Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/14 Styringsdokument for mangfold - sluttbehandling Notater 1/14 Vedr. spørsmål om papirløse politikere 3

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 7/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel /14 Administrasjonsutvalget /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2/14 Eldrerådet Styringsdokument for mangfold sluttbehandling Innstilling Styringsdokument for mangfold vedtas Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse fattet følgende vedtak: Det utarbeides et styringsdokument for Akershus fylkeskommunes arbeid med mangfold og inkludering. Dette legges frem for politisk behandling innen utgangen av Det har siden dette vedtaket ble fattet vært gjennomført et omfattende tverrsektorielt administrativt arbeid hvor alle fagavdelinger har levert innhold til styringsdokumentet på sitt fagområde. Styringsdokumentet har også vært gjenstand for drøfting i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sitt møte Innspill fra hovedutvalget og fra alle fagavdelinger er innarbeidet i det dokumentet som nå følger vedlagt som et forslag til Styringsdokument for mangfold Dokumentet er også et svar på utfordringene skissert i Regional Planstrategi , hvor utviklingen av det inkluderende samfunn er prioritert: Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. 6

7 Mange innvandrere velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og innbyggertallet i Akershus har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka innbyggere til Innvandrerbefolkningen utgjør en stor gruppe i fylket, og Akershus blir mer og mer et multikulturelt samfunn. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2012 en regional framskrivning av antall innvandrere Da estimerte man en økning av andel innvandrere eller barn av innvandrere fra 15 prosent i 2012 til 28 prosent i 2040, med opp til 40 prosent i enkelte kommuner på Nedre Romerike. Med mange nye innbyggere med innvandrerbakgrunn ønsker fylkeskommunen å ta beviste grep for å tilrettelegge for inkludering og mangfold i lokalsamfunnene. Styringsdokumentet avklarer fylkeskommunens satsingsområder for dette arbeidet i perioden Styringsdokumentet er først og fremst et internt styrings- og arbeidsdokument for Akershus fylkeskommune og har som formål å: Avklare og definere fylkeskommunens mål og satsingsområder for arbeidet med å fremme et inkluderende samfunn Følge opp nasjonale mål for arbeidet med mangfold og inkludering Styringsdokument for mangfold er basert på et arbeid i alle avdelinger i sentraladministrasjonen. Ressursgruppen bestående av representanter fra avdelingene har, i samarbeid med interne og eksterne ressurspersoner, identifisert prioriteringer og tiltak i styringsdokumentet basert på: - Fylkeskommunale målsettinger - Nasjonale mål for inkludering - Kunnskap om situasjonen i Akershus - Lovverk fylkeskommunen er underlagt - Kunnskap om utfordringer på de respektive avdelingers fagfelt Når styringsdokumentet er politisk behandlet vil det arbeides videre med dokumentets layout, og det ferdige produktet vil distribueres til fylkespolitikere, kommuner og aktuelle organisasjoner. Fylkesrådmannens anbefalinger Styringsdokument for mangfold i Akershus vedtas. Styringsdokumentets føringer om prioriteringer, satsningsområder og tiltak er viktige for det videre arbeidet med å utvikle det inkluderende samfunn i Akershus, og fylkesrådmannen anbefaler at disse legges til grunn for arbeidet på feltet fremover. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Silje Eikemo Sande 7

8 Vedlegg: Styringsdokument for mangfold

9 STYRINGSDOKUMENT for mangfold Forslag til politisk behandling 9 1

10 10

11 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Styringsdokumentets formål Visjon for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Avgrensing og begrepsbruk Pågående arbeid med mangfold i Akershus fylkeskommune Rammer og lovverk Den fylkeskommunale rollen Lovverk og rammer med relevans for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Nasjonale mål for mangfold og inkludering Fakta om innvandring Antall og andel innvandrere i Akershus Mangfold i nasjonaliteter Flyktninger i Akershus Om arbeidsinnvandring Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA området Prioriterte satsingsområder for fylkeskommunen på mangfoldsområdet Planlegging for mangfold Målsetting Bakgrunn Utfordringer Akershus fylkeskommunes arbeid med planlegging Tiltak Fylkeskommunen som arbeidsgiver Målsetting Bakgrunn Utfordringer Fylkeskommunens arbeid med rekruttering og ikke-diskriminering Tiltak Videregående opplæring Målsetting Bakgrunn Utfordringer

12 4.3.4 Fylkeskommunens arbeid med minoritetsspråklige Tiltak Kultur og frivillighet Målsetting Bakgrunn Utfordringer Akershus fylkeskommunes arbeid med kultur og frivillighet Tiltak Næringsutvikling Målsetting Bakgrunn Fylkeskommunens satsing på entreprenørskap, nyetableringer og tilrettelegging for bedriftsutvikling Tiltak Oppsummering Relevante lenker Relevant lovverk Fylkeskommunale planer Strategidokumenter Stortingsmeldinger NOU Ressursorganisasjoner Nettsider

13 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og innbyggertallet i Akershus har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka innbyggere til Innvandrerbefolkningen utgjør en stor gruppe i fylket, og Akershus blir mer og mer et multikulturelt samfunn. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2012 en regional framskrivning av antall innvandrere Da estimerte man en økning av andel innvandrere eller barn av innvandrere fra 15 prosent i 2012 til 28 prosent i 2040, med opp til 40 prosent i enkelte kommuner på Nedre Romerike. I Regional planstrategi for er en av de viktigste utfordringene skissert som: «et inkluderende samfunn: Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. Mange innvandrere velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. For å skape gode lokalsamfunn er det særlig viktig å ivareta nærområdene der folk bor og arbeider, og hvor barn vokser opp. Et velutviklet kultur- og aktivitetstilbud og gode møtesteder kan bidra til å skape gode og attraktive byer og tettsteder. Organisasjons- og kulturlivet kan spille en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige møtesteder for mennesker i alle aldersgrupper bør videreutvikles. Spesielt er det en utfordring å etablere gode møtesteder der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes. 1 Med mange nye innbyggere med innvandrerbakgrunn ønsker fylkeskommunen å ta beviste grep for å tilrettelegge for inkludering og mangfold i lokalsamfunnene. Styringsdokumentet avklarer fylkeskommunens satsingsområder for dette arbeidet i perioden Regional planstrategi , side 8 13

