Hanne Østerdal landbruksdirektør. Forord. Nordland en kulinarisk reise

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hanne Østerdal landbruksdirektør. Forord. Nordland en kulinarisk reise"

Transkript

1

2 1

3 Forord Nordland en kulinarisk reise Hva med en Himmeltind eller en Steinfjording? To oster som er produsert i Lofoten. Aalan Gård og Lofoten Gårdsysteri tilbyr lokalt produserte oster med smaken av Lofoten. Og kanskje du i tillegg har lyst på Lofotlam? I Lofoten har sauebøndene gått sammen om å skape et produkt som, med utgangspunkt i tradisjon og god naturforvaltning, gir en stor matopplevelse. I Rana finner du Utskarpen Gårdsysteri, med sine utsøkte oster, og Artic Rein og Vilt, som produserer det møreste og lekreste reinkjøttet du kan tenke deg. Skal du ha selskap bør du definitivt bestille plass på Pruglhei gård. Der får du servert gårdens egen helstekte gris sammen med den gode historien. Drar du litt lengre sør kan du møte Fjellfolket. Her har 13 produsenter fra Hattfjelldal og Grane gått sammen om å utvikle felles design i et samarbeid for framtiden. Når disse tilbyr sine produkter samlet bør du ha veldig god tid og appetitt. Reiser du i Nordland vil du finne mange flere produsenter som selger eller serverer sine produkter og spesialiteter, basert på lokale råvarer. I tillegg til produsenter som tilbyr sine skatter lokalt, har vi bedrifter som Thulefjord og Lofotprodukter. De selger matprodukter av nordnorske råvarer, laget etter lokale tradisjoner, i et nasjonalt marked. Vi ønsker imidlertid enda flere produsenter, og vi ønsker at de som allerede er etablerte skal styrke tilbudet sitt, både fordi denne type bedrifter er et positivt bidrag til å gi aktivitet og stolthet i det bygdesamfunnet de lever i, er en positiv faktor mot reiseliv og opplevelse, slik at en tur gjennom Nordland virkelig kan bli en sammenhengende kulinarisk reise, og for å synliggjøre nordnorske mattradisjoner på en nasjonal arena. Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland har blitt til gjennom et nært samarbeid mellom sentrale aktører innenfor offentlig forvaltning, landbruksnæring og reiseliv. Hovedaktørene i prosessen har vært Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge. I tillegg har Nordnorsk Kompetansesenter for småskala matproduksjon, Nordland Bonde- og Småbrukarlag, Nordland Bondelag, Norsk Bygdeturisme og Gardsmat Nordland, Nordland Reiseliv, Nordlandsforskning og NHO Reiseliv/Arktisk meny spilt en viktig rolle i utformingen av strategien. Den felles strategien synliggjør en felles forpliktelse til å bidra til at de områder som er utpekt som viktige for en videre utvikling innenfor matområdet i Nordland blir gjennomført. Vi tror at vi samlet kan bidra til å få en større effekt med felles mål og innsats. Bodø, 1. januar 2008 Hanne Østerdal landbruksdirektør 2

4 3

5 Innhold Forord... 0 Del I Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland Innledning Visjon, mål og målgruppe Visjon Mål Målgruppe Strategivalg/veivalg Aktuelle tiltaksområder Vekst Entreprenørskap Kompetanse og nettverk Opplevelse Del II Småskala matproduksjon i Nordland Småskala matproduksjon en strategi for verdiskaping og en strategi for omstilling Fakta Status på matområdet i Nordland Andre regionale prosjekter Lokale prosjekter Offentlige aktører og virkemidler Andre aktører Analyse Landbruk - ei utvikling, to hovedretninger Erfaringer og utviklingstrekk fra Nordland Mat som opplevelse/reiseliv Sjømat Beskyttede betegnelser Nasjonal evaluering av matsatsingen Del III Vedlegg Matverksted Nordland Oversikt over matprodusenter i Nordland Regionale strategier med tilknytning til landbruk, fiskeri og reiseliv Billedoversikt:

6 5

7 Del I Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland Innledning Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland , synliggjør de prioriteringer og de aktivitetsområder som partene mener er viktigst for å oppnå en ytterligere utvikling innenfor området småskala matproduksjon i Nordland. De skisserte tiltaksområdene gir ikke en detaljerte beskrivelse av aktiviteten på hvert område, og vil kreve en ytterligere konkretisering. Her vil partene bak strategien bidra, sammen med andre aktører. Partene bak strategien vil ikke stå for gjennomføringen av alle skisserte tiltak, noe som betyr at andre utviklingsmiljø også inviteres til å delta i gjennomføringen av prosjektrettede tiltak. Prosessen ble startet med Matverksted Nordland 1 hvor sentrale aktører innenfor offentlig forvaltning, landbruksnæring og reiseliv var samlet for å synliggjøre styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til en videre satsing på småskala matproduksjon i Nordland. De innspill som kom fram på dette verkstedet har dannet et sentralt grunnlag for arbeidet med strategien. Et annet sentralt element har vært de erfaringer man har gjort seg gjennom flere år med prosjektrettet arbeid på dette området. Tidligere satsinger på dette området har hatt en sterk forankring i landbruket, samtidig som mat og matkultur med basis i Nordland i vel så stor grad hører hjemme innenfor fisk og sjømat. I dette dokumentet har vi fokus på mat produsert og videreforedlet i Nordland, uavhengig av om den er landbruksbasert, økologisk eller konvensjonell, eller fra marin sektor, oppdrett eller naturlig fanget. Selv om fiskerinæringen ikke var representert på Matverksted Nordland, og deler av analysegrunnlaget har en klar forankring i landbruket, er det en meget klar intensjon om å inkludere fisk og sjømat i det videre arbeidet. Vi håper derfor at dette dokumentet kan være et grunnlag for et tettere samarbeid mellom landbruk og fiskeri på matområdet. Kvinneandelen i etablerte matprosjekt er høy, noe som er positivt i forhold til utviklingen av næringslivet på bygdene. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter, og at man har fokus på dette, slik at tilrettelegging av tiltak når denne gruppen etablerere. 1.1 Begrepet småskala matproduksjon Småskala matproduksjon er valgt som begrep i denne planen. Dette begrepet, som de fleste andre begrep som brukes innenfor dette området har mange ganger ingen entydig definisjon, og kan i noen sammenhenger oppfattes begrensende. I utgangspunktet bør begrepet derfor tillegges en vid definisjon. Andre mye brukte begrep er; lokal mat, kortreist mat, nisjeprodukter, mat med særpreg, tradisjonsmat, spesialitetsprodukter, slow food. Alle disse begrepene inneholder i større eller mindre grad en forståelse av -små volum -fokus på særegenhet relatert til distrikt, råvarer, mattradisjoner, smak etc, -spesialiserte, nisjepregede produkter 1 Matverksted Nordland ble avholdt i februar 2007, og innledet arbeidet med strategien. Verkstedet var en todagers samling med aktører fra offentlig forvaltning, matprodusenter og reiseliv, og hadde som formål å bidra med innspill til det videre arbeidet med strategien. 6

8 -lokal tilhørighet -høyere pris enn standard-/volumvare 1.2 Videreforedlet vare Tradisjonell omsetning av ulike ubearbeidede (råvare) produkter omhandles ikke av planen. Omsetning av ubearbeidede råvarer faller likevel innenfor denne strategiske planen i den grad man har gitt varen en merverdi i form av eksempelvis spesialisert produksjon, emballasje etc. 1.3 Landbruksvarer, innlandsfisk, vilt, urter, marin fisk Hovedsatsingen innenfor småskala matproduksjon har fram til nå i hovedsak vært knyttet til landbruksprodukter, samt innlandsfisk, vilt, urter etc. Produksjon og videreforedling av marine arter har i liten eller ingen grad vært omfattet av arbeidet og de økonomiske virkemidlene på dette området. Fra en nord-norsk synsvinkel har næringene landbruk og fisk vært nært knyttet til hverandre. Denne strategiske planen dekker alle typer produksjon av matvarer innenfor det som ligger i begrepet/definisjonen småskala matproduksjon. 7

9 2. Visjon, mål og målgruppe 2.1 Visjon Nordland - en kulinarisk opplevelse! 2.2 Mål Målene er: VEKST - fortsatt vekst og nyskaping innenfor eksisterende småskala matbedrifter i Nordland ENTREPRENØRSKAP - flere nyetableringer av småskala matbedrifter i Nordland KOMPETANSE OG NETTVERK - at det finnes relevante og gode kompetansetilbud i Nordland, både for eksisterende småskala matbedrifter og nyetableringer - at det finnes kompetansemiljø i fylket som er i stand til å fange opp og dekke aktuelle behov - at entreprenørskapsmulighetene i skjæringspunktet mellom landbruk, fiskeri, reiseliv og matfag blir tilgjengelig for ungdom under utdanning. - at det utvikles samarbeid og samarbeidsarenaer mellom nærings- og tilretteleggingsaktører innen landbruk, fiskeri, reiseliv, storhusholdning, dagligvare og lignende. OPPLEVELSE - at småskala mat fra Nordland skal være en del av opplevelsestilbudet for tilreisende og fylkets egne innbyggere. 2.3 Målgruppe Målgruppen for den strategiske planen er etablerte småskala matbedrifter og personer som ønsker å etablere og utvikle næringsvirksomhet knyttet til produksjon, videreforedling, servering og salg av småskala matprodukter. Strategien har også fokus på å synliggjøre mulighetene innenfor dette feltet overfor ungdom under utdannelse. I tillegg defineres andre næringsaktører innen for eksempel reiseliv, dagligvare og kompetansetilbydere som aktuelle samarbeidsparter. Fylkesmannen i Nordland, Innovasjon Norge og Nordland Fylkeskommune vil være aktive pådrivere for at innholdet i den strategiske planen blir satt ut i livet. 8

10 3. Strategivalg/veivalg. Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland bygger på følgende strategivalg/veivalg: - Innsats mot bedrifter, personer og miljø som viser vilje til å satse - Innsats mot geografiske områder som allerede har et eksisterende og aktive miljø innenfor matproduksjon og/eller reiseliv - Innsats mot aktiviteter som har fokus på marked og lønnsomhet Næringsstrategier for landbruket i Nordland har som strategivalg å satse på de satsningsvillige. Et slikt valg innebærer en prioritering av personer, organisasjoner og miljø som ser muligheter og har ressurser til å realisere disse. Denne planen bygger på det samme prinsippet. En av erfaringene fra prosjektperiodene for de ulike matprosjektene er at de områder hvor en har hatt lokalt initiativ og satt av ressurser til utviklingsarbeidet, er de områder hvor en i dag har den største tyngden av bedrifter. Det nasjonale programmet Verdiskaping mat har i sin strategi som oppgave å legge til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet og som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene. Dette vil også være en viktig tilnæring i denne planen. 4. Aktuelle tiltaksområder De områder som påpekes i dette avsnittet er de områder som det er ønskelig å prioritere de i kommende årene. Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge har en felles forpliktelse til å bidra til gjennomføring av innholdet i planen. Det vil likevel ikke være slik at de vil stå for gjennomføringen av alle tiltak, noe som betyr at andre utviklingsmiljø inviteres til å delta i gjennomføringen av prosjektrettede tiltak. 4.1 Vekst Fjord og jord Det skal gjennomføres tiltak for å o kartlegge konkrete bedrifter/samarbeidsaktører på fiskerisiden o kartlegge behov og ønsker hos konkrete bedrifter/samarbeidsaktører på fiskerisiden o utvikle samarbeidsløsninger og/eller prosjektsatsinger mellom bedrifter og/eller offentlige aktører knyttet til områder som nettverk, kompetanse og marked. Bedriftsutvikling Det skal gjennomføres program for bedriftsutvikling i ulike regioner i Nordland. Programmene skal ha mulighet til å gi tilbud innenfor bedriftsutvikling, matfag og reiseliv. I tillegg til å styrke den enkelte bedrift skal programmene også ha fokus på samarbeid og nettverk. 9

11 Merkevarebygging/merkeordninger Det skal initieres et samarbeid mellom småskala matbedrifter i et geografisk område med tanke på å utvikle en felles profil mot dagligvaremarkedet. Dette skal skje i samarbeid med en eller flere dagligvarekjeder/butikker. Bruk av ulike merkeordninger skal synliggjøres overfor eksisterende bedrifter. Markedsutvikling Det skal arbeides for å få etablert en grossistfunksjon for småskala matprodusenter i Nordland. Nordland Fylkeskommune, Innovasjon Norge i Nordland og Fylkesmannen i Nordland skal benytte og profilere produkter fra lokale matprodusenter ved større arrangement som de har ansvaret for. 4.2 Entreprenørskap Mobilisering Det skal tilbys produksjonsrettede lavterskelkurs innenfor for eksempel kjøtt, fisk, baking etc. i 4 definerte regioner i Nordland. Det skal også legges til rette for studieturer beregnet for potensielle etablerere. Det skal utvikles og tilbys informasjonspakker om småskala matproduksjon/reiseliv i samarbeid med næringsorganisasjonene. Oppfølging Det skal tilbys skreddersydde oppfølgingskurs i de samme områdene som nevnt i punktet over. 4.3 Kompetanse og nettverk Kompetanse Nordland skal ha kompetansemiljø som kan fange opp behov, og legge til rette for tilbud som er variert og tilpasset bedriftene i fylket. 10

12 Samarbeidet med Kompetansenettverket for småskala matproduksjon skal vedlikeholdes og utvikles. I et definert område skal det utvikles et prosjekt for å utvikle den videregående skole som en regional utviklingsaktør på matområdet. Ungdomspakken Entreprenørskapssatsingen innenfor videregående skoler med mat-, fiskerifag, reiseliv og naturbruk skal synliggjøre mulighetene for næringsetableringer på de enkelte områder og i skjæringspunktet mellom disse. Satsingen skal bl.a. inneholde informasjon og utviklingen av ungdomsbedrift som metode/tilnærming til temaet. Nettverk Tilretteleggingsaktørene i Nordland skal samordne og styrke aktiviteten på matområdet. 4.4 Opplevelse Mat på fat Det skal utvikles et prosjektsamarbeid mellom serveringssteder og småskala matbedrifter i en definert region i Nordland. Det skal gjennomføres matverksted med deltakelse fra småskala matbedrifter og serveringssteder i alle regioner i Nordland. Det skal utvikles og tilbys en informasjonspakke for reiselivs- og serveringsnæringen for å synliggjøre og markedsføre lokal mat. Matkultur Nordland skal ha et tilbud om matkulturstudie som dekker behovet i fylket. I tillegg bør det gjennomføres lokale/regionale kurs med fokus på lokale tradisjoner og historiefortelling. Spesielle aktiviteter Det er behov for å synliggjøre lokal mat i mange sammenhenger. Ulike aktiviteter som setter fokus på lokal mat på en særegen måte og som kan sette lokal mat inn i nye og uvante dimensjoner skal prioriteres. 11

