ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET"

Transkript

1 6/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Fortellinger Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl

2

3 Dagliglivet som døvblindblitt Et femårig nordisk prosjekt med fokus på døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl Oversættelse VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005

4 Det Nordiske Projekt Seks temahefter: Teori og metode Å få en diagnose Å få støtte Å være delaktig Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Fortellinger VidensCentret for DøvBlindBlevne 2005 Generatorvej 2 A, 2730 Herlev Tlf www. dbcent.dk ISBN En varm takk til: De 20 informantene for deres velvilje til å dele sine erfaringer med oss. Intervjuerne for det store ekstraarbeidet de har bidratt med i prosjektet. Oticon-fondet for det finansielle bidraget som gjorde dette forskningsprosjektet mulig.

5 Inhold Om døvblindhet Peter Villadsen Søren Mortensen Per Nilsen Mai Britt Høiberg Agnete Hansen Torben Nilsen Merete Jacobsen Monica Larsen

6 Dette temaheftet er det siste av i alt 6 som er resultatet av Det nordiske prosjektet om innsamling av døvblindblittes egne erfaringer med en progredierende funksjonshemning. 20 døvblindblitte fra Danmark, Sverige, Island og Norge har i en femårsperiode deltatt i et årlig intervju om de praktiske, følelsesmessige og sosiale konsekvensene som et progredierende hørsels- og synstap medfører, blant annet på grunn av endringer i forutsetningene for kommunikasjon. Les mer om prosjektorganisasjon, metoder og teorier i temahefte nr. 1. De 20 medvirkende har ønsket at prosjektet skulle tydeliggjøre at døvblindblitte er vanlige mennesker med spesielle behov. Det har blant annet ført til at vi har utarbeidet 8 fortellinger. I disse fortellingene lar vi 8 oppdiktede døvblindblitte berette om typiske problemer og måter å håndtere dem på. De 8 fortellingene presenterer altså ulike mennesker med døvblindhet og deres måter å overvinne fysiske, psykiske og sosiale barrierer på i hverdagen. Men før vi presenterer de 8 fortellingene, skal vi si noen ord om døvblindhet og døvblindblitte. Om døvblindhet Personene i denne undersøkelsen er alle døvblindblitte som følge av den arvelige sykdommen Usher syndrom. Den gir en kombinasjon av et hørselstap som kan variere fra moderat hørselstap til egentlig døvhet og øyesykdommen Retinitis pigmentosa, også kalt RP, som gradvis ødelegger øyets netthinne. Les mer om Usher syndrom, hørselstap og RP i temahefte nr. 1, Teori og metode. Personer med Usher syndrom er enten døve med tegnspråk som morsmål eller hørselshemmede i moderat til alvorlig grad med landets talespråk som morsmål. Samtidig har de en øyesykdom som over tid, innskrenker synsfeltet deres mer og mer. Noen blir blinde, mens et flertall bevarer en synsrest langt opp i årene. Noen av de døvblinde som er med i prosjektet, oppfatter og omtaler seg selv som døvblinde, mens andre oppfatter og omtaler seg som døve med et alvorlig synsproblem, 6

7 hørselshemmede med et alvorlig synsproblem eller sterkt svaksynte med et alvorlig hørselseproblem. På grunn av det kombinerte sansetapet har alle store problemer i forhold til kommunikasjon, informasjonstilegnelse og fri bevegelse. Dette gjelder selv om de fleste kan se noe, og selv om alle med moderat til alvorlig hørselstap bruker det nasjonale talespråket. I undersøkelsen her omtaler vi personer som døvblindblitte eller døvblinde for å gjøre det enkelt. Temaheftene er: 1. Teori og metode Om hovedtrekk, teorier, metoder og empirisk grunnlag 2. Å få en diagnose Om erfaringer med å ha en funksjonshemning og å få en diagnose 3. Å få støtte. Om betydningen av støtte og rådgivning for egen mestring 4. Å kunne delta Om å være delaktig til tross for en progredierende funksjonshemning 5. Utdanning, arbeid og organisasjonsliv Om å ta en utdanning, være yrkesaktiv og å organisere seg 6. Fortellinger Dagliglivet som døvblindblitt 7

8 Peter Villadsen Peter Villadsen er 20 år og født døv med Usher syndrom type 1 Han har to eldre søsken som både hører og ser. Han har gått på døveskole, som han forlot 18 år gammel etter delvis fullført eksamen. Han bor nå i egen leilighet i nærheten av en større by. Han er assistent i en integrert barnehage med en gruppe døve barn. Han er alvorlig hemmet av nattblindhet, har en normal synsstyrke, men et innsnevret synsfelt på 20 grader. Hvorfor kan jeg ikke det samme som de andre? Du spør meg hvordan det har vært å vokse opp som synshemmet. Det har vært tøft, og det har vært en lang og seig prosess, til tross for at jeg bare er 20 år. Foreldrene mine oppdaget at jeg hadde synsproblemer da jeg var åtte år. Mamma tok meg med til en øyelege, og siden da har jeg gått til kontroll annethvert år sammen med henne, inntil jeg ble 18. Den gangen forsto jeg ikke hva øyesykdommen min var, og hvilke problemer den førte med seg. Men en gang i femte eller sjette klasse ble jeg klar over at det var noe jeg ikke kunne, som andre kunne. Vi spilte fotball, som jeg elsket, og som jeg også var ganske god til. Men noen ganger ble ballen rett og slett borte for meg. Jeg klarte ikke å følge den med øynene. Og de andre ropte og gjorde tegn til meg om at den jo lå der, like til høyre for meg. Og når jeg snudde meg til høyre, så jeg den, men da hadde motstanderne allerede fått tak i den. Dette førte etter hvert til at jeg var den siste som ble valgt når lagene skulle settes sammen. Da jeg var mindre, var jeg alltid en av de første. Dette plaget meg sterkt. På grunnskolen kunne jeg bli utrolig lei meg hvis en lærer sa at det var noe jeg ikke kunne gjøre fordi jeg så dårlig. Tårene presset seg på hvorfor kunne ikke jeg se slik de andre gjorde? Hvorfor? Når jeg var hos øyelegen, var det alltid mamma som snakket. Senere fortalte hun meg hva som hadde blitt sagt. Etter hvert har hun fortalt meg mye om Usher, og jeg var vel omtrent 14 år gammel da jeg fikk vite følgende: Øyelegen håpet at ekspertene i løpet av 5 til 10 år skulle greie å finne en behandling som kunne stoppe nedbrytningen av netthinnen. I det daglige klarte jeg meg fint, og jeg var svært aktiv, spesielt om sommeren, for da drev jeg med mange forskjellige sportsgrener. Stort sett tenkte jeg ikke på at jeg var synshemmet. Jeg så vel bare på meg selv som en gutt som var døv. 8

9 Foreldrene mine det vil si mamma begynte å delta på arrangementer for foreldre til døvblinde barn, og en gang i året var det et helgetreff for foreldre og barn. Det ville mamma at jeg skulle bli med på. Det skjedde mye morsomt der, men jeg syntes de andre barna var helt annerledes enn meg. Synet ble dårligere, og mye ble vanskeligere Da jeg var 15, begynte jeg på en ungdomsskole for døve. Det ble på mange måter en spennende tid, men også en tid hvor synstapet mitt gjorde seg stadig mer gjeldende, ettersom synsfeltet nå var blitt mindre. Det ble vanskelig å følge med i undervisningen, for lærerne tok ikke særlig hensyn til synshemningen min. Jeg hadde heller ikke lyst til å gjøre dem oppmerksom på at jeg for eksempel ikke greide å følge lærerens tegnspråk når han gikk rundt i klassen og pratet, eller å be en lærerinne om å ta på seg en mørk bluse i stedet for den lyse fordi jeg ikke så hendene og tegnspråket hennes på den lyse bakgrunnen. I gruppesamtalene klarte jeg ikke å følge med i det hele tatt. På husmøtene på internatet fikk jeg også problemer. Når folk sitter rundt et bord, har jeg vanskelig for å følge med på hvem som snakker. Ofte går det for fort, særlig når det blir pratet på kryss og tvers over bordet. Og noen ganger når én har ordet og jeg ser på vedkommende og han slutter å prate, så tror jeg kanskje at en annen begynner, og ser meg rundt for å finne ut hvem det er. Så viser det seg gjerne at den som hadde pratet, bare hadde stoppet opp for å tenke seg litt om før han fortsatte. Enkelte tok hensyn til meg og sa for eksempel at nå var det min tur til å snakke, men de fleste pratet bare i vei og tenkte overhodet ikke på at jeg var til stede. Og jeg husker jeg tenkte at det var min feil, mitt problem, og at jeg ikke ville være til bry. Jeg trakk meg tilbake. Men sitter det to stykker ved siden av hverandre og snakker på skift, så kan jeg se dem begge samtidig og få med meg hva som blir sagt. Det siste året på døveskolen skulle vi som var de eldste elevene, flytte til et internat i byen og klare oss selv med mat, vask og rengjøring. På det månedlige husmøtet der fikk jeg innført at den som snakket, skulle reise seg. Det hjalp. Men jeg hadde også innsett at jeg ble nødt til å fortelle at jeg så dårlig, og i hvilke situasjoner, selv om det gjorde vondt inni meg. Ellers klarte jeg meg fint på dette internatet. I dagslys hadde jeg ingen problemer. Jeg syklet til skolen og til butikken i byen, og jeg holdt vel også rommet mitt noenlunde rent. 9

10 Mopeden pappa hadde lovet at jeg skulle få når jeg ble 16, ble det imidlertid ingenting av. Foreldrene mine trodde meg ikke når jeg sa at jeg bare kom til å kjøre i dagslys. Jeg ble svært skuffet, for jeg hadde gledet meg sånn. På skolens eget internat hadde jeg hatt god belysning på rommet mitt. Men på internatet i byen ville jeg ha dempet belysning akkurat som de andre. Jeg visste jo hvor tingene mine var, så jeg kunne føle meg rundt. I dag innser jeg at det var dumt. Men vi koste oss på rommene, og da skulle det altså være dempet belysning! Ofte så jeg ikke noe som helst, heller ikke tegnspråket, så jeg var ikke med i samtalene. Men den gangen var det samværet som var det viktigste. Det var heller ikke så lett de gangene det ble arrangert diskotek; jeg så nesten ingenting. En kveld var det en jente jeg gjerne ville ha kontakt med. Vi pratet, men jeg så ikke tegnene hennes. Så strakte jeg hånden ut etter hennes for å prøve å kommunisere taktilt, men dessverre kom jeg til å ta henne på brystet i stedet. Hun ble rasende. Senere har jeg forklart henne hvordan det skjedde. Og vi er faktisk gode venner i dag. Det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort Du spør hva jeg vil utdanne meg til. Jeg har hatt så mange ønsker. Det jeg har aller mest lyst til, er å bygge broer. Jeg er utrolig fascinert av broer. Men da måtte jeg nok ha vært bedre i matematikk. Og utdannelsen er visst lang. På døveskolen hadde jeg praksisplass i et bilverksted. Det hadde jeg gledet meg veldig til. Men jeg ble skuffet, for jeg ble først og fremst satt til å fylle opp lageret med de nye varene som kom hver dag. Og så skulle jeg gjøre rent og hente ting fra lageret til mekanikerne. Det ble lite bilmekanikk, kan du si. Og det viste seg også at jeg hadde større problemer med å lese på munnen enn jeg hadde trodd. Så det ble ikke pratet så mye med folkene på verkstedet. Da jeg søkte den stillingen jeg har nå, altså som barnehageassistent, spurte de meg i slutten av jobbintervjuet om det var noe mer jeg ville fortelle om meg selv. Jeg svarte nei og fortalte dem ikke om synsproblemene mine. Jeg har en deltidsstilling 30 timer i uken og da den første høsten kom, måtte jeg snakke med lederen om å få arbeidstiden min lagt til den lyseste tiden på døgnet. Jeg hadde ikke råd til å ta taxi hver dag. Jeg er glad i jobben min. Det er morsomt å være sammen med barn, og jeg kan jo noe som de fleste andre ansatte ikke kan: tegnspråk. Til personalmøtene bestiller jeg tolk. Men om jeg vil utdanne meg til førskolelærer, vet jeg ikke. Jeg vil i alle fall ikke fortsette å være assistent. Det er for dårlig betalt. 10

11 Jeg har fått meg en kjæreste, og vi har snakket litt om å flytte sammen. Hun vil gjerne ha barn. Det vil i og for seg jeg også, men tenk om de får Usher som jeg. Det ville være forferdelig! Den smerten vil jeg ikke utsette dem for. Og tenk om jeg blir blind. Hvordan skal jeg da kunne være med på å forsørge dem og oppdra dem? Nei, det får vente. På den annen side vil jeg jo gjerne se barna mine vokse opp. Jeg forteller gjerne at jeg har synsproblemer, men ikke i utide For å komme tilbake til det første spørsmålet ditt, så har samtalene mine med deg vært svært viktige for meg. Før hadde jeg vanskelig for å fortelle at jeg så dårlig det gjorde vondt inni meg hver gang. Jeg er blitt mye flinkere til det nå. Kanskje fordi jeg forstår meg selv bedre i dag. For tre år siden ville jeg helst ikke vedkjenne meg synsproblemene mine. I dag er jeg mer åpen om det, men jeg skilter ikke med det. 11

12 Søren Mortensen Søren Mortensen er 30 år, født middels sterkt hørselshemmet med Usher syndrom type 2 Han er gift med Birthe og har to barn på henholdsvis ett og tre år. De bor i eget hus i utkanten av en mellomstor by. Han er utdannet sosionom og ansatt på sosialkontoret, hvor han har jobbet i seks år. Synsfeltet hans er nå < 20 grader og synsstyrken 6/12. Tap av frihet Det er 1. oktober litt før klokken ett. I dag tiltrer den nye sosialsjefen. Alle medarbeiderne skal møte henne klokken ett. Jeg føler meg ikke helt trygg. Lurer på om hun kommer til å godta endringen i stillingsbeskrivelsen min som tapet av førerkortet medførte? Vil hun akseptere at jeg blir nødt til å ta taxi hver gang jeg skal på hjemmebesøk som barne- og ungdomskonsulent? Eller offentlig transportmiddel, som vil spise en god del av arbeidstiden min? Jo, jeg er bekymret jeg skal innrømme det. Da øyelegen min for omtrent to år siden fortalte meg at jeg ikke lenger kunne kjøre bil, ble jeg både rystet og forbannet. Beina ble slått vekk under meg. Jeg dro hjem for å komme meg til hektene igjen, og så ringte jeg og skjelte ham ut. For det kunne ikke være mulig? Jeg så jo godt i dagslys, og jeg var alltid forsiktig. Jeg kjørte ikke bil i mørke. Jeg innrettet livet mitt etter det. Skulle jeg for eksempel på hjemmebesøk i vinterhalvåret, så gjorde jeg det i helgene, på dagtid. Det gikk selvfølgelig litt ut over familien, men min kone godtok det. Hvis jeg mistet førerkortet, kunne alt bli ødelagt. Visste han legen at jeg risikerte å miste jobben? Jeg var rasende og hisset meg opp så jeg nesten ikke kjente meg selv igjen. Jeg har klart meg uten førerkort i to år nå, og selv om jeg synes at det har endret tilværelsen min mye, så går det greit. Det verste er å ha blitt så avhengig av andre og ikke lenger kunne være spontan for eksempel kjøre en tur i skogen med barna mine når været er fint. I vinterhalvåret har jeg transporttjeneste til og fra bussterminalen, og så tar jeg bussen til jobben. Endringer i arbeidstiden må avtales i god tid i forveien, og dermed er det heller ikke her mulig å være spontan og for eksempel bli sittende og diskutere noe ferdig på jobben. Det er som om noe utenfor meg selv styrer livet mitt. Jeg har mistet noe av friheten min. Jeg kan ikke lenger levere og hente barna i barnehagen. Det er konas oppgave nå hennes privilegium. 12

13 Sinne og dårlig samvittighet Å inndra førerkortet mitt var nok en riktig beslutning, tross alt. Synet mitt er blitt dårligere. Jeg merker det både på jobben og hjemme. Jeg har lenge hatt problemer med å lese på skjermen, men har ikke turt å si ifra om det. Heldigvis har alle fått nye datamaskiner, så nå går det bedre. Når jeg skal gå fra kontoret mitt og ut i gangen, stopper jeg alltid opp i døren og ser meg til begge sider først, slik at jeg skal unngå å gå på noen. Slike forholdsregler er lette å ta. Det blir straks verre når det er andre involvert. Ved juletider i fjor hadde jeg en lei opplevelse. Da jeg kom ned i kantinen til juleavslutningen, var alt lyset slukket, og det var bare stearinlys på bordene. Så jeg slo automatisk på lyset, og da var det flere som ropte at jeg skulle slå det av igjen. Det er så koselig med stearinlys, sa de. Da ser jeg ingenting, sa jeg indignert, og så gikk jeg bare. Etterpå ble jeg sint på meg selv fordi jeg hadde reagert så voldsomt. Senere kom et par av kollegene mine innom meg på kontoret og beklaget at de hadde glemt at jeg ser dårlig i mørket. For, som de sa det: Du virker jo så normal. Også hjemme har jeg problemer med synet. Jeg merker det særlig i forhold til vår yngste sønn, Ole, som er på krabbestadiet nå. To ganger har jeg nesten tråkket på ham. Det gjorde jeg aldri med Kasper. Jeg blir først irritert på Ole, og så får jeg dårlig samvittighet. Det er jo ikke hans skyld, og jeg kan ikke forklare ham det. Når jeg skal tørke av bordet etter kveldsmaten, hender det at jeg velter et glass. Ofte faller det på gulvet, og som regel knuser det. Da blir min kone irritert på meg og sier at jeg er blitt dyr i drift. Men jeg gjør det ikke med vilje. Jeg ser bare ikke glasset. Det er mye som er mulig når man er åpen om problemene Jeg synes ellers at jeg er flink til å takle en rekke utfordringer i hverdagen. Når det er mørkt og jeg skal av bussen, går jeg frem til utgangen, stiller meg bak den bakerste personen som skal av, og går rett bak vedkommende ut av bussen. Jeg bruker ham eller henne som en slags førerhund. Deretter bruker jeg gatelyktene til å orientere meg. Men det forutsetter selvsagt at jeg kjenner veien, som for eksempel til jobben. På ukjente steder kan jeg ikke ferdes alene i mørket. Forrige gang jeg var på hjelpemiddelsentralen, bestemte jeg meg for å få en hvit markeringsstokk. Jeg har den i ryggsekken, men jeg har bare brukt den to ganger så langt. 13

14 For 10 år siden fikk jeg konstatert at jeg har RP. Legen min sa den gang at han trodde man om ti år ville ha funnet noe som kunne stoppe utviklingen av RP. Han mente også at det var en mild form for RP jeg hadde. Det håper jeg at han har rett i, for da jeg for tre måneder siden deltok på et møte for personer med Usher syndrom, fikk jeg litt av et sjokk. Flere av dem som bare var 5 til 10 år eldre enn meg, brukte lang, hvit stokk og hadde kontaktperson med seg! Min nåværende sjef kjenner til det kombinerte hørsels- og synstapet mitt. Da jeg i sin tid ble ansatt, var ikke synshemningen min noe stort problem. Derimot hadde jeg problemer med å høre i det store møterommet. I begynnelsen lot jeg som om jeg fikk med meg alt. Men i lengden gikk det ikke. Det var for mye jeg misforsto. Så da jeg skulle til tremånederssamtalen med sjefen min, tok jeg problemet opp med henne. Jeg ba om at det måtte installeres teleslynge med mikrofon i det store møterommet. Hun var svært positiv og spurte om jeg ikke ville ha det på kontoret mitt også. Og det takket jeg ja til. Det er godt å ha når jeg har klienter som snakker lavt. Nå har vi til og med fått teleslynge i et mindre grupperom som jeg har førsterett på å bruke. Gikk i vranglås Da synet mitt ble dårligere og jeg mistet førerkortet, gikk jeg i vranglås. For i stillingsbeskrivelsen min står det at man må ha sertifikat så man kan kjøre på hjemmebesøk, enten i egen bil eller i en tjenestebil. Jeg sykmeldte meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etter noen dager sa min kone til meg at slik kunne det ikke fortsette. Jeg måtte be om en samtale med sjefen min slik at vi kunne finne en løsning. Etter en uke ringte jeg til sjefen min og ba om et møte. Kona og jeg hadde på forhånd avtalt at hun kunne være sjåfør for meg en hel søndag hver måned, slik at jeg kunne legge de fleste hjemmebesøkene til denne dagen. Og foreldrene mine, som bor like i nærheten, ville passe barna våre og lage søndagsmiddag. Møtet gikk fint. Sjefen min syntes at det var et godt forslag, men hun mente at jeg burde legge flest mulig hjemmebesøk til hverdager og ta taxi eller der det var praktisk mulig benytte offentlig transport. Og slik har det vært i to år. Min kone har ikke vært sjåfør for meg i arbeidssammenheng, og det er jeg faktisk glad for. Jeg vil nødig gjøre meg mer avhengig av henne enn jeg allerede er. 14

15 PS! Vi vet nå at den nye sosialsjefen har godtatt endringene i stillingsbeskrivelsen. Jørn har fått en koordinerende funksjon i barne- og ungdomssaker som innebærer færre hjemmebesøk. Hjemmebesøkene gjennomføres fortsatt med taxi. 15

16 Per Nilsen Per Nilsen er 35 år og født døv med Usher syndrom type 1. Han bor alene i en leilighet i den samme småbyen som foreldrene og to av brødrene. Syndromet ble konstatert da han som 6-åring kom på en døveskole, men selv fikk han ikke vite om det før i 14-årsalderen. Han har tatt en fagutdannelse og hatt forskjellige jobber, men på grunn av nerver og tiltakende synsproblemer ble han uførepensjonert 22 år gammel. I dag har han et synsfelt på under fem grader og noe nedsatt synsstyrke. Kontaktpersonen min Klokken er fire om ettermiddagen, og Erik, kontaktpersonen min, er ennå ikke kommet. Jeg mener klart at vi hadde en avtale etter lunsj. Kanskje har han glemt det? Jeg vet at han er svært opptatt. Jeg har fått bevilget 25 kontaktpersontimer per uke, men jeg synes ofte at det blir mindre. Kanskje er det fordi jeg sammenligner med sånn det var før. For to år siden var Erik nesten alltid hos meg. Den gang talte vi ikke timer. Vi gikk turer, handlet, spilte sjakk, besøkte felles venner og slappet av. Før så jeg på ham som en venn. Vi tilhørte begge døvemiljøet, og vi hadde felles omgangskrets. Erik hadde øyne til å se for oss begge. Nå er Erik gift og har fått barn. Det er klart livet hans har forandret seg. Mange liker ikke å bruke taktilt tegnspråk Livet mitt er også blitt et annet. Det kan gå dager uten at jeg er sammen med andre mennesker. Jeg går på de få sammenkomstene i den lokale døveforeningen, men jeg merker at det er mange som ikke bryr seg om å kommunisere med taktilt tegnspråk. Jeg kommer for tett på og er til bry. Dessuten er de fleste mye eldre enn meg. Da er det bedre i døveforeningen i hovedstaden, hvor det er langt flere og til og med en egen ungdomsgruppe. Jeg kan gå selv fra leiligheten min til busstoppen, og jeg har papir og blyant med for å forsikre meg om at jeg kommer med riktig buss. Erik har lært meg veien fra busstoppen til døveforeningen. Det har likevel hendt at jeg har tatt feil buss hjem, men med papir og blyant i lommen kan jeg skrive beskjeder til folk og be om hjelp. Etter at Erik sluttet å bli med til døveforeningen i hovedstaden, er det som om kommunikasjonen min med de andre har gått i stå. Vi sier hei til hverandre, kanskje også litt mer enn som så, men så fortsetter de andre å snakke uten at jeg greier å følge 16

17 med. Det går for fort, og de gidder ikke å bruke taktilt tegnspråk. Én etter én forsvinner de, og så står jeg igjen, alene. Nei, det går ikke uten Erik! Jeg savner en venn å prate med. Lei av hjelpemiddelsentralen Klokken er fem vi skulle ha vært i butikken og handlet nå. Jeg tror jeg sender en e- postmelding til. Kanskje kom ikke den første meldingen fram. Jeg har hatt en del krøll med PC-en min. Den er svært viktig for meg, for den gir meg anledning til å ha kontakt med omverdenen. Jeg ser akkurat godt nok til å kunne lese med et forstørrelsesprogram, så PC-en gir meg frihet til å være et menneske på lik linje med andre. Men det er altså ofte noe tull med den. Jeg er møkka lei av hjelpemiddelsentralen, og jeg tviler ikke et sekund på at det er gjensidig. Jeg kontakter dem stadig vekk for å få hjelp med å finne ut hvorfor PC-en krasjer så ofte. Det har vært slik lenge nå. De sier at de har det travelt, at de skal sende en mann, at mannen de sendte, ikke finner noen feil, at jeg må være tålmodig, at det koster å leie en dataekspert, at et nytt program er på vei, osv., osv. Jeg vil helst at maskinen skal fungere hele tiden slik at jeg for eksempel kan spille sjakk på den. Det er kjipt å være så avhengig av hjelp fra andre. Jeg kan alltids sende en melding til moren min, hun er sikkert ferdig på jobb nå. Så kan hun handle for meg. Men jeg vet at hun kommer til å invitere meg hjem på middag da, og det orker jeg ikke. Som 35-åring ønsker jeg å være voksen, som brødrene mine. Jeg vil ikke sitte hjemme hos foreldrene mine. Jeg synes dessuten at det er vanskelig å kommunisere med dem. Far rakk ikke å lære seg tegnspråk før etter at jeg hadde sluttet å se tegnene. Mor er flink med tegnspråk, men har problemer med taktilt tegnspråk. Hun vil så gjerne ha kontakt med meg, men vi har ikke så mye til felles. Hun prater mest om barna til brødrene mine, som jeg for å si det som det er ikke er særlig interessert i ettersom jeg ikke kan snakke med dem. Svar fra Erik: Datteren hans skulle vaksineres, så han har glemt avtalen vår. Han kommer så snart han kan, men har ikke tid til å gå i butikken med meg. Men hvis jeg sender en melding og forteller hva jeg trenger, kan han kjøpe det med på veien. Så ble det altså ingen handletur i dag. Men i morgen skal jeg på kurs. I tre år har jeg gått på engelskkurs i regi av voksenopplæringen sammen med to andre døve. Jeg vil gjerne bli bedre i engelsk, slik 17

18 at jeg kan utnytte mulighetene på internett bedre. Og så er det hyggelig å være sammen med andre, selv om jeg av og til blir bekymret for om jeg tar for mye tid fra dem. For selv om vi bare er tre på kurset, er det ofte vanskelig å følge med, og da må de to andre bruke tid på å forklare ting for meg. Man kan vel ikke godt be om å få ha med egen tolk heller, så få som vi er? Jeg skulle ønske at læreren fikk litt informasjon om Usher, for ofte bruker han for store tegn og snakker for fort. Jeg misforstår mye og synes at det er leit. Det er ikke så lett å være meg. Men det er sikkert ikke så lett å være de andre heller. Tolketjeneste en prinsippsak I overmorgen skal jeg til legen. Jeg bestilte tolk for 14 dager siden og ba om å få Monica, som er den jeg kommuniserer aller best med. Hun er suveren på taktilt tegnspråk, og vi har utviklet en del støttetegn til å beskrive personer eller omgivelsene med, slik at jeg skal føle meg bedre til pass og ha mer kontroll over situasjonen. Jeg håper virkelig at det blir henne! Jeg tilbød tolkesentralen å finne et tidspunkt hos legen hvor Monica kunne bli med, men de har et prinsipp om at de aldri lover bort en bestemt tolk. Tolkebistand til døvblinde er en tjeneste som alle tolker kan yte, heter det seg, så administrasjonen trenger ikke å ta individuelle hensyn. Klokken 7 kommer Erik. Han har det travelt. Han foreslår at vi snart skal ta en tur sammen. Faren hans har et sommerhus som vi kan låne en helg, bare vi to. Jeg sier at det er en god idé, og tenker at den turen har Erik snakket om i over et år nå. Hver gang han har dårlig samvittighet for noe, nevner han den. Etter litt kveldsmat setter jeg meg ved PC-en for å chatte. Nå er de fleste ferdige på jobb, så da er sjansen større for å kunne få i stand en fornuftig samtale med noen voksne. Jeg kunne godt tenke meg å bli med i en nyhetsgruppe for folk som interesserer seg for sjakk, filosofi og psykologi, men de fleste nyhetsgruppene er på engelsk, som jeg dessverre ikke behersker godt nok ennå. Jeg håper at Søren, bestevennen min fra døveskolen, er på nettet i kveld. Jeg trenger å snakke med noen. Like før jeg la meg, kom det en e-postmelding fra mor, som minnet meg om at broren min har bursdag i morgen. Jeg må huske å sende en melding og gratulere ham. Hvis altså PC-en vil 18

19 Mai-Britt Høiberg Mai-Britt Høiberg er 42 år, født døv med Usher syndrom type 1. Hun er tegnspråkbruker, har gått på døveskole og er utdannet innenfor handel og kontor. Hun har i en årrekke vært ansatt på deltid som regnskapsassistent på en institusjon for døve. I dag har Mai-Britt et synsfelt på cirka fem grader og en synsstyrke på 2/60. Hun bor alene i en leilighet i en stor by. På 18-årsdagen min fikk jeg penger til sertifikat av foreldrene mine, og da jeg ble 21, ga de meg en bruktbil. 25 år gammel kjørte jeg på en syklist idet jeg skulle ta en høyresving. Heldigvis fikk syklisten bare overfladiske skrammer. Men jeg var rystet. Hvordan kunne jeg overse syklisten? Jeg var så bekymret at jeg bestemte meg for å oppsøke en øyelege. Den første jeg kom til, kunne ikke svare godt nok på spørsmålene mine, derfor henviste han meg til en øyespesialist. Her ble jeg nøye undersøkt, og øyelegen kunne så fortelle meg at jeg hadde øyesykdommen Retinitis pigmentosa, som fører til at synsfeltet innskrenkes mer og mer. Det kunne være grunnen til at jeg ikke hadde sett syklisten. På spørsmålet mitt om hvor mye synsfeltet kunne bli redusert, svarte han at det kunne fortsette til det slett ikke var noe synsfelt igjen, men at man ikke kunne si på forhånd hvordan det ville gå med den enkelte som ble rammet. Diagnosen innebar sjokk og sorg Legen spurte meg om jeg hadde problemer med å se i mørket, men det spørsmålet svarte jeg ikke på. Jeg var helt i sjokk over at jeg hadde en øyesykdom med de konsekvensene han beskrev. Jeg forlot øyeklinikken, gikk ned på gaten til bilen min, bestemte meg for å la den stå og tok bena fatt den lange veien hjem. Da jeg kom hjem, var jeg helt alene. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle forholde meg til den grusomme beskjeden jeg hadde fått. Så ringte jeg til min mor over teksttelefonen. Hun ble like rystet som meg, og vi gråt begge to. Verken jeg eller min mor kjente på dette tidspunktet noe til Usher syndrom type 1. Jeg sykmeldte meg fra jobben, og i flere dager vandret jeg hvileløst rundt. Jeg vekselvis gråt og forbannet at noe slikt skulle skje meg. Etter hvert kom jeg til å tenke på øyelegens spørsmål om jeg kunne se i mørket. Det kunne jeg ikke umiddelbart svare på. Jeg tenkte over livet mitt så langt. Det var riktig nok bare om sommeren jeg pleide å være sent ute, mens jeg om høsten, vinteren og våren alltid var inne etter at det var blitt mørkt. På døveskolen og senere på handel og kontor hadde jeg vært med ut om kveldene på sommeren, men når det ble mørkt, kalte leksene og senere studiene på meg, så jeg hadde ikke tid til å gå ut lenger. 19

20 Og så husket jeg plutselig en episode fra da jeg var liten, kanskje fire eller fem år. Jeg satt på en benk et lite stykke unna huset vårt. Mamma kom ut på trappen og sa at jeg måtte komme inn. Men jeg kunne ikke gå. For mellom meg og henne var det ingenting, bare mørke, og det turte jeg ikke å gå ut i. Mamma gjentok det flere ganger, men jeg kunne ikke røre meg av flekken. Til slutt kom hun og hentet meg, tok meg i hånden, og sammen kunne vi trygt gå ut i det store mørket. Den gang, som 25-åring, syntes jeg det var rart at jeg ikke hadde sett dette atferdsmønsteret før. Når jeg tenkte etter, så hadde jeg alltid fått noen til å komme og hente meg når jeg skulle ut på noe etter at det var blitt mørkt en strategi jeg hadde anlagt uten å være klar over det. Jeg fant telefonnummeret til døvblindeforeningen, men brukte det ikke. Nå foretrekker jeg å ha kontakt med andre døvblinde Først flere uker senere ringte jeg til døvblindeforeningen, og selv om det var forferdelig å måtte erkjenne at jeg med tiden kom til å se stadig dårligere, var det samtidig en positiv opplevelse å få snakke med andre døve med synsproblemer. I de første par årene brukte jeg døvblindeforeningen eller rettere sagt to av foreningens medlemmer mye. Det var to damer som var litt eldre enn meg, som jeg virkelig følte at jeg kunne snakke med. Jeg fortsatte imidlertid med å gå på arrangementene til døveforeningen, for det var der jeg hørte hjemme da. I dag holder jeg meg i døvblindeforeningen fordi jeg nå ser så dårlig at jeg ikke greier å følge med i samtalene i døveforeningen. Det går altfor fort, og jeg rekker ikke å se hvem som snakker, og så lager de så store tegn at jeg ikke lenger ser dem i det begrensede synsfeltet mitt. Det er også vanskelig å se ansiktsmimikken. Nei, nå foretrekker jeg å sitte i ro og mak hjemme sammen med en venninne eller en kamerat. Mors død svekket kontakten med familien For et år siden døde mor etter et kort sykeleie. Det var forferdelig! Jeg hadde vært så nært knyttet til henne. Og det var gjennom henne jeg hadde kontakt med den øvrige familien, spesielt de to eldre søstrene mine. Det var mor som kunne tegnspråk. Søstrene mine har aldri lært det skikkelig, og ingen andre i familien kan tegnspråk. Så det var ikke bare min elskede mor jeg mistet, det var også kontakten med resten av familien. Det var et hardt slag, og jeg sørger fremdeles. 20

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET

ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET 2/6 [ ] ERFARINGER FRA MENNESKER MED DØVBLINDHET nordisk prosjekt Å få en diagnose Birgitte Ravn Olesen og Kirsten Jansbøl For å være ærlig, så visste jeg ingenting om hva det var Om erfaringer med å

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer