UiS-ansatt. av dekan og instituttleder. etter mobbing.

Transkript

1 Er det faktisk ingen av studentene i Stavanger som ønsker å engasjere seg i sakene vi tar opp? kommentar nr. 5/10. mars 2009 hugin@smis.no tipstelefon: UiS-ansatt Ingeniørstudenter forsvinner til bedrifter truer med POLITIANMELDELSE av dekan og instituttleder Nyheter side 3 Thomas Moy med dyslektikerheadset Skal gjøre lesing lettere etter mobbing. Se våre betingelser på eller kontakt oss på for å bli kunde hos oss du også. Bank. Forsikring. Og deg. side 2, 4 og 5 Nyheter side 6-7 UiS-studenter rykket ned Sport side 14

2 Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: nyheter@smis.no Mobbing som går utover studentene leder 10. mars av 10 ansatte føler seg mobbet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Denne saken ble omtalt i vår forrige papiravisutgave. I kjølvannet har vi blitt gjort oppmerksomme på at en ansatt nå truer med politianmeldelse av en dekan og en instituttleder dersom grep ikke blir tatt. Trusler om anmeldelse viser at dette er et problem som har nådd lenger enn hva UiS kan holde på instituttnivå. Politianmeldelse indikerer at det er svært alvorige saker det kan være snakk om. Personaldirektør, Halfdan Hagen, snakker om å håndtere enkeltsaker, men her er det behov for å ta problemet med mer enn én hånd. At 1 av 10 føler seg mobbet beviser at problemet er større enn kun på én institusjon. Universitetsdirektør, Per Ramvi, forklarer at UiS er framtidsrettet og har planer for hvordan de skal håndtere mobbing på arbeidsplassen. Å jobbe med de sosiale relasjonene ved UiS generelt er minst like viktig som å håndtere enkeltsaker på institusjonsnivå. Mobbing har blitt beskrevet som en hersketeknikk, og selv om det av «synderne» kan oppfattes som harmløse og humoristiske stikk, kan det oppfattes som noe annet enn moro for «ofrene». I denne saken er det ikke bare små stikk som å kalle noen «feiten», men også mer alvorlige og utspekulerte metoder. Signaler, som å legge igjen ting på kontoret til «ofrene», ble nevnt i forrige utgave av denne avisa. Det er ofte vanskelig å komme på at man kan såre noen med en «harmløs spøk», men i noen av tilfellene ved UiS virker det som om handlingene er mer gjennomtenkte enn som så. Mobbing blant ansatte kan påvirke studentene. På side 4 og 5 skriver vi om ansatte som blir utslitte og en ansatt som omtrent har mistet livsgnisten som en følge av trakassering fra overordnede på jobben. Ingen kan fungere optimalt på jobben under slike forhold. Jobben til flere ansatte ved UiS er å sørge for at vi studenter lærer det vi skal på studiene våre, og gjerne mer enn det. Er foreleseren utslitt og sliter med mobbing på jobben, er det klart at det vil gå utover undervisningen. UiS står overfor et alvorlig problem som må håndteres riktig og tas alvorlig. Universitetet bør gjennomføre en intern etterforskning for å fi nne ut av beskyldningene om trakassering. UiS bør også fi nne ut av hvor mobbingen stammer fra. Er det et generelt problem i miljøet blant ansatte? Er det noen få syndere som står bak grov mobbing? Hvordan skal problemet løses? Når noen går så langt som å true med politianmeldelse så er det klart at UiS må gjøre noe for å komme til bunns i saken. Vedvarer mobbingen vil ikke bare UiS få et problem med trivsel i staben, men også et problem som angår undervisningen til studentene. Er foreleseren utslitt og sliter med mobbing på jobben, er det klart at det vil gå utover undervisningen. Et tafatt universitet Øyvind Askeland Nyhetsredaktør i SmiS kommentar I studentbyen Stavanger er det i overkant av 8000 studenter, altså ikke spesielt mange. Likevel er det studenter nok til at det skulle være noen engasjerte sjeler blant dere. Annenhver uke sitter jeg på mitt kontor og styrer med en ny avis, og som oftest uten ett eneste leserinnlegg. Det er da jeg stiller meg selv spørsmålet om avisa jeg er med å lage virkelig er så dårlig at studentene gir blaffen. Er det faktisk ingen av studentene i Stavanger som ønsker å engasjere seg i sakene vi tar opp? Bryr det dere ikke at det ikke kommer studentboliger likevel? At internasjonale studenter diskrimineres? Eller at det nye Studentenes Hus kun blir en parodi av seg selv? Av en eller annen grunn er det ytterst få som gidder å bry seg. Det er tydelig at alle studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) er storfornøyde med studiene, studentlivet og alt annet som skjer på campus. Med ett unntak, nemlig Gaute Juveth. Når jeg setter meg ned to ganger i måneden for å få laget en ny studentavis, er det ikke ofte jeg får noen meninger fra leserne. Unntaket er når leder i Studentorganisasjonen (StOr), Gaute Juveth, engasjerer seg. Jeg kan ikke si at jeg har satt meg grundig inn i hvem som er medlemmer i StOr, men én ting vet jeg, Gaute Juveth leder an. Han er nemlig den eneste som gidder å ta seg bryet med å mene noe som helst om det som skjer i studentlivet i Stavanger. Selv i en studentorganisasjon som drives av engasjerte studenter, er det vanskeligere å finne en engasjert student enn å fi nne den berømte nåla i høystakken. Finnes det egentlig noen andre i organisasjonen enn Juveth? Og hvis det er noen andre der ute, hvorfor hører vi ingenting fra dem? Jeg tar alltid kommentarer og innspill fra lesere på alvor når jeg annenhver uke setter meg ned for å produsere noe som skal engasjere leserne. Likevel er det svært sjelden jeg får noe å jobbe med. Når jeg for noen uker siden var på en paneldebatt om lærerutdanningen, fikk jeg meg for en gangs skyld en gledelig overraskelse. Det var nemlig en lærerstudent der som viste til en artikkel som hadde vært i avisa. Han nevnte artikkelen før han la inn et engasjert innlegg om lærerutdanningen ved UiS. Det er første gang siden jeg ble nyhetsredaktør ved årsskifte, at jeg har hørt noen studenter eller ansatte nevne noe av det som har vært i SmiS. Jeg sitter annenhver uke med en glød og et engasjement fordi jeg vil at studentene ved UiS skal ha en studentavis som de kan være stolte av og som kan skape debatt på campus. Når jeg likevel annenhver uke sitter uten ett eneste leserinnlegg, uten én mening fra noen, forstår jeg godt hvorfor nye studenter velger bort Stavanger på grunn av det dårlige studentmiljøet. Hele kommentaren finner du på oas@smis.no Illustrasjon: May Linn Clement Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Øyvind Askeland, Arshad M. Ali, Ina Steen Andersen, Silje Ludvigsen, Lars Kristian Aalgaard, Pål Karstensen, Magnus H. Wathne, Nada Bojic, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Kjetil Kopren Ullebø, Eli Toft-Eriksen, Ane H. Vincent, Elin Haukebøe, Torbjørn Kolstø, Lars André Dahl, Margrethe Aas Johnsen, Fredrik Brimsø, Ingeborg Oprann, Andreas M. Strømme, Celine C. Normann, Tonje P. Solem, Mohammed Basefer, Martin Arneberg, Lisa Lund Haga, Siri Wichne Pedersen og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Roy Kenneth Sydnes Jacobsen Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Arshad Mubarak Ali - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Ina Steen Andersen - isa@smis.no grafisk design: Jacob Dieset - jdi@smis.no Bedrifter sluker ingeniørstudenter Én av tre bedrifter er skeptiske til å ansette ingeniørstudenter som ikke har relevant praksis. Flere ved UiS føler at studentene slukes av bedriftene, tross manglende praktisk erfaring. Celine C. Normann tlf: ccn@smis.no tekst & foto I en fersk undersøkelse fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), kommer det frem at en tredel av bedriftene ønsker ingeniører som har hatt praksis i løpet av utdannelsen. Dagens ingeniørstudium tilbyr ikke studentene praktisk erfaring som en del av utdannelsen. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) går likevel mange ingeniørstudenter ut i jobb når de føler de har studert «nok», selv om de ikke har fått vitnemål. Mitt inntrykk er at det ikke er vanskelig å få seg jobb etter endt studie. Her ved UiS er det nesten motsatt, flere studenter fullfører ikke studiene nettopp fordi de har fått tilbud om heltidsjobb før studiene er ferdige, sier prodekan Tore Wiig ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet ved UiS. Student Kristine Geitle går andre året petroleumsteknikk, og er i likhet med Wiig overrasket over undersøkelsen. Litt av grunnen til at jeg valgte denne retningen, var nettopp fordi jeg hadde inntrykk av at det er greit å få jobb etter studiene. Men når det er sagt hadde det absolutt vært en fordel med praksis i studiene. Du får utrolig mye nyttig erfaring der, som du ikke får av teorien, sier studenten til SmiS. Dårlig dialog Tore Wiig tror at dersom praksis skal bli mulig, må det bli en bedre dialog mellom skolene og bedriftene. Praksis hadde selvsagt vært å foretrekke. Likevel føler jeg at det ofte er bedriftene selv som setter en stopper for ordningen. Det er jo de som må stille praksisplassene tilgjengelige, og på det feltet har vi hatt problemer til nå. Bedrifter kan ikke forvente Flere studenter fullfører ikke studiene nettopp fordi de har fått tilbud om heltidsjobb før studiene er ferdige. Tore Wiig, prodekan studenter med praksiserfaring når de ikke stiller praksisplasser til disposisjon, påpeker Wiig. UiS har vært i dialog med næringslivets hovedorganisasjon (NHO) med tanke på et praksisopplegg. Det ble likevel med tanken. Vi fi kk beskjed om at de skulle komme tilbake til oss på sa- NYTTIG: Matthew Castle ser fordelene ved å ha praksis i studiet. ken, men vi hørte aldri noe. Men det skal jo sies at vi kanskje ikke presset så mye på heller, sier Tore Wiig. Hevet studiet Matthew Castle går tredje året på maskiningeniør og har allerede fått et par jobbtilbud. Han ser verdien av praksis. Ved å jobbe får du nytte av teorien. Du lærer å sette den inn i en relevant sammenheng, sier Castle. En annen fordel med praksisbakgrunn er at du lærer hvordan du skal angripe et problem fra flere vinkler. Vi i Rogaland er nok heldige, i og med at ingeniørstanden er stor her på grunn av oljen. Derfor er muligens praksis enda viktigere andre steder i landet, men arbeidserfaring er likevel absolutt en fordel, sier studenten. Alternativ til praksis At studenter ønsker erfaring før de begynner å jobbe er naturlig, og for mange er sommerjobb et fi nt alternativ. Sommerjobb er selvfølgelig en veldig fin mulighet for å få erfaring, samtidig som du viser engasjement og vilje overfor yrket, påpeker Kristine Geitle.Det er imidlertid ikke alltid like lett å få de relevante sommerjobbene. Det kan være et problem å få sommerjobb, fordi stillingene ofte lyses ut internt. Det fører til at du allerede må ha en fot innenfor. Heldigvis holdes det karrieredager og lignende, hvor fl ere fi rmaer er representert. Dette gir muligheter for å knytte kontakter, og kan være lurt å få med seg, mener Geitle. NITO positive Leder for NITO-studentene Emanuel Rygg er svært positiv til en praksisordning og håper statsråden vil se nærmere på saken. Han påpeker på NITOs hjemmesider at undersøkelsen beviser at praksis er etterspurt i arbeidslivet og krysser fingrene for en prøveordning. Praksis ville vært veldig bra, men NITO vil utdanne studenter som skal ha god praksis, god teori og være god i ditt og datt. Det blir en pakke som blir veldig stor, spørsmålet er om det er gjennomførbart, avslutter Wiig. Ingeniørpraksis STUDENTER SLUKES: Prodekan Tore Wiig tror praksis er fornuftig, men føler studenter likevel slukes av bedriftene. NITO ønsker å innføre praksis i ingeniørstudiet for å forberede studentene bedre på arbeidssituasjonen. Én av tre bedrifter ønsker å ansette studenter med praksisbakgrunn. Kunnskapsdepartementet har tidligere avvist forslaget.

4 4 mobbesaken SmiS 10. mars 2009 Dekan og instituttleder Ansatt krever at Ramvi og UiS tar grep SmiS har fått tak i et brev, sendt til universitetsdirektør Per Ramvi, hvor en dekan og en instituttleder nå trues med anmeldelse. Øyvind Askeland tlf: oas@smis.no tekst Det viser seg nå at Universitetet i Stavanger (UiS) i lenger tid har slitt med mobbing og hard konkurranse mellom ansatte. Medarbeiderundersøkelsen viste at en stor del av de ansatte ved UiS selv har opplevd å bli mobbet eller sett andre bli det på campus. Utslitte ansatte vil nå ta et oppgjør med universitetsledelsen. Brev til UiS I et brev Studentmediene i Stavanger (SmiS) har fått tilgang til, som er sendt til ledelsen ved UiS, blir det pekt på fl ere svært kritikkverdige forhold ved universitetet. Forfatteren, som foreløpig ønsker å være anonym, beskriver i tillegg til tvilsomme utenlandsreiser betalt av universitetet, en mafialignende virksomhet ved UiS. Brevet viser blant annet til et tilfelle hvor en ansatt omtrent har mistet livsgnisten som følge av det som blir betegnet som trakassering fra instituttleder og dekan. Ansatte blir, ifølge brevet, trakassert av sine ledere og kraftig irettesatt når de kritiserer feil og mangler i ledernes strategi. Gjentatte slike hendelser har vært opptakten til brevet som nå er sendt til UiS. Tre krav I brevet som er sendt til UiS-ledelsen kommer den ansatte med tre krav til universitetsdirektør Per Ramvi. Det kreves blant annet at han må starte en intern etterforskning på de beskyldningene om trakassering og korrupsjon som brevet kommer med. Ramvi må også garantere for at den anonyme ansatte ikke blir videre trakassert av dekan og instituttleder, på det instituttet den ansatte jobber ved. Ramvi blir presentert for et ultimatum i dette brevet. Forfatteren av brevet vil, hvis ikke universitetsdirektøren oppfyller de kravene den ansatte stiller, politianmelde en dekan og en instituttleder ved UiS. Ramvi sier at han ikke kan kommentere saken på det nåværende tidspunkt. Jeg har akkurat mottatt brevet og kan derfor ikke si noe mer enn at det stemmer at vi har fått et brev hvor det er snakk om en politianmeldelse, sier han til SmiS. BETENKT: Per Ramvi har fått mye å tenke på i det siste. (Foto: Torbjørn Kolstø) Lederne er ikke problemet Selv om brevet peker på vanskelige forhold mellom ansatte og instituttledere og dekaner, tror ikke Ramvi at det er lederne som er problemet. Jeg tror ikke at det særlig er lederne som mobber, selv om heller ikke dét kan utelukkes. Tvert om kan nok en del ledere i et akademisk miljø føle seg mobbet, om man er leder betyr ikke det nødvendigvis at man er høyt respektert. Jeg tror mobbingen foregår mer blant kolleger enn fra leder til ansatt, forklarer han. Medarbeiderundersøkelsen peker ikke på hvem det er som mobber, men gir Vi forsøker hele tiden å håndtere enkeltsaker på en grei og ryddig måte. Halfdan Hagen, personaldirektør ved UiS en klar indikasjon på at mobbing er et problem ved universitetet. Ramvi er klar på at lederne ikke er hovedproblemet i saken og viser til en e- post-kultur mellom ansatte som har vært alt annet enn hyggelig. Selv om universitetet har nulltoleranse for mobbing, ser jeg at det finnes eksempler på e-poster mellom ansatte som grenser til sjikanering. Får jeg slike e-poster sender jeg dem direkte til den lederen som er aktuell, som igjen innkaller den ansatte til et oppklaringsmøte, forteller universitetsdirektøren. Få enkeltsaker Det er ikke vanlig at den øverste ledelsen ved UiS blir nødt til å løse slike vanskelige enkeltsaker. Personaldirektør ved UiS Halfdan Hagen forklarer at sakene ideelt sett skal løses på instituttnivå. Det hender ansatte kommer til meg med problemer relatert til mobbing. Min oppgave er da først og fremst å gi råd og veiledning til ledere og ansatte som er i en slik situasjon, sier han. Videre forklarer Hagen at ledelsen hele tiden forsøker å gjøre det beste de kan for å løse eventuelle problemer ansatte måtte ha. Vi forsøker hele tiden å håndtere enkeltsaker på en grei og ryddig måte. Det er alvorlig når så mange ansatte sier at de blir mobbet eller har sett mobbing. Vi har nulltoleranse for mobbing, og vi vil jobbe hardt framover for å forhindre dette på universitetet, forteller han. Tenker framover Både universitets- og personaldirektøren velger å fokusere fram-

