ÅRSMELDING 2009 Gol kommune

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 Gol kommune Til behandling i Kommunestyret 15.juni 2010

2 Fred No stilner bruset i skogen vid og på vatten vare. To venger blir tel et lite hem inni rypesnaret. No stanser strevet. En båt glir inn. Frå e nedlagt åre dryp siste dråpån. En slitar sovner med Fader-våret. Alt liv vil leve. Et bån sett truten mot livsens kjelde, de r godt å finne en barm å bikke se mot og kvelde. E bløme knepper se stilt og blunder. Så sitrer dogga. Så kviler dal n, men et hjarte slår over sommar-vogga. Einar Skjæraasen Framsidefoto ved Jørn Magne Forland : Tjern under Mjelhovd.

3 INNHALD RÅDMANNEN SI INNLEIING 5 REKNESKAP Økonomisk og finansiell analyse 7 Årsresultatet 7 Driftsrekneskapen 7 Investeringsrekneskapen 8 Skatt og rammetilskot 8 Arbeidskapital og likviditet 10 Langsiktig gjeld 11 Hovudtal i driftsrekneskapen 12 Del av netto og brutto driftsutgift per sektor 13 Kommentarar Brutto driftsutgifter og driftsinntekter. Budsjettavvik 14 Kommentar Netto driftsutgifter per sektor 15 Kommentarar til hovudavvik 15 Samarbeid om tenester og arbeidsoppgåver 16 Spesifikasjon av overføring frå drift til investering 17 Kva har endra seg frå 2009 til budsjett RÅDMANNENS STAB Økonomiavdelinga 19 Løns- og personalavdelinga 21 Sekretariatet 25 IKT drift 27 SEKTOR FOR NATUR OG NÆRING Næringsavdelinga 31 Utbyggingsavdelinga 35 Kommunalteknisk avdeling 39 SEKTOR FOR KULTUR OG LEVEKÅR Gol barnehage 43 Herad skule 47 Gol skule og SFO 49 Gol ungdomsskule 53 Gol vaksenopplæring 55 Omsorgsavdelinga 59 Sosialtenesta 65 Barnevernstenesta 67 Helseavdelinga 69 Kultur- og informasjonsavdelinga 79 TILLEGG Utvalde nøkkeltal frå SSB 87 Gol kommune side 3 av 88 Årsmelding 2009

4 Gol kommune side 4 av 88 Årsmelding 2009

5 Aktiviteten har vore stor i kommunen dette året. Det er utarbeidd mange store planar som det er lagt ned mykje arbeid i, både frå privat og offentleg sektor si side. Finanskrisa har til ein viss grad påvirka utviklinga slik at mange har tatt seg god tid med planlegginga. Det er å håpe at nokre av desse planane kan realiserast og få oppstart i 2010/11. Arbeidet med revisjonen av kommuneplanens arealdel har pågått i heile 2009 og vil etter planen kunne bli sluttført i Det har kome inn mange innspel, noko som er eit godt teikn på at aktivitetsnivået er høgt. Gol kommune har leigd inn konsulenthjelp for å få ferdig arbeidet med arealplanen. INNLEIING Finanskrisa som starta hausten 2008, gjorde at det var stor usikkerheit knytta til budsjettet for Dette galdt særleg skatteinntektene, inntekter frå kraftsal, renteutgifter og renteinntekter. Gol fekk som alle andre kommunar tildelt auka tilskot frå staten til investeringsføremål og til kompensasjon for venta skattesvikt. Det såg lenge ut til at frykta for skattesvikt skulle bli ein realitet, men etter at likninga og skatteoppgjeret for 2008 blei lagt fram, snudde dette til ein svært positiv skatteinngang for Gol i Rekneskapen for 2009 syner eit udisponert overskot på 11 mill kroner etter bundne avsetningar, noko som er eit svært godt økonomisk resultat. Variasjonen mellom avdelingane gir kommunen likevel ei utfordring i den vidare økonomistyringa. Det er viktig å vere merksam på at det bak det gode resultatet for 2009 ligg vesentlege element som ikkje blir vidareførte for Dette gjeld både for inntektene og utgiftene. Arbeidet med å få betre styring med utgifter og inntekter i omsorgsavdelinga har stått sentralt i Avdelinga legg no fram eit økonomisk resultat som er klart betre enn for 2008 og også betre enn det ein frykta undervegs i Denne innsatsen bidreg til det gode totalresultatet for kommunen, men det er nødvendig at det målretta arbeidet held fram også i om kommunen skal nå dei økonomiske måla for økonomiplanperioden. Arbeidet med revisjonen av kommunedelplan for Gol tettstad blei også starta i Etter endringar i plan- og bygningslova vil kommunen i staden for fullstendig revisjon ta i bruk områderegulering for dei områda der det er ønskjeleg med endra føremål. Dette vil kunne føre til at planlagte tiltak kan koma raskare i gang. For å samordne alle store planlagte prosjekt i Gol tettstad, vart det planlagt og gjennomført ei plansmie over fire dagar i mars. Ei plansmie samlar fleire interesser over ein kort periode på nokre få dagar for å utarbeide eitt eller fleire planmessige løysingsforslag for eit område. Plansmia i mars samla om lag 60 deltakarar. Desse personane vart fordelte på grupper ut frå prosessleiartema, fagekspertise og interesser i offentleg og privat sektor og lokalt organisasjonsliv. Arbeidet munna ut i ein rapport med forslag til konkrete løysingar. Denne rapporten vart lagd til grunn for ei politisk sak med vedtak i 21 punkt. Desse punkta legg rammer for korleis vidare utvikling i tettstaden skal skje. I samarbeid med Norconsult blei det utarbeidd forslag til reguleringsplan for sentrumsområdet. Planen skal behandlast i løpet av våren Etter mange års drakamp gav miljøverndepartementet kommunen medhald i å få etablere ei ny avkjøring frå rv7 ved Storøyne. Kommunen fekk utarbeidd eit forprosjekt med val av vegtrasé. Private interessentar i området ville vere med å vurdere moglege alternativ, og det blei oppretta ei arbeidgruppe som skal kome fram til ei omforeint løysing. Ei arbeidsgruppe der både foreldre, politikarar, representantar frå Utdanningsforbundet, Gol kommune side 5 av 88 Årsmelding 2009

