Årsplan for Solvang barnehage

Transkript

1 Årsplan for Solvang barnehage Årsplan for foreldre / foresatte Barnehageåret 2013 / 2014 Skrevet og redigert av personalet i Solvang barnehage. Drøftet og godkjent av barnehagens samarbeidsutvalg

2 2

3 Innhold Informasjon om barnehagen... 6 Solvang barnehage... 8 Utvikling av barnehagens drift og innhold... 8 Barnehagens dagsrytme og bemanning... 9 Dagsrytme for stor og liten base Mat i barnehagen Barnehagens ute- og innearealer Arbeid med helse, miljø og sikkerhet Barnehagens innhold Barnehageloven og rammeplan for barnehagen Prosjektarbeid: Planlegging, vurdering og dokumentasjon i Solvang Overganger. Fra det første møtet med barnehagen og frem mot skolestart Når barnet begynner i barnehagen Fra liten til stor base Fra barnehage til skole Barns rett til medvirkning Definisjoner av medvirkningsbegrepet og lovgrunnlag Observasjon og kartlegging Nærmiljø og samfunn Natur, teknikk og miljø Kunst, kultur og kreativitet

4 Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Tradisjoner i barnehagen Når barna har bursdag Bursdagsfeiringer på stor base Bursdagsfeiringer på liten base Viktige datoer dette barnehageåret Forslag til aktiviteter i barnehagen knyttet til fagområdene Kilder

5 5

6 Informasjon om barnehagen Kontaktinformasjon Adresse: Skiringssalveien 28, 3208 Sandefjord Telefon: Mailadresse: Hjemmeside: Samarbeidsutvalget, foreldrerådet og styret i barnehagen Samarbeidsutvalget sikrer foreldres medvirkning i forhold til organisering og innhold i barnehagen. Samarbeidsutvalget kan ta opp saker fra foreldrene om samarbeidet mellom hjem og barnehagen, om utvikling av barnehagen, om barnehagens dagsrytme, bemanning, vikarbruk og annet. De siste årene har utvalgets møter blitt brukt til å diskutere og gjennomgå årsplanen for barnehagen. Samarbeidsutvalget for barnehageåret 2012 / 2013 var: Tonje Røste Gulliksen Dan Andersen Anne Marie, assistent på liten base Solfrid Sundet Karlsen(Sophus), styrerassistent Rune Hoff Johannessen, daglig leder, (sekretær) Nye representanter for samarbeidsutvalget velges på foreldremøte hver høst. Barnehagens foreldreråd er alle foreldre/foresatte, som har plass til barna sine i barnehagen. Foreldrerådet er samlet når vi har felles foreldremøter og ved årsmøtet hvert år. Foreldrerådet kan ta opp saker de mener er viktige når foreldrene er samlet, eller melde saker til samarbeidsutvalget. Årsmøtet er barnehagens høyeste organ. 6

7 Styret er valgt av foreldrene i barnehagen. Styrets oppgaver handler i første rekke om å sikre en god drift og utvikling av barnehagen. Styret drøfter økonomi, styring, vedlikehold, kurs, videreutdanning, samarbeid med kommunen, sikkerhet i barnehagen etc. Styret velges på Årsmøtet hvert år. Åpningstider Barnehagen åpner og stenger I juli måned er åpningstiden Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften og lør-søn-og helligdager. I romjulen er åpningstiden Onsdag før påske stenger vi Barnehagen er også stengt 5-7 planleggingsdager i året. Etter barnehagens vedtekter har barnehagen 5-7 planleggingsdager hvert barnehageår. Planleggingsdagene er nødvendige for å kunne etterleve barnehagelovens bestemmelser om at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Personalet er i nær samhandling med barna i hele barnehagens åpningstid. Dette innebærer at mulighetene for planlegging og vurdering av barnehagens innhold er begrenset. Ferieavvikling for barna Barna skal ha 4 ferieuker. Ukene skal være hele og regnes pr. barnehageår. Spredte fridager regnes ikke som ferie. Fri i romjul og til påske regnes ikke som ferie. Ferie skal meldes på forhånd. Se barnehagens vedtekter. De ansatte Hver base har flere førskolelærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere. Vi har også støttepedagoger, når vi har barn som trenger det. De ansatte i barnehagen har lang og bred erfaring med arbeidet i barnehage. Vi har også et personal som har forskjellig utdanning og teoretisk bakgrunn. Dette innebærer at vi kan bruke erfaring og kunnskaper i samarbeid med foreldre og andre. I løpet av året er det også studenter, elever og andre i praksisplass hos oss. Samarbeid Barnehagen samarbeider med Skole- og barnehagekontoret i kommunen, som har et overordnet ansvar for alle barnehager i Sandefjord. Vi samarbeider også med Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt), som har spesialkompetanse på en rekke områder. I tillegg samarbeider vi med helsestasjon og barnevern i forhold til barns oppvekst, tilrettelegging av tilbud med mer, foreldreveiledning og annet. 7

8 Solvang barnehage Utvikling av barnehagens drift og innhold Solvang barnehage er et samvirkeforetak med et ideelt formål om å drive barnehagevirksomhet. Det er foreldrene til barna i barnehagen som er medlemmer i samvirkeforetaket og dermed bestemmer over barnehagens drift og utvikling. Opprinnelig ble barnehagen bygget som en sykehusbarnehage, med plass til barn av ansatte ved sykehuset i Sandefjord. I dag har foreldre med tilknytning til helsevesenet fortrinn til barnehageplass, dersom dette fremgår av søknaden. Barnehagen har holdt på med utvikling av innholdet og driften av barnehagen i en årrekke. Fra 2000 har vi hatt en leieavtale med KFUM ved Knattholmen og reist med grupper av barn ut dit. Der har vi et eget leirsted med grillhytte. På Knattholmen får barna være med å oppleve naturen gjennom alle årstider. De får også direkte erfaringer med livet ved vannkanten. I 2007 ble barnehagens avdelinger slått sammen til baser, for å utnytte barnehagens rom og personalressurser. I dag har Solvang en base for barn under tre år med plass til ca. 30 barn, og en base for barn over tre år med plass til ca 60 barn. Som følge av sammenslåingen, har vi hatt behov for en rekke bygningsmessige endringer både ute og inne. Vi har mange rom med plass til lek, konstruksjon, spill, musikk, tegning og annet. I de fleste rom har barna muligheter for å lukke seg inne. Da kan de konsentrere seg om aktivitetene som foregår. Vinduer mellom alle lekerom, gir muligheter for å følge med fra utsiden og verne om de aktiviteter som foregår inne i rommene. Når vi jobber som baser, er det et poeng at man barna kan være med i ulike prosjekter som foregår ute og inne. Det er også viktig for oss at alle barn har noen som de kan bli venner med. Derfor prøver vi å ha relativt like aldersgrupper i barnehagen. Barnehagen har egen kokk, som lager mat hver dag. Han er flink til å utnytte råvarer i matlagingen. Vi satser bevisst på å tilføre barna det de trenger av vitaminer, proteiner, fiber og karbohydrater. Vi lager mat tilpasset allergier og kulturer. Kokken frigjør personalet slik at de kan jobbe mer aktivt sammen med barna. Knattholmen som opplevelses- og læringsarena Knattholmen leirsted eies og drives av KFUM og har et flott friareal ved sjøen. To dager i uka drar noen barn fra stor base til Knattholmen. Vi blir hentet med taxi om morgenen og kjørt tilbake om ettermiddagen. Vi har med mat fra barnehagen. Vi har laget oss bålplass og en grillhytte og vi benytter lokalene inne ved dårlig vær. Knattholmen gir barna muligheten til å bli kjent med og trygge i naturen. De klatrer i fjell og trær, de lærer om livet i fjæra og om fuglene i skogen. Se leirstedets egne nettsider for mer informasjon.(knattholmen) 8

9 Barnehagens dagsrytme og bemanning Levering og henting i barnehagen Barnehagen åpner klokken Da gjøres det klart til frokost på liten og stor base. Noen dager kommer det mange barn tidlig og andre dager er det færre. Våre muligheter for å ha tid til hver enkelt familie når de kommer, vil avhenge av når dere kommer i barnehagen, og hvor mange barn og personal som er tilstede. Enkelte barn er vant til faste rutiner, som det å sette seg å spise når de kommer til barnehagen. Andre barn er vant til at de kan komme til barnehagen på forskjellige tidspunkt, og at det skjer ulike ting. Foreldre må vite dette slik at barna blir forberedt. Frokosten i barnehagen avsluttes klokken Da ryddes det for plass til andre aktiviteter. Personalet er opptatt med å hjelpe barn i lek, begynne påkledning, eller å finne frem til ulike aktiviteter som skal skje. På denne tiden er det mange barn og personale rundt omkring i barnehagen. Foreldre og barn som kommer midt i dette, må ta kontakt med personalet for å få sagt ha det til sitt barn. Når det er vindfullt så kjenner vi på naturkreftene! 9

10 Hvis barn kommer senere enn 09.30, må foreldre gi beskjed til barnehagen. Vi går på turer til biblioteket, til byen, til bugårdsparken, turnhallen og andre steder. Vi går gjerne ca Dersom barn kommer når vennene allerede har gått, kan det oppleves som lite greit. Det er også grunnen til at det er viktig å forberede oss i personalgruppa når barn kommer til andre tider. Hvis deres barn skal på Knattholmen og dere kommer for sent til bussen, så må dere selv kjøre barnet ut. Barna blir hentet i barnehagen fra ca Da er det fortsatt mye igjen av barnehagedagen for mange av barna. Vi skal spise ettermiddagsmat, vi har samlinger eller lesing, vi jobber med språkgrupper og annet. Barna kan dermed være midt i lek eller opptatt med mat når dere henter. Barn kan også bli hentet på veldig forskjellige tidspunkt. Når barna etter hvert forstår når de skal hjem, er dette med på å gi en god avslutning på barnehagedagen. Både om morgenen og ettermiddagene er bemanningen redusert. Barnehagen har 10 timers åpningstid. Personalet må gå i ulike vakter slik at vi har flest mulig på jobb når alle barna er i barnehagen. Ta kontakt med personalet når dere henter barnet deres. Vi er opptatt av at vi ser alle som blir hentet. Når barnet skal til lege, på helsestasjonen, på tannlegebesøk eller annet som innebærer at dagene blir annerledes i forhold til levering og henting, er det viktig at foreldre gir oss beskjed. Sykdom Når barna blir syke, er det ulike retningslinjer og skjønn i forhold til når barna må være hjemme fra barnehagen. F.eks. feber, omgangssyke, øyekatarr. Vi har også behov for informasjon om ulike smittsomme sykdommer. Vi kan ha barn med kroniske eller alvorlige sykdommer som må holdes hjemme dersom det er smitte i barnehagen. Foreldre må ringe barnehagen når barna er syke! Gjerne så tidlig som mulig. Dersom barnet blir sykt i barnehagen ringer vi foreldrene. Det er først og fremst almenntilstanden til barnet som avgjør om det kan være i barnehagen. Barn som har feber, er lei seg, er blanke i øynene, har vondt i magen eller ikke klarer å leke, gir oss indikasjoner på at barnet ikke kommer til å få en god dag. 10

11 Dagsrytme for stor og liten base Stor base Liten base Barnehagen åpner Barnehagen åpner Frokost Frokost Påkledning for tur/knattholmen eller Påkledning for å gå ut i liten gruppe utelek Frokosten avsluttes Frokosten avsluttes Prosjekter starter Tur Utelek Prosjekter starter Lese bøker Tur/utelek Vi setter i gang aktiviteter som fremmer språk, sanseopplevelser, og som gir barna ulike erfaringer med å gjøre noe sammen med andre barn og voksne! Både barn og voksne påvirker hverandre gjensidig underveis. Det skal være moro å gjøre noe sammen! ganger pr. mnd. Fellessamling ganger pr. mnd. Fellessamling Samling for enkelte grupper Lunsj Vi har alltid med konkreter til samling! Lunsj for en gruppe barn Bleieskift og soving I garderoben snakker barn og voksne sammen om hva og hvordan de skal kle på seg. Vi bruker tid sammen med barna og veileder underveis. 11

12 11.45 Lunsj for en gruppe barn Påkledning og lek eller grupper inne Frilek for barn som har sluttet å sove Utelek Frilek ute/ inne Tar opp barn etter hvert som de våkner Vi går inn Ettermiddagsmåltid og frukt Ettermiddagsmåltid og frukt Taxi fra Knattholmen kommer tilbake lek ute/ inne Bleieskift Vi har alltid med konkreter til samling! Samling i vinterhalvåret Barnehagen stenger Barnehagen stenger Dagsrytmen er en grov oversikt over hvordan en barnehagedag ser ut. Dagene er varierte og med ulike planlagte aktiviteter. Det å gjøre seg kjent med dagene i barnehagen, gir muligheter for å gi barna det barnehagetilbudet som passer best for dem. 12

13 Mat i barnehagen Organisering Barnehagen har bygget et profesjonelt kjøkken som kan produsere mye mat. På kjøkkenet har kokken vår sin arbeidsplass. Kokken lager varm lunsj hver dag hele uka. I 2012 og i deler av 2013, tilbød vi også salg av middag hjem. Fra sommeren 2013 har vi begynt å levere lunsj til andre barnehager i Sandefjord. Dette vil vi fortsette fra høsten. Kjøkkenet i Solvang skal gi noe annet og mer enn man får andre steder. Kjøkkenet kan også brukes til baking, kutting, testing av råvarer og smaksopplevelser for barn og voksne. Kokken vår har lang erfaring og videreutdanning i økologisk matlaging. Han bidrar til at vi kan tilby barna et sunt og variert kosthold. Barna får muligheten til å oppleve ulike smaker og lukter, og de får kjennskap til forskjellige måter å behandle råvarer på. Kjøkkenet er en plass hvor gode samspill kan oppstå. Her får barn og voksne muligheten til å lage, smake og gjøre seg felles erfaringer. Det vil kunne være en læringsarena hvor barna får muligheten til å utvikle både sosiale, matematiske, språklige og kroppslige ferdigheter og kompetanse. 13

14 De må vente på tur, nye vennskap kan etableres og det vil være rom for gode samtaler. Vi ønsker at barna skal få oppleve mange ulike smaker, og at de skal få et variert kosthold. Når det er anledning skal de voksne på liten base ta med barn for å se hva kokken gjør. Ellers får barna være med å hente maten som står ferdig tilberedt på tralla. På stor base har barn muligheten til å være til stede på kjøkkenet under matlaging hver dag. På begge baser blir maten lagt på fat, slik at barna kan forsyne seg selv. De må sende hverandre, sette ord på, helle vann i koppen og rydde opp etter seg. De voksne må være tilstede under måltidet. Det er viktig at de setter seg ned sammen med barna for å kunne gi en hjelpende hånd, være en god samtalepartner og for å skape matro. 14

15 Måltider Barn som spiser forkost i barnehagen, har med egen matpakke. Frokost starter når det har kommet nok personale på jobb. Lunsjen lages av kokken vår og serveres når basene skal spise. På stor base spiser barna i to grupper. En gruppe spiser klokken Og en gruppe spiser ca Ettermiddagsmat består stort sett av litt frukt og en brødskive. Dette ordnes av personalet på basene. Hygiene og rutiner ved mat Barna sitter alltid sammen med personalet når vi spiser. Til alle måltider skal barna vaske hender eller bruke håndsprit. Voksne som tilbereder mat er nøye med håndhygiene og bruker som regel engangshansker ved tilberedning av mat. På ekstra kalde dager ute, kan det være mer hensiktsmessig å spise mens man er i bevegelse. Dette gjelder særlig i vinterperioden på Knattholmen. Barnehagens ute- og innearealer Arbeid med helse, miljø og sikkerhet Barnehagens innemiljø og lekearealene ute Solvang barnehage er en godkjent barnehage med et leke- og oppholdsareal på 477 kvm. Det er en veiledende norm for hvor mange barn vi kan ha i barnehagen. I tillegg til leke- og oppholdsarealet har vi toaletter, bad, garderober, materialrom, møterom og lager. Barnehagens utearealer er etter normen ca. 6 ganger så stort som det godkjente leke- og oppholdsarealet. 15

16 Solvang barnehage er en foreldredrevet barnehage, som har satset mye på å ha gode og trygge omgivelser for barna i barnehagen. Foreldre har fra starten bidratt på dugnader og i barnehagens styre, slik at barnehagen fremstår som en moderne og sikker barnehage. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet Alle barnehager og skoler skal arbeide aktivt med helse, miljø og sikkerhet i barnehagen (HMS). Se forskrift om miljørettet helse i barnehager og skoler: I forskriftens 1 står det. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Kommunen har ansvar for å følge opp at barnehagene har egnede internkontrollrutiner og at barnehagen dokumenterer hvordan de arbeider med dette området. Etter 4 i forskrift om miljørettet helse har daglig leder ansvar for å påse at bestemmelsene i forskriften følges opp. Barnehagens eier skal påse at det er etablert et internkontroll system. Barnehagen blir også kontrollert av kommunen i forhold til HMS arbeidet. Barnehagemyndighet og seksjon for miljørettet helse, foretar tilsyn i barnehagen. Dersom det i slike tilsyn blir avdekket manglende rutiner eller andre avvik, gir kommunen pålegg om å utbedre manglene. Vi har også tilsyn av brannvesen og mattilsyn. Daglige rutiner: Sjekke uteområdet før barn og voksne skal ut: Sjekke for farlige gjenstander (Sprøyter, stein, farlige gjenstander, lekeapparater.) Notere avvik, fjerne gjenstander som representerer en særlig risiko. Notere avvik i barnehagens innvendige lokaler. Feil eller mangler rapporteres. Feil eller mangler som representerer en umiddelbar risiko utbedres omgående. Når avvik utbedres av eksterne leverandører, følger det alltid med dokumentasjon. Periodiske rutiner 16

17 Verneombud og daglig leder går gjennom barnehagens bygg og uteområder vurderer generell risiko, behov for utbedringer, brannsikkerhet, rømningsveier. Det blir laget rapporter og planer for utbedring. Barnehagen har planlagte rømningsøvelser med barna hvert år. Vår og høst Barn og voksne evakuerer bygget, går til avtalte møtepunkt, gjennomgår oppmøtelista, bygningen gjennomsøkes. På Knattholmen er det egne nødplaner dersom barn blir borte, ved brann eller ulykker etc. Generelt om sikkerhet knyttet til aktiviteter utenfor barnehagen Foreldre gir tillatelse til at barnehagen kan ta barna med i taxi/buss. På skøyteturer og ved bruk av sykkel, er hjelm påbudt. Når barn- og voksne går til brygga, paddedammen og på svaberg, har barna på redningsvest. Enkelte turer i fjæra er uten redningsvest. Når barna skal ut på utelekeplassen, skal det alltid være en voksen med. (Foreldre har gitt skriftlig tillatelse til at de eldste barna kan være ute noe tid alene) Rutiner når barn skader seg. Personalet skal registrere alle skader. Det noteres hvor skaden har skjedd, hendelsesforløp, hvem som var til stede og hva slags type skade. Skadene blir arkivert. Daglig leder og verneombud har ansvar for å gjennomgå skadene og forsøke å se om det er enkelte skader som opptrer hyppig eller om det er særskilte områder i barnehagen som har en høyere skadefrekvens. Vi lager eventuelt tiltaksplan. Personalopplæring Barnehagen gjennomfører brannøvelse hvert annet år sammen med brannvesen. Barnehagen gjennomfører livredning hvert annet år sammen med helsepersonell. De som har hovedansvaret for barnegruppa, som drar til Knattholmen, sertifiseres i livredning hvert år. Nye medarbeidere får opplæring i sikkerhetsrutiner av verneombud så raskt som mulig etter at arbeidsforholdet tar til. Annet HMS arbeid Verneombud, daglig leder og assisterende styrer deltar på verneombudskurs. Barnehagen har avtaler for periodisk kontroll av elanlegg, brannalarmanlegg, ventilasjon. Lekeplasskontrollen (Nokas) utfører sjekk av uteområdet og lekeapparater hvert år. Det utarbeides avviksrapporter som beskriver feil og 17

18 mangler. Feil som representerer en høy risiko blir notert spesielt. Ellers kan rapportene også inneholde anbefalinger. Ved utbedringer og vedlikehold, vurderer daglig leder ulike risikofaktorer i forbindelse med endringer av bygg eller uteområdet. Vurderinger blir gjort sammen med det firmaet som skal stå for arbeidet. Styret er også med og tar stilling til risikofaktorer. HMS arbeid er et arbeid under kontinuerlig utvikling. Det er aldri slik at man blir flink nok eller blir ferdig utlært. Vi forsøker hele tiden å ha et personale som er opptatt av å bli enda bedre. Ved behov må vi endre på rutinene våre. Barnehagens innhold Barnehageloven og rammeplan for barnehagen Innholdet i barnehagene er bestemt gjennom lov og forskrifter. Barnehageloven fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Denne bestemmelsen betyr at barnehagens personale må jobbe for å planlegge et innhold som skal ivareta alle barna i barnehagen. Lek, opplevelser og aktiviteter er viktige for at barna hos oss, både skal oppleve trygghet, mestring, utfordring og læring. Leken har alltid vært viktig i barnehagen. I leken finner barn venner, de får trening i sosiale ferdigheter og konfliktløsning og de får tatt i bruk fantasi og kreativitet. Lek har blitt vurdert forskjellig til ulike tider. Tidlige teorier om lek, la vekt på at barn tilegnet seg ferdigheter som de ville ha bruk for når de ble voksne. Senere teorier har lagt vekt på at barn gjennom lek kan bearbeide opplevelser, inntrykk og erfaringer. I dag ser vi også leken som viktig for hele barnets utvikling og læring. Lek kan inspirere til å prøve ut 18

19 kroppslige aktiviteter. Det kan gi trening i konfliktløsning og man kan få testet egne grenser. I en verden som etter hvert har gjennomregulert barns hverdag og oppvekst, er det mer viktig enn noen gang at barnehagen kan gi barn mulighet til å bli kjent med seg selv og se seg selv i relasjon til omgivelsene. Opplevelser og aktiviteter bidrar til at barn får utvidet sine erfaringer. Solvang barnehage har mange muligheter til å gi barna opplevelser og aktiviteter sammen med andre. Det kan være på turer, når vi har fellessamlinger, ved å lage ting sammen eller når de gjør ulike oppgaver. Vi mener det er viktig at barna får mange og ulike erfaringer i barnehagen. Dette legger rammeplan for barnehagen også opp til. Barnehagen skal jobbe med syv ulike fagområder sammen med alle barn fra de er ett til de er seks år. Prosjektarbeid: Prosjektarbeid er å jobbe mot et bestemt mål innenfor en gitt tidsramme. Normalt foregår prosjektarbeidet i grupper. Det er også et poeng med vurdering av prosjektet, når det er ferdig. Vi viser gjennom årsplanen at vi har mange mål for barna. Målene er knyttet opp mot barnehageloven og rammeplan for barnehagen og gjelder hvert enkelt årskull av barn i barnehagen. (Ingeberg, 2009; Kunnskapsdepartementet) Fra 2006, har barnehagen vært administrert under kunnskapsdepartementet. Dette har synliggjort at barnehagen naturlig hører inn sammen med skolen som en lærende arena. I skolen har man delt opp læringen i enkeltfag som kunst og håndverk, norsk og matematikk. I barnehagen har vi fagområder som skal skape sammenheng med skolens fag, og dermed danne et felles læringsgrunnlag for barna. I barnehagen er prosjekt en arbeidsmetode. Når vi jobber med prosjekter kan flere fagområder høre naturlig inn. Prosjektarbeid kan deles inn i tre faser. Opplevelsesfasen, undersøkelsesfasen og refleksjonsfasen. Personalet kan stille spørsmål, invitere til å prøve ut eller å kjenne på eller oppdage noe i den første fasen. Her kan vi som voksne også gå inn som forskere sammen med barna og oppdage noe på nytt. I den andre fasen kan barna være opptatt av å forstå noe, få til noe eller å skape sammenheng med noe annet. I denne fasen kan det være viktig for barna å finne ut på egen hånd. I den siste fasen kan de voksne stille spørsmål ved de aktivitetene de har vært sammen om. (Jansen, 2008) Et prosjekt, kan vare kortere eller lengre perioder i forhold til hva vi skal holde på med. Et prosjekt hvor målet er å sortere gjenstander etter farge, kan vare en time, mens et prosjekt om skulpturer i byen vår, kan ha med mange aktiviteter som fotografering, maling, arbeid med materialer som stein, sand eller annet. Det er opp til hver enkelt av personalet å planlegge for varierte prosjekter og aktiviteter hele året. I perioden august september kommer vi til å legge opp til en rekke aktiviteter for å se hvilken interesse, erfaring og motivasjon, barna har på områder som motorisk utvikling, lek, og sosial kontakt. Det er skrevet mye om prosjekt, temaarbeid og verkstedspedagogikk, som kan brukes som kilder for videre lesning (Jansen, 2008; Jansen & Tholin; Trageton, 1995) 19

20 Personalet har ukentlige møter der vi diskuterer hva barna leker og er interessert i. Personalet kommer med ideer til innhold de ser at det er behov for å sette i gang med eller legge til rette for. Vi bruker skriftlige planer blant annet for å kunne sikre progresjon, variasjon og utvikling. I gjennomføringen av prosjekter, skal personalet ta med barnas tanker, innspill og vurderinger jmf. barnehagelovens 3. Didaktisk planlegging er en nødvendighet og kompetanse knyttet til planlegging handler om å kunne finne nye løsninger slik at våre planer er til det beste for barna hos oss og beskriver det vi gjør i barnehagen(gunnestad, 2007) Planlegging, vurdering og dokumentasjon i Solvang Planlegging er viktig for å kunne synliggjøre hva vi gjør i barnehagen fra uke til uke. Planleggingen skal også hjelpe til med å få oversikt over det vi holder på med fra dag til dag. I barnehagen er det en rekke forhold vi må ta hensyn til når vi planlegger, som hvilke rom vi har, hvor store grupper av barn vi tenker å ha med på prosjekter, årstider, antallet personalressurser, tid til gjennomføring av prosjekter og dokumentasjonsform for det enkelte prosjekt. Foreldre får ukeplaner hvor de kan følge med på de aktivitetene vi har planlagt i barnehagen. Vi legger til rette for varierte aktiviteter hvor vi utfordrer sanser, bevegelse, språk og tenkning. Sanseaktiviteter kan være noe vi tar på, smaker, lukter og hører. Språklige aktiviteter kan være at barn oppmuntres til å fortelle, dikte historier og lese bøker sammen med oss. Tenkning kan være å gjøre oppgaver, der de må koble erfaringer, opplevelser og fantasi, og samarbeide for å finne en løsning Når vi arbeider med prosjekter kan det handle om de små aktivitetene. Det å være sammen med barn omkring et prosjekt er en kunst, hvor voksne kan gi barn muligheter til å forme prosjektene videre. Overganger. Fra det første møtet med barnehagen og frem mot skolestart Når barnet begynner i barnehagen Det å begynne i barnehagen er en overgang fra å være sammen med mamma, pappa, eller andre, til å bli inkludert i et fellesskap med mange barn og voksne. Barnet blir en del av en gruppe. De første dagene i barnehagen har barnet kortere dager. Tilvenningen skjer gradvis. 20

21 Barnet får en voksen kontaktperson som har hovedansvaret den første tiden. Denne personen blir det første bindeleddet mellom barnet/foreldrene og barnehagen. Kontaktpersonen har en dialog med foreldrene om hvor lange dager barnet bør ha i starten. Barna får sin faste plass i garderoben, egen skuff på stor base, og egen bleieskuff på liten base. På garderobeplassen setter vi opp et skilt med barnets forbokstav/navn, hvilket språk barnet snakker, land og flagg. Videre skal det stå Hei og Ha det på det språket som barnet bruker hjemme. Vi ønsker å tydeliggjøre at det finnes forskjellige språk. Disse skiltene settes opp i løpet av høsthalvåret. Kontaktpersonen har førstegangssamtale med foreldrene i løpet av de første dagene i barnehagen. Der utveksles viktig informasjon om barnet, familien og barnehagen. Vi trenger adresser, telefonnummer til foresatte og andre som kan hente barnet, epostadresser og fødselsnummer på barn og foresatte Personalet går med navnskilt de første ukene. Liten base har grillfest for foreldre, søsken og barna i løpet av de første ukene. Stor base inviterer til søndagstur på Knattholmen tidlig på høsten. Invitasjonen til Knattholmen gis ut til alle med barn i barnehagen og til personalet. Her får dere mulighet til å se naturområdet vi bruker sammen med barna. Forventninger til foreldre: Snakk positivt om barnehagen. Snakk positivt om de andre barna og ansatte. Hold deg oppdatert: Les ukeplaner, beskjeder, årsplan og mail. Dette er viktig for oss når barnet begynner i barnehagen: Barna skal bli trygge på både de voksne og barna i barnehagen Barna skal bli trygge på arealene inne og ute Barna skal bli kjent med, og trygge på å være på Knattholmen (gjelder stor base) Barna skal bli kjent med rutinene i barnehagen Vi legger forholdene til rette slik at barna har andre å leke med. Her vil den voksne være hjelpende og støttende dersom det trengs. For eksempel ved å være med i leken, eller å danne lekegrupper. Lekegruppene vil variere i størrelse, ettersom hvilke behov barna har. Det vil legges til rette for lek som tar utgangspunkt i barnas interesser, eller som gir nødvendig læring for barna. Alle barn skal finne en eller flere de vil leke sammen med. 21

22 Vi starter opp med aktiviteter og rutiner med en gang barna begynner i barnehagen. Vi jobber med overgangssituasjonene og å skape en dagsrytme som er kjent for barn, foreldre og hele personalgruppa. Personalet er forberedt på det som skjer, og følger opp avtaler og rutiner. Fra liten til stor base Det siste året barna går på liten base, deltar de i en treårsgruppe. Denne gruppa starter opp i løpet av uke 38, og gjennomføres to ganger pr uke. Pedagogene på basen lager en plan for gruppa, innholdet skal være planlagt og spesielt tilrettelagt for de eldste på basen. Eksempler på aktiviteter kan være; samlinger, matematikkaktiviteter, lære om farger, spillegrupper og turer. I forhold til matematikk har vi leker og aktiviteter der vi har fokus på tall, størrelser, sortering, og vi spiller ulike spill. I samlingene har vi sanger, rim og regler, vi dramatiserer og vi leser litt mer avanserte bøker. Vi setter også opp selvstendighetsmål for barna. Det kan for eksempel være å ta på seg skoene selv, eller å klare å klatre opp på huska uten hjelp. I løpet av høsten drar de eldste barna fra liten base ut på Knattholmen. De reiser i små grupper sammen med to voksne. Dette gjennomfører vi utover høsten til det blir for kaldt i været. Vi legger vekt på at uteliv og turer skal være positivt for barna. Vi begynner tidlig å jobbe med overgangen fra liten til stor base. Allerede på høsten har de eldste på liten base noen aktiviteter sammen med gruppe rød på stor base. Det kan være aktiviteter som baking, hinderløype eller frilek. Gruppe rød er barn som gikk sammen på liten base året før og som kjenner barna som kommer fra liten base. Målet med disse aktivitetene på tvers, er at barna fra liten base gradvis skal bli kjent med og trygge på arealene, de ansatte og barna på stor base. Det er også et mål at barn og ansatte fra stor base, skal bli kjent med barna fra liten base, før de flytter over. De eldste barna fra liten base har aktiviteter sammen med barna i gruppe rød gjennom hele våren. I begynnelsen av januar har 2-3 voksne fra hver base et møte, hvor de legger planer for ulike aktiviteter på tvers av basene. Aktiviteter hvor liten og stor base er sammen Forslag til aktiviteter på tvers: Bake sammen til jul(pepperkaker eller sandnøtter) Bake rundstykker el. og spise sammen Utelek Hinderløype i Fellesrommet 22

23 Maling ute Kjøkkenhagen/plante eller så Turer Trille hverandre i dukkevogner Lage hytter Stor og liten base bygger opp kjøkkenhagen sammen. De handler inn, sår, planter ut, vanner og luker. Om høsten sanker barn og voksne, på begge baser, inn grønnsaker, som vi spiser i barnehagen. Her er det viktig at voksne er bevisst på å bruke språket. Det er mange nye begreper som er med på å berike språket til barna. I slutten av april/begynnelsen av mai har den samme gruppe voksne et møte hvor de setter sammen fadder og fadderbarn. I mai/juni har vi fadderturer til Knattholmen og andre steder i nærmiljøet, f.eks. Briske. I august og september drar fadder og fadderbarn på fadderturer til Knattholmen. Her viser fadderen fadderbarnet sitt rundt på Knattholmen.(les mer om dette nedenfor) De barna som skal over til stor base bør også komme på besøk i uformelle situasjoner som f.eks. i utelek og frokost. Barn fra stor base kommer også på besøk til liten base. Begge baser har ansvar for dette. Avslutning på liten base Treåringene på liten base deles inn i smågrupper og reiser på togtur til Tønsberg i mai/juni. Disse turene markerer avslutningen på liten base. Etter sommeren begynner barna på stor base. Velkommenfest på stor base Barna på stor base er delt inn i gruppe etter alder. Når barna begynner i en ny gruppe i august har vi en velkommenfest den første uka. Da lager vi for eksempel muffins eller pannekaker med fargene til gruppene. (Rød, blå eller gul) Fra barnehage til skole. Barn, foreldre, skole og barnehage har mange forventninger til hva som skal skje i barnehagen det siste året. Barna skal i større grad få ansvar for seg selv og andre barn. Vi må gi andre og flere oppgaver til de eldste barna, og det forventes at de kjenner rutiner og regler i barnehagen. Vi forventer at de kjenner til 23

24 dagsrytmen, at de f. eks vet hva som skal skje etter rydding, samling osv. Vi forventer også at de kjenner til regler i barnehagen som f. eks hvor det er lov til å gå og ikke gå og hvordan de skal være mot hverandre. Vi jobber selvfølgelig med rutiner og regler gjennom alle årene i barnehagen, men det siste året forventer vi at de kjenner godt til rutinene og reglene i barnehagen. De eldste barna i barnehagen har sin egen plan I følge rammeplanen skal alle barnehager ha en plan for overgangen barnehage- skole. Denne planen skal være ferdig senest 20.september. Denne planen skal si noe om hovedmål og innhold. Pedagogen som har hovedansvaret for skolegruppa har ansvaret for å skrive planen sammen med baseleder.(kunnskapsdepartementet, 2006b) I begynnelsen av september og i desember skal de som har hovedansvaret for skolegruppa og baseleder ha et møte hvor de legger grovplan for innholdet for hvert halvår. En dag i uka har de eldste barna en skolegruppe, hvor de har skoleforberedende aktiviteter. I skolegruppa og ellers i det daglige jobber de med følgende områder: 24

25 Selvstendighet Når barnet begynner på skolen bør de kunne kle på seg, holde orden på tingene sine og klare seg selv på do. Vi jobber med et selvstendighetsmål hver måned, som for eksempel «å klare å få strikken på» under støvlene. Vi jobber også med å ta imot flere beskjeder og å utføre dem i praksis, som f.eks. Nå skal du hente skoleboka og sette deg på plassen din. Videre jobber vi med at barna skal gjøre det som blir forventet av dem. Tall, tallbegreper, mattematikk Vi ønsker at barna skal få en begynnende forståelse av de matematiske begrepene som tall, mengde, former, symmetri, størrelse, sortering, likheter, ulikheter, avstand, tid og måleenheter. Eksempler på dette kan være oppgaver hvor de skal fargelegge den største bilen, sette ring rundt alle trekantene eller lager tall med pinner eller kroppen sin. Dette gjør vi blant annet i samlinger, i skolegruppa, på Knattholmen og i de daglige situasjonene. De ansatte må være bevisst på å bruke sitt matematiske språk og stille spørsmål istedenfor å gi svaret, f.eks. når vi lager «vinteris» på Knattholmen. Vi skal ha 10 egg i eggedosisen, nå har vi puttet opp i 5, hvor mange har vi igjen? Nysgjerrighet Vi forsker/undrer oss sammen med barn for eksempel gjennom ulike naturforsøk og eksperimenter. Vi undrer oss sammen om fenomener i naturen, for eksempel over hvor mange ben har en edderkopp, hva spiser maurene? Hva skjer når vi putter en pakke mentos i Cola? Hva skjer når vi tar med snø inn og lignende? Dette skjer både spontant og i planlagte situasjoner. Her må også de voksne være bevisst sin rolle som språkmodell, stille spørsmål til barna, få dem til å undre seg, bruke språket og prøve ut og se hva som skjer. 25

26 Vi øver på at barna skal holde konsentrasjon over tid. Dette jobber vi med hele tiden, men det siste året forventer vi at de skal holde konsentrasjonen i en lengre periode. (30-40 min for eksempel i en samling eller måltid.) Selvhevdelse Barna skal øve seg på å stå foran i små og store grupper. Dette kan for eksempel være å spille teater, være i fokus i bursdagssamling, presentere noe vi har jobbet med eller holde en samling for andre. I tillegg til dette skal gruppe gul ha med seg en gjenstand hjemme ifra. Her må også voksne være bevisst sin rolle som språkmodell, ha en samtale rundt gjenstanden sammen med barna og stille de rette spørsmålene slik at barna selv får mulighet til å fortelle om sin gjenstand. Vi stiller åpne spørsmål som for eksempel; Hva er dette? Hvor fant du det? Hva er den blitt brukt til? Gjenstanden skal vises frem i samling og/- eller skolegruppa utover året. Vi ønsker at barna skal bli kjent med enkle trafikkregler og ulike trafikkskilt. Vi går på tur i nærmiljøet og ser på ulike skilt. Vi bruker også noe av materialet til Trygg trafikk. Vi snakker om skiltenes form og hva de betyr for oss. Skolebesøk På våren leier vi buss en hel dag og reiser rundt til alle skolene vi har skolestartere til. Barna får på denne måten vist frem skolen sin til de andre i gruppa. Vi prøver også å få til en avtale om å besøke førsteklasse på en av skolene. 26

27 Avslutninger for skolestarterne Togtur til Tønsberg hvor vi besøker Slottsfjellet i mai/juni. Overnatter på Knattholmen den siste uken før St. Hans. Alle barna i gruppe gul, og de voksne som har fulgt barna gjennom hele året, overnatter da i en av hyttene på Knattholmen. Vi bader, griller, leker og koser oss. Dette pleier å være noe barna ser frem til og en fin avslutning av årene i barnehagen og på Knattholmen. Pedagogene som skal ha foreldresamtale med skolestarterne, skal på foreldresamtalen på våren fylle ut skjemaet Informasjon om skolestarteren fra foresatte og barnehage til skolen/sfo sammen med foreldrene. Disse skjemaene skal sendes de ulike skolene innen 1.mai. Pedagogene som har ansvar for skolestarterne, eller baseleder har ansvar for å formidle informasjon til den enkelte skole, dersom barnet har behov for noe ekstra utover det som kommer frem på skjemaene. Forslag til kilder: Strandberg: Vygotskij i praktiken. (Strandberg, 2006) Førskolelærerens handlinger og barns språklige deltagelse i prosjektsamtaler (Jansen & Tholin) Fischer/Madsen (Fischer & Leicht Madsen, 1984, 2002; Leicht Madsen, 1988) Gopnik,Meltzoff, Kuhl: Med fokus på hvordan barn lærer, hjerneforskning,. (Gopnik, Kuhl, & Meltzoff, 2002) Dewey: (Dewey, 2008a, 2008b) 27

28 Barns rett til medvirkning Definisjoner av medvirkningsbegrepet og lovgrunnlag Det er mange synonyme ord for medvirkning. For eksempel bidra, delta, ha en finger med, assistere, ha innflytelse på, spille en rolle, opptre, hjelpe og påvirke. Alle synonymene peker på deltakelse i en eller annen variant, uten at en har det fulle ansvaret alene. Dette leder oppmerksomheten mot at det er «sammen med noen andre» eller «i et fellesskap» at medvirkning skjer. Retten til medvirkning er en presisering av at barn på samme måte som andre, har rett til aktiv deltagelse i vårt demokratiske samfunn. Barnehageloven presiserer dette på følgende måte: 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Kd 2005,Barnehageloven) Retten til medvirkning står ikke i et motsetningsforhold til det å planlegge for et innhold i tråd med rammeplanens fagområder, eller å iverksette prosjekter med ulikt innhold i barnehagen. Retten til medvirkning må også sees i lys av de regler og rutiner som binder barnehagen sammen. 28

29 Innfallsvinkler i arbeidet med medvirkning Når vi er i aktivitet sammen med barna, er det viktig at barna kan bruke sine erfaringer og kunnskaper, motivasjon og nysgjerrighet til å komme med ideer, forslag, eller å jobbe med materialer ut fra sin forutsetning. Gjennom varierte og planlagte aktiviteter, møtes barn og voksne med en likeverdig rett til å ta i bruk seg selv i møtet med de andre. Medvirkning kan sees både som en rett, men også som en plikt til å være aktivt handlende. Den amerikanske filosofen Hannah Arendt beskriver det slik: Ethvert nytt barn representerer en ny begynnelse. Dette er en synliggjøring av at våre barn trenger andre kunnskaper, ferdigheter og holdninger, enn det vi selv har, for å kunne utvikle verden videre. I dagens samfunn er det viktig at vi ikke overforbruker ressurser som er tilgjengelige og at vi kan leve sammen, uavhengig av kjønn, etnisitet, alder og funksjonsnivå. Både foreldre og personal må legge til rette for en barndom som gir barn tilstrekkelig mulighet til å bli kjent med seg selv, sine egne muligheter og begrensninger. Den voksne generasjonen kan overføre verdier som respekt, likeverd, utvikling og solidaritet. Dette er verdier som vi har tro på at barna vil trenge i sitt eget liv. Vi må også ha tro på at barn har bruk for de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som er nedfelt i rammeplan for barnehagen. For oss er det viktig å kjenne til at det er mange teoretiske og praktiske perspektiver, på medvirkning, og at vi kan formidle dette gjennom vår konkrete barnehagehverdag. Gjennom våre aktiviteter og prosjekter, håper vi å oppnå at alle barn og voksne er aktive deltagere, slik at hvert enkelt individ kan føle at det har en betydning. Vi tror det er viktig at barn får delta, og da må vi arbeide med aktiviteter og prosjekter i avgrensede grupper. Dette innebærer at barn er med på forskjellige aktiviteter, med ulike grupper av barn, og at alle barn ikke er med på de samme aktivitetene/prosjekter. Ved spontane aktiviteter, som for eksempel plastelina, tegning, klipping, perling og lignende, kan det lett bli for mange rundt bordet. Det er viktig at vi regulerer antall barn i forhold til de aktivitetene vi er i gang med, slik at den blir meningsfull og god, for både barn og voksne. Medvirkning skjer gjennom aktiv handlig og dette kommer til uttrykk gjennom måten vi kommuniserer med omverdenen på. Språk kan være verbalt og nonverbalt. Vi uttrykker oss gjennom kroppsspråk, mimikk, lyder og ord. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. (Kunnskapsdepartementet, 2006a kap 3.1) 29

30 Medvirkning vil si at vi lar hvert enkelt barn være synlig slik det er og med de behov det har, i den sammenheng det har havnet opp i. Medvirkning er å være med, - med hele seg. (Nuria Moe) Alle barn kommuniserer med sin omverden. Det å oppmuntre barns kommunikasjon gir dem en mulighet til aktiv handling sammen med andre. Ved aktiviteter kan det være mye medvirkning barna imellom også. De inspirerer hverandre, lærer av hverandre og deler av sine erfaringer med hverandre. Vi må ikke undervurdere hvor viktige barna er for hverandre. De betyr mye for hverandre, og barna er som oss voksne, noen betyr mer enn andre! Det synes f.eks. når barna trøster hverandre, når de hjelper hverandre, når de hermer etter hverandre, eller når de leker med hverandre da påvirkes samspillet mellom de som deltar. Det er viktig at vi voksne har noe å by på. Vi må involvere oss, vise engasjement og interesse. Det vil si at vi må ha det grønne lyset på, vi må være tilgjengelige! Videre er det viktig at vi kan by på noe i tillegg til oss selv. Det kan for eksempel være forskjellige aktiviteter, sang, rim og regler, musikk, teater, samling, bøker etc. Når vi lar barna se hvor leker, materiell og utstyr er, blir det lettere for barna å be om det de vil ha. De skal vite at det er brettspill i skapet og at det er instrumenter i kassa på musikkrommet. Det er viktig at vi verner om andres samspill, både mellom barn, barn og mellom barn, voksne. Vi voksne må gi hverandre tid til å kunne involvere oss med barna i gruppe og enkeltbarn. Organisering av voksne som fremmer medvirkningen i barnehagen I vår planlegging ser vi at det er viktig å ha tilgjengelige voksne som ikke har faste oppgaver. Dette kan gi mulighet til å trå til for barn og voksne der det er behov. Voksne kan ta med seg barn i lek/aktivitet, sitte på utsiden og se på barnas samspill, finne frem utstyr det er behov for, eller være sammen med barn som har et særlig behov for det. I Solvang barnehage kalles slike voksne for fristilte voksne. Foreldre og personal kan være opptatt av å skjerme barn for konfliktfylte situasjoner, eller å komme i gang med det vi har planlagt. Dette kan bryte inn i barnas opplevelser og erfaringer i de situasjonene de er. Voksne bør ta ansvar for å klare å lese de mange situasjonene som er i spill, og vurdere hvordan vi skal motivere og engasjere barna til å være med på andre aktiviteter. 30

31 Fortelling fra praksis: Vi er på tur og ser på småkryp. Ole er ikke interessert, men står og kikker gjennom gjerdet. En voksen går bort og hører at han sier samme ord om og om igjen. Etter en stund oppfatter den voksne at han sier tilhenger. Det står nemlig er stor tilhenger på parkeringsplassen. Senere snakker Ole og voksne ofte sammen om tilhengeren når de ser på bilder eller er på tur. Måltidet som eksempel på hvordan medvirkning påvirker arbeidet i barnehagen I alle måltidsituasjoner ønsker vi å få til at barna får medvirke mest mulig. Vi legger maten på i små fat, slik at barna kan sende mat til hverandre og forsyne seg selv. Melk og vann skal være i små mugger, slik at barna behersker å helle drikke til seg selv og andre. Vi ønsker å få til matsituasjoner der barna får muligheter til å snakke seg imellom og sammen med voksne. Personalet har ansvar for at måltidet blir rolig og at barna får en hyggelig matsituasjon, der samtaler og god mat blir verdsatt! Vi ser det som viktig at vi sitter sammen når vi spiser og at det er ro omkring situasjonene slik at alle har mulighet til å delta i den språklige samhandlingen. Vi ønsker å fremme språklig samhandling og kommunikasjon Det er viktig at vi til enhver tid har fokus på den situasjonen vi er i. Under måltidet snakker vi om opplevelser vi har hatt med et eller flere barn rundt bordet. Husker dere i går da vi var på bondegården? Da var det en geit som spiste opp brødskiva til Ole!. Vi spør og oppfordrer barna til å be hverandre om hjelp. Vi setter navn på pålegg og det som skjer. Når det er bleieskift så kommuniserer med barna. Vi bruker rim og regler, benevner kroppsdeler osv. Når vi er på Knattholmen eller på andre turer så snakker vi om det som skjer her og nå. Det er viktig at vi stadig gjenkaller det som har skjedd, og som er positivt. Husker du i stad da vi var ute og du gav Helge en god kos? Husker du når du hjalp Håkon med å ta på skoene? Husker du i går da du gav Mette fart på huska? Det er viktig at vi gjenkaller barnets medvirkning. Det var fint at Thea sa at vi skulle lage grøt i dag, - for den grøten var jammen god! På denne måten gjør vi barna synlige for hverandre og for oss voksne. Det er også viktig at barnet føler at det har noe å bidra med. 31

32 Observasjon og kartlegging «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste.» (Kunnskapsdepartementet, p. 33) Barna har ulike behov for tilrettelegging. For å avdekke disse behovene, starter vi barnehageåret med å legge til rette for aktiviteter, slik at vi kan observere og kartlegge barns sosiale, kognitive, språklige og motoriske ferdigheter. Ut fra disse observasjonene kan vi planlegge for et innhold i barnehagen, der vi sikrer god utvikling og progresjon for det enkelte barn. Dersom det skulle vise seg at noen barn trenger ekstra tilrettelegging, kan vi også tidlig i barnehageåret søke råd og hjelp fra andre instanser, eller for eksempel melde opp barnet til ppt, i samarbeid med foreldrene. Sosiale ferdigheter: Barns sosiale ferdigheter handler om å kunne være sammen med andre barn og voksne. Barna må ha evne til å leke og samhandle, og de må kunne innordne seg de normene og reglene som gjelder for de miljøene de ferdes i. Barnehagen er en viktig arena og møteplass, for her møter barn andre barn og voksne i ulik alder, med ulike roller, erfaringer og egenskaper. Personalet i barnehagen må være tydelige, og vi har en avgjørende rolle som veileder og tilrettelegger, slik at barna får være i samspill med hverandre. Vi må kunne veksle mellom en aktiv og passiv rolle. Det vil si, observere, tilrettelegge, komme med innspill eller være deltagende i lek, aktivitet og samspill. «Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personalet er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.» (Kunnskapsdepartementet, p. 33) «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne.» Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.» (Kunnskapsdepartementet, p. 34) Kognitive ferdigheter: Barns kognitive ferdigheter handler om barnas evne til å tolke og forstå verden rundt seg. Utvikling av barnas kognitive ferdigheter er viktig for at barna skal kunne gjøre erfaringer og sanseinntrykk om til læring. De skal forstå hva som er forventet av dem i ulike situasjoner og etter hvert skal de kunne resonnere, tenke logisk og kunne tolke symboler, som for eksempel skriftspråk. 32

33 Språklige ferdigheter: Det er viktig for barnas lek og samhandling at de språklige ferdighetene utvikles. Barna trenger å forstå og kunne uttrykke seg for å kunne kommunisere. Vi observerer og gjør oss kjent med barnas språk og språkforståelse, gjennom lek og samtaler med barna. Praksisfortellinger kan være en god støtte for å observere barnas språk (Birkeland, 1998). «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.» (Kunnskapsdepartementet, p. 21) Motoriske ferdigheter: I starten av barnehageåret legger vi til rette for mange og varierte motoriske aktiviteter. Da har vi mulighet for å observere hva barna kan og eventuelt hva de strever med. Å sikre en god motorisk utvikling for barna, hjelper dem å beherske egen kropp og bli selvstendig, ved at de for eksempel klarer å kle på seg selv. Vi forsøker å planlegge for motoriske aktiviteter som barna mestrer og som de blir motivert og inspirert av. Vi ønsker at barna skal bli inspirert av hverandre og av voksne. Voksne og barn skal ha det gøy sammen! Motoriske aktiviteter kan være: hinderløype, fotball, hoppe lengde i sandkassa, leke «Trollmannens hatt», som handler om at barna blir tryllet til ulike dyr og så imiterer barna dyra osv. «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse.» (Kunnskapsdepartementet, p. 22) 33

34 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter en verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet (.)Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal vi bidra til at barna skal bli blir kjent med samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. De skal oppleve at vi tar like mye hensyn til gutter og jenter, utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett og bli kjent med at samene er Norges urbefolkning. Videre skal barna få kjennskap til de ulike kulturene som er representert i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet, p. 47) Nærmiljøet til Solvang barnehage: Solvang barnehage er en sentrumsnær barnehage, hvor nærmiljøet har mye å tilby. Både stor og liten base skal bruke nærmiljøet aktivt. Bruken vil variere mye i forhold til årstidene. Vi skal gi barn impulser og opplevelser fra nærmiljøet og bruke dette i videre arbeid. Ved for eksempel en tur hvor skulpturer har vært i fokus, kan man bearbeide inntrykk ved å la barna tegne, male, ta bilder, lage historier, forme i leire osv. Knattholmen er en naturlig del av barnehagens nærmiljø. To dager i uka drar noen barn fra stor base til Knattholmen. Innholdet på Knattholmen planlegges for en periode av gangen. Det er to grupper som planlegger turene til Knattholmen. Gruppene som reiser ut vil variere i størrelser fra barn. Liten base bruker Knattholmen på høsten og våren. De eldste barna på basen drar i mindre grupper sammen med barna fra stor base. Personalet på basen rullerer på å være med ut. Barna får mulighet til å gjøre gode erfaringer på Knattholmen. Barna får gode naturopplevelser og får tid til å utforske naturen en hel dag. Knattholmen byr på andre utfordringer enn det de får i barnehagen. Arbeidsmetoder Turer i nærmiljøet til Bugården, Kollen, Knattholmen og Ekeberg Skolestarterne besøker skolene de skal begynne på. Barna får møte ulike kulturer gjennom sanseinntrykk og aktiviteter. 34

35 PARKERINGSPLASSEN. HER KAN VI SE PÅ BÅTENE SVANEN, SOM VI PLEIER Å MATE HER STOPPER BUSSEN FJELLET, SOM VI KAN KLATRE PÅ VI STOPPER OGSÅ VED TREET NESTE STOPPESTED ER SLIPESTEINEN 35

36 Stoppesteder på vei ut til Knattholmen Når vi er på turer i nærmiljøet bruker vi voksne bevisst språket vårt og forteller om det vi ser, om alt fra trafikkskilt til navnet på bygningene, f.eks. se, der er brannstasjonen, her er et trafikkskilt, hva tror dere det betyr? Land og samfunn I samlingene synger «vi god morgen sangen» med språkene som er representert i barnehagen. Vi blir litt kjent med landene de ulike barna kommer fra. Vi henger opp flagg og bilde av barn, hører musikk, ser bilder fra landet og lærer noen ord på deres språk. Internett og interaktiv tavle er her et godt hjelpemiddel for oss voksne. Voksne forteller ulike eventyr og fortellinger fra ulike verdenshjørner. På veggene henger vi opp bilder fra ulike land, med vekt på arkitektur, skulptur, kultur og mennesker. Forslag til steder vi kan besøke: Bugården med lekeplass og idrettsanlegg, Kollen bak storskolen med bålplass, trær og blomster. Skulptur i byen Ekeberg Hvalfangstmonumentet Hvalfangstmuseet med isbjørner, sel og hval. Biblioteket Små butikker med rikt utvalg av krydder, grønnsaker osv. eks lille Hai Besøker skoler i nærmiljøet. Aldershjem Byparken og Badeparken. Brødrene Berggren, Briske(bak svømmehallen) 36

37 Natur, teknikk og miljø Arbeidsmetoder «Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (Kunnskapsdepartementet, 2006b) Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal vi bidra til at barna får gode naturopplevelser og gleden ved å være ute i naturen. De skal få ulike opplevelser med eksperimentering og få erfaringer på hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Språk- natur, miljø og teknikk. Vi skal undre oss sammen med barna over forandringene i naturen og gjennom ulike eksperimenter. Vi bruker språket bevist til å stille undrene spørsmål, som f.eks. hva skjer her? Hvorfor er det sånn tro? Når barna spør gir vi dem ikke alltid svaret, men får dem til å tenke selv ved å stille spørsmål tilbake. Når vi er på tur bruker vi bevisst språket til å benevne det vi ser, f.eks. Se der er en hvitveis, Der er et dyrespor- hvem har laget det tro? Vi følger opp det barna er opptatt at, eks ser barna en maur på vei til Knattholmen, stopper vi opp, ser på den, hvor kommer den fra, er det en maurtue i nærheten kanskje? Strandturer På jakt etter småkryp. Eksperimentering og forsøk. Kjøkkenhagen. Barn og voksne sår, planter og høster bær og grønnsaker. Vi bruker pc og internett aktivt for å finne informasjon, bilder osv sammen med barna Nettsider:

38 I Solvang barnehage er naturen en stor del av hverdagen. Vi er på Knattholmen, har egen kokk som bruker ferske og spennende råvarer, vi har kjøkkenhage og nærmiljøet bruker vi ofte. Gjennom arbeid med natur og gjenvinningsmaterialer skal vi gjøre naturen til en del av barnehagehverdagen og alle aktiviteter som finnes der. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Kunnskapsdepartementet) Kjøkkenhagen Liten og stor base bygger opp en kjøkkenhage sammen. Barn og voksne handler, sår, planter ut, vanner og luker. Om høsten høster barn og voksne på stor og liten base inn grønnsaker som vi spiser i barnehagen. Foreldre som har tips til kjøkkenhagen vår, kan ta kontakt med personalet. Opplevelsene vi får sammen er med på å skape et fellesskap. Vi blir kjent på tvers av avdelinger og det kan være med på å sikre en god overgang fra liten til stor base. 38

39 Kunst, kultur og kreativitet Arbeidsmetoder Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon (Kunnskapsdepartementet, p. 42) Vi legger til rette for aktiviteter hvor barna opplever mestring, og introduserer nye utfordringer å strekke seg etter. Observasjon av barns lek kan brukes som utgangspunkt for enkeltaktiviteter og prosjektarbeid for å skape engasjement hos barna. Formingsrom og materialrom Vi har bygd opp et materialrom nede i kjelleren. Her har vi mange hyller med ulikt materiell. Vi har materiell som er kjøpt inn slik som perler, fjær, paljetter, glitterlim osv. Vi har gjenvinningsmaterialer som korker og rør, og vi har naturmateriell som kongler og skjell. Materiellet er sortert etter farge. Materialrommet må til en hver tid suppleres. Vi setter pris på å få ulike materialer fra foreldre. Naturmaterialer finner vi over alt i naturen. Naturmaterialer kan være stein, pinner, kongler, sand, vann, insekter, bark, gress, blomster, sommerfugler, stubber osv. Gjenvinningsmaterialer er også en stor del av barnehagehverdagen. Det kan være melkekartonger, avkapp fra rørleggeren, knapper, Vi går på skulpturjakt i nærmiljøet. Vi ser på kunstbilder, og maler egne ved bruk av ulike teknikker og redskaper. Vi hører på ulike musikkuttrykk, og er med å spille. Alle får være med på fellessamlinger og teater. I spontane bordaktiviteter skal voksne delta aktivt ved selv å skape og undre seg sammen med barna glass, påleggsbokser, stoff, papir, doruller osv. Ved å jobbe med natur- og gjenvinningsmaterialer har vi fokus på å ta vare på naturen og det kreative i mennesket. I noen perioder vil vi arbeide med større eller mindre prosjekter, mens i andre perioder kan det være så enkelt som å ta opp en brusboks som man finner på veien når man er på tur. Vi skal sette ord på at søppelet ikke er bra for naturen og hvordan vi kan bidra til å hjelpe til. Vi skal samle materialer i barnehagen, på tur og vi skal spørre foreldrene om de har gjenvinningsmateriell hjemme. Vi skal aktivt fortelle foreldrene om hvordan vi jobber med prosjekt, etterspørre og ta i mot ideer. 39

40 Når vi skal ha formingsaktiviteter blir barna med på materialrommet, for å finne det de trenger, for så gå til formingsrommet og gjøre aktiviteten. Formingsrommet ligger midt i barnehagen, mellom liten og stor base. Formingsrommet skal være en fellesarena for begge baser. Stor og liten base deler formingsrommet. Når basene bruker rommet samtidig, bruker stor base det store bordet, mens liten base bruker det lille bordet. Rommet ryddes hver uke. Vi har skapt et materialrom utenom det vanlige. Rommet skal invitere barn og voksne til kreativt skapende arbeid, hvor det bare er fantasien som setter grenser. Natur- og gjenvinningsmaterialet som vi samler skal sorteres og være tilgjengelig for alle til en hver tid. Vi skal tenke nytt og legge til rette for at barna kan være til inspirasjon for hverandre. Vi skal ta tak i barns ideer i øyeblikkene og la dem jobbe kreativt. Vi skal tilby mer enn malene. Vi kan for eksempel heller bruke elementer fra de ulike tradisjonene som for eksempel fargen gul til påske. Dette kan bidra til å gi rom for barnas egne kreative prosesser. 40

41 Hva ønsker vi å oppnå? Miljøbevissthet Likeverdige relasjoner, hvor barn og voksne har likt utgangspunkt for arbeidet Kreativt skapende arbeid kreativitet og fantasi skal få rom til å blomstre Samhold mellom stor og liten base Få impulser av hverandre Skape et undrende miljø At arbeidet blir synlig både i inne og ute i barnehagen Dele erfaringer på tvers av basen Det skal bli så spennende at ingen velger seg bort! Det skal være lov å bruke hele dagen på formingsaktiviteter Det skal være lystbetont 41

42 Eksempel på sortering av materialer som brukes til prosjekter Presentasjon av materialer Språk og kunst Vi bruker språket bevisst for å skape interesse for kunst, og for å oppmuntre barna til å undre seg over estetiske uttrykk som musikk, malerier, drama med mer. Barn lærer gjennom å erfare. En slik utforsking er også en ideell språktreningssituasjon. Det forutsetter bevisste og tilstedeværende voksne som språksetter det vi gjør sammen. Vi kan for eksempel sette ord og uttrykk til noe barnet lager, materiell som brukes, farger og lignende, eller samtale med barna med utgangspunkt i et kunstbilde. Dokumentasjon Gjennom dokumentasjon skal vi vise de kreative prosessene som finner sted i barnehagen. Barn i øyeblikket er et mål. Alle aktivitetene som jobbes med skal synliggjøres både i ute og innerommet. Det kan være produkter, bilder, praksisfortellinger og sitat fra barns utsagn. 42

43 Fellessamlinger: En til to ganger hver måned har vi fellessamlinger i fellesrommet i kjelleren. Da er hele barnehagen samlet. Personalet bytter på å planlegge innholdet. Vi synger, dramatiserer, og har forskjellige leker. Noen ganger er også barna med på å planlegge og å gjennomføre samlingene. Musikk - et verdensspråk Det er viktig å bli kjent med hvert enkelt barn for å se og vite hvordan barn lærer på ulik måte. Både språk, kroppsbeherskelse, sosialt samspill og mye mer. Vi lytter og lærer av hverandre, gjennom lek, fantasi, bevegelse og samvær. Musikk, sang og rytmer også en fin måte å lære samspill, turtaking(vente på tur), ta hensyn til hverandre, fin og grovmotorikk(kroppsbeherskelse.) Musikk er inkluderende og barna kan delta på sitt nivå. Det skaper fellesskap der alle er med i et samspill, uansett utviklingsnivå. 43

44 Hvordan kan vi skape fellesskap med musikken? Høre på musikk fra forskjellige land fra folkemusikk til hardrock Få foreldrene, ansatte og barn til å lære oss sanger på deres språk Få foreldre som spiller instrument eller synger til å holde en liten konsert for oss Bruke musikken ute og inne Finne ut hva musikk egentlig er. Kan det være regn på blader? Synge alt du gjør Bruke ressursene som finnes i personalet musikkpedagog, spille gitar og piano osv. Bruke naturmaterialer Blåse på flasker Lage instrumenter Spille på vann i glass Bruke rim og regler på forskjellige språk La barna ta med musikk hjemmefra Fader Jakob på mange ulike språk fader-jakob-pa-ulike-sprak 44

45 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslige aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv og kjenne. (.) Varierte fysiske aktiviteter både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdighet og kroppsbeherskelse. (Kunnskapsdepartementet, p. 41) Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal vi bidra til at barna utvikler seg motorisk, får positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og får gode og positive erfaringer med uteliv i de ulike årstidene. Vi skal videre bidra til at barna utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og at vi er forskjellige. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelsen og betydningen av gode vaner og sunt kosthold Arbeidsmetoder Ulike bevegelses leker / hopp og sprett Turer i nærmiljøet og Knattholmen Påkledning. Vi benevner bevisst navnet på klærne og legger forholdene til rette slik at de skal klare å kle på seg mer og mer selv. Språk, kropp, bevegelse og helse Vi voksne bruker bevisst språk i motoriske aktiviteter sammen med barna. Eks, nå ser jeg du klatret opp på det høye fjellet eller når vi leker bevegelsesleker som Hei, jeg heter Joe. Vi benevner kroppsdeler i hverdagen og synger sanger som Hode, skulde, kne og tå. 45

46 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger( ) Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon (Kunnskapsdepartementet, p. 45) Dette forutsetter profesjonelle voksne, som evner å formidle ulike syn, uavhengig av eget ståsted. Gjennom førstegangssamtalen, som vi gjennomfører med alle nye foreldre, åpner vi opp for å samtale om familiens tro og livssyn. Med utgangspunkt i denne informasjonen, så planlegger vi for ulike markeringer. Vi markerer Id al -fitr og Id al-adha, jul, Mohammeds fødselsdag, luciadagen, Vietnamesisk nyttår og påske. Når vi markerer en høytid så legger vi vekt på kunnskapsformidling. Vi har samling på basene eller fellessamling der vi forteller fakta om høytiden, som kommer eller har vært, og formidler med konkreter, som f.eks. duftolje, bilder og musikk o.l. Vi snakker også om barnedåp, navnefester, konfirmasjon, begravelse når barn har vært med på det. Til nå har vi veldig få gjenstander fra forskjellige religioner og kulturer. Barnehagen tar gjerne imot gjenstander. Personalet har en plikt til å lese aktuell litteratur og snakke med foreldre om deres kultur og religion/livssyn. Da vil vi lære om andres verdier, og kunne formidle våre, på en respektfull måte. På denne måten kan vi lære hverandre å kjenne, og gjennom det skape felles forståelse og gjensidig respekt Kunnskap om barnas hjemmeforhold og dialog med foreldrene er viktig for at vi skal se barnet som et helt menneske. Vi og foreldrene skal sammen bygge en bro mellom hjem og barnehage. Arbeidsmetoder Alle som kommer til barnehagen skal bli møtt på en positiv måte. Vi støtter barna til å finne løsninger i konfliktsituasjoner. Vi snakker respektfullt til hverandre. Vi legger vekt på vennskap og gode samspill. Vi snakker med barna om hvordan vi kan få/miste venner. Voksne skal legge merke til positive handlinger som barna gjør. Si dem høyt til barnet og til andre. Snakk med barna om hva du forventer av dem. Vi jobber med å sette ord på følelser. Vi oppfordrer barna til å tenke selv, ved å stille spørsmål og ikke gi alle svar. Vi snakker med barna om tro og høytider. 46

47 Når det er tett dialog og samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, er det med på å gi trygghet og støtte til det enkelte barnet. ( Loveleen Brenna i Juell, Mørk, & Arneberg, 2005) Personalet er forberedt på hvilke språk, tro og livssyn familiene har. Barnehagen jobber i en periode med solidaritet. Da synliggjør vi mangfoldet i barnehagen. Vi spiser mat fra ulike verdenshjørner, hører på musikk fra forskjellige kulturer, leser eventyr og historier fra ulike land, og samtaler med barna om likheter og ulikheter. Vi tar også opp hvilken religion som er representert i hvert enkelt land. Kan hende det er flere religioner i ett og samme land. Vi har fått mange gode erfaringer med dette. Mange foreldre har bidratt til å gjøre denne perioden veldig fin. Vi har fått låne gjenstander, bilder, folkedrakter o.l. Foreldre har også deltatt i samlinger for å snakke om sitt hjemland. Vi har erfart at barna liker denne perioden godt. Barna følger veldig godt med, er interesserte og alle barna blir synlige for hverandre. «Vi deler likt, du tar sju og jeg tar sju», sa Karlson. «Det går jo ikke,» sa lillebror, «sju og sju blir fjorten, og her er jo bare ti boller.» Karlson skyndte seg å sope sammen sju boller i en liten haug. «Her er mine i hvertfall,» sa han og la en klubbete neve over bollehaugen. «Dere teller så tullete på skolen nå for tiden. Men det skal jo ikke jeg lide for. Vi tar sju hver, har jeg sagt, og dette er mine!» Fra Astrid Lindgren; Karlson flyr igjen Filosofi og etikk i barnehagen handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag.» (Filosofi og etikk i barnehagen, Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup,2013) 47

48 Nettressurser: islam.no Trooglivssyn.no Antirasistisk-senter.no Human.no Islamfinder.org buf.no/barnehage katolsk.no Spørsmål til undring: Kan noen bestemme alt selv? Hvorfor ser vi forskjellige ut? Finnes det noen som aldri er redde? Er alle flinke til noe? Er det noe alle må? Er det kjedelig å være gammel? Undre boka mi, Kari Grossmann Ressurser for videre lesning: Hannah Arendt (Eliassen, 2007; Mahrdt, 2004; Strand, 2007; Øverenget, 2003), Om å jobbe med filosofi med barn (Micaelsen, 2003; Micaelsen & Fornes, 2009), Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen (Marit Gjervan, Camilla Eline Andersen og Målfrid Bleka,2006), Kristen tro og tradisjon i barnehagen(helje Kringlebotn Sødal, 2009), Barn med ulik tro (Helje Kringlebotn Sødal,2000),Filosofi og etikk i barnehagen, (Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup,2013),Små barn og stort mangfold, Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen.(marit Gjervan, Camilla Eline Andersen, Målfrid Bleka) 48

49 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. (Kunnskapsdepartementet, p. 48) Barna må få utvikle sin matematiske kompetanse, helt fra de minste barna som krabber rundt og opplever rommet, til toåringen som kan hjelpe til med å legge leker i riktig kasse, og opp til femåringen som teller til 30. Vi ønsker at barna skal bli nysgjerrige, og at matematikk skal bli en naturlig del av barns hverdag i barnehagen. Vi legger derfor til rette for matematiske aktiviteter i grupper og i frilek, ute og inne. På både stor og liten base har vi et godt utvalg av spill, puslespill og annet matematisk materiell som barna kan ta i bruk, alene eller sammen med voksne. Språk antall, rom og form Arbeidsmetoder Vi bruker eventyr som utgangspunkt for å jobbe med begreper og antall Vi går på jakt etter former i nærmiljøet og naturen Vi spiller spill med barna slik at de får øve seg på å telle og se likheter Barna skal utvikle sitt matematiske språk. Vi hjelper dem ved å bevisst ta i bruk vårt matematiske språk. Vi bruker navn på former, teller og bruker begreper, som for eksempel bak og foran, høyre og venstre, i vår dagligtale. Vi bruker bøker og eventyr for å styrke barnas matematiske forståelse. Det kan for eksempel være tellebøker, eller bøker om trollet Tambar. Eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti, gir et godt utgangspunkt for å telle, men her kan også begreper som stor og liten, bak og foran, øverst og nederst, jobbes med. Eventyret kan jobbes med som et prosjekt, der det gjennomføres ulike aktiviteter over tid, som for eksempel lesestunder, lek med figurer, språkgrupper og dramatiseringer. Eventyret kan jobbes med i alle aldersgrupper, men innhold og aktiviteter tilpasses de ulike barna. 49

50 To år! Vi bygger høye tårn Barna opplever sirkler 50

51 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Kunnskapsdepartementet, p. 40) Bilder som utgangspunkt for samtale I løpet av tilvenningen lager personalet og barna en bildeplansje fra barnehagen. Bildeplansjen er et laminert tosidig A4dokument, og den har to bilder på hver side. Barna er med på å velge hva som skal tas bilde av, eller de tar eventuelt bilder selv. Eksempler på bilder kan være: Bilder av fadderne, leker, garderobehylla osv. Plansjen tas med hjem, slik at den kan danne grunnlag for samtaler hjemme. Dette gjelder de barna som begynner nye i barnehagen. Om våren har barna fra liten base med seg kamera og tar bilder på stor base. Da lager vi en tilsvarende bildeplansje som det lages til nye barn om høsten. I starten av barnehageåret har alle barna med seg bilder av familien sin som vi monterer og henger på veggen. Bildene danner utgangspunkt for samtaler med barna Arbeidsmetoder Voksne bruker språket aktivt i alle situasjoner med barna, og setter ord på ting/alt vi ser, hører og gjør. Vi stiller åpne spørsmål, slik at barna får brukt språket sitt. Vi har lesekvarten flere ganger hver uke Ta hensyn til behov for å ta på, lukte, smake, føle, peke, vurdere etc. Gjennom hele barnehageåret ser vi på bilder sammen med barna. Det kan for eksempel være dokumentasjon som henger på veggen. Her kan barn og voksne bruke språket sammen. 51

52 Lesekvarten Allerede i tilvenningen starter vi opp med lesekvarten minst to ganger i uka, slik at barna blir kjent med bøker og det å bli lest for. En voksen leser for en gruppe barn. Størrelsen på gruppa vil variere. I lesekvarten blir det lest alle mulige slags bøker, også faktabøker. Både barn og voksne kan velge hvilke bøker som skal leses. Vi legger vekt på å ha bøker som gjenspeiler flere kulturer og folk fra ulike land. Gjennom lesestundene blir barna presentert både for språket og kulturarven vår og andre kulturer. Barn tar helt andre bilder enn voksne Nettressurser: Vi kan også benytte oss av bibliotekets nettside: sandefjord.folkebibl.no barnebokkritikk.no barnelitteratur.no nb.no Salaby.no Safari.no Trampoline.no Abakus.no Språkgrupper Det verbale språket blir en stadig viktigere del av barnas hverdag og lek, etter hvert som barna blir eldre. For å hjelpe de barna som trenger noe ekstra i forhold til språktrening, setter vi opp språkgrupper for de barna som skal over på stor base, og for de barna som går på stor base. Språkgruppenes innhold skal være planlagt og tilrettelagt de språkvanskene som barn har. Arbeidet skal jevnlig dokumenteres. I språkgruppene jobber vi med barnas språk på en lekende måte. Vi jobber for eksempel med språkforståelse, ordforråd, begreper, uttale og munnmotorikk. Eksempler på aktiviteter kan være: lese bøker og 52

53 la barna gjenfortelle, fortelle fra bilder, spille spill, blåse fjær over bordet, fortelle om kona som gjør rent i munnen, eller jobbe med riktig plassering av tunga. Språkposer Språkposer inneholder gjenstander, figurer og annet konkret materiell til for eksempel eventyr og fortellinger. Vi lager språkposene forskjellige slik at barna kan se og huske forskjellen. Da vet de hvilken pose de er på jakt etter. Det er viktig at vi voksne forteller eventyrene, i hovedtrekk, på samme måte. Da blir det lettere for barna å huske ord og innhold. Vi må også la barna få bruke innholdet i posen på sin egen måte når de har lyst til det. Kanskje blir det en helt annen fortelling, i barnas lek. Det er viktig at voksne er til stede og oppfordrer barna til å bruke språket. Og det er viktig at vi voksne tar ansvaret for å rydde opp sammen med barna, slik at innholdet ikke blir borte. Vi kan også bare bruke konkreter for å lære et nytt ord. Skal man lære ordet ball tar man med en ball. Da kan man også lære ordet rund, sprette og lignende. Bruk språket aktivt i barnehagen og hjemme Vi er bevisste på å bruke språket i alle situasjoner der vi er sammen med barn. Vi tenker språkstimulering i alle situasjoner gjennom dagen. Nå tar vi på buksa. Den er blå. Den skoen kan du ta på den høyre foten og den andre skoen kan du ta på den venstre foten. Ved måltider og stellesituasjoner kan vi for eksempel snakke om det vi ser, eller ha andre samtaler med barna. Barna får fortelle, vi oppfordrer dem til å bruke språket. Vi har plikt til å ta oss tid til å lytte og eventuelt tolke. For de yngste barna vil det si å tolke lyder og kroppsspråk. For eksempel gråt, latter, smil osv. Etter hvert vil barnet bruke enkeltord, kanskje sammen med peking, gester og lignende. Eldre barn igjen bruker flere ord og også fullstendige setninger. Vi stiller spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. Det er viktig at vi ikke tar ordene ut av barnas munn, men lar barna fortelle mest mulig selv. Åpne og lukkede spørsmål Det er viktig at vi tenker over hvordan vi stiller spørsmål. Det finnes åpne og lukkede spørsmål. Et eksempel: Vi har vært på bondegårdsbesøk. Man spør. Hvilken farge hadde kyllingen?, spør en voksen. Det er ett svar på spørsmålet. Dette gir lite rom for fantasi og kreativitet. Barna kan bli usikre og er redde for å svare feil. Et åpent spørsmål i denne sammenhengen ville f.eks. være Lurer på om kyllinger kan leke? Da kan alle delta og undre seg videre. Å stille spørsmål er å bruke språket. Det er viktig at vi voksne lærer barna å spørre, undre og reflektere. Vi skal støtte undringen slik at barna blir oppmuntret til å være nysgjerrige og til å lage egne teorier. Vi er bevisste på å undre oss sammen med både gutter og jenter. 53

54 Barn må gripe for å kunne begripe Barn tilegner seg språk raskere og mer solid hvis flere sanser aktiviseres. Sansemotoriske erfaringer limer språket til hukommelsen. Et ord blir et begrep når det begripes. Pepperkake for eks, er et ord som må erfares for å bli noe mer en et lydbilde. Pepperkaken må holdes, den må luktes, smakes, tygges og den knasende lyden når vi biter, må høres. Til pepperkakebakst må spesielle råvarer handles inn, deigen må blandes, kjevles tynn, stikkes ut med forskjellige former, og stekes. Pepperkaker er gjerne forbundet med jul. Med all denne kunnskapen har ordet pepperkake blitt et begrep. Barn må bokstavelig talt gripe for å begripe. ( jmf; Erna Horn, Tras kapittel om språkforståelse og snakkepakken.) En rik og spennende språkstimuleringsarena er turer til Knattholmen og andre turområder. Her bruker vi språket aktivt gjennom sansene, vi kan både se, høre, lukte, smake, føle og gjøre språklige erfaringer underveis. I samlingsstunden kommer språkstimuleringen til syne gjennom bruk av konkreter, sanger, rim, regler og eventyr. Vi bruker språk og konkreter sammen. Da er det lettere for barna å forstå. Når vi for eksempel skal fortelle eventyret om Rødhette, er det fint å bruke materiell fra snakkepakken(ulv, bestemor, Rødhette, kurv, seng osv.) For nybegynnerne, de yngste og de flerspråklige barna, er det ekstra viktig å bruke konkreter og språk sammen. Hvis vi synger mye, lærer barna å bruke disse sangene. Når vi bruker sangkort og/eller bevegelser, blir det lettere for de yngste å vise eller forklare hvilke sanger de mener. 54