13 Del II Småskala matproduksjon i Nordland Småskala matproduksjon en strategi for verdiskaping og en strategi for omstilling Arbeidet med småskala matproduksjon, lokal mat etc. har hatt en klangbunn i offentligheten gjennom en økende interesse for bl.a. nærhet, det særegne og egne tradisjoner. Selv om arbeidet i Nordland startet opp før programmet Verdiskaping Mat (Matprogrammet) ble etablert, har dette programmet på mange måter vært motoren i matarbeidet. I tillegg til finansieringen av ulike etableringsprosjekt, har matprogrammet også bidratt til gjennomføring av et utall kurs, samlinger, studieturer etc. på lokalt nivå. Samtidig er det også viktig å poengtere at programmet alene ikke har hatt kraft i seg til å gi en ønsket utvikling. Det nære samarbeidet mellom ulike aktører fra mobilisering til direkte oppfølging av enkeltbedrifter, har vært nøkkelen til å lykkes. Målsetningen med matarbeidet har hele tiden vært tydelig m.h.t. til å bidra til verdiskaping gjennom økt konkurransekraft og lønnsomhet. Samtidig er det viktig å forstå at matarbeidet, gjennom de ulike prosjektene, gjennom ulike kurs, studieturer, samlinger og ulike former for synliggjøring av småskala mat som et mulig område for næringsutvikling, også har formidlet sterke signaler knyttet til omstilling i landbruket. Med sitt fokus på muligheter, konkurranse, lønnsomhet og marked har dette arbeidet vært en viktig bidragsyter i diskusjonen om hvilken vei landbruket skal gå i årene framover. På sikt er dette sannsynligvis en like viktig effekt av satsingen, som alle de nye virksomhetene som er etablert. 1. Fakta Status på matområdet i Nordland Regionale prosjekt Fylkesmannen i Nordland har siden 2000 hatt ansvaret for to ulike prosjekt knyttet til småskala matproduksjon. Prosjektene har vært henholdsvis Småskala matforedling i Nordland og Matopplevelser i Nordland Begge prosjektene kan regnes som mobiliseringsprosjekt og har hatt som formål å øke antallet småskala matprodusenter i Nordland. Samlet har prosjektene hatt følgende hovedsatsingsområder: Kompetanse Nettverk Motivasjon Veiledning Marked Det finnes ingen sikker oversikt over antallet småskala matbedrifter ved starten av denne satsingen, men ut fra ulike kilder er det klart at antallet bedrifter er økt kraftig. Ved utgangen av 2006 ble det utarbeidet en oversikt over antallet bedrifter som var kjent gjennom prosjektene og dets samarbeidspartnere. Det ble da registrert 77 bedrifter som driver med en eller annen form for aktivitet som kan regnes innenfor begrepet småskala matproduksjon eller kan defineres inn i 12

14 forhold til matprogrammets målgruppe (se vedlegg). Når det gjelder fordeling innenfor bransjer fant man følgende tall: Kjøtt Melk Grønnsaker Urter/Bær Utsalg Innlandsfisk Servering Bakevarer Egg Mange produsenter driver med kombinasjon av flere aktiviteter, for eksempel produksjon/utsalg eller produksjon/servering. En grov inndeling av fylket gir følgende geografiske fordeling av bedriftene Helgeland 37 Salten 12 Ofoten, Lofoten, Vesterålen 29 N=77 I et videre arbeid for å legge til rette for vekst i eksisterende bedrifter, vil disse bedriftene være sentrale. Et moment som kan være verdt å merke seg er den høye kvinneandelen for de bedriftsrettede BU-midlene. For 2006 var denne andelen 88% for den delen som omfatter nye næringer. For matområdet spesielt er det et klart inntrykk at kvinneandelen er høy. Av konkrete aktiviteter som har skjedd i prosjektperiodene kan nevnes: Jeg fant, jeg fant Etablererkurset "Jeg fant, jeg fant" har rettet seg mot etablerere innen bygdeturisme, småskala mat og utmarksnæringer. Opplegget har vært kjørt to ganger i Nordland. En gang for hele fylket med Innovasjon Norge/Matprogrammet som initiativtaker, andre gangen ble tilbudet gjennomført i nordre Nordland i samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Bondens marked I Nordland ble Bondens marked Salten startet opp i 2004 etter initiativ fra prosjektet Matopplevelser i Nord, da organisert som et tre-årig prosjekt med ekstern finansiering. Salten forsøksring var ansvarlig i prosjektperioden. I dag er Bondens marked Salten etablert som en egen organisasjon. Småbedriftsprogrammet Prosjektet Matopplevelser i Nord tok i løpet av 2005 initiativ til å få gjennomført Småbedriftsprogrammet i Nordland. Programmet gjennomføres i løpet av 2007 med 9 deltagende bedrifter fra Salten. Målsettingen med programmet er bl.a. å bidra til målrettet bedriftsutvikling og vekst, produktutvikling, samarbeid og økt kompetanse. Andre regionale prosjekter I perioden har det vært gjennomført en rekke prosjekt på områder som ikke nødvendigvis har med småskala matproduksjon å gjøre, men som på ulike nivå har relevans for arbeidet med mat. Her kan nevnes: 13

15 Kvinnesatsing er næringsutvikling Prosjektet startet i 2004 og var et bredt anlagt mobiliseringsprosjekt innrettet mot landbruks- og bygdekvinner i Nordland. Flere av deltakerne hadde ulike typer matprosjekt som forretningside. Utmark Det har vært en rekke utmarksprosjekt i fylket, delvis nasjonalt eller regionalt forankret. Prosjektene har i større grad hatt reiseliv enn mat som tema. Aktuelle prosjekt er/har vært Utmarksbasert reiseliv, Elg i Midtskandia og Prosjekt Utmark. Økologisk prosjekt Det har vært flere prosjekt med utgangspunkt i landbrukets satsing på økologisk produksjon. Her nevnes Økopotet og Økogeit. Det har vært forholdsvis liten samordning mellom satsingen på småskala mat og økologisk landbruk, selv om områdene har en del felles kontaktpunkter. Ett av kontaktpunktene er at mange av de produsentene vi henvender oss til er de samme. En del av de som driver økologisk primærproduksjon, driver også videreforedling/salg av sine produkter. Mange av disse produsentene har vært pionerer i forhold til utviklingen av småskala matproduksjon i Nordland. Flere av de økologiske prosjektene som har vært gjennomført, har vært såkalte helkjedeprosjekt, det betyr at de også har hatt fokus på videreforedling, salg og marked, områder som også matsatsingen har hatt spesielt fokus på. Lokale prosjekter En rekke lokale prosjekt rundt i fylket har hatt eller har mat som et hovedtema eller som en viktig del av prosjektet. Vi har neppe fått med alle her, men viser noe av aktiviteten på området de siste årene. - Matprodukter fra Vesterålsk landbruk - Hattfjelldal/ Fiske langs Krutfjellveien - Utmarksprosjektet på Helgeland - Utviklingsprosjekt Sømna - Lofotmat/Lofotlam - Kjøttfe fra Helgeland - Ny Giv i Hamarøy og Tysfjord - Steigen Mat - Kulturveien, riksvei Skjerstad 14