5 SmiS 10. mars 2009 kan bli anmeldt mobbesaken 5 Øl på TV gjør gutter tørste Det sier en undersøkelse som ble gjennomført ved at 80 menn i alderen ble plassert i et komfortabel hjemmekino. I nærheten fant de et kjøleskap full av drikke, både med og uten alkohol. Resultatet var tydelig. De som så fi lmer og reklamer med alkohol, drakk i snitt 1,5 flasker mer alkohol enn de som så «alkoholfrie» filmer og reklamer, sier professor Rutger Engels, ved Behavioural Science Institute, Radboud University Nijmegen i Nederland, ifølge forskningsnettsiden forskning.no. Kurs i internasjonal politikk Torsdag 5. mars avholdt Den Norske Atlanterhavskomité kurs i internasjonal politikk ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, der målet var å gi de deltakende en økt kompetanse om internasjonal politikk i et vidt spekter. Målet med kurset er å informere om sikkerhets-, utenriks- og forsvarspolitikk for de som ikke har anledning til å komme til hovedstadskursene. Kursene er alltid svært populære, godt oppdaterte og vi har med nye foredragsholdere og fokuserer på nye og aktuelle tema hver gang, forteller Erik Lødding, seminar og kurskoordinator ved den norske atlanterhavskomité. TeknaGames over, og forteller at universitetet vil satse på enda bedre opplæring av sine ansatte for å forhindre mobbing. Lederopplæring er viktig. Vi startet i høst med å lære opp våre ledere til å håndtere og takle vanskelige situasjoner som mobbing, forteller Ramvi. Han forteller også at universitetet med fordel kunne ha endret arbeidsvanene noe, for å øke trivselen blant de ansatte. Vi må jobbe med å bedre de Selv om universitetet har nulltoleranse for mobbing, ser jeg at det finnes eksempler på e-poster mellom ansatte som grenser til sjikanering. Per Ramvi, universitetsdirektør ved UiS sosiale relasjonene på universitetet. En ting vi kan gjøre er å få fl ere til å jobbe sammen i grupper slik at man jobber mot et felles mål. Jeg tror det vil bli mindre mobbing hvis vi jobber mer sammen, sier han. Personaldirektør Hagen forteller at han ønsker at UiS skal være en attraktiv plass å arbeide, hvor det også er fornøyde ansatte. Vi ønsker hele tiden å være en god arbeidsplass, derfor er det ikke akseptabelt at så mange ansatte sier at de enten har blitt mobbet eller har sett andre bli det, avslutter han. Les mer om mobbesaken i neste utgave. Saken 1 av 10 ansatte sier de har blitt mobbet i en medarbeiderundersøkelse gjennomført tidligere i år. Én dekan og én instituttleder står nå i fare for å bli politianmeldt av en ansatt ved UiS. SmiS vet at fl ere ansatte ved UiS føler seg mobbet av sine ledere. Tirsdag 10. mars mellom klokken og arrangeres de innledende rundene i TeknaGames i Kjølv Egelands hus. Dette er en konkurranse som er åpen for alle studenter ved UiS og vinnerne får en ipod. Det konkurreres i oppgaver som utfordrer deltakerne kreativ, rask tenkning og problemløsning. Entrepenørskapsdagen 2009 Torsdag 5.mars ble det arrangert Entrepenørskapsdag på Universitetet i Stavanger (UiS). Her ble det delt ut priser til elevbedriftene som tidligere hadde fått presentert sine ideer og nyskapninger til publikum i SiS-hallen. Vinneren av beste ungdomsbedrift ble en elevbedrift fra Dalane Videregående skole.