14 1.2 Styringsdokumentets formål Styringsdokument for mangfold er et internt styringsdokument for Akershus fylkeskommune og har som formål å: avklare og definere fylkeskommunens mål og satsingsområder for arbeidet med å fremme et inkluderende samfunn følge opp nasjonale mål for arbeidet med mangfold og inkludering 1.3 Visjon for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Akershus fylkeskommune skal i perioden arbeide med å skape det inkluderende samfunn, hvor den økende innvandrerbefolkningen i Akershus deltar. Dette skal gjøres gjennom: å utvikle intern kompetanse på mangfold og bruke den regionale utviklerrollen til å støtte kommuner, organisasjoner og samarbeidspartnere i deres arbeid med mangfold At mangfold og integrering er innsatsområder i fylkeskommunens tjenesteyting. 1.4 Avgrensing og begrepsbruk Styringsdokument for mangfold behandler utfordringen som skissert i innledningen: et inkluderende samfunn. Regional planstrategi definerer dette som en av seks hovedutfordringer fordi fylket har et stort tilfang av innvandrere og Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer 2. For å kunne imøtekomme utfordringene skissert i Regional planstrategi begrenses Styringsdokumentet til et fokus på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, i henhold til SSBs definisjon: Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre født i utlandet. Innvandrere: Bosatte i Norge som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. For utdanningsfeltet er gruppen kalt språklige minoriteter 3 og er karakterisert ved hvorvidt de kan tilbys opplæring på norsk eller ikke. Mangfold kan i noen tilfeller brukes i en utvidet betydning, herunder likestilling mellom kjønnene, funksjonshemmede, eldre, seksuell legning og nasjonale minoriteter. Flere fagfelt i fylkeskommunen arbeider med et utvidet mangfoldsbegrep, vi kan nevne planlegging, by- og tettstedsutvikling og fylkeskommunen som arbeidsgiver. Når det utvidede mangfoldsbegrep brukes vil det komme klart frem i dette dokumentet. Det er likevel relevansen for innvandrere og det inkluderende samfunn som vil være begrunnelsen og fokuset når disse fagfeltene drøftes i dette styringsdokumentet. 2 Regional planstrategi for Akershus Språklige minoriteter etter SSBs definisjon er alle innvandrere minus dansker, svensker og innvandrere med engelsk som morsmål. 14

15 1.5 Pågående arbeid med mangfold i Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen deltar i en rekke europeiske organisasjoner og prosjekter for å øke forståelsen for ulike europeiske kulturer både i egen organisasjon og blant eksterne aktører som deltar på disse arenaene. Fylkeskommunen har igangsatt et arbeid med å utvikle en strategi for arbeidsgiveransvaret i forhold til mangfoldsperspektivet. Som arbeidsgiver skal fylkeskommunen arbeide aktivt for å ta i bruk de mulighetene mangfold gir, og jobbe målrettet for å unngå diskriminering i rekrutteringsprosesser og på jobben. Fylkeskommunen har allerede et godt utviklet arbeid med minoritetsspråklige i avdeling for videregående opplæring. Her finnes ressurser og kompetanse på området, samt at videregående skoler er en viktig arena for flere fagfelt i arbeidet med mangfold. Akershus fylkeskommune forvalter Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling Statsbudsjettet, kapittel 821, post 71. Midlene på ordningen fordeles til både drift og tiltak. Tannhelsetjenesten i Akershus ble i 2012 hedret med en pris for sitt tannhelseforebyggende arbeid blant innvandrere. Prosjektet TaFo har gitt gode resultater og nådde 800 personer fra 58 land i 2011 og

16 2. Rammer og lovverk 2.1 Den fylkeskommunale rollen Akershus fylkeskommunene har en rolle både som samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver. Samfunnsutviklerrollen innebærer at fylkeskommunen skal synliggjøre og inkluderer alle grupper. Det innebærer at fylkeskommunen sprer kunnskap og informasjon og er inkluderende i egne prosesser ved å tilrettelegge for at alle grupper får muligheten til å delta i det sosiale og kulturelle fellesskapet. Som tjenesteyter skal fylkeskommunen tilby likeverdige tjenester til alle innbyggere. Et likeverdig tjenestetilbud innebærer at alle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten på tjenestene skal være god for alle og at tjenestene skal søke å avhjelpe behovet den enkelte har Lovverk og rammer med relevans for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekstog levekår i alle deler av landet. f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. 5 1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Bestemmelsen innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning

17 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) 5 Likestillingsloven 1 a, diskrimineringsloven 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Disse pliktene gjelder kjønn, funksjonsnedsettelse og etnisitet, religion mv. Aktivitets- og rapporteringsplikten ble innført 1. januar En evaluering av norske virksomheters oppfølging av aktivitets- og rapporteringsplikten viser at kun 7 prosent av virksomhetene oppgir at de har tilpasset seg denne og at de arbeider planmessig med etnisk likestilling. Slik kan kun 7 prosent av virksomhetene sies å følge loven. Det er et økende etnisk mangfold i norsk arbeidsliv, spesielt fra nye EU-land, med store ulikheter i yrkesdeltakelse etter landbakgrunn. Norsk arbeidsliv er karakterisert av sterk etnisk segregering, både i typer av yrker og i stillingshierarkiet, og i lønns- og arbeidsvilkår. Utfordringen mht. å oppnå etnisk likestilling er knyttet til både å øke sysselsettingen og til å utjevne lønn- og arbeidsvilkår mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 6. I kapittel 3.1 i Opplæringslova omtales minoritetsspråklige unge/voksne i alderen år og som er over grunnskolealder. De har ikke rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse unge/voksne kan ha rett til videregående opplæring etter opplæringslovas kapittel 3, ungdomsretten. grunnskoleopplæring etter opplæringslovas 4A-1, eventuelt 4A 2. En viktig intensjon i norsk skole er å gi alle elever, uavhengig av deres forutsetninger, evner og sosial bakgrunn, like muligheter gjennom et likeverdig opplæringstilbud. Forskning viser at ca. halvparten av de minoritetsspråklige gjør det bra og ofte mye bedre enn norske ungdommer, men den andre halvparten som gjør det dårlig gjør det mye dårligere enn norske ungdommer. Det er derfor gode samfunnsøkonomiske grunner til å forsterke innsatsen for denne gruppen. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 7 Kulturlova slår fast at stat, fylkeskommune og kommune har ansvar for å legge til rette for kulturvirksomhet over hele landet. Det er et mål i Akershus fylkeskommune at Akershus skal ha et mangfoldig kultur-, idrett- og friluftsliv med bred deltakelse. Samtidig er det en nasjonal målsetting for regjeringen at det norske kulturlivet skal ha fokus på frihet, mangfold og kvalitet. Videre påpeker regjeringen at i et kontrastrikt og mangfoldig samfunn må kulturpolitikken legge til rette for og fremme en stor bredde av stemmer og tilbud. Norge er preget av et kulturelt og kunstnerisk mangfold. Offentlig finansierte kulturtilbud skal rette seg mot alle. Det er nødvendig å gjøre kunst- og kulturlivet mer demokratisk både for aktører og publikum. Ingen skal ekskluderes fra deltakelse i eller tilgjengelighet til kunst- og kulturtilbud på grunn av kjønn, alder, etnisitet, legning, ulike grader av funksjonsdyktighet, religiøs eller kulturell tilhørighet

18 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 Arbeidet med å bygge ned barrierer for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn må sees i sammenheng med fylkeskommunens arbeid med folkehelse. Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011 og trådde i kraft fra 1. januar Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen innarbeidet folkehelseloven i sine strategidokumenter: I følge Regional planstrategi skal folkehelseperspektivet inngå i all regional planlegging. Ifølge Akershus fylkeskommunes folkehelsestrategi skal fylkeskommunen tenke «folkehelse i alt vi gjør» Arbeidet med mangfold er tett knyttet opp til arbeidet med folkehelse. Folkehelsemeldingen 9 påpeker at kun 67 prosent av innvandrere oppgir å ha god eller svært god helse i forhold til 86 prosent av norskfødte. Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil derfor være en viktig målgruppe for folkehelsearbeidet. Lov om folkebibliotek (bibliotekloven) 10 Folkebibliotekene har til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Bibliotekloven sier videre at: folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. 2.3 Nasjonale mål for mangfold og inkludering Fylkeskommunens satsningsområder og mål skal ha regional tilnærming, og følge opp de nasjonale målene på området. Stortinget legger i stortingsmelding nr. 6/2013: «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» føringene for arbeidet med inkludering og integrering på nasjonalt nivå. Det er 17 nasjonale mål for integreringsarbeidet. Åtte av disse er av relevans for det fylkeskommunale arbeidet med mangfold: 1. En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, betinget av forholdene i arbeidsmarkedet. 2. Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres ned mot nivået for befolkningen generelt. 3. Helseforskjellene mellom etniske minoriteter og befolkningen ellers skal reduseres. 4. Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet i befolkningen Stortingsmelding 34/ , Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar

19 5. Deltakelsen og andelen aktive utøvere med innvandrerbakgrunn skal økes innenfor kultur- og mediesektoren. 6. Andelen norskfødte innvandrere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt. 7. Andelen som fullfører videregående opplæring blant innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, skal øke. 8. Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke. 19

20 3. Fakta om innvandring Befolkningen i Oslo og Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet. I 2012 økte befolkningen i Akershus med personer. Innvandringen fra utlandet betyr mest for befolkningsutviklingen i alle delregioner i Akershus (4 710 personer). Innenlands flytting bidro i 2012 litt mer (2 988 personer) til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet (2 447 personer). Tabell 1: Vekstkomponenter i befolkningsutvikling 2012 i Norge, Akershus og Oslo. Kilde: SSB I juni 2012 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år Det lages flere alternativer med ulike forutsetninger som gjelder innvandring, økonomisk vekst, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. Middelalternativet viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent (fra 2012) fram mot år Tabell 2: Befolkningsframskrivinger frem mot 2040 Kilde: SSB 3.1 Antall og andel innvandrere i Akershus Per var det folkeregistrert innvandrere i Akershus, og innvandrere i Oslo. Innvandrerandelen var 16 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. I Norge er innvandrerandelen 14 prosent. Av landets kommuner har Oslo flest innvandrere, både relativt og absolutt. Ser man bort i fra Oslo, er det Drammen og Lørenskog som har høyest innvandrerandel (henholdsvis 25 prosent og 23 prosent). I Akershus er innvandrerandelen høyest i Lørenskog (23 prosent), Skedsmo (22 prosent) og Rælingen (19 prosent). Disse kommunene har den høyeste andelen med innvandrere som kom tidlig til Norge fra Pakistan og Vietnam. 20

21 Det er tendenser til at innvandrere i Akershus bosetter seg i kommuner som har en større andel med samme landbakgrunn. SSB forventer også at de kommunene som i dag har den høyeste andelen innvandrere også vil ha den største veksten framover i tid. Generelt sett er innvandrere i Akershus bedre integrert i arbeidsmarkedet og etablert som familie enn innvandrere ellers i landet. (Det vises for øvrig til Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi og Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus). Andelen innvandrere i befolkningen er lavest på Øvre Romerike sammenlignet med de andre delregionene. I antall er det flest innvandrere i Bærum og Asker, men i andel flest på Nedre Romerike. SSB beregnet i 2011 at Akershus kan forvente en økning i innvandrerandelen i befolkningen (utifra ulike alternativer for befolkningsvekst) på fra 24,2 til 34,7 prosent fram mot år I Akershus er det særlig kommunene på Nedre Romerike (Lørenskog, Skedsmo, og Rælingen) som kunne forvente den største økning i antall innvandrere. 3.2 Mangfold i nasjonaliteter Det er i dag et stort mangfold av ulike nasjonaliteter som er bosatt i Akershus. De fleste akershuskommunene har over 100 ulike nasjonaliteter, mens for eks. Bærum hadde pr ulike nasjonaliteter folkeregistret som bosatt i kommunen. For mange nasjonaliteter er det kun snakk om noen få personer. Tabellen under viser at de store innvandrergruppene har landbakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan. Tabell 3: Innvandrergrupper etter landbakgrunn med mer enn 2000 personer i Akershus per 2013 Antall personer Endring Landbakgrunn Antall Antall Prosent Polen ,0 Sverige ,0 Pakistan ,2 Iran ,9 Litauen ,1 Vietnam ,5 Danmark ,8 Irak ,4 Tyskland ,4 Filippinene ,3 Sri Lanka ,2 Storbritannia ,8 Afghanistan ,4 Somalia ,3 Russland ,2 Kilde: SSB, spesialbestilling fra Akershus fylkeskommune 21

22 3.3 Flyktninger i Akershus Det går et hovedskille mellom innvandrere med flykningbakgrunn, innvandrere fra EU og innvandrere fra et land som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen (EØSborgere). Fram til 2006 var familiegjenforening hyppigste innvandringsgrunn, i dag er det arbeid. I dag kommer det flest asylsøkere til Norge fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. I Akershus har vi flest bosatte med flykningbakgrunn fra Iran, Irak og Sri Lanka, dernest Afghanistan og Somalia, men få fra Eritrea. Andelen innvandrere med flykningbakgrunn utgjør ca. 23 prosent av alle innvandrere i Akershus, mot 30 prosent av alle innvandrere i landet totalt. Flyktninger er generelt dårligere integrert i arbeidsmarkedet enn andre innvandrergrupper. Kommuner mottar tilskudd for bosetting av flyktninger. Ved eventuell sekundærflytting, flytter flykninger i størst grad til byer og tettsteder hvor det bor flere med samme landbakgrunn. 3.4 Om arbeidsinnvandring Innvandrere fra EU-området kommer i hovedsak for å arbeide. Flest kommer nå fra Polen, Sverige og Litauen. De fleste fra Polen og Litauen er menn (over 65 prosent), mens kjønnsfordelingen blant svensker er mer jevn med kun en liten overvekt av kvinner. De fleste er i aldersgruppen år. Arbeidsinnvandrere fra Norden og EU er den største gruppen innvandrere både i Norge og Akershus, men Akershus har en større andel arbeidsinnvandrere enn landet ellers. De er svært mobile og flytter til kommuner og regioner hvor arbeidsmarkedet er best, det vil si Oslo og Akershus samt Rogaland og Hordaland. Innvandrere fra nordiske land er like godt integrert i arbeidsmarkedet som den norske befolkningen ellers. 3.5 Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA området Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA området kommer i hovedsak for å studere eller som aupair, men noen rekrutteres også av arbeidsgiver for å dekke kompetansebehov. I gruppen av innvandrere fra disse landene kommer de aller fleste fra Filippinene (fire ganger flere enn nest største gruppe). Nesten alle filippinere får oppholdstillatelse som Aupair, og nesten alle av de som kommer til Norge blir i Oslo og Akershus, flest i Bærum. De fleste studentene kommer til Norge fra Kina og USA, og de fleste arbeidstillatelser fra land utenfor EØS/EFTA området til Norge gjelder søkere fra India. I Asker ser vi at indere nå er den 10 største landgruppen i kommunen, noe som kan ha sammenheng med at kommunen har mange vekstbedrifter med mangel på fagfolk innen ingeniørfag og it. Tilsvarende har Ås en stor andel bosatte kinesere, som med stor sannsynlighet enten er studenter eller forskere på Universitetet i Ås. 22

