? (typisk for overutnyttelse av ikke-fornybare ressurser) Strategiske typologier i en overgangstid Aktører som posisjonerer seg inn mot utviklingen av ny teknologi eller et nytt teknoøkonomisk paradigme kan deles inn i fem typer (se figur 16 under), avhengig av deres rolle og timing i forhold til teknologien/paradigmets modning (Econ Pöyry 2010a). 1. Tidlige pionerer er aktører som på et tidlig tidspunkt utvikler viktige teknologiske og/eller organisatoriske løsninger som senere kan utgjøre en viktig del av grunnlaget for det nye. 2. Umodne strateger er aktører som ser mulighetene i de nye løsningene, men som er for tidlig ute med å rulle ut og oppskalere løsninger i sitt forsøk på å kapitalisere på utviklingen. 3. Paradigmebrytere henviser til aktører som klarer å kommersialisere eller på en annen måte utbre en løsning/teknologi som også sterkt bidrar til å forløse potensialet i mange andre komponenter av det nye paradigmet. 44

52 4. Surfere er navnet vi gir til aktører som er dyktige i å time sin inntreden i de nye løsningene som tar form, på en slik måte at de først og fremst nyter godt av veksten som andre har lagt grunnlaget for. 5. Teknologitapere er aktører som posisjonerer seg aggressivt for nye radikale teknologiske løsninger som viser seg å ende opp blant taperne i den åpne konkurransen som finner sted tidlig i et nytt paradigmes utvikling. Figur 16: Forskjellige roller i fremveksten av et nytt paradigme 1)Tidlig pionér 2) Umoden strateg 3) Paradigmebryter 4) Surfer Teknologitaper Kilde: Econ Pöyry 2010: Et nytt transportparadigme i emning. Bemerk at det i en tidlig fase kan det være vanskelig å se forskjellen på teknologitapere og tidlige pionerer. Hvis man klarer å være en tidlig pioner og paradigmebryter er potensialet for vekst enormt. Bill Gates og Microsoft er et godt eksempel på noen som lykkes med dette, med den følge at IKT-bølgen som slo inn over verden fra sist på 1970-tallet gjorde en gjeng gutter i en garasje i California til eierne av et av verdens største selskaper og blant verdens rikeste menn. Den norske elbilprodusenten Think kan på sin side være et eksempel på en umoden strateg i og med at man rett og slett var for tidlig ute med å masseprodusere elbiler. Think produserte over 2000 elbiler i Norge i perioden men hadde hyppige økonomiske problemer og gikk endelig konkurs i mars Det franske oljeselskapet Total kjøpte i april i år en kontrollerende andel av aksjene i solenergiselskapet SunPower Corporation. Total synes med dette å satse på en surfeposisjon inn mot et nytt energiparadigme, som en måte å redusere risiko knyttet til sin historiske eksponering mot petroleum. Det er enda tidlig å si hvem som blir teknologitapere i fremveksten av et nytt ressurseffektivt og miljøvennlig paradigme. Når det gjelder elektrifisering av veitransporten ser det for øyeblikket ut til at batterielektrisk drift vinner frem på en måte som kan gjøre brenselcellen til teknologitaper. Men det er for tidlig å si med sikkerhet ennå. 45

53 Figur 17: En paradigmeforlenger er en aktør som investerer i å forlenge levetiden til løsninger som hører et utgående paradigme til Kilde: Econ Pöyry 2010: Et nytt transportparadigme i emning. En annen mulig posisjon er posisjonen som paradigmeforlenger. Paradigmeforlengere er aktører som nyter godt av teknologi, infrastruktur, institusjoner og standarder i det gamle paradigmet, og skaper innovasjon som i en begrenset periode forlenger relevansen til det gamle paradigmets kjerneteknologi og infrastruktur. Paradigmeforlengende løsninger møter kun i begrenset grad de grunnleggende anomaliene som preger det gamle paradigmet og kan betraktes som en del av paradigmeforsvaret. Karbonfangst og lagring kan i denne sammenheng ses som et godt eksempel på paradigmeforlengende aktivitet. Strategiske overveielser I en overgangstid er en bevisst strategi og god timing uhyre viktig. Samtidig er risiko generelt større enn i en mer stabil tid. Posisjonen som pioner er attraktiv fordi den kan sikre et forsprang. Samtidig er risikoen ekstra høy i en tidlig fase og sjansene er store for at ens arbeid/investering blir kopiert av andre eller blir viktig i en annen form enn den man selv eventuelt kontrollerer. Som pioner er man ikke nødvendigvis den som vil høste de største gevinstene av et eventuelt senere gjennombrudd, og man er også eksponert mot å bli teknologitaper. Den aller mest attraktive posisjonen er antagelig den som paradigmebryter, men å ta den krever dristig satsing og perfekt timing. Oppsiden er stor men fallhøyden er høy. Når man satser på å bli paradigmebryter er man eksponert mot å bli umoden strateg. Posisjonen som surfer er mer sikker, for her satser man på noe som allerede har vist sitt potensial (og hvor andre har tatt innledende risiko). Man har dog en viss eksponering mot å bli umoden strateg, hvis det skulle vise seg at det man satser på allikevel ikke når opp i det nye paradigmet i lengden. Oppsiden er imidlertid større om man lykkes med å gå inn forholdsvis tidlig I en tidlig fase av et paradigmeskift er posisjonen som paradigmeforlenger ofte meget profitabel, for her satser man inn mot etablerte og sterke aktører med stor politisk innflytelse og markedsmakt og (i tilfellet petroleumsbransjen) høye profitter. Risikoen oppstår særlig hvis det kreves store investeringer i paradigmeforlengende teknologi med langsiktig tilbakebetalingsrate, for når paradigmeskiftet først forløses vil det typisk forandre hele investeringsbildet raskt. I overgangen til et nytt paradigme kan en overlegen posisjon i det gamle være et hinder, om den ikke forvaltes klokt. 46

54 KILDER Bloomberg New Energy Finance (2011a): Onshore wind energy to reach parity with fossil-fuel electricity by Nov Bloomberg New Energy Finance (2011b): Spending on new renewable energy capacity to total $7 trillion over next 20 years, 16 Nov Brautigam, D. (2010): The Dragon s Gift: The Real Story of China in Africa, Oxford University Press. Brunner, Eric J., P Jones, S Friel and M Bartley (2009): Fish, human health and marine ecosystem health: policies in collision, International Journal of Epidemiology 2009;38: Brunstad, Bjørn (2008). Å planlegge for store samfunnsomveltninger: Paradigmeanalyse som fremsynsmetode, Plan 5/2008. Bull, J (2010). EROEI of electricity generation, Energy bulletin. Chinese Academy of Engineering (2011): Chinese Energy in the Long and Medium- Term (2030, 2050), 4 vol., 2011 CBC (2007): N.L. funds cod fishery research on 15th anniversary of moratorium, CBCNews 2 July Cleveland, Cutler J., Morris, Christopher (2006): Dictionary of Energy. Amsterdam: Elsevier. Cleveland, C. (2005): Net energy obtained from extracting oil and gas in the United States. Energy 30: Cleveland, C. J., R. Constanza, C. A. S. Hall, and R. Kaufmann. (1984): Energy and the U.S. Economy: A Biophysical Perspective. Science 225: Déry, P. and B. Anderson (2007): Peak phosphorus. Energy Bulletin. Econ Pöyry (2011a): Grønn økonomi i Norge. Rapport (under utgivelse). Econ Pöyry (2011b): China, India, Brazil, South Africa: Crucial for the Global Environment, Rapport nummer Econ Pöyry (2010a): BRIC, BASIC and Climate Change Politics, rapport Econ Pöyry (2010b): Et nytt transportparadigme i emning, rapport Econ Pöyry (2009). Smart Grønn Vekst: IKT skaper muligheter, rapport Econ Pöyry (2007). Arctic Shipping 2030: From Russia with Oil, Stormy Passage, or Arctic Great Game? Oslo, Econ. Energy Watch Group (2007): Coal, Resources and future production, EWG-Paper No. 1/07 Ernst & Young (2011): Cleantech matters. Seizing transformational opportunities. Global cleantech insights and trends report European Commission (2011): Tackling the challenges in commodity markets and on raw materials, COM (2011) 25, February European Environment Agency: The European Environment: State and Outlook 2010, Nov Global CCS Institute (2011): The Global Status of CCS Global Footprint Network (2011): Hall, C.A.S., with A.K. Gupta and M.C. Herweyer (2008), Unconventional Oil: Tar Sandsand Oil shale - EROI on the Web, Part 3 of 6, Appendix E: Oil shale, for The Oil Drum, April 15, 2008, online at Hall, C. A. S., C. J. Cleveland, and R. Kauffmann. (1986): Energy and Resource Quality: The Ecology of the Economic Process. Wiley Interscience, NY. Heinberg, R. (2007): Peak Everything - waking up to the century of decline in the earth's resources. Forest Row, Clairview. 47

55 Hirsch, R. L. (2005): Peaking of world oil production: Impacts, mitigation, & risk management. IPCC (2011): Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation, Inter-governmental Panel for Climate Change May IPCC (2007): IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007 (AR4), Intergovernmental Panel for Climate Change. Kubiszewski, I, C. J. Cleveland, P. K. Endres, P. Saundry (2007): "Energy return on investment (EROI) for wind energy." In: Encyclopedia of Earth. Eds. Cutler J. Cleveland (Washington, D.C.: Environmental Information Coalition, National Council for Science and the Environment). Kurlansky, M. (1998): Cod. A biography of the fish that changed the world, Penguin Books Millennium Ecosystem Assessment (2005): Ecosystems and human well-being: synthesis, Washington D.C., Island Press. Nair, Ch. (2011): Consumptionomics. Asia s role in reshaping capitalism and saving the planet, Infinited Ideas Ltd OECD (2011): Transport Outlook Meeting the Needs of 9 Billion People. Olje- og energidepartementet (2011): En næring for framtiden om petroleumsvirksomheten, St. Meld Pereira (1994) Perez, C. (2002): Technological revolutions and financial capital: the dynamics of bubbles and golden ages. Cheltenham, Edward Elgar. Perez, C. (2004). Technological revolutions, paradigm shifts and socio-institutional change. In Globalization, Economic Development and Inequality: An alternative Perspective. E. S. Reinert. Cheltenham, UK, Edward Elgar: PWC (2011): The World in 2050, The accelerating shift of global economic power: challenges and opportunities, Jan REC (2011): Third Quarter 2011, Company presentation to shareholders 26 October, Reinvang, R. (2011): China: The Green Dragon Goes Offshore, Modern Energy Review vol. 3, REN21 (2011): Renewables 2011.Global Status Report, Nov Ruppel, C. (2011): MITEI Natural Gas Report, Supplementary Paper on Methane Hydrates, /Supplementary_Paper_SP_2_4_Hydrates.pdf Scientific American (2010). Concerns Spread over Environmental Costs of Producing Shale Gas. 9. juli Smith, L. (2011): The New North. The World in 2050, Profile Books. Statistisk Sentralbyrå: Stern, N. (2006): Stern Review Report on the Economics of Climate Change. Sterman, J. D. (2000): Business dynamics: systems thinking and modeling for a complex world. Boston, Irwin McGraw-Hill. UNEP (2007): Global Environmental Outlook. Weizsäcker, E.U. et al. (2009): Factor 5: Transforming the Global Economy through 80% Increase in Resource Productivity, Earthscan UK. World Business Council for Sustainable Development (2010): Vision WWF (2010): Living Planet Report 2008, published by WWF, Zoological Society of London and Global Footprint Network. Zhou, N. et al. (2011): China s Energy and Carbon Emissions Outlook to 2050, Lawrence Berkeley National Laboratory,

56 / ww.poyry.com Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har eksperter lokalisert i ca. 50 land. Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet. Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, med kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima. Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Schweigaards gate 15B Tel: Oslo Fax: Norway

NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND, HVA NÅ?

NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND, HVA NÅ? NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110026.10 ISBN 978-82-8232-189-1 ISSN 0803-5113 Interne koder RRE/THU/SAA/BBR Dato

Detaljer

2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift?

2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift? 2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift? Drivere og implikasjoner for Norge og norsk prosessindustri Av Rasmus Reinvang PROSIN-konferansen 2012 16. august, Strand Hotell Fevik www.vista-analyse.no

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer