2.1. Løsninger i arbeid - begynnelsen ( ) Løsninger i arbeid - Fortsettelsen ( )... 3

Transkript

1 6RVLDORJKHOVHGLUHNWRUDWHW$YGHOLQJIRU6RVLDOWMHQHVWHIRUVNQLQJ / VQLQJVIRNXVHUWHQGULQJVDUEHLGIRUV\NPHOGWH (UIDULQJHURJUHVXOWDWHUIUDSURVMHNWHW/ VQLQJHULDUEHLG 3nO1\VWXHQ*XUR LHVWDG*U\+XVHE +LOGHJXQQ:DDO6LPRQ,QQY U.nUH%LUJHU+DJHQ,QQKROG 352%/(067,//,1*( Spørsmål og problemstillinger slik de ble formulert i starten av prosjektet;... 2,11+2/'2*0(72'( Løsninger i arbeid - begynnelsen ( ) Publikasjoner fra denne delen av prosjektet; Løsninger i arbeid - Fortsettelsen ( ) Publikasjoner fra denne delen av prosjektet Løsninger i arbeid - Fullføringen ( ) Publikasjoner og påbegynte arbeider fra denne delen av prosjektet (68/7$7(52*9,'(5() 5,1* 3.1. Hovedresultater og konklusjoner fra prosjektet Problemets omfang (97-98) Pilotundersøkelsen Bruk av telefon i oppfølgingsarbeidet Løsningsfokusert kurstilbud Prosessevaluering Veier videre for prosjektet Kjøp av helsetjenester ved Psykologbistand AS Veien-videre-kurs i andre settinger... 6.RUWYHUVMRQDYVOXWWUDSSRUWIRUSURJUDPPHW )RUV NVYLUNVRPKHWHQLWU\JGHVHNWRUHQ 6DPDUEHLGPHOORPWU\JGHHWDWRJDUEHLGVOLYIRU niruhe\jjhrjuhgxvhuhv\nhiudy UHW

2 3UREOHPVWLOOLQJHU Prosjektets formål er å gi svar på om et tidlig mestrings- og løsningsfokusert tiltak for sykmeldte med psykiske problemer og/eller muskel- skjelettlidelser har bedre effekt enn dagens praksis når det gjelder varighet av sykefravær, livskvalitet og utstøtning fra arbeidslivet for disse personene. 6S UVPnORJSUREOHPVWLOOLQJHUVOLNGHEOHIRUPXOHUWLVWDUWHQDYSURVMHNWHW +YDHUGHYLNWLJVWHYLONnUHQHIRUJRGRSSI OJLQJDYV\NPHOGWHPHGSV\NLVNHSUREOHPHU" 3URILWWHUHUV\NPHOGWHPHGGHQQHW\SHQSUREOHPHUSnnNRPPHUDVNHUHWLOEDNHWLOHWWLOSDVVHW DUEHLGUDVNHUHHWWHUHQV\NPHOGLQJ" 3. 9LOHWO VQLQJVIRNXVHUWRSSI OJLQJVWLOEXGWLGOLJLV\NPHOGLQJVSHULRGHQY UHPHUHIIHNWLYWHQQ GDJHQVWLOEXG" Den første rapporten fra prosjektet har dette som røde tråder i mye av innholdet. Disse spørsmålene har fulgt prosjektet hele veien.,qqkrogrjphwrghu / VQLQJHULDUEHLG EHJ\QQHOVHQ± Det å starte opp et prosjekt er alltid en krevende øvelse, men likevel er det lett fordi det skjer så masse og mulighetene hele tiden er flere enn begrensningene. Prosjektleder kom fra en praksishverdag i Aetat arbeidsrådgivning og over i et forskningsmiljø på det som den gang het Folkehelsa. Møtet med alle aktørene rundt dette prosjektet var en øvelse i å prøve å oppfatte og respektere ulike perspektiver. Noe av hensikten med forsøksvirksomhet er vel også det, at man lager nye spor på tvers av de oppgåtte løypene. Vi fikk gjort det vi planla i den første delen av perioden. En barrierestudie ble gjennomført for å kartlegge hva som hindrer god oppfølging. Telefonintervjuer på minutters varighet og en fokusgruppe ble gjennomført. Sykmeldte (8), arbeidsmedisinere (3), arbeidspsykologer (4), personalansvarlige (4) og saksbehandlere på trygdekontor (2) ble intervjuet. Tilgjengelig kunnskap på feltet ble gjennomgått Et forslag til prosjekt ble diskutert i prosjektets styringsgruppe, lagt fram og beskrevet i en rapport (Nystuen, Hagen 1999) Rundt 50 sykmeldte fikk skriftlig tilbud og det ble gjennomført 3 informasjonsmøter på St Hanshaugen trygdekontor høsten

