Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger Resultater fra SIFO-survey 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger Resultater fra SIFO-survey 2014"

Transkript

1 Prosjektnotat nr Torvald Tangeland Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger Resultater fra SIFO-survey 2014 Finansiering av forbruk og betalingsproblemer

2 SIFO 2014 Prosjektnotat nr STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporter lagt ut på Internett, er lagt ut kun for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.

3 Prosjektnotat nr Tittel Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger - Resultater fra SIFO-survey 2014 Forfatter(e) Torvald Tangeland Antall sider 34 Prosjektnummer P Dato Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver BLD og SIFO Sammendrag Rapporten ser på den økonomiske situasjonen til norske husholdninger anno andre kvartal Den tar utgangspunkt i SIFOsurveyen 2014 og sammenligner funnene med resultatene fra tidligere SIFO-surveyer gjennomført i perioden Funn fra studien tyder på at den overordnede økonomiske situasjonen til norske husholdninger er god. Likevel er det flere tendenser som peker i negativ retning. Husholdningene har øket sine opptak av lån. Buken av kredittkort har økt som igjen har medført at flere husholdninger har pådratt seg kredittkortgjeld. Det er en svak økning i andelen husholdninger som har tilbakevendende betalingsproblemer. Summary Stikkord Husholdningsøkonomi, tilbakevendende betalingsproblemer, lån, kredittkort Keywords

4 2 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer

5 Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger Resultater fra SIFO-survey 2014 Finansiering av forbruk og betalingsproblemer av Torvald Tangeland 2014 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo

6 4 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer

7 Forord Denne rapporten tar utgangspunkt i SIFO-surveyen 2014 og sammenligner funnene med resultatene fra tidligere SIFO-surveyer gjennomført i perioden Målsetningen med SIFO-surveyen er å få økt innsikt i forbrukernes situasjon, med vekt på hvordan forbrukerne orienterer seg og gjør sine valg i markedene. Undersøkelsen består av en gruppe spørsmål som er mer eller mindre faste og en gruppe spørsmål som varierer fra år til år. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av perioden mars mai Det var TNS Gallup som sto for datainnsamlingen på vegne av SIFO. Respondentene er i alderen år. Denne rapporten omhandler husholdningenes økonomiske situasjon. Datamaterialet er vektet etter utdanning, alder, kjønn og bosted for å sikre at resultatene skal være mest mulig landsrepresentative for befolkningen i Norge anno Oslo, desember 2014 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

8 6 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer

9 Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag Innledning Metode Datainnsamling og utvalg Databehandling og analyser Andre datakilder Rammebetingelsene for husholdningenes økonomi Arbeidsledighet Rentenivå Gjeldsgrad Boligpriser Analyse Generelle trekk ved husholdningens økonomiske situasjon Lån og kreditt Utbredelse av ulike typer lån og hva de finansierer Bekymring knyttet til lån og kreditt Ordinære forbrukslån og kredittkortgjeld Tilbakevendende betalingsproblemer Anslag for betalingsproblemer Egenrapporterte årsaker til betalingsproblemer Hvordan løses betalingsproblemene? Betalingsproblemområde Prioritering av betalingsområder Konklusjon Litteratur Vedlegg 1: Spørreskjemaet... 41

10 8 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer

11 Sammendrag Målsettingen med denne rapporten er å presentere funn fra SIFO-surveyen 2014 knyttet til temaene husholdningenes økonomiske situasjon, lånefinansiering av forbruk og betalingsproblemer. Resultatene fra 2014 undersøkelsen blir sammenlignet med tidligere SIFO-surveyer i perioden I perioden har et stort flertall av husholdningene opplevd at deres inntekter og utgifter har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå. Gjennom hele perioden har andelen vært økende. Et mindretall av husholdningene opplever at deres økonomi er ganske dårlig eller veldig dårlig (7 %). Fire av fem husholdninger har spart penger i løpet av det siste året. En tiendedel av husholdningen har ingen penger i bakhånd til å dekke uforutsette utgifter. Fire av fem husholdninger hadde ett eller flere lån. Den vanligste typen lån var boliglån (60 %) etterfulgt av rammelån (22 %), billån (20 %), studielån (19 %) og kredittkortgjeld (18 %). Et sentralt utviklingstrekk i kredittmarkedet de siste tiårene har vært veksten i utbredelsen av kredittkort i husholdningene. Tall fra SIFO-surveyen i perioden viser at mellom 79 og 81 prosent av informantene hadde ett eller flere kredittkort. I perioden har det vært en vekst i andel husholdninger som bruker kredittkort fra 41 til 70 prosent. Kredittkortgjeld er dyrt når den først begynner å løpe. Dersom hele kredittkortregningen betales innen fristen, gir imidlertid kredittkortene mulighet til «gratis» kreditt i en kortere periode. Kunder som nedbetaler hele kredittkortgjelden kalles ofte for bekvemmelighetsbrukere. Når en snakker om kredittkortgjeld er det imidlertid de personene som ikke nedbetaler hele kredittkortregningen som er av interesse. Det er denne gruppen som er henvist til å benytte en meget kostbar form for kreditt og som potensielt er i en risikoutsatt posisjon for å få betalingsproblemer hvis de ikke disponerer andre former for økonomiske buffere. I perioden økte andelen som pådro seg kredittkortgjeld fra 21 til 29 prosent. I og undersøkelsen var nivået på 26 prosent. I underkant av seks prosent av husholdningene rapporterte i 2014 at de hadde tilbakevendende betalingsproblemer. Dette er betydelig mye lavere enn nivået var på begynnelsen av 1990-tallet. I perioden falt andelen med tilbakevendende betalingsproblemer fra 13 til 3,6 prosent. Fra 2008 til 2014 har andelen med betalingsproblemer gått litt opp og ned, men den overordnede trenden for perioden er at det er en økende andel av husholdninger som har tilbakevendende betalingsproblemer. I SIFO-surveyene i perioden har husholdningene med tilbakevendende betalingsproblemer blitt spurt om hva som de mener er hovedårsaken til betalingsproblemene. Den årsaken som flest mener er hovedårsaken eller den medvirkende årsaken er manglende oversikt. Deretter følger arbeidsløshet, lånenes størrelse og sykdom i familien. Blant informantene som hadde betalingsproblemer var den vanligste løsningen å redusere forbruket generelt for å frigjøre midler. En annen var å utsette eller unnlate å betale regninger knyttet til privat gjeld, mobiltelefon og NRK-lisens. Deretter fulgte låneopptak fra ulikekilder. En fjerde strategi var å skaffe mer penger gjennom å selge eiendeler og/eller arbeide overtid/ta en ekstrajobb. I situasjoner med mangel på penger til å betale regninger prioriterte man å betale regningene knyttet til boliglån/rammelån, husleie og strøm.

