Statistisk VAREFORTEGNELSE for UTENRIKSHANDELEN

Transkript

1

2

3 STATISTISK SENTRALBYRÅS HANDBØKER 26 Statistisk VAREFORTEGNELSE for UTENRIKSHANDELEN 1979 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1979 ISBN

4

5 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen for 1979 er utarbeidd etter samme retningslinjer som tidligere. Ved utformingen av varefortegnelsen er det tatt omsyn til FN's Standard International Trade Classification ( Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 20. desember 1978 Petter Jakob Bjerve Leif Skaug

6

7 INNHOLD Side 1. Formal 7 2. Statistikkens omfang 7 3. Det statistiske materialet 9 4. Definisjoner Varegrupperingen Mengdetall 4.3. Verditall Landgrupperingen 9 Statistisk landliste Varefortegnelsen 16 Alfabetisk vareregister 100 Utkomne publikasjoner Utkommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 129

8 7 1. FORMAL Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal såvidt mulig dekke bedriftenes behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsforing. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige etater, forskningsinstitusjoner osv. Internasjonale organisasjoner, som FN's statistiske kontor og andre, gjør stor bruk av de opplysninger som de enkelte lands utenrikshandelsstatistikk gir. Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes også ved oppstillingen av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er således av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer og land. 2. STATISTIKKENS OMFANG Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen, mot i årene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellene mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. I tidsrommet ble bare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innforsel, samtidig som gjenutførsel fra lagrene ikke ble tatt med i utforselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene for 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittopplag eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, øl og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959 skjer på tidspunktet for innleggingen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innlegging på lager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. Innforselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittopplag og frilager. Innførselen av varer direkte til den norske kontinentalsokkelen er ikke med i statistikken over utenrikshandelen i Samlede anslag for denne importen er imidlertid tatt inn i driftsregnskapet overfor utlandet. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Norskprodusert råolje som er hjemfort fra Teesside, er siden oktober 1975 tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Følgende varer er for km/rig ikke tatt med i innførselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i retur til leverandør i uforandret stand (reklamasjoner o.1.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Vareposter (varelinjer på innførselsangivelsen) av verdi under kr 500 g) Reiseutstyr, flyttegods o.l. h) Varer bestemt for det Kongelige hus eller til bruk for fremmede makters representasjoner i) Krigsmateriell til Forsvaret i henhold til militæravtaler

9 j) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi k) Prover, gayer, reklamemateriell m.v. av mindre verdi 1) Monetært gull 8 m) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker o.i., 9yldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og likbende verdipaorer; sjekkhefter og -blanketter n) Bunkers o) Proviant fra norske skip og fly p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utforselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den frie omsetning og fra kredittopplag, transittopplag og frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene, tatt med i statistikken. Utførselen omfatter også råolje levert direkte fra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 blir oljen fra den norske del av kontinentalsokkelen, som transporteres i rorledning til Teesside, i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Oljedirektoratet gir månedliae oppgaver over de kvanta norsk naturgass som er eksportert til Storbritannia og Vest-Tyskland fra Nordsjøen. Prisen på denne gassen blir av Byrået foreløpig anslått på grunnlag av aliment tilgjengelige data, blant annet i mottakerlandenes offisielle importstatistikk, publiserte meldinger om transportkostnader for naturgass og anslag på terminalkostnader. Utstyr levert fra Norge til skip OQ fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utforselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyr regnet med i innforselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) I utførselen holdes folgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Vareposter (varelinjer på utførselsangivelsen) av verdi under kr 500. Gaver som postsending, uansett verdi c) Utenlandske varer i retur til leverandør i uforandret tilstand (reklamasjoner o.l.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Reiseutstyr, flyttegods o.l. g) Varer til eget bruk ved norske stasjoner i utlandet h) Krigsmateriell fra Forsvaret i henhold til militæravtaler i) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi j) Prover, gaver, reklamemateriell m.v. av mindre verdi k) Proviant, bunkers og utstyr til norske og utenlandske skip eller fly i norsk havn 1) Utstyr og andre varer til norske skip eller fly i utenriksfart m) Monetært gull n) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter o) Varer utfort til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk For 1936 ble reparasjons- og foredlingshande1en tatt med i statistikken over utenrikshandelen med den "tillagte verdi", dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innførsels- og utførselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin "fulle verdi", dvs. den verdi varen hadde ved innførselen eller utforselen. På grunn av vansker med A få inn pålitelige oppgaver ble reparasjonsog foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på ny registrert med den tillagte verdi. Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin "fulle verdi" (se hefte II).

