STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. FEBRUAR MARS. På sidelinjen. Side 38

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2008 NR. 4 94. ÅRGANG 26. FEBRUAR - 11. MARS. På sidelinjen. Side 38"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. FEBRUAR MARS På sidelinjen Side 38

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: NYHET 7 LÆRERTRØBBEL Rotvollstudenter vurderer å skifte skole 8 Økonomirot Problemene i Norsk Studentunion har eksistert i mange år 10 STJERNØRAPPORT Professort mener at NTNU-fusjonen var en fiasko 12 VOLDTEKT Fornærmede kastet ut fra Samfundet uten ytterklær 14 LESEPLASSER Savnes på fem av seks HiST-campuser 18 TRANSIT Skolepenger hindring for europeisk ungdom 07 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: ew REPORTASJE ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Anne Marit H. Grimsbo, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Rasmus S. Weschke, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stian Mathisen og Tonje Espeland 28 BRYSOMME BUSSER Hva skjer? 32 portrettet Der skoen trykker 38 UEFA-cup En kveld på Lerkendal 42 fjong habitt Ordene som forsvant FOTOGRAFER Eline K. Fladseth, Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Marius Nyheim Kristoffersen, Merete Skogrand, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Simen Maske og Harald Foss Sigurdson ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Janne Hellenes, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristine Brun Ugstad (nyhet), Ståle Lind Storvik (Reportasje), Karin Myren (kultur), Heine Jensvold, Ørjan Steffensen,Ingrid Elise Kirknes, og Silje Christine Sandness Dataparty Sukkersjokk og søvnløshet ANNONSE OG MARKEDSFØRING Andrea Salomonsen, Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, DATA Håvard Aambø Fosstveit, Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Tommy Torgersen og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Bjørn Romestrand, Christian Stendal, Elin Grotnes, Ellen Synnøve Viseth, Eva-Therese Grøttum, Magnus B. Drabløs og Morten Smedsrud. KULTUR 45 STUDENTER- SAMFUNDET Samfundet skal få en profil 56 kulturtegn Trond Giske anbefaler filmer for deg OMSLAGSFOTO Harald Foss Sigurdson TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 50 FILM Kosmorama-premiere på dugnadsfilm 54 FESTIVAL Svenske artister kommer til klubbfestivalen TEIP 58 ANMELDELSER Jan Erik Vold ga alt på Dokkhuset 60

3 LEDER Uakseptabel økonomistyring Demokratiet trenger debatt Det er avslørt vesentlige og bekymringsfulle mangler i økonomihåndteringen i Norsk Studentunion (NSU). Organisasjonen arbeider for omlag studenter ved universiteter og høyskoler, i Trondheim representert ved Studenttinget ved NTNU. På grunn av de økonomiske manglene har NSU kastet organisasjonens revisor gjennom ti år. Denne revisoren arbeider også for Studentenes Landsforbund, som nå planlegger å gå over sine rutiner for å garantere at økonomihåndteringen er feilfri. I fjor hadde NSU en inntekt på 8,7 millioner. En organisasjon i en slik størrelsesorden er nødt til å ha styring på økonomien. Men problemet ligger ikke bare hos revisor. I denne utgaven av Under Dusken innrømmer leder for NSU i 2006, Jens Maseng, at økonomirotet har pågått over flere år. Maseng sier også at «alle ledd har sviktet». NSU er nødt til å ta ansvar for det som har skjedd. Nåværende leder Per Anders Langerød ønsker derimot ikke å kommentere de faktiske feilene i regnskapet for Han ønsker heller ikke å kommentere det faktum at de økonomiske problemene har strukket seg over lengre tid. Det er vanskelig å forstå hvorfor Langerød forsøker å legge lokk på saken. Hele syv millioner av NSUs inntekt i 2007 kom fra samskipnadene, og Velferdstinget i Trondheim betalte 1,6 millioner av semesteravgiften til NSU i fjor. Det er altså studentenes kroner som i stor grad drifter NSU. Det er urovekkende at Langerød ikke føler et ansvar overfor alle de studentene som finansierer store deler av NSUs arbeid. Å dekke over kritikkverdige forhold som kan avsløres, gjør bare vondt verre. Spør Manuela Ramin Osmundsen. Årsaken til at feilene endelig er kommet til overflaten er at dagens ledelse i NSU ønsker å rydde opp. Det er en viktig og nødvendig oppgave NSU bør gjøre grundig og åpent. Langerød skylder studentene oppklarende svar. *** Ledervalg på Samfundet Samfundet har valgt sin nye leder, den 22 år gamle studenten Marie Sigmundsdatter Stølen, som tar over stillingen den 17.mai. Under valgmøtet onsdag 20. februar fikk Stølen 80% av stemmene, og det var dermed ingen tvil om resultatet. Vi gratulerer, og ønsker henne lykke til i arbeidet når hun tiltrer stillingen. Dessverre for Stølen var det bare 325 stemmer totalt, og hele 35 blanke. Samfundet har nå rundt 9500 medlemmer. Stølen er dermed valgt av så lite som tre prosent av husets medlemmer og en vesentlig del synliggjorde sin mening ved å stemme blankt. Under valget sa Stølen at Samfundet må bli mer synlig, særlig blant den jevne student. Det bør bli en viktig oppgave når Stølen tar over for Øyvind Aass. Det er viktig at Studentersamfundet har demokratisk legitimitet i studentmassen. Anders Park Framstad Nyhetsredaktør KOMMENTAR Studentledernes medieopptredener preges av unnvikenhet og retorikk på barnehagenivå I fjor høst satt Under Dusken søkelyset på studentdemokratiets manglende evne eller vilje til å prioritere medieprofilering. Det er i aller høyeste grad fremdeles et aktuelt problem. Det er uholdbart at studenter må pule etter klokka for ikke å bli rævkjørt av staten, sa velferdstingsleder Sebastian Eidem i en pressemelding datert 19. februar 2008, i forbindelse med et stortingsvedtak om studentforeldre. Dette er bare et av flere eksempler på et lite gjennomtenkt sitat fra velferdstingslederen, som gjerne tyr til ufin slang og banneord. I sitatet over velger Eidem å spille på et billig poeng i en ellers både viktig og seriøs sak, og skyter tidenes skivebom. Alle kan slenge om seg med uttrykk som «pule» og «rævkjøre» helt fra man er på barnehagestadiet. Politisk beviser det ingenting. Ordbruk som dette undergraver hele den studentdemokratiske organisasjonen og deres arbeid. For hvordan kan Trondheims studentdemokrati, som blant annet jobber opp mot nasjonale og kommunale offentlige organ, vente å bli oppfattet som en seriøs politisk aktør når de samtidig framviser retoriske evner som bedre hører hjemme i en barnehage enn i et universitets- og høyskolemiljø? Samtidig undergraver også Eidem sin egen posisjon og omdømmet til det demokratiske organet han er valgt velger å spille på et billig poeng i en ellers både viktig og seriøs sak. ʻʻEidem Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter til å lede overfor sin brukergruppe. Velferdstinget skal blant annet forvalte semesteravgiften til alle trondheimstudentene. Organet som skal forvalte slike fellesverdier bør ha studentenes fulle tillit. Når det da sår tvil om sin egen troverdighet er det mildest talt kritikkverdig. Eidem unngår dog den vanligste feilen, nemlig å ikke si noe i det hele tatt. Mangel på kommunikasjon er verre enn dårlig kommunikasjon. På Studenttingets hjemmesider står det at «I alle saker som angår studentene, skal de uttale seg». Det gjør de sjelden på eget initiativ. Siden det sittende studenttingsstyret tiltrådde for omtrent tre måneder siden, har de sendt Under Dusken null pressemeldinger og kun et leserinnlegg. Et kjapt arkivsøk viser at studenttingsleder Anne Karine Nymoen har hatt null oppslag i nasjonale aviser og kun to i Adresseavisen. Og Studenttinget er ikke alene. Verken Studentparlamentet ved HiST eller Studentrådet ved Dronning Mauds Minnes høgskole er aktive mediedebattanter. Mindre åpenhet overfor media er en generell trend i samfunnet. Fotballspillere og kjendiser verner stadig tettere om seg og sitt, og svarer så åpent og diffust som mulig dersom de må uttale seg. Men demokratisk valgte organ har ikke denne muligheten, fordi åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Derfor må Studenttinget og deres søsterorganisasjoner uttale seg klart og konsist, og vise politiske muskler som gjør dem attraktive overfor media. Det er umulig for studentene holde de tillitsvalgte ansvarlige for oppfølging av sine valgløfter dersom styrene ikke kommuniserer hvilke saker de jobber med, og hvilke standpunkt de tar i sakene som angår studentene. Engasjementet er på et stabilt lavt nivå rundt et demokrati som fra utsiden virker sløvt og hjelpesløst. Skal studentene ut av sofakroken må Eidem sparke av seg sparkebuksen og Nymoen renske strupen.

4 SIDEN SIST DETTE HAR HENDT 26. februar - 11.mars 2008 Overskuddsproblemer En av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sine underselskap, SiT Velferd, gikk i år med 1,2 millioner kroner i overskudd. Luksusproblem? Det mener verken velferdstingsleder Sebastian Eidem eller konsernstyreleder Maria Serafia Fjellstad i SiT. I sakspapirene foran velferdstingsmøtet 21. februar: «VT er kritiske til at overskotet i SiT er så mykje større enn budsjettert, og i særskilt grad hos SiT Velferd». Det er et problem at SiT går i overskudd, fordi pengene som betales i semesteravgift skal gå tilbake til de studentene som har betalt i inneværende år, sa Serafia under debatten, og fikk støtte av Eidem: Vi fikk forespeilet et underskudd på , og i stedet går de 1,5 millioner i overskudd. Det tilsvarer halvannen helsestasjon, og det forundrer meg, sa Eidem. (Les om mer om velferdstingsmøtet på side. 13) Todal Jenssen femte mest sitert I Morgenbladet og Retrievers liste over de mest siterte professorene i Norge i 2007 haver Anders Todal Jenssen som beste NTNU-ansatt på en femteplass. Listen toppes av valgforskerne Frank Aarebrot (UiB) og Bernt Aardal (UiO) Av de hundre rangerte er Universitetet i Oslo overrepresentert med nesten halvparten av professorene. NTNU har ti representanter, hvorav ingen teknologer. Bevilger penger til studentboliger Kunnskapsdepartementet (KD) bevilger midler til 600 boenheter i KD skriver VELFERDSFORKJEMPERE: Velferdstinget mener at SiTs store overskudd er kritikkverdig. i en pressemelding at dette er en økning på nesten 200 enheter i forhold til Samtidig er det klart at Bergen prioriteres. Bergen er prioritert, og vil også prioriteres i 2009, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. De nasjonale studentorganisasjonene er positive. Studentenes boligsituasjon er historisk vanskelig. Bevilgningene fra regjeringen er svært viktige for boligløse studenter, sier leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU). Verdensmester fra NTNU Byggstudent Andreas Hoftun (25) vant VM-tittel i fullkontakt kickboxing 16. februar i Budapest. Motstanderen var ungarske Petar Kicis, og kampen ble stoppet i andre omgang etter at Hoftun hadde fått inn flere gode slag, og påført Kicis et dypt kutt under øyet. Taktikken var å begynne hardt, og få en avslutning før de ni rundene hadde gått, og det ville blitt avgjort på poeng. Dommerne har en tendens til å favorisere kickbokseren som har hjemmebane, sier Hoftun, som representerer Oslo Kickboxingklubb, men trener i Trondheim Fightgym til vanlig. Det var stort å få tittelbeltet, jeg ga treneren en klem og så tok vi en feiring med en vennegjeng, sier Hoftun. Halvannen måned før tittelkampen, brakk han tåa, og fikk dermed ikke en optimal oppladning. Nå skal han ha ferie, la tåa gro, og gjøre seg klar til kampen om supertungvekttittelen i mai. Vant casekonkurranse NTNU-studenter gikk seirende ut av konkurransen «Oppdraget», og vant kroner i fondsandeler og kroner til et veldedig formål. I konkurranse med lag fra Norges Handelshøyskole og BI laget de de beste strategiske rådene for en fondsforvaltningsbedrift. Casen vår handlet om salg og markedsføring. Vi kom med tiltak som skulle øke salget av tomter til privatmarkedet, sier student Andreas Ulvær. Han representerte NTNU sammen med medstudentene Bertel Ånestad, Ole Ronny Thorsnes og Jens Arne Steinsbø. Færre studenter jukser I 2007 ble det registrert ni juksesaker, og man må tilbake til 2003 for å finne et lavere antall, skriver Adressa.no. Fagmiljøene har jobbet mye for å forhindre juks på eksamen og semesteroppgaver, forteller juridisk rådgiver ved studieavdelingen på NTNU, Anne Marie Snekvik. Juksemetodene er ofte manglende kildehenvisning og studenter som kopierer andres oppgaver. NTNU har foreløpig ikke installert spionprogram som skal gjøre det lettere å oppdage juks, men Snekvik forteller at det er noe de vurderer. Dersom man blir tatt i å jukse, venter strenge reaksjoner. Reaksjonen ved fusk på NTNU er vanligvis at eksamen annulleres og at studenten utestenges i ett semester. Men i flere saker har det også vært bare annullering av eksamen. I noen få tilfeller har studentene blitt utestengt ett år, forteller Snekvik til Adressa.no. Gratis programmer Bill Gates og Microsoft ønsker å oppmunte de unge til å bruke sine kreative evner, og derfor gir han bort programvare til 35 millioner studenter verden rundt. Land som Belgias, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA fikk tilbudet 20. februar, og norske studenter vil også få programvare i løpet av mars. Programpakken har fått navnet Microsoft Dream Spark og består av design- og utviklerverktøy. Tilretteleggingen i Norge gjøres av Uninett som er eid av Kunnskapsdepartementet. Vil melde Universitetet ut av NSU Bergen Lederen av NSU Bergen og medlem av Studentlisten, Ben Holan, fremmer et forslag om å trekke Universitetet ut av NSU Bergen. Han truer med å gå hvis han ikke får gjennomslag, skriver Studvest. Dette vil gjøre studentdemokratiet mye mer oversiktlig for universitetsstudentene, sier Holan til studentavisa. I dag er det Unionsmøtet som danner grunnlaget for NSU Bergen. Unionsmøtet består av Studentrådet ved UiB, samt representanter fra Kunsthøgskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole. Holan ønsker å melde ut Studentrådet, altså Universitetet, for så å danne NSU UiB. Rekordunderskudd på Det medisinske fakultet Da fakultetsstyret på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø møttes før jul kom det fram at fakultetet hadde opparbeidet seg et underskudd på 18 millioner kroner i løpet av Da de ansatte møtte på jobb igjen 2. januar var underskuddet steget med nye ti millioner til 28 millioner kroner, melder Utropia. Det voldsomme underskuddet har ført til at styret har sett seg nødt til å kutte på en rekke budsjettposter. Blant annet rammes det populære sommerstipendet, et stipend som muligjør 4-6 ukers forskningsarbeid for studenter på forskningslinja. 4

5 Unngå tap ved samlivsbrudd Skriv samboeravtale mens dere er forelsket, råder leder Tale Refsnæs i Jushjelpa. SAMLIV TEKST: Marit Kristine Vea FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen Jushjelpa i Midt-Norge mottok etter nyttår en rekke henvendelser fra fortvilte studenter, som ble tatt på senga av konsekvensene av samlivsbrudd. Refsnæs råder derfor nyetablerte samboere til å utforme en samboeravtale. Hvis man lager en samboeravtale når man er forelsket og gode venner, blir det mye enklere å løse opp i floker når kjærligheten tar slutt. Dessuten beskyttes man mot å tape penger og verdier, sier Refsnæs. Mange brenner seg Jushjelpa får ofte henvendelser fra studenter som ender opp som store tapere i striden som kan oppstå ved samlivsbrudd. Dersom det ikke eksisterer noen kontrakt, er det imidlertid liten hjelp å hente i lover og regler. Dersom én av partene eier leiligheten, er det ingenting som hindrer denne personen i å kaste ut den andre parten. Det kan også by på store problemer dersom eieren for eksempel har betalt boutgifter, mens den andre har betalt mat. Da ender eieren opp med mindre gjeld og dermed gevinst, mens den andre står igjen uten noen fortjeneste, sier Refsnæs. Hun forstår at en samboeravtale kan oppleves som unødvendig i etableringsfasen, når kjærlighetsforholdet går på skinner. Alle par håper selvfølgelig at de aldri Ingen samboeravtale: Gard Spreemann og Siri-Malén Høynes satser på at forholdet vil vare. vil trenge en samboeravtale, men dessverre er det svært mange som ender opp med skjegget i postkassen fordi de ikke har en slik avtale. Ingen arv uten testament Ifølge Refsnæs er det enkelt å lage en samboeravtale. I Norge har vi full avtalefrihet. En samboeravtale kan lages så enkelt som at de to partene i samboerforholdet lister opp alt de tar med seg inn i forholdet, og alt de kjøper underveis. Så er det bare å beregne hva det er rettferdig at man skal ta med seg ved brudd, og skrive under. Dessuten kan det være lurt å spare på kvitteringer, råder Refsnæs. Hun oppfordrer kjærestepar til å utforme et testamente dersom de ønsker at samboeren skal arve noe ved dødsfall. I motsetning til gifte par arver samboere ingenting automatisk dersom en av partene dør. Unntakene er dersom paret har barn, eller har vært samboere i mer enn to år, informerer Refsnes. Økonomikaos for scenekunstnere Dårlig planlegging kan føre til store undervisningskutt ved Fakultet for scenekunst (FS) ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Studentene føler seg sviktet av ledelsen, melder Universitas. Dette er et signal om fullstendig vanskjøtsel av langsiktig økonomisk planlegging, sier Marius Lien, representant for studentutvalget ved FS ved KHiO til Universitas. Lien frykter at studentene og undervisningen nå må ta støyten for en merutgift Ikke bekymret Gløshaugenstudentene Gard Spreemann og Siri-Malén Høynes har vært samboere siden august. De har ikke inngått noen samboeravtale, men er ikke bekymret av den grunn. Foreløpig eier vi bare noen møbler sammen, forteller Høynes. Har dere tenkt på hva som vil skje dersom samboerforholdet oppløses? Da blir det kanskje krangel om møblene, men vi er optimistiske og håper vi slipper å gjøre det slutt, sier Spreemann. Paret utelukker imidlertid ikke at en samboeravtale kan være aktuelt på sikt. Det kan sikkert være lurt å skrive under på en avtale dersom vi kjøper flere dyre ting, sier Høynes. Jushjelpa kan bistå med utformingen av både testament og samboeravtale. Jushjelpa er drevet av jusstudenter, og bistår med gratis juridisk rådgivning til innbyggerne i Midt-Norge.UD ved FS på 1,7 millioner kroner. Årsaken til budsjettkrisen er tre store sykliske utgiftsposter som alle sammenfaller i år.. De kostbare avgangseksamenene til både koreografi- og scenografistudiet avvikles samtidig med oppstart av masterprogrammet i regi, som settes opp for første gang nå i høst. Suzanne Bjørneboe, dekan ved FS, mener at planleggingen ikke har vært god nok, og sier at budsjettkuttene vil ramme alle studiene ved fakultetet. Vi har ikke greid å avsette ressurser til de økte utgiftene i Dette gjør at året krever mer enn det vi har, sier hun til Universitas. UD FOR SIDEN SIST 75 år siden Idretten og høiskolen - Statistikken viser at fra 1910 til og med 1924 er 19,6 pst. av de optatte studenter blitt borte før endelig eksamen. (De senere år er ikke gunstigere, bruker kun kilden som den foreligger). Der vil altså si at hver femte student stryker (eller dør)!!! Det er klart at det er noe ekstraordinært som bevirket dette. Vel er det så at noen stryker på grunn av et utsvevende liv, men herav faller en stor skyld på forholdene ved skolen. Dårlige individer finnes over alt, så selv med ideelle forhold går det galt imellem, men jeg påstår at skolens negligering av idretten har hovedskylden, også for de som tuller seg bort. 25 år siden Mykomani til nymaskulinisme Man begynte å granske mannsrollen. Var ikke den et stengsel for både mannlig og kvinnelig frigjøring? Som sagt, så gjort. I februar 1978 reiste mannebevegelsen seg. Den var supermyk, antiautoritær og hadde flat struktur, selvfølgelig. Men problemene dukket snart opp. Hvem var motstanderen, gutta sjøl eller strukturene? Ingen hadde ansvaret for noe som helst og de konstruktive 10 År siden Billig og bra på bøljan blå Erling Bakken (32), medisinstudent og sjømann, tar i mot oss utafor boligen sin. Unektelig skremmer det litt. Vannet er kaldt og grumsete. Vi stiger om bord, slettes ikke uten forviklinger; båten er urolig og tauet vi må holde oss i er meget tynt. Inne i boligen er det varmt og trangt. Den trauste seiler trakterer oss med brus, kake, kjeks og kaffe kokt på ei av de to platene på «kjøkkenet». Jepp, det er trangt men pent. Teak og plastikk fyller rommet på maritim måte. Erling skjenker i og forteller. 5

6 Design: Tapir Uttrykk

7 NYHETER Vurderer å skifte skole To dager før fristen for å søke neste års fag fikk lærerstudentene beskjed om at fagvalgsystemet var endret. LÆRERUTDANNING TEKST: Knut Steinfeld FOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH Jeg ønsker å ta engelsk og norsk. Det er ikke lengre mulig, forteller student Ida Stene. Ettersom hun har ett år fra Dragvoll, har hun bare ett år igjen av utdanningen. Konsekvensen av det nye systemet er at Stene risikerer å måtte flytte til Oslo for å ta de fagene hun ønsker. Flere studenter tenker i samme retning. Etter å ha hatt felles fag de to første årene, må nemlig studentene velge hvilken retning de skal spesialisere seg innenfor. Den nye organiseringen betyr at fagene deles i to grupper: kjernefag som matte og norsk, og praktiskestetiske fag som gym og musikk. Man velger et fag fra hver av gruppene hvert år. Jeg overhodet ikke interessert i å ta praktiskestetiske fag som musikk eller tegning, forteller Stene oppgitt. Endringene er et problem for de fleste studentene, sier Aasne Sørumshaugen, leder i lærerstudentenes interesseorganisasjon Pedagogstudentene. Også hun ble tvunget til å endre planene sine. Panikkaktige dager Onsdag 13. februar ble det innkalt til et informasjonsmøte på Rotvoll, hvor det ble informert om søkingen til retningsfag, som avgjør studentenes undervisningskompetanse. Studentene fikk vite at fagkombinasjoner som tidligere hadde vært mulige, nå var utelukket. Det var ingen tvil om at en beslutning var tatt og at studentene ikke hadde noe å si, forteller Stene om møtet. Frustrerende: Aasne Sørumshaugen (til venstre) og Stine Holtet i interesseorganisasjonen Pedagogstudentene er oppgitt over plutselige endringer i utdanningen. Dette var to dager før den opprinnelige fristen for å velge retningsfag. Nå er fristen utsatt til 15. mars. Leder i Pedagogstudentene Sørumshaugen beskriver stemningen i dagene etter møtet som panikkaktige. Dårlig gjennomføring Inntil begynnelsen av februar var det fremdeles planer om at fagvalgene skulle gjennomføres som normalt. Den plutselige omleggingen skyldes at lærerutdanningen ved HiST nå har skiftet lederskap, da Lasse Isaksen 1. februar ble ansatt som ny dekan. Den forrige dekanen sluttet i sommer. Det er klart dette kommer brått på, men vi hadde ikke tid til å vente halvannet år på å endre systemet, som ville blitt resultatet dersom vi innførte dette neste høst. Det stiles krav til fordypning i kjernefag for å få undervisningskompetanse til ungdomskolen. Vi kan ikke utdanne lærere som ikke møter kravene, forteller høyskolelektor Margret Hovland ved HiST ALT. Vårt håp var at Isaksen ikke hadde juridisk myndighet til å gjøre endringene så raskt. Men det har han, sier Stine Holtet, som er medlem i arbeidsutvalget til Pedagogstudentene. Pedagogstudentene har jobbet for å få til en femårig lærerutdanning. Endringene gjør at dette blir mulig på sikt, og at det trolig vil bli flere masterstudenter. Modellen i seg selv er god. Det er måten det blir gjort på som er problematisk. Vårt ønske var at dette skal utsettes til høsten, mener Sørumshaugen og Holtet. Hovland oppfatter situasjonen annerledes. Det er alltid noen som ikke får det slik de vil. Dette er uavhengig av hvilken modell som følges, sier hun, og poengterer at de likevel tar fåtallets bekymringer alvorlig. Hun oppfatter ikke endringene som ikke så store som studentene gjør. Vi går har hatt flere møter med studentene, og opplever dette samspillet som svært positivt, også fra deres side.ud Høyskolelektor Margret Hovland svarte på vegne av dekan Lasse Isaksen i denne saken. 7

8 NYHETER 26. februar - 11.mars 2008 Innrømmer flere års økonomirot Norsk Studentunion har hatt dårlige økonomiske rutiner i flere år, og har blant annet oppdaget flere regnskapsfeil. Alle ledd har sviktet, sier leder for NSU i 2006, Jens Maseng. NORSK STUDENTUNION TEKST: Irene Stendal I Under Dusken nummer 3, 2008 kunne man lese om flere økonomiske problemer i Norsk Studentunion (NSU). Etter en gjennomgang av organisasjonens økonomiske rutiner, ble det blant annet oppdaget feil i regnskapet for 2006 og Dette er et resultat av at alle ledd har sviktet, og vi ser i etterkant at vi hadde for dårlige økonomirutiner i Likevel er ikke dette noe som er unikt for arbeidsutvalget 06. Jeg vet at dette er noe som har pågått i flere år, sier tidligere NSU-leder Jens Maseng. Ønsker ikke kommentere Nåværende leder Per Anders Langerød i NSU legger lokk på saken. Jeg ønsker ikke å kommentere de faktiske feil som er funnet i regnskapet fra Vi har gått gjennom en prosess for å forbedre rutinene slik at dette ikke skjer igjen, sier Langerød. Har de økonomiske problemene strukket seg over lengre tid? Det har jeg ingen kommentar til, sier Langerød. Hvorfor ble landsstyremøtet i desember lukket under saken «rapport økonomi»? Det vil jeg ikke kommentere, sier Langerød. Regnskapsfeilene som ble funnet førte til at Landsstyret (LS) tidligere i år valgte å vedta mistillit til sin revisor. LS er det høyeste organet i NSU mellom to Landsting. «... det er blant annet store feil i regnskapet for 2006 og verken AU eller kontrollkomiteen føler seg trygge på å legge frem regnskap godkjent av henne» heter det i et brev fra NSUs arbeidsutvalg (AU) til Landsstyret, datert 31 januar Revisor blir valgt av Landstinget og har et særskilt ansvar for å følge opp at organisasjonen følger lover og regler for sluttførelse av årsregnskapet. Revisor er en tillitsvalgt i organisasjonen. Når Landsstyret ikke lenger har tillit til denne personen er det naturlig at man vedtar mistillit, sier kontrollkomitémedlem Inge Carlén i NSU. NSU ønsker ikke å kommentere revisorbyttet ytterligere. Må følge loven Åpenbare feil i regnskapet indikerer at revisor har forsømt seg, sier regnskapsprofessor Hans Robert Schwencke ved BI. Han forteller at en autorisert revisor må følge de lover og regler som gjelder for revisjon og at det er Kredittilsynet som er kontrollorganet for dette. Hvis Kredittilsynet oppdager noe det er mulig å kritisere revisor for, kan de gå inn å sjekke rutinene til revisor. I verste fall kan dette føre til at vedkommende mister sin autorisasjon, sier Schwencke. NSU har ikke bestemt seg for om de ønsker å rapportere revisor til Kredit tilsynet. Det er AU eller LS som må bestemme om de ønsker å gå videre i denne saken, og eventuelt koble inn Kredittilsynet, sier Carlén. Revisor har fått kjennskap saken og har ikke mulighet til å kommentere ytterligere grunnet taushetsplikt. UD OMFATTENDE ØKONOMIROT: Norsk Studentunions eget økonominotat avslørte flere kritikkverdige forhold. (Faksimile: Under Dusken nr 3, 2008) Finansieres av studenter Det er uheldig at det er økonomiske problemer i organisasjoner vi sender semesteravgiften til, sier leder Sebastian Eidem i Velferdstinget (VT). Av de 8,7 millionene Norsk Studentunion hadde i inntekter i 2007 stammet rundt 6,9 millioner fra samskipnadene. Studenttinget NTNU har en avtale med VT som sier at de skal betale medlemskontingent til Norsk Studentunion (NSU) hvert år. Den er på 40 kroner per student, og den betales av studentene gjennom semesteravgiften. I 2007 var dette rundt 1,6 millioner kroner. 8 I slike situasjoner er det aldri uproblematisk å motta støtte gjennom semesteravgiften, sier leder Per Anders Langerød i NSU. NSU mottar også 1,3 millioner i statsstøtte fra Kunnskapsdepartementet (KD). «Vi ber om at regnskap for disponering av midlene for 2007 sendes departementet innen 31. mars Årsregnskap skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor» heter det i tilsagnsbrevet fra KD datert 26 juni Vi ser ikke et behov for å rapportere om eventuelle mangler i tidligere regnskap, fordi de feilene som har blitt gjort er interne feil. Det har ikke gått ut over grunnlaget for tildeling av midler fra KD, sier kontrollkomitémedlem Inge Carlén i NSU. FOR DÅRLIG: Jens Maseng innrømmer dårlige rutiner i (Arkivfoto: Magnus B. Willumsen) KD hadde ikke mulighet til å svare på Under Duskens henvendelser før avisen gikk i trykken, men de skal følge opp saken til uken.ud

9 NYHETER Kommentar til regnskapsfeilene Regnskapsprofessor Hans Robert Schwencke ved BI har følgende kommentarer til økonomirotet: Refusjon av permisjon og sykepenger for ansatte i 2007 ble ikke søkt om til NAV innen tidsfristen i august. Dette medførte et tap for NSU på omlag tre og en halv månedslønner. Spørsmålet her er hvor mye penger det er snakk om, i verste fall kan de som står ansvarlig for dette holdes erstatningspliktig, sier Schwencke. Skattetrekkskonto er ikke blitt brukt, noe alle med arbeidsgiveransvar er pålagt ved lov. At det ikke er brukt skattetrekkskonto er uheldig. Det er ikke nødvendigvis noe stort problem, men revisor burde sagt fra. Spørsmålet er om de har betalt inn skattetrekket, sier Schwencke. NSU bekrefter at de har betalt skatten. Utestående fordringer har ikke blitt fulgt opp. Utestående fordringer er penger andre skylder NSU, tall fra balansen viser at dette er kroner for regnskapsåret En gjennomgang av NSUs regnskap for 2007 utført av et nytt regnskapsfirma, viser manglende eller ufullstendige bilag og uklare poster. Det er også funnet feil i regnskapet for Gitt at det offisielle regnskapet er feil er det bekymringsfullt, sier Schwencke. NSU sier at de har ordnet opp i disse forholdene. UD LITE SNAKKESALIG: Leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion ønsker ikke å kommentere feilene i 2006-regnskapet. (Foto: Anne Ogundipe/Universitas) Gjennomgang hos Studentenes Landsforbund Revisoren som Norsk Studentunion (NSU) valgte å kvitte seg med, er også revisor for Studentenes Landsforbund (StL). Det bekrefter StL-leder Olav Øye. Vi har samme revisor som det NSU har hatt de siste årene, sier han. NSU har oppdaget flere feil i sine regnskap for 2006 og 2007, selv etter at regnskapet for 2006 ble godkjent av revisoren. Har StL planer om å gjennomgå sine regnskapsrutiner? Vi har ikke sett noen grunn til å gjennomgå disse tingene. StL har flere ledd for sikring av regnskapet, og ingenting tyder på at alle disse leddene har feilet, sier Øye. NSU har akkurat de samme sikringsinstansene som dere i forbindelse med godkjenning av regnskap. Her har det vist seg at disse instansene har sviktet. Er ikke dere bekymret for at dette også kan ha skjedd hos dere? Jeg må undersøke litt og finne ut hva de andre på kontoret mener om dette, sier Øye. Etter at Under Dusken var i kontakt med Studentenes Landsforbund har organisasjonen bestemt seg for å gjennomgå sine økonomirutiner i samarbeid med revisor i begynnelsen av denne uken. UD 9

10 NYHETER MIN STUDIETID PER OLE HAGEN 26. februar - 11.mars 2008 Støtter kritikk av Stjernø-rapporten Musikksjef i P1 Hva og hvor har du studert? Jeg sluttet med farmasi på Blindern etter to år og startet med musikkvitenskap grunnfag og senere mellomfag. Deretter engelsk grunnfag og et mislykket forsøk på mellomfag. Så ble det musikkvitenskap hovedfag. For å bli cand. mag. og cand. phil. tok jeg sosiologi grunnfag under siviltjenesten etter hovedfaget. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Farmasi fordi jeg hadde søkt, men sto på venteliste. Etter to uker kom jeg inn. Det var lett å hoppe på siden realfagsinnføringskursene jeg hadde begynt på lå over fatteevnen. Men utsiktene til fast jobb og høy lønn var ikke nok, viste det seg. Musikk startet jeg med ut fra interesse, og jeg har aldri angret på det. Hvordan var du som student? Jeg var ganske ivrig på alt i studentlivet som ikke inneholdt ordet «lesesal» og «pensum», bortsett fra på en del av musikkfagene. Men de fleste forelesningene fikk jeg med meg, bortsett fra når det bød seg en mulighet til diskusjon på pauserommet. Hva er ditt beste studieminne? Det beste var da jeg hadde stått på eksamen i sosiologi, og visste at det var håp for å kunne betale både det nyinngåtte hus- og billånet, og bidra med å forsørge barna. Kan du fortelle en morsom historie fra studietiden? Heldigvis har tida lagt et formildende slør over denne tida, og jeg jobbet så mye ved siden av og spilte og dirigerte kor om kveldene, så jeg var lite typisk Blindern-student. Hva er ditt verste studieminne? Eksamen, og å stryke til eksamen. Har relativt bred erfaring der. Hva er ditt råd til dagens studenter? Velg fag ut fra interesse og ikke ut fra hva du tror vil lønne seg. Hvis du liker det du holder på med, vil studietida bli mer ålreit, også de delene av den som uansett er et mareritt å komme igjennom. Du får helt sikkert en jobb uansett, kanskje bare ikke drømmejobben med én gang. Av Sindre Midttun Professor Børje Forssell mener sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe har helt rett i at sammenslåingen av utdanningsinstitusjoner ofte er mislykkede. STJERNØ- RAPPORTEN TEKST: Kristin Møller Gabrielsen FOTO: HANS ERIK OLSEN Enten vet ikke Stjernø hva han snakker om, eller så snakker han mot bedre vitende, sier Forssell. Schiefloe hevdet i Under Dusken nummer 3, 2008 at forslagene i Stjernø-rapporten ikke vil styrke høgskolene og universitetene. Nå får han støtte fra professor Børje Forssell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, som mener at Schiefloe har helt rett når han påpeker at fusjoner stort sett ikke fungerer som middel for å nå målene man setter seg. Forssell mener Stjernø tar feil når han trekker fram fusjonen mellom det som tidligere var NTH og AVH til dagens NTNU som et vellykket eksempel. Ifølge Forssell var NTNU-fusjonen en katastrofe. Han mener at man ikke har sett mye til det samarbeidet fusjonen skulle føre til. Det samarbeidet vi har i dag ville eksistert uavhengig av fusjonen, hevder han. Feil pengebruk Forssell mener at fusjonen førte med seg ekstra administrasjon og økte kostnader. Her hadde man en glimrende anledning til å redusere administrasjonen, men i stedet økte de den. Pengeprioriteringen hos universitetsledelsen er helt feil, hevder han. Det gis mindre og mindre penger til fakultetene, samtidig som de får flere oppgaver. Forssell forteller videre at instituttets lønnsutgifter overstiger bevilgningene fra NTNU. Fordi vi ikke får nok penger til lønn må vi finansiere det selv, via eksterne prosjekter. Det koster både tid og energi å skrive søknader for å få slike prosjekter, sier han. Han mener ett av de største problemene er at administrasjonen delegerer for mange oppgaver til de vitenskapelig ENIG OG UENIG: Professor Børje Forssell mener at forslagene til Stjernø-rapporten ikke vil styrke høgskolene og universitetene. ansatte. Vi bruker 25 prosent av tida vår på oppgaver som vi ikke er ansatt eller utdannet for. Det går med mer tid til administrative oppgaver enn til å forberede undervisningen. Bortkastede reformer Ifølge Forssell er omorganisering en generell tendens i samfunnet. Folk tror det gjør alt så mye bedre. Men erfaringene er ikke alltid like gode. Jeg vil for eksempel ikke si at studieresultatene har blitt så mye bedre av Kvalitetsreformen. Tror du Stjernø-rapportens forslag kommer til å gjennomføres? Nei, det kommer ikke til å skje mye. Det er en menneskelig motstand mot forandring. mener Forssell. Han synes dagens samfunn lider av en form for historieløshet. Vi har en tendens til å vedta nye - Forssell deltar i feil debatt Steinar Stjernø synes Forssell vender tilbake til fortida med sitt utspill om Stjernø-rapporten. Forssell vil tydeligvis ta en omkamp om NTNU, og synes dermed at det ville vært bedre med to universiteter i Trondheim. Utvalgets mandat var å se år framover og se etter svar på utfordringene. Den debatten er omorganiseringer og nye evalueringer uten å se på resultatetene av de gamle, sier han. Mister vitenskapelige stillinger Forssell forteller at instituttet også har hatt problemer med å erstatte ansatte i vitenskapelige stillinger når de har gått av. Da en førsteamanuensis gikk av, måtte fakultetet kjempe hardt for å få beholde stillingen. Det var en veldig viktig stilling, den eneste på universitetsnivå i Norge, sier han. Forssell innrømmer at de vitenskapelig ansatte ikke nødvendigvis kjenner alle detaljer på administrasjonsnivå. Men han mener for eksempel at pengene som har blitt brukt på utforming av forslag til campusutviklingen var bortkastet. 48 millioner brukte de på det, og det er ikke slutt ennå. Det kunne blitt mye forskning for disse pengene. Man blir frustrert, sier Forssell. UD også Forssell velkommen til å ta del i, sier Stjernø i en kommentar til Under Dusken. Han nevner nedbryting av arbeidsdelingen mellom institusjonene, fragmentering av det nasjonale forskerutdanningssystemet og økende omstillingspress i mange institusjoner som følge av sviktende studentrekruttering som viktige utfordringer. Verken Schiefloe eller Forssell har noe forslag i den sammenheng, påpeker Stjernø.UD 10

11 Førstehjemslån uten krav om BSU Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til ,1 Esprimo Mobile M9400 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne Windows Vista Business 12,1 Vekt kun 1,8kg! VINTERSALG PÅ BÆRBAR PC! Esprimo Mobile U9200 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne Windows Vista Business 12,1 Ultraportabel! Acer Aspire 2920Z Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne Vekt: 1,95kg! 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 15,4 Med multifunksjonskriver! Oppgrader til 2GB minne - kun kr. 395,- HP SmartBox G7015 Intel Celeron M GB harddisk 1024MB minne Ekstra blekk og fotopapir Acer Aspire M5100 AMD Athlon GB harddisk 2048MB minne nvidia GeForce 8600GT 14,1 HP Pavilion DV2625 Intel Core 2 Duo T GB harddisk 2048MB minne nvidia GeForce 8400M 5 495, , ,- Eller 247,- i 36 mnd.* Eller 302,- i 36 mnd.* Eller 339,- i 36 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Mamoz Nardo Nardoveien 16b (10-16) Mamoz Mercur Mercursenteret (10-18) Tlf.: Tilbudene gjelder t.o.m eller så langt lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil.