12 10 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer

13 2 Innledning Den moderne velferdsstaten er i dag i stor grad basert på lånefinansiering. Både statene og husholdningene er aktive i finansmarkedet. Det gjør at husholdningenes økonomi blir påvirket av svingninger i finansmarkedet. Etter tusenårsskiftet har de norske husholdningene opplevd økonomiske opp- og nedturer. Den siste store nedturen kom høsten 2009 med finanskrisen. Uroen i det globale finansmarkedet gjorde seg blant annet utslag i at rentenivået på utlånsrentene økte og bankene ble mer forsiktige med å låne ut penger til husholdningene. Dette førte blant annet til at boligprisene falt utover høsten Resultatet på kort sikt var at husholdningene som hadde lån og eide sin egen bolig fikk svekket sin realsikkerhet for lånene sine. Effekten av finanskrisen for norske husholdninger ble mindre dramatiske enn i andre land. Bakgrunnen for dette er at staten Norge har en høy nettoformue og er således i en spesiell økonomisk situasjon sammenlignet med andre europeiske land som Hellas og Spania som har en høy nettogjeld. I forbindelse med finanskrisen kunne derfor den norske stat være en aktiv aktør og hjelpe norske finansinstitusjoner gjennom krisen. Dette var med på å redusere effekten av finanskrisen for de norske husholdninger. Siden finanskrisen har Norges utenlandsformue fortsatt å øke. Ved inngangen til 2014 hadde Norge en formue på 5000 milliarder kr i utlandsfondet. Ni måneder senere hadde formuen økt med 500 milliarder kr 1. I Finanstilsynet rapport Finansielt utsyn blir det påpekt at det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen i verdensøkonomien. De siste årene har veksten i de framvoksende økonomiene avtatt. I industrilandene har aktiviteten tatt seg noe opp, men veksten er lav. I flere land er den en høy arbeidsledighet og store budsjettunderskudd. Ekstraordinære pengepolitiske tiltak i flere land holder rentenivået lavt og den økonomiske aktiviteten oppe. Det forventes fortsatt lave renter framover. Den lave renten bidrar til at boligprisene i Norge og husholdningens gjeld øker. På tross av et historisk høyt låneopptak i husholdningene viser tall fra SIFOsurveyen i 2013 at andelen med tilbakevendende betalingsproblemer er på et historisk lavt nivå. En av forklaringene på dette er at kostnadene forbundet med å ha lån er relativt lave på grunn av det lave rentenivået i Norge. Oljeindustrien er en av pilarene i norsk økonomi. Endringer i aktivitetsnivået og oljeprisene har store konsekvenser den økonomiske utviklingen. Høye oljepriser gjennom 2013 og inngangen til 2014 har bidratt til et høyt aktivitetsnivå i Norges økonomi. I løpet av tredje og fjerde kvartal av 2014 har oljeprisen falt fra 150 USD til 80 USD per fat 3. Dette har resultert i nedbemanninger i oljenæringen 4. Dersom det lave prisnivået holder seg kan det få konsekvenser for norsk økonomi siden en stor del av næringslivet er knyttet til oljenæringen. Det er særlig negative endringer knyttet til sysselsettingen, kronekursen og boligprisene som vil kunne ha store negative konsekvenser for norske husholdningers økonomiske situasjon. 1 [Lest ] 2 [Lest ] 3 [Lest ] 4 [Lest ]

14 12 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer Gjennom å føre en ekspansiv finanspolitikk kan myndighetene dempe de negative effektene av redusert aktivitet i oljenæringen. Litt om SIFO surveyen Målsettingen med denne rapporten er å belyse den økonomiske situasjonen for norske husholdninger per andre kvartal Rapporten starter med å beskrive metodikken for datainnsamlingen i 2014 kort beskrevet. Deretter blir rammebetingelsene for husholdningenes økonomi presentert. Forhold som arbeidsledighet, rentenivå og boligprisutvikling blir kort beskrevet. I resultatkapitlet blir funnene fra SIFO-surveyen 2014 blir sammenlignet med tidligere funn fra SIFO-surveyen i perioden Kapitlet består av tre delkapitler. Det første tar for seg den overordnete økonomiske utviklingen til husholdningene. Det andre tar for seg bruken av lån og kreditt. I det tredje delkapitlet blir betalingsproblemer i husholdningene belyst. Rapporten oppsummeres i et avsluttende kapittel.

15 3 Metode 3.1 Datainnsamling og utvalg Rapporten er hovedsakelig basert på SIFO-surveyen Datainnsamlingen ble gjennomført i april og mai 2014 via et web-basert skjema. TNS Gallup sto for datainnsamlingen på vegne av SIFO. Målgruppen for denne undersøkelsen var den voksne delen av Norges befolkningen (18-80 år) som utgjorde personer ved inngangen til TNS Gallups aksesspanel ble valgt som utvalgsrammen. GallupPanelet er et forhåndsrekruttert utvalg av personer over 15 år som er villig til å delta undersøkelser (p.t. ca personer). Deltagerne er tilfeldig rekrutterte gjennom andre telefon- (fast- og mobil) og postale undersøkelser, og utgjør et aktivt panel. Panelet er sertifisert i henhold til ISO Paneldeltakernes bakgrunn er allerede kartlagt på utsendingstidspunktet. Det gjør det mulig å rette undersøkelsen i større grad mot ønsket målgruppe enn hva som vanligvis er mulig gjennom andre metoder. Utvalget er forhåndsstratifisert etter alder, kjønn, bosted og utdanningsnivå. Respondentene ble trukket tilfeldig innenfor strataene. Undersøkelsen er gjennomført over Internett. Ettersom de fleste nordmenn etter hvert har fått nettilgang, brukes nettet i stigende utstrekning til intervjuundersøkelser. I 2012 har 91 prosent av befolkningen som er 15 år eller eldre har internettilgang. I aldersgruppen år er penetrasjonen om lag 93prosent. Web-basert design gir stor fleksibilitet i utformingen av spørreskjemaet, og tillater for eksempel komplekse spørsmålsbatterier og filterstrukturer, slik vi har brukt i denne undersøkelsen. Datainnsamlingsmetoden er kostnadseffektiv og gir et godt utvalg. SIFO utarbeidet spørreskjema. Skjemaet ble deretter tilrettelagt for internett i samarbeid med TNS Gallup. Det dekker ulike forhold knyttet til husholdsøkonomi, og består av om lag 60 spørsmål enkelte spørsmål er integrert i spørsmåls-batterier og har flere filtre (Vedlegg 1). Median intervjutid er 9,1 minutter. Datainnsamlingen ble foretatt i april-mai Undersøkelsen ble pilotert den , og datafil fra piloten ble sendt til SIFO for vurdering. Hovedundersøkelsen ble sendt ut den , med påminnelse den Feltarbeidet ble avsluttet den Spørreskjemaet er sendt ut som e-post med invitasjon til deltakelse, sammen med link til spørreskjemaets adresse på internett. Responsen i en undersøkelse rettet mot et aksesspanel vil avvike fra andre undersøkelser ettersom respondentene er forhåndsrekrutterte til å delta. Undersøkelsen ble åpnet av 2257 respondenter (58 %). De respondentene, som har besvart undersøkelsen, utgjør 92 prosent av de kontaktede (Tabell 3-1). Ettersom undersøkelsen stenges når ønsket antall respondenter er oppnådd (n = 2000), har de sist ankomne respondentene ikke hatt anledning til å delta, og responsen underestimeres i så fall eventuelt i forhold til totalt antall utsendte skjemaer.

