Fagplan. Videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. kull 2010

Transkript

1 Fagplan Videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng kull 2010 Godkjent i avdelingsstyret 6.mai 2009 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Pensum er revidert for studieåret Denne utgaven er publisert 25. juni Med forbehold om endringer.

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Verdigrunnlag og kunnskapssyn... 4 gruppe... 4 Opptakskrav Innhold... 6 Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament... 6 Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft... 8 Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv Organisering og arbeidsmåter Organiseringsoversikt Teoretiske studier Praksisstudier Vurdering Eksamener Praksisstudier Litteratur

3 Innledning Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift til rammeplanen. Videreutdanning i kreftsykepleie ble etablert i 1982 ved Det Norske Radiumhospital som en bedriftsintern videreutdanning og overført til Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleierutdanning, i Bakgrunnen for opprettelsen av videreutdanning i kreftsykepleie var samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet sykepleiepersonell. Utdanningen gir kunnskap om og praktiske erfaringer fra pasienter med kreft og deres pårørende i forhold til kurativ og palliativ pleie og behandling samt omsorg i livets sluttfase. Kreftsykepleierens ansvar og funksjon omfatter målrettede handlinger relatert til forebygging, behandling, lindring og rehabilitering av kreftpasienten. Forebyggende funksjon: Kreftsykdommene har et stort forebyggingspotensial, og det legges vekt på primær, sekundær og tertiær forebygging av kreft. Behandlende funksjon: En kreftdiagnose stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Pasientene og deres pårørende kan oppleve å være i krise på hvert sitt nivå. Pasientene har behov for faktakunnskap om kreftsykdommer, det vil si årsaker, diagnose, behandlingsformer og hvilke bivirkninger som kan oppstå. Lindrende funksjon: Pasienter med kreft opplever ofte smerter og andre plagsomme symptomer gjennom sitt sykdomsforløp. Mange pasienter blir ikke helbredet og vil dø av sin sykdom. Pasientene har behov for individuell pleie og omsorg i vanskelige situasjoner, og deres pårørende trenger også støtte og omsorg. Rehabiliterende funksjon: Pasientene trenger hjelp til å leve et mest mulig normalt liv og til å opprettholde god livskvalitet på tross av alvorlig og ofte livstruende sykdom og krevende behandling. De trenger også hjelp til å lære hvordan de skal leve etter at behandlingen er avsluttet. For pasienter med kreft kan det sosiale nettverket ha stor betydning for hvordan de mestrer sykdomsperioden. Kreftsykepleieren har også ansvar for undervisning, veiledning, fagutvikling, administrasjon og ledelse. Videreutdanning i kreftsykepleie gir kunnskap om sykepleie og natur- og samfunnsvitenskapelige fag samt praksiserfaringer fra arbeid med alvorlig syke kreftpasienter i ulike situasjoner. 3

4 Verdigrunnlag og kunnskapssyn Videreutdanning i kreftsykepleie bygger på et helhetlig menneskesyn, hvor grunnverdiene likeverd, respekt, nestekjærlighet, lojalitet og ansvarlighet står sentralt. Mennesket har evne til å utvikle ansvarlighet både overfor seg selv og andre. Det enkelte individ skal derfor ha mulighet til å ta egne beslutninger i forhold som angår en selv. Sykepleie er en tjeneste som innebærer å hjelpe mennesker som ikke selv kan ta hånd om sine omsorgsaktiviteter. Hjelpen må utføres på en slik måte at mennesket gjenvinner og/eller opprettholder sin livskvalitet. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettede og praksisnære tilnærminger. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer. Studieforholdene er lagt til rette slik at den enkelte student skal ha mulighet for å utvikle selvstendighet og ansvarsbevissthet i forhold til seg selv og sykepleietjenesten. gruppe Kreftsykepleieren skal etter fullført utdanning kunne utøve sykepleie til mennesker med kreft i alle aldere og i alle faser av sykdommen. Dette vil være både barn, ungdom og voksne. Barn og ungdom er en liten del av målgruppen. Hovedparten av kreftpasientene er voksne mennesker. gruppen omfatter også kreftpasientenes pårørende. Opptakskrav Krav til opptak er bachelorgrad i sykepleie, autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis som autorisert sykepleier. Det vises til Forskrift om opptak til studier med lokalt opptak ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 10.mai 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7. For informasjon om rangeringsregler og beregning av poeng se: Informasjon og kriterier for beregning av poeng i henhold til opptak. 4

5 2. Hensikten med videreutdanning i kreftsykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utføre kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Etter fullført utdanning skal kreftsykepleieren være funksjonsdyktig innen fagområdet. For å oppnå dette kreves det spesialkunnskap for å kunne kjenne igjen, forstå, vurdere, reflektere og handle i ulike situasjoner. I tillegg til innsiktskunnskap trengs det også oversiktskunnskap for å kunne prioritere, omprioritere, være i forkant, forutse og forebygge komplikasjoner. Kreftsykepleieren må ha en teoretisk forankring og høy etisk standard for å utvikle systematiske arbeidsformer og for å kunne begrunne egne handlinger, argumentere sykepleiefaglig og utvikle yrkesidentitet som kreftsykepleier. Funksjonsdyktighet i kreftsykepleie synliggjøres gjennom utdanningens hovedmål. Studenten skal etter fullført utdanning: utøve kreftsykepleie på et høyt faglig nivå og med respekt for pasientens og de pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne anvende sin kunnskap om, ferdigheter i og holdninger til kreftsykdommene og delta aktivt i behandling av kreft og lindre bivirkninger av behandling ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer hos den kreftsyke gi støtte og omsorg til den kreftsyke og hans pårørende samt fremme pasientens og pårørendes autonomi og medbestemmelse ta ansvar for å møte døendes spesifikke utfordringer og behov og være til støtte for pasient og pårørende ved livets avslutning reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter anvende relevante kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samhandling med pasienter og pårørende fra ulike kulturer delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling delta aktivt i kreftomsorg organisert utenfor sykehus forstå hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft ha ferdigheter i samhandling på tvers av faggrupper og nivå i helsetjenesten dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid benytte relevant forskning i utøvelse av sykepleie og bidra til fagutvikling videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier 5

6 3. Innhold Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament Hensikten med hovedemne 1 er at studenten skal videreutvikle sykepleiefaglig forståelse innen emnene sykepleieteori, etikk, forskning, kommunikasjon og psykologi. Studenten skal lære å reflektere kritisk i valgsituasjoner for å bli i stand til å handle etisk forsvarlig i det daglige arbeidet. Forsvarlig handling krever også kunnskap om nasjonal og internasjonal forskning og utviklingen innen fagområder knyttet til kreft. Kreftsykepleie fordrer videre kunnskap om krise og mestring samt ferdigheter i kommunikasjon. Delemne 1 A: Sykepleieteori og etikk USykepleieteori ser på hvert menneske som en unik person som har verdi i kraft av seg selv praktiserer en sykepleie som er etisk forsvarlig, og som er til beste for pasienten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleieteori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie analyser ulike sykepleiemodeller og vurdere konsekvensene for sykepleiepraksis ser sammenheng mellom helse, miljø og sykdom videreutvikle kompetanse ut fra et sykepleieperspektiv ser sykepleie som et selvstendig fag Sykepleie sett i et historisk-filosofisk perspektiv Utvikling av begreper i sykepleie Sentrale begreper i sykepleie: menneske, miljø, sykdom, helse Livskvalitet og håp Handlingskonsekvenser ut fra begrepenes innhold Omsorgsbegrepet og omsorgsbehov ved kreftsykdom Ulike sykepleiemodeller innhold og konsekvenser for praksis Sykepleiefunksjon: forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende og ledende Sykepleie som mellommenneskelig og problemløsende prosess Kritisk perspektiv i sykepleie 6

7 UEtikk skal videreutvikle sin evne til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasient og pårørendes interesser ved alvorlig og livstruende kreftsykdom har økt kunnskap og forståelse for ulike etiske retninger og prinsipper er bevisst betydningen av å handle i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, bidra gjennom sin kunnskap og sine holdninger, til at etiske problemer/dilemmaer kan forebygges, identifiseres og analyseres eller løses generelt om etikk: menneskeverd, autonomi, respekt, ansvar etiske problemstillinger knyttet til praksis dødshjelp versus livshjelp ulike etiske retninger: pliktetikk konsekvensetikk sinnelagsetikk omsorgsetikk livssynstradisjoner: verdigrunnlag og handlingskonsekvenser etisk rammeverk: taushetsplikt, personvern, Helsinki-deklarasjonen yrkesetiske retningslinjer, informert samtykke forholdet mellom etikk og jus Vitenskapsteori og aktuelle forskningsmetoder har videreutviklet kunnskap om grunnleggende forskningsbegreper og forskningsmetoder er i stand til å skille forskjellige forskningsmetoder i sykepleie fra hverandre har forståelse for at sykepleieforskning kan forbedre kvaliteten i sykepleiepraksis skal finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse og kritisk vurdere og anvende forskningsresultater i sykepleiepraksis vitenskapsteori positivisme og hermeneutikk induktiv og deduktiv tilnærming kvantitativ og kvalitativ tilnærming forskningsmetoder, forskningsprosessen, forskningsdesign og enkel statistikk forskningsetikk fordypningsoppgaveseminar 7

8 Delemne 1 B: Kommunikasjon og psykologiske emner har økt kunnskap og forståelse om kommunikasjonsprosessen er i stand til å informere og kommunisere med pasient og pårørende ved alvorlig og livstruende sykdom kan anvende kunnskaper om ulike psykologiske emner i samhandling med mennesker i krise ser betydningen av sykepleierens rolle og ansvar i forhold til å gå inn i vanskelige samtaler med pasient og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner kommunikasjon og samhandling relasjonskunnskap kommunikasjon som en del av behandlingen av kreftpasienter informasjon til pasient og pårørende vanskelige samtaler pasienter og pårørendes behov for informasjon egne og andres følelser i kommunikativ handling praktisk øvelse i kommunikasjon og samhandling krise, stress og mestringsteori atskillelse, tap, sorg og eksistensielle spørsmål sykepleieaspekter i omsorg for mennesker i krise, stress og lidelse Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft Hensikten med hovedemne 2 er at studenten skal videreutvikle sin kunnskap om kreftsykdommer og pasienter med kreft. Studenten skal tilegne seg kunnskap om aktuelle behandlingsformer ved kreft og lindring av symptomer. Hovedemnet omfatter også konsekvenser og bivirkninger relatert til behandlingsformene. Ulike kulturers syn på sykdom og død vil inkluderes. Studenten skal tilegne seg innsikt i hvordan pasienter som har kreft, opplever å få en kreftdiagnose, og hvilken innvirkning sykdommen har på pasientens livssituasjon. Slik innsikt omfatter kunnskap om og ferdigheter i å møte pasientens behov for psykososial støtte og omsorg i alle stadier av sykdommen, også når sykdommen fører til død. Sentralt står medisinsk kunnskap om kreftsykdommer og aktuelle behandlingsformer. Slik kunnskap skal integreres og anvendes i kreftsykepleie. Studenten skal lære å ta medansvar for så vel informasjon som gjennomføring og oppfølging av igangsatt behandling. Hovedemnet omfatter forebygging av behandlingsrelaterte bivirkninger. Studenten skal lære å vurdere ulike tiltak i forhold til eventuelle problemer som følge av sykdomsutvikling og/eller behandling. Smerte- og symptomlindring vil bli vektlagt. 8

9 På bakgrunn av medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap om, og forståelse av, pasientens livssituasjon skal studenten lære å være delaktig i pasientens rehabiliteringsprosess. Dette omfatter kunnskap om hvordan kreftsykepleieren kan bidra til at pasient og pårørende har en så god livskvalitet som mulig, både under og etter behandlingen. Delemne 2 A: Pasienter med kreft har videreutviklet kunnskap om reaksjoner hos pasient og pårørende knyttet til det å få diagnosen kreft, leve med kreft og bli behandlet for kreft er i stand til å identifisere psykiske reaksjoner hos kreftpasienten, som angst, frykt, stress, krise og sorg kan analyser og vurder potensielle og reelle problemer sykepleieren kan møte hos pasient, pårørende og/eller seg selv deltar aktivt i løsningen av problemene med utgangspunkt i aktuell fagkunnskap har forbedret sin evne til å veilede personalet på deres reaksjoner på å arbeide med alvorlig syke kreftpasienter tar medansvar for å skape et miljø som er preget av åpenhet, der problemer som er knyttet til diagnosen kreft, naturlig kan tas opp diagnosen kreft opplevelsesdimensjonen kreft som akutt og kronisk sykdom reaksjoner hos pasient, pårørende, personalet, seg selv identifisering av angst, frykt, stress, krise, sorg strategier for intervensjon i forhold til den kriserammede pasient: mestring, kriseintervensjon, sorgarbeid pårørendes rolle aldersperspektivet og roller i livet personalets reaksjoner i møte med sorg og krise veiledning og refleksjon i sykepleiepraksis 9

10 Delemne 2 B: Kreftsykdommer og behandlingsformer Generell onkologi har oversikts- og dybdekunnskap om utbredelse av kreftsykdommene har økt kunnskap om diagnostisering av kreftsykdommene, generelle behandlingsprinsipper, kurativ og palliativ behandling har kunnskap om arvemessige og miljømessige årsaker til kreft kan anvende kunnskapen som grunnlag for informasjon om diagnostiske undersøkelser, kreftsykdom og behandling, observasjoner og tolkninga av sykdomstegn hos kreftpasienter, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert onkologisk behandling kreftepidemiologi årsaker til kreft: arvemessige faktorer og miljøfaktorer tumorpatologi klinisk stadieinndeling genetikk diagnostikk røntgendiagnostikk nucleærmedisinsk diagnostikk hematologisk diagnostikk behandlingsprinsipper behandlingsformer: kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi og hormonbehandling senkomplikasjoner ulike kreftformer: årsaker, symptomer, diagnose, behandling og prognose hudkreft sarkomer kreft i endokrine organer Strålebehandling har kunnskap om ioniserende stråling og dennes innvirkning på pasient og miljø har kunnskap om praktisk strålevern rettet mot skadelig effekt av stråling har et selvstendig ansvar i forberedelse av pasienten til strålebehandling anvender kunnskap i forebygging og behandling av bivirkninger ved strålebehandling legger forholdene til rette og anvender kunnskap, slik at pasientens behov/problemer i forbindelse med strålebehandling blir løst på en best mulig måte 10

11 strålefysikk strålebiologi stråleterapi strålevern sykepleieaspekter knyttet til pasienter i strålebehandling Kjemoterapi har kunnskap om: celle- og tumorbiologi cytostatikas effekt på celler cytostatikas virkning og bivirkning cytostatikas anvendbarhet ved de ulike kreftformene kan tilberede/administrere cytostatika ut fra gjeldende regler og håndtere cytostatikaavfall på en forskriftsmessig måte tar medansvar for å gi pasienten informasjon i forhold til cytostatikabehandling legger forholdene til rette og anvender kunnskap, slik at pasientens behov/problemer i forbindelse med kjemoterapi blir løst på best mulig måte har kunnskap om juridiske aspekter ved administrering av cytostatika celle- og tumorbiologi cytostatikas effekt på friske og syke celler de enkelte cytostatika, deres virkning og bivirkning oppbevaring av cytostatika og holdbarhet håndtering av cytostatika og cytostatikaavfall/utskillelsesprodukter administrering og tilberedning av cytostatika forebygging og behandling av bivirkninger etiske problemstillinger knyttet til kjemoterapi juridiske aspekter knyttet til kjemoterapi sykepleieaspekter knyttet til kjemoterapi Akutte situasjoner hos kreftpasienter har økt kunnskap og forståelse for akutte situasjoner/problemer som kan oppstå hos kreftpasienter i forhold til sykdom og/eller behandling kan analyser og vurder det kliniske bildet disse tilstandene gir, slik at tiltak kan settes i verk så tidlig som mulig 11

12 skal videreutvikle evne til å få oversikt, foreta individuelle og helhetlige vurderinger og prioritere, og handle i akutte komplekse situasjoner iverksetter tiltak for å ta vare på pasientens opplevelse og reaksjoner på akutte situasjoner tverrsnittslesjon, septisk sjokk og blødning luftveisobstruksjon hvordan gjøre en akutt livstruende situasjon minst mulig angstskapende for pasienten Kreft hos barn og ungdom har videreutviklet kunnskap om barns normale utvikling og barns reaksjoner på sykdom og behandling har dybdekunnskap om ulike kreftformer hos barn og ungdom, deres årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose kan identifisere problemer av fysisk, psykisk, sosial og åndelig art som møter barnet og dets familie før, under og etter avansert kreftbehandling kan vurder situasjonen og legge forholdene best mulig til rette slik at disse problemer kan løses skal arbeide systematisk med å samarbeide med foreldrene og se dem som en integrert del av barnets dagligliv kan identifisere det døende barns og dets foreldres behov/problemer og medvirker i løsningen av disse har økt kunnskap om ungdom med kreft kreftformer hos barn, (leukemi, svulster i CNS, lymfomer og Wilms tumor) deres årsak, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose senkomplikasjoner barns reaksjoner og problemer i forhold til sykdom og behandling barn, ungdom og døden barn og ungdoms forståelse av dødsbegrepet barn og ungdoms sorgreaksjon i forbindelse med døden foreldrereaksjoner og problemer i forhold til det å ha et barn med kreft søskenreaksjoner sykepleieaspekter knyttet til barn og ungdom med kreft 12

13 Delemne 2 C: Følger av sykdom og behandling rehabilitering Kreft og seksualitet har dybdekunnskap om ulike kreftformer og konsekvenser av behandling som har innflytelse på pasientens seksualitet har videreutviklet kunnskap om seksualitet og erkjenner seksualitetens betydning i menneskers liv identifiserer seksuelle problemer og behov for veiledning hos kreftpasienter ser betydningen av å opprettholde relasjonen mellom pasienten og partneren har medansvar for å skape åpenhet rundt begrepet seksualitet og er i stand til å diskutere behov/problemer knyttet til seksualitet med pasient, pårørende og personalet seksualitetens betydning i menneskers liv endret kroppsbilde og seksuell identitet ulike kreftformer: årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose kvinnelige og mannlige genitalia nyrer og urinveier mammae fatiuge lymfødem sykepleieraspekter knyttet til løsning av disse behovene/problemene Ernæringsproblemer har økt kunnskap om ernæringens betydning for friske generelt og for kreftsyke spesielt analyserer og vurderer de ernæringsmessige problemene kreftsykdommen og behandlingen skaper for pasienten har kunnskap om de metabolske følgene av kreft anvender kunnskapen i beregning av energibehov, vurdering av ernæringsstatus og iverksettelse av tiltak som kan bidra til å løse eller behandle ernæringsproblemer ernæringens betydning for friske generelt ernæringens betydning for kreftsyke spesielt metabolske følger av kreft ernæringsproblemer relatert til kreftsykdom og behandling tumorer i gastrointestinaltraktus tumorer i øre-nese-hals-regionen vurdering av ernæringsstatus og beregning av energibehov ulike ernæringsformer sykepleieaspekter knyttet til løsning av pasientens ernæringsproblemer 13

14 Respirasjonsproblemer har dybdekunnskap om årsaker til dårlig lungefunksjon/oksygenering hos pasienter med kreft kan identifisere behov/problemer hos disse pasientgruppene anvender relevant kunnskap for å bidra til forebygging/løsning av kreftpasientens behov/problem årsaker til dårlig lungefunksjon hos pasienter med kreft cancer pulm vena cava syndromet konsekvenser av dårlig lungefunksjon sykepleieaspekter knyttet til respirasjonsproblemer hos pasienter med kreft Nedsatt immunforsvar har videreutviklet kunnskap om årsaker til nedsatt immunforsvar hos pasienter med kreft kan identifisere behov/problemer hos disse pasienter og deres pårørende anvender relevant kunnskap for å bidra til løsning av pasient/pårørendes behov/problemer vurdere hygieniske prinsipper i forhold til pasienter med nedsatt immunforsvar viser forståelse for hvordan pasienten opplever å være isolert, og iverksetter tiltak for å redusere psykologisk og fysisk belastningen ved isolasjon årsaker til nedsatt immunforsvar hos pasienter med kreft leukemi lymfomer kjemoterapi benmargstransplantasjon hygieniske prinsipper ved nedsatt immunforsvar isolasjonsteknikker sykepleieaspekter ved nedsatt immunforsvar og i isolasjon 14

15 Mentale forandringer kan med basis i kunnskap vurder psykiske og fysiske forandringer hos pasienter med kreft i sentralnervesystemet har forståelse for de særegne behov/problemer som kjennetegner pasientgruppen og deres pårørende kan identifisere de spesifikke behov/problemer som kjennetegner pasientgruppen og deres pårørende, og har kunnskap om hvordan de best kan løses/møtes tumorer i sentralnervesystemet forandringer/problemer hos den aktuelle pasientgruppen kognitive forandringer emosjonelle forandringer nedsatt fysisk funksjon sykepleieaspekter knyttet til kreftpasienter med mentale forandringer Supplerende og alternativ behandling har dybdekunnskap om supplerende behandling knyttet til kreftdiagnosen virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger har forståelse for at pasienter søker supplerende behandling er sitt ansvar bevisst i veiledning av pasienter i spenningsfeltet mellom medisinsk- og supplerende behandling årsaker til at pasienter søker supplerende behandling supplerende behandlingsmåter virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger homøopati antroposofisk medisin kostterapi vitaminer/mineraler spenningsfeltet mellom medisinsk behandling og supplerende behandling lovgivning sykepleieaspekter ved supplerende behandling 15

16 Rehabilitering har dybdekunnskap om habilitering og rehabilitering har forståelse for å starte rehabilitering så tidlig som mulig etter at kreftsykdommen har oppstått anvender relevant kunnskap i rehabilitering av kreftpasienter habilitering og rehabilitering nettverksarbeid innen rehabilitering sykepleieaspekter ved rehabilitering av kreftpasienter Delemne 2 D: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Smertebehandling erkjenner at smerte er en subjektiv og en sammensatt opplevelse, forårsaket av fysiske, psykiske, sosiale og/eller åndelige faktorer har dybdekunnskap om smerteanatomi og smertefysiologi, ulike smertetyper, behandlingsformer og prinsipper, og medikamenters virkning og bivirkning deltar aktivt i behandling av pasientens smerteproblematikk har utviklet evne til faglig å argumentere for etiske sider ved smertebehandlingen smerteanatomi/fysiologi ulike typer smerte og deres årsak, kartlegging av smerte behandlingsmetoder og -prinsipper behandlingsformer medikamentell smertebehandling ikke-medikamentell smertebehandling etiske problemer knyttet til smertebehandling sykepleieaspekter i forbindelse med smertebehandling Sykepleieaspekter i forhold til omsorg ved livets slutt har videreutviklet kunnskap om døden i et historisk, kulturelt, filosofisk og samfunnsperspektiv anvender denne kunnskapen i tilnærmingen til behovene/problemene til pasient, pårørende, seg selv og medarbeider kan identifisere behov og utfordringer hos den døende pasient og hans pårørende 16

17 anvender teoretisk og praktisk kunnskap i løsningen av pasient og pårørendes behov og utfordringer har innsikt i egne behov/problemer i møte med pasient og pårørende ved livets slutt tar medansvar for å skape et trygt og godt miljø for pasient, pårørende og medarbeidere synet på døden i et historisk perspektiv og i forskjellige kulturer filosofisk syn på døden hospicefilosofi å dø hjemme den terminale pasients problem: dødens fysiske aspekter frykt for tap av kropp, frykt for smerter dødsangst eksistensielle problemer, skyldfølelse opplevelse av ensomhet frykt for tap av identitet og for å miste selvkontroll behov for avskjed pårørendes problem: tap av medmenneske savn, lengsel, ensomhet, adskillelsesangst skyldfølelse, bebreidelse, depresjon være sammen med den døende, isolasjon etter døden barn og ungdom som pårørende sorg og sorgreaksjoner hos den terminale pasient og hans pårørende sykepleieintervensjon til den terminale pasients og pårørendes behov/problemer veiledning i sykepleiepraksis 17

18 Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv Hensikten med hovedemne 3 er at studenten skal tilegne seg kunnskap om rammefaktor som påvirker omsorgen for den kreftsyke. Kunnskapen skal sette studenten i stand til å bidra til bedret kreftomsorg. I dette inngår kunnskap om lovverk, samt politiske og administrative virkemidler som legger premissene for kreftomsorgen i Norge. Sentralt står prioriteringer og regelverk i helsevesenet. Studenten skal videreutvikle ferdigheter i dokumentasjon og planlegging for å bli i stand til å bidra med kvalitetsutvikling i helse- og sosialtjenestene. Slik innsikt omfatter å forholde seg analytisk og kritisk til bruk av forskningsresultater. Hovedemne 3 omfatter også risikofaktorer og hvordan en på ulike nivå kan påvirke til endret atferd og derved forebygging av kreft. Informasjonsformidling og undervisning av pasienter og helsepersonell vektlegges. Delemne 3 A: Forebygging av kreft har innsikt i faktorer ved livsstil, miljø og samfunnsmessige forhold som kan utvikle kreft anvender kunnskap om kreftfremkallende faktorer i forebyggende arbeid er bevisst sitt ansvar for informasjon knyttet til forebyggende arbeid primær, sekundær og tertiær forebygging av kreft livsstil og levekår helseopplysning og atferdsendring kreftsykepleierens rolle i forebygging av kreft Delemne 3 B: Pedagogikk, ledelse og fagutvikling Pedagogikk anvender kunnskap om læring og undervisning i utøvelse av sykepleie til pasient og pårørende erkjenner sitt ansvar for at pasient og pårørende får nødvendig kunnskap og ferdigheter til å kunne mestre sin nye livssituasjon med kreft underviser studenter og medarbeidere i samsvar med pedagogiske prinsipper tar ansvar for å skape et godt læringsmiljø i avdelingen innføring i relevant læringsteori og undervisningsprinsipper ulike kunnskapsformer i sykepleien metodelære undervisning og veiledning av studenter og medarbeidere 18

19 undervisning og veiledning av pasient og pårørende undervisningsøvelser Ledelse og fagutvikling anvender kunnskap om ledelsesformer, lederfunksjon, organisering og administrering av sykehus, samt organisasjonsformer for sykepleietjenesten er bevisst dokumentasjonens betydning i utøvelse av sykepleie erkjenner sitt ansvar for at sykepleien blir administrert på en for pasienten kvalitativ god måte tar medansvar for å skape et godt faglig og administrativt miljø i avdelingen videreutvikle sin evne til å drive fagutvikling i praksis ledelsesformer lederfunksjon organisering og administrering av sykehus organisering av sykepleietjenesten kvalitetssikring av sykepleiepraksis fagutvikling i sykepleie kompetanseutvikling i kreftsykepleie Delemne 3 C: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid tar medansvar for at sykehusoppholdet blir så meningsfullt som mulig deltar i og legger til rette for tverrfaglig samarbeid i oppfølging av pasienter har forståelse for, og ser viktigheten av å samarbeide med ulike yrkesgrupper/personer der dette er nødvendig ser betydningen av å kartlegge pasientens sosiale nettverk og planlegger sykepleien på bakgrunn av denne kunnskapen tilpasning til ny livssituasjon tverrfaglig og flerfaglig samarbeid nettverkets betydning for kreftpasienter pårørendes situasjon: voksne, barn og ungdom 19

20 Delemne 3 D: Prioriteringer og regelverk i helsevesenet har økt kunnskap om kreftpasientens og hans/hennes families rettigheter i forhold til helse- og omsorgstilbud organisering av omsorgstilbud til pasienter med kreft i kommuner, fylker og på landsbasis aktuelle lover og regler i helsevesenet offentlige trygderettigheter pasientorganisasjoner for kreftpasienter 20

21 4. Organisering og arbeidsmåter Videreutdanning i kreftsykepleie er et 40 ukers heltidsstudium over to semestre. Teoretiske studier utgjør 28 uker og er fordelt på to teoribolker på til sammen 24 uker og 4 uker til utskriving av fordypningsoppgaven. Det er avsatt ca. 40 dager til selvstudier normalt én dag pr. uke. Praktiske studier, inklusive praksisundervisning utgjør 12uker. Organiseringsoversikt Semester Innhold i studiet 1 2 Teoretiske studier: 18 uker 3 studieoppgaver Skoleeksamen Teoretiske studier: 10 uker 1 studieoppgave 1. praksisperiode: 5 uker (fokus på pasienter i kjemoterapi og strålebehandling) 2. praksisperiode: 6 uker (fokus på nettverksarbeid, rehabilitering, informasjon og forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter) Praksisundervisning: 1 uke Fordypningsoppgave Studiepoeng Studiepoengene er fordelt med 25 i høstsemesteret og 35 i vårsemesteret. Teoretiske studier Teoretiske studier har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at målet om funksjonsdyktighet som kreftsykepleier skal nås. Kunnskapen blir prøvet gjennom arbeid med studieoppgaver i teori, eksamener og studieoppgaver i praksis. Teori-undervisningen er lagt opp som et tilbud på ca. 16 timer tilrettelagt undervisning i uken. Det er ikke obligatorisk tilstedeværelse i den teoretiske undervisningen. Det forventes imidlertid at studenten følger teoriundervisningen ut fra temaenes aktualitet. I tillegg anbefales det sterkt av hensyn til studentens læring at hun/han er til stede i orienteringstimene angående teoretiske og praktiske studier, på seminardager og i prosess-evalueringer som foregår fortløpende gjennom studieåret. Det avsettes tid til studietur i første semester. Det er av stor faglig og sosial betydning at alle studentene deltar på studieturen. Læreren og studentene samarbeider om det faglige programmet. Studentene er ansvarlige for tilrettelegging av reise, opphold og finansiering av turen. Undervisningen bygger på moderne pedagogiske prinsipper, med fokus på studentaktive læringsformer. Det legges vekt på å få frem nye kunnskaper, ferdigheter og erfaringer, samt 21

22 trene aktivt i kunnskapssøkning, kritisk tenkning og problemløsning. Studentens læring vil bli fulgt opp gjennom individuell veiledning og gruppeveiledning. Studenten vil få konstruktiv tilbakemelding om status for læringsarbeidet. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet, er forelesninger, dialogpreget undervisning, studentledet undervisning, seminar, arbeide i etablerte studiegrupper i teoretiske studier, refleksjonsgrupper i praksisstudier, skriftlige oppgaver og selvstudium. Studieoppgave Arbeidet med studieoppgavene skal bidra til å utvikle studentens metodekunnskaper. I begge semestrene skal studenten arbeide med obligatoriske studieoppgaver. Studieoppgavene er utformet som skriftlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets hovedemner. Studieoppgavene utføres både individuelt og i grupper. Studieoppgavene vil utfordre studenten på mange områder, som å sette seg inn i nytt fagstoff, integrere de ulike kunnskapsområdene som er nødvendige for å utvikle faglig kompetanse i kreftsykepleie, reflektere over situasjoner i praksis, bli bevisst på personlige verdier, reflektere over egne erfaringer i lys av teoretiske perspektiver, synliggjøre kreftsykepleierens funksjon og ansvar i forhold til de aktuelle problemstillinger og utvikle gode samarbeidsevner med medstudenter og høgskolens veiledere. Studenten skal gjennomføre fire studieoppgaver tre i første semester (utløser 15 studiepoeng når alle tre er godkjent) og en i andre semester (utløser 2 studiepoeng når den er godkjent). Studieoppgavene skal godkjennes av høgskolen etter gitte kriterier, se Studenten får tilbakemelding fra lærer og/eller medstudenter ut fra gitte kriterier, se Ved å gi tilbakemelding på medstudenters studieoppgave får studenten mulighet til å oppøve egen vurderingsevne og utvikle kritisk refleksjon. Studenter som ikke overholder innleveringsfristen, har ikke krav på tilbakemelding fra lærer. Studenter som ikke deltar i obligatorisk fremlegg i forbindelse med studieoppgavene, kan bli pålagt av lærer å skrive et refleksjonsnotat. Det samme gjelder for studenter som har fravær utover 3 timer på obligatorisk kommunikasjonsseminar. Praksisstudier Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal utvikle sin kompetanse som funksjonsdyktig kreftsykepleier. De kunnskaper, ferdigheter og holdninger som studenten skal tilegne seg i praksis, kommer til uttrykk i målene for praksisperiodene. Praksisstudier omfatter 11 ukers praksis knyttet til pasientsituasjoner og 1uke med praksisundervisning. Bestått praksis utløser 18 studiepoeng. Praksisundervisning Praksisforberedende undervisning har fokus på; Orienteringstimer om praksisperiode 1 og 2, førveiledning på studieoppgaver som studentene skal arbeide med i praksisstudiene og praksisrelaterte studiebesøk en eller flere dager. Undervisningen, tilsvarende en uke, vil ligge spredt ut over 1. og 2. semester. 22

23 1. praksisperiode fokus på pasienter i kjemoterapi og strålebehandling Den første praksisperioden er på 5 uker og fokuserer på sykepleieaspekter knyttet til kreftpasienter som får kjemoterapi og strålebehandling. Studenten skal arbeide etter prinsippene i primærsykepleie, der kontinuitet er en viktig faktor. Praksisperioden gjennomføres i spesialisthelsetjenesten ved avdelinger som gir strålebehandling og kjemoterapi. Studenten skal etter fullført praksis ha evne til å utøve helhetlig sykepleie gjennom følgende sykepleieaspekter: Sykepleieaspekter knyttet til oppfølging av kreftpasienter: ansvar for å følge opp en mindre gruppe pasienter som har fått kreftdiagnosen møter pasienten med respekt og ivaretar personens egenart, integritet og autonomi gir støtte og omsorg til pårørende og fremmer autonomi og deltakelse er bevisst de krisereaksjonene kreftdiagnosen kan medføre for pasient, pårørende og fagpersonalet, og kan møte disse reaksjonene anvender kunnskap fra teori i utførelse av praktisk sykepleie bygger sin praksis på kontinuitet i pasientpleien og andre prinsipper i primærsykepleie handler ut fra kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger Sykepleieaspekter knyttet til kreftpasienter i kjemoterapi: samhandler med pasienter som behandles med kjemoterapi legger forholdene til rette og anvender kunnskap slik at pasientens behov/problemer i forbindelse med kjemoterapi blir løst på en best mulig måte tilbereder/administrerer cytostatika ut fra gjeldende regler og håndterer cytostatika-avfall på en forskriftsmessig måte tar medansvar for å gi informasjon til pasienten før, under og etter kjemoterapi Sykepleieaspekter knyttet til kreftpasienter i stråleterapi: kan samhandle med pasienter som behandles med stråler legger forholdene til rette og anvender kunnskap slik at pasientens behov/problemer i forbindelse med strålebehandling blir løst på en best mulig måte tar medansvar for å gi informasjon til pasienten før og etter strålebehandling 2. praksisperiode fokus på informasjon, nettverksarbeid, rehabilitering og forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter Den andre praksisperioden er på 6 uker og fokuserer på informasjon, nettverksarbeid, rehabilitering samt forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter. Studenten skal arbeide etter prinsippene i primærsykepleie, der kontinuitet er en viktig faktor. Praksisperioden gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og/eller kommunehelsetjenesten. 23

24 Studenten skal etter fullført praksis ha evne til å utøve helhetlig sykepleie gjennom følgende sykepleieaspekter: Sykepleieaspekter knyttet til oppfølging av kreftpasienter: samhandler med en mindre gruppe pasienter som har fått kreftdiagnosen møter pasienten med respekt og ivareta personens egenart, integritet og autonomi er bevisst de krisereaksjonene kreftdiagnosen kan medføre for pasient og pårørende, og arbeide bevisst i forhold til å møte disse reaksjonene anvender kunnskap i utførelse av praktisk sykepleie bygger sin praksis på kontinuitet i pasientpleien og andre prinsipper i primærsykepleie handler ut fra kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger Sykepleieaspekter knyttet til informasjon til kreftpasienter: er bevisst sitt ansvar med hensyn til å skaffe seg kunnskap som gjør ham/henne i stand til å gi god og saklig informasjon til pasient, pårørende og annet fagpersonale tar medansvar for at pasienten til enhver tid er informert om hva som skjer med han skaffer seg innblikk i hvordan spesialavdelinger fungerer, i den hensikt å kunne gi relevant informasjon kunnskaper om pedagogisk teori danner basis for planlegging, gjennomføring og evaluering av informasjon Sykepleieaspekter knyttet til nettverksarbeid: er i stand til å kartlegge pasientens sosiale nettverk og planlegge sykepleie på bakgrunn av denne kunnskapen gir støtte og omsorg til pårørende og fremmer autonomi og deltakelse Sykepleieaspekter knyttet til rehabilitering av kreftpasienter: deltar aktivt i rehabilitering av kreftpasienter tar medansvar for at innleggelsessituasjonen og sykehusoppholdet blir så meningsfylt som mulig for pasienten deltar aktivt i det tverrfaglige samarbeidet Sykepleieaspekter knyttet til forebyggende virksomhet: ser betydningen av å forebygge kreft tar ansvar for å forebygge bivirkninger av behandling er i forkanten av pasientbehandling, observerer og forbebygger komplikasjoner og handler rask dersom det oppstår komplikasjoner Valgfri fordypningspraksis Med utgangspunkt i at studentene har ulike erfaringer og interesser, vil det i andre praksisperiode være anledning til én ukes valgfri fordypningspraksis innen områder i kreftomsorgen som studenten er særlig interessert i. Praksisstedet skal være relevant for kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, og det må godkjennes av høgskolen. Skriftlig søknad sendes høgskolen innen gjeldende frist. Studenten må selv søke om praksisplass og finansiere eventuelle utgifter i forbindelse med praksisen. 24

25 Veiledning Veiledning i praksisstudiene blir gitt av kvalifiserte sykepleiere med oppdaterte kunnskaper og erfaringer fra det aktuelle praksisfelt, og av lærer. Veileder bør være kreftsykepleier eller sykepleier med annen videreutdanning i spesialsykepleie. Veiledningen skjer i forhold til fagplanens mål, studentens egne mål og faglig og personlig ståsted. Veiledningen vil være forankret i pedagogisk teori, og den vil være et dynamisk samspill mellom veileder og student. Læringssituasjoner i praksis For å oppnå kompetanse som kreftsykepleier må praksisstudiene sikre et variert erfaringsgrunnlag med tilstrekkelig mengde- og ferdighetstrening i å yte sykepleie til pasienter med kreft gjennom både utrednings-, sykdoms-, behandlings- og rehabiliteringsforløpet og i forbindelse med pasienters død. Studieoppgaver I løpet av praksisstudiene skal studenten gjennomføre seks studieoppgaver. Disse oppgavene er et middel for læringen i praksis, de vil kunne synliggjøre studentens innsats, og de kan inngå som et hjelpemiddel ved sluttvurderingen. Studenten får tilbakemelding på arbeidet sitt ut fra gitte kriterier. Studenter som ikke leverer oppgavene til angitte frister, har ikke krav på tilbakemelding. Turnus I begge praksisperiodene er det gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse og én studiedag pr. uke. En praksisdag er normalt på 7½ time (eksklusiv lunsjpause). Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør hun/han i størst mulig grad følge kontaktsykepleierens turnus. Obligatorisk tilstedeværelse For å realisere studiets mål for praksis forutsettes det at studenten deltar aktivt i praksisfeltet. Det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene som er knyttet til pasientsituasjoner og i veiledningsgruppen/praksisforum som er tilknyttet praksis. Helligdager og høytidsdager som faller på hverdag, er fridager, men i slike uker bortfaller studiedagene. For at en praksisperiode skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Fravær utover 20 % medfører at hele praksisperioden må tas om igjen. Studenten kan ha ett fravær i veiledningsgruppen. Ved fravær utover dette må studenten skrive et refleksjonsnotat over en dag i praksis. Notatet skal godkjennes av høgskolen. 25

26 5. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Formålet med vurderingsformene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig grunnlag for funksjonsdyktighet som kreftsykepleier. Vurdering i både studiets teoretiske og praktiske del er en kontinuerlig prosess, der student, lærer og praksisveileder deltar. Vurderinger ved eksamener og praksisstudier skal gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Det oppnevnes en tilsynssensor for utdanningen. Eksamener I studiet skal det avlegges to eksamener. Skoleeksamen Avholdes i 1. semester. 6 timer individuell skoleeksamen. Kunnskap fra hovedemne 1, 2 og 3 testes. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. Begge sensorene kan være interne. En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Karakteren bestått/ikke bestått skal benyttes. Bestått eksamen gir 10 studiepoeng. Fordypningsoppgave Avholdes i 2. semester. Individuell hjemmeeksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått skoleeksamen og den første praksisperioden. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Selvvalgt litteratur på ca. 500 sider skal være knyttet til fordypningsoppgaven og skal godkjennes av høgskolen før innlevering. Oppgaven skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. Studenten har tilbud om 4 veiledningstimer i løpet av skriveperioden, hvorav 2 timer er obligatoriske. Hvis studenten ikke møter til de obligatoriske veiledningstimene, vil oppgaven ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Hver oppgave skal vurderes av to sensorer. 20 % av oppgavene skal vurderes av en intern og en ekstern sensor, mens resten av oppgavene kan vurderes av to interne sensorer. Veileder skal ikke være sensor. Bokstavkarakter fra A til F skal benyttes. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. 26

27 Praksisstudier Vurdering av studentens innsats i hver praksisperiode foregår kontinuerlig. Den formative vurderingen skal ta hensyn til studentens lærerforutsetninger, rammefaktorer i praksis, studiets mål, praksisperiodens mål, studentens egne læringsmål, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Hver praksisperiode avsluttes med en summativ vurdering, hvor studentens prestasjoner i praksis vurderes i forhold til målene for praksisperioden. ene skal være nådd ved fullført periode, og de danner grunnlag for vurdering av bestått/ikke bestått praksisperiode. Vurderingene gjennomføres i henhold til 16 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Kriterier for ikke bestått praksis Karakteren ikke bestått vil si at studenten svikter på ett eller flere av følgende punkter: 1. Viser manglende respekt for kreftpasienten eller pårørendes integritet og autonomi. 2. Følger ikke opp en mindre gruppe pasienter som har fått diagnosen kreft. 3. Er ikke bevisst krisereaksjoner hos pasient og pårørende og mangler evne til å møte disse reaksjoner. 4. Gir mangelfull informasjon til pasient, pårørende og annet helsepersonell. 5. Viser manglende evne til å samhandle med pasienter i kjemoterapi og/eller strålebehandling. 6. Viser manglende evne til administrering og håndtering av cytostatika. 7. Mangler evne til å identifisere pasientens generelle og spesielle behov og ressurser i sykdomsforløpet. 8. Tar ikke medansvar for å informere pasienter før, under og etter ulike behandlingsopplegg. 9. Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for utøvelse av praktisk sykepleie. 10. Tar sjelden initiativ til læresituasjoner. 11. Ser ikke betydningen av å arbeide ut fra et forebyggende perspektiv i pasientpleien. 12. Tilrettelegger ikke for tverrfaglig samarbeid til pasientens beste. 13. Tar ikke initiativ til å kartlegge pasientens sosiale nettverk og anvender ikke kunnskap i planlegging av sykepleien. 14. Søker ikke råd og veiledning dersom det oppstår vanskelige situasjoner. 15. Overvurderer sin kompetanse og setter pasientens liv og helse i fare. 16. Mangler en kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse. 27

28 6. Litteratur Litteraturen er på ca sider, hvorav ca. 500 sider er selvvalgt litteratur. Eksamensrelatert litteratur på 2000 sider er merket med * på litteraturlisten. Selvvalgt litteratur er knyttet til fordypningsoppgaven. Studenten skal utarbeide en liste over den selvvalgte litteraturen i henhold til retningslinjer for oppgaveskriving og skal inneholde informasjon om hvor mange sider hver referanse utgjør, og en oppsummering av totalt sidetall. Selvvalgt litteratur skal godkjennes av høgskolen før innlevering av fordypningsoppgaven. Høgskolen forbeholder seg rett til endringer av litteraturen. Ahlberg, K., Ekman, T., Gaston Johansen, F. og Mock, V. (2003). Assessment and management of cacer-related fatigue in adults. The LANCET, 362: * Antonovsky, A. (2005). Hälsans mysterium. (2. utg.). Stockholm: Natur och kultur. Kap. 6: Vägar till framgångsrik problemhantering, s Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s * Barclay, J. S., Blackhall, L. J. And Tulsky, J. A. (2007). Communication Strategies and Cultural Issues in the Delevery og Bad News. Jorunal of Palliativ Medicin, 10 (4), Bautz-Holter, E., Sveen, U., Søberg, H. og Røe, C. (2007). Utfordringer og trender i rehabilitering. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 127(3), Befring, A. K. (2004). Pasientens rett til informasjon. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 124(1), Befring, A. K. (2004). Informasjon til pårørende. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 124(7), 972. Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 124(5), * Benner, P. og Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. København: Munkasgaard. Kap. 3. Et fænomologisk syn på stress og mestring, s Kap. 8. At mestre cancer, s Benzein, E. og Saveman, B. I. (1998). Nurses perception of hope in patients with cancer: a palliative perspective. Cancer Nursing, 21(1),

29 Berg, A. og Fosså, S. D. (2010). Kreft i mannlige kjønnsorganer. I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. Bisgaard, M. L. og Ejlertsen, B. (2002). Genitisk rådgivning. I: B. A. Esbensen (red.). Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard. * Bjerknes, M. S. (2003). Teori for praksis praksis for teori. I: I. T. Bjørk og M. S. Bjerknes (red.). Å lære i praksis en veiviser for studenten. Oslo: Universitetsforlaget, s Bjordal, K. (2010). Kreft i øre-nese-hals-regionen. I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. * Bjørgo, S. (2010). Kvalme og kvalmebehandling. I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. * Bjørgo, S. (20010). Smerte og smertebehandling. I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. * Bjørk, I. T. (2003). Refleksjon over egen praksis. I: I. T. Bjørk og M. S. Bjerknes (red.). Å lære i praksis en veiviser for studenten. Oslo: Universitetsforlaget, s * Bjørk, I. T. (2002). Kompetanse i sykepleie, s I: I. T. Bjørk, S. Helseth og F. Nortvedt (red.). Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal akademisk. Borchgrevink, P. C. og Kongsgaard, U. E (2004). Smertebehandling ved skjelettmetastaser. Novartisserien. Faghefte. Skjelettmetastaser. Diagnostikk og behandling, 7, Borg, T. (2010). Seksualitet. I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. * Bostrøm, V. og Sørlie, V. ( 2003). Vulnerable me and vulnerable us. Gender differences in experiences in partners of patients diagnosed with cancer. Vård i Norden, 23(4), Bredland, E. L., Linge, O. A. og Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, Rehabiliteringsprosessen. s , Kap. 7, Samarbeid. s Brinchmann, B. S. (2006). Klinisk etikk-kommiteer og etisk drøfting av kliniske problemer i praksis. I: Å. Slettebø og P. Nortvedt (red.). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Bruland, Ø. S. (2010). Kreft i binde- og støttevev (sarkomer). I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. Bruland, Ø. S. (2010). Akuttilstander hos kreftpasienter. I: A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 29