6 6 nyheter SmiS 10. mars 2009 hei student Navn: Louise Melander Alder: 22 år Studerer: Fjerde året på Økonomi og administrasjon. Hva skal du i helgen? Jeg skal på kino. Der skal jeg se filmen «Slumdog Millionaire» sammen med venner. Eller et vennepar faktisk. Det gleder jeg meg til. Hvorfor akkurat «Slumdog Millionaire»? Den fi lmen har fått hele åtte Oscar og nesten bare gode omtaler, så derfor valgte vi den. Vi så litt på de andre også, men alle de gode nettomtalene overbeviste meg om at det er en god film. Skal du markere kvinnedagen i helgen? Hvilken dag er den åttende nå igjen. Er det nå på søndag? Ja, det er det. Jeg skal uansett ikke feire den. Har faktisk aldri markert kvinnedagen, må jeg innrømme. Selv om jeg synes det er viktig med kvinners rettigheter. Vet du når mannsdagen er? Finnes det? Det må være noe nytt. Jeg har aldri hørt om den engang. Når er mannsdagen? 7. oktober. Du sitter på lesesalen, er du her ofte? Jeg leser en del, så det går greit med studiene. Det er riktignok første gang jeg er på denne lesesalen i år, men har vært mye på et rom vi økonomistudentene vanligvis bruker. Jeg må innrømme at jeg også bruker noe av tiden på å søke etter flybilletter. Hvor skal du? Jeg skal på ferie til Bangkok i sommer, så det blir kjekt. Det er derfor lurt å søke etter billig tur i god tid. :: Av Siri Wichne Pedersen SPENNENDE: Thomas Moy viser SmiS-journalisten hvordan hans oppfi nnelse fungerer. «Skaperen-Thomas» med studentløsning Thomas Moy fra Bryne var med i årets Skaperen på TV2. Oppfinnelsen hans er et headset som skal øke lesekonsentrasjonen din. :: Av Lisa Lund Haga, Øyvind Askeland, Tore B. Espedal & Magnus H. Wathne (foto) Jeg tenkte før eksamen at det måtte gå an å effektivisere lesingen. Derfor skrev jeg en oppgave om det, sier Thomas Moy til SmiS. Under presentasjonsrunden av oppgavene fikk han kontant beskjed fra sensor: Han sa at jeg måtte passe på at ideen min ikke lakk ut til noen andre, forteller Moy. Han var med i Skaperen 2009 og var svært nær fi nalen. Ideen til Moy tapte for Ane Lillian Tveit. Hun klarte å overbevise publikum med sin vugge designet for spedbarn. Konsentrasjonspunkt Oppfinnelsen til Thomas Moy er såre enkel: Et headset som hjelper deg til å øke leseferdighet og konsentrasjon. Ifølge Moy eksisterer det et spesielt punkt over hodet. Hvis det kommer lyd fra dette punktet skal folk kunne klare å holde konsentrasjonen bedre og dermed huske hva de har lest. Headsetet skal kunne brukes av alle uavhengig av lesekyndighet. Har testet produktet Moy har latt ti personer teste headsetet, og fått lovende tilbakemeldinger. For at det skal bli lettere å konsentrere seg og lettere å lese, spilles det musikk fra en høyttaler som er plasser over et spesielt konsentrasjonspunkt over hodet. Musikken som spilles er først og fremst klokkespill og klassisk musikk. I testene til Moy leser testpersonene først en tekst uten headsetet, og får deretter spørsmål til teksten. Etterpå leser testpersonene en tekst med tilsvarende vanskelighetsgrad med headset. Resultatet fi nner man ved å sammenligne lesingen på de to tekstene. Skepsis Men til tross for at Moy har fått mange lovende tilbakemeldinger fra eksperter rundt Skaperen, har Lesesenteret ved UiS sine tvil rundt produktets kvalitet. Jeg stiller meg tvilende til dette. Jeg har arbeidet med dyslektikere så lenge at dette er litt for utrolig. Det fi nnes heller ingen faglitteratur på området, bemerker en talsmann fra Lesesenteret. Selv dyslektiker Å skrive mastergrad med leseog skrivevansker er ikke spesielt gøy, sier Moy. Han har tatt en grad i markedsføring i Oslo og er selv diagnostisert dyslektiker, noe legene ikke fant ut før Moy gikk andre klasse på videregående. Det var ingen som forstod hvorfor jeg strøk i alle fag. Jeg har kjent det på kroppen, sier han. Utfordringen er å overbevise om at dette ikke er for godt til å være sant Thomas Moy, Skaperen-deltaker For godt til å være sant Thomas Moy sier at han kommer til å gjennomføre oppfinnelsen sin til tross for at han ikke vant Skaperen Han mener at markedet er stort. Det er 20 prosent som har lese- og skrivevansker i Norge. Utfordringen er å overbevise om at dette ikke er for godt til å være sant, Moy. avslutter Facebookentusiasme Da det ble klart at ideen til Moy skulle være med i Skaperen på TV2, ble det opprettet en egen facebook-gruppe. I gruppen, som snart er oppe i tusen medlemmer, har både venner og fans vist sin entusiasme for ideen fra studenten. Etter det SmiS kjenner til, har Thomas Moy en større fanskare på facebook enn fi nalistene, bortsett fra meget populære Johannes «Sjokoladeprinsen» Døderlein. llh@smis.no Dysleksiheadset Et headset som først og fremst skal brukes av mennesker med lesevansker. Musikk fra en høyttaler fokuseres på et spesielt punkt over hodet slik at konsentrasjonen blir forbedret. Thomas Moy røk ut i semifi nalen av Skaperen 2009, men skal likevel satse videre på produktet. Finalistene i Skaperen 2009 Mona Harbak. Design og lansering av klær til funksjonshemmede mennesker. Johannes Døderlein. Økologisk sjokolade. Ole Magnus Bjugnan. Bærbar skaterail. Henning Dyngvold. Kolikkstolen en liggestol som skal hjelpe urolige spedbarn. Eivind Guldseth. Biler med radiosender knyttet til utrykningskjøretøy i nærheten. Ane Lillian Tveit. Vugge for spedbarn.

7 SmiS 10. mars 2009 nyheter 7 he i p r o f e s s o r Navn: Mari Rege Alder: 34 år Institutt: Økonomi og ledelse Hvordan er livet som professor? Det er spennende. Som professor i samfunnsøkonomi får jeg jobbet mye med politikk. Det synes jeg er veldig meningsfylt arbeid. Hvordan var det å bli professor? Det var kjekt å få den anerkjennelsen. Tidligere var jeg førsteamanuensis, og det er fi nt nå å ha blitt professor. Jeg er opptatt av at mannen også blir behandlet likt. Skal du feire kvinnedagen i helgen? Hvilken dag kommer den på, skulle jeg til å spørre om. Åja, søndag, er det den åttende? Jeg skal bruke kvinnedagen på mine barn. De har fått for lite oppmerksomhet i det siste, så jeg gleder meg til å være med dem. Vi skal spise middag hos tante Sigrunn. Jeg vil likevel si at det er viktig med like rettigheter mellom kvinner og menn i hjemmet og i arbeidslivet. Samtidig så er jeg like opptatt av at mannen også blir behandlet likt. Hva skal du ellers bruke helgen på? På lørdag skal jeg gå på ski med min eldste sønn. Det blir fint. Det blir altså en rolig og familiær helg LESEVANSKER: Thomas Moy demonstrerer hvordan headsetet fungerer for å hjelpe mennesker med lesevansker å lese. :: Av Siri Wichne Pedersen