16 14 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer Tabell 3-1: Respons. Antall Status Antall respondenter Utsendinger 3900 Ikke kontaktet 1643 Intervjuet 2072 Tabell 3-2 presenterer utvalget fordeling etter kjønn og alder og bosted. For å avdekke systematiske avvik fra resten av befolkingen blir utvalgsprofilen sammenlignet med tilsvarende fordeling i populasjonen (tabell 2-3). Tabell 3-2: Uvektet utvalg etter alder, kjønn og bosted. Prosent, n=2.072 Alder Region Kjønn år år år 60+ år Total Oslo/Akershus Mann 1,3 % 3,9 % 3,7 % 2,6 % 11,4 % Kvinne 2,0 % 3,0 % 3,3 % 3,8 % 12,1 % Total 3,2 % 6,9 % 7,0 % 6,3 % 23,5 % Rest Østland Mann 1,3 % 2,5 % 4,1 % 4,5 % 12,4 % Kvinne 1,9 % 2,9 % 4,0 % 4,6 % 13,5 % Total 3,2 % 5,4 % 8,1 % 9,2 % 25,8 % Sør-/Vestland Mann 2,1 % 4,2 % 4,9 % 4,2 % 15,3 % Kvinne 3,2 % 3,2 % 4,8 % 4,9 % 16,1 % Total 5,3 % 7,3 % 9,7 % 9,0 % 31,3 % Tr.lag/Nord-Norge Mann 1,4 % 1,9 % 3,3 % 2,9 % 9,6 % Kvinne 1,7 % 2,2 % 3,0 % 3,0 % 9,8 % Total 3,1 % 4,1 % 6,3 % 5,9 % 19,4 % Total Mann 6,0 % 12,5 % 15,9 % 14,1 % 48,6 % Kvinne 8,8 % 11,3 % 15,1 % 16,3 % 51,4 % Total 14,8 % 23,7 % 31,0 % 30,4 % 100,0 % Tabell 3-3: Sammensetning av den voksne delen av Norges befolking mellom 18 og 80 år ette alder, kjønn og bosted. Prosent, n= Alder Region Kjønn år år år 60+ år Total Oslo/Akershus Mann 2,7 % 3,9 % 3,1 % 2,3 % 12,0 % Kvinne 2,7 % 3,7 % 3,0 % 2,5 % 11,9 % Total 5,4 % 7,6 % 6,1 % 4,8 % 24,0 % Rest Østland Mann 2,6 % 3,5 % 3,8 % 3,5 % 13,4 % Kvinne 2,5 % 3,4 % 3,7 % 3,7 % 13,2 % Total 5,1 % 6,9 % 7,4 % 7,2 % 26,6 % Sør-/Vestland Mann 3,6 % 4,6 % 4,3 % 3,6 % 16,1 % Kvinne 3,4 % 4,2 % 4,0 % 3,7 % 15,3 % Tr.lag/Nord- Norge Total 7,0 % 8,8 % 8,3 % 7,3 % 31,4 % Mann 2,1 % 2,4 % 2,5 % 2,3 % 9,2 % Kvinne 1,9 % 2,3 % 2,4 % 2,3 % 8,8 % Total 4,0 % 4,7 % 4,9 % 4,6 % 18,1 % Total Mann 11,0 % 14,4 % 13,7 % 11,6 % 50,7 % Kvinne 10,5 % 13,6 % 13,0 % 12,2 % 49,3 % Total 21,6 % 28,0 % 26,7 % 23,8 % 100 %

17 Metode 15 De yngre er noe underrepresenterte i forhold til de eldre. Særlig gjelder dette i aldersgruppene under 29 år, og over 60 år, henholdsvis. De kjønns- og geografiske fordelingene følger befolkningen. Avvikene mellom utvalget og populasjonen gjør at det er behov for å vekte utvalget med hensyn på utdanning, alder, kjønn, bosted. Det vektede utvalget er representativt for den voksne delen av Norges befolking i Databehandling og analyser Funn fra undersøkelsen 2014 blir sammenlignet med SIFO-surveyene gjennomført i perioden For mer detaljer knyttet til datainnsamling i de tidligere studiene (se Lavik, 2013; Lavik & Tufte, 2011; Poppe, 2006; Tangeland, 2014; Tufte, 2007, 2009). I perioden benyttet SIFO telefonintervjuer (CATI) for å samle inn data, mens i 2011, 2012 og 2013 benyttet SIFO web-baserte spørreundersøkelser. Endring av innsamlingsmetode kan bidra til noe av forskjellene mellom årene. Datamaterialene er vektet etter utdanning, alder, kjønn og bosted for å sikre at resultatene skal være mest mulig landsrepresentative for befolkningen i Norge på undersøkelsestidspunktene. I første deler av analysene, som omhandler husholdningenes økonomiske situasjon, er heltidsstuderende tatt ut av analysegrunnlaget på grunn av deres spesielle økonomi. Det samme gjelder hjemmeboende barn som var 18 år og eldre siden de ikke kan forventes å gi pålitelige svar om foreldrenes disposisjoner. Husholdninger med mer enn to millioner NOK i samlet inntekt er også tatt ut av datagrunnlaget for analysene. Etter at disse respondentene er tatt vekk fra analysene, sitter vi igjen med et utvalg på 1759 respondenter. I andre deler av analysene som blant annet omhandler forbruks- og kredittlån er det kun de med en husholdinntekt på over to millioner NOK som er tatt ut av datagrunnlaget for analysene, N = Andre datakilder Arbeidsledighet, bankenes rentenivå og boligprisutviklingen er sentrale faktorer som har en stor og direkte påvirkning på husholdningenes økonomiske situasjon. For å supplere funnene fra SIFO surveyen har tall som beskriver disse makroøkonomiske faktorene blitt hentet fra SSB. Disse blir presentert i kapittel 4.

18

19 4 Rammebetingelsene for husholdningenes økonomi Det er en rekke eksterne faktorer som er med på å påvirke husholdningenes økonomi. I dette kapitlet presenteres en rekke makroøkonomiske tall som har en påvirkning på husholdningenes økonomiske rammebetingelser og sannsynligheten for at de skal få betalingsproblemer. 4.1 Arbeidsledighet For husholdningene er det å ha en inntekt av avgjørende betydning for deres forbruk og evne til å betjene gjeld. Ved inngangen til 2014 var arbeidsledighetsnivået i Norge på et relativt lavt nivå. I forbindelse med finanskrisen i 2009 steg arbeidsledigheten. I 2011 og 2012 falt den svakt til 2,5 prosent, mens den økte til 2,6 prosent i 2013 (figur 4-1). Ledigheten er på et lavt nivå som med er med på å redusere antallet husholdninger som er utsatte for å få tilbakevendende betalingsproblemer. 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,2 % 3,9 % 3,9 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,7 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % 2,0 % 1,9 % 1,7 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Figur 4-1. Registrert årsgjennomsnitt av arbeidsledighet i Norge for dem mellom 15 og 74 år i perioden (Prosent andel) 5 5 Registrerte arbeidsledige [Lest: ]

20 18 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer 4.2 Rentenivå Beveger vi oss over på å se på bankenes utlånsrenter befinner også disse på et historisk lavt nivå (figur 3-2). Konsekvensen av dette er at kostnadene forbundet med det å ha lån er svært lave. Dette er med på å redusere faren for at husholdningene får betalingsproblemer. 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Figur 4-2. Bankenes utlånsrente i perioden Årlig gjennomsnitt Gjeldsgrad Gjeldsbelastning kan defineres som forholdet mellom husholdningens inntekt og lån. I perioden 2005 til 2012 har andelen med mer enn tre ganger inntekt i gjeld økt fra nesten 11 prosent til over 15 prosent (figur 4-3). Veksten i andelen med høy gjeldsgrad er med på å gjøre at flere husholdninger vil være mer utsatt for å få betalingsproblemer dersom renten øker og andelen arbeidsledige øker. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 3,7 % 3,8 % 3,7 % 3,8 % 3,8 % 3,9 % 3,8 % 3,0 % 2,9 % 3,0 % 3,1 % 3,3 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,2 % 5,5 % 6,2 % 6,6 % 6,7 % 7,1 % 7,5 % 7,7 % 8,0 % Gjeld større enn 5 ganger inntekt Gjeld 4-5 ganger samla inntekt Gjeld 3-4 ganger samla inntekt Figur 4-3. Andelen med mer enn tre ganger inntekt i gjeld i perioden Renter i banker og andre finansforetak [Lest: ]

21 Rammebetingelsene for husholdningenes økonomi 19 Gjeldsgraden varierer med husholdningstype, figur 2-4. Høyest gjeldsgrad finner man blant husholdningstypene par med barn under 6 år og par uten barn hvor eldste person er under 30 år. Innenfor disse husholdningstypene hadde 28 prosent mer enn tre ganger inntekt i gjeld. Gjeldsgraden var også svært høy blant aleneforeldre. Felles for disse tre husholdningstypene er at de ofte befinner seg i en etableringsfase. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 7% 6% 5% 5% 4% 3% 11% 7% 7% 6% 4% 5% 6% 7% 5% 3% 3% 18% 15% 15% 2% 2% 2% 1% 1% 8% 5% 1% 3% 2% 2% 2% 5% 8% 7% 6% 6% 3% 3% 3% 3% 14% 11% 7% 7% Gjeld større enn 5 ganger samlet inntekt Gjeld 4-5 ganger samlet inntekt Gjeld 3-4 ganger samlet inntekt Figur 4-4. Andeler med mer enn tre ganger samlet inntekt i gjeld i 2012 fordelt etter husholdningstype 8 I perioden 2005 til 2012 har andelen med en gjeldsgrad på over tre ganger samlet inntekt økt for alle husholdningstypene (figur 4-5). Størst økning finner man blant Par med barn 0-5 år, her har økningen vært på 11 prosentpoeng. For Par uten barn hvor eldste person er under 30 år, som også var blant husholdningstypene med høy gjeldsgrad, var økingen i perioden på seks prosent poeng. I aleneforeldre husholdninger med barn mellom 6 17 år var veksten på åtte prosentpoeng. For de andre husholdningstypene var endringen mindre, dvs fra ett til fem prosentpoeng. 7 Hushalda sine inntekter og formue, [Lest: ] 8 Hushalda sine inntekter og formue, [Lest: ]

22 Gjeldsgrad 20 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer 30% 25% 20% 15% 10% 5% Aleinebuande under 30 år 16% 18% 19% 17% 18% 17% 17% 17% Aleinebuande år 19% 20% 21% 21% 22% 22% 22% 22% Aleinebuande år 12% 13% 14% 13% 14% 15% 15% 15% Aleinebuande 67 år og eldre Par utan barn, eldste person under 30 år Par utan barn, eldste person år Par utan barn, eldste person år Par utan barn, eldste person 67 år og eldre 4% 5% 5% 5% 5% 5% 6% 6% 22% 27% 28% 25% 25% 25% 27% 28% 17% 20% 21% 21% 21% 22% 23% 24% 6% 8% 8% 8% 9% 9% 9% 9% 2% 3% 3% 3% 4% 4% 4% 4% Par med barn 0-5 år 17% 20% 22% 22% 23% 25% 27% 28% Par med barn 6-17 år 9% 11% 12% 12% 13% 13% 14% 14% Par med barn 18 år og eldre 0% Einsleg mor/far med barn 0-5 år Einsleg mor/far med barn 6-17 år Einsleg mor/far med barn 18 år og eldre 5% 7% 7% 7% 8% 8% 8% 9% 20% 22% 23% 23% 23% 24% 24% 25% 19% 21% 22% 22% 23% 25% 26% 27% 8% 10% 10% 10% 11% 11% 12% 12% Fleirfamiliehushald 9% 11% 11% 11% 12% 12% 12% 13% Figur 4-5. Utviklingen i andel som har mer enn tre ganger samlet inntekt i gjeld i perioden fordelt etter husholdning 9 9 Hushalda sine inntekter og formue, [Lesedato: ]

23 Rammebetingelsene for husholdningenes økonomi 21 Videre er det husholdningene med de laveste inntektsnivåene som oftest har lånemengder som er fem ganger større enn inntekt (figur 3-6) ,3 1,3 2 4,9 2,5 3,9 4,8 4 6,4 4 3,4 2,5 4,8 4,1 3,4 10,3 10,6 10,9 2,1 Gjeld større enn 5 gonger 2,5 inntekt 7,8 Gjeld 4-5 gonger samla inntekt Gjeld 3-4 gonger samla inntekt Figur 4-6: Gjeldsgrad fordelt etter husholdningsinntekt i Boligpriser For et flertall av husholdningene er den største gjeldsposten knyttet til kjøp av bolig og hytter (Tangeland, 2014). Det lave rentenivået på utlånsrenten fra bankene har vært med på å drive prisene på bolig oppover og å øke gjeldsgraden blant husholdningene (figur 4-2). I løpet av de siste ti årene har boligprisene steget kraftig (figur 4-7). 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 - Figur 4-7: Boligprisindeksen i perioden (2005 = 100) Hushalda sine inntekter og formue, [Lest: ] 11 Boligprisindeksen, [Lest: ]

24 22 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer Prisøkningen i boliger kan være med på forklare veksten som har vært i privathusholdningenes opptak av lån (figur 4-8) Figur 4-8: Gjennomsnittlig gjeld for norske husholdninger (Studenthusholdninger er utelatt) i perioden Beveger vi oss over til å se nærmere på graden av realsikkerhet for gjelden for de ulike husholdningstypene fremkommer det at det er store variasjoner, tabell 4-1. Sikkerhetsgraden er i denne rapporten definert som forholdstallet mellom beregnet markedsverdi av primær og sekundær bolig og den totale gjeldsmengden. Et lavt tall betyr at man har en høyere grad av sikkerhet enn dersom man har et høyt tall. Igjen er det husholdningene som ofte befinner seg i en etableringsfase som har den svakeste sikkerhetsgraden. Dersom rentene stiger og boligprisene skulle falle vil det for disse gruppene være større sannsynlighet for at de vil sitte igjen med gjeld etter et eventuelt salg av primær og eller sekundær bolig. Tabell 4-1. Sum av beregnet markedsverdi av primær og sekundær bolig (gjennomsnitt i kr), total mengde gjeld (gjennomsnitt i kr) og sikkerhetsgrad i 2012 fordelt på husholdningstyper 13 Verdi av primær og sekundær bolig Gjeld Sikkerhetsgrad (Verdi/Gjeld) Aleneboerne under 30 år ,995 Aleneboerne år ,747 Aleneboerne år ,402 Aleneboerne 67 år og eldre ,131 Par uten barn, eldste person under 30 år ,060 Par uten barn, eldste person år ,878 Par uten barn, eldste person år ,421 Par uten barn, eldste person 67 år og eldre ,171 Par med barn 0-5 år ,827 Par med barn 6-17 år ,635 Par med barn 18 år og eldre ,518 Enslig med barn 0-5 år ,779 Enslig med barn 6-17 år ,603 Enslig med barn 18 år og eldre ,455 Fler familiehushold , Tabell: 06857: Formuesrekneskap for hushald [Lest: ] 13 Hushalda sine inntekter og formue, [Lest: ]

25 5 Analyse 5.1 Generelle trekk ved husholdningens økonomiske situasjon 14 I perioden 2009 til 2014 har et klart flertall av husholdningene opplevd at deres inntekter og utgifter har holdt seg på et noen lunde stabilt nivå de siste tolv månedene (figur 5-1 og 5-2). Gjennom hele tidsperioden har andelen som opplever at inntektene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå økt fra 69 til 81 prosent (figur 5-1). Andelen som oppga at de hadde hatt en markant økning i inntekt ble signifikant redusert fra 24 til 13 prosent fra 2009 til I den samme perioden var det også en signifikant økning i andelen som opplevde en reduksjon i inntektene, fra 7 til 11 prosent. Fra 2011 til 2012 var det en signifikant nedgang i andelen som opplevde en merkbar reduksjon i inntektene. I perioden har den opplevde inntektsutvikling en vært stabil. 100% 7% 11% 9% 8,6 % 9% 80% 60% 40% 69% 76% 81% 79,6 % 82% 20% 0% 24% 13% 10% 11,5 % 9% Er økt merkbart Har holdt seg noenlunde stabil Er redusert merkbart Figur 5-1: Utvikling av husholdets inntekt. 2009: N=789, 2011: N=956, 2012: N=1831, 2013: N = 1796, 2014: N= 1749 (Vet ikke ekskl.) 15 Beveger vi oss over til å se på utgiftene har det også her vært en økning i andelen som opplever stabilitet i utgiftsnivået fra 68 prosent i 2009 til 82 prosent i 2014 (figur 5-2). Fra 2009 til 14 I dette kapittelet er hjemmeboende barn 18 år og eldre, studenter og de som har over 2 millioner i inntekt ekskludert. 15 Sig for inntektsutviklingen hhv 2009 til 2011, 2011 til 2012, 2012 til 2013, 2013 til 2014 og 2009 til T- test Økt merkbart p<.001 p<.05 ikke sig p<.05 p<.001 Holdt seg noenlunde stabil p<.01 p<.05 ikke sig ikke sig p<.001 Redusert merkbart p<.05 ikke sig ikke sig ikke sig ikke sig

26 24 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer 2011 var det en signifikant nedgang i andelen som oppga at de hadde hatt en markant reduksjon i utviklingen av utgifter. Fra 2011 til 2014 har det årlig vært rundt 4 prosent opplevd som har opplevd en merkbar reduksjon i utgiftene. Det var en signifikant reduksjon i andelen som opplevde en merkbar øking i utgiftene fra 23 til 15 prosent i perioden Denne nedgangen fortsatte i 2013, men ser ut til å ha stabilisert seg på 13 prosent i % 9% 4% 3% 4% 4% 80% 60% 68% 73% 82% 83% 83% 40% 20% 0% 23% 23% 15% 13% 13% Er økt merkbart Har holdt seg noenlunde stabile Er redusert merkbart Figur 5-2: Utvikling av utgifter siste tolv måneder, i 2009, 2011 og Prosent. 2009: N=789, 2011: N=1046, 2012: N=1837, 2013: N = 1715: N = (Vet ikke ekskl.) 16 I 2014 ble respondentene stilt en rekke oppfølgingsspørsmål for å kartlegge deres generelle økonomiske soliditet. Et stort flertall mente at deres økonomi var veldig god eller ganske god (62 %) de siste tolv månedene (figur 5-3). Et mindre tall mente at deres økonomi hadde vært ganske dårlig eller veldig dårlig (7 %). 16 Sig for utgiftsutviklingen hhv 2009 til 2011, 2011 til 2012, 2012 til 2013, 2013 til 2014 og 2009 til T-test Økt merkbart Ikke sig p<.001 Ikke sig Ikke sig p<.001 Holdt seg noenlunde stabil p<.05 p<.001 Ikke sig Ikke sig p<.001 Redusert merkbart p<.001 Ikke sig Ikke sig Ikke sig p<.001

27 Analyse 25 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 19% 43% 32% Veldig god Ganske god Middels Ganske dårlig 6% 1% Veldig dårlig Figur 5-3: Hvordan vil du beskrive økonomien i husholdet ditt de siste tolv månedene? (N = 1752) Et stort flertall hadde aldri opplevd at de i løpet av de tolv månedene hadde gått tom for penger før lønningsdag/ utbetaling av trygd/stønader (figur 5-4). En tredjedel av respondentene hadde opplevd at de hadde gått tom for penger en sjelden gang eller av og til, mens et mindretall opplevde at de hadde gått tom for penger ofte. 60% 56% 50% 40% 30% 24% 20% 10% 13% 7% 0% Aldri En sjelden gang Av og til Ofte Figur 5-4: Har det i løpet av de siste 12 månedene hendt at du har gått tom for penger før lønningsdag/ utbetaling av trygd/stønader? (N = 1743)

28 26 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer Et stort flertall oppga at de hadde mer enn en månedslønn i bakhånd til å dekke eventuelle utgifter (figur 5-5). En tredjedel hadde mindre enn en månedslønn eller omtrent en månedslønn. Andelen som ikke har noen økonomiskbuffer var 10 prosent. 60% 58% 50% 40% 30% 20% 10% 18% 15% 10% 0% Nei, har ingen penger i bakhånd Ja, men mindre enn en månedslønn Ja, omtrent en månedslønn Ja, mer enn en månedslønn Figur 5-5: Har du penger i bakhånd til å møte eventuelle uforutsette utgifter, og i så fall hvor mye? (N = 1721) Et klart flertall av husholdningene hadde spart penger i løpet av de siste tolv månedene (figur 5-6). 79% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei 21% Figur 5-6: Har husholdet spart penger i løpet av de siste 12 månedene? (N = 1717)

29 Analyse Lån og kreditt Forbruk og kreditt er nært forbundet siden kreditt ofte er med på å finansiere forbrukernes kjøp av varer og tjenester. Kreditt spiller på denne måten en vesentlig rolle for den samlede velferden og velferdsfordelingen i samfunnet Utbredelse av ulike typer lån og hva de finansierer I 2014 undersøkelsen hadde fire av fem husholdninger ett eller flere lån. Boliglån var den vanligste formen for lån etterfulgt av studielån, rammelån, billån, kredittkortgjeld, forbrukslån og seniorlån (tabell 5-1). Dette blandingsforholdet har å holde seg stabilt gjennom perioden Tabell 5-1: Utbredelsen av ulike typer lån i 2007 (N = 1808), 2009 (N = 872), 2012 (N = 1677), 2013 (N = 1731) og 2014 (N = 1759). Boliglån Studielån Rammelån Kredittkort 1 Billån Forbrukslån Seniorlån % 28 % 25 % 12 % % 36 % 11 % 24 % 12 % % 23 % 19 % 19 % 13 % % 26 % 23 % 22 % 18 % 7 % 1 % % 19 % 22 % 18 % 20 % 8 % 1 % 1. Spørsmålsformuleringen for å avdekke kredittkort gjeld har endret seg noe i perioden som påvirker prosentandelen: 2009: Sist gang du fikk en slik samlet regning på kredittkortkjøp, betalte du da inn hele summen eller bare et avdrag? 2012: Hvis du tar med alle kortene du har, har du kredittkortlån? 2013: Hvis du tar med alle kredittkortene dine, har du lån eller ubetalte avdrag på kredittkortkjøp? 2014: Hvis du tar med alle kortene du har, har du tatt ut kredittkortlån (som det betales renter på)? I 2013 var det en nedgang i andelen som oppga å ha boliglån (55 %) sammenlignet med de tre foregående målingene hvor andelen var på prosent. I 2014 økte andelen igjen til 60 prosent. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i andelen som hadde studielån fra 26 til 19 prosent. For de andre låntypene var det marginale forskjeller mellom 2013 og Nedgangen i andel med forbrukslån fra 2012 til 2013 skyldes sannsynligvis endring i spørsmålsformuleringen fra å gjelde for hele husholdningen til å gjelde kun informanten. I perioden har andelen med billån sunket fra 25 til 19 prosent. En forklaring på nedgangen er at det er utbredt å finansiere flere forbruksområder via bolig- og rammelån (tabell 5-2). Tabell 5-2: Hva blir finansiert med ulike typer lån og kreditt i 2014? Prosentandeler av dem som har de ulike låntypene som har finansiert ulike forbruksområder. N Kjøp av bolig/ hytte Pusse opp bolig/ hytte Bilkjøp Reise Forbruksvarer Ekstra «buffer» i tilfelle uforutsette utgifter Nedbetaling av annen gjeld Boliglån % 25 % 18 % 0 1 % 3 % 18 % Rammelån % 41 % 37 % 5 % 8 % 16 % 8 % Kredittkort % 13 % 3 % 48 % 56 % 31 % 7 % Forbrukslån % 11 % 9 % 18 % 50 % 24 % 22 % Kontoovertrekk % 5 % 2 % 9 % 54 % 35 % 2 % Seniorlån % 26 % 22 % 17 % 5 % 24 % 25 % I perioden boliglån vært det desidert største gjeldsposten (tabell 5-3). Boliglån har historisk vært blitt brukt til å finansiere kjøp av bolig/hytter. I 2014 var det også vanlig at

30 .. den totale mengden lån i husholdet.. boliglånets størrelse.. rammelånets størrelse (som er tatt ut).. seniorlånets størrelse.. billånets størrelse.. kredittkortlånets størrelse (som er tatt ut).. forbrukslånets størrelse.. størrelsen av overtrekket på lønnskontoen.. studielånets størrelse 28 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer boliglån ble brukt til å finansiere en rekke andre forbruksområder som oppussing, bilkjøp og nedbetaling av annen gjeld. Beveger vi oss over på de andre låntypene ser vi en dreiing bort fra investering i retning av forbruk. På andreplass var rammelån som hovedsakelig ble brukt til å finansiere oppussing og bilkjøp. En tredjedel av dem som hadde rammelån brukte det til å finansiere kjøp av bolig/hytte. Alle låntypene med unntak for boliglån fungerte som en ekstra «buffer» i tilfelle uforutsette utgifter. Kredittkort, forbrukslån og kontoovertrekk ble hovedsakelig brukt til å finansiere forbruksvarer og reiser. Disse tre låneformene ble også av enkelte brukt til å finansiere kjøp av bolig/hytte og til oppussing. Utbredelsen av seniorlån er ennå begrenset så basert på dette tallgrunnlaget er det vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner om hva denne kredittformen brukes til. I 2014 undersøkelsen fremkommer det at seniorlån blir brukt til å finansiere alle forbruksområdene som har blitt kartlagt. Tabell 5-3: Størrelse på lån blant dem som hadde de ulike låntypene i 2012, 2013 og 2014 Boliglån Studielån Rammelån Kredittkortgjeld Billån Forbrukslån Seniorlån * * * = ikke blitt spurt om Bekymring knyttet til lån og kreditt Målingene fra 2013 og 2014 tyder på at norske forbrukere er lite bekymret for lånene de har pådratt seg (figur 5-7). Mest bekymret er man for kredittkortgjeld og forbrukslån. Dette er usikret gjeld, og kan beskrives som den farlige gjelden. Som vist over er dette også gjeld som blir brukt til å finansiere hovedsakelig forbruksvarer og feriereiser. 5,00 4,00 3,00 2,00 1, Hvor ubekymret eller bekymret er du for Figur 5-7: Bekymringsnivået for de ulike lån og kreditt på en skala fra 1 til 5, hvor 1 = Svært ubekymret og 5 = Svært bekymret

31 Analyse Ordinære forbrukslån og kredittkortgjeld 17 Et sentralt utviklingstrekk i kredittmarkedet de siste tiårene har vært veksten i utbredelsen av kredittkort i husholdningene. Kredittkortene spiller en vesentlig rolle i demokratiseringen av kreditt, det vil si at kreditt blir tilgjengelig for alle sosiale lag av befolkningen (Ramsay, Niemi-Kiesiläinen, & Whitford, 2003: 2). Tall fra SIFO-surveyen i perioden viser at mellom 79 og 81 prosent av informantene hadde ett eller flere kredittkort (figur 5-8). 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 40% 40% 38% 25% 23% 21% 22% 20% 19% 10% 10% 11% 4% 4% 4% 2% 3% 3% Ingen eller mer Figur 5-8: Hvor mange kredittkort har du? (Det finnes i dag to hovedtyper av betalingskort: debetkort og kredittkort. Et debetkort er et kort der dine kjøp eller uttak blir belastet kontoen din direkte (f.eks. NORkort med VISA). Et kredittkort er et kort som gir betalingsutsettelse). 2012: N = 2144, 2013: N = 1997 og 2014: N = 2052 En ting er å ha et kredittkort, noe annet er å bruke det aktivt. I SIFO-surveyen kartlegges omfanget av bruken av kredittkort ved å stille spørsmål om vedkommende har kjøpt varer eller tjenester med kredittkort i løpet av de siste tolv månedene (figur 5-9). I perioden 2007 til 2014 har det vært en signifikant oppgang i andel som benytter seg av kredittkort fra 41 prosent til 70 prosent. 17 I denne delen av er kun de med over 2 millioner i husholdningsinntekt ekskludert fra analysen.

32 30 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer 70% 63% 66% 70% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 41% 47% 0% Figur 5-9: Andel blant dem med inntil 2 millioner i husholdningsinntekt som har brukt kredittkort i løpet av de siste tolv månedene. 2007: N=1829, 2009: N=998, 2011: N=1114, 2012: N= 2137, 2013: N = 1995: 2014: N = Kredittkortgjeld er dyrt når den først begynner å løpe. Dersom hele kredittkortregningen betales innen fristen, gir imidlertid kredittkortene mulighet til «gratis» kreditt i en kortere periode. Kunder som nedbetaler hele kredittkortgjelden kalles ofte for bekvemmelighetsbrukere. Når en snakker om kredittkortgjeld er det imidlertid de personene som ikke nedbetaler hele kredittkortregningen som er av interesse. I perioden økte andelen som pådro seg kredittkortgjeld fra 21 til 29 prosent (figur 5-10). I og 2014-undersøkelsen var nivået på 26 prosent. 30% 25% 21% 24% 26% 29% 26% 26% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 5-10: Andel blant dem som betalte med kredittkort og som betalte bare et avdrag og ikke hele summen når de mottok kredittkortregningen. 2007: N = 782, 2009: N=403, 2011: N=627, 2012: 1410, 2013: N = 1367, 2014 N = Tilbakevendende betalingsproblemer I dette avsnittet er fokuset på utbredelsen av tilbakevendende betalingsproblemer blant norske husholdninger. SIFOs definisjon av tilbakevendende betalingsproblemer avgrenser seg ikke

33 Analyse 31 til gjeldsproblemer, men inkluderer også problemer med å betale forfalte regninger. De som oppgir at de i løpet av de siste tolv månedene «av og til» eller «ofte» ikke hadde penger til å betale regninger eller avdrag på lån ved absolutt siste forfall blir definert som husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer. En diskusjon av og begrunnelse for denne og tidligere definisjoner finnes i Poppe (2006) Anslag for betalingsproblemer SIFO har målt omfanget av betalingsproblemer gjennom spørreundersøkelser til et utvalg av norske husholdninger siden Kort oppsummert kan utviklingen i betalingsproblemer blant norske husstander i perioden beskrives på følgende måte (figur 5-11). I 1985 ble omfanget av betalingsproblemer målt til 6 prosent. På slutten av 1980-tallet steg andelen kraftig. Den høyeste målingen var i 1991 hvor 13 prosent av husholdningen hadde tilbakevendende betalingsproblemer. Mot slutten av 1990-tallet stabiliserte andelen seg rundt 8-10 prosent. Etter tusenårsskiftet fortsatte andelen med tilbakevendende betalingsproblemer å synke frem til 2008, hvor en bunnmåling ble målt til 3,6 prosent. Estimatet for 2009 var 5,3 prosent. I 2011 gjennomførte SIFO to web-baserte undersøkelser hvor spørsmålene knyttet til betalingsproblemer ble stilt. I SIFO-surveyen var det 8,1 prosent som hadde tilbakevendende betalingsproblemer. I den andre var betalingsproblemer estimert til 6,8 prosent (Poppe, 2011). Gjennomsnittet fra disse to undersøkelsene anslag på at 7,5 prosent av norske husholdninger hadde et tilbakevendende betalingsproblem i I 2012 var andelen med tilbakevendende betalingsproblemer redusert til 6 prosent. Reduksjonen fortsatte til 5,3 prosent i 2013 undersøkelsen. I 2014 steg nivået svakt til 5,8 prosent av husholdningene hadde tilbakevendende betalingsproblemer. 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Figur 5-11: Andel husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer de siste 12 månedene

34 32 Husholdningsøkonomi og betalingsproblemer Egenrapporterte årsaker til betalingsproblemer I prinsippet er det to forhold som kan gi folk betalingsproblemer. Den første er knyttet til den relative størrelsen på gjelden i forhold til inntekt og antall lån. Den andre er knyttet til livsbegivenheter som påvirker betalingsevnen til husholdningen (arbeidsledighet, sykdom, overgang til pensjonstilværelse, samlivsbrudd og flytting). For å kartlegge de egenopplevde årsakene til tilbakevendende betalingsproblemer ble følgene oppfølgingsspørsmål stilt informantene som hadde tilbakevendende betalingsproblemer i SIFO-surveyen i 2012, 2013 og 2014 stilt: Her følger noen av de vanligste årsakene til man kommer i betalingsproblemer. Er disse hovedårsak, medvirkende årsak eller uten betydning for betalingsproblemene i husholdet ditt? Svaralternativer: Manglende oversikt, Sykdom i familien, Arbeidsløshet, Samlivsbrudd, Blitt pensjonist, Flyttet til ny bolig, Lånenes størrelse, Ulykke/naturkatastrofe og Annet (figur 5-12). Svarene fra de tre undersøkelsen tyder på at hovedårsaken til at folk fikk tilbakevendende betalingsproblemer var knyttet til manglende oversikt. Deretter fulgte lånenes størrelse. Dette er forhold som husholdningene til en hvis grad kan styre. Poppe (2012) har vist at det er en sammen heng mellom manglende kunnskap om økonomi og manglende oversikt over egen økonomi. Tangeland (2014) viste at desto flere lån husholdningene hadde desto oftere oppga de at det var manglende oversikt som førte til at de hadde tilbakevendende betalingsproblemer. Beveger vi oss over på livsbegivenheter er det ikke overraskende at arbeidsløshet, og medfølgende reduksjon i inntekt, er en annen viktig årsak til problemene. Det er interessant å legge merke til at den andre årsaken som også er knyttet til inntektsreduksjon, bli pensjonist, i langt mindre grad resulterer i betalingsproblemer. En mulig forklaring på dette henger sammen med graden av planlegging. Å bli arbeidsledig er noe som de fleste ikke planlegger å bli, mens overgangen til pensjonering ofte er mer planlagt. Denne ulikheten i årsak til inntektsreduksjon gir ulike tidsvinduer til å redusere utgiftene sine slik at de i større grad står i forhold til inntektene. Sykdom i familien er en annen ukontrollerbar livsbegivenhet som i varierende grad synes å være årsak til betalingsproblemene. Samlivsbrudd og flytting til ny bolig blir av få trukket frem som årsak til betalingsproblemene. Det var kun en person i hver av de tre målingene som oppga ulykker/naturkatastrofer som hovedårsak til betalingsproblemene. Den viser vi derfor ikke i figurene.

35 Analyse % 80% 60% 40% 20% 0% 42% 56% 38% 28% 20% 16% 41% 30% 30% 73% 77% 18% 12% 9% 11% 79% 95% 4% 16% 1% 5% Hovedårsak Medvirkende årsak Uten betydning % 80% 60% 40% 20% 0% 35% 53% 57% 61% 79% 81% 82% 51% 28% 32% 24% 14% 19% 11% 16% 14% 7% 13% 6% 12% 6% Hovedårsak Medvirkende årsak Uten betydning % 80% 60% 40% 20% 0% 38% 38% 24% 43% 39% 19% 58% 55% 19% 33% 26% 9% 81% 88% 81% 9% 10% 7% 13% 6% 6% Hovedårsak Medvirkende årsak Uten betydning Figur 5-12: Årsaker til betalingsproblemer i 2012: N = 94, 2013: N=89 og 2014: N = 95

Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger

Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger Fagrapport nr. 1-2016 Torvald Tangeland Den økonomiske situasjonen for norske husholdninger -Resultater fra SIFO-survey 2015 Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høgskolen i Oslo og Akershus Fagrapport nr.

Detaljer

Norske husholdningers økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2013 SIFO-survey 2005-2013

Norske husholdningers økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2013 SIFO-survey 2005-2013 Prosjektnotat nr. 4-2014 Torvald Tangeland Norske husholdningers økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2013 SIFO-survey 2005-2013 SIFO 2014 Prosjektnotat nr. 4 2014 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

Detaljer

Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012 SIFO-survey 2012

Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012 SIFO-survey 2012 Prosjektnotat nr. 6-2013 Randi Lavik Husholdningenes økonomiske situasjon og betalingsproblemer i 2012 SIFO-survey 2012 SIFO 2013 Prosjektnotat nr. 6 2013 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien

Detaljer

Forbrukstrender Økonomi 2015 SIFO-survey: sikrede og usikrede lån, betalingsproblemer, gjeldfri som pensjonist, kjøp av virtuelle varer, pengespill

Forbrukstrender Økonomi 2015 SIFO-survey: sikrede og usikrede lån, betalingsproblemer, gjeldfri som pensjonist, kjøp av virtuelle varer, pengespill Forbrukstrender Økonomi 2015 SIFO-survey: sikrede og usikrede lån, betalingsproblemer, gjeldfri som pensjonist, kjøp av virtuelle varer, pengespill Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas Prosjektnotat nr.

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Forord. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender vedrørende økonomi i 2015 presentert av ulike forskere ved SIFO.

Forord. I denne rapporten har vi samlet opplysninger om forbrukstrender vedrørende økonomi i 2015 presentert av ulike forskere ved SIFO. Forbrukstrender Økonomi 2015 SIFO-survey: sikrede og usikrede lån, betalingsproblemer, gjeldfri som pensjonist, kjøp av virtuelle varer, pengespill Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas Prosjektnotat nr.

Detaljer

Husholdningenes økonomiske situasjon 2011 Betalingsproblemer i etterkant av finanskrisen

Husholdningenes økonomiske situasjon 2011 Betalingsproblemer i etterkant av finanskrisen Prosjektnotat nr. 12-2011 Randi Lavik & Per Arne Tufte Betalingsproblemer i etterkant av finanskrisen SIFO 2011 Prosjektnotat nr. 12 2011 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Telefonsalg og telefonhenvendelser til privatpersoner SIFO-survey hurtigstatistikk 2011 og 2012

Telefonsalg og telefonhenvendelser til privatpersoner SIFO-survey hurtigstatistikk 2011 og 2012 Prosjektnotat nr. 6-2012 Randi Lavik & Ragnhild Brusdal Telefonsalg og telefonhenvendelser til privatpersoner SIFO-survey hurtigstatistikk 2011 og 2012 SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 6 2012 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Husholdningenes økonomiske situasjon 2009 Betalingsproblemer ved finanskrisens begynnelse

Husholdningenes økonomiske situasjon 2009 Betalingsproblemer ved finanskrisens begynnelse Prosjektnotat nr. 6-2009 Per Arne Tufte Husholdningenes økonomiske situasjon 2009 Betalingsproblemer ved finanskrisens begynnelse SIFO 2009 Prosjektnotat nr. 6-2009 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

Detaljer

Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle. Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO

Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle. Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO Finansialisering og velferd Arven fra Mont Pelerin Alternativ til Keynes Markedet, ikke velferdsstaten Finans som økonomisk

Detaljer

7 intervjuspørsmål fra NRKbeta 8 messages

7 intervjuspørsmål fra NRKbeta 8 messages 7 intervjuspørsmål fra NRKbeta 8 messages To: torvald.tangeland@sifo.no Mon, Oct 12, 2015 at 10:15 AM Hei Torvald. Ref samtale. Jeg skriver en sak om forskningsformidling for NRKbeta med utgangspunkt i

Detaljer

Samarbeidspartnere i 2012: GE-Money Bank Santander Consumer Bank Gjensidige NOVA (forskningstermin) Univers Tabell Tidspunkt: 2.1 De fire undersøkelsene. Utvalgsstørrelse og aldersavgrensning for hvem

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Forbrukeres erfaringer med elektroniske billetter og billett-app er til offentlig transport

Forbrukeres erfaringer med elektroniske billetter og billett-app er til offentlig transport Prosjektnotat nr. 6-2014 Dag Slettemeås Forbrukeres erfaringer med elektroniske billetter og billett-app er til offentlig transport SIFO 2014 Prosjektnotat nr. 6 2014 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Nordmenns byttevaner. Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester

Nordmenns byttevaner. Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Nordmenns byttevaner Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup januar 2014 Utvalg og metode Bakgrunn og

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Telefonsalg, telefonhenvendelser og reklame SIFO-survey hurtigstatistikk 2011

Telefonsalg, telefonhenvendelser og reklame SIFO-survey hurtigstatistikk 2011 Prosjektnotat nr. 6-2011 Randi Lavik og Ragnhild Brusdal Telefonsalg, telefonhenvendelser og reklame SIFO-survey hurtigstatistikk 2011 SIFO 2011 Prosjektnotat nr. 6 2011 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Merking av matvarer Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Utvalg og metode Om undersøkelsen Resultatene som presenteres

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009 Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen Høsten DATO: 05.02.2010 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Gjeldsbelastning 8 3.4

Detaljer

Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006

Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006 Prosjektnotat nr.5-2006 Ragnhild Brusdal Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006 Prosjektnotat. 5-2006 Tittel Boligalarm Forfatter(e) Ragnhild Brusdal Antall sider 21 Prosjektnummer 11-2004-45 Dato

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

Husholdningens økonomiske situasjon 2007 SIFO survey

Husholdningens økonomiske situasjon 2007 SIFO survey Prosjektnotat nr. 3-2007 Per Arne Tufte Husholdningens økonomiske situasjon 2007 SIFO survey SIFO 2007 Prosjektnotat nr.3 2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Husholdningenes økonomiske situasjon 2006

Husholdningenes økonomiske situasjon 2006 Prosjektnotat nr. 6-2006 Christian Poppe Husholdningenes økonomiske situasjon 2006 SIFO 2006 Prosjektnotat nr.6 2006 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2012 DATO: 30.10.2012 Boliglånsundersøkelsen 2012 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 2012 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! KANALENES EFFEKT MÅ MÅLES! Mediemarkedet har aldri tidligere vært så fragmentert Flater og innhold smelter sammen, Nye direkte kanaler kommer til men tar de over for de

Detaljer

Salg av tobakk 2008 til 2011

Salg av tobakk 2008 til 2011 Prosjektnotat nr. 3-2012 Randi Lavik Salg av tobakk 2008 til 2011 SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 3 2012 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007

Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2007 Utlånsundersøkelse 4. kvartal 2 2-2 -4 - Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivslederne og husholdninger 26.02.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013 3 NORSK ehandelsbarometer 4. kvartal 2013 Innhold Velkommen... 3 Om Norsk ehandelsbarometer... 3 Hovedtrender 4. kvartal 2014... 4 Total netthandel på 17,6 milliarder kroner... 5 Økt kjøp av detaljvarer

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad

Detaljer

Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008

Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2008 Utlånsundersøkelse 1. kvartal 2 2 6 4 2 Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal 2-2 -4-6 7 7 7 7 Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det

Detaljer

SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015

SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015 SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 215 BJØRN HELGE VATNE FORSKNING/MAKROTILSYN NORGES BANK SYNSPUNKTER OG KONKLUSJONER I PRESENTASJONEN ER IKKE

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Ungdom og kredittkort

Ungdom og kredittkort Ungdom og kredittkort Undersøkelse blant tiendeklassinger august 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ungdoms holdning til og kunnskap om bruk

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:

Detaljer

Helse- og miljøfarlige kjemikalier Kunnskaper og forventninger rundt produkter inneholdene helse- og miljøfarlige kjemikalier

Helse- og miljøfarlige kjemikalier Kunnskaper og forventninger rundt produkter inneholdene helse- og miljøfarlige kjemikalier Oppdragsrapport nr. 3-2000 Anna Risnes, Per Arne Tufte og Randi Lavik Helse- og miljøfarlige kjemikalier Kunnskaper og forventninger rundt produkter inneholdene helse- og miljøfarlige kjemikalier SIFO

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Bakgrunn Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene viser at betalingsmisligholdet

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Husholdningenes betalingsproblemer

Husholdningenes betalingsproblemer Prosjektnotat nr. 3-2005 Christian Poppe Husholdningenes betalingsproblemer i oppgangstider SIFO 2005 Prosjektnotat nr. 3-2005 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Christian Poppe SIFO

Christian Poppe SIFO Christian Poppe SIFO Økonomiske karrierer og miserer - utspiller seg i sosiale kontekster Økonomiske problemer er underlagt institusjonelle føringer Økonomiske problemer varierer følgelig med: Spesifikke

Detaljer

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 av Anita Borch Forord Denne studien omhandler hvor mye penger nordmenn regner med å bruke på julegaver i 2002. Studien er

Detaljer

Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG

Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 2015 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Vedlegg til Norges Banks høringssvar 4. mai 21 om krav til utlån med pant i bolig: MULIGE VIRKNINGER AV FINANSTILSYNETS FORSLAG Norges Bank har analysert data for husholdningenes inntekter, gjeld og boligformue

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 4.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 26.11.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Endringer i dagligvaremarkedet på 2000-tallet - Handlevaner og holdninger

Endringer i dagligvaremarkedet på 2000-tallet - Handlevaner og holdninger Oppdragsrapport nr. 2-2015 Randi Lavik og Eivind Jacobsen Endringer i dagligvaremarkedet på 2000-tallet - Handlevaner og holdninger SIFO 2015 Oppdragsrapport nr. 2 2015 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2008

Boliglånsundersøkelsen 2008 Dato: 20.02.2009 Seksjon for analyse og rapportering, Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Økonomisk utsatthet Situasjonen for norske hushold i 2011

Økonomisk utsatthet Situasjonen for norske hushold i 2011 Oppdragsrapport nr. 2-2012 Christian Poppe Økonomisk utsatthet Situasjonen for norske hushold i 2011 SIFO 2012 Oppdragsrapport nr. 2 2012 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg

Detaljer

Figur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent

Figur 1.1 Prisvekst 12-mnd. (t.o.m. des. 07) Figur 1.2 Kredittvekst (t.o.m. des. 07) Prosent Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 17. februar 2008 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 2007 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 80 prosent av verdigrunnlaget,

Detaljer