St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Mars - April År n. 2

Transkript

1 Fransk Engelsk Italiensk Portugisisk Norsk CSJournal St. Joseph Søstrene av Chambéry s kongregasjon Mars - April År n. 2 General rådet Hellig Lytten Åndelig Veiledning Oversikt General rådet Hellig Lytten Åndelig Veiledning Hvorfor Vi Gjør Det Vi Gjør Uttale seg mot Trafficking En Vandrende Søster Erfaringer som Fører til Endring Forside Provins/Region/Misjon Søstrene som deltar i den andre Åndelig Veilednings seminaret i India Nye Helgener 4 S. Philomina Pazhuruparambil General Rådet Det andre seminaret i Åndelig Veiledning for søstre i India, under S.Jean Sauntrys fra USA,dyktige ledelse, fant sted i Tanmaya, Bhopal, i tiden 28.februar til 25. mars De to neste fasene i det samme programmet blir Oktober 2014 og mars Jeg var en av ni søstre fra de fire provinsene i India som tok del i denne fantastiske erfaringen,hvor hver deltaker hjelpes til å bli hjelper for den andre. Vi lærer hvordan vi skal være oppmerksomme på Guds stemme og hvordan vi skal svare og vokse i forholdet til Gud og med hverandre gjennom daglige menneskelige erfaringer, I dag mer enn noensinne er det et stort behov for Åndelig Veiledning og utdannede Åndelige Veiledere. Verden tørster virkelig etter kvinner og menn som kjenner og elsker Gud og som er i stand til å hjelpe andre til å oppdage Gud i sine erfaringer og til å utvikle en voksende forståelse av forholdet til Gud og andre. Derfor er det nødvendig med Åndelig Veiledning som kan tenne den åndelig ilden som finnes i alle mennesker. India har en herlig kultur, spiritualitet, og tradisjon i å gjøre godt. Vi gleder oss over familier som fungerer godt, vennlige naboer og respektfulle unge mennesker. Det er vanlig at religiøse forskjeller blir akseptert, det er en sterk interesse i utdanning og et fornuftig godt lov system. Vi har fortsatt mange kall i India. De fleste kommer fra den lavere middel klassen/kaste familier. Våre unge kvinner i formasjon er talentfulle, begavet, motiverte og Tanzania: Alltid i ferd med å kikke inn fra utsiden N/NØ: Livets Alternativer USA: Å lytte til Kvinners Røst Valg kapitler Norge: Loyola Senter Fremmer harmoni i mangfoldet Lagoa Vermelha: En misjonserfaring i Amazonas Italia: Tre seminarer om Karisma og Spiritualitet i Brasil Pachmarhi: Et svar på tragedien i Orissa Evige Løfter Brasil: Integrasjons Prosess

2 S. Jean Sauntry underviser gruppen sjenerøse. Opp til et visst punkt er de åpne for åndelig veiledning og ledsagelse. De har kurs om emner som karisma, spiritualitet og Ignatiansk discernment. Allikevel ser vi også en mangel på vilje til å gjøre rede for seg og mangel på åndelig dybde, noen ønsker ikke åndelig ledelse. Vi har merket oss mangel på egen vurdering særlig hos de som vurderer å forlate kongregasjonen. Utfordringen vi står overfor i dag,er å trene våre unge ordenspersoner i å være kjærlige kvinner som er engasjerte, kvinner som har integritet og visjon. De skal vitne om Guds kjærlighet og medfølelse, de skal stå for sannhet og rettferdighet og være bringer av Godt Nytt for de fattige. De skal også ha mulighet til å arbeide med legfolk, og være i stand til å skape kjærlige kommuniteter,være forenet i søken etter Gud, ikke være skilt av maktkamp og smålighet. Det vi har behov for er visjonære kvinner, med mot og kjærlighet, kvinner som ønsker å stå i tjeneste for sine brødre og søstre i Jesu ånd, og som opplever en verdi i å følge sin indre vei. De av oss som blir utdannet til Åndelig Veiledere står overfor utfordringen i å fremme viktigheten av åndelig veiledning, særlig i den begynnende formasjonen. Hvorfor Vi Gjør Det Vi Gjør Uttale seg mot Trafficking S. Linda Pepe JPIC - USA I 2006 fremmet St. Joseph søstrene av Chambéry en felles uttalelse som kongregasjon mot Trafficking. Uttalelsen ble underskrevet på vegne av alle søstre og medvandrere i Kongregasjonen av det forrige General Rådet. Uttalelsen ble sendt til våre ambassadører ved FN, så vel som til alle våre nasjonale ledere og myndigheter. (Uttalelsen kan leses på vår hjemmeside: JPIC kommisjonen foreslår at Kongregasjonen går ut med en reaksjon i forbindelse med verdensmesterskapet i fotball i Brasil i juni måned.. Vi ønsker å benytte den samme uttalelsen mot Trafficking som vi har benyttet tidligere. Store sportsbegivenheter, uansett hvilket land som er vertskap, skaper muligheter for arbeids og sex traffickere og andre tjenester som interesserte kan benytte seg av. Ved å heve vår felles røst, tar vi sterkt avstand fra det umenneskelige misbruket Trafficking fører med seg, samtidig som vi fremmer en bevisstgjøring overfor sponsorene og støtte organisasjonene i disse store begivenhetene. Det er viktig å få forståelse av at det er en øking i antallet traffickerte personer i disse periodene. For å øke bevisstheten av denne globale realiteten, forslår vi at hver provins eller region benytter seg av denne muligheten til å bekjentgjøre vår «Uttalelse mot Trafficking.» Kontakt søsteren i hver provins blir bedt om å undersøke hvorvidt verdensmesterskapet et sponset av store internasjonale kompanier eller kooperasjoner i deres land. Dersom det er sponsorer i deres land, ber vi om at Uttalelse vedrørende Trafficking blir underskrevet av Provinsial eller Regional ledelses teamene i på vegne av provinsens søstre og medvandrere, og sender det til CEO s for de ulike selskaper. Vi hever vår røst igjen, fordi ifølge en oversikt fra FN blir mellom 1 til 4 millioner mennesker årlig traffickert i verden. I dette tallet er mer enn 90% kvinner, ungdom og barn. Menneske Trafficking foregår ikke kun for seksuell og arbeids utnyttelse,men benyttes også til samle menneske organer. Den globale oppvarmingen og natur katastrofer har ført til at millioner er hjemløse og utarmet. Dette har skapt desperate mennesker som lett kan utnyttes 2 CSJournal Mars - April

3 av menneske traffickere. Menneske Trafficking er et globalt fenomen som har fattigdom og utnyttelse av kjønnene som drivstoff. Det Annet Vatikan konsil uttalte at «slaveri, prostitusjon, markedet av kvinner og unge mennesker er vanærende arbeidsforhold,hvor mennesker blir behandlet som instrumenter ikke som frie medansvarlige mennesker. Dette er skammelige situasjoner som ødelegger sivilisasjonen, vanærer de som oppfører seg på denne måten og sårer meget dypt Skaperens ære.» Våre søstre og medvandrere i Brasil er i den beste posisjon for å ha en stor virkning på mesterskapet. Mange av dem har allerede sluttet seg til de lokale biskoper, som har valgt følgene av Trafficking som tema i fastetiden. Hvilken tid er bedre enn denne for å gjenoppta St. Joseph søstrenes av Chambéry felles uttalelse mot Trafficking? En Vandrende Søster Søster Chiara i resepsjonen og ved sentralbordet S. Chiara Frallicciardi Italia En dag jeg vandret rundt omkring og beundret landskapet i min kjære landsby, mens jeg kontemplerte skapelsen, følte jeg i mitt hjerte en stor kjærlighet til barna. Jeg ønsket å undervise barn i katekismen og å lære dem å be mens de beundret skapelsens skjønnhet. Jeg begynte å undervise katekismen i sognet. En viktig dag i mitt liv var da en Redemptorist pater tiltalte meg og sa: «Jesus forventer så mye av deg». På den måten begynte min «vei» med Jesus. Til slutt etter mange kamper og gleder, inntrådte jeg hos St. Josephsøstrene av Chambéry. Der begynte mitt ordensliv. De foresatte satte pris på min sjenerøse legning og min disponibilitet. Jeg ble sendt til flere kommuniteter hvor det var behov for ulike tjenester. Min oppgave var hovedsaklig blant de unge som jeg involverte i sognets pastorale liv. Jeg tilbrakte mange år sammen med små barn, som gikk i barnehagen i våre kommuniteter. Men de vakreste årene, de som krevde særlige ofre, tilbrakte jeg i Santo Padre delle Perriere, en by i distriktet til Marsala, Sicilia. Dette stedet er fult av immigranter fra Nord Afrika. Hver dag og til hvilken som helst tid kunne en fra Tunisia banke på døren for å be om mat og andre grunnleggende behov. Vi, søstrene, i kommuniteten var alltid disponible og rede til å imøtekomme de ulike behovene. Dessuten var Helligdommen til Francesco di Paola betrodd vår varetekt, dette krevde at vi alltid var tilstede. Jeg påtok meg dette engasjementet som et apostolat og for evangeliseringen. Jeg tør påstå at hvor jeg enn var, så jeg Guds hånd, som har virket i meg og mine medsøstre. Han kaller oss på forskjellige områder, med familier og i sogne grupper. Alt var Guds verk! Glede og fred fylte mitt hjerte, til og med i de vanskelige stundene, fordi jeg visste at den som arbeider for Guds Rike, må som Jesus godta korset. Til og med i dag, er min oppgave i kommuniteten på Casaletto å fremme enhet og være disponibel ved å ta vare på kapellet i huset og å arbeide som dørvakt. Et varmt velkomst ord er alltid viktig for alle som kommer på besøk til oss i kommuniteten. CSJournal År n. 2 3

4 Erfaringer som Fører til Endring S. Ana Amélia de Oliveira Miranda Nord/Nordøst Regionen, Brasil Staten Maranhão i nordøst Brasil er en av de fattigste i landet, hvor store gårdseiendommer, landbruks konflikt, analfabetisme, så vel som politikken er voldsomme utfordringer for Kirken og for vår «misjonsvirksomhet».folkets lidelser er et stadig rop mot himmelen. De fattiges valgmuligheter er verken forstått eller akseptert av hele Kirken. Matteus 25:35-40 kommer meg i minne og får meg til å slutte meg til andre for å gi støtte uten å være nedlatende. Jeg oppdaget Kristi åsyn i ansiktet til de sultne,pilegrimene og de syke. Dette skapte i meg et sterkt engasjement for å evangelisere Min personlige reise ved å være innlemmet mange år i denne vanskelige virkeligheten, brakte meg i forbindelse med grasrot organisasjonene i Brasil. Mitt nærvær i landlige områder hvor jeg hørte gårdsarbeidernes rop førte meg sammen med andre ledere til dannelsen av en Pastoral Land kommisjon (CPT) i Maranhão. Dette tiltaket gikk vi inn for, for å støtte landarbeidernes organisasjon og deres kamp for rettighetene til å eie land og et anstendig liv. Jeg koordinerte CPT i Balsas Bispedømmet i syd i Maranhão staten. Det var en meget vanskelig periode med forfølgelser og konflikter, som ble forsterket av at jeg var kvinne. Det stoppet meg ikke i å være et støttende og motiverende nærvær for å fremme pastoralt arbeide. Jeg deltok i disse grasrot organisasjoner på bispedømme nivå. Dette var meget berikende særlig på grunn av fellesskapet og en frigjørende vekst i tro, bevisstgjøring og spiritualitet. I tre perioder over 11 år koordinerte jeg også Pastoral omsorgen i Balsas Bispedømme. I løpet av denne tiden hvor jeg både led og gråt, gjennomførte jeg denne oppgaven som kvinne og ordensperson, i Kirken og i samfunnet for å støtte legfolket i deres rolle. Denne evangeliserings prosessen, dets metodologi og praksis, er besjelet av Jesus Kristus og hans livs prosjekt så vel som ved Guds ord. Kjennskap til skriften har hjulpet oss, samt ved å lese Bibelen på en andaktsfull måte. Folket elsker Guds ord og Bibelen. Jeg minnes en leder, en veldig gammel mann som påstod han bare var 40 år gammel, som jeg i undring spurte hvordan dette kunne være tilfelle? Han svarte «Da jeg ble kjent med Bibelen, ble jeg født på ny, derfor teller jeg mine år fra den tiden.» Denne erfaringen dreier seg ikke bare om teksten, men om en erfaring om en pakt med Gud som menneskenes Gud.En ny erfaring i å hjelpe mennesker til å bli «Guds folk», og til å oppdage ansiktet til Mor- Guds menneskelige ansikt. I løpet av de siste 12 årene, i lys av Inkarnasjonens mysterium i vår spiritualitet, har jeg fordypet min konkrete erfaring med innfødte mennesker, med en respektfull, vennlig og understøttende tilnærming. Jeg har lært så mye av dem: deres enkelthet, verdier, deres kjærlighet til moder jord og naturen, gjensidighet, å kunne leve med det helt nødvendige, kommuniteten, det kollektive... Vårt handlingsmønster er en oppmuntring til organisering, artikulering og jakten etter deres rettigheter til jord, etnisk identitet, kultur, undervisning og helse... Jeg drømmer om en ny Kirke, et nytt samfunn og en ny verden. I all enkelhet som St. Joseph søster med mitt liv og spiritualitet, med mine føtter godt plantet i virkeligheten og i partnerskap med mange ledere, lever jeg enhetens karisma i livets tjeneste. Nye Helgener S. Marie Lucienne Boyer (98) Frankrike 27/02/2014 S. Maria Fanny Bonotto (87) Paraná 03/03/2014 S. Heloisa Aresi (94) Lagoa Vermelha 03/03/2014 S. Marybeth Harrington (87) USA 03/03/2014 S. Madeleine Grillet (97) Frankrike 05/03/2014 S. Marcelina Venturi (74) Paraná 11/03/2014 S. Mary Delphine Chakanal (79) Tanmaya 19/03/2014 S. Antonieta Maria Bernardes (97) São Paulo 07/04/2014 S. Carmeline Joseph (86) Pakistan 10/04/2014 S. Francis Xavier Vadakekara (77) Tanmaya 11/04/2014 S. Claire Gonthier (91) Frankrike 14/04/2014 S. Maria Edith Tasca (98) Porto Alegre 18/04/2014 S. Emilia Margonari (82) São Paulo 21/04/2014 S. Ethel McIlvain (92) USA 26/04/2014 S. Iracema de Carvalho (84) São Paulo 27/04/ CSJournal Mars - April

5 Provins/Region/Misjon Alltid i ferd med å kikke inn fra utsiden S. Jackie Goodin Tanzania Våre erfaringer fra å leve og arbeide her i Tanzania har åpnet våre øyne på uventet måte i forståelsen av hvor marginalisert livene til flyktninger og immigranter rundt om i verden er. Her er vi «wazungu» - de fremmede som lever blant vår «kjære neste», som alltid understreker hvor annerledes vi er i forhold til dem. «Wazungu» er et ord på Kiswahali som betyr «mennesker som ikke er sorte Afrikanere; fremmede, utlendinger.» Betydningen er dypt begravet i kulturen. Det blir helt klart hver gang du hører smårollinger peke på deg og rope ut «mzungu» (en fremmed) Det har ingen betydning at vi forsøker å være et meget tydelig tegn på Guds all om sluttende kjærlighet. Det betyr heller ikke noe at vi hele tiden arbeider med å skape positive relasjoner til folket; naboer (bokstavelig), medarbeidere og ansatte, forretnings mennesker som tilhører samme trossamfunn. Det har ingen betydning at vi engasjerer oss i å lære nasjonal språket og setter pris på de mange positive elementer i kulturen og historien deres. Det har heller ingen betydning at huden vår er rosa-hvit, eller «café au lait», som ikke er så forskjellig fra den brede variasjonen av «sorte» hudfarger som vi ser rundt omkring oss. Det har ingen betydning at vi anerkjenner det negative ( så vel som det positive). Arven fremmede misjonærer har preget landet med siden den første bosettingen på der 19. århundre er der. Vi er «wazungu». Under General kapitlet 2009 uttrykker St. Joseph søstrene av Chambéry klart og tydelig at det å leve på randen og til å ha en særlig oppmerksomhet overfor Søstrene Clementina (Generalrådet),Priscilla (India), Eliane(Brasil), Jackie (USA), Sally Genralrådet), Valesca (Brasil), Frances (Canada) flyktninger og immigranter er en utfordring som vi som Kongregasjon har sluttet oss til. Det vil alltid være grenser som må krysses for å kunne møte «den andre». Dette gjør vi med all den kjærligheten vi kan mønstre. Vi er klare over at ved å forlate vår hjemlige kultur -psykisk eller fysisk, fører med seg smertelige overganger og forvandlinger. Det tar lang tid til virkelig å akseptere den nye kulturen, og føle seg like vel i den som i sin egen kultur. Vi ønsker ikke å føre over på andre vår smerte,sinne,forvirring,hjelpeløshet, ensomhet som «Wazungu». Men dersom vi ser på flyktningene eller immigrantene på våre hjemsteder vet vi hva de føler. Vi kan se oss selv som de samme, som hånlig roper ut «wazungu» på våre hjemsteder, og med letthet vender oss bort fra alle som er annerledes, og oppfører oss som dårlige naboer. Mottager landet ønsker noen ganger nykommerne varmt velkommen, og noen ganger er mottager landet grusom og forkaster nykommerne åpent. Nasjonal politikk har et mål for velkomst, men den daglige imøtekommenheten fra folket er en annen realitet. Vi kan smile til en person med en annen farge,et annet språk eller som lever på en annen måte, samtidig som vi føler det motsatte. Vi kan si «velkommen» mens vi virkelig ønsker å si «gå din vei, du snakker ikke mitt språk, du kjenner ikke vår måte å være på, du er ikke som oss/meg.» Vår verden er i ferd med å bli mindre, nasjonale grenser får mindre og mindre betydning. Vi er troens pilegrimer, og alle omkring oss er pilegrimer som er på søken etter fred, muligheter,frihet, respekt og mening. Det er en virkelig utfordring å dra bort fra vår hjemlige kultur og se verden med «den andres» øyne. Bruke våre følelser av smerter og opplevelsen av å være forsmådd, som en åpning til å lære mer om andres erfaringer, og virkelig ønske velkommen de som er annerledes, for å bli den ene menneskelige familien som Gud så lenge har ønsket vi skal være. CSJournal År n. 2 5

6 Livets Alternativer S. Hilda Maria Riva Nord/Nordøst Regionen, Brasil Vanligvis lyder ordet «Amazonas» som musikk i verdens ører. Folk ser vanligvis noe som er meget vakkert, et fredet område som er skånet for sivilisasjonens grådighet, urskoger befolket av dyr og fugler, vann som reflekterer himmelens uendelighet, frie mennesker som finner sin egen vei, og steder hvor man kan bruke kanoer eller vandre på stier gjennom skogene. Vår kommunitet befinner seg imidlertid i en annen realitet på utkanten av en stor by. Nabolaget til New Victory, hvor vi lever, er resultatet er et nylig anlagt byområde. Å velge periferien et valg for oss,- men for befolkningen deres eneste mulighet resulterer i noen «privileger» så som en fattig infrastruktur og en uregelmessig, utilstrekkelig eller et ikke eksisterende grunnleggende offentlige tjenester, som vann, elektrisitet, post tjenester, offentlige fremkomstmidler, undervisning, helse og sikkerhet. New Victory, befinner seg øst for det overbefolkede Manaus. Stedet som er kjent og fryktet på grunn av kriminalitet, trafficking og bruk av narkotika, alt dette gir stedet tittelen av å være en «rød sone». I denne sammenhengen, ønsker vi å forholde oss til kvinnenes sak, noe vi har prioritert helt fra vår ankomst. Vanligvis arbeider ikke kvinnene utenfor hjemmet. De er fattige, de har mange barn, lite utdannelse og lite initiativ til å forbedre sitt leveforhold, selv om så var ønsket. Dette gjør at de blir meget avhengige av sine menn eller samboere. Mange kvinner er truet og slått både fysisk og psykisk. I dette mangfoldet søker vi rikdommen og utfordringen i å fremme levevilkårene og vekke og utvikle muligheter, Et alternativ som er godt mottatt er dannelse av håndverksgrupper med forskjellige aktiviteter som broderi, maling på tøy, hekling, makramé og Kvinner mens de maler gjenbruk. Kongregasjonen har støttet oss gjennom Misjons fondet så vi kunne starte med noen aktiviteter. Gradvis begynte gruppen å selge sine produkter, fornyet material lageret. Gruppen selger enten gjennom basarer eller individuelt. Tre timer to ganger i uken har de felles aktiviteter. Ideen er å ha mer enn bare et undervisnings og lærings opplegg. Den samme gruppen som begynte for tre år siden er fortsatt med. Det er ofte forandring, fordi det vanlige ved urban beboelse er mobiliteten. Munterhet og det å fremme delaktighet i dyktighet og liv er gruppens hovedmål. Derfor blir båndene av vennskap, solidaritet og gjensidig hjelp skapt, mens de omsorgsfullt vever, hekler og utfører lengder i makramé. Sammen blir de også Søster Hilda sående og veileder maler aktiviteten oppmerksomme på egne problemer, de blir kjent med sine sår og har anledning til å bli helet. Mens male penselen gir tøyet farge, gir enhver også nye toner til sitt eget liv. En lett oppgave? Når vi skuer bakover kan vi si ja, for de er smarte kvinner som er interesserte, og vi kan se resultater av arbeidet de utfører med sine hender. Livs endringene går noe mer langsomt, men er også synlige, og har en særlig betydning når de forteller om det. Vi lever vår karisma med disse kvinnene, og vi har funnet nye ansikter av Guds uendelig kjærlighet, enhet og Treenighet, Vi ønsker dem velkommen uten fordom, hverken moralsk eller religiøs. Det å være tolerant på annerledeshet er frigjørende. Det gjør dem lykkelige og oss også. 6 CSJournal Mars - April

7 Å lytte til Kvinners Røst S. Barbara Bozak USA Kommisjonen om Kvinners situasjon holdt sin 58. årlige møte den mars 2014 i FN, New York. Kommisjonen ble dannet i 1946 for å fremme likhet mellom kjønnene og for å fremme kvinnenes situasjon. Kommisjonen fortsetter med å møte alle utfordringer kvinner møter over hele kloden. Viktigheten av kommisjonens arbeide blir synliggjort ved at tusener av kvinner reiser rundt halve verden for å være med og for å gjøre rede for det som skjer der de kommer fra er målet for gjennomføringen av Millennium målene, møtet som fokuserte MDG3 nærmer seg: Fremme likhet mellom kjønnene og fremme kvinners mulighet til å styre egne liv. Ved siden av de offisielle samlingene var det ambassadører ved FN som talte, mange andre begivenheter ( begivenheter og parallelle begivenheter), som ble organisert av mindre og store organisasjoner, talte rundt dette emnet. De meget interessante parallelle hendelsene - ofte 10 eller flere som gikk simultant- fikk de vanlige kvinner frem til talerstolen. I løpet av de to dagene jeg var med lyttet jeg til kvinner fra Latin Amerika som talte om begrepet vold mot kvinner; Afrikanske kvinner talte om deres medvirkning i å fremme fred og sikkerhet i landet sitt; Italienske kvinner talte om hvordan de arbeidet med å fremme kvinners og jenters sak; gras rot kvinner fra Afrika, Syd Amerika og Filippinene fortalte om sin suksess i å Afrikanske kvinner fra Sudan,Syd Sudan og Kongos Demokratiske Republikk uttaler seg om emnet fred og sikkerhet organisere og mobilisere kvinner til å styre sine egne liv. Et tema som gikk igjen i alt var den enorme styrken kvinner hadde ved å fremme positive endringer for seg selv og andre. Selv om ingen av disse kvinnene hadde en stemme i utvikling av Millennium målene, var disse oftest de som var direkte involvert i å fremme kvinnenes sak når det gjaldt likhet mellom kjønnene. Enkle, bonde kvinner fra Nicaragua talte om at ved å skape kooperativer som de ledet, var de i stand til å øke kvinners lesekunnskaper og levestandarden i flere samfunn. Etableringen av spare kooperativer og grunnleggende finansielle kunnskaper, som kvinnene fra Uganda, Nigeria, Peru og Filippinene presenterte, er en viktig hjelp til å støtte kvinner i å få økonomisk sikkerhet og å oppnå eiendomsrettigheter. På den måten kunne de hjelpe sine familier ut av fattigdommen. Logo for møtet i Kommisjonen for kvinners situasjon Det var gripende å lytte til kvinner fra Burundi, Sudan, Kongos Demokratiske republikk og Sør Sudan fortelle om den rollen de spilte i fredsprosessen til tross for de vanskeligheter deres land sto overfor når det gjelder fred og sikkerhet. Disse og andre gras rot kvinner lot sin røst lyde, ikke bare i egne land, men også i FN, mens regjeringer fastslår at post 2015 Agendaen skal fortsette arbeidet som begynte med Millennium utviklings målene. Caxias do Sul Provinsen, Brasil 6 til 8 Juni 2014 Nord/Nordøst Regionen, Brasil 18 til 22 Juni 2014 Itália Provinsen 18 til 21 Juli 2014 Paraná Provinsen, Brasil 28 til 31 August 2014 Valg kapitler CSJournal År n. 2 7

8 Loyola Senter Fremmer harmoni i mangfoldet S. Marie-Kristin Riosianu Norge Loyola senteret som befinner seg i St. Joseph Retrettsenter på Grefsen i (Oslo), Norge har tidlig i april dette år, holdt et møte for Åndelige veiledere. Blant de 17 registrerte medlemmer er det både Lutheranere og Katolikker. Dette økumeniske programmet dekker et stort behov for retrettsentra og åndelig støtte i Norge. Loyola sentret består av tre leg personer som er medlemmer av den Norske Lutherske kirke, en Marist prest og st. Joseph søstrene Marit Brinkmann og Anette Moltubakk. Senteret hadde sin spede begynnelse tidlig i Loyola senter er et resultat av den Norske provins fokus på åndelig liv. I 1991 ble det etablert et retrett senter på Nesøya, en forstad til Oslo. Det var et svar på et stort behov for støtte til den åndelige dimensjonen i Norge. Opprinnelig ble senteret ledet av søstrene Marit Brinkmann, Beate Grevenkamp og Hedwig Osterhus, som alle hadde fått sin utdannelse i åndelig veiledning i U.S.A. Etter salget av eiendommen på Nesøya i 2007, ble retrett senteret flyttet til Grefsen, hvor hovedhuset til den Norske provins befinner seg. Det er en eiendom med store rom som er omringet av vakker natur. Først på Nesøya, nå på Grefsen har vi gitt anledning til at både leg personer og ordenspersoner kan finne kilde til åndelig vekst og utvikling. Mange kommer for å lytte til Guds røst i en atmosfære av stillhet og bønn. De som kommer er i kontakt med oss, vår neste og med Gud. I løpet av årene har mange prester Gruppen som er ansvarlig for Loyola Senter inkludert s. Anette (til høyre) og s. Marit (no.2 fra venstre) fra den Norske Lutherske kirke deltatt i retrettsenterets aktiviteter. I denne oppgaven har vi utviklet et viktig samarbeide med de lokale Marist patrene (SM). Hver sommer er vårt team styrket ved nærværet av en eller flere Jesuitt patre fra Tyskland og/eller U.S.A. Fra høsten 2014 har vi også innlemmet noen retrett ledere som er blitt utdannet hos oss. Disse åndelige veiledere har deltatt i flere utdannings kurs og retretter ledet av Jesuitter. Som en del av deres fortsatte utdanning er deltagelse i den Norske/Skandinaviske Manresa gruppen, som møtes hver måned og har hvert år en uke til fordypning av deres virksomhet. Vi lever i en tid hvor mange kvinner og menn er på en ekte søken. Mange har behov for å trekke seg tilbake fra den daglige rutinen for i stillhet å bli fylt av Guds ånd. Senteret ønsker å møte deres behov ved å gi næring og styrke til deltakernes åndelige liv og integritet. På denne måten medvirker senteret til åndelig vekst og integritet for Kirken og samfunnet. Grunnet på den Ignatianske åndelige tradisjon med de åndelige øvelsene, støtter og styrker senteret personene, som gir åndelig veiledning, i samarbeid med andre åndelige foretagender i Norge, også internasjonalt er dette fordelaktig. Det nære samarbeidet mellom Loyola Sentret, St. Joseph søstrene og St. Joseph retrettsenter ville ikke vært mulig uten søstrene Christa, Cresentia og Franziska som er ansvarlige for det praktiske ved senteret. Loyola Sentrets oppgave er å hjelpe alle som søker etter et liv i større kjærlighet og enhet med Gud og hverandre. Dette svarer på beste måte St. Joseph søstrenes karisma. Det er et senter som fremmer harmoni i mangfoldet. Direção espiritual 8 CSJournal Mars - April

9 En misjonserfaring i Amazonas S. Rita Tessaro Lagoa Vermelha provinsen, Brasil Det å velge å være engasjert i frivillig arbeide under ferien min, ble en morsom opplevelse. Jeg var med i en gruppe på 13 personer fra bispedømmet Vacaria. Vi skulle oppholde oss 15 dager i erkebispedømmet Manaus, Amazonas. Det var en rik erfaring og en spesiell erfaring i evangelisering. Bispedømmets misjons team, svarte på en forespørsel fra sognepresten om et kurs. Misjonen bestod av tre prester, en St. Joseph søster fra Chambéry, en seminarist, tre ektepar og tre unge personer. Arbeidet foregikk i tiden 25.januar til 2. Februar 2014, i 12 kommuniteter i Lake Janaucá.Vi skulle være misjonærer og hadde som mål å fremme en ny ånd. Vi gikk inn for å oppnå dette målet gjennom misjons animasjon av kommuniteten, menneskene,barn, ungdommen, voksne, syke og eldre. Vi besøkte familier og trente med grupper av barn og unge mennesker. Gjennom denne innsatsen identifiserte og bekreftet vi de lokale gruppenes koordinatorer. Menneskene i området var meget engasjerte i fiske og agrikultur, særlig i kultivering av cassava. De er ganske enkle kommunikative, festlige og takknemlige mennesker. De gjorde det beste de kunne for å imøtekomme oss og hjelpe oss. Misjons erfaringen sørget for at vi fikk anledning til å personifisere det å være Jesu disippel. Det å være midt blant folk,å dele deres erfaringer, feire og be og samhandle med dette folket i livets mange dimensjoner, ga en forståelse av hvordan Jesus vandret omkring. Vi så også hver brors og søsters ansikt lyse av glede over å kunne dele sine liv med hver og en av oss. Det å oppleve å være i misjon er et privilegium, Besøk i Lago Janauacás boliger det er en gave fra Gud. Vi følte oss ekstra beskyttet av Vor Frue som Misjonær på front linjene. Misjons teamet hadde med et pilegrims bilde av Vor Frue av Aparecida. Enten vi var i flyet, på flyplassen, på båten eller i kommunitetene, så vi og følte menneskenes kjærlighet til henne. Hennes bilde var årsak til forskjellige uttrykk for den tro som var hos folket. Som kirke har vi ansvar for å dele det vi er med andre kulturer og andre Søster Rita leder en av feiringene mennesker i verden. Inspirert av vår grunnlegger Pater Médaille, må vi svare på behovet dagens mennesker har og være instrumenter som fremmer enhet og forsoning. Vi anerkjenner viktigheten av å respektere hver gruppe og ved å inkulturere Evangeliet må vi velge å arbeide med dem som er fattige og utstøtte. På den måten håper vi å kunne være tegn på håp og vitnesbyrd av et samfunn grunnlagt på Rettferdighet og Solidaritet. CSJournal År n. 2 9

10 Tre seminarer om Karisma og Spiritualitet i Brasil S. Maria Cristina Gavazzi Italia Søstrene Cristina og Elsebete (oversetter) under seminaret i Garibaldi Fem provinser og NNØ regionen i Brasil, organiserte tre store seminarer om St. Joseph søstrenes Karisma og spiritualitet. Som kursholder ble jeg invitert fra Italia. Seminarene ble holdt over tre weeender mellom 13. januar og 16.februar i Teresina (Piauì staten i nord Brasil), i Itu (São Paulo staten) og i Garibaldi ( Rio Grande do Sul staten i syd Brasil). Et nytt element i møtet var nærværet av medvandrere. De var med for første gang og fulgte opplegget sammen med søstre i alle aldre, i disse tre fordypnings seminarene om Karismaen, med en en entusiasme som varmet hjertet. Disse seminarene er en del av en meget bredere prosess som de Brasilianske provinsene har arbeidet med de siste årene. Det har som sitt siste mål å skape en provins i Kongregasjonen, men for at alle med ett hjerte kan forstå og delta i en felles enhets oppgaven holdes disse seminarene for å gi alle det nødvendige grunnlaget som er en hjelp til å skape enhet. Det tema som vekket deltagernes oppmerksomhet var om kommunitets livet, med særlig vekt på relasjoner i og utenfor kommuniteten. Refleksjoner går flere ti år tilbake, med eksperimenter og erfaringer fra livet. Mange spenninger er blitt erfart; store kommuniteter, små kommuniteter, homogene og ikke homogene kommuniteter, sammensatte eller profetiske kommuniteter og de mer tradisjonelle kommuniteter. Over flere år har vi eksperimentert med multikulturelle kommuniteter, kommuniteter som er blitt styrket, og kommuniteter med flere tjenester og profesjoner. Vi var alle enige om at en kommunitet som kun dreiet seg om seg selv er en stiv kommunitet. Våre kommuniteter er levende på en frisk måte når de åpner sine dører og vinduer mot verden, at vi går ut, ledsager kvinner og menn, lytter med hjertet,ser deres lidelse, kamp og kjærlighet. Vi har behov for menneske vennlige kommuniteter. Kommuniteter med et felles prosjekt åpen for dialog og med evne til å lytte, kommuniteter hvor en føler seg hjemme og hvor vi kan gi hjelp og med takknemlighet ta imot hjelp fra andre på en kreativ måte. Et annet tema som varmet deltakernes hjerter var ledelse. Vi er alle ledere og utøver lederskap hele tiden, på godt og ondt. Enhver har mulighet til Søstre og medvandrere samlet i Garibaldi å ha innflytelse over andre, og vi alle overfører vår innflytelse på andre, god eller dårlig, stor eller liten, vi gjør det hele tiden. Et viktig aspekt i formasjonen er å ha som mål, å bli klar over hver enkelts leder anlegg. Ledelse kommer innen fra, like mye fra hva vi er som fra hva vi gjør. Lederen er en person som meget godt vet hva hun ønsker og hva som har en viktig verdi. Dette er en St. Joseph søsters identitet. I den innledende formasjon gjør Pater Médaille det meget klart når han sier: «Det er ikke heldig å ta i mot en ung kvinne som ikke har passende kvalifikasjoner til å være kommuitetens forstanderinne.» Ledelse er et felles delt foretagende, det er en mulighet for å fremme liv, til å engasjere motivere, gi visjoner og håp til medlemmene. Jeg avslutter med å minne om Pave Frans utsagn: «Lev og husk alltid at Kristus er den sentrale evangeliske identiteten i det konsekrerte livet. Hjelp kommuniteten din til å leve ved at de går ut fra seg selv i retning av tilbedelse og tjeneste.» 10 CSJournal Mars - April

11 Et svar på tragedien i Orissa S. Anjana Therattil og S. Navya Neelam Pachmarhi Provinsen, India Den 9. februar 2014 var en sort dag for byen Samabalpur, Orissa i India da tragedien rammet et piknik selskap på Hirakud reservoaret. En båt kantret i midten av reservoaret og 31 mennesker, iblant dem møtte mange av familiene i vår skole sin grav i vannet. For oss var denne tragedien uforståelig. Fra vår skole mistet vi tre små piker: en fra barnehagen, en fra III. Klasse og en fra VII, klasse. Lille Kashis fra barnehagen mistet sin mor og besteforeldre. Vidhi Agrawal fra III. Klasse mistet sin far. Harshita fra III. klasse mistet sin far og lillesøster. Ronak fra VI klasse mistet sin mor. Shreya Tiwari fra VII. klasse mistet begge foreldrene og sin søster. Rajat fra IX.klasse mistet sin mor og lillebror. Blant disse tapene var 3 tidligere studenter som for tre år siden fullførte sine studier. De fleste døde var på en eller annen måte forbundet med oss. Hele byen var nummen av sorg, etterhvert som meldingene om nye dødsfall strømmet inn Noen døde ble først funnet etter to dager. Vi søstre hørte om våre studenters dødsfall, deres kjære og tidligere studenter, den ene etter den andre. Noen familier mistet to eller tre medlemmer. Vi besøkte alle familiene vi kjente som hadde mistet noen i ulykken. Til å begynne med var vi tilstede med familien når de døde ble brakt hjem, og ventet sammen med dem til de skulle kremeres. Etter en eller to dager besøkte vi familiene igjen, vi talte med dem, lyttet til deres minner om de kjære som var døde og ba samen med dem. Dette var spesielt vanskelig for ingen av disse menneskene var kristne. Vi forsikret familiene om at vi ville støtte dem og de barna som var betrodd oss i skolen. Ved slutten av måneden organiserte vi en kondolansens tjeneste, en interreligiøs bønne tjeneste i vår skole for våre barn og andre som hadde mistet en av sine kjære. Vi, søstre legger vekt på å gi de barna som fortsatt er sammen med oss en ekstra oppmerksomhet, jeg S.Navya, overlærer, holder fortsatt telefonkontakt med Shreya fra VIII. Klasse som som bor hos sin tante i en annen stat, fordi begge foreldrene og hennes søster døde. Hun er den enste med en eldre søster igjen i familien. Denne tragedien har gjort oss mer oppmerksomme overfor dem som er mest sårbare, og vi tar ekstra godt vare på barna som går på vår skole, fordi ingen går fri for virkninger av det som skjedde den dagen. Vi nådde frem med kjærlighet og empati som var alt vi kunne gjøre, og mange mennesker fortalte oss i ettertid hvor rørte de var på grunn av vårt nærvær sammen med dem. S. Giovanna Rossella Passalacqua Italia 22/02/2014 S. Eliete Dal Molin Caxias do Sul 29/03/2014 S. Snehal Pazhanilath Pachmarhi 10/05/2014 S. Nisha Karekkatt Pachmarhi 10/05/2014 S. Carmeline Fernandes Nirmala 27/05/2014 S. Paimala Arul Mariadas Tanmaya 29/05/2014 Evige Løfter CSJournal År n. 2 11

12 Brasil: Integrasjons Prosess General rådet. Brasil/Bolivia koordinatorer og Integrasjons teamet S. Andréia Pires Brasil Den 8. mars 2014, den Internasjonale Kvinnedagen, ble en historisk dag for St. Joseph søstrene i Brasil. Det var dagen de bestemte seg for å ta det historiske steget inn i integrasjons prosessen. General Kapitlene i 1997 og 2003 utfordret, dem og som svar på Generalkapitlet i 2009, begynte søstrene fra de fem provinsene: Caxias do Sul, Lagoa Vermelha, Paraná, Porto Alegre og São Paulo og N/NØ regionen i Brasil en refleksjons prosess for å finne nye organiserings former for Kongregasjonen i Brasil. Mange felles aktiviteter og skritt er tatt siden 1970: møte i koordinasjons teamene, formasjon, noen delte oppgaver, kommunikasjon osv Men nå er situasjonen annerledes, fordi det er nedgang i antall medlemmer, majoriteten er over 70 år. Arbeidskraften og ressurser er spredt omkring. Det er nødvendig å samle kreftene, personene, aktivitetene og arbeidet. I 2013 etter år med refleksjoner og undersøkelser, fortsetter prosessen mot noen av målene. Arbeids dokumenter blir forberedt, samtidig som søstrene ber og reflekterer for at alle skal bli kjent med Kongregasjonens aktuelle situasjon i Brasil. Det er viktig å komme frem til hvilken form for organisasjon som fremmer livet og misjonen: en provins, to provinser, eller forslag til andre veier? Valget ble gjennomført ved en fri, hemmelig, personlig avstemming. I Curitiba den 8. mars 2014, med stor forventning, kom dagen for å åpne konvoluttene som kommunitetene hadde innsendt. Begivenheten fant sted i det tradisjonsrike vanlige møterommet i St. Joseph klosteret. Søstrene fra Generalrådet, Sally Hodgon og Ieda Tomazini, Provins koordinatorene fra provinsene og Brasils/Bolivias regioner samt integrasjons komiteen ansvarlig for å lede prosessen var tilstede. Opptellingen av stemmene var meget rolig. Hver koordinator åpnet konvoluttene som hun var ansvarlig for og søster Ieda leste dem opp stemme etter stemme, samtidig som hun satte opp en oversikt. De andre deltakerne i dette historiske øyeblikket fulgte oppmerksomt med og gjorde sine egne notater. Søstrenes valg, vedrørende organisasjonsmodellen for St. Joseph søstrene i Brasil, ble registrert på følgende måte: antall søstre 612; søstre som valgte 552; søstre som gikk inn for en provins 459, totalt 83 % av velgerne. De avgjørende tallene markerte et nytt trinn -tillitsfullt, håpefullt og utfordrende. Ingen vei er avgjort. Ja mål finnes, milepæler og mål som må oppnåes av alle, sammen som en enhet! Etter bekreftelsen, erklærte General rådet valgets resultat og motiverte søstrene til å fortsette med prosessen for å samle provinsene i Brasil. Koordinatorene og Integrasjons teamet la vekt på viktigheten av at hver søster var delaktig i prosessen. Vi er klare over at denne prosessen må forgå skritt for skritt, og det er mange skritt som vi må igjennom i løpet av de neste to år eller mer. Dette fører med seg blant annet dannelsen av modellen, måten å være delaktig på og administrasjonen, dannelsen av ulike team. For Kongregasjonen i Brasil er alt dette nødvendig for å bevare åpenhet og delaktighet i bønn fra hvert medlem. Det er blitt understreket at Bolivia Regionen, som ble åpnet i 2011, har valgt å fortsette med de felles aktivitetene, inkludert formasjon og kommunikasjon, men de er ikke en del av reorganisasjons prosessen. Redaktør Barbara Bozak Andréia Pires Grafisk design Andréia Pires Oversettelser Agnès Moussière Cristina Gavazzi Joyce Baker Margherita Corsino Maria Elisabete Reis Marie-Kristin Riosianu Marie-Pierre Ruche Distribusjon Rosalia Armillotta E-post icc@csjchambery.org 12 CSJournal Mars - April