10 9 3. DET STATISTISKE MATERIALE Statistikken over utenrikshandelen bygger på gjenparter. av de administrative oppgaver som Tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 40 og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel og utforsel av varer mottar Byrået således kopi av henholdsvis Tolldeklarasjon ved innførsel av varer, og Tolldeklarasjon ved utforsel av varer. Disse dokumenter fylles ut av henholdsvis importorer og eksportører og blir kontrollert ved tollekspedisjonsstedene. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor Tollvesenets virkeområde, f.eks. import til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. (statistikkloven). Endelige tall for import direkte til norsk kontinentalsokkel foreligger imidlertid ennå ikke. Norskprodusert olje som blir eksportert i rørledning til Teesside, blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten ay norskprodusert gass til St. Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp ay blant annet "normpriser" fastsatt kvartalsvis av Olje- og energidepartementet. Verdien av gasseksporten blir forelopig anslatt mr, d grunnlaciallment tilgjengelige opplysninger (se s.bhutforselen.) 4. DEFINISJONER 4.1. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på Minimum List of Commodities for International Trade Statistics utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble Standard International Trade Classification () utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges -Rev., og fra Rev. 2. (Se Statistical Papers, Series M, No. 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen også Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Den statistiske varefortegnelse er trykt i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker og er også tatt inn i tolltariffen. I Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification Mengdetall Mengdetallene gjelder for innførte varer belagt med vekttoll, den fortollende mengde. For andre innførte varer og for utforte varer er nettomengden oppgitt Verditall Verdien av innforselen er oppgitt cif og verdien av utførselen fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av olje eksportert i rørledning til Teesside blir beregnet ved hjelp av administrativt fastsatte "normpriser" korrigert for frakt- og terminalkostnader. Når det gjelder verdianslag for class eksportertirorledning til St. Fergus og Emde l vises til s. 8 "Utforselen..." Lanc_13122frinlen I alle tabeller med landfordeling er innførte varer fordelt etter produksjonsland og utforte varer etter forbruksland. I tabell 18 (hefte II) er innførselen fordelt både etter produksjonsland og innkjøpsland og utførselen både etter forbruksland og salgsland.

11 10 Folgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innførselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Forbruksland er det land hvor varen vil bli brukt til det formal den er produsert for, eller hvor den vil bli bearbeidd. I noen tilfelle er som forbruksland regnet det sist kjente bestemmelsessted. Ompakking, sortering eller blanding regnes ikke som bearbeiding. Innkjøpsland er det land hvor selgeren av varen har sin forretning, eller - hvis varen er kjøpt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke selger for egen regning - det land hvor den egentlige selger bor. Salgsland er det land hvor den utenlandske kjøper har sin forretning, eller - hvis varen er solgt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke kjøper for egen regning - det land hvor den egentlige kjøper bor. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