6 dagleg leiar i Gol Byggdrift og rektorar deltok, utarbeidde eit grunnlags-dokument som i samsvar med politisk vedtak skal leggjast til grunn ved vidare planlegging av ny skule i Gol. Samfunnsdelen av kommuneplanen blei revidert i Arbeidet med revideringa involverte både politisk og administrativt nivå i kommunen. I tillegg deltok ungdomsrådet og avgangselevar ved ungdomsskulen. Det blei bestemt at samfunnsdelen skulle ha meir fokus på klima og miljø enn tidlegare. Det blei utarbeidd mål for kva kommunen som organisasjon, forvaltningsmyndigheit og samfunnsaktør kan bidra med for å nå nasjonale mål om utsleppsreduksjonar. Andre tema i samfunnsdelen er arealforvaltning bruk og vern, samfunnssikkerheit, mål for kommunen og avdelingane sine overordna mål. I desember fekk kommunestyret utkast til felles Energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres til uttale. Gol kommune starta planlegginga av arbeidet med å miljøsertifisere alle verksemdene i kommunen. Gol vaksenopplæring har vidareutvikla samarbeidet med Folkeuniversitetet og etablert overbygninga Læringssenteret. Aktiviteten på Læringssenteret veks, og vaksenopplæringa inngjekk i 2009 avtale med Hemsedal og Nes kommune om å gje norskopplæring til asylsøkarane som blir busette på mottaka der. Saman med kommunane Vang, Vestre Slidre, Nord-Aurdal og Hemsedal fremma Gol krav om at konsesjonsvilkåra og manøvreringsreglementet for Åbjørareguleringane blir reviderte. NVE har åpna for revisjon. Kommunene i Hallingdal fatta eit prinsipielt vedtak om å etablere ei felles barnevernteneste. Regionrådet vedtok at hovudkontoret for felles barnevern skulle leggjast til Ål. Alle kommunane skal behalde kontor slik at brukarane kan møte barneverntenesta i eigen kommune. Eg vil takka alle medarbeidarar for flott innsats i 2009! Det blei utarbeidd kulturplan for Gol kommune Det er utarbeidd planar for nytt ambulansebygg i tilknytning til legebygget. No står forhandlingar med Vestre Viken HF om leigevilkår att. Rehabilitering av symjehallen blei iverksett. Tekniske anlegg og garderobeanlegga er skifta ut og oppgraderte. Symjehallen tilfredsstiller no krava til universell utforming. Hege Mørk rådmann Gol kommune side 6 av 88 Årsmelding 2009

7 Rekneskap 2009 ØKONOMISK OG FINANSIELL ANALYSE ÅRSRESULTATET DRIFTSREKNESKAPEN Rekneskapen for 2009 er gjort opp med eit driftsresultat etter avsetningar på ca 11 mill kr. Før avsetningar og finansiering av investeringane er nettoresultatet ca 21 mill kr. Dei siste åra har netto driftsresultat utvikla seg slik: 2001: 8,1 mill kr ( 3,8 % av driftsinntektene ) 2002: 7,2 mill kr ( 3,2 % av driftsinntektene ) 2003: 2,9 mill kr ( 1,2 % av driftsinntektene ) 2004: 3,9 mill kr ( 1,7 % av driftsinntektene ) 2005: 14,8 mill kr ( 6,0 % av driftsinntektene ) 2006: 23,1 mill kr ( 8,1 % av driftsinntektene ) 2007: 18,1 mill kr ( 6,3 % av driftsinntektene ) 2008: 9,1 mill kr ( 3,0 % av driftsinntektene ) 2009: 21,0 mill kr * ( 6,3 % av driftsinntektene ) 2009: (korr) 11,0 mill kr * ( 3,0 % av driftsinntektene ) Netto driftsresultat er nytta slik: 1. Finansiering av investeringsrekneskapen 11 mill kr.* 2. Ikkje disponert overskot 11 mill kr. 3. Bruk av fond - netto - 1 mill kr. * Det er i 2009 overført uvanleg mykje frå drift til investering utover budsjettert sum. Dette gjeld inntekter som etter rekneskapsreglane skal førast i driftsrekneskapen trass i at dei er bundne til finansiering av investeringar. Dette gjeld to forhold: 1. Finanisering frå Krisepakka med statstilskot som er inntektsført i drift saman med rammetilskotet frå Staten. Tilskotet er føresett brukt til investeringane og må difor overførast. Dette gjeld kr. 2. Refusjon av meirverdiavgift vedrørande investeringsprosjekt skal i utgangspunktet inntektsførast som driftsinntekt. Dette gjeld ca 6,4 mill kr. Det meste av dette er knytta til finansiering av prosjekta og må difor overførast til investeringsrekneskapen. KOMMENTARAR TIL DRIFTSRESULTATET I tillegg til refusjon for meirverdiavgift frå investeringane har kommunen også andre store meirinntekter utover budsjettet. Dette gjeld først og fremst skatt og rammetilskot, statstilskot / refusjon vedrørande tenester til særleg ressurskrevjande brukarar i omsorgsavdelinga og kraftomsetninga, men i tillegg har også dei andre delene av kommunen si verksemd samla sett medverka positivt til resultatet. Gol kommune side 7 av 88 Årsmelding 2009

8 Det som lenge såg ut til å bli eit særs vanskeleg år for kommunen, økonomisk sett, er såleis snudd til eit av dei beste driftsresultata Gol har hatt. Ei kort oppsummering av hovudelementa bak dette resultatet vil sjå slik ut: Skatt og rammetilskot viser ei meirinntekt utover justert budsjett med ca 3,8 mill kr. I høve til opphaveleg budsjett er meirinntekta ca 7 mill kr. Det blir elles vist til eigne kommentarar for skatt og rammetilskot. Kommunen sine avdelingar har samla sett medverka positivt med ca 8 mill kr i høve til justert budsjett. Omsorgsavdelinga har ei netto innsparing i høve til justert budsjett med ca 2,3 mill kr. I og med at avdelinga fekk ei tilleggsløyving gjennom året på ca 6,1 mill kr, så har avdelinga no redusert overskridinga av opphaveleg budsjettnivå frå ca 8 mill kr i 2008 til under 4 mill kr i Bak dette ligg både ei innskjerping av økonomistyringa og at avdelinga har rekna eit refusjonskrav overfor Staten for dei mest ressurskrevjande brukarane som er ca 2,6 mill kr større enn opphaveleg budsjettert. Dei andre avdelingane har ei netto innsparing/meirinntekt på nær 6 mill kr i høve til justert budsjett. Dei største bidraga her kjem frå : o Utbyggingsavdelinga med ca 1,2 mill kr o Læringssenteret Gol vaksenopplæring med ca 1,5 mill kr o Gol skule og SFO med ca 1 mill kr o Kommunehuset har meirinntekter med ca 1 mill kr o Barnevernet med ca kr Kraftinntektene viser ei meirinntekt på ca 1 mill kr utover justert budsjett. For øvrige delar av verksemda er utslaga mindre og varierar både i pluss og minus. Avdelingane vil i sine årsmeldingar kommentere resultata ytterlegare. Netto utgift til renter og avdrag viser ei meirutgift på ca 1,2 mill kr. Dette skuldast i hovedsak at renteinntektene svikta meir enn føresett i justert budsjett. Integreringstilskotet viser ei mindreinntekt med ca 1,2 mill kr i høve til justert budsjett. Sist i analysedelen av rekneskapen er ein del sentrale element bak resultatet for 2009 kommentert i forhold til den forverra situasjonen for INVESTERINGSREKNESKAPEN Denne delen av rekneskapen er gjort opp med eit underskot på kr. Dette gjeld kjøp av aksjar i Buskerud Kollektivtrafikk A/S. Investeringa må finansierast av kommunestyret i Det er overført kr frå drift til finansiering av årets investeringsrekneskap. Av driftsfinansieringa er kr ikkje brukt, men sett av til fond. Av dette gjeld kr asfaltering og trafikksikring som kommunestyret har vedteke å overføre til I tillegg er det sett av kr som gjeld fullføring av prosjekta kommunestyret vedtok under Krisepakka frå regjeringa. Dette gjeld den delen som er føresett finansiert frå refusjon av meirverdiavgift. SKATT OG RAMMETILSKOT Rekneskap * Justert budsjett * Opprinneleg budsjett * Skatt på formue og inntekt 106,2 100,8 105,6 Rammetilskot 72,6 74,2 66,2 SUM 178,8 175,0 171,8 * (tala er oppgjevne i mill kroner) Totalt er det innbetalt ca 322 mill kr i skatt til Skatteoppkrevjaren frå innbyggjarar og næringsliv i Gol. Av dette beløpet var Gol kommune sin del ca 106,2 mill kr. Gol kommune side 8 av 88 Årsmelding 2009

9 Kommunestyret vedtok i desember 2008 eit budsjett der ein rekna med kr i skatt på formue og inntekt. Det var på det tidspunktet stor usikkerheit omkring verknaden av finanskrisa i forhold til næringsliv og sysselsetting og dermed også verknaden på kommunane sin skatteinngang. På grunn av dette vedtok regjering og Storting tilleggsløyvingar til kommunane over rammetilskotet. Dette galdt både investerings-/vedlikehaldsprosjekt og generell styrking av kommunane sine inntekter til drift. For Gol var desse tilleggsløyvingane respektive kr og kr.. Investerings-/vedlikehaldsmidlane blei disponert av kommunstyret/formannskapet til føremålet. Det var stor usikkerheit knytta til skatteinngangen for 2009, og den generelle styrkinga av rammetilskotet blei difor føresett å dekkje denne svikten. I løpet av 2009 hadde Gol ein svak skatteinngang t.o.m oktober. På grunn av dette vart budsjettert skattinngang justert ned til 100,8 mill kr. Reduksjonen blei finansiert ved bruk av dei ekstraordinære tillegga til rammetilskotet som kom dels gjennom Tiltakspakka og dels gjennom det reviderte kommuneopplegget i mai. I november og desember fekk Gol likevel ein skatteinngang på ca 24,8 mill kr mot ca 17,5 mill kr dei siste to åra. Slik at resultatet til slutt kom opp i 106,2 mill kr. Bakgrunnen for denne svært store auken dei to siste månadene var likninga og skatteoppgjeret for Det er innbetalt slik skatt på formue- og inntekt dei siste åra: 2004: 83,1 mill kr 2005: 86,0 mill kr + selskapsskatt 11,9 mill kr 2006: 103,7 mill kr + selskapsskatt 13,1 mill kr 2007: 94,9 mill kr + selskapsskatt 5,0 mill kr 2008: 97,9 mill kr + selskapsskatt 5,9 mill kr 2009: 106,2 mill kr Gol kommune sine skatteinntekter i forhold til landsgjennomsnittet for kommunane har utvikla seg slik dei siste åra: 2003: 107,9 % 2004: 106,8 % 2005: 113,8 % (inkl. selskapsskatt) 2006: 122,9 % (inkl. selskapsskatt) 2007: 103,6 % (inkl. selskapsskatt) 2008: 102,8 % (inkl. selskapsskatt) 2009: 104,0 % Dei store svingningane i skatteinntektene dei siste åra har gjort det vanskelegare enn normalt å føresjå utviklinga av desse inntektene. Vurderinga av skattenivået (i forhold til landsgjennomsnittet) vil vera eit sentralt moment i vurderinga av den økonomiske utviklinga vidare. I tillegg vil naturleg nok den økonomiske politikken frå sentrale styresmakter vera heilt sentralt i vurderinga av Gol sin lokale kommuneøkonomi. Gol kommune side 9 av 88 Årsmelding 2009

10 ARBEIDSKAPITAL (AK) OG LIKVIDITET. Arbeidskapitalen (AK) er differansen mellom midlar i omløp og kortsiktig gjeld. Endring av AK er differansen mellom dei midlane som er skaffa, og dei som er nytta. Utviklinga i AK er den faktoren som sterkast påverkar behaldninga av likvidar. Per var AK 122,5 mill kr. Hovuddelen av omløpsmidlane er bankinnskot og liknande som per utgjorde ca 134,9 mill kr. Per utgjorde fonda ca 103,5 mill kr. Ubrukte lånemidlar utgjorde ca 12,7 mill kr. Kommunen sin likviditet består i hovudsak av fond og ubrukte lånemidlar. Det er også viktig å vera merksam på at ca 42,5 mill kr er bundne fond der føremålet er gitt. I tillegg er i realiteten ein del av disposisjonsfonda og ubundne kapitalfond alt øyremerka til bestemte føremål gjennom vedtak i kommunestyret. Hovudkonklusjonen er at kommunen for tida har ein tilfredsstillande likviditet, men at den i stor grad er avhengig av fonda. ARBEIDSKAPITALEN Omløpsmidlar (Beløp i kr) Kortsiktig gjeld (Beløp i kr) Arbeidskapital (Beløp i kr) I 2009 var kommunen pålagt gjennom nye rekneskapsforskrifter å avvikle den såkalla likviditetsreserven. Dette er gjort ved å ta til inntekt kr i drift og kr i investeringsrekneskapen. Desse beløpa er sette av til fond. Gol kommune side 10 av 88 Årsmelding 2009

11 LANGSIKTIG GJELD Nøkkeltal År 2006 År 2007 År 2008 År innb 4435 innb 4439 innb innb. Skatt på inntekt og formue per innbyggjar 1) Rammetilskot per innbyggjar 3) Lånegjeld Lånegjeld per innbyggjar 2) Skatteinngangen eks. eigedomsskatt per innbyggjar utgjer 104 % av landsgjennomsnittet i norske kommunar. Sjå eigne oversikter og kommentarar mill kr i budsjetterte lån for fleire år blei tekne opp i 2007 og tilsvarande 57 mill kr i Inkl. tilleggsløyvingar for 2009 med ca 6,1 mill kr Kommunen hadde ei lånegjeld på 175 mill kr. I tillegg ligg låna for kommunehuset og helsefløyen med ca 55 mill kr i Gol Kommunale Eigedomar sin rekneskap. Gol kommune side 11 av 88 Årsmelding 2009

12 HOVUDTAL i driftsrekneskapen Driftsinnte kte r S katt på form ue og inntekt E igedom ssk att Ram m etilskot Fak turerte inntek ter Refus jonar og overføringar K ons esjons avgifter Div. andre inntek ter S UM driftsinnte kte r Driftsutgifte r Løn- og s os. utgifter K jøp av varer og tenester K jøp av tenester Overføringer A vskrivningar Fordelte utgifter S UM driftsutgifte r (eks avskr.) Fina nsposta r Renteutgifter Renteinntek ter A vdrag på lån M ottek e avdrag på lån Utlån S UM fina nsposta r M otpost avskrivningar Nto driftsre sulta t (før avs etn.) a vse tning til bundne fond bruk a v bundne fond a vse tning til frie fond bruk a v frie fond bruk a v tidl driftsre sulta t ove rført til inve ste ring bruk a v likvidite tsre se rve Drifts resultat (etter avsetning) Kommentarar I fakturerte inntekter inngår kraftomsetninga med 21,5 mill kr. Utgiftene ved kraftomsetninga inngår i Kjøp av varer og tenester og Overføringar med 4,3 mill kr. Bruk av likviditetsreserve gjelder avvikling av likviditetsreserven i samsvar med nye reglar. Dette er sett av til fond. Gol kommune side 12 av 88 Årsmelding 2009

13 DEL AV NETTO OG BRUTTO DRIFTSUTGIFT per SEKTOR (eks: kraftomsetning, renter, avdrag, avskrivingar og avsetningar) (tal i heile 1000-kr) Netto driftsutg. Andel i % 1.0 Felles og ekstraordinært ,7 % 1.1 Politiske organ og rådmannen ,7 % 1.2 Stab og kommunehuset ,9 % 1.3 Kultur og Levekår ,3 % 1.4 Natur og Næring ,8 % 1.8 Samarbeid ,6 % SUM ,0 % Brutto driftsutg. Andel i % 1.0 Felles og ekstraordinært ,2 % 1.1 Politiske organ og rådmannen ,0 % 1.2 Stab og kommunehuset ,7 % 1.3 Kultur og Levekår ,7 % 1.4 Natur og Næring ,5 % 1.8 Samarbeid ,9 % SUM ,0 % Kommentarar Felles og ekstraordinært: Den største posten her er kjøp av tenester frå Gol Byggdrift KF med ca 16 mill kr. I tillegg er det ført internt fordelte utgifter med ca 3 mill kr. På dette budsjettområdet er det postert premieavvik for pensjonsordningane til inntekt med ca 1,8 mill kr. Det er også inntektsført ca 7 mill kr av momskompensasjonen frå investeringane. Politiske organ og rådmannen Dette omfattar også overføringa til Kyrkjeleg Fellesråd med 3,8 mill kr. Stab og kommunehuset: Den største posten her er husleiga for kommunehuset (GKE A/S) med brutto 9,8 mill kr. Netto (eks meirverdiavgift) er denne husleiga ca 7,8 mill kr. Felles IKT utgjer brutto ca 9 mill kr. Netto ca 5,8 mill kr. Felles personaltiltak utgjer brt ca 2,5 mill kr. Staben omfattar: Økonomiavdelinga (inkl kommunen sin del av Hallingdal Innkrevjingskontor) Løns- og personalavdelinga (inkl felles personaltiltak) Sekretariatet IKT-avdelinga (inkl felles programvare og Gol sin del av utgiftene til Hallingdalsmagneten) Plan og utvikling o Skulefagleg rådgjevar o Kommuneplanleggar Gol kommune side 13 av 88 Årsmelding 2009

14 BRUTTO DRIFTSUTGIFTER OG DRIFTSINNTEKTER BUDSJETTAVVIK Rekneskapen viser ei brutto utgift, inkl finansutgifter, som er 6,4 mill høgare enn budsjettert. For inntektene er tilsvarande 28,3 mill kr. (Eks avskrivningar) Nedanfor er det sett opp nokre av avvika på utgiftssida totalt sett. REKNESKAP BUDSJETT AVVIK %-avvik SALSINNTEKTER REFUSJONAR og TILSKOT SKATTAR OG RAMMETILSKOT SUM INNTEKTER LØN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TENESTER KJØP AV TENESTER OVERFØRINGAR FORDELTE UTGIFTER SUM utgifter ( eks avskrivninger) ,2 Brutto avvik utgift:: Avvika for brt utg må sjåast i samanheng med auka inntekter. Avdelingane har mykje øyrmerka inntekter. I tillegg er refusjon av sjukeløn etc stort sett nytta 6,4 mill kr til vikarløn. Kommentarar Det meste av avviket kan forklarast ut frå lønsrefusjon for sjukefråvær som er nytta til lønsutgifter og diverse øyremerka tilskot og refusjonar som avdelingane har nytta til tenesteyting. Budsjettavvika varierer mykje frå avdeling til avdeling. For mange er brutto driftsutgift høgare enn budsjettet, men dette er for dei fleste meir enn dekka av eigne meirinntekter. Resultatavvik er nærare kommentert i den enkelte avdeling si årsmelding. Gol kommune side 14 av 88 Årsmelding 2009

15 NETTO DRIFTSUTGIFTER per SEKTOR Kommentarar til hovudavvika Resultatet målt i netto driftsutgifter ser slik ut per sektor: Rekneskap 2009 Budsjett 2009 avvik Felles, inkl Byggdrift Politiske organ og rådmannen Stab og kommunehuset Kultur og levekår Natur og Næring Interkomm. samarbeid SUM (tal i heile 1000-kr, eks avsetningar, bruk av fond og avskrivingar) Felles og ekstraordinært Dette området omfattar mellom anna kjøp av tenester frå Gol Byggdrift KF, posteringar av premieavvik på bakgrunn av aktuarutrekningar og mva-refusjon for investeringane. Netto mindreutgift skriv seg i hovedsak frå mva-refusjon investeringar og pensjonsutrekningane. Refusjon av mva frå investeringane er i hovedsak overført til finansiering av investeringane. Politiske organ og rådmannen Innsparinga fordeler seg over fleire kapittel. Den største gjeld ubrukte tilleggsløyvingar og mindreutgift for kontrollutvalet. Stab Innsparinga skriv seg i hovedsak frå felles personalmidlar i lønsavdelinga og meirinntekter for kommunehuset. Kultur og Levekår Resultatet varierer mykje frå avdeling til avdeling. Omsorgsavdelinga har i 2009 ei netto mindreutgift på ca 2,3 mill kr i høve til justert budsjett. Avdelinga fekk 6,1 mill kr i tilleggsløyving i løpet av året. Det er såleis berre nytta ca 3,8 mill kr av denne løyvinga. Det blir elles vist til avdelingane sine årsmeldingar Natur og Næring Resultatet skriv seg i hovedsak frå ubrukte lønsmidlar i utbyggingsavdelinga og meirinntekter i kommunalteknisk avdeling. Det blir elles vist til avdelingane sine årsmeldingar. Gol kommune side 15 av 88 Årsmelding 2009

16 SAMARBEID OM TENESTER OG ARBEIDSOPPGÅVER Ein stadig større del av dei kommunale tenestene er etterkvart levert av andre eller i samarbeid med andre. Dette samarbeidet er både mellom Gol og andre hallingdalskommunar, Fylkeskommunen og private aktørar. I tillegg er det etablert fleire samarbeidsområde for utføringa av interne arbeidsoppgåver. Det har vore etterlyst ei samla oversikt over kva Gol kommune bruker til kjøp av tenester frå interkommunalt samarbeid, aksjeselskap og liknande der kommunen er deltakar. Gol har slike utgifter i 2009 frå slike selskap: Selskap deltakarar Gol sitt kjøp/andel Regionrådet alle kommunane kr IKT-samarbeid under Regionrådet alle kommunane kr Revisjon og kontroll alle kommunane kr (Kontrollutvalet og Kommunerevisjon IKS) PPT og OT Nedre Hallingdal IKS Flå, Nes, Hemsedal, Gol kr og Fylkeskommunen Gol Skyssatsjon A/S vedr PPT (lokaler) kr Hallingdal Brann og redning IKS Ål, Gol, Hemsedal kr Legevakt (Gol/Hemsedal + nattlegevakt + alarmsentral) kr Barnevernsvakt alle kommunane kr Felles Innkrevingskontor Hallingdal alle kommunane kr Miljøretta Helsevern alle kommunane kr Hallingdal Renovasjon A/S alle kommunane kr Hallingdal Reiseliv A/S alle kommunane og private kr Hallingdal Etablerersenter A/S alle kommunane og private kr Hallingdal museum (stiftelse) alle kommunane kr Gol Kommunale Eigedomar A/S Gol kommune (nto) kr Gol Byggdrift K/F Gol kommune kr Gol Sentrum A/S Gol k. og private kr Gol Reisemål A/S Gol k. og private kr Gol kommune side 16 av 88 Årsmelding 2009

17 SPESIFIKASJON AV OVERFØRING FRÅ DRIFT TIL INVESTERING Tjeneste Regnskap Budsjett Merknad (inkl endr) 1207 IKT Hallingdalsmagneten 1802 Utgifter til førtidspensjon KLP - eigenkapitalinnskot 2211 Barnehageanlegg Barnehagene - siste del 2611 Institusjonar "Tiltakspakka" 3331 Kommunale vegar "Tiltakspakka" 3331 Kommunale vegar avsett til Trafikksikring avsett til Komm idrettsb. og anlegg Svømmehall og garderobar 870 Nto avdrag vedr formidlingslån KVA ENDRA SEG FRÅ 2009 TIL BUDSJETT 2010? Rekneskapen for 2009 inneheld betydelege inntekter som ikkje er vidareført i I tillegg er det store innsparingar i drifta for 2009 som skuldast vakante stillingar. Ein del av desse vakansane er vidareført i 2010 som ein del av budsjettsalderinga for For inntektene er det særleg desse endringane som gjer situasjonen verre frå 2009 til 2010: Rammetilskotet: Redusert skjønstilskot ca - 3,5 mill kr Redusert andel over 89 år ca - 3,0 mill kr Tiltakspakka ikkje vidareført ca - 3,1 mill kr Kraftomsetning: netto nedgang til Budsjett 2010 ca -10 mill kr Rekneskap 2009 netto Budsjett netto ca 17,2 mill kr ca 7,0 mill kr Budsjettert kraftomsetning for 2010 er basert på salsavtalene som blei inngått sommaren og tidleg på hausten For kraftomsetjinga kan noko av nedgangen kompenserast med del av tilleggsproduksjon og dersom ein får høgare spotprisar enn rekna med i budsjettet for På utgiftssida må ein ta omsyn til Renter og avdrag - auke ca 3,5 mill kr I 2009 fekk ein innsparing i forhold til budsjettet for utgifter til renter og avdrag på lån for tilsaman 57 mill kr. Dette fordi låna blei tekne opp heilt på slutten av året. For 2010 vil det påløpe renter og avdrag med ca 3,5 mill kr (ut frå rentenivået per mars 2010). Gol kommune side 17 av 88 Årsmelding 2009

18 Gol kommune side 18 av 88 Årsmelding 2009

19 Økonomiavdelinga 1. HOVUDTAL DRIFT (hovudkap.) R 2009 B 2009 R i heile kr UTGIFTER 10 Løn Kj av varer og ten Kjøp av tenester Avskriving Fin. utg/ Avsetjingar INNTEKTER 16 Gebyrinntekter Refusjonar Overføringar 19 Finansieringsinnt NETTO UTGIFT MERKNADER TIL DRIFTSRESULTAT ØKONOMI Det er lagt vekt på at utviklinga skal skje i nært samarbeid med dei andre hallingdalskommunane. Rekneskapen Det er gjennomført mykje opplæring av personell i andre avdelingar i forståing og bruk av kontoplan og kodeverk. Samarbeidet med dei andre hallingdalskommunane er vidareført. Rekneskapssjefen er i 2009 godkjent som autorisert kommunal rekneskapsførar. Fakturering Også i 2009 er det arbeidd vidare med betring og utvikling av faktureringsrutinane. Kommunen sin del av utgiftene til Felles Innkrevjingskontor for Hallingdal er utgiftsført i avdelinga sin rekneskap. Dette utgjer ca kroner til kjøp av tenester. Innkrevjingskontoret ivaretek skatteoppkrevjarfunksjonen og innkreving av kommunale avgifter og brukarbetaling. 3. STILLINGAR Avdelinga har 3,5 årsverk: Økonomisjef 100 % Rekneskapssjef 100 % Rekneskapsmedarbeidar 100 % Faktureringsansv./øk.medarbeidar 50 % I 2009 har bemanninga vore stabil. 4. MÅL, OPPGÅVER OG AKTIVITETAR 2009 Hovudoppgåvene for avdelinga er rekneskap, fakturering og budsjett/økonomiplan. Avdelinga har ansvar for utføring, tilretteleggjing og utvikling av rutinar, opplæring, støtte og rådgjeving overfor dei andre avdelingane innafor fagområda. 5. DELTAKING I REGIONALT SAMARBEID Avdelinga deltek i regionale faggrupper både innan rekneskap, fakturering og økonomi/budsjett. Scanning av fakturaene føregår på Nes for alle hallingdalskommunane. 6. PLANLAGDE OPPGÅVER 2009 INNAFOR VEDTEKE BUDSJETT I samarbeid med dei andre kommunane vil økonomiavdelinga halde fram med utvikling av systema. Dei mest aktuelle modulane er: - elektronisk faktura frå leverandørane - elektronisk utfakturering I tillegg vil arbeidet med å vidareutvikle rutinane for fagområda halde fram. Gol kommune side 19 av 88 Årsmelding 2009

20 Gol kommune side 20 av 88 Årsmelding 2009

21 Løns- og personalavdelinga 1. HOVUDTAL DRIFT R 2009 B 2009 R løn- og personal inkl fellestiltak - i heile kr 10 løn innkjøp av varer og tj tilleggsløyvingar 700 Sum utgifter sals og leigeinntekter refusjonar og tilskot Sum inntekter Sum avdeling: MERKNADER TIL DRIFTSRESULTATET ØKONOMI Nokre heimlar står vakante, og i nokre heimlar er det tilsett vikar. Tilsettingar Dei fire tilsettingsråda har behandla i alt 58 saker i 2009 mot 32 i 2008 og 73 i Dette fordeler seg slik: Omsorg Skule/barnehage Pedagogisk personale Øvrige avdelingar Tilsetjing av vikarar er ikkje med her. Rekneskapen for 2009 viser at avdelinga har hatt god budsjettdisiplin. Meirforbruk på løn skuldast i all hovudsak løn til lærlingar som vart noko høgare enn budsjettert. Avdelinga har også hatt ei meirinntekt på refusjonar og tilskot. Nettokostnadane ligg under budsjett. Lønnsoppgjeret 2009 Dette var eit mellomoppgjer, og den største endringa var auken i satsen for minstelønn og eit generelt tillegg frå Det er gjennomført lønsvurdering og forhandlingar for tilsette som skal ha dette kvart år i samsvar med Hovudtariffavtala kap og kap STILLINGAR LIKESTILLING/INTEGRERING Stillingar Oversikt over tilsette i Gol kommune ved årsskifte følgjer. Dei tilsette ved Skatteoppkrevjaren i Hallingdal er då inkludert. Denne tabellen viser fast tilsette: Tilsette Årsverk Tilsette Årsverk Kvinner ,98 Menn 61 53,85 Sum , ,83 Per hadde Gol kommune 489 oppretta stillingsheimlar som utgjer 355,7 årsverk. Likestilling På løn- og personalavdelinga er det tilsett fire personar (3,4 årsverk), og alle er kvinner. Gol kommune har stor overvekt av kvinnelege tilsette, nesten 80 % -flest innan omsorg, skule og barnehage. Bruken av deltidsstillingar er størst innan barnehage, helse og omsorg. Omsorgsavdelinga har til ei kvar tid fleire vakante helgestillingar på %. Kjønnsfordeling blant leiarar som får løn etter HTA kap 3: HTA Kap *) HTA kap **) HTA 3.4 i alt Kvinner Menn Totalt *) Rådmann, økonomisjef og personalleiar **) Avdelingsleiarar og rektorar Det er ei jamn fordeling mellom kjønna i leiargruppa i Gol kommune, men likevel med overvekt av kvinner. Særleg for stillingar som arbeider med barn og unge blir denne teksten tatt inn i annonsa: Gol kommune side 21 av 88 Årsmelding 2009

22 Kvinner/menn blir oppfordra til å søkje når det eine kjønnet er underrepresentert. For stillingar innan tenester som rettar seg mot personar med fleirkulturell bakgrunn, blir denne teksta vurdert inn i annonsa: Personar med fleirkulturell bakgrunn blir oppfordra til å søkje Gol kommune har ingen tiltak for å rekruttere tilsette med nedsett funksjonsevne (IA-avtala delmål 2) 4. SJUKEFRÅVÆR/ARBEIDSMILJØ IA-avtala Gol kommune er IA-bedrift. Det blir gjort eit godt oppfølgingsarbeid i avdelingane kommunen sett under eitt. Nokre avdelingar har eit betringspotensiale når det gjeld dokumentert oppfølging av sjukemelde, og nokre avdelingar og arbeidsplassar slit framleis med høgt sjukefråvær. Avdelingane har god kontakt med IA-rådgjevar på NAV, og det blir søkt om tilretteleggingstilskot når det er aktuelt. Det blir elles vist til årsmeldinga frå den einskilde avdelinga. Gol har motteke desse tilskota frå NAV til tilrettelegging: Personalpolitiske tiltak Aktiv bedrift Friskliv HMS-tiltak Gol kommune har stor aktivitet og eit breitt tilbod når det gjeld trening og fysisk aktivitet for dei tilsette. Meir informasjon om dette finst i årsmeldinga frå helseavdelinga. Bedriftshelseteneste Gol kommune er tilknytta HAVA BHT med avtale om ein årleg timeressurs.didet vert utarbeida ein årleg HMS plan. HAVA BHT og Gol kommune har to samarbeidsmøte i året. Desse er haldne i Vernerundar er avvikla etter planen. Meir informasjon finst i HMShovudbok. HAVA BHT har delteke på to av tre møte i AMU i Sjukefråvær Utviklinga i % i Gol kommune i heilskap følgjer. Når det gjeld informasjon om den einskilde avdeling, sjå årsmeldinga frå avdelinga. Heile perioden År 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv ,6 3,4 4,7 7,5 4, ,8 5,9 4,2 4,1 5, ,6 5,7 7,1 7,6 5, ,2 6,8 5,6 7,7 7,1 Krav og refusjonar sjuke- og fødselspengar: Samla krav Uteståande ved årsskiftet Påskjøningsgåver KS heidersmerke Gåver etter 20 og 30 års tenestetid og KS sitt heidersmerke ved 25 år er eit hyggeleg tiltak som syner at Gol kommune set pris på trufaste og lojale medarbeidarar. I 2009 vart det delt ut gåve for 20 års tenestetid til 15 og for 30 år til 3 medarbeidarar. 8 tilsette fekk KS sitt heidersmerke for å ha jobba 25 år eller meir i kommunal teneste. Livsfasepolitikk Avtaler om seniorpolitiske tiltak og AFP Tiltak Avtaler Redusert arbeidstid med 20 % 9 Bonus 2 AFP 6 5. OPPGÅVER, MÅL OG AKTIVITETAR Løns- og personalleiar er sekretær for Arbeidsmiljøutvalet som har hatt 3 møte og behandla 4 saker. Gol kommune side 22 av 88 Årsmelding 2009

23 Heimelsregisteret Heimelsregisteret er no oppdatert. Kompetansekartlegging Modulen er teken i bruk, og mange har registrert sin kompetanse inn i systemet. Rådgjeving og støtte Løns- og personalavdelinga gir støtte i forhold til personalsaker, tolking av lov- og avtaleverk, spørsmål om løn og arbeidsgjevarrolla, tilsetjingssaker, pensjon og liknande. Avdelinga gir tilsvarande støtte til Gol Byggdrift KF og Gol kyrkeleg Fellesråd. Samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane Det har vore samarbeidsmøte med organisasjonane vår og haust og møte i samband med lokale forhandlingar i DELTAKING I REGIONALT SAMARBEID Personalleiarforum Løn- og personalleiar deltek her. Ressursgruppe for systemansvarleg innafor ØLF Lønskonsulent deltek her. Dette er eit viktig forum for informasjonsutveksling, deling av kunnskap og for å samordne rutinar på tvers av kommunane. Fram til og med 2009 har heile gruppa (6 personar) delteke på eit årleg møte i brukarforum dekka av regionale midlar. Frå 2010 vil berre halve gruppa (3 personar) kunne delta. Brukarforum er eit viktig møte for kompetanseheving og informasjonsutveksling. Rekruttering Det vil bli utarbeidd ein strategi for rekruttering i samarbeid med dei andre kommunane i Hallingdal. Vidareutvikling av overordna fagsystem Kompetansekartlegging vil bli vidareført, og rekrutteringsmodulen vil bli tatt i bruk. Løns- og personalavdelinga vil gå over til elektronisk arkiv. Det nye arkivet vil bli utvikla i samarbeid med sekretariatet. Livsfasepolitikk Seniorpolitiske tiltak skal evaluerast i HMS-hovudbok Revidering av HMS-hovudbok er planlagt i PLANLAGDE OPPGÅVER 2010 INNAFOR VEDTEKE BUDSJETT Opplæring og kompetansebygging - Samarbeid i Hallingdal. Leiaropplæring for alle hallingdalskommunane, coaching, blir vidareført. KS har gitt tilsagn om OU-midlar. Gol kommune side 23 av 88 Årsmelding 2009

24 Gol kommune side 24 av 88 Årsmelding 2009

25 Sekretariatet 1. HOVUDTAL DRIFT R 2009 B 2009 R 2008 (21 Sekretariatet.) - i heile kr inntekter Sals- og leigeinntekter Refusjonar og tilskot sum utgifter Løn Kjøp av varer og tenester Kjøp av tenester sum NETTO UTGIFTER Avvik frå budsjett R 2009 B 2009 R 2008 (20 Kommunehuset) - i heile kr inntekter Sals- og leigeinntekter Refusjonar og tilskot sum utgifter Kjøp av varer og tenester sum NETTO UTGIFTER Avvik frå budsjett R 2009 B 2009 R 2008 (10 Politiske organ og rådmannen) - i heile kr inntekter Refusjonar og tilskot Finansieringsinntekter sum utgifter Løn/godtgjersle Kjøp av varer og tenester Kjøp av tenester Tilskot og tilleggsløyving Finansutgifter/avsetning sum NETTO UTGIFTER Avvik frå budsjett MERKNADER TIL DRIFTSRESULTATET ØKONOMI Avvik i budsjett og rekneskap på Sekretariatet som framgår, er i hovudsak eit resultat av at sekretariatet står for innkjøp av kontorrekvisita, som i sin tur blir belasta den som er faktisk brukar. Tilsvarande gjeld for porto. Meirutgifter og meirinntekter går om lag i balanse. Avviket i nettoutgift er pånokolunde nivå med redusert bemanning. Ombygginga der sekretariatet fekk fem arbeidsplassar på same areal som det før var to, tidvis tre, har vore vellykka arbeidsmessig, men i løpet av 2009 var ikkje arbeidet med ventilasjon og romtemperatur tilfredsstillande avslutta. 3. STILLINGAR LIKESTILLING/INTEGRERING Avdelinga har 7 stillingsheimlar i alt der to av heimlane har menn i stillingane. Totalt har avdelinga hatt 40 % reduksjon i bemanninga heile året (nokre mindre sjukefråvær som ikkje har vore erstatta, er ikkje rekna inn). Ei av stillingane har halv stillingsressurs (50 %) og er knytta til regionalt arbeid med driftsansvar for kontorstøtte. 4. SJUKEFRÅVÆR/ARBEIDSMILJØ Sjå felles merknader under løns- og personalavdelinga. 5. OPPGÅVER, MÅL OG AKTIVITETAR Sekretariatet har i store trekk hatt dei same støttefunksjonane som tidlegare år både internt i administrasjonen, til ordførar og andre folkevalde. Auka bruk av elektronisk dokumentbehandling stiller nye krav til kommunens organisasjonen. Mottak, intern og ekstern distribusjon og lagring (arkivering) av dokument blir stadig meir krevjande, spesielt på grunn av forventningar på alle område i samfunnet. Sekretariatet har det administrative arbeidet for overformynderiet, administrering av serveringsløyve medrekna etablerarprøver, administrerer sertifisering for sals- og skjenkeløyve, medan sals- og skjenkekontrollen og kontroll med røykelovgjevinga er tenester som kommunen kjøper. Sekretariatet administrerer fleire stiftingar (legat) der styrefunksjonen ligg til ymse folkevalde organ. Eigedomsskattekontoret er lagt til sekretariatet. Gol kommune side 25 av 88 Årsmelding 2009

26 Av folkevalde organ med faste møteplanar har sekretariatet funksjonen møtesekretær for kommunestyret, formannskapet, utval for Kultur og Levekår, utval for Natur og Næring og Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Vidare har avdelinga sekretærfunksjon for valstyre, valnemnd, klagenemnd og politiråd. Sekretariatet har sekretærfunksjonen for den årlege TV-innsamlinga. Statistikk Tal saker Organ/sakstype Felles råd for eldre og menneskje m/nedsett f.e Formannskapet Klagenemnd Kommunestyret Delegerte saker - utvida skjenkeløyve enkeltløyve, brv/vin amb. utanom næring godkj av skjenkestyrar brot på skjenkeløyve Startlån, innvilga Startlån, ikkje innvilga Andre delegerte saker Eigedomsskatt Nye takstobjekt Sals-, skjenke- og røykelovskontroll Frå og med 2008 og i fire år blir kontrollen utført gjennom kjøp av desse tenestene. Årskostnad utgjer ca kroner. Avgiftene for 2009 var kroner (2008: kroner, 2007 : kroner). Kontrollen er utført etter same retningsliner og praksis som tidlegare år. Kommunen står for sertifisering for sal og skjenking, 4 stk (2008: 2 stk), og etablerarprøve for serveringsverksemder 5 stk (2008: 2 stk). Kunnskapsprøve i salsreglane 1 stk (2008: 0 stk). Overformynderiet Dei fleste sakene blir ordna administrativt. For tida er det 10 myndlingar (2008: 9) som har midlar som blir forvalta i samråd med overformynderiet fram til myndlingen fyller 18 år. Det blir ført tilsyn med 2 myndlingar (0208 : 2). Det er 40 hjelpeverjer (2007: 38) og 7 setteverjer (som i 2007). I 2009 er det oppnemnd 7 nye hjelpeverjer med tilsvarande avgang. Oppnemning skjer ved Hallingdal tingrett. overformynderiet innan etterfølgjande år. Gol overformynderi er medlem i Nettverk for norske overformynderi. 6. DELTAKING I REGIONALT SAMARBEID Administrativt Faggruppe kontorstøtte Faggruppe overformynderi 7. PLANLAGDE OPPGÅVER 2009 INNAFOR VEDTEKE BUDSJETT I 2009 kom sekretariatet teknisk og bemanningsmessig dit det var føresett i samband med nyorganisering frå Sentrale oppgåver er post og saker inn og ut i kommunen, arkiv, samhandling og dokumentflyt, forholdet til eigen kommunes administrative og politiske organisering, tilhøva til innbyggjarar, publikum og media. I dag er elektronisk arkiv ein grunnleggjande føresetnad for ei god døgnopen og elektronisk forvaltning. Kommunikasjonen mellom innbyggjar/brukar og kommune går meir og meir via nett. Den store mengda av innbyggjarar og sentrale styremakter både ventar og krev dette. I Gol er til dømes plass i barnehage eller SFO no basert på elekronisk søknad. Dokument som kjem inn på papir, blir skanna over til lesing og lagring elektronisk. Arbeidet med sentralisert arkiv og postmottak var i 2009 basert på oppstart Arbeidet kom i gang 2.halvår2009. Utgreiingsarbeidet om eventuell innføring av eigedomsskatt i heile kommunen vart påbegynt i 2008, men i langt mindre omfang enn meint. Arbeidet heldt fram i Uavhengig av utviding av det geografiske (til heile kommunen) er det behov for å auke den administrative ressursen, også med tilgjenge til meir tidsmessig programvare. Hjelpeverjene leverer årleg driftsrekneskap til Gol kommune side 26 av 88 Årsmelding 2009

27 IKT 1. HOVUDTAL DRIFT (hovudkap.) R 2009 B 2009 R i heile kr UTGIFTER 10 Løn Kjøp av varer og tenester Kjøp av tenester INNTEKTER 16 Sals- og leigeinntekter Refusjonar og tilskot Overføringar NETTO UTGIFT MERKNADER TIL DRIFTSRESULTAT ØKONOMI Auke i lønsutgifter er kompensert med ei felles utjamning av lønsutgiftene i IKT-samarbeidet (VIKTO) i regionen (refusjonar og tilskot) Det har vore betydeleg auke i kostnadsnivået, spesielt på kjøp av tenester frå VIKTO. 3. STILLINGAR LIKESTILLING/INTEGRERING IKT-mearbeidarar, Gol sin del: 320 % 100% er kvinner. Lønsutgiftene er utjamna av regionsamarbeidet. 5. MÅL, OPPGÅVER OG AKTIVITETAR 2009 Arbeidssplassar Bruk av berbar pc og heimekontor har auka i stor grad. Datarom. Nytt sentralt datarom er bygt i kjellaren på kommunehuset. Dette er dimensjonert til å innehalde dei fleste serverar for kommunane i Hallingdal. Dei aller fleste oppgåvene går gjennom den felles IKT-organiseringa (VIKTO) i Hallingdal. Framleis var det uklarheitar omkring organiseringa har vore prega av høgt aktivitetsnivå på drift og mange driftsproblem, spesielt på telefoni. Noko av årsaka er at IKT heng etter med proaktivt vedlikehald. Nye funksjonar, krav og forventningar til effektivitet både frå brukarar og tilsette i dagens høgteknologiske samfunn set store krav til bemanning og kostnadsnivå. IKT treng meir strukturering og planlegging av både drift og IKT-prosjekt. I IKT-prosjekta kjem ein for seint inn i planleggingsfasen med naudsynte IKT-vedtak. 4. SJUKEFRÅVÆR/ARBEIDSMILJØ Sjukefråværet er 3,1 %. Høgt arbeidspress tærar på miljøet. IKTmedarbeidarane jobbar mykje overtid og får ikkje teke ut feriar og avspasering. 6. DELTAKING I REGIONALT SAMARBEID Sak/arkiv Gol er vertskommune for sak/arkiv, og det er ikkje innført nye funksjonar av vesentleg grad. IKT- Hallingdal IKT-samarbeidet i Hallingdal blei etablert gjennom prosjektet Hallingdalsmagneten ( ) og seinare formalisert gjennom vertskommuneavtalar og avtalar om felles disponering av IKT-personell. Samarbeidet er fortløpande utvikla sidan 2003, og omfattar nå det meste av IKT-bruk i kommunane. Lisensar, avtalar Betaling av alle felles lisens- og serviceavtalane blei samordna gjennom Regionrådet i Dette for å sikre betre oversikt og kontroll over kostnader. Kommunane sin felles Gol kommune side 27 av 88 Årsmelding 2009

28 avtale med Microsoft vart fornya og flytta frå Ål kommune til Regionrådet. Regionale prosjekt Kvalitetssystem Prosjektgruppa for kvalitetssystem gjennomførte anbodsprosess for å skaffe IKT-system for prosedyrer, avvikshandtering og risikovurderinger i Oppstartsprosjekt er planlagt gjennomført i løpet av første halvår Regionale faggrupper IKT-samarbeidet blir vidareutvikla gjennom totalt 13 regionale faggrupper. Faggruppene har ansvar for at IKT-systema blir utnytta på best mogeleg måte, både i den enkelte kommunen og ved samarbeid og samordning mellom kommunane. Faggruppene rapporterer til Styringsgruppe IKT gjennom IKT-koordinator Matrikkel GAB-data er overført til den nye matrikkelen. Serverpark for kart og kommunalteknikk er utvida. Telefoni Telefonistøttesystemet Trio er utvida med nye modular for Telenor Proffnett i Intranett Etter oppdrag frå Styringsgruppe IKT vart det starta arbeid med anbodsprosess, skaffa nytt intranett og oppstart for kommunane. Intranettet skal fungere som informasjons- og samhandlingsverkty for alle kommunale brukarar. Prosjektet er planlagt sluttført hausten Skule, barnehage Prosjektgruppa for administrativ programvare har gjennomført ei rekkje tiltak. Dette omfattar mellom anna oppstart av elektroniske skjema med integrasjon mot sak/arkiv og integrasjon mot kommunal fakturering. Prosjektgruppa for skule/barnehage har levert forprosjektrapport til Styringsgruppe IKT med tilråding om vidare utbygging/samordning. Mobil tilgang til heimetenesta Tidlegare utsett prosjekt for mobil tilgang til pleie-/omsorgssystema blei gjennomført Prosjektet omfatta å skaffe berbare maskinar til heimesjukepleia og sikker tilgang til program og data via felles tilgangspunkt i Ål. Helsenett Fem av dei sju legekontora i Hallingdal vart knytta til Helsenett i Gol og Flå er planlagt ferdigstilte i mars Økonomi, løn, fakturering Ny modul for tilgang til Folkeregisteret (Infobank) blei tatt i bruk i Det blei starta arbeid med innføring av mottak og utsending av elektronisk faktura. Planlagt oppstart er våren IKT-drift Prosessen med organisering av IKTavdelingane i kommunane i ein virtuell organisasjon - IKT Hallingdal - er vidareført i IKT Hallingdal har ansvar for felles IKT brukarstøtte, drift og utbygging i alle kommunane. IKT-brukarstøtte Brukarstøtte er organisert som 1.line og 2.line. 1.line er bemanna med to personar og har ansvar for registrering og oppfølging av innmelde saker. Det blei handsama ca saker i 2009, og % av desse vart løyst av 1.line innan 4 timar. Dei resterande sakene vart overførde saksbehandlarar i 2.line og følgde opp av IKT-personell i kommunane. I gjennomsnitt har restanselista vore saker gjennom året. Brukarstøtte tok i bruk eit nytt IKT-system for helpdesk i Eit overvakingssystem for serverar, datarom, programvare og nettverk vart installert for å betre driftssikkerheita. Drift IKT Hallingdal har lagt stor vekt på pågåande og preventivt vedlikehald av serverar og IKTsystem i Dette har medverka til betre stabilitet og mindre feil og driftsstans i kommunane. Det er gjennomført felles standardar for alt utstyr og programvare for å effektivisere drift og feilsøking. Ansvar for blant anna oppdatering av serverar og utstyr, kontroll av loggar og sikkerheitskopiering er plassert på IKT-personell i kommunane. Innkjøp av arbeidsstasjonar er samordna ved at ferdig oppsette PC ar vert kjøpte inn i bulk til Gol kommune side 28 av 88 Årsmelding 2009