16 Offentlige aktører og virkemidler Nasjonalt Gjennom Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk! gis det rammer og føringer for arbeidet med næringsutvikling regionalt. Strategien peker ut seks nasjonale satsingsområder, hvor mat er et av områdene. Til sammen omfatter disse seks områdene hele næringsområdet innenfor landbruket, både inne tradisjonelt landbruk og nye næringer. LMD har også ansvaret for programmet Verdiskaping Mat som er nærmere omtalt under Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har ansvaret for programmet Verdiskaping Mat (Matprogrammet) som er en nasjonal satsing på matområdet. Programmet startet i 2001 og har i utgangspunktet en varighet på 10 år. Programmet har hatt en årlig ramme på i ca. 100 millioner kroner. Målet for programmet er å legge til rette for utvikling og produksjon av norske matvarer med mål om styrket konkurranseevne og lønnsomhet både for primærprodusent og resten av verdikjeden. Programmet prioriterer bedrifter som har fokus på marked og lønnsomhet, og som har vilje og evne til å utnytte mulighetene i markedet. Programmet skal sikre et mangfold av norske matprodukter med høy kvalitet som forbruker er villig til å betale for. Programmet skal bidra til en positiv utvikling og verdiskaping i hele verdikjeden både innen norsk landbruk og i norsk næringsmiddelindustri. Innovasjon Norge har også ansvaret for Marint verdiskapingsprogram 2007, som er rettet mot konkurranseevne og økt lønnsomhet i norsk sjømatnæring. Kompetansenettverket for småskala matproduksjon er en del av Matprogrammet. Kompetansenettverket består av 5 regionale kompetansenav som har ansvaret for hvert sitt geografiske område. For Nord-Norge er navet lokalisert til Bioforsk Nord Holt. Kompetansenettverkets oppdrag er å bygge nettverk og tilbud basert på eksisterende kompetansemiljø lokalt, regionalt og nasjonalt. Kompetansenettverket er med dette utgangspunktet avhengig av sterke kompetansemiljø lokalt. I Nordland har OPUS landbruk v/landbruksskolene i Vefsn og på Kleiva, OPUS Lofoten, og Bioforsk Nord Tjøtta vært kompetanseleverandører. OPUS landbruk ble nedlagt i 2003, og etter det har det i hovedsak vært de to andre aktørene som har levert tjenester, med hovedvekt på OPUS Lofoten. Kompetansenettverket har en rekke tilbud rettet mot målgruppen: Henvisningskompetanse Kurs og studieturer Konsulenttjenester, inkludert Besøksordingen Hospitering/Mentor Etter- og videreutdanning innen småskala produksjon Mobilisering/etablering Informasjon/Informasjonsblad Hovedtyngden av kurs og andre kompetansehevende tiltak overfor småskala matprodusenter i Nordland har vært gjennomført i regi av kompetansenettverket. I løpet av de årene dette nettverket har vært i drift har man sett en dreining i aktiviteten fra typisk produksjonsrettede kurs til mer individuelt tilrettelagte tiltak knyttet til bl.a. Besøksordningen. 15

17 Kompetansenettverket setter opp årlige handlingsplaner for aktiviteten i regionen. Vektleggingen av de ulike tilbudene kan variere fra år til år. I og med at kompetansenettverket er en del av Matprogrammet har den i utgangspunktet en levetid fram til Det er ikke avgjort hva som skjer etter 2010, men det er tydelige signaler på at en eventuell videreføring vil forutsette forpliktende regionalt partnerskap. Den nye styringsmodellen fra og med 2007 inviterer allerede til mer aktivt regionalt eierskap. Regionalt Fylkesmannen i Nordland har hovedansvaret som tilrettelegger for næringsutvikling innenfor landbruket. Dette er nedfelt i Næringsstrategier for landbruket i Nordland Her er småskala matproduksjon prioritert som et av 5 strategiske satsingsområder i årene framover. Næringsstrategier for landbruket i Nordland gir i tillegg til å vise retningen på utviklingsarbeidet, også føringer for bruken av Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) som Fylkesmannen disponerer. Innovasjon Norge Nordland har hovedansvaret for de bedriftsrettede tiltakene innenfor landbruket, og har en sentral rolle knyttet til næringsutvikling innenfor småskala matproduksjon. Innovasjon Norge disponerer bevilgningene knyttet til programmet Verdiskaping Mat, og skal ha en aktiv rolle i å bidra til utviklingen av ulike prosjekt. Nordland Fylkeskommune har et overordnet ansvar for regional utvikling. Dette betyr ansvar for å initiere, koordinere og iverksette utviklingsaktiviteter til beste for nordlandssamfunnet. Fylkeskommunen har ansvar for fylkesplanen og samarbeider med en rekke offentlige etater og næringslivets organisasjoner for å iverksette en helhetlig regionalpolitikk for Nordland. Innen småskala matproduksjon har fylkeskommunen tidligere samarbeidet med Fylkesmannen i Nordland om prosjektet Småskala matforedling i Nordland , samt vært med å finansiert oppstarten av matkulturstudiet. Nordland Fylkeskommune har utviklet en rekke strategiske planer knyttet til den marine sektoren. Her nevnes Melding om marin verdiskaping i Nordland og Strategisk handlingsplan for marin verdiskaping i Nordland. Nordland Fylkeskommune er også eier av de videregående skolene og opplæringsenheten OPUS i fylket. Begge deler er institusjoner som kan spille en viktig rolle i en framtidig kompetanseutvikling. Noen av høgskolene og FoU-institusjonene i landsdelen har vært aktive i forhold til den sentrale aktiviteten på matområdet. Nordlandsforskning har jobbet mye med entreprenørskap, tilleggsnæringer og mat i landbruket. Bioforsk Nord, spesielt med avdelingene på Holt og Tjøtta, er tungt inne med administreringen av kompetansenettverket, men har også jobbet konkret med matrelaterte problemstillinger. Høgskolen i Nesna har ansvaret for et studium i matkultur i samarbeid med Bioforsk Nord Tjøtta. Lokalt Kommunene har en viktig rolle i næringsarbeidet som følge av sin nærhet til det lokale næringsliv og sin rolle som lokal utviklingsaktør, inkludert ansvar for planlegging, tilrettelegging og infrastruktur. Kommunene disponerer egne utviklingsmidler og er i tillegg førstelinje for en rekke økonomiske virkemidler som forvaltes på regionalt nivå. For produsentene er det vanligvis den lokale landbruks-/næringsavdelingen som møter etablereren først. Av kommunale tilbud som kan være aktuell for en potensiell etablerer i tillegg til 16

18 økonomiske virkemidler, tenkes her først og fremst på veiledning. I tillegg til den rene kommunale virksomhet har en også næringsselskap, næringshager etc. Andre aktører En rekke andre aktører har tilknytning til det aktuelle området, og det vil bli for langt å ta med alle. Det er imidlertid ønskelig å nevne noen aktører som enten er aktuelle samarbeidspartnere i dag, eller kan være det framover. NHO Reiseliv/Arktisk Meny er et nettverk av 40 serveringsbedrifter fra Nord-Norge. Deltakerne har som mål å benytte tradisjonelle og nye matretter, basert på nordnorske råvarer og produkter. Bedriftene vil også markedsføre lokale råvarer, produkter og bedrifter. Alle kategorier spisesteder er representert med stor spennvidde i retter og menyer. Ved å fokusere på landsdelens mange kvaliteter, ønsker bedriftene også å skape økt etterspørsel, omsetning og større lønnsomhet. Det er en viktig forutsetning for å videreutvikle matkultur og gjestfrihet. Arktisk Meny eies av NHO Reiseliv Nord-Norge og finansieres av bedriftenes serviceavgift og ulike prosjektmidler. Fylkesmannen i Nordland har gjennom sin matsatsing hatt et nært samarbeid med Arktisk Meny, bl.a. gjennom Arena Nord, hvor småskala matdager med sine ulike aktiviteter som Verdiskapingsprisen, småskala mattorg, kurs og seminarer, har vært en del av arrangementet og en viktig møteplass for småskala matprodusenter i landsdelen. Det ble også samarbeidet tett i forbindelse med utgivelsen av matkartet En kulinarisk rundreise i Nordland. Her var også Norsk Bygdeturisme og Gardsmat Nordland en av samarbeidsaktørene. Norsk Bygdeturisme og Gardsmat Nordland ble startet i 1999, og er en fylkesorganisasjon av Norsk Bygdeturisme og Gardsmat. Organisasjonen er medlemsstyrt og skal bistå medlemmene med ulike tilbud, samt være et talerør for næringen. Organisasjonen har hatt en god medlemsøkning i 2006, og teller nå ca. 20 medlemmer. Den verdifulle kystkulturen - kystens kulturarv som grunnlag for utvikling og verdiskaping i Nordland er et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og Nordland fylkeskommune. Formålet med prosjektet er å bidra til at bruk og vern av kulturminner, kulturmiljø og landskap kan ha positiv innvirkning på verdiskaping sett i forhold til steds- og næringsutvikling. Prosjektet kan være en viktig medspiller i skjæringspunktet kystkultur, matkultur, fiskeri. Norsk Tradisjonsfisk er et offentlig støttet prosjekt som samler småskala produsentar i et nettverk, og som går sammen om en merkeordning. Program for Norsk Tradisjonsfisk var et program for innovasjon og nyskaping omkring matkulturen for fiskerisektoren, 17

19 nettverksbygging, produktutvikling og kvalitetsmerking av kystfisk og innlandsfisk. Prosjektet har tre satsingsområder: Næringsutvikling, kystkultur/folkeopplysing og utdanning/opplæring/skole. Programmet er i dag avsluttet, men nettverket av bedrifter eksisterer ennå og er under utvikling. Etter våre opplysninger er 5 bedrifter i Nordland medlem av dette nettverket. Nettverkets grunnlegende ide er svært lik det man finner i programmet Verdiskaping Mat. Landbrukets og fiskerinæringens organisasjoner vil også ha en sentral rolle i gjennomføringen av denne type satsinger. Nordland Bondelag og Nordland Bonde- og Småbrukarlag har tidligere bidratt positivt i det arbeidet som har vært gjennomført fram til nå. Landbruket har også en rekke forsøksringer i fylket. Disse skal bidra med faglig utvikling og rådgivning, og har i flere regioner spilt en betydelig rolle i utviklingen av småskala matproduksjon i Nordland. 2. Analyse Landbruk - ei utvikling, to hovedretninger Både landbrukspolitikk og forskning beskriver ei utvikling av landbruket i to ulike hovedretninger. Den ene innebærer fortsatt tradisjonell landbruksdrift i form av råvareproduksjon til industri, der gårdsbrukene blir stadig større og produksjonen utvides og kostnadseffektiviseres, en råvarestrategi. Den andre hovedretningen er de bruk som går nye veier og satser på andre og nye næringer, inkludert produkter og tjenester knyttet til gårdens naturgitte og menneskelige ressurser. Her kommer småskala matproduksjon inn som en mulighet. Bonden endrer da sin strategi fra kostnadsjakt og volumøkning til å jobbe for merpris og innpass i nye markeder. Det vil si en merpris som er høyere enn det industrien har mulighet for å betale. Økt lønnsomhet kan dermed oppnås ved at en større del av verdiskapningen i hele verdikjeden fra jord til bord tilfaller bonden. Satsingen på småskala matproduksjon gjennom det nasjonale programmet Verdiskaping Mat, og regionalt gjennom bl.a. Fylkesmannens prosjekt, kan således oppfattes som en omstillings og markedsstrategi for landbruket. Muligheten til å ta ut en merverdi ligger i en produksjon av spesialiserte matvarer av høy kvalitet rettet mot et marked hvor det er etterspørsel etter mangfold, og betalingsvillighet for kvalitet og det unike. I dagens Norge, hvor svært mange har relativt god råd og har dekt sine materielle behov, er etterspørselen etter opplevelse og det unike økende. Her ligger det et dokumentert potensiale i markedet. Erfaringene fra Nordland er at de fleste som starter opp med småskala matproduksjon har få problemer med å bli kvitt 18

20 produktene sine i et forholdsvis lokalt marked, det er i større grad et problem at etterspørselen er større enn produksjonen. Trendrapporten Norsk Spisefakta fra Synovate MMI 2 er en av de mest omfattende kartleggingene av mat og spisevanene våre. I følge trendrapporten er det nå i større grad norsk mat som gjelder. Dessuten blir stadig flere unge opptatt av norsk mat og mattradisjoner. John Spilling fra Synovate MMI har sagt at begrepet tradisjonell norsk mat fenger færre, mens det nå i stedet er den spennende og eksotiske norske maten som har størst appell. Mulighetene for produsentene ligger i å omprofilere den norske maten fra å være lokal, tradisjonell og trygg, til å bli eksotisk og spennende. Norsk Bygdeturisme og Gardsmat gjennomførte i 2006 en spørreundersøkelse blant sine medlemmer. Undersøkelsen viser bl.a. at mange har hatt, og har en klar forventing om økt omsetning, økt overskudd og økt antall årsverk i de kommende årene. Over 80% av de spurte 3 forventer at de driver virksomheten om 5 år. Dette er tydelige signaler om at lokale kvalitetsprodukt med særpreg selger. Økologisk landbruk Produksjon av økologisk melk og kjøtt vil i prinsippet være råvareproduksjon så lenge varen leveres til industrien. Den økte prisen som bonden oppnår kan oppfattes som betaling for en spesiell kvalitet. Å hente ut en merpris i markedet blir da en oppgave for industrien. De økologiske produsentene som driver med småskala matproduksjon og selv ønsker å henvende seg til markedet med sine produkter, har valgt en strategi som baserer seg på å ta ut en merpris gjennom å ha ansvaret for en større del av verdikjeden. For mange er dette den eneste muligheten de har for å få solgt varene som økologiske produkter. Flere av de småskala matprodusentene vi har i Nordland i dag, driver en økologisk produksjon. Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland har ikke spesielt fokus på økologisk produksjon, men har som utgangspunkt å henvende seg til den enkelte etablerer/bedrift uavhengig av hvilket forretningsmessig utgangspunkt de/den har. Handlingsplan for økologisk landbruk i Nordland ( ) beskriver mål, strategier og tiltak for utvikling av økologisk landbruk i fylket. På de områder hvor Handlingsplan for økologisk landbruk i Nordland har sammenfallende mål og målgrupper med Strategisk plan for småskala matproduksjon i Nordland er det naturlig med samhandling. Landbrukets satsing på småskala matproduksjon en omstillings- og markedsstrategi med fokus på mangfold, videreforedling og lønnsomhet Erfaringer og utviklingstrekk fra Nordland Gjennom de ulike prosjektene og det generelle arbeidet på matområdet som Fylkesmannen i Nordland har gjennomført, er det en del erfaringer og utviklingstrekk som det vil være naturlig å ha med seg i det videre arbeidet. Kompetanse Kompetansebygging har vært en av kjerneaktivitetene i begge prosjektene som Fylkesmannen har hatt ansvaret for. Kompetanse var også noe av det første programmet Verdiskaping Mat tok 2 Kilde: Merk! Nr , Det er litt ulikt antall som har svart på hvert spørsmål, men snittet ligger på ca

21 tak i, bl.a. med opprettelsen av Kompetansenettverket for småskala matproduksjon. Kompetanse vil være en nøkkelfaktor for alle aktørene, enten de er etablerte produsenter, eller på vei inn i næringen. Kompetansebehovet er stort, og det omfatter en rekke områder, fra etablering av bedrift, via produksjon, design, prissetting og marked, til salg. Med dette som bakgrunn vil det være viktig å ha på plass et system som kan fange opp behov hos brukerne og synliggjøre eller tilby relevant kompetanse. Fra etableringen av kompetansenettverket har man sett en klar dreining fra generelle kurs, gjerne med hovedfokus på produksjon, til mer målrettede og individuelt tilpassede tiltak. Dette har sin bakgrunn i at de eksisterende bedriftene etter hvert får mer spesifikke behov. I årene framover vil det være behov for både generelle kurs rettet mot aktører som er i en tidlig fase, og mer tilrettelagte tiltak for de etablerte virksomhetene. Opprettelsen av kompetansenettverket bidro til en systematisering av kompetansetilbudet i Nordland, og ga samtidig lokale bedrifter tilgang til et mye større nettverk. Kompetansenettverket er en del av programmet Verdiskaping Mat, og har sin hovedfinansiering derifra. Et av spørsmålene som kan stilles er hva som skjer når programmet Verdiskaping Mat avsluttes; vil kompetansenettverket fremdeles være oppegående, vil det erstattes av noe annet, eller vil det smuldre hen? Kompetansenettverket har i stor grad vært avhengig av regional/lokale aktører som lytteposter, tilretteleggere og tilbydere av ulike tiltak. I Nordland i dag har vi to aktører, OPUS Lofoten og Bioforsk Nord Tjøtta, som fyller denne rollen. Dagens struktur med en regional tilrettelegger i landsdelen (Bioforsk Nord Holt) og to kompetanseleverandører i Nordland vurderes å fungere rimelig godt, men er sårbar i forhold til endringer. Et sammenfall av at kompetansenettverket opphører, og de regionale aktørene ikke lengre er aktive vil medføre at vi i Nordland er tilbake på nivået før satsingen på småskala mat. Bildet var da preget av tilfeldige kurs med variabel kvalitet og liten tilgang til eksterne nettverk. I Fylkestingssak , om Videregående opplæring som redskap for regional utvikling har fylkesrådet gitt følgende vurdering: Ved å gi videregående opplæring en klarere definert rolle som regional utviklingsaktør, vil elever og lærlinger få større innsikt i regionale fortrinn og kunne delta mer aktivt i regionale utviklingsprosesser. Fylkesrådet er opptatt av at fremtidig organisering av de videregående skolene må legge til rette for en slik ønsket utvikling, hvor videregående opplæring framstår som fylkeskommunens sentrale utviklingsaktør. Dersom man ønsker en fortsatt utvikling knyttet til produksjon av småskala matprodukter vil en være avhengig av et systematisk kompetansetilbud. Her bør den videregående skole spille en sentral rolle dersom den utvikler sin rolle som sentral utviklingsaktør. Utfordringer: - Utvikle et systematisk og tilpasset kompetansetilbud for bedriftene - Utvikle og styrke lokale kompetansemiljø - Utvikle den videregående skole som regional utviklingsaktør Innenfor småskala matproduksjon - Utvikle Entreprenørskap i skolen involvere neste generasjon Marked Marked i vid forstand er en av hovedutfordringene for de aller fleste småskala matprodusenter. Mange av produsentene har forholdsvis liten erfaring og kunnskap om marked og markedsmekanismer. For de fleste går likevel tilnærmingen til markedet rimelig greit, mest 20

22 fordi de fleste starter opp i et lokalt marked som er forholdsvis oversiktelig. Utfordringene kommer når man ønsker å utvide salgsvirksomheten, avstandene blir lengre, og kravene til distribusjon og punktlighet blir strammere. Nordland er et langstrakt fylke, med forholdsvis spredt bosetting. Avstanden mellom produsentene er ofte stor, og avstanden til andre markeder enn lokalmarkedet blir også fort stort. Dette gjør at distribusjon/transport framstår som en av de store utfordringene for de produsentene som ønsker å øke produksjonen og utvide markedet. Fra kundesiden oppleves det at det er vanskelig å få tak i produkter som den største hindringen for å ta i bruk småskala matprodukter. Tilgjengeligheten er ikke god nok. Begrepet tilgjengelighet rommer flere aspekter, bl.a. de tidligere nevnte distribusjon/transport. I tillegg er volum og leveringsdyktighet aspekter som det er behov for at produsentene generelt sett blir dyktigere på, dersom man skal forvente en økning i omsetningen av småskala matprodukter. Flere av de nevnte forhold henger sammen. Man får ikke noen leveringsavtale, uten å garantere et visst volum og leveringsdyktighet, og man øker ikke produksjonen før man har en avtale. I overgangsperioder må man se på hvordan man kan løse disse problemene. En tilnærming kan være samarbeide mellom flere produsenter mot felles marked. De salgskanalene som har det største potensialet for volum i seg er dagligvarehandelen og reiselivet med sine serveringssteder. Begge disse næringene er preget av kjededannelser, noe som ofte medfører sentralavtaler og fokus på volum og pris. Dette er noe det tradisjonelle volumbaserte landbruket kan tilpasse seg, men som kan være vanskelig og/eller lite aktuelt for småskala matbedrifter. På dagligvaresiden finnes det imidlertid muligheter for leveranser, både sentralt, gjennom generell økt interesse fra kjedenes side, og gjennom at mange butikksjefer har mulighet og interesse for å ta inn varer fra lokale produsenter. Sånn sett oppleves serveringsnæringen å være mer restriktiv, samtidig som man her har noen flere frie aktører som har mulighet til å ta inn de varer de ønsker. Dette gjør imidlertid at det er en del lokale og regionale forskjeller m.h.t. muligheten for leveranser til disse to salgskanalene. Utfordringer: - Småskala matprodukter må bli mer tilgjengelig for større kundegrupper - Større grad av markedsorientering og markedsutvikling - Utvikle bedre salgs- og distribusjonsløsninger 21

23 Nettverk Nettverk blant produsenter og tilstøtende aktører vurderes å være en annen nøkkelfaktor for å lykkes med matsatsingen. Bedriftsnettverk, som vi her snakker om, er kilde til bl.a. inspirasjon, kompetanseoverføring, utvikling av nye ideer, samarbeidsløsninger etc. Sett fra en offentlig utviklingsvinkel er det å skape miljø og samarbeidskonstellasjoner som utvikler en egen drivkraft i seg selv viktig. Det er også viktig å understreke at nettverk blant virkemiddelaktørene og andre gode hjelpere er en viktig faktor for å lykkes. Man hadde neppe vært kommet så langt med arbeidet i Nordland uten et nært og tett samarbeid mellom ulike offentlige aktører. Dette er et samarbeid som bør videreføres og styrkes i årene framover. Utfordringer: - Utvikle lokale produsentmiljø med egen drivkraft - Utvikle og etablere samarbeid og felles møteplasser for bedrifter - Utvikle og etablere samarbeid og felles møteplasser for offentlige aktører og bedrifter Motivasjon Et av satsingsområdene i de to prosjektene som har vært gjennomført i Nordland har vært å drive motiverende tiltak overfor både potensielle og etablerte småskala matprodusenter. Fylkesmannens prosjekt har naturlig nok hatt hele fylket som nedslagsfelt, mens det i enkelte regioner/kommuner har vært gjennomført egne tiltak, eller man har hatt spesiell fokus på dette med småskala matproduksjon. Hvis en studerer hvor de ulike småskala matbedriftene vi kjenner til i Nordland befinner seg, ser en at det er en klar overvekt av etableringer i områder hvor man har hatt en tydelig lokal aktivitet på området. Dette gjelder spesielt Lofoten, Vesterålen og deler av Helgeland, da spesielt Hattfjelldal og Sømna. Det har vært gjennomført ulike typer prosjekt i andre områder også, uten man kan se en lignende effekt. Samtidig ser vi ingen konsentrasjon av produsenter i områder hvor det ikke har vært noen lokal aktivitet. Kjennetegnet for de tre nevnte områdene er at fokuset på temaet småskala matproduksjon har vært tydelig, har vart over tid, og man har hatt lokale personer som har bidratt med formidling og kunnskap. I et langstrakt fylke som Nordland vil nærhet til personer som kan defineres som gode hjelpere sannsynligvis være en viktig faktor for økt etablering innenfor småskala matproduksjon. Utfordringer: - Utvikle en informasjonsstrategi på matområdet - Bidra til å skape lokal aktivitet med lokalt eierskap - Nærhet til gode hjelpere Mat som opplevelse/reiseliv I en merkevareundersøkelse som Nordland Reiseliv har fått gjennomført om Nordland som reisemål er deltakerne bedt om å oppgi de fem viktigste grunnene til å feriere i Nordland. 22

24 Spise god mat er en av de grunnene som oppgis. Dette momentet kommer som nummer 15 av 17 oppgitte grunner. I en oppsummering av undersøkelsen er mat og drikke kategorisert under betegnelsen krydder, sammen med bl.a. kultur og fortidsminner. Dette betyr at det er få, om noen, turister som velger Nordland ut fra mat og matkultur. Selv om mat, også lokal mat, i undersøkelsen betegnes som krydder, er det viktig å ha med seg at selv om det er magnetene som har hovedfokus, er krydderet viktig for å gi de besøkende en god totalopplevelse. Undersøkelsen viser også at de viktigste grunnene til at folk kommer på besøk til Nordland er knyttet til natur og til kysten, dette betyr at fisk og sjømat er det man i særlig grad forventer av Nordland når det gjelder matopplevelser. Mens kunnskap i industrisamfunnet handlet om produksjonslinjer, logistikk og markedsmakt, har opplevelsesproduksjonens ressurser tradisjonelt vært ideene, følelsene og fornemmelsene. Det er i dette kunnskapsfeltet dagens innovasjon skapes, og det er i dette opplevelsesfeltet reiselivet vokser. Den konkrete prisen/verdien på en vare, sammenlignet med prisen/verdien for opplevelsene knyttet til varens omkringliggende faktorer er to forskjellige ting. Det er i dette feltet mat som opplevelse har et potensial. Det er ikke det opprinnelige produktet som er det viktigste, men opplevelsen av varen knyttet til en historie eller en bestemt situasjon. Matproduktet er da i ferd med å slippe taket i magen. Fra å være et måltid blir det en fortelling. 4 I 2005 hadde Nordland totalt ca gjestedøgn, hvorav ca var utenlandske gjestedøgn. Den totale reiselivsbetingede omsetningen i Nordland i 2005 var på 5,6 milliarder kroner. Det totale antallet gjestedøgn og antallet utenlandske gjestedøgn utgjør et stort markedspotensial. I tillegg kommer internt reiseliv knyttet til hytter, camping og båtliv. Denne type fritidsaktivitet er også et potensial for salg av produkter og opplevelser. Sett fra reiselivet, og da kanskje i hovedsak serveringssteder, er hovedutfordringen for småskala matprodusenter å sørge for at deres produkter er tilgjengelig. Selv om det i Nordland i dag finnes mange dyktige produsenter, er det generelle bildet at produsentene er spredt, i hovedsak har for små volum, har for liten kunnskap om markedet, og er for lite profesjonelle i møtet med kunden. Samtidig skal vi være bevisste på at også reiselivsnæringen har en del utfordringer knyttet til å forstå sin rolle som leverandør av opplevelser, til å være markedsorientert og til å øke sitt kunnskapsnivå generelt. Serveringsdelen av næringen har også utfordringer i skjæringspunktet mellom kunnskap om matkultur og lokale råvarer, og holdninger i forhold til bruk av denne type produkter. I et videre arbeid hvor en ønsker å få til et tettere samarbeid mellom aktører innenfor reiseliv og småskala matproduksjon bør en utforme likeverdige mål og søke å ballansere hensynene til begge disse næringene. 4 Hovedinnholdet i avsnittet er sitat/hentet fra Mat Kultur og reiseliv i Vestfold en forstudie, Rapport , Lars Ueland Kobro. 23

25 Grovt sett kan man dele småskala matprodusenter inn i to grupper i forhold til reiseliv; - den gruppen småskala matprodusenter som i hovedsak har produkter som tilberedes eller selges videre av andre. For denne gruppen er det viktig å opparbeide seg oversikt over ulike reiselivsaktører som kan tilberede eller selge produktene deres. Øvrige utfordringer vil være noenlunde de samme som de utfordringer man har i andre markeder. Kort kan dette defineres med å få fram rett produkt til rett tid til rett pris. For denne gruppen av bedrifter vil økt kompetanse innenfor matfag, bedriftsstyring, marked etc. være en nøkkelfaktor. I tillegg må man sikre produksjonsløsninger og transportløsninger som gir jevne leveranser. For små bedrifter vil samarbeid sannsynligvis være den mest fornuftige løsningen sammenlignet med å bygge opp egne løsninger. - den gruppen småskala matprodusenter som bruker egne produkter i egen servering eller eget salg, for eksempel gjennom gårdsbutikker. Denne gruppen vil i mye sterkere grad måtte defineres som en reiselivsaktør, og noen av hovedutfordringene da blir å ha kunnskap om hvordan reiselivet fungerer og hvilke krav som stilles til en reiselivsbedrift. Heri ligger også kunnskap og kjennskap til andre aktører innenfor reiseliv, både mulige samarbeidspartnere/konkurrenter, samt ulike aktører som kan bidra med markedsføring, salg etc. For denne gruppen vil reiselivsrelatert kompetanse, i tillegg til kompetanse knyttet til matfag, bedriftsstyring, marked etc., og samarbeid med andre aktører i reiselivsnæringen være viktig. Få av de aktuelle bedriftene vil kunne levere et helhetlig reiselivsprodukt alene, samarbeid med andre aktører knyttet til salg/markedsføring, transport, overnatting, aktiviteter etc. vil i denne sammenheng være viktige. I strategisk sammenheng vil det å styrke samarbeid mellom ulike reiselivssatsinger gjennom Nordland Fylkeskommune, Nordland Reiseliv, Innovasjon Norge og Fylkesmannens satsing på grønt reiseliv være nødvendig. Merkevarestrategien Nordland opplev verdens vakreste kyst, vil her være sentral, sammen med Fylkesmannens Strategisk Reiselivsplan Utfordringer: - Utvikle et tettere samarbeid mellom reiselivs- og mataktører - Utvikle mangfold og økt tilgjengelighet av produkter - Matbedrifter må få økt kunnskap om reiselivsnæringen - Reiselivsnæringen må få økt kjennskap til lokale produsenter og produkter - Sette ulike regionale offentlige strategier og handlingsplaner i en sammenheng ved konkretisering av aktiviteter. Sjømat Aktiviteten knyttet til landbrukets satsing på mat og matkultur har i stor grad vært rettet mot landbrukets egne aktører med utgangspunkt i tradisjonelle landbruksprodukter. Denne satsingen gjennom det nasjonale programmet Verdiskaping mat har vært finansiert over jordbruksoppgjøret. I tillegg til tradisjonelle landbruksprodukter har innlandsfisk i ulike varianter også vært inkludert i satsingen. Marin fisk og aktører knyttet til den tradisjonelle fiskerinæringen har i liten grad tatt del i denne satsingen. Årsaken til dette er at fiskeriforvaltning og -næringen ikke har hatt en tilsvarende satsing som landbruk. En annen 24

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

MATSTRATEGI TROMS

MATSTRATEGI TROMS MATSTRATEGI TROMS 2018 2019 Velkommen til et felles løft for mat og drikke fra Troms! Matstrategigruppa i Troms har definert en retning for utviklingen de nærmeste årene, og vi håper at du vil være med.

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet Journalpost.: 09/16202 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet 29.06.2009 Reiselivsstrategi for Nordland - opplevelser langs verdens vakreste kyst Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Matstrategi Troms

Matstrategi Troms Matstrategi Troms 2013-2016 Velkommen til et felles løft for mat fra Troms! Matstrategigruppa har sammen med matbedriftene i Troms meislet ut en retning for utviklingen de neste årene, og vi håper DU

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter

Detaljer

Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA

Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA Bygdenæringer Verdiskaping på mangfold av ressurser= mennesker, bygninger, natur/landskap osv.) Inn

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram

Detaljer

Reiselivssatsing sett i lys av den nye innovasjonsstrategien for Nordland

Reiselivssatsing sett i lys av den nye innovasjonsstrategien for Nordland Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Avslutningskonferansen Bodø, 17.mars 2016 Reiselivssatsing sett i lys av den nye innovasjonsstrategien for Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen. Det er

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Næringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet

Næringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Næringspolitikk for reiseliv Gardermoen 27.1.2010 Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Nasjonal strategi : Verdifulle opplevelser Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Kompetansenettverk for lokale matspesialiteter HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Overordnete strategier Verdiskaping Mat sine mål og strategier ligger til grunn for Kompetansenettverket i Region Midt sine