8

9 SmiS 10. mars 2009 nyheter 9 UiS vil bli anerkjent forskningsuniversitet SATSER HARDT : CORE har med sitt arbeid bidratt til å øke fokuset på forskning ved UiS. I februar fikk både CORE og IRIS tildelt bevilgninger i millionklassen for forskning. Nå vil forskningsdirektøren utvikle UiS til et bedre forskningsuniversitet. :: Av Pål Karstensen & Magnus H. Wathne (foto) Både Center for Organelle Research (CORE) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) har i senere tid fått bevilgninger for deres forskningsprosjekter. UiS er et relativt lite universitet og har ennå ikke blitt etablert som et ordentlig forskningsuniversitet, mye på grunn av at de ikke har nok midler. Det krever mer energi for å vise at vi gjør veldig god forskning her ved UiS, og CORE Center for Organelle Research, tilknyttet Universitet i Stavanger. Opprettet i 2006, med den anerkjente forskeren og professoren Simon G. Møller i spissen. Forsker på molekylær cellebiologi og proteinforskning på organeller i modellorganismer innenfor plante-, menneske- og gjærceller. vi skal forsere en lang oppoverbakke før det skjer, mener professor Simon G. Møller ved CORE overfor SmiS. På vei opp Likevel hevder Møller at universitetet har kommet langt opp i den bakken nå, og kanskje til og med er over kneika. Vi har kommet et godt stykke på vei. Det gjenstår ennå mye jobb, men sammen med IRIS, Stavanger Universitetssykehus (SUS) og Universitetet i Stavanger (UiS) er vi på god vei til å utvikle en skikkelig forskningspark. Det er bra at miljøene her er litt små. Vi kan hjelpe hverandre og vi kan forske på mange viktige områder. Selv om Stavanger ennå ikke er spesielt kjent for forskning på bioteknologi, tror jeg det er noe som kommer, forteller Møller. Den anerkjente forskeren, med erfaring fra Th e Rockefeller University i USA og University of Leeds i England, har mye positivt å si om den jobben som gjøres for å legge forholdene til rette for forskning ved UiS. Forskning ved UiS er bra det, vi har stor frihet og får lov til å gjøre det vi vil innenfor de rammene vi har. Ledelsen støtter det vi driver med og vi føler vi er høyt prioritert. De gjør nok alt de kan, men de har ingen lett jobb siden de ikke har så mye å rutte med. Når det er sagt kunne det hjulpet om de hadde hatt litt mer innsikt i forhold til den akademiske biten ved å forske, mener Møller. Flere programområder Forskningsdirektør ved UiS Helge Ole Bergesen er full av lovord om jobben CORE og de andre forskergruppene ved universitetet gjør. Det er veldig mange ulike grupperinger tilknyttet universitetet som gjør en kjempejobb. Sammen prøver Vi prøver å legge forholdene best mulig til rette for de ansatte, slik at de får de beste arbeidsforhold og betingelser de kan ha. vi å legge forholdene best mulig til rette for de ansatte, slik at de får de beste arbeidsforhold og betingelser de kan ha, fastslår Bergesen. Forskningsdirektøren jobber sammen med universitet for å øke UiS sin status som forskningsuniversitet og forteller at hovedutfordringen for UiS som forskningsinstitusjon er å få flere av de uformelle forskergruppene til å utvikle seg til programområder. Hvis vi skal greie å utvikle de ulike grupperingene til programområder, så må de selv utvikle et sammenhengende forskningsprogram med en minstestørrelse på minst fem medlemmer. I tillegg må gruppen ha en kjerne ved UiS og ha et betydelig potensial for ekstern finansiering, mener Bergesen. Ole Helge Bergesen, forskningsdirektør ved UiS Får resultater Professor Møller og hans ansatte hos CORE har iallfall bevist at det går an å forske ved UiS, med en rekke oppsiktsvekkende resultater, noe som førte til at han fi kk innovasjonsprisen for 2008 av Sparebank 1. Som sagt krever det mer energi for å få resultater, men vi har for eksempel i samarbeid med SUS karakterisert en viktig molekylær mekanisme som forårsaker Parkinsons sykdom. I tillegg forsker vi på tobakksplanter der vi som de første i verden har produsert malariaproteiner som skal brukes av Medical Research Council i London for å finne anti-malaria medikamenter, avslutter Simon G. Møller. pka@smis.no TOBAKK: Simon G. Møller og resten av CORE forsker i disse dager på om tobakksplanter kan brukes i produksjonen av malariamedikamenter.

10 10 annonse SmiS 10. mars 2009 Hvorfor velge MacBook? Akkurat slike spørsmål elsker vi å svare på. Du kan kjøre Microsoft Of ce, så ler er kompatible med Windows. Den har Wi-Fifunksjonalitet tilgjengelige nettverk vises automatisk. Det er enkelt å dele bilder, lytte til musikk, lage egne lmer og mer. Drivere er forhåndsinstallerte, så det er bare å koble til kameraer og skrivere. Operativsystemet har ere enn 300 nyttige og brukervennlige funksjoner. Ja, du kan til og med kjøre Windows. Besøk Tell, din lokale Apple-ekspert - og spør oss om studentpriser. Tell AS Madlaveien 10, 4008 Stavanger Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, Mac og MacBook er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Navn på andre produkter og selskaper som nevnes her, kan være varemerker for sine respektive firmaer. Microsoft Office selges separat. Toyota Aygo - studentbilen Drivstofforbruk: Kombinert kjøring 0,46 l/mil. Utslipp CO 2 : 109 g/km Aygo inkl. serviceavtale, vinterhjul og met.lakk. Månedsleie inkl. mva kun: *: Priseksempelet gjelder privatleie 36 mnd. på Aygo + kr. 1862,- 5-dørs 1,0 med sidekoll.puter og VSC. Serviceavtale * inntil 45000km. Startleie kr (Bilpris ,-). Fastrente 36 mnd: 7,45% Toyota Stavanger Toyota Hegre Forsikring: Toyota Aygo-Extra Pr. år 20% bonus 6350,- Pr. år 50% bonus 4429,- Pr. år 75% bonus 2583,- Lang åtv 35, Mariero 4017 Stavanger T Gamleveien 83, 4315 Sandnes T

11 SmiS 10. mars 2009 nyheter 11 En krone for bevisstgjøring Å heve prisen på studentenes aller viktigste forbruksvare er noe som ikke går ubemerket hen hos kaffeelskerne. Likevel blir prisøkningen tatt godt imot av studentene ved universitetet. Årsaken er at denne ene kronen går til støtte for Studentenes Fredspris 2009, som er et middel for å øke bevisstgjøringen på internasjonale forhold. Målet med ordningen er å få fram de studentene som ikke har det like lett som oss i Norge, studenter som må kjempe for deres rett til utdanning mot et undertrykkende regime, sier Ann-Helen Kjøde, pressekontakt for fredsprisordningen. Hun ønsker å hjelpe til med å sette fokus på konflikter som allmennheten ikke er klar over. Vi gir en stemme til de stemmeløse, sier hun. En norsk pris I år vant Elkouria Rabab Amidane fredsprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter i det okkuperte Vest-Sahara. Dermed får hun være med på Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), og mottar økonomisk støtte på kroner. Studentenes Fredspris ble stiftet for ti år siden, og er den eneste fredsprisen i verden som går fra studenter til studenter. Studentenes Fredspris er en norsk organisasjon med et internasjonalt fokus. Og så vidt jeg vet er det ingen andre land som har en lignende ordning, sier Kjøde, og påpeker at prisen blir mer og mer kjent for hvert år. Ingen griske bakmenn For å betrygge studenter med slunkne lommebøker: Det var med andre ord ikke griske markedsaktører som sto bak den midlertidige prisøkningen på kaffe. Dette presiserer lederen for organisasjonen, Th or Richard Isaksen, ettertrykkelig i et skriv om kampanjen: «Jeg avviser herved kategorisk alle påstander om intrikate studentpolitiske konspirasjoner, kapitalkåte studentsamskipnader eller KPI-justeringer. Det dreier seg derimot om en subtil form for studentaktivisme». Målet med ordningen er å få fram de studentene som ikke har det like lett som oss i Norge. Ann-Helen Kjøde, pressekontakt for fredsprisordningen ams@smis.no? Hva synes du om at kaffen har vært en krone dyrere? 5 i farta Kaziva Chemak, historiestudent. Helt fi nt. En krone fra eller til går fint. Krzysztof Kuczynski, masterstudent i hotelledelse. Helt fi nt. Jeg likte da vi hadde systemet hvor vi bare kunne legge ned penger i skålen. Paola Quintero, reiselivsstudent. Det er mange som drikker kaffe, så de tjener vel godt på det. Fint det. Margrethe Melin, studerer personal og ledelse. Helt greit. Det er et veldig fi nt tiltak, siden det går til fredsprisen. Paul F. Johannesen, faddersjef. Jeg synes det er et veldig bra tiltak. Det berører ikke meg nevneverdig, studenter har råd til det. SmiS trenger DEG! Studentmediene i Stavanger, også kjent som SmiS trenger fl ere frivillige medarbeidere. Så liker du å skrive, ta bilder, jobbe med radio eller tv, tegne, leke eller bare synes SmiS virker kult? Ikke nøl med å ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal for mer informasjon. Vi oppfordrer studenter fra andre studier enn medieutdanning også til å søke. Per i dag har vi et avisopplag på omtrent 5000 annenhver uke, radiosending hver dagog et nettsted ( som oppdateres kontinuerlig. Kontakt: , hugin@smis.no eller bank på det innerste kontoret i første etasje av paviljong 9.

12 12 SmiS tester STIL SmiS 10. mars 2009 Seier, men ikke i kjent STIL Torsdag 26. februar møtte STIL syv ivrige smisianere med masse klister på hendene. Studentmediene i Stavanger hadde igjen utfordret STIL, denne gangen i håndball. :: Av Siri Wichne Pedersen & Roy Kenneth S. Jacobsen (foto) VI PRESISERER:Dette er ikke en spalte som inneholder høyt presisjonsnivå eller akseptabel grad av journalistisk integritet. Fra første sekund gikk Studentmediene i Stavanger (SmiS) hardt ut mot femtedivisjonslaget til Studentidrettslaget (STIL). Det resulterte i en 0-1 ledelse til SmiS allerede etter ett minutts spill. Målet kom etter et imponerende hoppskudd av nyhetsredaktør, Øyvind Askeland. Ved sidelinjen ropte kaptein Tore Buchholdt Espedal: Flott Øyvind, nå gjør du slik som vi har avtalt! Stemningen var på topp i et par minutter, men til tross for pangstarten, stjal STIL ledelsen og ga den aldri tilbake. Det overraskende var likevel hvor jevn kampen var, og hvor mange baller SmiS fi kk dundret inn i nettmaskene til studentlaget. Dommertabbe Etter femten minutter var stillingen 8-5 til STIL, og studentidrettslaget stresset. De gjorde mange feilpasninger, og kontringene satt ikke slik de skulle. STILs leder Morten Fenne var langt ifra stolt over laget sitt. Jeg er så langt ikke fornøyd med kampen. Siste kamp vi spilte i femte divisjon vant vi 63-12, og her er det altfor jevnt med et lag som egentlig ikke spiller håndball, sa Fenne. Til pause var stillingen 11-6, men SmiS-kapteinen var likevel optimistisk. Vi klarer dette. Vi er bare nødt til å spare litt på kreftene, og ikke gå så offensivt ut i starten, sa Buchholdt Espedal. STIL-dommeren var derimot ikke overbevist, og uttalte at SmiS burde ha en fest hvis laget klarte å score mer enn ti mål. Så feil kunne altså en kjepphøy dommer ta. Høy svettefaktor I andre omgang ga SmiS det de var gode for, og ingen av de medieinteresserte studentenes drakter luktet som nystekte vafler. Svettefaktoren var høy, og I dag har jeg faktisk lært reglene i håndball. journalistspiren Geir Søndeland var en av dem Andreas Meier Strømme, SmiS TØFFE TAK: SmiS fi kk bitt fra seg i duellene, med nyhetsredaktør Øyvind Askeland i spissen. som virkelig ga alt ute på høyrevingen. Søndeland hev seg inn i mange dueller, kontret som en gud og scoret hele tre mål i løpet av de siste femten minuttene. Det var mye potensial i SmiS, og spesielt lysluggen utpå vingen gjorde det bra, sier STILs leder etter kampen. En annen SmiS-spiller som ikke scoret mål, men som holdt flyten i laget, var Hege Wallenius. Hun har spilt håndball på fritiden i fl ere år, og hun skal ha en del av æren for at SmiS klarte å etablere skikkelige angrep. Jeg er vanligvis en skikkelig dårlig taper, men jeg trodde faktisk STIL, som trener tre ganger i uken, skulle knuse oss enda mer grundig, så jeg er i grunnen fornøyd, sier Wallenius. Vant med åtte mål Kampen mellom STIL og SmiS endte med Et resultat studentavisen er fornøyd med. Alle på laget var nemlig ikke kjent med håndballgrenen før kampen, og Andreas Strømme var en av dem. I dag har jeg faktisk lært reglene i håndball. Likevel skjønner jeg ikke at det er forbudt å tråkke på seksmeteren. For en tåpelig regel, sier Strømme. Det var mye bra i SmiS sitt lag, og vi var langt ifra så gode som vi bør være. Vi var dårlige i forsvar og slapp SmiS altfor lett til i dag er ingen stor seier og det kan nok skyldes at det var mye hawaii-håndball utpå parketten i dag. Altså altfor mye frem og tilbake, sier en noe skuffet STIL-leder. Men vi tar gjerne en ny kamp igjen til høsten, og da skal vi vise dere bedre takter, avslutter han. swp@smis.no STIL Håndball Har et herrelag og et damelag. Herrelaget ligger an til opprykk fra 5. divisjon. Trener mandager fra , onsdager fra og torsdager fra Du kan lese mer om STIL håndball på SmiS tester STIL Dette er tredje kamp i en rekke kamper mellom SmiS og STIL. Målet med disse kampene er å få presentert de ulike aktivitetsgruppene i STIL, men samtidig å få vist fram atletene i SmiS. De engasjerte studentene i SmiS regnet med å gå ubeseiret gjennom duellene. Etter tre dueller ligger SmiS under 0-3 for STIL.

13 SmiS 10. mars 2009 sport 13 Vellykket volleyball-turnering FINALE: STIL sitt håndball-lag spilte seg helt til fi nalen, men måtte der se seg slått av laget Leif Sverre Haga & Co. Fredag 6. mars var det duket for Ugå 09 sitt sportslige alibi. Sammen med STIL arrangerte de volleyball-turnering. :: Av Pål Karstensen & Roy Kenneth Sydnes Jacobsen (foto) Klokken på formiddagen fredag 6. mars kom det et enormt brøl ut fra gymsalen i SiS Sportssenter. Den årlige volleyball-turneringen ved Universitet i Stavanger (UiS) var i gang. Med 16 påmeldte lag, mange spillere og til tider fulle tribuner var det duket for et Ugå-arrangement med sunne idealer. Du kan si at denne volleyball-turneringen er Ugå sitt helsemessige alibi, for bortsett fra dette blir det mange konserter og mye drikking, og dét er vel ikke akkurat direkte sunt, forteller Kristin Toftevåg, medarrangør av turneringen, til SmiS. Stor stemming Med konkurranseinstinktet skjerpet og godhumøret inntakt forsøkte alle 16 påmeldte lag å spille seg frem til den store finalen. Både Gunhild Ugelvik og Veronica Jacobsen spiller til daglig håndball for Studentidrettslaget (STIL), men hadde for anledningen byttet ut håndballen med volleyball. De var kjempefornøyd etter at de hadde sikret finaleplassen. Akkurat nå er vi bare veldig glade. Da vi startet å spille tidligere i dag hadde vi blitt enige om å ha det kjekt og spille så godt som mulig, forteller Ugelvik. Vi hadde også som mål å vinne turneringen, skyter Jacobsen inn. Begge skryter av det unike samholdet på håndball-laget og trekker frem det som det viktigste når de skal forklare lagets vei til finalen. Vi har brukt et par håndball-treninger på å spille volleyball og siden vi har spilt håndball sammen har vi utviklet et godt samhold i laget. Faktisk hadde vi før semifinalen en felles middag for hele laget, og det som har gjort at vi nå er i fi nalen er det utrolig sterke samholdet vi har i laget, forteller Ugelvik. Leif Sverre og kompani På den andre siden av nettet møtte håndball-laget det mer sammensatte laget med det orginale navnet Leif Sverre Hagen & Co. Laget hadde til nå imponert med gode volleyball-ferdigheter og avslørte også at de hadde trent ganske mye på forhånd. Vi har spilt ganske mye volleyball sammen, og vi har også med oss et par spillere fra STIL sitt volleyball-lag, forteller Jan Tore Flatnes. Selve fi nalen startet kvart på fem, og til tross for et heidundrende liv tidligere på dagen, var det svært glissent på tribunen da hoveddommer og medarrangør Kristin Toftevåg blåste i gang kampen. Vi er svært godt fornøyd med gjennomføring av selve turneringen, alle ser ut til å ha hatt det gøy og storkost seg. Det var lenge stappfullt på tribunene og veldig mye liv, men de fl este drar jo hjem med en gang de har røket ut, så det er jo nesten ingen som ser på finalen, forklarer Toftevåg. Smashet i senk Etter en relativt jevn start dro Leif Sverre Haga & Co fra med godt blokkeringsspill og sikker smashing. Det virket ikke som om håndball-laget hadde noe å stille opp med mot smashene til motstanderne. Titt og ofte kom utbrudd av frustrasjon over turneringens beste smasher, Jan Tore Flatnes. Jeg har selv spilt ganske mye volleyball, og i fj or var jeg også med på volleyball-laget til STIL. Det er ikke sånn at det ikke går an Nå satser vi på verdensherredømme før vi kommer tilbake og vinner til neste år også. Jan Tore Flatnes, spiller på Leif Sverre Haga & Co å stoppe smashene mine, for mesteparten er bare flaks, forteller mannen som smashet håndball-laget ut av kampen i første sett. Første sett var over på kun 11 minutter, etter en ganske klar enveiskjøring. De som trodde på et comeback fra håndball-gjengen måtte tro om igjen. Det andre settet var enda mer overbevisende. Settet var over på 7 minutter, og Leif Sverre Haga & Co ble kronet som mestere etter å ha vunnet 15-5 i det siste settet. Det er selvfølgelig deilig med en seier, og spesielt etter en så god kamp. Motstanden vi har møtt har vært litt variert, men det var artig med litt skikkelig kamp i fi nalen. Nå satser vi på verdensherredømme før vi kommer tilbake og vinner til neste år også, sier Flatnes. pka@smis.no FLYR HØYT: Jan Tore Flatnes var høyt og lavt og smashet laget sitt til seier.

14 14 sport SmiS 10. mars 2009 Nedrykk tross seier Sola IBK Gjelleråsen IF Sted: Solahallen. Når: 28. februar. Tilskuere: cirka 70. Resultat: 7-6 (2-3, 2-0, 3-3). SKUFFET: Sola var fryktelig nærme å holde seg i Eliteserien, men seier til tross, det ble nedrykk til 1.divisjon. Sola tok imot Gjelleråsen i Solahallen i Eliteseriens siste kamp i innebandy lørdag 28. februar. Men selv om Sola vant kampen 7-6, holdt det ikke til videre eliteseriespill. :: Av Øyvind Askeland (tekst & foto) I kampen mot Gjelleråsen åpnet solabuene, med tre studenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) på laget, sterkt. Sola Innebandyklubb tok ledelsen allerede etter to minutter ved kaptein Christer Hope. Men laget havnet etter hvert bakpå og lå under 2-3 etter første periode. Kampen var hele tiden jevn, og det var ikke før et godt stykke ut i andre periode at Sola fi kk revet til seg en ledelse med 4-3. Laget kontrollerte perioden og ledet til pause. Men et lite skår i gleden var at det ble rapportert at Slevik ledet mot Harstad. For at Sola skulle klare å holde seg i Eliteserien måtte nemlig Slevik tape eller spille uavgjort i sin kamp. Nervepirrende I tredje periode åpnet kampen seg, og det svingte mye fram og tilbake. Sola trakk til slutt det lengste strået og vant kampen 7-6. Da startet en lang og nervepirrende periode for laget. Kampen til Slevik var nemlig ikke ferdig. Det ble rapportert at stillingen i den kampen var 6-6, noe som ville bety at Sola-laget ville klare å holde plassen. Men noen minutter senere kom det endelige resultatet. 8-6 seier til Slevik betydde nedrykk. Vil bli Banens beste for Sola og idrettsstudent ved UiS Andreas Mikalsen forteller at han akter å fortsette i klubben, til tross for nedrykket. Jeg vil selvfølgelig bli i klubben, og regner med at vi klarer å stille med et godt lag også neste år, sier Mikalsen til SmiS. Han presiserer at det nå er viktig å holde på de gode spillerne, selv om han innser at det blir vanskelig i forhold til noen av de svenske spillerne som ble hentet før sesongen. Svenskene forsvinner nok nå. Det betyr at vi må fi nne noen erstattere. Vi får håpe at det er noen lokale spillere som er interesserte i å komme til klubben, sier Mikalsen. Få oppturer Etter en heller laber sesong fi kk Sola en liten opptur i den siste kampen. Men til tross for den overraskende Sola-seieren, klarte altså ikke laget å Vi hatt marginene mot oss hele denne sesongen, og har tapt kamper vi ikke burde tape. holde seg i den øverste divisjonen. Neste år spiller laget i første divisjon. Nestleder i klubben Jarle Gimre forteller etter kampen om en lang og skuffende sesong. Vi hatt marginene mot oss hele denne sesongen, og har tapt kamper vi ikke burde tape, sier Jarle Gimre, nestleder i Sola IBK Gimre. Han mener at selv om sesongen ikke ble helt som forventet, hadde laget fortjent en bedre plassering på tabellen. Problemer innad i klubben Sola har i det siste også slitt med uro rundt deres svenske trener, Bengt Inge Strandh. Treneren uttalte til Aftenbladet at han ikke var interessert i å reise på bortekamper når han trodde laget kom til å tape. Strandh ble, ifølge Gimre, løst fra trenergjerningen de siste to kampene i serien, og var derfor ikke med på Sola sin seier over Gjelleråsen. SmiS vet at mange av spillerne i klubben er uenige med Strandh sin trenerfilosofi, noe som kan føre til at svensken ikke trener laget til neste år. Gimre forteller at klubben vil forholde seg til den kontrakten Strandh har. Strandh er ikke løst fra kontrakten, men fi kk dispensasjon til ikke å trene laget de siste to kampene, da vi ønsket å prøve noe annet. Om han fortsetter til neste år gjenstår å se, det får vi ta når sesongen skal evalueres, sier Gimre. Også Mikalsen forteller at han synes styret burde foretatt seg noe tidligere, men at han er glad for at det ble gjort. Noe måtte gjøres, men det var kanskje litt seint å gjøre det to kamper før slutt. Likevel har vi tatt poeng i disse kampene, selv om det altså ikke holdt til å redde eliteserieplassen, konstaterer han. Sesongen oas@smis.no Sola endte på nest siste plass i Eliteserien. Med kun to seire på 22 kamper rykket klubben ned til 1. divisjon. Treneren ble tilsidesatt de to siste kampene, og har ikke tillitt i spillergruppa.

15 SmiS 10. mars 2009 sportsprofil 15 Nedrykk for UiS-student Drømmer om treneryrket Andreas Mikalsen og Sola Innebandyklubb har slitt nederst på tabellen i årets eliteserie i innebandy, men til tross for nedrykk ser Sola-karen positivt på framtiden. :: Av Pål Karstensen & Kristoffer Møllevik (foto) Lørdag 28. februar var det uansett definitivt slutt på Solas eliteserieeventyr denne gang, til tross for en svært sjelden seier. Senter og idrettstudent Andreas Mikalsen forteller at stemningen i garderoben ikke var høy etter kampen på lørdag. Det er selvfølgelig tungt å rykke ned, men vi er ikke sønderknust. Jeg vet ikke helt om vi hadde fortjent å holde plassen heller hvis resultatene hadde gått vår vei, forteller Mikalsen til SmiS. Vil spille i 1.divisjon Mikalsen, som til daglig studerer idrett ved Universitetet i Stavanger (UiS), forteller at selv om mange andre Sola-spillere nå kommer til å forlate klubben på grunn av nedrykket, så vil han mest sannsynlig bli med ned. Nå har jeg spilt to år nede i sumpen av eliteserien og det er ikke gøy å tape så mange kamper og rykke ned, så det frister ikke spesielt mye med eliteseriespill nå. Det frister mer å bli værende i Sola sammen med alle kompisene mine som jeg har spilt med nesten hele livet, avslører Mikalsen. Trenerspiren Ved siden av innebandyen har han også kommet halvveis på sin bachelorgrad i idrett, og innrømmer at han gjerne vil bruke den til å lære andre opp i sporten. Første året på idrett var ganske gøy, da trente vi mye og hadde lite teori, men nå har det forholdet snudd og det er ikke like gøy med så mye teori. Likevel kommer jeg helt sikkert til å få bruk for det senere, ettersom jeg godt kan tenke meg en trenerkarriere etter at jeg er ferdig med å spille aktivt, opplyser idrettsstudenten. Akkurat når det blir vet han ikke helt, men han håper å kunne fortsette i minst ti år til, hvis kroppen holder. Nå er jeg 24 år, så da kan jeg vel holde på til jeg er 34, det er en god alder for å slutte. Det spørs litt på kroppen, siden jeg har et litt kranglete kne, men så lenge jeg synes det å gå på trening og spille innebandy fortsatt er gøy så kommer jeg til å fortsette så lenge jeg kan, sier Mikalsen håpefullt. Kan bli Sola-trener Når det gjelder Sola-klubbens svenske trener Bengt Inge Strandh, er situasjonen noe mer uklar. Han er fortsatt i forhandlinger om ny kontrakt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette, det er ikke helt opp til meg, men noe jeg må diskutere med styret. Hvis jeg skal fortsette så blir det nok aktuelt å utvikle laget og prøve ut flere juniorer neste år, men mer enn det har jeg ikke tenkt, forklarer Strandh. Selv om Mikalsen på lang sikt kan tenke seg å bli trener er han ikke helt klar til å ta over skipet ennå. For tiden trener jeg juniorene våre, og det er veldig gøy. Som sagt har jeg lyst til å bli værende i innebandyen og kanskje bli trener for et lag, men akkurat nå er nok det beste at andre har styringen, sier en fremtidsrettet og optimistisk Andreas Mikalsen. Det frister å bli værende i Sola sammen med alle kompisene mine som jeg har spilt med nesten hele livet. Andreas Mikalsen pka@smis.no Andreas Mikalsen Alder: 24 år. Studerer: Idrett, 2.året. Aktuell: Senter på nylig nedrykkede Sola Innebandyklubb. Tapper taper: Andreas Mikalsen og de andre spillerne på Sola deppet en liten stund etter at nedrykket var et faktum, men retter nå fokuset mot fremtidige utfordringer