Info om barnehagen. Kontaktinformasjon: LOV OM BARNEHAGAR RAMMEPLAN FOR BARNEHAGAR

Transkript

1

2 Info om barnehagen Henjahaugane barnehage ligg mellom Seberg og Henja/Røysa bustadfelt. Den har to avdelingar for barn i alderen 2-6 år og ein for 1- åringar med inntil 20 plassar på kvar avdeling. Huset er bygd i 1990 og oppført i miljøvenlege materialar. Uteområdet er romsleg med gode tilhøve for både sommar- og vinteraktivitetar. Det er lett tilgjenge til frie naturområde, og barnehagen ligg i rimeleg gangavstand til barneskulen. Barnehagen har eigen romsleg parkeringsplass. Henjahaugane barnehage er eigd og blir driven av Leikanger kommune og har vore i drift sidan januar Kontaktinformasjon: Henjahaugane barnehage Henjahaugane LEIKANGER Tenesteleiar: Mona Himle Telefon: E-post: Mona.himle@leikanger.kommune.no LOV OM BARNEHAGAR Alle barnehagar skal byggje si verksemd på verdigrunnlaget og innhaldet som er fastsett i barnehagelova og internasjonale konvensjonar som Noreg har slutta seg til som FN sin barnekonvensjon. Staten skal sikre at dei intensjonar og tenester som har ansvar for omsorg av barn, har den standaren som er fastsett, særleg med omsyn til tryggleik, helse, tal personale og kvalifikasjonar samt kvalifisert tilsyn. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGAR Forskrift om barnehagens innhald og oppgåver. Ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Gjev også informasjon til foreldre, eigar og tilsynsmynde.

3 FAGOMRÅDA I RAMMEPLANEN I mai 2011 kom revidert rammeplan. Rammeplanen legg klare føringar for korleis innhaldet i barnehagen skal vere. I tillegg til sosial og språkleg kompetanse er det sju fagområder, Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, rørsle og helse, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn, Tal, rom og form, som er sentrale for oppleving, utforsking og læring. Dei sju fagområda vil vere representert i vaksenstyrte temaarbeid, men dei vil og vere tilstade i kvardagslivet og i barna sin leik. Innhaldet i barnehagen skal byggje på eit heilskapleg læringssyn, der omsorg, leik læring og danning er sentrale delar. Barnehagen skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanetisk arv og tradisjon. Me ynskjer at barna skal møte norsk kultur, verdiar og tradisjonar, men og eit mangfald med respekt for menneskeverd og retten til å vere forskjellig. ÅRSPLAN FOR HENJAHAUGANE BARNEHAGE Lov om barnehagar og rammeplan pålegg barnehagen å utarbeide ein årsplan. Årsplanen skal vise til KVA, KVIFOR og KORLEIS barnehagen vil arbeide. Den skal vise kva tankar og haldningar me står for, og kva me meiner er viktig å leggje vekt på i Henjahaugane barnehage. Årsplanen skal vere eit arbeidsreiskap for personale i barnehagen, dei føresette og andre samarbeidspartar. Årsplanen skal ikkje vere meir detaljert enn at den kan tilpassast den enkelte barnegruppa. Pedagogiske leiarar lagar månadsplanar og/eller vekeplanar som vert meir detaljerte og tilpassa den enkelte avdeling. Det er pedagogisk leiarar/styrar som har hatt ansvar for å utarbeide denne årsplanen i samarbeid med resten av personalet, foreldre og ved observasjon og evaluering av barnegruppene. SATSINGSOMRÅDE FOR BARNEHAGANE 2012/2013 Barnehagane i Leikanger kommune har valt å jobbe spesielt med desse fagområda: Språk, Mobbing, Overgang barnehage skule, Entreprenørskap og Medverknad.

4 Styrar: Mona Himle ROSA GRØN BLÅ Ped. leiar: Anne-Mette Njøs Storvik Ped. leiar: Gunhild Bergum Takle Pedagogisk leiar: Oddny Skarsbø Førskulelærar: Birte Andersen Førskulelærar: Maj-Sissel Ølnes Førskulelærar: Mette Johannessen Fagarbeidar: Marie Halland Førskulelærar: Mette Johannessen Førskulelærar : Maj-Sissel Ølnes Assistent: Kari Fjøsne Brennset Fagarbeidar: Astrid Gåserud Fagarbeidar/vernepleiar: Linda Mathisen Assistent: Karine Menes Helset Fagarbeidar: Siv Njøs Assistent: Lene Slinde Lærling: Charlotte Nordstrand Reinhaldar: Paulina Szlosarczyk Vaktmeistar: Per Sveinnung Røysum

5 FORELDRESAMARBEID Saman med barna er foreldre/føresette vår viktigaste samarbeidspartnar. Barnehagen skal bistå heimen i deira omsorg- og oppdragaoppgåve. Det er difor naudsynt med eit godt og nært samarbeid med heimen. Den daglege og uformelle kontakten legg grunnlag for dette samarbeidet. God informasjon skapar tryggleik, viktig informasjon må difor bli gjeve både av foreldre/føresette og personalet, slik at barnet kan få det trygt og godt i barnehagen. Hente- og bringesituasjonane er døme på dagleg uformelt samarbeid. Ta deg difor litt tid til samtale i desse situasjonane. AU, foreldra sitt arbeidsutval, består av to valde representantar frå kvar avdeling. I tillegg til AU har me SU som er barnehagen sitt samarbeidsutval. Utvalet består av ein foreldrerepresentant frå AU, ein representant frå dei tilsette i kvar barnehage, og to representantar frå eigar. Styrar har møte- og talerett og er skrivar. Hovudoppgåva til SU er å sikra samarbeidet mellom foreldre/føresette, barnehagen og kommunen. Rammeplanen legg vekt på foreldra sin rett til medverknad på barnehagens innhald. For å sikra medverknad har barnehagen blant anna desse samarbeidsformene: Foreldresamtalar Foreldremøte haust og vår Brukarundersøking Foreldra skal godkjenne årsplanen Uformelt samarbeid ved bringe-hentesituasjonar og ulike samankomstar som foreldrekaffi, dugnad m.m.

6 IKT Barna i barnehagen bør få oppleve at digitalt verktøy kan vere ei kjelde til leik, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting (Rammeplanen). Barnehagen har fotoapparat og data tilgjengeleg på alle avdelingar; barn og vaksne tar bilete og me bruker bl.a. skriveog teikneprogram, pedagogiske spel og som oppslagsverk på ulike tema. Me nyttar IKT som reiskap for mellom anna pedagogisk dokumentasjon. I fjor haust laga Mette Johannessen bloggen henjahauganebarnehage.com. Der vil me leggje ut litt av kvardagslivet vårt og nytta bloggen som ein plass for mellom anna å dokumentere arbeidet vårt ut til foreldre og tilsynsmyndigheiter. Me har utarbeidd felles retningslinjer for bruk av bilete og film i barnehagen; alle foreldra må skrive under på eit samtykkeskjema.

7 DAGSRYTMEN I BARNEHAGEN Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen opnar Frukost avslutta Frileik inne Sovebarn uteleik Gruppeaktivitetar inne Samlingsstund Lunsj Stell og soving for dei yngste Dogåing og påkleding for dei eldste Uteleik for dei som ikkje søv Frukt, knekkebrød og vatn Frileik ute eller inne. Barnehagen stenger. Dette er ein grovplan over aktivitetar og innhald. Det kan vere variasjon mellom dagar og mellom avdelingar. Barnehagen er ein læringsarena. Gjennom leik, rutinar, samvær med andre, opplevingar og aktivitetar i kvardagen får barna lærdom og livserfaring. Me ser det som viktig med ei dagsrytme som er ramme rundt barnehagekvardagen, men at ein er fleksibel og kreativ innanfor den ramma.

8 TILVENNING/ OPPSTART Me ynskjer å gi barna og deira foreldre ein god start på barnehagetida, og legg då vekt på å: Tilrettelegge gode tilhøve for dei nye barna og imøtekomma deira vanar og behov. Laga gode rutinar og skape tryggleik. Bli kjend med barna og foreldra. Få i gang god leik både ute og inne. Få til gode grupper der alle får ta del og medverka.

9 Planleggingsdag - Barnehagen er stengd Planleggingsdag - Barnehagen er stengd Velkommen til nytt barnehageår!

10 NÆRMILJØ OG SAMFUNN - ENTREPRENØRSKAP Barnehagen skal nytta ressursane i nærmiljøet til gode opplevingar og læring tilpassa barna sine føresetnader og interesser, og la barna bidra aktivt i nærmiljøet. Me må gje barna høve til meiningsfylte møte med personar, arbeidsplassar og institusjonar i nærmiljøet til barnehagen, og gje barna høve til å bearbeida og utdjupa opplevingane sine. Me arbeidar etter gjennomgåande kommunale læreplanar frå barnehage til vidaregåande skule innan område. Den enkelte barnehage har sine tema og aktivitetar knytt opp mot sine nærmiljø. Me fekk på plass ein samarbeidsavtale med Jakt og Fiskelaget hausten 2008 (sjå geoatlas.no). Dette samarbeidet fortsett me med i år også. Avtalen inneber to fellesprosjekt retta mot førskulegruppa; ein tenkjer seg to aktivitetsdagar om hausten og to om våren. Det må leggjast til rette for arbeidsformer der barna er aktive og har medverknad ved å læra gjennom å gjera. Barna må få presentera resultat av arbeidet og utveksla erfaringar. Gjennom slike arbeidsformer vil barnehagen ta vare på og utvikla barna sin kreativitet, øva opp evna til samarbeid og sjå ressursane som finst i lokalsamfunnet.

11 Besøkjer Brannstasjonen Samarbeid med jakt og fiskelaget Samarbeid med jakt og fiskelaget Foreldremøte

12 Trafikktryggingsprosjektet Trafikksikker barnehage til Leikanger kommune, Trygg Trafikk Sogn og Fjordane og Barnas Trafikklubb kan ein finna nyttig informasjon. Alle barnehagane Leikanger kommune har i samarbeid med Trygg Trafikk delteke i eit trafikktryggingsprosjekt der vi set fokus på trafikktryggleik i og rundt barnehagane. Prosjekt gjekk over 3 år; det starta i 2009 og vart avslutta i Barnehagane har utarbeida ein mal som forpliktar den enkelte barnehage til å drive trafikktryggleiksarbeid. I april 2010 deltok alle tilsette på kurs med gode idear på korleis me kan jobbe med førebyggande arbeid og pedagogisk opplegg i barnehagen. Bilbeltedyret Tarkus (handdokke) vert nytta i det pedagogiske arbeidet. Alle barnehagar har motteke bilsete, refleksvestar og får jamleg tilbod om ulike kurs i regi av Trygg Trafikk. Målet er at barnehagane i Leikanger skal stå fram som trafikksikre. For å nå målet må det jobbast mot barn, foreldre og personale. Me legg særleg vekt på bruk av refleks, sykkelhjelm og bilbelte når me ferdast i trafikken og korleis me skal ferdas i trafikken. Dette barnehageåret skal me gjennomføra prosjektet trafikksikker barnehage som forpliktar personale, foreldre og barn til å gjennomføre enkle og viktige trafikktryggingstiltak. På heimesidene

13 Søknadsfrist for suppleringsopptaket Planleggingsdag - barnehagen er stengd Epledagen Refleksdagen FN- dagen BASAR I BHG

14 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barnehagen jobbar mykje med språk og språkstimulering. Pedagogane i kommunen arbeider saman om eit språkprosjekt for å få fokus på språkutviklinga til barnehagebarna. Målet er at barna skal oppleva glede ved å bruka språket og utvikla god språkforståing. I dette arbeidet nyttar me Tras, Språksprell, Snakkepakken, leik, samling og den daglege samtalen. Tras er eit observasjonsmateriale for å kartleggje språkutviklinga hjå kvart einskild barn; alle barnehagane i Leikanger nyttar dette materialet. Språksprell og Snakkepakken er eit leikemetodisk opplegg. For barn er den viktigaste læringsforma leik og samspel med andre barn og vaksne.

15 Farsdag Frist for levering av julelappar

16 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Personalet skal skape eit miljø der barn og vaksne dagleg opplever spenning og glede ved høgtlesing, forteljing, song og samtale, og vere bevisste på kva etiske, estetiske og kulturelle verdiar som blir formidla. Barnehagen skal bidra til barna får kjennskap til kristne høgtider og tradisjonar ( ) (Rammeplanen, 2011). LAGE JULEPYNT, JULELENKER, JULEFARGELEGGING LAGE JULEGÅVER TEIKNA OG PYNTA PEPPERKAKEHUS FORMIDLE JULEEVANGELIET FØRJULSAMLING I KYRKJA LAGE NOKO FOR Å GLEDA ANDRE LAGE SYLTEFLESK; KRYDRE OG DELE OPP BAKE PEPPERKAKER OG KAKEMENN; KJEVLE OG STIKKE UT ULIKE FORMER GÅ RUNDT JULETRE FINMOTORISK TRENING V/LAGING AV JULEPYNT ULIKE AKTIVITETAR UTE T.D. LAGA SNØMANN, SNØLYKT, AKA DYR OG FULGLELIV OM VINTEREN ADVENTSTUND PÅ AVDLELINGA OG FELLES PÅ HUSET ADVENTSKALENDAR ADVENTSDIKT TEKSTSKAPING OG FORVENTNINGAR TIL JUL JULE- OG VINTERSONGAR LYTTA TIL JULEMUSIKK REGLER OM JUL/VINTER LESA VINTJULEBØKER ADVENT/JUL SUNN MAT/KOST TRADISJONSMAT PÅ JULEBORDET GRAUTMÅLTID PÅKLEDNING OM VINTEREN BAKING; TELJE, VEGE, FORMA RUNDSTYKKER, LOFF, PEPPERKAKER OG KAKEMENN TEIKNA OG PYNTA PEPPERKAKEHUS HJERTEKALDENDAR I GLASET; TELJE NED DAGAR TIL JUL BESØKA FJØSNISSEN TENDA ADVENTSLYS PÅ HENJA INVITERE GJESTER TIL JULEBORDET INVITERE FORELDRE OG SYSKEN TIL FORELDREGLØGG SAMARBEID MED KYRKJA VISA OMTANKE FOR FUGLANE; MATA DEI I advent har me ei felles adventstund ein gong i veka; dette fremmar fellesskapet i barnehagen og er kjekt for store og små. I tillegg har kvar avdeling sin eigen adventsamling kvar dag der dei blant anna trekker adventspakke der det står ein song, ei forteljing, ein aktivitet eller ein leik for dagen. Me tenner òg lys og syng julesongar.

17 1. søn. i advent Førjulskos i kyrkja Bhg stengjer kl. 12! Bhg stengd 1. juledag Bhg stengd 2. juledag

18 MASSASJE Barnehagen har gjennom fleire år hatt massasje som eit verkemiddel for å dempa stress i ein travel kvardag. Alle avdelingane har ein fast dag i veka der dei barna som har lyst får tilbod om massasje. Me masserer føter, hender, rygg og skuldrar med eller utan olje. Personalet var på kurs i Bergen for nokre år sidan. Der lærte me ulike massasjeteknikkar og kjøpte inn ulike oljar. I ettertid har me og fått meir oppfrisking på massasje frå «Toppen av Velvære». Barnehagen ser at barna har ein travel kvardag, og me erfarer at massasje og sansestimulering er metodar som viser seg å ha god effekt som motpol mot stress. Det er viktig at barn lærer seg at det er godt å bli tekne på, godt og roe ned og å lære seg å slappe av. I tillegg til at me masserer barna, får barna sjølve også høve til å massere kvarandre eller dokker. Tryggleik og opparbeiding av tillit er svært viktig når ein skal massere eller bli massert. Det er barna sjølve som bestemmer om dei vil bli massert, me pressar dei aldri. Me legg stor vekt på å visa respekt for barna og me akseptera at nokon ikkje vil. Foreldra blir spurd om dei ynskjer at barnet deira skal få tilbod om massasje.

19 MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAURDAG SØNDAG Barnehagen stengd 1. nyttårsdag Planleggingsdag - barnehagen er stengd

20 LEIK Dei vaksne skal legge til rette for leik; me skal vera bevisst på korleis kvart einskild barn leikar, slik at barnet kan bli styrka gjennom leiken. Me må gje næring og stimulering til leiken og passe på at ingen vert haldne utanfor. Ved å delta i leiken kan me formidle kunnskap; me skal gjennom leiken læra barna om samspel og sosiale normer. På barnas premissar kan gjerne dei vaksne delta i leiken. Me må gi tid for leik og organisere kvardagen slik at det vert høve til leik. Først og fremst ynskjer me å vere tilgjengeleg i den frie leiken når det er behov for oss. Leiken er med på å styrkja barnas sjølvkjensle og sjølvstende; dei som er med på leik innordnar seg eller dominerer leiken, og vil på den måten få erfaring om seg sjølv i eit sosialt fellesskap. Leiken er bra for å bearbeide inntrykk frå opplevingar. Leiken er den viktigaste form for aktivitet i barnehagen og i eit barns liv; gjennom leik lærer barna samspel med andre, å kommunisere og å innordne seg fellesskapet og dei lærer sosiale spelereglar. Leiken er indremotivert og lystbetont, barnet vel sjølv si rolle i leiken og gjev andre roller, den er ikkje styrt utanfrå, barn leikar fordi det er kjekt. Å læra gjennom leik er ein måte å utvikla kunnskap på. Å leika i lag er eit samspel som overfører kunnskap, haldningar, normer og reglar direkte frå barn til barn. Forsking har vist at leiken har stor verdi for den einskilde si forståing og oppfatningsevne seinare i livet. Barnehagen jobbar kontinuerleg med sosial kompetanse. Målet er at barna skal lære sosiale ferdigheiter gjennom konkrete hendingar i dagleglivet. Dei skal lære å kjenne glede i leik, lære å vente på tur, lære å løyse konfliktar, meistre positivt samspel med andre, utvikle å styrkje eigen identitet og sjølvkjensla noko som igjen kan vere med på å førebyggje mobbing/utestenging.

21 Frist for søknad om bhg.plass/endring av plass Samefolkets dag Fastelavn og morsdag Palmesøndag

22 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tek i bruk fantasi, kreativ tenking og skaparglede, og utviklar elementær kunnskap om verkemiddel, teknikk og form ( ) Personalet må skape rom for både vaksenleidde og barnestyrte aktivitetar for å utøve og nyte estetiske intrykks- og uttrykksformer (Rammeplanen, 2011). Mange barn tar sjølv initiativ til å blant anna teikna, veva eller perla; medan andre treng dei vaksenstyrde gruppene for å få mangfaldige erfaringar med kunst, kultur og kreativitet. I periodar er det mykje aktivitet innafor dette fagområdet; som fram mot FN-dagen, jul og påske.

23 Frist for levereing av påskelapp Skjærtorsdag Langfredag Påskeaftan Påskedag - bhg stengd - bhg stengd

24 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Me ynskjer å gje barna positive opplevingar i naturen. Barna skal få kunnskap om, vere nær og bli glad i naturen og miljøet som omgjev dei. Ved å gje barna positivt forhold til og kunnskap om naturen meiner me å leggja grunnlaget for at dei seinare i livet skal kunna verna om naturen. Turar i skogen og elles i nærområdet til barnehagen gjev barna samansette sanseopplevingar som blir grunnlag for bearbeiding og fordjuping. Me har som mål at barn og vaksne skal bruka naturen mest mogeleg og trivast i å vera ute. Alle avdelingar har ein fast utedag i veka der me vekslar mellom å gå tur i nærområdet eller å vere på naturleikeplassen i skogen. Det er tilrettelagt for ein samlingsplass i skogen, slik at me kan ha samlingar kring tema der og ein fin stad og nyta måltid ute. Barnehagen har eit flott uteområde og me vaksne er opptekne av å tilføra området fleire element som stimulera barn og vaksne til aktiv og variert bruk. På dugnad har foreldra bygd ein flott lavo på uteområdet me har kjøpt inn ei flyttbar grue, og utanfor lavoen har personalet bygd ein sjusteinsovn som me nyttar på utedagar. Elles har me dei siste åra laga vår eigen kjøkkenhage som legg til rette for bindingar mellom utedagar, matlaging og produksjon av eigne grønsaker. Tillaging av utemåltid er ein naturleg del av innhaldet på dei fleste utedagane. Mat som vert laga ute smakar godt for store og små. Uteaktivitet og kosthald har vore satsingsområde til barnehagen gjennom fleire år. Me er opptekne av at barna skal veremedverkande i ulikt arbeid som vert gjort i barnehagen. Barna er aktivt med på arbeidet med å klargjere, plante, hauste og tilberede grønsaker og vekstar frå kjøkkenhagen. Me er opptekne av at barna skal medverke til kva som vert laga av mat til på utedagane. Elles er det mykje læring i å få vere med å koste, rake, sage ved og liknande på uteområdet.

25 2. påskedag - bhg stengd Lever sommarferie - lapp

26 KROPP, RØRSLE OG HELSE Barnehagen må medverke til at barna får godt kosthald og god veksling mellom aktivitet og kvile. Barna må få forståing for korleis dei kan utvikla ein sunn kropp. Barnehagen har opparbeidd mykje kunnskap og erfaring innan området ved å satsa på uteliv gjennom fleire år. Barna må få tilgang til natur og nærmiljø og nytta muligheitene som fins til fysisk utfalding og bruk av naturressursar. I det daglege må det leggjast til rette for eit allsidig kosthald der barna blir presentert for ulike smakar og får ta del i tillaging og servering av variert kost. Me nyttar ein del frukt og grønt til alle måltid; i kjøkkenhagen dyrkar me ulike grønsaker som me nyttar i matlaginga. Barnehagen er oppteken av at barna skal ha eit kosthald som inneheld lite sukker; me har fokus på kva pålegg og drikke me tilbyr barna, korleis me feirar gebursdagar samt å formidle kunnskap og jobbe med haldningar hjå personalet. Gebursdagsfeiringa i barnehagen er eit godt eksempel på korleis me bevisst kan leggje til rette for ein sunnare livsstil; bursdagsbarnet får velje mat etter bursdagsmenyen i barnehagen. Barna kan velje mellom grove rundstykke, graut og fruktfat. Det er barnehagen som lagar i stand saman med bursdagsbarnet. Me heng òg opp flagg, bursdagsbarnet får vere hovudperson i samlinga og bestemmer innhaldet i samlinga. Barnet får vere med å lage krone og me har bursdagskappe.

27 Off. høgtidsdag - bhg stengd Kristi himmelfarsdag - bhg stengd Grunnlovsdag - bhg stengd Pinseafta Pinsedag 2. pinsedag - bhg stengd Førskuledag Førskuledag Blomstergudsteneste i kyrkja

28 OVERGANG BARNEHAGE SKULE Overgangsplan: Mål: Me ynskjer at barna skal få ei god avslutning på barnehagetida og at overgangen til skulen skal bli god og trygg; det skal vere samarbeid og samanheng mellom barnehagen og skulen. - Skulekameratane har felles aktivitet ein dag 2. kvar veka. - Dei eldste på tvers av barnehagane møtast ein dag i månaden for felles leik og sosialt samvær for å bli kjend før skulestart. - Evaluering av overgang i september/oktober; pedagogiske leiarar besøkjer skulen og har møte med lærarane. - Informasjonsskriv til foreldra i mars. - Skulekameratane arbeidar med temaet Vikingar om våren. - Innskriving i veke 12, foreldremøte i veke 15, førskuledagar 22. og 29. mai, overføringsmøte bhg -skule 5. juni. - Leikanger kommune har utarbeida ein strategisk plan for oppvekstsektoren i Leikanger der ein har felles målsetjingar for barnehage og skule; skulen og barnehagane har språk, entreprenørskap og overgang barnehage - skule som felles satsingsområde.

29 Jonsok

30 MEDVERKNAD Barna skal ha høve til å medverke på eigen kvardag. Barnehagen må leggje til rette for at barn skal få medverke i planlegging, vurdering og utvikling av eige barnehagetilbod. Barna må støttast til å leve seg inn i andre situasjonar og til å ta omsyn til andre. Barnehagen må skape tid for å kunna utvikla ein slik kommunikasjon mellom barna og personalet. Medverknad må trekkjast inn i arbeidet med dei ulike fagområda, og etter kvart vil det verte ein naturleg del av kvardagen. For å få til dette må me vere lyttande ovanfor barna sine ytringar og ynskjer, og leggje til rette for aktivitet utifrå det. Til dømes kan barna vere med å medverke kvar me skal gå på tur, kva me skal ete og kva me skal leike. Det er viktig at alle barna føler at dei har medverknad på eigen barnehagekvardag. Ei utfordring barnehagane har er å utvikla og nytte barnesamtale som eit pedagogisk hjelpemiddel. Gjennom samtale kan barna sjølve få snakke, stille spørsmål og undre seg saman med ein vaksen, samstundes som den vaksne får nyttig informasjon som kan seie noko om barnet sin trivsel, behov, tankar og ynskje. Foreldra spelar også ei viktig rolle innan for dette området. Foreldra kan også bidra som formidlar av barna sine tankar og ynskjer. Å ta barns medverknad på alvor føreset god kommunikasjon mellom barna og personalet, og mellom personalet og foreldra.

31

32 MOBBING I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen har ansvar for barna sin omsorg og læringsmiljø og for å fremje positive handlingar som motverkar avvising, mobbing og vold. Mobbing er det når ein person gjentekne gonger over ei viss tid, blir utsett for negative handlingar frå ein eller fleire andre personar. Den vanlegaste forma for mobbing er fysisk plaging, utestenging og erting. Barnehagane jobbar og har gjennom mange år jobba med sosial kompetanse som eit vesentleg område for å motverke utvikling av problemåtferd. Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre. Barnehagen skal: Skape interesse for og bidra til forståing og toleranse for forskjellige kulturar og ulike måtar å leve på. Sørgje for at barna utvidar forståinga om kulturelle likskapar og skilnader og arbeide for eit inkluderande miljø som motverkar mobbing og rasisme (Rammeplanen, 2011:47 og 48).

33

34 VURDERING Mål for vurderingsarbeidet: Leggja grunnlag for barnehagen som lærande organisasjon, vidare kvalitetsvurdering og fornying av verksemda. Gjera vurderinga tilgjengeleg for andre og bidra til open debatt om barnehagen sine mål, innhald, oppgåver og kvalitet. Leggja vurdering til grunn for neste årsplan. Dokumentera som grunnlag for refleksjon når det gjeld barn si læring, trivsel og utvikling. Og personalet sitt arbeid. Gjennom beskriving, analyse og fortolking av barnehagearbeidet i forhold til kriteria i Lover, Rammeplan, og vedtekter. Vurderingsmåtar: Fortløpande vurdering av enkeltbarn sin trivsel og utvikling. Vurdering av barnegrupper og samspel barn- barn, barn-vaksen og vaksen-vaksen. Fanga opp barna sine innspel og uttrykk og erfaringar. Fortløpande vurdering av foreldrearbeid. Avdelingane gjer ei vurdering før dei felles halvårlege vurderingsmøta. Foreldra frå AU tek del på det halvårlege vurderingsmøta med personalet. Arbeidsmiljøkartleggingar og Brukarundersøkingar

35 VERDIDOKUMENTET TIL LEIKANGER KOMMUNE VISJON VERDIAR Leikanger Me skal vere opne, ærlege og rause. -kommunen der det gror Me vil skape ei god lagånd. og alle trivst. Me helsar på kvarandre og visar omsorg og respekt. LEIARKRAV Hjå oss er det stor takhøgde Leiaren skal vere synleg og lov å gjere feil. og gje aktiv oppfølging av den enkelte. Me tek felles ansvar for godt og gale. Alle skal ha meiningsfulle arbeidsoppgåver Me vil møte kvarandre med godt humør der det er rom for kreativitet og gje direkte og gode tilbakemeldingar. og personleg utvikling.

36