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til REISELIVSSEMINAR Produktpakking og VelkommenpåtilHelgeland produktsamarbeid - muligheter og fallgruver SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVORDAN KAN KUNNSKAPSPARKEN BIDRA

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved etablering av lokalmatproduksjon i Nordland

Muligheter og utfordringer ved etablering av lokalmatproduksjon i Nordland Muligheter og utfordringer ved etablering av lokalmatproduksjon i Nordland Miniseminar Kleiva 7.mars Ingvill Bang Fylkesmannen i Nordland Landbruks- og reindriftsavdelingen 4 seksjoner Areal- og Samfunn

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion»

«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion» «Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion» Gunnar Kvernenes Det startet i Berlin Oppstart: Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark inviterte til et regionmøte for Nord-Norge under matfestivalen

Detaljer

Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill

Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill Saknr. 12/4069-16 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE! NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE! 2142 135 175 115 AKTIVE LANDBRUKSFORETAK STORE BEDRIFTER INNEN NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN SMÅ OG STORE PRODUSENTER AV LOKAL MAT OG DRIKKE SOM TILLEGGSNÆRING

Detaljer

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Nina Mosseby, FM Hordaland, Sandven hotell Norheimsund 4. februar 2015 Lokalmatsingen hvordan koble mat og reiseliv Fire hoveddeler: 1. Historikk tall, innretning,

Detaljer

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1 Bernt Skarstad Leder Nordland Bondelag Leder Nord Norsk Landbruksråd Leder Arktisk Landbruk utv,prosjekt Direksjons i Norges Vel Alger Samdrift Åbjøra Kjøtt og melk DA Slaktegris Bernt s Maskinservice

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana 18 19 februar Britt Hansen 24.02.2010 1 24.02.2010 2 VRI - Et program for innovasjon og utvikling. Periode 1: 2008-2010 Satsningsområde:

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap.

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på Hattfjelldalskonferansen 2010 Sijti Jarnge, Hattfjelldal, 28. januar 2010 Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Kjære alle sammen, Det er godt å se at

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

2. Enhet for Næring og nyskaping representerer fylkeskommunen i prosjektgruppa.

2. Enhet for Næring og nyskaping representerer fylkeskommunen i prosjektgruppa. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie MAT I HEDMARK - SØKNAD OM MEDFINANSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet finner

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Lokalmat og snøggflørting - utvikling og resultat med nye program

Lokalmat og snøggflørting - utvikling og resultat med nye program Lokalmat og snøggflørting - utvikling og resultat med nye program rådgjevar, lokalmat og reiseliv Marit Hjortung Alexandra Hotel 22.oktober 2014 1 Seier noko om Resultat frå mobilisering og snøggflørting

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder. Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN 2010-2014 Visjon: Kompetanse i tiden Verdier: RKK Vefsn skal være: Nyskapende og i utvikling Framtidsrettet

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Troms fylkeskommune. Kst. Næringssjef Anne Hjortdahl

Troms fylkeskommune. Kst. Næringssjef Anne Hjortdahl Troms fylkeskommune Kst. Næringssjef Anne Hjortdahl Næringsetaten Vi følger opp fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og understøtter fylkesrådet med rådgivnings- og sekretariatsfunksjoner relatert

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND 2018-2030 HANDLINGSPROGAM FOR PERIODEN 2019-2022 Karoline O.A. Pettersen HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 LANDBRUK SOM NÆRING: Forkortelser i tabellene: : Nordland fylkeskommune,

Detaljer

Kommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan

Kommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan Kommunestyremøte 14. desember 2017 Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan Framdrift Gratangen kommunes omstillingsprogram SPIRE Omstillingsprogrammet SPIRE 2013-2018 Oppstart forpros. mars 2012 Søknad

Detaljer

Garden som ressurs marknaden som mål

Garden som ressurs marknaden som mål Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Kirkenes 17.11.15, Espen Stokke, ASR/LMD Bakteppe Det finnes betalingsvillige markeder og

Detaljer

Programnotat. Utviklingsprogrammet. -landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Programnotat. Utviklingsprogrammet. -landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Programnotat Utviklingsprogrammet -landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Sist redigert 11. februar 2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Mål og målgrupper... 3 3. Virkeområder... 3 3.1 Lokalmat...

Detaljer

å dele for å skape Innovasjon Nyetableringer Næringsutvikling

å dele for å skape Innovasjon Nyetableringer Næringsutvikling å dele for å skape Innovasjon Nyetableringer Næringsutvikling Valdres Næringshage Vi deler ideer og kompetanse for å skape gode løsninger for kundene våre. Valdres Næringshage skal være Valdresregionens

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Inneholder planer

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Regionalt bygdeutviklingsprogram Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering

Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11716-2 Saksbehandler: Kjell Børresen Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Visjon: Verdier: Forretningsidé: Hovedmål: Oi! skaper mersmak og merverdi Glede - Oppfinnsomhet - Dyktighet Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk

Detaljer

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016

Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv 22.september 2016 Lokalmat og grønt reiseliv i Troms Lokalmat og reiseliv på opptur! Matsamarbeid - Matstrategigruppa - Matstrategien - Litt om nordnorsk samarbeid Grønt Reiselivsprosjekt

Detaljer

Ullensvang 14 februar Nils Bjørke

Ullensvang 14 februar Nils Bjørke ... Ullensvang 14 februar Nils Bjørke Matarena er en kompetansearena og «koblingsboks» for lokalmat i Hordaland/ Vestlandet Utvikler og formidler kunnskap om bærekraftige produkter fra sjø og land Gjennom

Detaljer

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

Detaljer

AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA

AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA matmerk.no Ullensvang 15.februar 2017 adm.dir Nina Sundqvist Ambisjonsnivå? Matmerk: Vi får folk til å velge norsk mat Definisjonen

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Logimat prosjektet Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oi! for en dag! 11. april 2013 LOGIMAT Logistikkløsninger for matspesialiteter Finansiert

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet

Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Kjære bedriftseiere, fagfolk og andre interesserte, Det er stor entusiasme knyttet til

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Smått er godt bygdeopplevelser Fjellkonferansen, Norefjell 12. og 13. november 2014

Smått er godt bygdeopplevelser Fjellkonferansen, Norefjell 12. og 13. november 2014 Smått er godt bygdeopplevelser Fjellkonferansen, Norefjell 12. og 13. november 2014 HANEN næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge Ole Jonny Trangsrud Markeds- og mediesjef

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i 2006 2007 Side: 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG HENSIKT...3 2. STRATEGISK GRUNNLAG...3 3. RAMMER...4 4. SAMARBEIDSFORMER...4 5. ROLLER OG ANSVAR...4 6.

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp

En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp Kompetansenettverk for småskala matproduksjon Prosjektleder Region Øst: Stine Alm Hersleth, Nofima Mat September

Detaljer

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Hva er spesialprodukter? Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA mars 2007 2 Starten? Det tekno-økonomiske

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Matnasjonen Norge Nina Mosseby Kongsberg, 6. februar 2018 Fakta og nøkkeltall om norsk matindustri: Norges største fastlandsindustri Over 50 000 sysselsatte i landbruksbasert

Detaljer

Magiske og verdifulle opplevelser i Nord- Trøndersk natur «MOVOINN» Erfaringskonferansen Aino Holst Oksdøl, hovedprosjektleder

Magiske og verdifulle opplevelser i Nord- Trøndersk natur «MOVOINN» Erfaringskonferansen Aino Holst Oksdøl, hovedprosjektleder Magiske og verdifulle opplevelser i Nord- Trøndersk natur «MOVOINN» Erfaringskonferansen 21.11.2013 Aino Holst Oksdøl, hovedprosjektleder «Regionalt samarbeid og langsiktig satsing gir suksess» LANGSIKTIGHET

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer