NORDLANDSFORSKNING. Organisasjons- og kommunalforskning. Entreprenørskaps- og innovasjonsforskning. Velferdsforskning. Havbruks- og havmiljøforskning

Transkript

1 årsmelding2004

2

3 Nordlandsforskning er en privat, selveid stiftelse opprettet i I oktober feiret instituttet 25-årsjubileum. I den anledning ble det utgitt et eget festskrift med ulike bidrag som belyser instituttets historie. I årsmeldingen er det tatt med noen bilder fra denne historien. Stiftelsen utfører oppdrag innen økonomi, samfunnsforsking, og akvakultur. Instituttet har et nært samarbeid med Høgskolen i Bodø. Brutto omsetning i 2004 var 23,8 mill. kroner og antall ansatte ved utgangen av året var 39. Forskningsaktiviteten er finansiert gjennom regionale, nasjonale og internasjonale oppdragsgivere. Resultatene er formidlet gjennom rapporter, papers, artikler og foredrag. Forskningen er organisert i fem områder: Velferdsforskning Omfattende velferdspolitiske reformer er blitt satt i verk i løpet av de siste tiårene, og instituttet har opparbeidet seg en viktig rolle i vurderingen av disse endringene. Vår forskning innen feltet omfatter velferdspolitikk på alle nivåer: utforming av velferdsstatens programmer og reformer; organisering og sammensetting i forbindelse med levering og fordeling av tjenester, og tilstrekkeligheten og kvaliteten på tjenestene sett fra brukerenes perspektiv. En kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder benyttes i forskningen. Organisasjons- og kommunalforskning Gruppen forsker innen organisasjonsendringer, forvaltning av offentlige tjenester, forholdet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne, myndiggjøring og organisasjonsutvikling, endring i lokalt styre og lokalt demokrati, og hvordan kommunale tjenester og lokalt demokrati er påvirket av lokale beslutninger. Gruppen forsker også på skole- og helsereformer. Innenfor disse hovedområdene utfører vi teoretiske og empiriske analyser, evaluering av lokale beslutninger, samt organisasjonsutvikling. Entreprenørskaps- og innovasjonsforskning Hovedfokuset for gruppens forskning ligger på entreprenørskap og innovasjon, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter. Entreprenørskapsprosessen og ulike former for entreprenørskap er viet særlig oppmerksomhet. Vi forsker også på forutsetningene for vekst i bedrifter, samt evaluering av offentlig politikk rettet mot bedriftsutvikling. Spørsmål knyttet til forhold mellom kjønn og økonomi et tema. Andre forskningsområder har vært den rollen strategi og markedsføring har innen små- og mellomstore bedrifter. Det rettes særlig oppmerksomhet mot bedrifter innenfor jordbruk og akvakultur. NORDLANDSFORSKNING Regional- og næringslivsforskning Sett fra et sosio-økonomisk perspektiv er vårt hovedfokus evaluering og analyse av økonomisk restrukturering i regioner som er sterkt avhengig av virksomheter basert på naturressurser. Relasjonene mellom bedrifter, og virkningen av beslutninger på den økonomiske utviklingen i regionene, er spesielt viktige i denne sammenheng. Vår forskning omfatter også vurdering og evaluering av tiltak for regional utvikling, og analyser av virkningen av forskjellige offentlige avgjørelser på regionale utviklingsprosesser. Havbruks- og havmiljøforskning Instituttet samarbeider med flere private bedrifter i Nord-Norge som produserer lakse-, kveite- og torskeyngel i klekkerier og voksen fisk i merder. Vi har også deltatt i forsøk på å etablere pålitelige metoder for kontrollert masseproduksjon av kveite. Det er forsket videre på forskjellige aspekter ved kveite- og torskeproduksjon gjennom forsøk gjort i de tidlige utviklingsstadier. Flere prosjekter har vært relatert til optimalisering av laksesmolt produksjon, med særlig fokus på stressfremmende faktorer som vannkvalitet og behandling av fisken. Instituttet har fokusert på den økende etterspørsel for kompetanse innen petroleumsrelatert problemer med marin forurensing. I samarbeid med oljeselskapene og andre forskningsinstitutter, har vi studert effektene av produsert vann på marint liv og bioremidering av oljeholdig borrekaks. Vi har også gjort forsøk med skjelldyrking for å få en mer levedyktig og forutsigbar produksjon av blåskjell i Nord-Norge. ÅRSMELDING2004 3

4 NORDLAND RESEARCH INSTITUTE The Nordland Research Institute is a private non-profit research organisation, founded in The institute celebrated its 25th anniversary in October. On this occasion a memorial volume illustrating the institute s histoty was issued. Our annual report includes som photographs from this historie. We do research into the economic, public and social issues of contemporary society in addition to aquaculture. The institute is located in Bodø in Northern Norway, in close connection to the Bodø University College. The institute employs a staff of 39 and has a yearly income of approximately NOK 23,8 million. Our research activity is financed by regional, national and international contractors. Research results are published through research reports, papers, articles and lectures. Our research is organized in five areas: Social Welfare Major reforms in social policy have implemented during the last decades, and the institute has been assigned an important role in the evaluation of these reforms. Our research in this field encompasses all levels of social policy: the design of welfare state programs and reforms; the organisation and "welfare mix" in the delivery and distribution of services, and the adequacy and quality of support seen from the perspective of the individual recipient. A combination of quantitative and qualitative methods is used in our research. Regional Development Viewed from a socio-economic perspective, the focus is upon the evaluation and analysis of economic restructuring in regions that are heavily dependent upon primary resource industries. Of particular importance is the relationship between enterprises, and the impact such decisions have upon the economic development of regions. We also work with assessment and evaluation of policies for regional development and studies of the impact different public policy decisions have on processes of regional development. and empirical analyses, evaluation of local decisionmaking, and organisational development. Entrepreneurship and Innovation Research on entrepreneurship and innovation is the major part of the research conducted in this department. A special attention is given to small and medium sized enterprises as well as the entrepreneurial process and different expressions of entreprenurship. We also study preconditions for enterprise growth and work with evaluation of public policies aimed at industry and business development. Also gender issues within economic activity have been highlighted. Additional areas of research have been towards the role of strategy and marketing within small and medium sized enterprises. Particular attention is being paid to the agriculture and aquaculture industries. Aquaculture The institute collaborates with several private companies in Northern Norway producing Atlantic salmon, halibut and cod juveniles in hatcheries, and adults in sea-cages. We have also participated in the effort to establish reliable methods for controlled mass production of Atlantic halibut. Different aspects of halibut and cod production have been further investigated through experiments during their early developmental stages. Several projects has been dealing with optimization of salmon smolt production, especially on stress inducing factors during production, as water quality and the physical handling of the fish. Nordland Research Institute has focused on the increasing demand for knowledge on petroleum related marine pollutional problems. In collaboration with oil companies and research institutions we have been dealing with the effects of produced water on marine life and bioremediation of oily drill cuttings piles. We have also focused on shellfish farming, trying to find a more sustainable and predictable production of blue mussel in northern Norway. Organizational studies and municipal research Researchers are carrying out research within organizational change, management of public services, the relation between employers and employees, empowerment and organizational development, changes in local government and local democracy, and how municipal services and local democracy are influenced by local decision-making. In addition the group are carrying out research on school and health reforms. Within these main fields of research we are carrying out theoretical 4

5 Formål og styrets sammensetning Nordlandsforskning er en stiftelse opprettet av Nordland fylkeskommune i 1979 og holder til i Bodø. Nordlandsforskning er et allmennyttig forskningsinstitutt med formål å utvikle og formidle relevant forskning av høy kvalitet, og utfører oppdrag fra forskningsråd, forvaltning, organisasjoner og næringsliv. Instituttet samarbeider med en rekke forskningsmiljøer, men har et ekstra nært samarbeid med Høgskolen i Bodø. Styret har åtte medlemmer. Fire av medlemmene er oppnevnt av Nordland fylkeskommune, to er oppnevnt av Høgskolen i Bodø, ett av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved Norges forskningsråd og ett medlem er oppnevnt av instituttets ansatte. I 2004 ble det avholdt seks styremøter som totalt behandlet 41 saker (inkludert referat- og orienteringssaker). Personale Ved årsskiftet hadde instituttet 34 forskere ansatt i hovedstilling og ytterligere ni i bistilling, samt fem ansatte i administrasjonen. I løpet av 2004 var det seks ansatte som sluttet og tre nyansettelser. Det ble i 2004 utført 31 FoU-årsverk av tilsatte i hovedstilling ved instituttet. Nordlandsforskning har ansatte med høy faglig kompetanse. I løpet av året har to tatt dr.grad eller oppnådd 1.stillingskompetanse. Ved utgangen av året hadde 13 av de ansatte i hovedstilling formell kompetanse tilsvarende professor, dosent eller førsteamanuensis. Faglig aktivitet Forskningsaktiviteten var også i 2004 fordelt på fem hovedområder: Velferdsforskning, organisasjons- og kommunalforskning, regional- og næringslivsforskning, økonomisk forskning og bedriftsutvikling, samt havbruks- og havmiljøforskning. Hver av gruppene har hatt ressurser til forskningsledelse i halv stilling. Den faglige produksjonen i 2004 omfattet: Fire bøker, 13 kapitler/artikler i fagbøker/lærebøker, 37 rapporter/notater i egne serier, tre rapporter i eksterne rapportserier, fire artikler i vitenskapelige tidsskrifter, 20 faglige foredrag/ posters, 14 populærvitenskapelige artikler og foredrag, samt 12 kronikker og liknende. I tillegg ble det utført en omfattende muntlig formidlingsaktivitet både regionalt og nasjonalt. Økonomisk resultat Nordlandsforskning hadde i 2004 en omsetning på 23,8 millioner norske kroner og fikk et negativt, økonomisk resultat på 1,1 millioner kroner. Selv om resultatet fortsatt er negativt er det omkring 2,0 millioner bedre enn i Tilbakeføring av merverdiavgift og et ekstraordinært tilskudd fra Nordland fylkeskommune bidro sterkt til dette resultatet. Det negative resultatet skyldes i hovedsak et vanskelig marked og en dårligere prosjekttilgang enn budsjettert, men er også knyttet til færre ansatte enn forutsatt i budsjettet. Kostnadene i Mørkvedbukta har vært vesentlig større enn det som har vært mulig å skaffe inntjening for gjennom prosjekter. Brutto omsetning har vært omtrent 14% lavere enn året før, mens netto omsetning var 12% lavere. Dette skyldes i hovedsak færre antall ansatte i Prosjekt-inntektene viste følgende fordeling etter hovedtyper av oppdragsgivere: Norges forskningsråd, basisbevilgning prosjekter Statlige oppdragsgivere (departementer mm) Kommuner og fylkeskommuner Næringsliv og organisasjoner Nordland fylkeskommune, tilskudd Kommunenes Sentralforbund Utlandet Annet 21 prosent 16 prosent 30 prosent 15 prosent 9,5 prosent 4 prosent 3 prosent 0,5 prosent 1 prosent Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd var totalt på kr Denne omfatter en grunnbevilgning på kr for 2004 og kr som ble overført fra Denne bevilgningen benyttes til kompetanseutvikling og utgjorde 12 prosent av de totale inntektene. Den andre delen av basisbevilgninger er Strategiske Instituttprogrammer (SIP) som i 2004 var på kr (ni prosent). I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn som en forutsetning da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Det foreligger utkast til en samarbeidsavtale mellom Nordlandsforskning, Høgskolen i Bodø og Nordland fylkeskommune. Det forutsettes at denne avtalen blir realisert. I så tilfelle vil Høgskolen i Bodø overta alle forpliktelser knyttet til aktivitetene i Mørkvedbukta fra og med 1. januar Med denne forutsetningen har styret lagt et budsjett i balanse for 2005 (behandlet som sak 39/04). STYRETS BERETNING 2004 ÅRSMELDING2004 5

6 Arbeidsmiljø Nordlandsforskning legger stor vekt på å opprettholde et godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø for de ansatte. Instituttet er tilknyttet bedriftshelsetjeneste hvor forebyggende tiltak prioriteres. Instituttet er også med i ordningen «Inkluderende Arbeidsliv» (IA-bedrift). Sykefraværet for ansatte var i 2004 på 5 % prosent (6 % i 2003). Reduksjonen skyldes først og fremst nedgang i langtidssykemeldinger. Vi er glad for å kunne fastslå at instituttets virksomhet ikke har bidratt til forurensning av det ytre miljø i Likestilling Stiftelsen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av instituttets 39 ansatte er 20 kvinner (50 %) og i styret var det ved årsskiftet sju kvinner av totalt 16 styremedlemmer og vararepresentanter (44 %). Det har ikke vært nødvendig med særskilte tiltak for å oppnå disse fordelingene. Organisering Det har over flere år vært arbeidet med å organisere instituttet slik at det knyttes nærmere Høgskolen i Bodø, både styringsmessig og faglig. Det foreligger utkast til en avtale hvor det tas sikte på at virksomheten legges til et nytt aksjeselskap som er heleid av stiftelsen fra år Samtidig endres sammensetningen av styret. Inntil dette er nærmere avklart fortsetter stiftelsen som før, men det er forutsatt at de deler av virksomheten som er knyttet til Mørkvedbukta (den naturvitenskapelige delen) overtas av Høgskolen i Bodø. Bodø, / Jon Tørset Steinar Høgaas Arve Knutsen (leder) Harald E. Hansen Jon Naustdalslid Mona Liss Paulsen Arne Fjalstad Bjarne Lindeløv Karstein Bye (adm. direktør) 6

7 Den norske velferdsstaten er i likhet med velferdsstatene i de fleste andre europeiske land i rask endring. Store velferdspolitiske reformer har blitt innført i løpet av den siste tiårsperioden. Nordlandsforskning har hatt en viktig rolle i forskning om og evalueringer av disse prosessene. Vårt fokus omfatter ulike nivåer og områder av velferdstjenestene: utformingen av velferdsstatens programmer og reformer, organisering av forvaltning og distribusjon av tjenester og assistanse, og grad av kvalitet på tjenestene. Sentralt står et velferds- og individorientert perspektiv. Vår forskning på dette feltet kombinerer bruk av kvantitative og kvalitative metoder. R.BUP I 2004 har Nordlandsforskning har evaluert de fire regionsentrene for barn og unges psykiske helse (R.BUP). Hovedmålet har vært å undersøke om regionsentrene har vært hensiktsmessige virkemiddel for økt utdanning, kompetanse og forskning om barn og unge med psykiske lidelser og om utviklingen slik har vært i tråd med målsettinger på dette feltet. Evalueringen er gjennomført med en bred metodisk innfallvinkel og data er samlet inn fra ni ulike aktørgrupper. Datamaterialet er innhentet gjennom spørreskjema, personlige intervjuer, telefonintervjuer og dokumentanalyse. Fire aspekter ved regionsentrenes virksomhet har stått sentralt i evalueringen: utdanningsvirksomheten, forskningsvirksomheten, forholdet til samarbeidspartnere og konsekvenser av organisering og finansiering. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at regionsentrene har vært et effektivt virkemiddel i kompetanseoppbygging regionalt. De har både stimulert til og selv drevet stor forsknings- og undervisningsaktivitet. De har et godt stykke på vei nådd ut med sine tiltak til de lokale barne- og ungdomspsykiatriske klinikkene og til de regionale kompetansemiljøene. Selv om det ikke er mulig å isolere effekten av regionsentrene fra andre aktører og aktiviteter, er det ikke tvil om at regionsentrene har vært viktige bidragsytere til en positiv utvikling i dette feltet totalt sett. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Funksjonshemmede Til tross for stor oppmerksomhet om betydningen av at funksjonshemmede integreres i arbeidslivet, har de erfaringsmessig en langt vanskeligere situasjon på arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig. Hvorfor er det så vanskelig for funksjonshemmede å komme i arbeid? Nordlandsforskning gjennomfører to forskningsprosjekter «Veien inn i arbeidsmarkedet» og «En helt vanlig jobb» med fokus på slike spørsmål. Prosjektene er basert på casestudier av arbeidssituasjon og rekrutteringsveier hos fysisk funksjonshemmede og utviklingshemmede. For tiden er det stor politisk og offentlig interesse knyttet til IA-avtalen, som også inneholder et delmål om å få langt flere funksjonshemmede i arbeid. Avtalen ble inngått for en fireårsperiode fra 2001 til 2005, men hittil ser det ut til å være svake resultater på dette området. Ut fra erfaringene så langt liten grunn til å anta at avtalen vil få betydning for funksjonshemmede som ikke allerede er i arbeid. Gjennom vår forskning på dette feltet søker vi å frambringe kunnskap om rekruttering og inkludering av disse gruppene i arbeidslivet. I de to prosjektene studerer vi disse prosessene ved å følge enkeltpersoners erfaringer i utdanning og forsøk på å komme inn på arbeidsmarkedet, ulike kompensasjonsstrategier, virkningene av offentlige tiltak sett fra brukers opplevelser, arbeidsgiveres holdninger og muligheter for tilrettelegging og tilpasninger i arbeidssituasjonen. Prosjektene gjennomføres på oppdrag fra programmet Forsøksvirksomhet i trygdesektoren. Begge startet i 2002 og avsluttes i henholdsvis 2006 og VELFERDSFORSKNING ÅRSMELDING2004 7

8 REGIONAL- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING Gruppen er tverrfaglig sammensatt, og har fokus på hvordan endringer i økonomi, politikk og kultur får konsekvenser for steder og regioner. Arbeidet foregår innenfor tre hovedområder: sosiale og kulturelle perspektiv på regional endring, omstilling, innovasjon og kunnskapsutvikling i næringslivet, og lokale/regionale perspektiv på demokrati, politikk og plansystem. I 2004 har det vært arbeidet med blant annet studier av prosesser knyttet til forvaltning av naturressurser, utredninger omkring framtidig kommunestruktur, studier av den regionale utviklerrolla og forskning omkring regional næringsorganisering og innovasjon. To prosjekter som har hatt særlig betydning for utvikling av kompetanse ved instituttet trekkes frem her. LIMING En dominerende arbeidsoppgave i 2004 har vært avsluttingen av det strategiske instituttprogrammet LIMING - Læring i interaksjon mellom institusjon og næring. Utvikling av teori om møte mellom kunnskapsformer og interaksjon som grunnlag for nyskaping har stått særlig sentralt i programmet. Distriktsnæringslivets arbeidsbetingelser og læringen i et råvarebasert næringsliv har vært grunnlaget for å drøfte hvilke vilkår som må være til stede for å skape samspill mellom ulike kunnskapsformer innenfor bedrifter, mellom bedrifter og i regionale kunnskapsmiljøer. I tillegg har programmet rettet fokus mot hvordan interaktiv læring bidrar til nyskaping i bedrifter, næringer og regioner, med ulik organisering, nettverk og tilgang til FoU. Evalueringer Et prosjekt med betydelig nasjonal interesse som ble avsluttet i 2004 var evalueringen av planprosessen rundt etableringen av Junkerdal nasjonalpark i Saltdal og Fauske kommuner. I denne prosessen tok fylkesmannen i Nordland initiativet til en medvirkningsorientert planprosess basert på en partnerskapsmodell der den desidert mest berørte kommunen, Saltdal, ble invitert til å delta i og faktisk lede styringsgruppa for prosessen. Bakgrunnen var at nærmere 55% av arealet i kommunen allerede var vernet, og at en ny nasjonalparketablering derfor møtte en betydelig lokal motstand. Evalueringen viste at man gjennom denne prosessen faktisk greide både å trekke lokalbefolkningen inn som en aktiv og verdifull ressurs i planprosessen og å få dem til å bli langt mer positivt innstilt til det nye vernetiltaket i kommunen. Junkerdal nasjonalpark. Evaluering av planprosessen. Sammen med tidligere evalueringer utført av Nordlandsforskning relatert til utnyttelse av naturressurser, som for eksempel kraftutbygging i Vefsnavassdraget og oljeutvinning utenfor Lofoten, har dette prosjektet bidratt til en kompetanse og prosjektportefølje som har satt Nordlandsforskning i stand til å konkurrere med de større miljøforskningsinstituttene om prosjekter innenfor natur- og ressursforvaltning. 8

9 Denne gruppen arbeider med oppdrag innenfor omstilling av offentlig sektor, kommuneorganisering, utdanningsforskning og arbeidslivsforskning. Her nevnes tre av prosjektene som viser noe av bredden i gruppens kompetanse. Verdiskaping 2010 Dette er et nasjonalt program under Norges Forskningsråd som går over 10 år. Det er organisert i 10 hovedprosjekt som til sammen dekker hele landet. Hovedprosjektet av VS 2010 i Nordland består av bedrifter og en overordnet koalisjon av utviklingspartnere i fylket. Nordlandsforskning er den utøvende part i forhold til FoU i bedriftene og mot koalisjonen. Koalisjonen er LO, NHO, Innovasjon Norge, Nordland fylkeskommune og Nordlandsforskning. Koalisjonen har det overordnede ansvaret for utvelgelse av bedrifter og å sette VS 2010 inn som utviklingsstrategi for næringslivet i fylket. Hovedprosjekt Nordland består nå av bedrifter og to nettverk hvor det er igangsatt utviklingsaktiviteter. Medvirkning, partsamarbeid og likestilling er overordnede tema i programmet. Aktuelle forskningstema er: 1. Nettverk, samlokalisering og næringsmiljø, 2. Utvikling av arbeidsorganisering, bedriftsidentitet og eierskap, 3. Kunnskapsutvikling og kompetanseheving, 4. Arbeidsmarked og rekruttering av fagfolk, 5. Koalisjonen og partnerskapsproblematikk. Evaluering av statlig eierskap og foretaksorganisering i spesialisthelsetjenesten En prosessevaluering. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Rogalands-forskning, NIBR, og Nordlandsforskning hvor den organisatoriske endringen med etableringen av de nasjonale helseforetakene er evaluert. Nordlandsforskning har hatt ansvaret for Helse Nord. Evalueringen har fokusert på organisering og styringsrelasjoner mellom Stortinget, den sentrale helseforvaltningen, de regionale helseforetakene og de lokale helseforetakene og publiseres i form av en bok våren Ambisjonen her har vært å bidra til en første beskrivelse og analyse av reformens gjennomføring og dens umiddelbare konsekvenser - for så vel den sentrale som den lokale styringen av spesialisthelsetjenesten. Rapporten bygger på et omfattende datamateriale. Det er gjennomført spørreundersøkelser til styremedlemmer og administrative ledere i regionale og lokale helseforetak høsten 2003 og høsten I 2004 ble det også sendt ut spørreskjema til et utvalg divisjonsdirektører, klinikksjefer og avdelingsledere i de lokale helseforetakene. I tillegg er det gjennomført intervjuer i Helsedepartementet og i regionale og lokale helseforetak i 2002 og Forskerne har dessuten gjort omfattende dokumentanalyser og observert styremøter, i første rekke i Helse Nord. Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg KS gjennomførte et utviklingsnettverk som arbeidet med å utvikle myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorgssektoren over en periode på drøyt ett år fra høsten Tolv kommuner deltok. Nordlandsforskning fikk i oppdrag å følge prosessen og dokumentere effektene. Hovedfokus for undersøkelsen var hva de ulike aktører forstod med myndiggjøring, hvilke tiltak som ble iverksatt og hva som lyktes og hvorfor. Myndiggjøring handler om ansattes engasjement og ansvar i arbeidshverdagen. Myndiggjorte medarbeidere opplever utvikling på tre sentrale områder: medvirkning, kompetanse og ansvar. De tiltak som lykkes tar utgangspunkt i de ansattes situasjon, ivaretar behovet for et godt og åpent arbeidsmiljø, innbyr til medvirkning, gir kompetanseutvikling og ivaretar hele mennesket. Det er to viktige forutsetninger for å få til en positiv utvikling: arbeidsmiljøet og nærmeste leder som har en viktig rolle som tilrettelegger og motivator. Resultatene fra myndiggjøringsprosjektet gir klare signaler om at myndiggjorte medarbeidere fører til en bedre og mer tilpasset tjeneste, til bedre økonomistyring og til engasjerte og ansvarsfulle ansatte. Resultatene baserer seg på kvalitative data, med omfattende intervjurunder ved oppstart og avslutning, og på kvantitative data gjennom en spørreskjemaundersøkelse til ansatte i de 12 kommunene, samt at prosessen ble tett fulgt underveis. ORGANISASJONS- OG KOMMUNALFORSKNING ÅRSMELDING2004 9

10 ØKONOMISK FORSKNING OG BEDRIFTSUTVIKLING Gruppen arbeider med problemstillinger knyttet til entreprenørskap, innovasjon, markedsutvikling og næringsstrategier, samt regional næringspolitikk og betingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning. Vi har for tiden tre strategiske instituttprogrammer innen næringsstrategier i regionale matvaresystemer, entreprenørskap i landbruket og strategisk entreprenørskap. Gruppens forskning kombinerer bruk av kvantitative og kvalitative metoder. Gruppens forskere har også vært aktive i kunnskapsformidling gjennom presentasjoner av forskningsresultater på internasjonale konferanser, gjennom publiseringer nasjonalt og internasjonalt, samt ved deltakelse i samfunnsdebatten med kronikker og foredrag. Dette er tre eksempler på prosjekter vi har arbeidet med i Næringsstrategier innenfor regionale matvaresystemer (REGMAT). Et av gruppens hovedområder er næringsutvikling i tilknytning til ressursbaserte næringer. REGMAT er et Strategisk Instituttprogram (SIP) som Nordlandsforskning har sammen med Norsk senter for bygdeforskning. Programmets hovedmålsetting er å få fram ny kunnskap om hvordan bedrifter og andre aktører i distriktene kan øke verdiskapningen fra matvareforedling gjennom utnyttelse av egne ressurser og muligheter i matvaremarkedene. Sentrale områder for programmet er hvordan regionalt forankret næringsmiddelvirksomhet kan overleve og utvikles under økende markedspress, omstillingsprosesser og nyskapningsarbeid blant eksisterende matvareprodusenter, og på entreprenørskap i tilknytning til primærleddene. Ved Nordlandsforskning har vi blant annet en doktorgradsstipendiat knyttet til dette programmet. Programmet er finansiert fra Norges forskningsråd og strekker seg over fem år. Kundeundersøkelser for Innovasjon Norge. Gruppen har en betydelig aktivitet innen området næringspolitikk og næringsrettede virkemidler, herunder evaluering av etablererstipendordningen samt en pågående evaluering av SkatteFUNN-ordningen sammen med Statistisk sentralbyrå. Vi har gjennomført årlige kundeundersøkelser ( ) blant et representativt utvalg av næringsdrivende som har mottatt tilsagn om lån eller tilskudd fra Innovasjon Norge. Undersøkelsene gjennomføres ved en førundersøkelse året etter at finansieringstilsagnet ble gitt, mens en etterundersøkelse gjøres 3-4 år etter i de samme bedriftene. Førundersøkelsene omfatter telefonintervjuer med bedrifter, mens etterundersøkelsene består av intervjuer med virksomheter. I førundersøkelsene fokuseres det på bedriftenes forventninger til prosjektet, dets virkninger og betydning for bedriftene samt Innovasjon Norges betydning for prosjektets realisering. Kundetilfredshet er et annet fokusområde. I etterundersøkelsene etterprøves bedriftenes forventninger til prosjektene slik de framkommer i førundersøkelsene. Det legges vekt på å få fram informasjon om prosjektenes realisering og finansiering samt effekter av prosjektene i bedriftene. Dette gjelder både med tanke på økonomisk utvikling, sysselsettingsutvikling, kompetanseutvikling, betydning for overlevelse og konkurranseevne. Basert på bedriftenes erfaringer med prosjektene, regnskapsdata o.l. blir prosjektenes effekter på bedriftsnivå undersøkt. Forskningsbasert kompetansemegling. Kontakt og formidling av kunnskap til næringslivet er viktig for gruppen. Ved å ha fått ansvaret for Forskningsbasert kompetansemegling i Nordland blir dette arbeidet ytterligere intensivert framover. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er et samarbeid med Nordland Fylkeskommune. Formålet med kompetansemeglingen er å fremme FoU hos bedrifter som har lite eller ingen FoU erfaring for derigjennom å øke innovasjonsevnen. En ønsker bl.a. også å styrke de nord-norske forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartnere for næringslivet. 10

11 Litt av Nordlandsforskning sin forskningsavdeling i Mørkvedbukta Gruppens viktigste arbeidsområde er knyttet til oppdrett av laks, kveite og torsk med vekt på tidligfase av produksjonen. Flere prosjekter innenfor optimalisering av produksjonen har vært fokusert på vannmiljø og håndtering av fisk. Dyrking av blåskjell i kommersiell skala og havforurensing knyttet til petroleumsvirksomheten har vært andreviktige tema. Tre eksempler fra Tiltak for en mer forutsigbar produksjon av blåskjell (Mytilus edulis L.) i Nordland. I dette treårige prosjektet ble det i første del fokusert på det biologiske og miljømessige grunnlaget for kommersiell dyrking av blåskjell i Nordland. I del to var fokus lagt på vekst og kvalitet hos blåskjell ved seks kommersielle produksjonsbedrifter. Resultatene etter to produksjonssesonger viste stor og uforutsigbar variasjon på tilgang av skjellyngel. Lokalisering og sikring av gode yngellokaliteter vil derfor være viktig for å sikre den nødvendige kontinuiteten for skjellnæringen. Valg av optimale lokaliteter for påvekst er like viktig, da undersøkelsen avdekket store variasjoner i tilgang på alger og ikke minst tilstedeværelse av potensielle giftalger mellom de ulike lokalitetene. arbeidet med toleransestudier med hensyn til algetetthet og preferanse til ulike alger som fôr. Videre er det utviklet et gjennomstrømningssystem for eksponering av små marine organismer til vannløste hydrokarboner, samt partikler i vann. Toleransegrenser for fisk ved undersjøiske sprengninger. Case studie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren Prosjektet ble satt i gang etter initiativ fra oppdrettsaktører i samarbeid med Kystverket avd. Nordland på bakgrunn av stor usikkerheter i forbindelse med sprengningsarbeid under vann, og risiko for at fisk skades eller dør. Målsetningen i dette prosjektet var å benytte kunnskap omkring fiskefysiologi og stresstoleranse i overvåkning og samtidig identifisere sikkerhetssoner i forbindelse med sprengning nær akvakulturanlegg. Resultatene viser interessante sammenhenger mellom trykkbelastning fisk utsettes for, og grad av fysiologisk respons i form av utskillelse av stresshormonet kortisol. Resultatene viser at fysiologiske parametere er svært sensitive og gjennom videre metodeutvikling benyttes som måleparametere for toleranse- og risikomodellering. HAVBRUKS- OG HAVMILJØFORSKNING Hold av raudåte (Calanus finmarchicus) i laboratoriekultur, og dens egnet i eksponeringsstudier av oljeforurensning. Dette samarbeidsprosjektet med NTNU var første fase av prosjektet Long-term (chronic) effects of produced water effluents affecting reproduction in marine crustacean plankton. Prosjektet har vært orientert om problemstillinger rundt håndtering og hold av raudåte i laboratoriet gjennom flere generasjoner. Det er også ÅRSMELDING

12 ADMINISTRATIVTPERSONALE Adm. direktør Karstein Bye Personalkonsulent Sissel Bjørnli Økonomikonsulent Marion Helland Førstekonsulent Wibeke Bjørkli Konsulent Aud Hammerø (permisjon) 12

13 Økonomi og personell Egenkapital pr i pst av totalkapital 47 % 45 % 44 % Driftsresultat i pst av samlet inntekt -11 % -12 % -5 % Grunnbevilgning (inkl. driftstilskudd) 2,8 mill. kr 3,1 mill. kr 3,7 mill.kr Grunnbevilgning (eks. driftstilskudd) i pst av samlet inntekt 10 % 11 % 11 % Grunnbevilgning (ekskl. driftstilskudd) pr FoU-årsverk kr kr kr MÅLTALL Oppdragsinntekter pr totalt antall årsverk Inntekter fra utlandet i pst av samlet inntekt 2 % 2 % 0,5% Totalt antall årsverk 46,5 44,5 34,6 Antall FoU-årsverk 39, ,6 Andel FoU-årsverk utført av kvinner 33 % 37 % 45 % Andel FoU-årsverk utført av forskere med dr.grad 12 % 20 % 23 % Andel FoU-årsverk utført av dr.gradsstipendiater 8 % 0 % 7 % Andel FoU-årsverk utført av forskere som arbeider med dr.grad (ikke NFR-stipendiater) 37 % 32 % 15 % Ant. bistillinger med hovedst. ved universitet og høgskole Produksjon og formidling Antall artikler med referee pr FoU-årsverk 0,13 0,2 0,13 Antall andre artikler pr FoU-årsverk 1,3 0,7 0,5 Antall bøker pr FoU-årsverk 0,03 0,13 0,1 Antall utenlandske FoU-årsverk Andel FoU-årsverk utført ved utenlandsopphold Antall foredrag på internasjonale konferanser pr FoU-årsverk 0,6 0,2 0,4 Antall oppdragsprosjekter i arbeid etter prosjektets størrelse (i 1000-kroner) Antall brukerrettede foredrag pr FoU-årsverk 1 1,2 0,52 Antall brukerrettede konferanser arrangert Antall rapporter utgitt av instituttet Antall rapporter og notater produsert av instituttets medarbeidere Antall rapporter solgt ÅRSMELDING

14 RESULTATREGNSKAP 2004 Post Note Prosjektinntekter Grunnbevilgning/tilskudd Andre inntekter Driftsinntekter-Brutto Direkte prosjektkostnader Driftsinntekter-Netto Personalkostnader Felleskostnader drift Tap/-avsetninger 0 0 Avskrivninger Driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansposter RESULTAT BALANSE PR Post Note Kontorbygg Mørkvedbukta Datautstyr/teknisk installasjon Kontorinventar Økonomisystem Aksjer Sum anleggsmidler Fordringer på prosjekt Andre kortsiktige fordringer Kontanter/Bank Sum omløpsmidler EIENDELER Grunnfond Annen egenkapital Sum egenkapital SND-lån Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skatt/arb.g.avg/andre off. avg Feriep. oa. påløpne kostn Forskudd prosjekt Rest grunnbevilgning Andre avsetninger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld GJELD OG EGENKAPITAL

15 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Inntektsføring på prosjektene skjer i takt med forbrukt tid på det enkelte prosjekt. Det vil si at prosjektene inntektsføres i forhold til utførte timer multiplisert med en timesats for den enkelte forsker med tillegg for direkte prosjektkostnader inntil prosjektrammen er nådd. Det er gjort en samleavsetning til dekning av mulige tap på fordringer samt eventuelt for mye inntektsført på kr Inntektsføring av bevilgninger hvor det er knyttet moralsk/juridisk forpliktelser til, gjøres i takt med forbrukt tid på prosjekter knyttet til de enkelte bevilgninger. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Note 2 Inntekter Grunnbevilgning I 2004 mottok Nordlandsforskning totalt kr ,- i grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Av dette utgjorde kr ,- kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Totalt ble det inntektsført kr ,- av grunnbevilgningen fra NFR i Nordland fylkeskommune bevilget kr ,- i 2004 til strategisk satsing innen kyst- og havbruksrelatert forskning ved Nordlandsforskning. Av dette er kr ,- ført som driftstilskudd til aktiviteten i Mørkvedbukta. Andre inntekter Denne posten omfatter salg av instituttets rapporter og inntekter fra utleie av kontor. Finansposter Netto finanskostnader for 2004 er kr ,-. Note 3 Lønnskostnader m.v. Lønnskostnader Lønn/feriepenger Folketrygdavgift/forsikringer Andre personalkostnader Sum Gjennomsnittlige antall ansatte 40 Ytelser til ledende personer Adm.direktør Styret Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse NOTER TIL REGNSKAPET Pensjoner De ansatte har pensjonsordning gjennom Kommunal landspensjonskasse. Årets kostnad utgjør i henhold til regnskapsloven årets betalte pensjonspremie. Pensjonspremien utgjør 15 % av lønn, hvorav 2 % trekkes fra de ansatte. Revisor Revisjonshonoraret for 2004 utgjør kr ,- for revisjon og kr 7 800,- for øvrig bistand. ÅRSMELDING

16 Note 4 Anleggsmidler Avskrivninger/nedskrivninger 2004 Kontor- Mørkved- Innredning Inventar Økonomi- Server/ Aksjer bygg bukta M.bukta system tekn.utst Anskaffelseskost 1/ Tilgang i Akk. av og nedskrivning Bokført verdi Nedskrivning Årets avskriving Avskrivningsplan ca 33 år over 10 år over 10 år over 5 år over 5 år 5 og 10 år I 2004 er det foretatt nedskrivninger på anleggsmidler på til sammen kr ,-. Av dette gjelder kr ,- justeringer på bokført verdi på innredning i Mørkvedbukta, inventar og økonomisystemet som følge av merverdiavgiftsrefusjon. Balanseførte driftsmidler avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Note 5 - Aksjer/andeler 200 aksjer i Kunnskapsparken Bodø AS pålydende kr 1 000,- er bokført med kr ,- og 500 aksjer i Lab Bodø AS pålydende 100,- er bokført med kr ,-. 40 aksjer i Coast Care AS pålydende kr 1 000,- er nedskrevet til kr 1,-. Note 6 Fordringer, gjeld osv. Fordringer Ingen av instituttets fordringer forfaller senere enn 1 år etter regnskapsårets slutt. Gjeld Det er tatt opp et lån på 3,4 mill. kroner fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til innredning av laboratorium og forsøkshall i Mørkvedbukta. Dette lånet har vært avdrags- og rentefritt i 2 år etter utbetalingen. Lånet skal tilbakebetales over 9 år med første avdrag i mars Påløpte renter for siste kvartal 2004 er bokført med kr ,-. Dette lån er sikret ved pant i NFs leierett i Nordland marine utviklingssenter (Mørkvedbukta) og driftstilbehør. NF har avtale med Sparebanken Nord-Norge om en kassekreditt på inntil 3 mill. kroner. Det er tatt sikring ved pant i NFs kundefordringer for kassekreditten. Note 7 Andre avsetninger for forpliktelser Grunnbevilgning NF Avsetning strategiarbeid/kompetanseheving Annen kortsiktig gjeld Sum I juli 2004 ble det avklart at NF har rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift på driftskostnader. Avsetningen på kr som var tidligere gjort for å dekke eventuell etterinnbetaling for fradrag foretatt i 2001 og 1. kvartal 2002, er tilbakeført. 16

17 Note 8 Omløpsmidler Kr står på konto for skattetrekk. Note 9 Egenkapital Årets endring egenkapital Grunnfond Annen egenkapital Sum Egenkapital Fra årets resultat Egenkapital Kontantstrømsanalyse Tilført fra årets virksomhet Endring i debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgr.poster Netto likv. endr. fra virksomheten Likvider tilført/brukt på inv.: Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 0 0 Likvider tilført/brukt på finansiering Opptak av ny gjeld 0 0 Nedbetaling av gammel gjeld 0 0 Netto likv. endr. fra finans Netto endr. i likv. gj. året Likv. beholdn. pr Likv. beholdn. pr Resultat før skattekostn Ordinære avskrivninger Nedskrivning på anleggsmidler Tilført fra årets virksomhet KONTANTSTRØMANALYSE 2004 ÅRSMELDING

18 FORSKNINGSPERSONALET Havbruks- og havmiljøforskning Cand.scient. ROBERT A. ELIASSEN, forskningsleder. Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og miljøforurensing. Cand.scient. JOSTEIN ANGELL, forsker. Fagområder: Dyrking og omsetning av skjell. Dr. 3. cycle SYLVIE BOLLA, seniorforsker. Fagområder: Oppdrett av marin fisk. Spesielt: stamfisk, yngel produksjon og levende fôr hos kveite og piggvar. Cand.scient. MARTIN IVERSEN, seniorforsker. Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og problemstillinger knyttet til skjelldyrking (økologi/biologi/teknologi). Cand.mag. ROALD JAKOBSEN, prosjektkonsulent. Fagområder: Problemstillinger knyttet til laks og miljøforurensing. Høgskolekandidat STEINAR JOHNSEN, prosjektkonsulent. Fagområder: Problemstillinger knyttet til marine arter i oppdrett. Cand.scient. OVE NICOLAISEN, forsker. Fagområder: Marint oppdrett. Spesielt tidlige livsfaser hos torsk. Cand.scient LISBETH SCHEI, forsker. Fagområder: Oppdrett av marin fisk. Spesielt stamfisk, egg og larver hos kveite og berggylt. Bistillinger Dr.scient. ROLV KRISTIANSEN, seniorforsker. Førsteamanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Akvakultur/maritimt miljø. Dr.scient. ODDVAR OTTESEN, seniorforsker. Fagområder: Sykdomsforebyggende arbeide innen oppdrett av fisk. Problemstillinger innen tidlige livsstadier hos leppefisk, kveite og torsk. 18

19 Organisasjons- og kommunalforskning Førsteamanuensis NILS FINSTAD, forskningsleder. Fagområder: Kommunalforskning, ledelse, organisasjon, arbeidslivsforskning og skoleforskning. MSc in Economics & Econometrics. OLE-MARTIN ELVEHØI, forsker (permisjon). Fagområder: Forløpsanalyser, levekårsanalyser, PANDA, GIS, spatial og tilgjengelighetsanalyser, diverse innen kvantitativ metode. Dr.philos. KARL JAN SOLSTAD, seniorforsker. Fagområder: Skoleutvikling, skolevurdering og skoledrift generelt, skole- og utdanningssosiologi, fådeltskole, skolehistorie, skole i utviklingsland. Dr.polit. AGNETE WIBORG, forsker. Fagområder: Distriktsproblematikk; ungdom, utdannelse og flytting, sosiale og kulturelle endringsprosesser i en regional kontekst, arbeidsliv og regional utvikling. Cand.polit. CHRISTEL ELVESTAD, forsker. Fagområder: Offentlig politikk, internasjonal ressursforvaltning og handelspolitikk på fiskeri/havbrukssektoren. Cand.polit. EIVIND KARLSEN, forsker. Fagområder: Forskning på offentlig sektor, organisering og tjenestetilbud. Organisering og innhold i skolen, skoleutvikling. Cand.polit. WENCHE RØNNING, forsker. Fagområder: Organisering og innhold i skolen, skoleutvikling, skolevurdering, læreplanimplementering, læringsteori og elevvurdering. Cand.polit. MERETHE J. SOLLUND, forsker. Fagområder: Kommunalforskning. Arbeidslivsforskning med vekt på offentlig sektor, særlig pleie- og omsorgssektoren. Offentlig organisering og tjenesteyting. Lokaldemokrati. Bistilling Cand.oecon. BJØRN KJENSLI, forsker. Fagområder: Innovasjon, fiskeri og havbruk, offentlig sektor. Cand.polit. PER- HARALD RØDVEI, forsker. Fagområder: Ledelse, arbeids- og organisasjonsteori. Regional- og næringslivsforskning Cand.polit. TONE MAGNUSSEN, forskningsleder. Fagområder: Forsking og evaluering innen feltet regional utvikling. Særlig opptatt av endringsprosesser i offentlig sektor, næringsliv, kulturliv og hushold. Cand.polit. INGRID BAY-LARSEN, forsker. Fagområder: Naturressursforvaltning, co-management, miljøetikk. ÅRSMELDING

20 Cand.polit. ARILD GJERTSEN, forsker. Fagområder: Grenseregionalt samarbeid, miljøproblematikk, sentrum/periferi-dimensjoner, internasjonal politikk, politisk teori. Cand.scient.pol. BJARNE LINDELØV, forsker. Fagområder: Industrisosiologi. Næringsomstilling, innovasjon og næringsmiljø, nærings- og innovasjonspolitikk, næringshistorie. Cand.polit. LIV TORIL PETTERSEN, forsker. Fagområder: Sektorpolitikk, globalisering og husholdstilpasninger. Omstillingsprosesser i landbruks-, fiskeriog oppdrettsnæringen. Kjønnsperspektiv på næringsutvikling, planlegging og regional utvikling. Dr. polit. Roar Samuelsen, seniorforsker. Fagområder: By- og regionutvikling, næringsutvikling, innovasjon, teknologi og samfunn, utvikling av infrastruktur. Bistilling Mag.art. OLE JOHAN ANDERSEN, forskningsleder. 1. amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Offentlig politikk (kommunalpolitikk), næringsorganisering, organisasjonsteori. Siv.øk. PAUL OLAV BERG, seniorforsker. Høgskoledosent, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Regional utvikling, den store distriktsog regionalpolitikken, den statlige finansiering av kommuneforvaltningen, regionale og lokale konsekvenser av fristillingen innen offentlig sektor. Dr. polit. ASBJØRN KARLSEN, seniorforsker. Fagområder: Regional utvikling, næringsomstilling, offentlig næringspolitikk, innovasjon og næringskultur. Velferdsforskning Cand.philol. TERJE OLSEN, forskningsleder. Fagområder: Arbeid for psykisk utviklingshemmede, identitet, etnisitet, kompetanseutvikling. Cand.philol. CECILIE HØJ ANVIK, forsker. Fagområder: Funksjonshemmede forskning innen områdene arbeidsliv og utdanning, mobilitet og identitet. Cand.polit. TROND BLIKSVÆR, forsker. Fagområder: Funksjonshemming, bolig, sosiale tjenester, levekår. Cand.polit. INGRID FYLLING, forsker. Fagområder: Utdannings- og skolesosiologi, levekårsforskning, barn og ungdom med funksjonshemminger. Dr. polit. TRUDE GJERNES, seniorforsker. Fagområder: Medisinsk sosiologi, sosialpolitikk, forebygging. Cand.polit. TINA HANDEGÅRD, forsker. Fagområder: Funksjonshemmedeforskning, omsorgsforskning. Makt og tvang. Dr. polit. WILLY LICHTWARCK, seniorforsker. Fagområder: Funksjonshemmedeforskning, barnevernsforskning, sosialpolitikk, sosialhjelpsforskning. Bistillinger Karl-Elling Ellingsen, seniorforsker. Fagområder: Funksjonshemmede forskning, sosialhjelpsforskning. Fil dr. i sociologi, MÅRTEN SÖDER, seniorforsker. Professor, Universitetet i Uppsala. Fagområder: Funksjonshemming. 20

21 Økonomisk forskning og bedriftsutvikling Economie dr. ELISABET LJUNGGREN, forskningsleder. Fagområder: Entreprenørskap, bedriftsutvikling og innovasjon, næringspolitikk og regionalpolitiske tiltak, kjønnsperspektiv på næringsliv. Siv.øk./cand.merc. GRY AGNETE ALSOS, seniorforsker. Fagområder: Entreprenørskap, innovasjon, ressursbaserte næringer, regional næringsutvikling, kjønn og næringsutvikling. Siv.øk. ROAR AMUNDSVEEN, forsker (permisjon). Fagområder: Transportøkonomi og logistikk. Cand.agric. BJØRN BRASTAD, forsker. Fagområder: Entreprenørskap, landbruk, regionalutvikling. Dr. scient ÅSBJØRN KARLSEN, seniorforsker. Fagområder: Landbruk. Siv.øk. JARLE LØVLAND, seniorforsker, høgskolelektor Høgskolen i Bodø. Fagområder: Strategisk ledelse, bedriftsutvikling og regional næringsutvikling, økonomisk analyse fiskeriog havbruksnæringen, IKT i distribuert organisering og næringsutvikling. Bistillinger Economie dr. ODD JARL BORCH, seniorforsker. Professor, Handelshøgskolen i Bodø. Fagområder: Strategisk ledelse, Entreprenørskap, Små og mellomstore bedrifter. Internasjonale matvaremarkeder, Landbruksvareindustri, Havbruk, Regional næringsutvikling. Siv.øk/cand.merc. EINAR LIER MADSEN, seniorrådgiver. Fagområder: Næringsutvikling, regionalpolitiske tiltak, virkemidler, innovasjon og entreprenørskap. Cand.merc. LARS RØNNING, forsker. Fagområder: Landbruk, entreprenørskap. Sluttet i løpet av året: It-konsulent Håkon Baltzersen Forsker Birgitte L. Johansen Seniorforsker Finn Jørgensen Seniorforsker Håkan T. Sandersen Seniorforsker Runar Thyrhaug Forsker Sissel C. Trygstad Forsker Torgeir Øines Siv.øk. GISLE SOLVOLL, seniorforsker (permisjon). Fagområder: Samferdsel og logistikk. Cand.scient. LIV MARIT ÅRSETH, forsker. Fagområder: Fiskeri og havbruk, landbruk. ÅRSMELDING

22 PUBLIKASJONER 2004 Rapporter 1/2004 Eliassen, Robert & Iversen, Martin: Aqui-S sedation in Atlantic salmon smolts (Salmo salar L.): Changes in primary and secondary stress responses at different water temperatures. Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). ISBN /2004 Brastad, Bjørn, Sandersen, Håkan T., Skorstad, Berit & Årseth, Liv Marit: Holdninger til olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. En studie blant befolkningen i Lofoten og Sandnessjøen. ISBN /2004 Olsen, Terje: Gull av gråstein? Evaluering av prosjektet Kommunehelsetjeneste og tjenesteyting i utkantkommuner. ISBN /2004 Rønning, Lars, Kjuus, Johanne, Vesterli, Gunn & Karlstad, Stig: Følgeevaluering av Verdiskapingsprogrammet for reindrift. ISBN /2004 Iversen, Martin & Eliassen, Robert: Tiltak for en mer forutsigbar produksjon av blåskjell (Mytilus edulis L) I Nordland. Del I: Blåskjellyngel i Nordland ( ): En kvalitativ og kvantitativ kartlegging av det biologiske grunnlaget for blåskjellproduksjon i Nordland. ISBN /2004 Nikolaisen, Ove: Benchmarking av produksjonsdata i oppdrett av torskeyngel. Delprosjekt 3; Innsamling av driftsdata, utarbeiding av protokoll. ISBN /2004 Rønning, Wenche: OECDs internasjonale undersøkelse om videregående opplæring skoleåret Presentasjon av resultatene fra den norske undersøkelsen. ISBN /2004 Pettersen, Liv Toril & Sandersen, Håkan T.: Da Minervas ugle besøkte Salmo Salar Evaluering av desentraliserte studier etablert i samarbeid mellom Fjord Seafood, OK-Sør og Høgskolen i Bodø. ISBN /2004 Thyrhaug, Runar, Kristiansen, Rolv & Eliassen, Robert A.: Alternative biosensor methodology for measurements of acute toxicity. Phase 1: Technology transfer and initial tests. Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). ISBN /2004 Sollund, Merethe J., Trygstad, Sissel C. & Johansen, Birgitte I.: Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg hvorfor og hvordan? Rapportering fra et utviklings- og dokumentasjonsprosjekt. ISBN /2004 Magnussen, Tone: Offentlig politikk for fysisk aktivitet Evaluering av Nordland fylkeskommune sitt mangeårige utviklingsarbeid på feltet fysisk aktivitet og naturopplevingar. ISBN /2004 Madsen, Einar Lier & Brastad, Bjørn: Effekter av SNDs bedriftsrettede virkemidler. Etterundersøkelse i 2004 av bedrifter som mottok SND-finansiering i ISBN /2004 Bliksvær, Trond, Fylling, Ingrid, Gjernes, Trude & Handegård, Tina: Fyrtårn og balansekunstnere? En evaluering av regionsentrene for barn og unges psykiske helse (R.BUP). ISBN /2004 Iversen, Martin, Mohus, Åge & Eliassen, Robert A.: Tiltak for en mer forutsigbar produksjon av blåskjell (Mytilus edulis L.) i Nordland. Del II. Vekst og kvalitet hos blåskjell ved 6 ulike produksjonsanlegg i perioden ISBN /2004 Kristiansen, Rolv: Resipientundersøkelse 2004 Bodø kommune. Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). ISBN /2004 Lindeløv, Bjarne & Karlsen, Asbjørn: Forskning på Nyskaping i småbedriftsmiljø. ISBN /2004 Iversen, Martin, Eliassen, Robert A. & Martens, Laura Gill: Transport of Atlantic salmon (Salmo salar L.) smolts in Puerto Montt, Chile. The effects of high and low transport densities on primary, secondary and tertiary stress responses. ISBN /2004 Iversen, Martin & Eliassen, Robert A.: Toleransegrenser for fisk ved undersjøiske sprengninger. Kasusstudie fra Kystverkets utbedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren ISBN /2004 Sandersen, Håkan T. & Stornes, Ole Kristian: Å rydde en ny sti Medvirkningsorientert og partnerskapsbasert planlegging av Junkerdal nasjonalpark. ISBN