MARKANT. leder trafikken bort fra. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Den genererer over 3,7 milliarder kroner i omsetning hvert år bare i Tromsø men fisk er ikke lenger ansett som noen betydelig næring i byen. Også fiskeriminister Elisabeth Aspaker kjemper mot den enorme undervurderingen ikke bare Tromsø, men hele Norge gjør av fiskeriene. GRETE GIR SEG leder trafikken bort fra BRUA OPPSVING I SENTRUM

2 2 INNHOLD Fortrinn for næring Gjennom samarbeid med studenter og Tromsø Design Thinking Lab, gis bedrifter mulighet til å jobbe med innovasjon og nyutvikling på et annet vis enn tidligere. Undervurdert helt Mens de fleste av oss jobber ivrig for å trekke nye næringer til Tromsø, synes de fleste å glemme at fisken fortsatt er den viktigste kilden til velferd og ringvirkninger. Selv ikke fiskerinæringen selv har regnet på ringvirkninger bare den direkte verdiskapningen næringen skaper. aktuelt reportasje folk Sterk sentrumsutvikling Etter lang tid med bekymring for utviklingen i sentrum, kan flere sentrumsaktører nå fortelle om en knallstart på det nye året. Nedgang på bilsalget Etter langvarig vekst, stagnerer bilsalget i Tromsø. Det kan være dårlig nytt for flere, ettersom bilbransjen er et barometer for optimismen. Bidrar i boligpolitikken...8 Næringsforeningen er med i prosessen med å utvikle en politisk plan for boligpolitikken i Tromsø. En sommer med graving Behovet for å fornye avløpsrør vil kreve mye graving i sentrum i sommer, og føre til omlegging av trafikken over brua. Forlater foreningen Når Grete Kristoffersen forlater Tromsø etter åtte år som direktør i Næringsforeningen, ser hun tilbake på Tromsø som en by der prosessene ofte tar for lang tid og der lokaliseringsdiskusjonene ofte blir lammende. Sugen på noe godt Vacumkjempen markerer seg med å være nytenkende på jobb. Men ikke når de velger seg mat til lunsjpausen Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 2/2014 Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Produksjon: Krysspress Trykk: Lundblad Media AS Annonsekontakt: Even Haugen even@medievekst.no Telefon: Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Post@nftr.no Redaksjonen avsluttet: 4. april

3 3 Markant innsats -var også tittelen på lederen i det aller første nummeret av næringslivsmagasinet Markant. I juni 2006 var vi stolte og veldig glade for at drømmen om et eget magasin for Næringsforeningen ble realisert. I tillegg var vi utrolig spente på mottakelsen og responsen hos våre medlemmer, øvrig næringsliv, politikere, media og alle andre lesere. I 2006 så vi behovet for å fremme næringslivets syn og sette et skarpere fokus på næringspolitikken i Tromsø og regionen. Like viktig var det å løfte frem de gode bedriftene og suksesshistoriene slik at andre kunne lære og inspireres. Mens medlemmene våre applauderte initiativet om et eget næringsmagasin, opplevde vi at den etablerte dagspressen var en smule kritisk. Opp gjennom årene har vi også hørt at Markant har vært fulgt med en viss ærefrykt fra enkelte miljøer, kanskje særlig politikere? Gjennom disse åtte årene har Markant tatt opp utallige aktuelle saker og spilt opp til viktige debatter som gjerne har levd videre i andre medier. Vi har vist frem dyktige bedrifter, besøkt nabokommuner og byer i nord og mye plass er viet næringsutvikling og samarbeid i nord. Navnet Markant har en klar henvisning til Næringsforeningens aller viktigste oppgave, nemlig arbeidet med ramme betingelser og næringspolitikk. Det å være Markant har krevd mot og skjerping av oss som næringsorganisasjon. Ikke minst fordi magasinet også skulle bidra til en operasjonalisering av verdiene Engasjert, Kompetent og Troverdig. Da jeg startet i Næringsforeningen senhøsten i 2005, fikk jeg et velment råd av en garvet næringslivsleder. Du kan ikke være venner med alle - for da får du ingenting gjort! Rådet har fulgt meg og det har gitt mening gjennom årene. Likevel kan jeg si at antallet medlemmer og venner har blitt tredoblet i løpet av disse årene. Jeg sakser et sitat fra lederen fra første Markant fordi det er like gyldig i dag som da: Næringsforeningen er et mangfoldig, bredt og nyttig nettverk. Alle er ikke enig om alt hele tiden, men i de tilfellene hvor vi har felles, viktige mål å slåss for, evner vi også å oppnå resultater. Om Næringsforeningen av og til bryter med tidligere oppgåtte spor og mønstre er det supert! Veldig bra overgang! Næringsforeningen må være i takt med trender og utviklingstrekk i næringslivet. Vi spør ofte dere medlemmer om råd og innspill, ris og ros. Derfor vet vi at andelen som ønsker Markant som papirmagasin har gått kraftig ned de siste to årene. Vi vet også at dere i mye større grad leser nyheter på nett, gjerne samtidig som dere holder dere oppdatert på Facebook, LinkedIn, Twitter og Instagram. I tiden som kommer vil Næringsforeningen gjerne møte dere enda oftere i disse kanalene. Vi ønsker å ha dialog, høre deres synspunkter og å holde dere oppdatert på både aktiviteter og saker. I tillegg vil dere merke at vår hjemmeside etter hvert vil fremstå i ny og oppdatert fasong, slik at den i større grad kan fungere som et informasjons- og diskusjonsforum. Ut fra tilbakemeldinger, utviklingstrender og økonomi har vi derfor besluttet at dette blir siste papirutgaven av Markant. Vi ser frem til å møte deg i de digitale kanalene men selvfølgelig også på våre møter her i Næringslivets Hus. Heldigvis er ikke alle møteplasser digitale! Grete Kristoffersen Direktør Nærings foreningen i Tromsøregionen Markant tatt opp utallige aktuelle saker og spilt opp til viktige debatter som gjerne har levd videre i andre medier.

4 aktuelt aktuelt Tromsøs nye fordel Tromsøs næringsliv har fått en fordel resten av landet misunner dem: DT Lab. Her får bedrifter lære mer om seg selv, sine produkter og ikke minst hvordan de kan utvikle nye. Tromsøs Design Thinking Lab jobber meget kort fortalt med å få til mer innovasjon ute i bedriftene basert på en meget praktisk rettet utviklingsmetode. Samtidig gir lab en, som er underlagt Handelshøyskolen i Tromsø, sine studenter muligheten til å jobbe med reelle problemstillinger i virkelige selskap. Prosjektet bygger en unik bro mellom akademia og næringslivet i byen. Vi har eksistert i litt over et år nå, og har foreløpig samarbeidet med om lag 35 Tromsø-bedrifter. To av prosjektene vi har jobbet med har utløst midler fra forskningsrådet, forklarer kreativ leder Federico Lozano i DT Lab. Han er lektor ved Handelshøyskolen hvor han gjennom faget «Corporate Entrepreneurship» lærer vekk utviklingsmetodikken Design Thinking som han har med seg fra USA. Raskt og enkelt hjelper han og DT Lab bedrifter med å ta nye utviklingssteg, uten at det koster dem all verden verken av tid eller penger. Studentene innebærer en ekstra ressurs som de fleste bedrifter aldri har råd til å ansette, men som på oppdrag fra DT Lab finner svar på en mengde relevante spørsmål. Anerkjent metode Design Thinking er anerkjent og veletablert i Silicon Valley, og kan brukes til alt. For eksempel utvikling av nye produkt, salgsstrategi eller endring av organisasjonsstruktur. I Norge er vi alene om å ha etablert en slik lab, men i Finland finner du Aalto Design Factory ved Aaltouniversitetet. De satser stort på Design Thinking og er sikkert hundre ganger større enn oss, forteller Håvar Brattli, forretningsutvikler i DT Lab. Interessen for DT Lab er økende nasjonalt. I mai skal de holde en stor workshop for universitetsmiljøet i Trondheim som gjerne vil lære mer om hvordan det jobbes i Tromsø. Dedikert Hovedstikkordene for DT Lab er empati og dedikasjon. Studentene som involveres må ha empati med de utfordringene bedriften står over for. Og bedriftene må forplikte seg helhjertet til prosjektet. Fra topp til bunn. Hva får bedriftene i retur? Det de først og fremst får er ny lærdom, og ikke minst nyttige innspill fra oss som kommer utenfra og ser på bedriften og eventuelle produkt med friske øyne. Her på universitetet i Tromsø rår vi i praksis over et lite FN i miniatyr. Vi kunne for eksempel teste Drytechs «Chicken curry» på indiske studenter, smiler Lozano. De mente for øvrig det var en av de beste curryene de hadde smakt! Tør å feile Ekstremt kort fortalt betyr Design Thinking å eksperimentere seg fram til en løsning gjennom å teste og utvikle fra første minutt. Mange bedrifter er ekstremt flinke til å legge planer, analysere og forberede hva de skal få til. Og så har de brukt enormt med tid og ressurser før de finner ut at planen ikke fungerer Dette karet med vann er ofte første lekne introduksjon til Design Thinking.

5 aktuelt 5 i det hele tatt. Denne metoden innebærer å teste ut ideer på et tidlig stadium, feile ofte, lære av feilene og utvikle videre basert på feedback fra brukere. På denne måten vil man kunne komme fram til en god løsning til en lavere kostnad, forklarer Brattli. Hvorfor passer dette for alle? Det passer for alle som har lyst til å teste ut etablerte sannheter om seg selv, og ikke minst lære litt om eget selskap sett fra kundens ståsted. Prosessen gir en unik vurdering av egen virksomhet på godt og vondt. DT Lab har to ansatte og holder foreløpig til i et tilfluktsrom i kjelleren på Fiskerihøgskolen. Vi kunne lett doblet staben, men foreløpig har vi ikke markedsført oss i noen grad. Vi er finansiert gjennom egen drift, pluss at vi har fått et tilskudd fra Innovasjon Norge på en halv million kroner, og viktig støtte fra Handelshøgskolen og BFEfakultetet. Prosjektet videreføres ett år i gangen, men jeg er trygg på at vi er kommet for å bli, smiler Brattli. Ord: Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Fv: Håvar Brattli, de to studentene Tony Liafjell og Uladzimir Kamovich, og Federico Lozano. Alexander Utne var ikke til stede da bildet ble tatt.

6 6 aktuelt er datoen å søke på i Tromsø kommunes postliste for å få lese de to nye delene av TK-rapportene som nylig er offentliggjort av Tromsø kommune. De handler henholdsvis om tvisten rundt fallrettighetene i Bardufossen og engasjement av First House AS i forbindelse med eierskapsmeldingen som da var under behandling hos Troms Krafts eiere. Tromsø kommunes postliste finner du på nett, på kommunens 1.april hjemmesider. Tromsø IL Bodø Glimt TUIL Alta IF Oppsving Monica Mathiassen i Drytech AS forteller om et nyttig og inspirerende samarbeid med DT Lab og studentene. En sjelden sjanse Tromsøs bedrifter må gripe denne muligheten med begge hender og gå helhjertet inn i det DT Lab tilbyr. For oss har dette vært lærerikt, nyttig og fantastisk artig! sier Monica Mathiassen, prosjektleder i Drytech as. De har brukt studentene ved DT Lab til å finne ut hvordan Drytech kan komme seg enda bedre inn i forbrukermarkedet. Foreløpig er REAL Turmat produktet for folk på tur, men Drytech tenker på å utvikle mer mat for folk i farta. Vi har ikke ressurser internt til å ansette egne markedsanalytikere eller utviklere. Som mange bedrifter i Tromsø opererer vi i en relativt liten sluttet ring tilknyttet produksjon, og utvikler nye produkt i forbindelse med de store internasjonale anbudene vi etter hvert har blitt svært gode på. For oss har prosjektet med DT Lab vært en mulighet til å gjennom en relativt kort periode å få litt mer kunnskap om oss selv og våre produkter sett fra forbrukerens ståsted. Men først av alt har vi lært en metode som vi ser at vi vil bruke i flere sammenhenger, som ikke bare er enkel og målrettet, men som er morsom å holde på med. Hun har ett eneste råd til bedrifter som ønsker å få maksimalt utbytte av å gå inn i en utviklingsprosess sammen med DT Lab. Du må være bunn ærlig og svare på alt det de spør om. Det nytter ikke å stoppe studentene på dørstokken. Samtidig er DT Lab utrolig flinke til å dokumentere alt som skjer, og til å beregne hva som kreves av tid og innsats fra bedriftens side. SE OGSÅ FAGKOMMENTAR SIDE 23 Vi har faktisk like stor trafikk i butikken vår i Tromsø sentrum som vi har i populære Moods-butikker i Oslo, sier butikksjef Dan Granath i Moods of Norway Tromsø. Litt lenger ned i gata melder en optiker om tidenes februar. Jeg har ikke sjekket tilbake til 90-tallet, men hvis vi har hatt høyere omsetning en februar måned noen gang så har det i tilfelle bare skjedd en gang før, melder daglig leder Toril Jacobsen hos Optiker Jacobsen. Hos nyetablerte Drømmedama, noen meter nord for Moods of Norway i Storgata, har velkomsten vært så

7 2,1 prosent aktuelt steg boligprisene med i Tromsø i mars. Til sammenligning har prisene i Oslo økt med kun 0,5 prosent. Tromsø ligger klart i tet når det gjelder prisvekst her til lands sammenliknet med alle de andre store byene. Totalt steg prisene med 1,4 prosent fra februar til mars her til lands. Tromsø er en liten by, men de tror de er en storby. Nils Gaup beskriver den nordnorske naiviteten under lanseringen av «Glassdukkene». 7 i Tromsø sentrum Lørdag er fortsatt en god handledag i sentrum. Mange velger å ta seg en lørdagstur på kafé eller på shopping. Da merker butikken også at Tromsø har en god del tilreisende i helgene, og de kommer gjerne innom Moods of Norway som er åpen til 18 hver dag og til klokken 17 lørdager. Vi har hatt god trafikk hele vinteren. Blant annet fordi vi også har en sportsavdeling som har veldig godt besøk nå fram mot påske. Ellers er våre naturlige høysesonger foran konfirmasjon og bryllup og jul selvsagt, sier butikksjefen. Han har drevet butikk i Tromsø før og er positivt overrasket over responsen som Moods of Norway har fått etter bare to år i byen. Besøkstallene vi har i vår butikk kan sammenliknes med de tallene til våre populære Moods-butikker i Oslo. At en butikk i Tromsø sentrum faktisk kan måle seg mot butikker i Oslo overrasker meg, smiler butikksjefen. Kjemperesultat Den tradisjonsrike håndverkerbedriften lenger sør i sentrum, Optiker Jacobsen, har hatt en eventyrlig start på året. Resultatet for februar er rett og slett formidabelt. Det kan vi takke innsatsen vår i januar for. Men februar er normalt blant våre beste måneder, sammen med september. Det er ved oppstart på nytt skoleår eller semester at folk bestiller seg synsprøve. Vi hadde i tillegg en temadag i januar som genererte en god del oppdrag for oss. Du må være aktiv selv for å få resultatene, sier daglig leder og optiker Toril Jacobsen. Hun opplever at trykket i sentrum er godt. Trafikken i Storgata er selvsagt væravhengig, men det har den alltid vært. Jeg synes det er godt besøk i sentrum. Vår bedrift merker lite og ingenting til besøkende utenfra, vi lever av våre faste kunder og har åpent fram til hverdager og mellom 10 og 14 lørdager. varm den første måneden at innehaver Gørill Jenssen har måttet hente inn flere hjelpere i butikken. Tilbake til normalen Dan Granath tror oppsvingen i sentrum kan forklares med at ting har normalisert seg etter Jekta-åpningen. Nå har folk åpenbart funnet et handlemønster hvor de handler både i sentrum og på kjøpesenter. For oss har det aldri vært aktuelt å etablere oss noe annet sted enn i sentrum. Vi har gode resultater både på egne arrangementer og på annet som trekker folk til sentrum. For eksempel triplet vi omsetningen under den siste filmfestival-helga i januar, sier Granath. I Moods of Norway i sentrum av Tromsø er de hoppende glade for å være like populære som Moodsbutikkene i Oslo. F.v. Kamilla Norstrøm Haraune (assisterende butikksjef), Jenny Åkerman og Amanda Skogsøy Kristensen. Ord: Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen De ansatte ved Optiker Jacobsen produserte gode resultater i februar. Fra venstre: Stig Jacobsen, Berit Larsen og Annelise Danielsen. Foran daglig leder Toril Jacobsen.

8 Selger fæ nordmenn aktuelt kjøpte seg i fjor en robot for å klippe gresset i hagen. Stadig flere får øynene opp for denne elektroniske arbeidshjelpen, som er ventet å bli stadig mer populær. Nå kommer også vaskehjelp som robot. Du har de som støvsuger og vasker gulvene med en fuktig klut, og nå kommer også vinduspusseren. Den suger seg fast, og jobber gjerne i høyden. Den kan forresten ta baderomsflisene også, eller andre harde, rette flater. Vi har hatt to veldig gode år, så den nedgangen vi ser nå er vel mer en tilnærming mot normalen. Men det er grunn til litt bekymring, det er det, mener Oddvar Antonsen, styremedlem i Troms bilbransje forening. Næringspolitisk rådgiver Magnus Skjelmo Kristiansen bidrar til boligpolitisk handlingsplan. Vil påvirke boligpolitikken Næringsforeningen ønsker å være med når kommunen utformer boligpolitisk handlingsplan. Boligsituasjonen er en av de viktigste kritiske faktorene for rekruttering av arbeidskraft og dermed også næringsutvikling i Tromsøregionen, så derfor ønsker vi selvsagt å være med på denne prosessen, sier næringspolitisk rådgiver i Næringsforeningen, Magnus Skjelmo Kristiansen. Det er den politiske ledelsen i kommunen som har bestilt planen, og en prosjektgruppe arbeider frem handlingsplanen som er ment å strekke seg over fire år. Næringsforeningen deltar i en ressursgruppe sammen med ulike bransjeaktører. Intensjonen er at handlingsplanen skal vedtas i løpet av høsten, og parallelt med dette jobbes det med en mer omfattende strategiplan som vil ha en lengre tidshorisont. Behovet for en boligpolitisk handlingsplan er udiskutabel, og innspillene vi får i vår virksomhet har vært ganske klare på hva som savnes: Eneboliger og utleieboliger i tillegg til studentboliger, sier han. Hvilke konflikter har tegnet seg så langt i arbeidet? Egentlig ingen av betydning. De fleste synes å være samstemt i hva som er Tromsøs utfordringer. Men kommunen har mange grupper å ta hensyn til ny, utenlandsk arbeidskraft, barnefamilier, pleietrengende og vanskeligstilte og må planlegge på en måte som sikrer sunne og integrerende bomiljøer, sier han. Vi er de som merker trendene først, så bilbransjen er et godt barometer på utviklingen ellers innen handel, minner Antonsen om. Han mener at noe av nedgangen kan forklares med psykologi, at trendanalytikerne har spådd nedgang på boligsalget og folk reagerer på det. Nå ser boligprisene ut til å holde seg der det var fryktet nedgang. Antonsen påpeker at så lenge arbeidsmarkedet er godt og renta lav, så er det ingen grunn til bekymring. Først i april og mai begynner «sesongen» for bilforhandlerne for alvor. Da vil vi få se om dette bare er normale svingninger eller om vi står foran en mer markant nedgang, mener han. Minus i fire måneder De siste fem månedene har det blitt solgt 158 færre biler i Troms sammenliknet med ett år tilbake. Normalt selges det mellom 350 og 450 biler i Troms hver måned. Både 2012 og 2013 var rekordår, så tallene må sees i sammenheng med det. Foreløpig forventer vi et mer Samordner gravingen Et oppdatert oversiktskart over hvor det graves i Tromsø ligger på kommunens hjemmesider. Hvor det graves og hvem som graver er markert med røde nåler. Hvem som helst kan dermed finne ut hvor det dukker opp grave-

9 aktuelt 9 Du må være Mestas beste ambassadør. Du er en sommerfugl. 23 Ordfører Knut Roger Hanssen til brøytesjåfør Hans Josefsen fra NRKserien «Brøyt i vei», som ble kåret til årets hverdagshelt i Porsanger. konkurser og tvangsavviklinger er registrert i Tromsø så langt i år. Mens resten av landet har 22 prosent økning i antallet konkurser i mars, har Troms en markant nedgang. Bare 8 av de 23 kom i mars måned. rre biler Bilsalg i Troms Antall solgte Året før Endring Mars ,8 (-12) Februar ,3 (-35) Januar ,9 (-44) Desember ,0 (-17) med over 16 prosent nasjonalt, er det en 6 prosents nedgang i Tromsø. Det er en spenning i markedet, spesielt i denne varegruppen. Markedet er mer status quo for personbilmarkedet, mener Antonsen. normalt år for bilsalget, sier Antonsen som til daglig er administrerende direktør i Teknisk Bureau i Tromsø. Han har ikke hørt om noen som har planlagt nedbemanning som følge av utviklingen, men mener de fleste har budsjettert med noe lavere tall i år enn i fjor. Heller ikke sentralt vil de slå på alarmen. Å si stagnere om bilsalget i Troms vil jeg si er et tøft ord. Det er så små tall så det blir fort prosent av det, melder avdelingssjef Pål Bruhn i Opplysningsrådet for veitrafikken. Totalt sett var 2013 ett av de fire beste årene for bilsalg i historien, slik at det blir noe urettferdig uansett å sammenlikne tall med 2013, poengterer han. Nyttebilnedgang Når det gjelder nyttekjøretøy er nedgangen i Tromsø mindre dramatisk enn landsgjennomsnittet. Mens nyttekjøretøysalget så langt i år har bikket Administrerende direktør Oddvar Antonsen i Teknisk Bureau med den elektriske varebilen fra Peugeot som nylig er lansert. Antonsen er styremedlem i Troms Bilbransjeforening. Flere el-biler I 2012 ble det bare solgt 14 el-biler i Troms. I 2013 ble det solgt 59. Men totalt ligger bare andelen el-biler på 2,5 prosent av det totale salget. I landet for øvrig er denne prosentandelen 12,5 prosent. Troms er dermed langt etter landsgjennomsnittet. Men det har vel mer med været å gjøre, kanskje. Eller at dere ikke har så mange bomveger, mener Bruhn. Totalt ble det solgt 7882 el-biler i Norge i fjor, mot 3995 året før. Nissan Leaf er den mest populære el-bilen for tiden, etterfulgt av Tesla og Volkswagen. Hos Teknisk Bureau har de nettopp lansert en varebil fra Peugeot som el-bil. Vi har ikke så mange fordeler for el-bileiere med tanke på kollektivfelt og bompenger som det de har sørpå. De som kjøper el-bil her nord gjør det mer utelukkende med tanke på miljøet, sier Antonsen. Ord: Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen maskiner, og hvor lenge de skal være der. Nå kommer det også blå nåler på kartet. De skal vise hvor det legges til rette for samordnet graving. De som ikke melder inn sine prosjekt her, får ikke åpne den aktuelle gata før etter fem år. Vi legger inn noen kabelgater hvor det går an å trekke opp ledninger i ettertid. Politisk er det bestemt fra høyeste hold at vi skal samordne mer for å unngå ulempe for publikum, forteller leder av Bydrift anlegg, Dan Ivar Andreassen. Hvor mye det skal graves i sommer har han naturlig nok ikke oversikt over ennå. Vi har bare tre dagers behandlingsfrist på gravemeldinger, og når det gjelder aktivitet i sommer begynner disse å komme inn først når Sjekk ut tromso. gravearbeider.no og finn ut om det skal graves nær deg. tela går, forklarer han. For de av oss med en forkjærlighet for gravemaskiner og andre store kjøretøy, har vintermånedene bydd på et formidabelt utvalg, ikke minst i sentrumsgatene. De fleste av de pågående prosjektene skal avsluttes i god tid før sommeren. Men nye, store prosjekt er under planlegging flere steder i Tromsø.

10 10 aktuelt å forlate Murmansk i Selv om byen produserer et knapt fødselsoverskudd med i underkant av 3500 nyfødte hvert år og litt færre døde, synker fortsatt innbyggertallet betydelig. Nå bor det mennesker i byen, som fortsatt gjør den til den største i Arktis. Mot slutten av den kalde krigen, i 1989, bodde det mennesker i Murmansk. I hele regionen, Murmansk Oblast, var det registrert 1,2 millioner mennesker for 24 år siden. Også dette tallet synker stadig og er nå nede i valgte (BarentsObserver) Ny innkjøring til Forberedt på vakanse Styreleder Marianne Telle (bildet) er forberedt på at Næringsforeningen må klare seg uten direktør en periode. Grete Kristoffersen fratrer i juni, og det skal holde hardt å få den permanente etterfølgeren på plass så raskt, erkjenner hun. Hun forteller om stor interesse for jobben, og at styret er tydelig på hva slags egenskaper som ønskes. Det er gjort et grundig forarbeid i styret gjennom den kravspesifikasjonen som er utarbeidet og som utlysningen baserer seg på. Dette er en attraktiv jobb, det må vi kunne fastslå, sier hun. I hvor stor grad har dere vært aktive med å rekruttere søkere? Vi har ikke vært aktive selv, og har ventet med dette til etter at søknadsfristen er gått ut og vi ser hva vi eventuelt savner, sier hun En kraftig oppgradering av Nordbyen, en totalrenovering av gata fra Storgatbakken og til Hansjordnesbukta, er årsaken til at trafikken inn og ut av Tromsø blir omdirigert i et helt år.

11 aktuelt 11 Jeg holder TIL som klar favoritt. HamKam-trener Vegard Skogheim tror Tromsø IL klatrer opp til eliteserien på første forsøk. av oss jobber mens vi er på vei til og fra kontoret, går det fram av en undersøkelse YouGov har gjort for Telenor blant kontoransatte i Norge. Og det er ikke lite arbeid vi utfører andre steder enn ved kontorpulten, enten det er hjemme, på hotell eller til og fra jobb. Hver sjette av de spurte gjør minst halvparten av arbeidet sitt 28prosent andre steder. De fleste jobber via mobiltelefonen når de er utenfor kontoret. Tromsø Mens vi holder på med arbeidet oppfordrer vi bilistene til å bruke tunnelsystemet når de skal inn og ut av sentrum, sier plan og utbyggingssjef Geir Berntsen (bildet) i Vann og avløp. Allerede langs E8 ved innkjøringen til Tromsø vil skilting oppfordre bilistene Omtrent slik blir Storgatbakken seende ut når prosjektet er avsluttet. ILLUSTRASJON: Vann og avløp Ved byporten i foten av Tromsøbrua skal trafikkøya fjernes, og bussene ha prioritet.. til å bruke Tromsøysundtunnelen istedenfor Tromsøbrua. I og med at bussene ikke kan kjøre opp Storgatbakken mens arbeidene pågår, blir det prioritert busstrasé i Skippergata i hele anleggsperioden. Trafikkøya ved bruhodet fjernes slik at bussene men kun de kan kjøre videre nordover på øya langs Skippergata, uten å tvinges inn på brua. For å regulere trafikken inn og ut av sentrum vurderes det å bruke trafikklys i krysset ved bruhodet. Omfattende Vann og avløp i Tromsø kommune leder det omfattende prosjektet for å oppgradere Storgata mellom Bispegata og Hansjordnesbukta. Totalt er prosjektet beregnet til å koste rundt 38 millioner kroner. Hovedårsaken til investeringen er at både vannrørene og avløpsrørene som ligger i gata er overmodne for utskifting. Vannledningene er av jern og har begynt å ruste. Avløpsrettet består av sementrør, som enkelte steder er så nedslitt at det bare er hullet gjennom bakken igjen. Dette kan kollapse når som helst. Vann- og avløpsrørene vi nå legger ned har en levetid på 100 år. I tillegg separerer vi avløpsvannet fra overflatevannet. Det betyr at vi legger to avløpsnett i gata, som huseierne i området får koble seg på, sier Berntsen. I forkant av utbyggingen vil Vann og avløp gjennomføre folkemøte med gårdeiere, næringsdrivende og beboere i området for å gi detaljert informasjon om hva som skal skje. Alle etater er involvert for å oppgradere infrastrukturen i gata, slik at den ikke behøver åpnes på en stund når den først lukkes. Blant annet skal det legges ned rør for fjernvarme. Fornyes Gata oppgraderes med ny asfalt, nye fortau, sykkelvei og beplantning. Det blir en vesentlig oppgradering og modernisering av hele gata, noe som vil ha en svært positiv effekt både for sentrum og byen som helhet. Jeg håper og tror at dette vil veie opp for ulempene undervegs i anleggsperioden, sier Berntsen. Prosjektet er ventet å starte opp i løpet av mai, og er ventet avsluttet i løpet av sommeren 2015.

12 reportasje reportasje VERDISKAPNING AV FISKERINÆRINGEN I TROMSØ Omsetning Ansatte Levering av fisk mill Fiskeindustribedrifter mill Salgsselskap/terminaler mill Leverandørbedrifter mill Tradere mill Havbruksbedrifter mill Sum mill Tall fra n n n Den er grå og undervurdert, men fortsatt er det fisken som danner grunnlaget for velferden i Tromsø. Den skaffer arbeidsplasser og lønnsomhet til langt flere enn dem du finner på havet og på kaiene. n n n Umoderne? Glem det! I løpet av de siste tjue årene har fiskerinæringen demonstrert en innovasjonsevne de fleste andre bransjer ikke har vært i nærheten av. n n n Spørsmålet: Hvorfor er ikke fiskerinæringen bedre ansett enn den er? Ord: Skjalg Andreassen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen

13 reportasje 13

14 14 reportasje For meg er dette nesten ubegripelig! Jeg har inntrykk av at det har større offentlig interesse at det åpner en kafé på flyplassen enn hva som skjer i fiskeriene en bransje som påvirker oss alle sammen. Det sier daglig leder Eirik Fosland i Tromstrygd sjøforsikring. I 2009 ledet han interimstyret for et fagråd for fiskeri og havbruk i Næringsforeningen. Styret la frem en kartlegging av verdiskapningen i fiskerinæringen i Tromsøregionen, og konkluderte med at næringen omsetter for over seks milliarder og at den sysselsetter over mennesker. Markant har benyttet tallgrunnlaget i den samme rapporten for å beregne fiskerinæringens betydning for Tromsø kommune isolert. Ringvirkningene utenom Men fortsatt omhandler tallene bare det næringen selv bidrar med av verdi skapning. Ringvirkningene er ikke tatt med; betydningen for handelsstand, transportsektor og finansnæring. Eller organisasjoner som er lokalisert i Tromsø, som sjømatrådet og råfisklaget. Eller forskning og utdanning, der Norges Fiskerihøgskole alene har 120 ansatte. Fiskeri- og havbruksnæringen har mye å lære av andre bransjer som har vært langt flinkere til å synliggjøre hvilke økonomiske ringvirkninger de skaper for både samfunn og øvrig næringsliv, sier Torgrim Rørtveit, og trekker fram reiseliv og kulturnæringen som eksempler på næringer som har vært flinke til å vise egen betydning. En tilreisende festivaldeltaker legger igjen penger både til transport og i butikkene, de kjøper øl og de får seg kanskje en hårklipp også. Men alt dette gjelder jo selvsagt for alle som besøker Tromsø på grunn av fiskerinæringen også og det burde vi vært flinkere til å dokumentere, erkjenner han. Rørtveit jobbet sammen med Fosland med rapporten om fiskerinæringens verdiskapning i Til daglig leder han NOFI, en bedrift med 90 ansatte der 60 prosent av dem er knyttet opp til fiskeri og havbruk. Hver eneste dag får han dokumen- tert hvor stor betydning næringen har for Tromsø og hvor sterk den teknologiske utviklingen beveger seg i næringen. Kunne verdiskapningen vært enda større enn den faktisk er? Jeg er ikke i tvil om at både lønnsomheten og ringvirkningene hadde vært enda større om bevisstheten om fiskerinæringen hadde vært sterkere enn den er i dag, sier han. Hvorfor er ikke fiskerinæringen bedre ansett enn den er? Én av grunnene er at vi i bestrebelsene etter å fremstille Tromsø og Nord-Norge som en moderne by og landsdel har hatt behov for å distansere oss fra primær næringene. «Vi er mer enn bare fisk» har på en måte blitt et slagord, og dermed har vi underkommunisert hvor moderne også fiskerinæringen faktisk er, mener han. Veksten fortsetter Inntil videre reiser spørsmålet seg: Har veksten fortsatt for Tromsø etter at rapporten ble presentert i 2010? Udiskutabelt, fastslår havnedirektør Halvar Pettersen. I 2013 ble det landet tonn fisk i Tromsø. Det er rekord gjennom alle tider, og gjør Tromsø til en av Norges desidert største fiskerihavner, sier Pettersen, og mener alt taler for at den positive utviklingen vil fortsette. Nord-Norge har naturlige fortrinn, og Tromsø har naturlige fortrinn i Nord-Norge, fordi vi har en godt utbygget logistikk. Det meste er på plass her, selv om vi fortsatt har mulighet til forbedringer på verftssiden. Til gjengjeld opplever vi vekst på nye områder, innenfor nye arter. Pelagiske fiskearter øker i omfang, som lodde og sild, og også makrellen beveger seg nordover, påpeker han. Havnedirektør Halvar Pettersen noterte 2013 som rekordår for fisk i Tromsø og ser ingen grunn til at ikke utviklingen skal fortsette. Torgrim Rørtveit ser hver eneste dag med egne øyne hvor store ringvirkninger fiskerinæringen skaper. Vi kan ikke ta effektene av fiskerinæringen for gitt Halvar Pettersen, direktør i Tromsø Havn.

15 reportasje 15 Har vi vært så opptatt av å tiltrekke oss nye næringer i Tromsø at de fleste av oss har vendt fiskerinæringen ryggen? Tja, det vet jeg ikke. Petroleum er jo en ny næring som er viktig og som kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Men fiskerinæringen står i en særstilling, og til nå har de fleste av oss vært fullt klar over hvor viktig den er også med tanke på ringvirkninger. Vi har visst dette, gjennom hele historien, og har vel ikke hatt behov for å se det dokumentert. Men kanskje er det nå på tide at vi retter advarselen! Vi kan ikke ta effektene av fiskerinæringen for gitt, mener han. Både lønnsomheten og ringvirkningene hadde vært enda større om bevisstheten om fiskerinæringen hadde vært sterkere Torgrim Rørtveit, daglig leder ved NOFI En undervurdert næring Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er ikke uten videre enig i påstanden om at jakten på nye næringer har blendet oss fra å se betydningen fiskerinæringen har. Men jeg stiller meg ubetinget bak påstanden om at de fleste undervurderer betydningen fisken har for både Tromsø og Norge. Eksportverdiene er store, og når jeg selv reiser ut i verden er også norsk kompetanse og teknologi etterspurt, påpeker hun, og trekker særlig frem moderne utstyr til havbruksnæringen som eksempel. For å illustrere dimensjonene i næringen refererer hun til planen «Produktive hav 2050», som lanserer målet om å øke verdiskapningen fra 90 milliarder i 2010 til 550 milliarder i 2050 seksgangen, altså. Da er hele verdikjeden inkludert, både fangst, havbruk og foredling, bygging av fartøy og utstyr og kommersiell utnyttelse av nye arter som for eksempel alger. Ifølge Aspaker vil fremtiden kreve mye arbeidskraft, selv om denne arbeidskraften vil være annerledes enn hva vi tradisjonelt forbinder med fiskeriene, «jentan på fileten». 95 prosent av det vi produserer går ut av landet, og foruten tradisjonell fiskerifaglig kompetanse trenger næringen markedskompetanse, språkkompetanse, kulturkompetanse i tillegg til forskning og innovasjon. Mange har gamle bilder i hodet når de tenker på fiskeriene, og det er en utfordring for oss, mener hun.

16 16 reportasje Sterk modernisering Er dette en næring som preges av innovasjon og fornyelse? Både ja og nei, mener Stein Gunnar Bondevik. Han er direktør i Innovasjon Norge i Troms, som både har og har hatt samarbeid med aktører i næringen. Deler av fiskerinæringen har opplevd en voldsom moderniseringsutvikling i løpet av de siste årene. Om du besøker en fiskebåt i dag vil du bli slått av hvor sterkt disse er preget av moderne utstyr også datautstyr og det gjelder også de små båtene. Men av alle nye installasjoner og all «hardware» du finner, er det lite som er utviklet og produsert av oss ikke i Nord-Norge og ikke i Norge. Maskinene på fiskebrukene er sannsynligvis produsert i land som Tyskland og Island, og her har vi et enormt potensial, mener han. Samtidig har utviklingen vært voldsom i siste ledd av verdikjeden den som skjer ved middagsbordet og i butikkhyllene. Jeg tror ikke jeg er alene om å glede meg over at fisk har fått en høyere status, og nå er betraktet som festmat, enten det er mølja eller boknafisk, lutefisk, bacalao eller andre varianter, sier han. Høyere status ved matbordet Også i butikkhyllene presenteres fisk og annen sjømat på en langt mer offensiv og fristende måte i dag enn hva tilfellet var for et tiår eller to siden men den innovative ferden frem hit har vært lang. Jeg husker presentasjoner fra reklamebyråer fra Oslo som skulle selge fisk. Ofte så vi at utgangspunktet deres for sjømatkampanjene var at folk, og spesielt barn, ikke likte fisk. Jeg fikk meg ikke til å tro at det var sant, forteller Lise Mangseth. Hun er i dag markedssjef i Norges Råfisklag og jobbet tidligere i det som den gang het Eksportutvalget for fisk. Hun gleder seg over at det i dag er mulig å få kjøpt fisk av høy kvalitet i dagligvareforretningene, både fersk, vakuumpakket og frosset, i tiltalende forpakningsdesign. Og hun understreker at det slett ikke bare er dårlig markedsføring og lav bevissthet som er årsaken til at det har tatt så lang tid å få dette til. For tjue år siden ble det gjort helhjertede forsøk på å selge prepakket fisk i dagligvarebutikkene. Til tross for at det var flotte ryggfileter som var pakket fersk i moderne forpakninger, så var forsøkene mislykket. Folk kjøpte ikke produktene. Markedet ville ikke ha det den gangen, sier hun. Elisabeth Aspaker forbereder seg på at verdiskapningen innenfor fiskerinæringen totalt skal seksdobles. I dag er markedet annerledes. I dag er både etterspørselen og betalingsviljen for fisk til stede. Statusen til produktene er høyere og terskelen for bruk er blitt lavere fordi det er enklere å bruke fisk i de rettene som folk lager; produktformene er tilpasset mattrendene. Vanskelig «stammespråk» Likevel er bevisstheten om fiskerinæringen og engasjementet om fiskerinæringen lavt særlig vurdert ut fra den betydningen næringen har for både Tromsø og Norge. Jeg tror næringen i stor grad har Mange har gamle bilder i hodet når de tenker på fiskeriene, og det er en utfordring for oss Elisabeth Aspaker, fiskeriminister effetivisering av flåten sysselsetting Seks arbeidsplasser som jobber med å ta fisk opp av hav og merder, gir 10 arbeidsplasser på land omsetning Antall registrerte fartøy har blitt kraftig redusert i løpet av de siste tiden. I 2009 var det 309 fiskefartøy registrert i Tromsø. Hver hundrelapp som skapes i arbeid med å la fisk opp av hav og merder, skaper tre hundrelapper på land.

17 reportasje 17 3 fakta om fiskeri i Tromsø 1: Fiskerihavn i Norgestoppen 2: Milliardomsetning 3: Langvarig verdivekst 3 trend-trekk som styrker fisken 1: Internasjonale vaner 2: Øker som festmat 3: Forpakningsdesign 3 grunner til at engasjementet er lavt 1: Regelverk og stammespråk 2: Kriseprat og kjefting 3: Få «framsnakkere» 3 muligheter for videre vekst 1: Utnyttelse av råstoffet 2: Teknologi i industrien 3: Rekruttering seg selv å takke, mener Stein Gunnar Bondevik. I motsetning til mange andre næringer, som landbruk eller petroleum, har ikke fiskerinæringen noen «framsnakkere» som formidler de gode historiene og som bidrar til at næringen fremstår som så attraktiv som den faktisk fortjener å være. Tvert imot er det motsetningene og konfliktene som dominerer debatten, mange er sinte og hytter med neven og det finnes vel knapt noe sted der man raskere griper til begrepet «krise». Og det er ikke lett å engasjere seg heller! Fiskeripolitikk debatteres på et egen «stammespråk» der man forutsettes å kjenne til regelverk som er ganske innfløkt, og som folk flest ikke har forutsetninger til å forstå, sier han. Bør fiskeriministeren ta ansvar for å folkeliggjøre fiskeripolitikken? Ja, sier fiskeriministeren selv. Bruken av stammespråket er fiskerinæringen aller største fiende, fordi dette språket skaper distanse til alle dem vi er avhengig av å tiltrekke oss. Hvis fiskerinæringen skal være attraktiv, må den være forståelig, hvis ikke taper vi kampen om kompetansen, sier hun. Hva kan du selv konkret gjøre? Det jeg allerede har gjort, er å kreve at vi skal dempe bruken av forkortelser og faguttrykk. Næringen må snakke et språk folk flest forstår. Næringen bruker uendelig mange ord og uttrykk som virker opplagte for innvidde, men som lyder helt gresk for alle andre. Kanskje ble jeg betraktet som kunnskapsløs av noen da jeg krevde dette, men det lever jeg godt med i alle fall hvis dette kan bidra til at flere vil bli en del av denne næringen, sier hun. Stein Gunnar Bondevik beklager at ikke fiskerinæringen har noen «framsnakkere» slik andre næringer har skaffet seg. Lise Mangseth forteller om reklamebyråer som hadde som utgangspunkt at fisk var noe folk ikke likte å spise. Utgangspunktet deres for sjømatkampanjene var at folk, og spesielt barn, ikke likte fisk. Jeg fikk meg ikke til å tro at det var sant Lise Mangseth, markedssjef i Norges Råfisklag Fiskeripolitikk debatteres på et egen «stammespråk» der man forutsettes å kjenne til regelverk som er ganske innfløkt Stein Gunnar Bondevik, direktør i Innovasjon Norge Troms

18 nærbilde nærbilde HVEM: Grete Kristoffersen (46) HVA: Direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Samboer, to sønner på 15 og 18 år. HVORFOR: Fratrer som direktør etter åtte år, for å bli utviklingssjef i Bodø kommune. SISTE INDRE Grete Kristoffersen beveger seg mot oppløpssiden som direktør i Næringsforeningen. Når hun nå vraker Tromsø til fordel for Bodø, er det greit å vite at hun har erfaring i å leve isolert langt unna sivilisasjonen. Ord: Skjalg Andreassen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen

19 nærbilde 19

20 20 nærbilde I dette intervjuet skal Grete Kristoffersen avsløre svaret på ett av livets store mysterier: Hva som er attraktivt med en kommunal byråkratstilling i Bodø. Hun skal oppsummere tiden som direktør i Næringsforeningen; alle de viktige slagene; alle nederlagene, triumfene og kanskje nederlagene igjen. Men først skal hun fortelle om det som har preget henne aller mest. Blir herdet Når du snakker om din bakgrunn som finnmarking; er dette mest skryt og CV-bygging? Nei, absolutt ikke! Hun strammes til, selv om hun sitter i det rommet i hele Næringslivets hus som er tiltenkt ro og dannet dialog. Jeg var bare åtte år da vi flyttet fra Gamvik. Men jeg tror de åtte første årene er de viktigste. De formet meg Så forteller hun om tidvis vinterstengte veier, isolasjon og Viking boksmelk. Om å ikke kunne planlegge alt, men måtte være i stand til å improvisere. Det gjør noe med deg når du har opplevd å bli heist ned fra Hurtigruta i et seil i vinterstorm. Du blir herdet Da familien flyttet til Tromsø, var det til Kroken de flyttet. Spranget til en by var stort, og til en drabantby var enda større i en tid der beslutninger ble tatt så raskt at boligene sto ferdig lenge før øvrig infrastruktur var på plass. Kroken var fantastisk, men overgangen var enorm. 30 elever i klassen var temmelig annerledes fra det jeg var vant til. Det var mennesker overalt, og vi gikk på «klubb» Blant langt hår og brun fløyel på 70-tallet var det fortsatt over en generasjon før noen fant på begrepet SFO. Og med en pappa som seilte utenriks og som de «aldri» så, og med en mamma som alltid har jobbet fulltid, ble det knyttet noen usedvanlig sterke bånd mellom storesøster Grete og lillesøster Marit. Vi tilbrakte mye tid sammen. Og jeg tror vi var ganske snille. Vi ordnet huset, lagde middag og satt lydig på trappa og ventet da mamma kom hjem. Fortsatt tilbringer de to mye tid sammen. Og fortsatt sørger lillesøster for å kompensere for storesøster på de områdene der Vårherre var gnien og selektiv da talent og egenskaper ble fordelt. Grete har faktisk ingen peiling på datoer og bursdager; hun husker ikke bursdagene til noen i familien. En gang trodde hun pappa hadde bursdag 24. desember. Jeg måtte forklare, «nei, Grete, 24. desember er det Jesus som har bursdag pappa har 21. november,» forteller Marit. RDA-konfliktene Grete Kristoffersen tilbrakte åtte år i Gamvik. Nå har hun tilbrakt åtte år i Næringsforeningen. Én sak har gått som en tilnærmet redselsfull rød tråd i hele ledertiden og alle de store stridstemaene og nederlagene har på ett eller annet vis vært knyttet til denne ene saken: RDA. Bortsett fra at det selvsagt er et nederlag for hele næringslivet at vi ikke oppnådde 5,1 prosent arbeidsgiveravgift, klarer jeg ikke å forbinde RDA med nederlag OL-saken var knyttet til RDAmidlene. Og Gullegget Og Ja, OL-saken var selvsagt et nederlag. Når det gjelder Gullegget, så ble det gjennomført tre store utredninger som alle konkluderte med det samme: Tromsø hadde behov for en «storstue»; et badeland, en konsertarena, en fotballhall og en kongressarena. Enigheten var total. «Dette er et stort problem for Tromsø: Prosessene tar forferdelig lang tid»