12 li STATISTISK LANDLISTE 1979 Europa 101 Danmark (med Grønland) 102 Færoyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 1 Albania 2 Belgia; Luxembourg 3 Bulgaria 7 Frankrike; Monaco; Andorra 8 Gibraltar 9 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og Kanarioyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaloyene og Man) 141 Sveits; Lichtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Tyskland, Vest- (Forbundsrepublikken Tyskland) 151 Tyskland, Ost- (Den Tyske Demokratiske Republikk) 152 Ungarn 153 Osterrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 Britiske områder i Vest-Afrika (Ascension, St. Helena og Tristan da Cunha) 213 Britiske områder i Indiske hav (Amirante, Chagos m.m.) 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Comorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Franske Afar- og Issaområdet (tidl. Fransk Somaliland) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verdeøyene (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauritania 307 Mauritius 319 Mozambique (tidl. Portuoisisk Ost-Afrika ) 308 Namibia (tidl. Sørvest -Afrika) 309 Niger 313 Nigeria 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 322 Réunion og Mayotte 326 Rhodesia (Sor-Rhodesia) 329 Rwanda 333 SaoTomé og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla m.fl.) 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Sor-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 279 Zaire 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Ovre Volta Asia 404 Afghanistan 409 Bahrein 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwain) 428 Filippinene 432 Formosa (Taiwan) 436 Hong Kong 444 India (med Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Minicoy OC1 Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vestl. halvdel av Ny-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel 464 Janan, unntatt Ryukyu-øyene 476 Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerepublikken 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Sol- (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya-føderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman (tidl. Maskat og Oman) 528 Nepal 534 Pakistan 537 Portugisisk Timor 540 Qatar 544 Saudi-Arabia (herunder Nøytralsonen) 546 Sikkim

13 12 Asia (forts.) 548 Singapore 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 556 Se Yemen 564 Syria 432 Taiwan (Formosa) 568 Thailand 571 Ryukyu-øyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Yemen, Den Arabiske Rebuplikk 556 Yemen, Den Folkedemokratiske Republikk (tidl. Sør-Arabia og Aden) Nord Amerika og Mellom Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jfr. 644 Honduras) 607 Britisk Vestindia (Bahamaøyene, Caymanoyene, Turks- og Caicos-øyene, Montserrat, brit. Virginoyer); Bermudaøyene; Assosierte stater i Britisk Samvelde (Antigua, Dominica, Grenada, St.Kitts-Nevis Anguilla, St.Lucia, St.Vincent) 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, Les Saintes, La Désirade, Petite Terre, St.Barthélemy og fransk del av St.Martin) 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, St. Eustatius oa nederlandsk del av St. Martin) 664 Nicaragua 668 Panama (unntatt Panamakanalsonen - se 688) 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Panamakanalsonen og amerikanske Virgihøyer (USA's områder) Sor Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsoyene; Sor-Georgia 745 Frans Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oceania 804 Austral-Sambandet med besittelser (Christmasoya, Cocos. 1Keeling]oyene, Norfolkoya og austr. Salomonøyer) 806 Papua - Ny Guinea med Bismarckarkipelet 810 Britiske besittelser i Oseania (Brit. Salomonoyer, Gilbert- og Ellisoyene, Pitcairn) 8 Fiji 812 Ny-Hebridene 813 Tonga 815 Franske besittelser i Oseania (Fransk Polynesia, Ny Kaledonia, Wallis- og Futuna -øyene) 818 Nauru 820 New Zealand med besittelser (herunder Campbelløya, Cookoyene, Kermadecoyene, Niue, Tokelau) 825 USA's besittelser i Oseania (amerikanske Samoaøyer, Guam, amerikanske tilsynsøyer og amerikansk-kontrollerte øyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karolinene og Marshalløyene) 830 Vest-Samoa 900 Internasjonale organisasjoner

14 1 3 FORTEGNELSE OVER KAPITLER Levende dyr; animalske produkter KAP. i Levende dyr 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 Vegetabilske produkter 6 Levende trær og andre planter; løker, røtter og liknende; avskårne blomster og blad til pryd 19 7 Grønnsaker, røtter og knoller, spiselige 19 8 Spiselige frukter og noller; skall av sitrusfrukter og meloner 20 9 Kaffe, te, maté og krydderier Korn 22 li Mølleprodukter; malt; stivelse; gluten; inulin Oljeholdige frø og frukter; forskjellige andre fro og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og fôrplanter Vegetabilske råstoffer til farging eller garving; naturlige gummier, harpikser og andre vegetabilske safter og ekstrakter Vegetabilske materialer til fletting eller utskjæring; produkter av vegetabilsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 23 Animalske og vegetabilske oljer og f ett stoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk SIDE ih 16 Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr og bløtdyr Sukker og sukkervarer Kakao og varer derav Produkter av korn, mjøl eller stivelse ; bakverk Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler Forskjellige tilberedte næringsmidler Drikkevarer, etylalkohol og eddik 27 KAP. SIDE 23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr Tobakk 28 Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement Malm, slagg og aske Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks 30 Produkter fra kjemiske og nærstående industrier 28 Kjemiske grunnstoffer; uorganiske kjemiske forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne jordmetaller, radioaktive stoffer og isotoper Organiske kjemiske forbindelser Farmasøytiske produkter Gjødsel Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tanniner og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker; kitt, sparkelmasse og liknende; trykkfarger, blekk og tusj Flyktige vegetabilske oljer og resinoider; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, polérmidler og skuremidler, lys og liknende varer, model16rmasse og dentalvoks Proteiner; klebemidler; enzymer 36 Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse brennstoffpreparater 37 Varer til fotografisk og kinematografisk bruk Diverse produkter fra den kjemiske industri 33 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 42 Huder, skinn, lær, pelsskinn og varer derav; salmakerarbeider: reiseelf ekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og laer. 43

15 14 KAP.SIDE KAP. SIDE 42 Varer av lær; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (også kunstig) og varer derav Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter 64 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 44 Tre og trevarer; trekull 45 Kork og korkvarer 46 Kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer; keramiske produkter; glass og glassvarer 68 Varer av stein, gips, sement, a.sbest, glimmer og liknende materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 66 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir 48 Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp 49 Boker, aviser, bilder og andre trykksaker; håndskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bi joute- 43rivarer; mynter 71 Naturperler, edle steiner, edle metaller, me- 4 8 taller plettert med edelt metall og varer derav ; bijouterivarer 72 Mynter Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer.5u 52 Tekstilvarer i forbindelse med metall Ull og andre dyrehår Lin og rami Bomull Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenille -vevnader; band; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier Vatt og filt; hyssing, snorer, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med overdrag eller impregnering; tekstilvarer egnet til bruk i industrien Trikotasje Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje Andre ferdige tekstilvafer Brukte klær og andre brukte tekstilvarer; filler 62 Fottøy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde //ær og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; viper 64 Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil 63 Uedle metaller og varer derav 73 Jern og stål og varer derav 74 Kopper og varer derav 75 Nikkel og varer derav 76 Aluminium og varer derav 77 Magnesium og beryllium 78 Bly og varer derav 79 Sink og varer derav 80 Tinn og varer derav 81 Andre uedle metaller og varer derav 82 Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av uedelt metall saint deler dertil 83 Forskjellige varer av uedelt metall Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil 85 Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil Transportmidler Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet) Kjøretøyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier Luftfartøyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartøyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet flytende materiell

16 KAP. SIDE KAP. SIDE Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisionsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter; ap-. parater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater for magnetiske opptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil. 91 Ur og urdeler 92 Musikkinstrumenter; apparater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater for magnetisk opptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler og tilbehør til slike instrumenter og apparater 5 Våpen og ammunisjon samt deler dertil 93 Våpen og ammunisjon samt deler dertil 96 Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer Varer av utskjærings- eller formematerialer Koster, børster, fjærkoster, pudderkvaster, 93 sikter og såld Leketøy, spill og sportsartikler samt deler 95 dertil Forskjellige forarbeidde varer -9-9 Kunstverker, samlergjtnstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antik- 95viteter 99

17 01-03 ;(3 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Varen r. Vareslag ) Uspesifiserte varer, tollbare kg 931: )Uspesifiserte varer, tollfrie KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr og mules ler, levende hester over i år kg/stk ellers Svin, levende Sauer og geiter, levende sauer geiter Høns, ender, gjess, kalkuner og perlehøns, levende høns: av vekt pr. stk. høyst 185g andre ender gjess kalkuner perlehøns Andre levende dyr dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskeføde: reinsdyr fasaner andre pelsdyr: mink blårev,solvrev og platinarev andre andre kg KAPITTEL 2. KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall av dyr som hører under pos , ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler kjøtt av storfe: - med bein: - - ferskt eller kjølt: av kalv ellers - - fryst: av kalv ellers - utbeinet: ferskt eller kjølt fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte fryste - annet: skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet Slaktet fjærfe og spiselig slakteavfall(unntatt lever), av dyr som hører under pos , ferskt, kjølt eller fryst slaktet fjeerfe,ikke oppdelt: høns ender, gjess, kalkuner og perlehøns slaktet fjærfe, oppdelt: høns kg ender, gjess, kalkuner og perlehøns spiselig slakteavfall Lever av fjarfe, fersk, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake Storfe, levende til avl 001- Annet kjøtt og spiselig slak andre teavfall, ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av rein kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval 02D4.305 annet kjøtt spiselig slakteavfall: tunger annet Svinefett reint for kjøtt samt fjerfefett (ikke utpresset, utsmeltet eller ekstrahert med løsningsmiddel), ferskt, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake, tørket eller mykt ister annet: røykt 001: ellers Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall (unntatt lever av 941:00 fjærfe), saltet eller i saltlake, tørket eller røykt kjøtt av svin (flesk): - saltet eller i saltlake: skinker annet - tørket: skinker annet røykt kjøtt av sau: tørket, saltet eller i saltlake røykt kjøtt av rein kjøttpulver annet kjøtt: tørket, saltet eller i saltlake 0: røykt spiselig slakteavfall: tunger annet KAPITTEL 3. FISK, KREPSDYR OG BLØTDYR Fisk, fersk (levende eller 0:12 0: : : :10 012:90 død), kjølt eller fryst ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: - - laksefisk: laks 034: aure annen laksefisk ål I I akvariefisk annen ferskvannsfisk - fryst: - - laksefisk: laks 034: aure annen laksefisk ål annen ferskvannsfisk 1) Forenklet tollbehandling av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost.

18 saltvannsfisk (unntatt fileter): - størje (tunfisk): makrellstørje annen - annen saltvannsfisk: - - fersk eller kjølt: sild:, storsild vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner - - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite 'annen flyndrefisk torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell annen saltvannsfisk - - fryst: - - sild: storsild vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner - - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk "farse" - blokker fileter av saltvannsfisk: - ferske eller kjølte: av flyndrefisk - - av torskefisk: av hyse Mengde- enhet 1.(i g :10 034: Varenr. Vareslag av torsk kg 034:30 H av sei av annen torskefisk av sild av annen fisk - fryste: - av flyndrefisk: av blåkveite 034: av annen flyndrefisk - av torskefisk: av hyse II SI av torsk av sei av annen torskefisk av sild av steinbit av uer av annen fisk rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk Fisk, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: - sild: storsild vårsild feitsild og småsild - - banksild (nordsjøsild): sukkersaltet ellers islandssild annen sild - torskefisk: - - saltet eller i saltlake: brosme hyse torsk sei lange annen - - tørrfisk: brosme hyse torsk, rotskjær torsk, finnmarksrundfisk torsk, lofotrundfisk torsk, annen rundfisk sei, rotskjær sei, rundfisk annen - - klippfisk: brosme hyse torsk sei lange annen - annen fisk: laks, saltet makrell annen fileter, saltede eller tørkede (ikke røykte) fisk, røykt (også varmrøykt): laks sild annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjøl egnet til menneskeføde :

19 03.03 Krepsdyr og bløtdyr, med elter uten skall, ferske, (levende elter døde), kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, kokt i vann hummer kreps reker: fnyste andre krabber andre krepsdyr blotdyr: østers, levende, med innpakning andre KAPITTEL 4. MJØLK OG MEIERI- PRODUKTER; FUGLEEGG; NATUR- LIG HONNING Mjølk og fløte, frisk, ikke konsentrert eller sukret sterilisert ellers Mjølk og fløte, konservert, konsentrert eller sukret mysepul ver tørrmjølk: med høyst 1,5 vektprosent fett med over 1,5 vektprosent fett flote i pulverform eller som granulat: usukret ellers mjølk og flote i annen form: Bein og hornkjegler, avfettet, if usukret ellers SmOr Ost og ostemasse fersk ost og ostemasse smelteost mysost og geitost muggos ter andre Fugleegg og eggeplommer, friske, tørkede eller preserverte på annen måte, også sukrede egg med skall: - hønseegg: tjenlig til menneskeføde ellers - andre fugleegg: tjenlig til menneskeføde ellers andre: tjenlig til menneskeføde ellers Honning, naturlig Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted : : Bust av svin eller villsvin, grevlinghår og annet hoir til børstebinderarbeiderp avfall av slik bust og hår bust av svin eller villsvin, avfall av slik bust ellers Tagl og avfall derav, også i plater, med eller uten støttemateriale krollhår ellers Tamer, blærer og mager av andre dyr enn fisk, hele eller i stykker tarmer blærer og mager Fiskeavfall silderisp sundmager fiskehoder og avskjær, torkede, også revne (cuts) ellers Skinn og andre deler av fugler, med påsittende fjar eller dun, fjer og deler av fjar (også med klipte kanter) samt dun, ubearbeidd eller bare renset, desinfisert eller konservert; pulver og avfall av fjar eller av deler av fjar sengefjær og dun: urenset ellers andre fjær ellers syrebehandlet eller befridd for gelatin, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av bein og hornkjegler Elfenbein, skilpaddeskall, horn, gevirer, klover, negler, nor og nebb, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, samt mjøl og avfall derav; hvalbarder c. 1., ubearbeidd el-ur enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser og annet avfall derav 0,5.12 Koraller o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd; skall av bløtdyr, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av skall av bløtdyr skjellsand ellers kg :93 291:94 291: : KAPITTEL 5. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, i. e. n. Menneskehår, ubearbeidd også vasket eller avfettet; avfall av menneskehår

20 05.13 Svamper, naturlige kg Ambra, bevergjel, civet og moskus; spanske fluer; galle, også tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fryste eller på annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstiling av farmasøytiske preparater sf Animalske produkter, i. e. n ; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3, utjenlige til menneskeføde blodpulver, utjenlig til menneskeføde 291: kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskeføde andre KAPITTEL 6. LEVENDE TRER OG ANDRE PLANTER; LOKER, ROTTER 0.L.; AVSKARNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Løker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i hvilende tilstand, i vekst eller i blomst blomsterlok: i blomst i vekst - i hvilende tilstand: til bruk i gartnerier ellers rotknoller og stengelknoller: - i blomst: begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og georginer (Dahlia) andre - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre - i hvilende tilstand: kapkonvall (Freesia) andre rotstokker Andre Levende planter, hvorunder trar, busker, røtter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc. nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), barlind (Taxus), blodbok og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, Pyracantha og Stranvaesia Mengde- enhet stueasalea (Azalea indica) tg urteaktige planter ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/ asalea (Rhododendron), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Juniperus), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) urteaktige planter ellers Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske: syrin, mimosa, genista, orkidéer, anemoner og ranunkler andre ellers Lauvverk, blad, greiner og andre plantedeler (unntatt blomster og knopper), gras, mose og lav til buketter elter pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen mate friske eller bare tørkede: reinlav Adianthum og Asparagus andre ellers: av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea) og vinterpryd (Aucuba) av andre vekster KAPITTEL 7. GRØNNSAKER, ROTTER OG KNOLLER, SPISELIGE Grønnsaker, friske eller kjølte poteter rater og knoller: gulrotter knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre lok, purre og gresslok: sjalottløk hvitlok purre 0' gresslok annen : It 054:51

21 Grønnsaker (også kokte), i fryst tilstand asparges, artisjokker, erter og Winer blomkål kruspersille sopper andre Grønnsaker, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk i saltlake: oliven andre 20 Varenr. Vareslag ellers: gulrotter tomater og sopper lok knoll- og stangselleri blomkål og oliven erter og Winer kapers andre Grønnsaker, tørkede, dehydrerte eller evaporerte, hele, oppdelte, knuste eller pulveriserte, men ikke videre tilberedt poteter hvitlok andre Belgfrukter, tørkede, avskallede, også skrelte eller splittede erter !Donner andre Manioka-, arrow- og salepprot, jordskokker, søtpoteter og andre liknende røtter og knoller med høyt stivelseseller inulininnhold, friske eller tørkede, hele eller oppdelte; sagomarg manioka- og arrowrot andre: friske tørkede KAPITTEL 8. SPISELIGE FRUKTER OG NØTTER; SKALL AV SITRUS- FRUKTER OG MELONER Dadler, bananer, ananas, mangos, mangostan, avokatparer, guavas, kokosnøtter, paranøtter, akajunøtter, friske eller tørkede, med eller uten skall dadler bananer ananas mangos, mangostan, avokatwen og guavas kokosnøtter kokosmasse paranøtter akajunotter (cashew-nøtter) Sitrusfrukter, friske eller tørkede appelsiner grapefrukt sitroner mandariner (herunder tangeriner og satsumas); klementiner, wilkings o.l. krysninger av sitrusfrukter andre sitrusfrukter Fiken, friske eller tørkede friske tørkede Vindruer, friske eller tørkede friske: i tiden 1. aug. til 28/29. febr i tiden 1. mars til 31. juli tørkede: rosiner korinter kål: hvitkål og rodkål kg blomkål: i tiden 15. juni til 30. nov i tiden 1. des. til 14. juni aspargeskål (broccoli) rosenkål annen be1gfrukter: erter og Wanner andre sopper: sjampinjonger andre tomater: i tiden 1. juni til 31. okt i tiden 1. nov. til 31. mai asparges: i tiden 1. mai til 14. nov i tiden 15. nov. til 30. april agurker: - slangeagurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars - andre agurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars salat, herunder endevie (Witloof): - endevie (Witloof): i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - annen salat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars kruspersille stangselleri artisjokker: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. des. til 31. mai spansk humle oliven kapers paprikafrukt: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. desember til 31. mai spinat dill, portulakk, gresskar og rabarbra andre kg :10 054; :52

22 Varenr Vareslag hassel nøtter hasselnottkjerner valnotter valnatkjerner kastanjer Frukter, tørkede, som ikke blandinger som vesentlig består av nøtter (herunder kjerner) som hewer under pos andre 'later og nøttekjerner Epler, parer og kveder, friske epler: i tiden 1. aug. til 15. febr i ii den 16. febr. til Skall av sitrusfrukter og 15. mars melonsr, friske, fryste, i tiden 16. mars til tørkede, midlertidig 31. juli konservert i saltlake, poser: svovelsyrlingvann e.l i tiden 1. aug. til 15. jan oppløsninger i tiden 16. jan. til SI 14. febr i tiden 15. febr. til KAPITTEL 9. KAFFE, TE, MATE 31. juli OG KRYDDERIER kveder Kaffe, rå eller brent, også Steinfrukter, friske moreller og kirsebær: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 31. okt i tiden 1. nov. til 14. april aprikoser: i tiden 16. mai til 15. aug i tiden 16. aug. til Te mai Maté - i tiden 1. nov. til 14. april andre Andre friske frukter meloner andre Frukter (også kokte), i fryst tilstand, uten tilsetning av sukker jordbær tyttebær og multer andre Nøtter som ikke hører under Frukter, midlertidig konser- Poe , friske eller tørkede, med eller uten skall mandler kg vert i saltlake, svovelsyrlingvann e. i. opplosflinger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk sitrusfrukter kirsebær og moreller aprikoser og ferskener andre hører under pos epler pærer aprikoser ferskener plommer (svisker) blandede frukter blåbær andre koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold av kaffe, uansett blandings forhold ubrent kaffe brent kaffe kaffeerstatninger med innhold av kaffe skall og hinner av kaffe ferskener og nektariner: i tiden 16. mai til Pepper av slekten Piper; 15. aug krydderier av slektene i tiden 16. aug. til Capsicum og Pimenta 15. mai svart og hvit pepper plommer: allehånde i tiden 15. april til andre juni Vanilje i tiden 1. juli til sept Kanel og kanelblomster i tiden 16. sept. til Nellik og nellikstilker 31. okt 09.08Muskat, muskatblomme og kardemomme muskat og muskatblomme kardemomme Bar, friske bringebær, stikkelsbær, rips Anis, stjerneanis, fennikel, og solbar koriander, spisskommen, hagejordbær: karve og einebar i tiden 15. april til karve 30. juni einebær: i tiden 1. juli til umalt okt malt i tiden 1. nov. til andre: 14. april umalte multer malte tyttebær Timian, safran og laurbar andre blad; andre krydderier ingefær safran: umalt timian, karri, laurbær, laurbærblad og sellerifro andre: umalte malte kg 058:63 057: : :28

23 10-12 KAPITTEL 10. KORN Hvete og blandinger av hvete og rug durumhvete (hard hvete) annen Rug Bygg Havre Mais Ris uavskallet og avskallet gryn og bruddris: til menneskeføde ellers Bokhvete, hirse, kanarifro, sorghum; annet korn sorghum hirse kanarifro andre KAPITTEL. MØLLEPRODUKTER; MALT; STIVELSE; GLUTEN; INULIN.01 Finmalt mjøl av korn hvetemjøl blandingsmjøl av hvete og rug rugmjøl byggmjøl havremjøl annet.02 Gryn og grovt mjøl av korn; annet bearbeidd korn (f.eks. valset, bearbeidd til flokker eller perlegryn, polert eller grovknust, men ikke videre bearbeidd), unntatt ris som hører under pos ; kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte gryn og grovt mjøl (herunder i form av pellets): av hvete av annet korn korn, bearbeidd pa annen måte kornkimer, hele, valsede bearbeidde til flokker eller malte.04 Wag av tørkede bagfrukter som holier under pos eller av frukter som hører under kapittel 8; mjøl av sago, røtter eller knoller som hører under pos Pulver, flokker og korn av poteter.07 Malt, også røstet.08 Stivelse; inuzin maisstivelse potetstivelse strykeristivelse annen stivelse; inulin.09 Gluten av hvete, også tørket kg : : : ,)2 KAPITTEL 12. OLJEHOLDIGE FRO OG FRUKTER; FORSKJELLIGE ANDRE FRO OG FRUKTER; PLAN- TER TIL INDUSTRIELL ELLER MEDISINSK BRUK; HALM OG FdRPLANTER Oljeholdige fro og frukter, også knuste jordnøtter 1,(ig jordnottkjerner kopra palmenøtter og palmekjerner soyabønner linfrø bomullsfrø ricinusfro rapsfrø sennepsfrø solsikkefrø sesamfrø andre WO', ikke avfettet, av oljeholdige fro og frukter, unntatt sennepsmjøl Fro, frukter og sporer av det slag soin brukes som såvarer av engbelgvekster: blå lucern 292: alsikkekløver rodkløver annen kløver (f.eks. hvitkløver) andre av enggras: rappgras hundegras svingel timotei vein raigras og revehale andre av andre grønnf&planter: vikker ellers av rotvekster og grønnsaker: farbete (herunder farsukkerroe) sukkerroe kålrot og turnips gulrot rødbete blomkål, lok, agurk og salat kål, unntatt blomkål persille ellers av skogstmr: furu (Pinus sylvestris) gran (Picea excelsa, Picea - abies) ellers andre slag (herunder av prydplanter) Sukkerroer, også oppsnittede, friske, tørkede eller pulveriserte; sukkerrør Humle og humlemjøl (lupulin) humle 054: humlemjøl (lupulin) Planter, plantedeler,fr0 og frukter som vesentlig brukes til framstilling av parfymer, til farmasøytiske preparater, til insekt- og soppdrepende midler e. 1., friske, tørkede, skårne, knuste eller pulveriserte