3 3XEOLNDVMRQHUIUDGHQQHGHOHQDYSURVMHNWHW Nystuen, Pål and Hagen, Kåre Birger. LØSNINGER I ARBEIDValg av tiltak for god oppfølging og tilbakeføring av sykmeldte arbeidstakere med psykiske problemer Nystuen P, Hagen KB, Herrin J: Mental health problems as a cause of long-term sick leave in the Norwegian workforce. Scandinavian Journal of Public Health 2001; Nystuen, P: Psykisk helse i arbeidslivet. Faktaark nr 8 til Idebanken / VQLQJHULDUEHLG )RUWVHWWHOVHQ± Denne perioden bar preg av metodeutvikling, utprøving og samkjøring av de som etter hvert utgjorde prosjektteamet. I 2001 startet vi med å holde de første Veien-videre-kursene. Vi oppdaget raskt at interessen for kurs så ut til å være større enn for samtaletilbudet. Dette året hadde vi et tettere samarbeid med trygdekontorene. Vi holdt felles informasjonsmøter, vi deltok på legemøter og hadde flere samlinger. Vi arrangerte et fagkurs i løsningsfokusert gruppemetodikk med Ben Furman som kursleder der tre av trygdekontorene deltok med representanter. Gro Jonsrud Langslet, en sentral fagperson innen utvikling og praktisering av løsningsfokusert tilnærming (LØFT) i Norge, ble tilknyttet prosjektet som veileder. Høsten 2002 etablerte vi faglig kontakt med tilsvarende prosjekter i Danmark. Totalt sett inviterte vi i denne perioden 166 personer i målgruppa til informasjonsmøter. Rundt 20 % kom på møter/samtaler på trygdekontorene og ca 10% benyttet tilbudene om kurs/samtaler, se egen rapport for detaljer. Ved utgangen av året ble det bestemt å utvide antallet kontorer og legge opp evalueringen på en annen måte. 3XEOLNDVMRQHUIUDGHQQHGHOHQDYSURVMHNWHW Nystuen P, Hagen KB: Feasibility and effectiveness of offering a solution-focused follow-up to employees with psychological problems or muscle skeletal pain: a randomised controlled trial. BMC Public Health Jun 3;3(1):19. Epub 2003 Jun 03.(2001) Nystuen, Pål and Hagen, Kåre Birger. Delrapport fra prosjektet: "Løsninger i arbeid" - Utvikling og utprøving av tiltak for sykmeldte / VQLQJHULDUEHLG )XOOI ULQJHQ± Denne delen av prosjektet startet å ta inn sykmeldte i februar 2002 og siste person ble inkludert ved utgangen av februar I fjorten måneder ble det gitt et praktisk, reelt tilbud til sykmeldte der det samtidig ble gjennomført et loddtrekningsregime med deltakerne. Disse skal etter planen følges i et år (6 og 12 måneder) fra kursstart for å få fullstendige data på tilbakeføring til arbeid. Når det gjelder uføretilgang og framtidig sykehistorie kan det være viktig å følge utviklingen i 3

4 denne gruppen over enda lengre tid. Den planlagte datainnsamlingen fortsetter ut Dette medfører at denne rapporten mangler en del resultater fra prosjektet. I det følgende presenteres status per august HOHIRQRSSI OJLQJ dette er resultatene fra det vi har gjort for å undersøke hva telefonoppfølging kan bety for rekrutteringen til denne typen prosjekt. Vi tror det er høy overføringsverdi til trygdens ordinære tiltak. (IIHNWVWXGLHDYWLOWDNHQHdet er i denne delen vi vil prøve å svare på om prosjektets tiltak (kurs og/eller samtaler) har noen virkninger på antall dager på jobb, livskvalitet eller status i systemet..ydolwdwlyxqghuv NHOVHvi har vært opptatt av å få fram de opplevelsene deltakerne våre sitter igjen med fra kurset, og hva de sier om det å være sykmeldt (se kapittel 3, sluttrapport). 3URVHVVHYDOXHULQJ±prosjekter blir aldri helt som man har tenkt seg. Ting som ser fint ut på papir fungerer ikke alltid i praksis. Denne delen av prosjektet prøver å kartlegge hva som HJHQWOLJ skjedde i prosjektet (se kapittel 7 i sluttrapporten). 3XEOLNDVMRQHURJSnEHJ\QWHDUEHLGHUIUDGHQQHGHOHQDYSURVMHNWHW Nystuen, Hagen; Løsningsfokusert endringsarbeid for sykmeldte; Veien-videre-kurs. Erfaringer og resultater fra prosjektet Løsninger i arbeid (dette dokumentet). Nystuen, Hagen; Numbers needed to phone. Effectiveness of telephone reminders on RCT recruitment: a randomised controlled trial. Artikkel til vurdering i Journal of Clinical Epidemiology Nystuen, Hagen; Efficacy of a solution-focused intervention for long term sick listed employees. Påbegynt artikkel. 5HVXOWDWHURJYLGHUHI ULQJ Det å jobbe etter en løsningsfokusert modell innebærer å ta for gitt at personene selv vet veldig mye om hvordan han/hun best kan hjelpes. Denne erkjennelsen forandrer hele situasjonen mellom hjelper og person. Hjelperens rolle blir som en katalysator og støttespiller med et ansvar for å klare å skape et rom og en stemning som gjør at endringer kan skje. For oss som fagpersoner har det vært både faglig utfordrende og veldig tilfredsstillende å jobbe med dette prosjektet. Vi har lært noe om at det er mulig å bidra vesentlig med relativt enkle midler. Det er noe med å se at det fungerer; at deltakerne gir så klart uttrykk for at dette er nyttig for dem. De er ikke bare skjemaer, diagnoser og fraværsdager, de er ekte personer med sine egne liv, gleder og sorger, gode dager og dårlige. 4

5 +RYHGUHVXOWDWHURJNRQNOXVMRQHUIUDSURVMHNWHW Vi tror det er mulig å trekke ut noen "kloke grep" fra prosjektet som kan gjøre veien tilbake til arbeidslivet lettere for mange og øke sjansen for flere helsebringende år i jobb. Mye av teksten under er gjentakelser fra de enkelte kapitlene. Prosjektet har hele tiden prøvd å holde den sykmeldte i sentrum. Det tror vi fortsatt på. Det er alltid en fare for at dette blir en klisjé uten noe reellt innhold, men vi har etter vert (gjennom intervjuer og fokusgrupper) sett at vi har klart å gi dette et troverdig innhold i prosjektet. Prosjektets grunnidé fra dag 1 til avslutningen har vært at det må være viktig å gi tilbud tidlig i forløpet slik at det kan bli mulig å bidra til å snu en negativ tendens før tida går og problemet setter seg. Vi tror de fleste (personen selv, behandlere, arbeidsgiver, pårørende) undervurderer mekanismene som inntreffer i det en aktivt, arbeidende person fra en dag til den andre går fra en jobbsituasjon til det å være sykmeldt. Det bør være mulig å finne tilbud som kan bidra til å endre på de mønstrene som har ført til at helseproblemene har vokst seg så store. Hva skjer nå? Det er nå opp til beslutningstakere å vurdere resultatene som de nå foreligger og se dem i forhold til resurser og andre eksisterende tilbud. Vi som har jobbet med dette er rimelig sikre på at dette er vel anvendte ressurser og at prioritering av sykmeldte er en sikker investering i framtid og helse. 3UREOHPHWVRPIDQJ Undersøkelsen av fraværsomfang og mønster viser at psykiske problemer utgjør en stor og økende del av sykdomsbyrden blant norske arbeidstakere. Forekomsten øker med alderen, særlig blant kvinner. Det ville vært interessant å fulgt opp denne undersøkelsen nå og fått sett på utviklingen fra 97 og fram til nå. Dataene ligger i trygdens eget register. 3LORWXQGHUV NHOVHQ Det var en tendens tilohqjuh sykefravær i den gruppen som fikk skriftlig tilbud om å være med i prosjektet; 217 dager gjennomsnittlig fravær, mens kontrollgruppen hadde et fravær på 198 dager. Det er viktig å understreke at disse forskjellene gjelder alle som fikk skriftlig tilbud sammenlignet med alle som ikke fikk skriftlig tilbud. Vi konkluderer med at selv om innsatsen for å nå fram sikkert kan forbedres, er det ikke sannsynlig at denne typen tilbud gitt av trygdekontorene vil kunne redusere det gjennomsnittlige sykefraværet når det gis til en usortert gruppe sykmeldte med svært ulike typer helseproblemer og behov. %UXNDYWHOHIRQLRSSI OJLQJVDUEHLGHW Av de 356 som skulle bli ringt opp klarte vi å få kontakt med i 216 personer (60.7%). Med større innsats og ressurser kunne denne andelen sikkert vært større. 5

6 Blant de trege, som ikke svarte på svarslipp eller tok kontakt på annen måte, er det nesten tre ganger så mange som blir med når vi ringer dem. Greit å vite hvis man vurderer å bruke telefon for å nå fram til flere. Vi anbefaler aktiv og systematisk bruk av telefon i prosjektsammenheng, men også for trygdekontorenes (og tilsvarende førstelinjers) ordinære oppfølgingsarbeid. I arbeidet med denne delen oppdaget vi at det er rom for store forbedringer når det gjelder registrering av oppdaterte telefonnummer til de sykemeldte. / VQLQJVIRNXVHUWNXUVWLOEXG Fra februar 2002 til mars 2003 rekrutterte vi 103 personer til å bli med på loddtrekning; halvparten fikk kurs/samtaler og halvparten fikk ikke (de hadde selvfølgelig tilgang på alle andre ordinære tilbud som sykmeldte ellers har). Vi jobber fortsatt med innsamling og analyser av data. Effekter på sykefravær og selvopplevd livskvalitet (målt ved SF-36) vet vi så langt ikke nok om, og hvis dette er avgjørende for om tilbudet skal benyttes av flere, så anbefaler vi å vente på de endelige resultatene. Disse vil foreligge våren 2004 i form av artikler, oppsummeringer og som en doktoravhandling ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo. 3URVHVVHYDOXHULQJ De som ble intervjuet om prosjektet (fra trygdekontorene og prosjektmedarbeiderne) la særlig vekt på at de har stor tro på at tilbudet vil fungere fordi det er frivillig, at det er lav terskel for å komme med i prosjektet, at det endelig kommer et tilbud som vil følge opp tidlig, og at det er en metodikk som er løsningsfokusert, som legger vekt på mulighetene fremfor hindringene. 9HLHUYLGHUHIRUSURVMHNWHW Det som i prosjektsammenheng ofte kan bli et problem er å få metode og resultater til å leve videre når prosjektet avsluttes. På slutten av prosjektet har vi selvfølgelig vært opptatt av å finne måter å videreføre det på..m SDYKHOVHWMHQHVWHUYHG3V\NRORJELVWDQG$6 Prosjektet har allerede bidratt til at denne type tilbud nå er tilgjengelig for sykmeldte med psykiske problemer i Oslo-regionen. Gjennom ordningen kjøp av helsetjenester tilbyr nå Psykologbistand AS en variant av Veien-videre-kurs som ble utviklet i prosjektet. 9HLHQYLGHUHNXUVLDQGUHVHWWLQJHU Det ble på et styringsgruppemøte etter juni 2002 foreslått å prøve ut Veien-videre-kurs for IAbedrifter. Dette ble vurdert som spennende og et viktig spor, men alt for omfattende innen rammene av prosjektet. Dette er mer et helt nytt prosjekt som bygger på og viderefører metoden, kunnskapen og resultatene fra Løsninger i arbeid. Vi tror likevel at metoden godt kan anvendes i mange andre sammenhenger. 6