23 4. Prioriterte satsingsområder for fylkeskommunen på mangfoldsområdet 4.1 Planlegging for mangfold Målsetting Å bidra til at innvandrere deltar og får innflytelse i planlegging av et inkluderende samfunn og får innflytelse i relevante regionale planprosesser Å øke kompetanse om mangfold og inkludering for politikere og administrasjon i forbindelse med by og tettstedsutvikling/ planlegging Å tilrettelegge for kunnskaps- og erfaringsutveksling i og mellom kommuner Bakgrunn For å skape et mer inkluderende samfunn er planlegging og utvikling av by- og tettsteder et sentralt element. Plan og bygningsloven legger stor vekt på medvirkning i planprosesser. Distriktssenteret har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet igangsatt et arbeid for å bevisstgjøre fylkeskommuner på deres ansvar for inkludering av mangfoldsperspektivet i planlegging. Fylkeskommunenes tjenester og planarbeid bidrar til å realisere mulighetene innvandringen som ressurs gir i akershuskommunene. Flere aktører bidrar sammen for å legge til rette for en god byog tettstedsutvikling. Kommuner i Akershus arbeider videre med mål og prioriteringer slik at man får nytte av den tilflyttende kompetansen og ressursene på best mulig måte. Fylkeskommunen bidrar også med nødvendig kunnskapsgrunnlag bl.a. om innvandringens betydning for folketilveksten i Akershus. Fylkeskommunen skal i planarbeidet: Bidra til å bygge ned barrierer for deltakelse og medvirkning for å øke innvandrernes forutsetning for å påvirke samfunnet og egne livsbetingelser Bidra til økt kunnskap om medvirkningsprosesser og deltakelsesformer som ivaretar ulike målgruppers stemmer i samfunnet Ivareta det lovbestemte veiledningsansvaret etter plan- og bygningsloven ovenfor kommunene. Bidra til å sikre at alle uansett alder, etnisitet og mobilitet får tilgang til sosiale torg og møteplasser i byer og tettsteder som er inviterende, trygge og inkluderende Formidle ny kunnskap og erfaringer 23

24 4.1.3 Utfordringer Fylkeskommunen og kommunene står ikke bare ovenfor utfordringer i å produsere tjenester for en økende befolkning, men også for å sørge for at stedene har kvaliteter som sikrer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Endringer i befolkningens sammensetning og levemåter understreker betydningen av å prioritere et helhetlig arbeid med inkludering og mangfold og stiller krav til vår og kommunenes rolle som samfunnsutviklere. Deltakelse i demokrati og sivilsamfunn er sentrale verdier i det norske samfunn, og er viktig for å opprettholde og bygge trygge fellesskap. Et velfungerende demokrati forutsetter at alle grupper i befolkningen deltar i beslutningsprosesser på ulike nivåer. Innvandrere er fortsatt, bortsatt fra i noen store byer, relativt lite representert i politiske beslutningsprosesser i Norge. Det ligger en spesiell utfordring i å oppnå medvirkning fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, og andre grupper som krever spesiell tilrettelegging. Fylkeskommunen setter viktige rammebetingelser både for kommunens og eget arbeid i regionale planer. Det krever økt bevissthet og kompetanse om temaet på tvers av sektorer i egen virksomhet. Fylkeskommunene har en utfordring med å løfte temaet inkludering og mangfold inn på områder som ikke har integrering som eget mål. Fagorganer for mangfold, som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Innvandreres Landsorganisasjon og Distriktssenteret anbefaler flere tiltak for å inkludere innvandrere i relevante saker og planprosesser., herunder opprettelse av innvandrerråd 11 Akershus fylkeskommune har vedtatt å ikke opprette et slikt innvandrerråd. Det er derfor en utfordring for fylkeskommunen å finne andre arenaer for å løfte mangfold inn i planprosesser i fylket og i akershuskommunene Akershus fylkeskommunes arbeid med planlegging Akershus fylkeskommune veileder og bistår kommunene i deres planleggingsoppgaver. En fast møtearena for felles drøftinger er Regionalt planforum. Fylkeskommunen har i tillegg et ansvar for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse, og det tilrettelegges egne medvirkningsprosesser for hver plan Akershus fylkeskommune fører statistikk bl.a. om demografi, folketilvekst og innvandring, og dette bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag om flere temaer som grunnlag for regionalt planarbeid. Dette er materiale i trykket form, men også tilgjengelig i statistikk- og tabellbank på hjemmesiden. Akershus fylkeskommune har i by- og tettstedsarbeidet etablert nettverksarenaen Urban Idè Akershus. Hovedmålet for Urban idé Akershus er å være et forum for urban ideutveksling for kommunene i Akershus, og mellom kommunene og Akershus fylkeskommune. Forumet skal være en arena for kompetanseheving der fortetting med god kvalitet og utvikling av attraktive byer og tettsteder er sentrale tema. Alle kommuner i Akershus er invitert til å delta i forumet. Seminar og konferansevirksomhet med by- og tettstedsutvikling som tema, som arrangeres av Akershus fylkeskommune, samles under en felles paraply, Urban idé Akershus. 11 Innvandrerråd finnes i flere fylker, herunder i Hedmark, etablert i Rådet er både et rådgivende organ for fylkestinget og høringsinstans. Rådet har fem medlemmer som er nominert av kommunale innvandrerråd og lokale innvandrerorganisasjoner. Fylkestinget oppnevner rådet. 24

25 4.1.5 Tiltak Veiledning av kommuner og støtte i utvikling av kunnskapsgrunnlag: Gi planveiledning og bistå kommuner som ønsker i bistand til å utvikle kunnskapsgrunnlag. Kommunene trenger bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå behovet for og planlegge for mangfold. Dette krever både analysekunnskaper og generell kompetansebygging. Samarbeid om mangfold i planlegging: Akershus fylkeskommune skal identifisere alternativer til innvandrerråd som arena for dialog, kompetanseheving og medvirkning. Vi foreslår at dette arbeidet starter med en konferanse under paraplyen Urban Idé Akershus. Urban idé som arena kan samle kompetanse på både by- og tettstedsutvikling og mangfold samt ekstern kompetanse på fagfeltet. Det avholdes en Urban Idekonferanse om mangfold i planlegging med følgende formål: En kartlegging av behovet for mer kunnskap om mangfold og inkludering i planlegging av byer og tettsteder i kommunene. Kunnskaps- og erfaringsutveksling Vurdering av muligheten for å opprette et dialog-/kompetanseforum 12 for mangfold og inkludering i Akershus med henblikk på å imøtekomne kommunenes behov for kunnskap. Et dialog/ kompetanseforum for mangfold og inkludering skal vurderes som et nyttig fora for eksempel rådgivende i forhold til utvikling av tiltak, i planarbeid som medvirkningsarena eller lignende. Utvikle et statistikk og kunnskapsgrunnlag Akershus fylkeskommune vil utarbeide et statistikkhefte om innvandrere i Akershus (Akershusstatistikk-serie). I tillegg ajourføres innholdet i flere datasett i statistikk- og tabellbank på hjemmesiden 13. Vurdere mangfold og inkludering som gjennomgående tematikk i neste Regionale planstrategi Det skal utvikles en ny planstrategi for Det bør vurderes hvordan mangfold kan være et gjennomgående tema i denne. 4.2 Fylkeskommunen som arbeidsgiver Målsetting Som et ledd i arbeidet med å øke mangfoldet 14 blant Akershus fylkeskommunens medarbeidere skal rekrutteringen av etniske minoriteter til fylkeskommunen økes. Dette skal gjøres gjennom: opplæring og holdningsskapende tiltak konkrete rekrutteringsfremmende tiltak profesjonalisering av rekrutteringsprosessen 12 Eksempelvis som lignende modell fra Drammen kommune, vedtatt opprettet av bystyret i Dialogforumet består av representanter for folkevalgte, innvandrermiljøer og andre samfunnsaktører og institusjoner. Forumet jobber for et åpent og likeverdig samfunn gjennom kunnskapsoverføring og tilrettelegging av dialog mellom ulike grupper. Slik har kommunen etablert en kanal for å fange opp og bearbeide problemstillinger fra grasrota for videre innspill til beslutningsprosesser og styringsdokumenter i kommunen Målsettinger på HR-området definerer «mangfold» bredere enn definisjonen som legges til grunn i styringsdokumentet for øvrig, og arbeidet vil omfatte flere grupper enn etniske minoriteter 25

26 4.2.2 Bakgrunn I et inkluderende samfunn har alle lik tilgang til arbeidsmarkedet. Som arbeidsgiver er Fylkeskommunen et ansvar for å jobbe med ikke-diskriminering på arbeidsplassen og rekruttering på like fot uavhengig av bakgrunn Utfordringer FAFO-rapporten «Etnisk mangfold og likestilling i arbeidslivet en kunnskapsstatus» (Bore, Djuve og Tronstad, 2013) konkluderer med at det er liten grunn til å tvile på at det forekommer etnisk diskriminering i norsk arbeidsliv når det gjelder ansettelser. Ulike studier peker i retning av at etnisk minoritetsbakgrunn i seg selv tilsier økt sannsynlighet for midlertidig ansettelse, overkvalifisering og arbeidsmiljøbelastninger Fylkeskommunens arbeid med rekruttering og ikke-diskriminering Fylkestingsvedtak av legger særlig vekt på fylkeskommunens rolle som arbeidsgiver i arbeidet med universell utforming og inkludering, og fylkeskommunens rekrutteringsstrategi, vedtatt i administrasjonsutvalget , definerer ikke-vestlige innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne som særlige målgrupper for rekrutteringsarbeidet. Organisasjonsmodellen i Akershus fylkeskommunen fordrer god og systematisk opplæringsarbeid av ledere både med hensyn til rekruttering og på andre HR-områder med hensyn til å legge til rette for og ikke minst oppfordre til mangfold. Det har vært gjennomført prosjekter som har tatt sikte på å kartlegge status og bygge ned barrierer med hensyn til rekruttering av innvandrere både på overordnet og lokalt nivå, men det har vært få konkrete tiltak. Noe av grunnen til at man beveger seg med forsiktighet er at lovgivningen på området er relativt komplisert, med flere sett av parallell lovgivning for de ulike diskrimineringsgrunnlagene og sterke personvernhensyn som kan gjøre det vanskelig både å identifisere potensielle søkere for positiv særbehandling og kartlegge effekten av ulike tiltak. Det er også slik at offentlige virksomheter berøres av et ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp som er styrende for alle tilsettinger. Enkelte fylkeskommunale virksomheter har imidlertid nylig gjennomført «intervjuordningen» som forsøksprosjekt under utlysningen av ledige lærerstillinger for påfølgende skoleår, og tilbakemeldingene er positive og legger et godt grunnlag for en videre utvidelse av tiltaket Tiltak Profilering med mangfoldsperspektiv Fylkeskommunen kommuniserer sin målsetning om økt mangfold i profileringen av AFK som arbeidsgiver, men kan i større grad ha mangfold med som en dimensjon i vurderingen av annonseringskanaler når ledige stillinger lyses ut. Fylkeskommunen skal øke fokuset på mangfold i profilering/annonsering utad. Utvikle elektronisk søknadsverktøy for ikke-diskriminerende rekruttering Det er all grunn til å fortsette utredningen med hensyn til en utvidelse av intervjuordningen i, også i forhold til andre virksomheter enn skole. Utredningen vil primært dreie seg om bedre tilpassede tekniske løsninger i elektronisk søkeverktøy som er enklere å håndtere når flere virksomheter er involvert i ordningen. Her er både Akershus fylkeskommune og andre kommuner/fylkeskommuner i dialog med leverandøren av systemet. 26

27 Opplæring i ikke-diskriminerende rekruttering Parallelt vil lederne få informasjon og opplæring i tiltak som bidrar til økt mangfold i forbindelse med både rekruttering og andre HR-relaterte prosesser som for eksempel lønnspolitikk. Når det gjelder rekrutteringsprosessen har fylkeskommunen begynt å ta i bruk personlighetstester og HRseksjonen vil gjennom opplæring og informasjon oppfordre til økt bruk av strukturerte intervjuer og andre objektive seleksjonsteknikker. Andre tiltak Utover dette jobbes det kontinuerlig med kunnskapsinnhenting med hensyn til hva som fungerer på området, og andre holdningsskapende tiltak eller direkte rekrutteringsfremmende tiltak vil kunne bli vurdert. 4.3 Videregående opplæring Målsetting Fylkeskommunen har som målsetning å gi språklige minoriteter et godt tjenestetilbud og utvikle tiltak som fremmer gjennomføring i videregående opplæring Bakgrunn I et inkluderende samfunn legges det til rette for at barn og unge har like muligheter for å gjennomføre videregående opplæring og tilegner seg den nødvendige kompetansen for videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Dette er også et av hovedmålene til Akershus Fylkeskommune. Forskning viser at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring ikke oppnår yrkes- eller studiekompetanse i samme omfang som andre ungdommer. Det er ikke så mange av de minoritetsspråklige som slutter, men de er overrepresentert blant strykerne og dette gjelder spesielt for gutter på yrkesfag Utfordringer Skoleåret har totalt 3212 søkere i Akershus oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, fordi ikke alle søkere ønsker å oppgi et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, kurdisk, urdu og dari. Lovverket åpner for at elever som har kommet sent i 10.klasse, med ofte lite eller ingen ordinær skolegang fra hjemlandet, har rett på vitnemål og således rett på videregående opplæring. Selv om man har organisert et forberedende år på videregående, så er dette et frivillig tilbud. Selv om en del minoritetsspråklige elever velger å ta et år i innføringsklasse ser vi at kombinasjonen lite tidligere skolegang og manglende språkkunnskaper gjør det vanskelig for elevene å oppnå ønsket kompetanse. Dette er ofte elever som er noe eldre enn trinnet skulle tilsi som derfor føler at det er nødvendig å ta opplæring på kortest mulig tid for å komme seg i arbeid Fylkeskommunens arbeid med minoritetsspråklige Arbeidet både med gjennomføring generelt og spesielt for gruppen minoritetsspråklige er godt forankret i fylkeskommunen. Målsettingen ønskes å oppfylle gjennom videreføring av eksisterende tiltak som: 27

28 Tilpassede opplæringstilbud Tilpassede opplæringstilbud for minoritetsspråklige med lite norskkunnskaper og lite skolebakgrunn (innføringsklasse for minoritetsspråklige og 3-årig studieforberedende tilbud) Ressursskoler for minoritetsspråklige En skole i hver region i Akershus er valgt ut til å skal initiere kompetanseutvikling innen opplæring av minoritetsspråklige elever på egen skole og andre videregående skoler i regionen. Ressursskolene for minoritetsspråklige i Akershus er: Rud videregående skole (Asker/Bærum) Ski videregående skole (Follo) Lillestrøm videregående skole (Romerike) Tilskudd til skolene for særskilt norskopplæring Elever i videregående opplæring som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring har en lovfestet rett til særskilt norskopplæring ( 3-12 i opplæringsloven). Det er satt av 2,9 millioner øremerkede midler av fylkesdirektøren for å styrke norskopplæringen i ordinære klasser på våre videregående skoler. Skolene får overført tilskudd til særskilt norskopplæring etter antall registrerte vedtak om særskilt språkopplæring i SATS. Ressursgruppe for minoritetsspråklige Gruppen består av rådgiver AVO og representanter fra utvalgte skoler, veiledningssenter og minoritetsrådgivere. Møtene bidrar til en åpen dialog mellom skolene/virksomhetene og sentraladministrasjonen i forhold til å sikre kvaliteten i forbindelse med organisering og gjennomføring av opplæringen for minoritetsspråklige. I tillegg tas opp rutiner/tiltak mot tvangsekteskap/ekstrem kontroll. Deltakelse i nasjonalt skoleeiernettverk Det er etablert samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) gjennom NAFOs nasjonale skoleeiernettverk. Fylkets fokusskole er en av flere skoler i et nasjonalt nettverk av skoler som bidrar med å styrke kompetanseutvikling på det flerkulturelle feltet. NAFOs rådgiver for videregående skolen deltar som oftest på møtene Tiltak Styrke norskopplæringen Gjennomgang og kvalitetssikring av organisering og innhold av særskilt norskopplæring på skolene Undersøke muligheten å høyne tilskuddet til skolene i forbindelse med særskilt norskopplæring Kompetanseheving av skolene/lærerne Akershus fylkeskommuner avholder en konferanse i året for alle videregående skoler i tillegg til regional kompetanseheving gjennom ressursskolene Se ressursgruppe for minoritetsspråklige opp mot arbeidet i Urban Idé tiltak under kapittel 4.1 Planlegging for mangfold. Benytte statistikk for å kvalitetssikre eksisterende tiltak Utvikle statistikk og kunnskapsgrunnlag for å se på gjennomføringen for elever som tidligere har gått innføringstilbud 28

29 4.4 Kultur og frivillighet Målsetting Akershus fylkeskommune skal jobbe med inkludering av innvandrere i det frivillige organisasjonslivet og den profesjonelle kulturen som: Publikum Ansatte i styrer og administrasjon Utøvere Bakgrunn Det er en målsetting at Akershus skal ha et mangfoldig kultur-, idrett- og friluftsliv med bred deltakelse. For å inkludere innvandrere i Akershus er deltakelse avgjørende.. Vi vet at innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad i frivillig arbeid innen kultur- og fritidssektoren og de er mindre representert som forbrukere av og deltakere i kultur. Tilgang til kultur og deltaking i kulturtilbud kan redusere ekskludering både på lokalnivå og samfunnsnivå. Både i NOU 2011: 14 Bedre integrering og i Stortingsmelding 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking slås det fast at deltakelse i og tilgang på kultur er en viktig del av det forebyggende arbeidet for å øke tilhørighet til lokalsamfunnet og dempe gryende mistillit Utfordringer Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor 15 har definert at en av de viktigste utfordringene for deltakelse for minoritetsgrupper er mangel på en koordinerende funksjon initiert av lokale/regionale myndigheter. Akershus fylkeskommune gjort sonderinger i nettverket av samarbeidspartnere, herunder kulturhus, den kulturelle skolesekken, kulturinstitusjoner og produsenter og artister. Tilbakemeldinger fra aktørene er at det som trengs for å målrette arbeidet med mangfold er et godt nettverk, en koordinator og økonomiske insentiver til prioritering av prosjekter med en mangfoldsdimensjon. Det er viktig å anerkjenne kulturen og frivillighetens egenart og ikke styre frivilligheten eller pålegge kulturinstitusjoner føringer utenfor eget mandat, men heller invitere til samarbeid. Fylkeskommunen har gode virkemidler for å bygge ned systembarrierer gjennom bruk av koordinatorrollen i samarbeidsrelasjoner med regionale kulturaktører Akershus fylkeskommunes arbeid med kultur og frivillighet Frivilligheten i Akershus er mangfoldig. Akershus fylkeskommune har bidratt til opprettelsen av regionale paraplyorganisasjoner innen friluftsliv, idrett og barn og unge. Akershus fylkeskommune arbeider etter partnerskapsmodellen og de frivillige organisasjonene vurderes i denne sammenhengen som noen av de viktigste aktørene for regional utvikling. Akershus fylkeskommune arbeider også med utvikling av samarbeid med frivilligheten gjennom utvikling av planer, tilskudd og nettverk. Kunstpolitisk plan (KPP) 16 ble utarbeidet etter politisk initiativ og vedtatt i Planen definerer fylkeskommunens ambisjoner for kunst- og kulturfeltet

30 Ifølge denne planen skal fylkeskommunen: legge forholdene til rette for produksjon og formidling av profesjonell kunst og kultur i Akershus være en regional utviklingsaktør i kunst- og kulturlivet og synligjøre den profesjonelle kunsten bidra til å forbedre forholdene i kunst- og kulturlivet, blant annet gjennom utvikling av flere kunstfabrikker, festivaler, kulturelle fyrtårn og arenaer som kulturhus. Akershus fylkeskommune har ansvar for Den Kulturelle skolesekken, fylkesbiblioteket og mediefabrikken. Den kulturelle skolesekken i Akershus Den kulturelle skolesekken gir, sammen med lokale, regionale og nasjonale samarbeidspartnere, et kulturtilbud til alle elever i Akershus, i deres skolehverdag. Ca elever får hvert år flere kulturopplevelser gjennom denne ordningen. Fylkesbiblioteket Det regionale utviklingsarbeidet skal bidra til å skape gode lokalsamfunn med et inkluderende og mangfoldig kulturliv. Å bidra til en videreutvikling av bibliotekene vil være et viktig tiltak for å nå dette målet. Mediefabrikken Mediefabrikken i Akershus jobber med å utvikle unge filmskapere fra 15 år og oppover. I dette arbeidet er det viktig å sikre et mangfold av stemmer Tiltak Opprette koordinator for frivilligheten For perioden skal fylkeskommunen se på muligheten for å opprette en koordinatorrolle for arbeidet med inkludering i idretten basert på Hordalandmodellen 17. Akershus Idrettskrets har ytret ønske om å være delaktig i å utvikle en ramme for en koordinatorrolle for inkludering i idretten. Ullensaker idrettsråd har allerede igangsatt et arbeid med inkludering i idretten i deres kommune og det er ønskelig å se på hvordan erfaringer fra denne modellen kan brukes regionalt i fylket. Fylkeskommunen skal i samarbeide med de interesserte partnerne utrede hvordan en slik koordinatorrolle kan utformes og finansieres, med bakgrunn i de spesifikke utfordringene i Akershus. Det er ønskelig å bruke utvikling av en koordinatorrolle for idretten som pilot for utvidelse til flere områder for frivilligheten i Akershus. Fremme mangfoldsperspektivet gjennom tilskuddsordninger Akershus fylkeskommune skal i perioden innarbeide mangfoldsdimensjonen i flere av sine tilskuddsordninger, og oppfordre frivilligheten til å se sine prosjekter i et mangfoldsperspektiv. Dette skal skje ved revidering av kriterier og retningslinjer for tilskuddsordningene. Bl.a. skal det opprettes en kategori i søknadene til ulike tilskuddsordninger der søkere kan beskrive hvilke effekter tiltaket har for inkludering av innvandrerbefolkningen. 17 I Hordaland har Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund Region Vest, Hordaland Idrettskrets, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i samarbeid opprettet en stilling med ansvar for inkludering i idretten. Stillingen har som hovedformål å være kompetansepartner for frivilligheten på rekruttering og håndtering av inkludering. 30