12 NYHETER 26. februar - 11.mars 2008 Kastet ut og voldtatt Fredag ble en 25 år gammel kvinne voldtatt etter å ha blitt kastet ut fra Samfundet. Det er utestedenes ansvar å ikke skjenke sine gjester overstadige, sier politiet. VOLDTEKT TEKST: Anders Park Framstad Saken er anmeldt som voldtekt. Det er svært alvorlig. Man blir preget av seksuelle overgrep, sier kriminalvaktleder Geir Olav Granbo ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Han bekrefter et hendelsesforløp der kvinnen, som kun var på besøk i Trondheim, ble kastet ut fredag 22. februar fordi hun var for beruset. Hun fikk ikke mulighet til å ta med seg eiendelene hun oppbevarte i garderoben, selv om det regnet ute. For å søke ly for regnet satte hun seg inn i en fremmed bil. Mannen bak rattet kjørte så rundt en stund, før han begikk seksuelle overgrep mot henne. Hun tok seg etter hvert tilbake til Samfundet, og fant igjen de hun var på fest sammen med. Etter legesjekk på lørdag ble forholdet meldt til oss, sier kriminalvakt Berit Hilmarsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Utestedene har ansvar Utesteder har ansvar for å ikke skjenke sine gjester overstadige. Og når de forlater utestedet skal de kunne ta vare på seg selv. Det er ikke bare å hive dem ut i synden, sier Granbo. Daglig leder Nora Røkaas Hermansen ved Samfundet forteller at hun ikke kjenner til om Samfundet har noen retningslinjer på hvilket ansvar man har for gjestene når de går hjem eller blir kastet ut. Godt spørsmål. Vaktene forholder seg til de reglene som gjelder for vakter på utesteder. Om vi har egne retningslinjer utover dette kjenner jeg ikke til, sier hun når Under Dusken ringer søndag kveld. Hun er imidlertid enig med Granbo. Det er vårt ansvar at vi ikke overskjenker våre gjester. Folk skal være i en grei tilstand når de går. Men vi kan ikke ha ansvar for hva folk gjør når de forlater oss, fortsetter hun. Nekter å kommentere saken Røkaas Hermansen ønsker ikke å kommentere saken direkte, fordi hun ikke kjenner situasjonen i detalj. Etter Flere voldshandlinger i Trondheim Politi og natteravner har merket en markant økning i antall voldshandlinger i Midtbyen. Nå vil de skjenketidene til livs. VOLDSØKNING TEKST: Stian Mathisen FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Vi la merke til en urovekkende økning i antall voldshandlinger fra november til desember Dette tar vi på alvor, og prioriterer å bekjempe vold i Midtbyen i 2008, forklarer han. Fungerende sjef for sentrum politistasjon Jostein Moen i Trondheim trekker fram slutten av fjoråret som spesielt bekymringsverdig for voldsøkningen i Trondheim. Vil redusere skjenketidene Det er en generell tendens i storbyer at det er en økning i antall voldshandlinger, og det gjelder også i Trondheim, sier Moen. Han tror innskrenkede skjenketider kan være med på å forebygge voldshandlingene i byen. Om man kutter skjenketidene kommer kanskje folk tidligere til byen. Da blir det ikke like mye skjenking av folk som allerede er beruset, mener han. Leder Karl Sellgren for Natteravnene Midtbyen er enig med Jostein Moen. Sellgren og hans kolleger har også registrert mer uro nattestid i Trondheim de siste årene. Siden 2004 har vi registrert mer fyll og forsøpling i helgene, og siden høsten 2006 har vi også registrert mer uro. Det har blitt mindre trivelig i Midtbyen på kveldstid i helgene, sier han. Midtbyen er et attraktivt nachspielområde. Innskrenkning av åpningstidene fører forhåpentligvis til at folk tar nachspielet hjemme, og ikke i byens gater og på spisestedene som holder åpent, slik tilfellet er nå. Gjør fyll ukult Sellgren mener at man også må regulere åpningstidene til spisestedene som har åpent nattestid. Man bør kunne få kjøpt en pølse i en luke, men man trenger ikke ha et sted der man setter seg ned innendørs for å spise, mener natteravnslederen, og legger til at det er hans erfaring at slike spisesteder avler voldshandlinger og bråk. Han mener også at en holdningsendring må til blant de som ferdes i byen nattestid for å redusere den økende voldsproblematikken. «Han var jo bare full» er en unnskyldning som bare fungerer i Norge. Man må gjøre med åpenlys fyll som man gjorde med røyking, nemlig gjøre det ukult, konkluderer Sellgren.UD! DETTE ER SAKEN: Antall skjenkesteder i Trondheim har økt med 60 prosent siden Ifølge politiet gir den store tettheten av utesteder en økning i antall voldsepisoder. 62 prosent av legemsskadene i Trondheim skjer i helgene. De tre stedene i Trondheim hvor voldsutøvelse forekommer hyppigst er: krysset Nordregate - Fjordgata, rundt Nordregate 18 og krysset Munkegata - Dronningens gate. Kilde: Adressa.no UROLIG STRØK: Krysset Nordregate - Fjordgata er 12

13 NYHETER oppfordring fra Under Dusken ringer hun først til vaktene for å få deres side av saken, og ringer siden tilbake til oss. I og med at politiet driver etterforskning, vil jeg ikke uttale meg om saken overhodet, sier Røkaas da. Samfundet tar altså ikke selvkritikk på noen punkter i denne saken? Nei, det kan vi ikke, for vi vet ikke sikkert hva som har skjedd. Men vi vet at våre vakter har god opplæring og gjør så godt de kan. Du er altså fornøyd med vaktene? På bakgrunn av det jeg har opplevd de tre månedene jeg har jobbet her, er jeg fornøyd med vaktene. Men i dette tilfellet vet jeg ennå ikke hva som har skjedd. Kan vi ringe til vaktene for å få deres side av saken? Nei, ingen fra Samfundet kan uttale seg nå. Det er til enhver tid daglig leder som svarer for vaktene. Saken vil ikke bli kommentert så lenge den er under etterforskning. Røkaas Hermansen forteller at hun vil ta tak i saken på mandag. Hun fikk først vite om den på søndag 24. februar, av politiet. Er det kritikkverdig at dere ikke har satt dere inn i problemet tidligere? Det er det kanskje. Nå hjelper jeg politiet så godt jeg kan.ud ifølge politiet et av stedene i Trondheim hvor voldsutøvelse forekommer hyppigst. Milliondryss til idrettsbygg Velferdstinget vil bruke 23 millioner av Samskipnadens overskudd på nytt idrettssenter, og håper byggingen kan starte i Vi kan ikke forplikte oss til noe årstall, svarer Samskipnaden. VELFERDSTINGET TEKST: Marte Borhaug Vi har lenge visst at kapasiteten på idrettssentrene er sprengt, og vi håper Samskipnaden godkjenner vår innstilling. Deretter skal vi mase, og holde presset oppe. Det er ingen som tjener på at man prosessen trekker ut, sier leder Sebastian Eidem i Velferdstinget (VT). Torsdag vedtok VT sin innstilling til konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) om fordeling av SiTs overskudd. Det ble enstemmig vedtatt å bruke millionene på et nytt idrettsbygg. Eidem håper nå på byggestart allerede neste år. Blir du skuffet hvis det ikke blir byggestart i 2009? Ja, det blir jeg nok. Skuffet, men ikke overrasket. Ting tar alltid lengre ting enn man tror, sier Eidem. Tør ikke si noe Konsernstyret i Samskipnaden skal behandle saken 7. mars, men administrerende direktør Knut Solberg i Samskipnaden kan ikke angi en tidsfrist på det nye idrettsbygget: Vi kan ikke forplikte oss til noe årstall, sier Solberg. Han peker på at mye gjenstår før et tredje idrettsbygg er klart til bygging. Først må vi ha tomt, så må vi utvikle konseptet, og deretter må utdanningsinstitusjonene bli enige om finansiering, sier han. Er det realistisk med byggestart allerede i 2009? Vi er opptatt av å starte prosjektet. Nå har vi nok egenkapital, slik at vi kan sette ned en gruppe som skal se på idrettstilbudet. Men det tar tid å realisere det, sier Solberg. Heller ikke viseadministrerende direktør Else Naustdal i Samskipnaden vil si noe om når studentene kan vente seg et nytt idrettsbygg: Det vil jo være avhengig av mange ting. Først må konsernstyret vedta dette. Deretter må vi ha tomt, og så er det finansiering. NTNU og HiST må komme til enighet om en driftsmodell, og vi vil også at studentidrettslag får uttalt seg. Til slutt trenger vi regulering av tomta, og da kommer kommunen inn i bildet. Det er altså mange som må dra i samme retning, sier Naustdal. Det er mye som skal på plass. Er det da realistisk med byggestart i 2009? Ting tar tid. Jeg tør ikke si noe om når vi kan ha noe klart, sier Naustdal. Jobber med kortsiktige tiltak Planene om et nytt idrettsbygg har tidligere vært knyttet opp mot campusutviklingen i Trondheim. Knut Solberg mener man ikke lenger kan vente på dette. Det er usikkert når dette kommer på plass, men vi må gjøre noe nå. Kapasiteten på de eksisterende idrettsbyggene er sprengt, og vi kan ikke sette oss ned og vente. Vi vil tenke på parallelle løsninger. Uansett skal vi gjøre alt vi kan for å bedre tilbudet, sier Solberg. Viseandministerende direktør Naustdal legger til at Samskipnaden vil fokusere på både kortsiktige og langsiktige tiltak for å avlaste idrettsbyggene på Gløshaugen og Dragvoll. Vi arbeider også med midlertidige løsninger. Kapasiteten er sprengt, vi er nødt til å se på tiltak på kort sikt, sier Naustdal.UD! FAKTA Samskipnaden i Trondheim (SiT) betaler ikke utbytte. Dermed går overskuddet til å øke egenkapitalen. Overskuddet for 2007 var på rundt 16,5 millioner kroner, og Velferdstinget omdisponerte 8 millioner kroner fra Barnehagefondet. Dermed kunne de til sammen sette av omtrent 23 millioner kroner til nytt idrettsbygg. 13

14 NYHETER 26. februar - 11.mars 2008 HiST-studenter får ikke leseplass Uverdige og utilstrekkelige forhold på fem av seks HiST-campuser. Studentene ved én avdeling leser på gangen. På en annen er det kun ni leseplasser til 900 studenter. LESESALPLASSER TEKST: Anne Marit H. Grimsbo FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Dette er et uverdig tilbud for studentene. Lesesalen minner meg om min egen hybel hva størrelse angår, sier leder Audun Schjønsby i studentutvalget (SU) ved Avdeling for lærer - og tolkeutdanning (ALT). Han forteller at det på ALTs campus på Rotvoll per dags dato kun er ni skjermede lesepulter på et lite rom. Disse ni plassene skal drøyt 900 studenter dele på. Schjønsby sier at SU nå har fremmet et forslag til ledelsen om at et rom på skolen bør gjøres om til lesesal. Utilstrekkelig tilbud Leder Laila Solheim i SU ved Avdeling for teknologi på Kalvskinnet, en annen campus ved HiST, forteller om den samme tendensen. Tilbudet er ikke tilstrekkelig hos oss, sier hun. I praksis har vi kun to grupperom og ingen leseplasser, forteller leder Kenth Hårsaker i studentutvalget (SU) ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi. Deler av denne avdelingen holder til på Øya, hvor de disponerer en lesesal sammen med medisin ved NTNU. Men medisinstudentene trenger plassen selv. Neste semester frykter han situasjonen blir enda verre. Da flytter sykepleierutdanninga fra Ranheim til Øya, for å samles med medisin. Lesesaler i nybygget til sykepleiere er ikke prioritert, sier Hårsaker. Manglende tilrettelegging Vi har per dags dato 46 leseplasser på over 2200 studenter, hvorav halvparten er i en gjennomfartsgang preget av mye støy, kan Kjetil Aamelfot fortelle. STILLEOMRÅDE: Lesepulter plassert midt i en gang preget av mye støy og gjennomfartstrafikk. Han sitter som nestleder i SU ved Avdeling for Helse- og sosialfag. Han kan også fortelle at rullestolbrukere ikke har tilgang til den ene lesesalen fordi den er dårlig tilrettelagt. Det er ikke akseptabelt at skolen ikke klarer å tilrettelegge for rullestolbrukere. Spesielt ikke her hvor vi utdannes til blant annet ergoterapeuter, sier nestleder Aamelfot. Etter planen skal en ny lesesal være på plass i god tid før eksamensperioden. Rullestolbrukere vil også ha mulighet til å bruke den. Eneste problemet er at de kanskje ikke vil ha tilgang til den datasalen som blir igjen. Dette skal straks tas opp med ledelsen, lover Aamelfot. Grupperom framfor leseplasser Teknisk avdeling ved HiST har per dags dato ingen full oversikt over antall lesesalplasser på de ulike campuser. Vi jobber for tiden med å ta i bruk et program for å få full oversikt over leseplasser, forteller teknisk sjef Tormod Bekken ved HiST. Teknisk avdeling prioriterer grupperom fordi de ser en økende tendens til at studenter ønsker å jobbe sammen. Leseplasser er ikke like mye i vinden som grupperom for tiden, sier Bekken. Ved avdelingen Trondheim Økonomiske høyskole (TØH) kan Bekkens teori delvis bekreftes. Vi har en grei lesesal. Den kunne gjerne vært større, men hos oss er det Sandgata Elgeseter St. Olavs Hospital Bratterø Kalvskinnet AFT AITeL Innherredsveien Øya Singsaker Deler av AMMT Elgeseter gate Rosenborg Norges tekniskenaturvitenskapelige universitet Tyholt Strinda Moholt TØH satset mer på grupperom, noe vi er veldig fornøyd med, forteller Benedicte Hvidsten, leder for studentforeningen ved TØH. Jeg tror de fleste studentene her setter pris på skolen og er klar over at forholdene er bedre her enn på andre avdelinger, sier hun.ud Lade Persaunet Tunga Omkjøringsvegen Innherredsveien Dragvoll Tunga Deler av AMMT Rotvoll ALT Ranheim AHS Leangen ASP Granåslia Gamle E-6 14 Osloveien Holtermanns veg Omkjøringsvegen Othilienborg Steinan

15 NYHETER NTNU skal være miljøbevisst Universitetet har satt igang en miljøkampanje som skal vare til mai. Vi har et stort sparepotensial, sier Ella Sandvik ved Teknisk avdeling. MILJØ TEKST: Siri Lillevoll Det er to år siden NTNU inngikk avtalen, og det kan være en utfordring til tider. Spesielt med tanke på at det er så mange pc-er som står på hele døgnet, sier Geir Skaaren i Teknisk avdeling ved NTNU. Utgangspunktet for kampanjen er en avtale NTNU har med Enova, et statlig miljøforetak som eier et miljøfond. Herfra får NTNU om lag to millioner kroner som skal gå til diverse miljøtiltak. NTNU må til gjengjeld få ned strømforbruket sitt med fire millioner kilowatt-timer i løpet av en fireårsperiode. Kan spare mye Kampanjen går ut på at ansatte ved Seksjon for bygningstjenester legger ut små gule lapper på skrivebordet på kontorer der lyset ikke har blitt slått av for natten. Ved enkle sparetiltak kan man spare utrolig mye, sier Ella Sandvik. Hun mener at dette ikke er en pekefinger-aksjon. Vi gjør dette med et smil, og det vi ønsker er å minne folk på at det er utrolig lite som skal til for å kunne spare millioner på årsbasis. Det er bare en tanke som skal til for å utgjøre en forskjell. Ingen pappretur på Gløs Strømsparing er ikke det eneste tiltaket NTNU har satt igang for å bedre sin miljøprofil. Daglig leder Karin Melhus ved samskipnadens spisested «Hangaren» på Gløshaugen sier at de kildesorterer både papp, matavfall og SPARETILTAK: Slike lapper skal få folk til å spare strøm. (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen) glass/metall. Hvorfor finnes det ikke egne pappresirkuleringskasser i «Hangaren» på Gløshaugen? Grunnen til at vi lar alt det som studentene har brukt, gå i samme søppelkasse, er at det veldig ofte er tilgriset av mat, sier Melhus, og tilføyer: Studentene burde investere i miljøkoppen i stedet for å bruke pappkoppene. Det er noe som absolutt vil spare miljøet, sier hun.ud STRIPPING I STROSSA OG ROSEMALING AV RUNDHALLEN? Hvordan ville du utformet Samfundet? Nå har du sjansen til å påvirke byens største utested gjennom å bli med i den nyopprettede Profilgruppa! Som medlem av Profilgruppa kan DU være med å utforme Samfundets tilbud til Trondheims studenter og festglade befolkning. Vi søker nå engasjerte folk med og uten erfaring fra Samfundet. Arbeidsoppgavene vil være varierte og det vil i stor grad være opp til Profilgruppa selv å definere sine oppgaver. Det er enten ett eller to års bindingstid. For mer informasjon og søknad se Søknadsfristen er 19. mars. 15

16

17 NYHETER NTNU risikerer millionkrav NTNU har mottatt flere millioner kroner som EFTAs kontrollorgan, ESA, mener strider mot EØS-reglene. Nå kan disse pengene, som for lengst er brukt opp, bli krevd tilbake. NTNU TEKST: Rasmus Sandvoll Weschke Dette er en merkelig sak, sier Frank Arntsen, direktør for økonomi og eiendom ved NTNU. Midlene NTNU fikk bevilget, kom fra det såkalte Treprogrammet, og professor Per Jostein Hovde ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU forteller at pengene har kommet godt med. De har blant annet gått til nye emner, nye laboratorier og mange flere masteroppgaver om tre i bygg, forteller han. Urettferdig Ole H. Krogstrand i Bygg uten grenser, en interesseorganisasjon for mur- og betongbransjen, forteller at Treprogrammet ifølge ESA helt klart er konkurransevridende og dermed lovstridig. Vi klaget først inn Treprogrammet for konkurransetilsynet, og de var helt enige med oss. Stortinget hadde imidlertid allerede stilt seg bak programmet, og derfor måtte vi klage saken inn for ESA, EFTAs kontrollorgan, hvor vi nå har fått medhold. Ikke NTNU sin feil Vi mottok disse pengene i god tro, akkurat som alle andre institusjoner som fikk bevilgninger, sier professor Hovde. Han understreker at det er en forskjell mellom NTNU på den ene siden, og bedrifter som kan profitere økonomisk på denne støtten, når det gjelder et eventuelt tilbakebetalingskrav. Dette er ikke NTNUs feil, og jeg mener vi ikke kan klandres for dette. Vi søkte om utlyste midler, og fikk dem innvilget. Først helt i slutten av prosjektperioden kom det fram at dette hadde blitt klaget inn av betongbransjen, sier Hovde. Krogstrand i Bygg uten grenser klandrer ikke NTNU for å ha tatt imot FIKK MIDLER: NTNU mottok mellom 12 og 14 millioner kroner de risikerer å måtte betale tilbake. (Illustrasjonsfoto: Sarah Afeef ) pengene. Hadde betongbransjen fått samme mulighet til å søke om midler, hadde det helt sikkert blitt gjort. Han mener at ansvaret ligger hos Innovasjon Norge som ikke har kunnet reglene. Innovasjon Norge og Landbruksdepartementet har ikke har fulgt med i timen. De har ikke vært klare over EØSreglene før de startet dette programmet, sier han. Departementet avventer Landbruks-og matdepartementet (LMD) har fått i oppgave å se på saken, og finne ut hvem og eventuelt hvor mye penger som må tilbakebetales. Dette gjøres i samarbeid med Innovasjon Norge og vi er nødt til å se på hver enkelt sak før vi kan si noe om hvilke saker som er lovstridige og eventuelt hvem som må betale tilbake, sier statssekretær Per Heggem i LMD. Saken behandles en stund til. Inntil videre er det ikke mulig å si noe om detaljene rundt dette, men vi tolker det slik at ikke alt må tilbakebetales. Kan få store konsekvenser Hvis konklusjonen blir at NTNU må betale tilbake penger, vil det gå hardt ut over andre prosjekter. NTNU har begrensede ressurser! FAKTA Fra 2000 til 2005 mottok NTNU til sammen mellom 12 og 14 millioner kroner gjennom Treprogrammet. Treprogrammet har til hensikt å fremme norsk treindustri. Mange institusjoner, blant andre NTNU og private bedrifter har mottatt støtte. Treprogrammet ligger under Landbruks- og matdepartementet og forvaltes av Innovasjon Norge, et statseid selskap som forvalter midler fra ulike departement. som alle er satt av til konkrete prosjekter. Et eventuelt tilbakebetalingskrav vil gå hardt ut over andre budsjettposter, noe jeg mener ville vært svært urettferdig. Jeg vil bli svært overrasket hvis NTNU mottar et krav om dette, sier Hovde.UD European Free Trade Association (EFTA) består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. ESA står for EFTA Surveillance Authority og skal kontrollere om EØS-regler i EFTA-avtalen blir overholdt. ESA har konkludert med at Treprogrammet er ulovlig statsstøtte og derfor lovstridig. ESA mener at pengene i prinsippet må tilbakebetales, men at i noen av sakene kan bevilgningene likevel være i tråd med EØS-reglene. Kilder: Innovasjon Norge, Eftasurv.int, Regjeringen.no 17

18 TRANSIT Fokus på utdanning utenfor Norge 26. februar - 11.mars 2008 Ulike muligheter i rike Vest-Europa Skolepenger og tilgang på offentlige lån og stipend, gjør at tilgangen på høyere utdanning er svært varierende i et ellers velstående Vest- Europa. Internasjonal utdanning TEKST: Gina Maria G. Østmoe OECD OECD står for Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen har 30 medlemsland. OECD gjennomfører jevnlige undersøkelser som er viktige indikatorer innen høyere utdanninng, og rapporten det refereres til er fra OECDs tall for høyere utdanning refererer til utdanning etter videregående nivå som i hovedsak er teoribasert og utgjør minst tre år. Mengden offentlige midler som brukes på høyere utdanning henger nøye sammen med det generelle Britiske studenter som kommer fra fattige kår skremmes fra å studere, meldte BBC denne måneden. Den britiske regjeringen planlegger ifølge Liverpool Daily Post, å øke taket på skolepenger fra 3000 til 9000 britiske pund årlig, som tilsvarer omkring norske kroner. Hvis det økes over dagens nivå på 3000 pund, og blir markedsstyrt vil det lede til elitisme i høyere utdanning, uttalte professor Gerard Pillay i forbindelse med forslaget. Storbritannia og Nederland er de landene med det høyeste nivået på skolepenger i Vest-Europa. Gjennomsnittet i disse landene ligger like over 1500 amerikanske dollar for institusjoner som mottar støtte fra det offentlige. I disse to landene studerer over to tredjedeler av studentene ved private institusjoner, og skattenivået i landet. Her har Skandinavia en felles profil og ligger godt over gjennomsnittet i OECD-land. Tall på skolepenger og offentlig støtte i Tyskland var ikke tilgjengelig for OECD da de utarbeidet sin rapport for USA ligger over Vest-Europa når det gjelder skolepenger, med et gjennomsnitt på over 5000 amerikanske dollar ved offentlige institusjoner og omkring dollar ved private. Kilde: OECDs rapport «Education at a Glance 2007» i Storbritannia eksisterer ikke offentlige institusjoner på dette utdanningsnivået. Skandinavisk sosialdemokrati De skandinaviske landene er, sammen med Irland, de landene i Vest-Europa som ikke krever skolepenger ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Finland og Sverige er de eneste som heller ikke har skolepenger knyttet til private institusjoner. Norden har også et høyt nivå på direkte støtte til studenter. Norge, Sverige, Finland og Island utmerker seg dessuten ved at en veldig høy andel av befolkningen tar høyere utdanning. Andelen i alle disse landene ligger på rundt 75 prosent, mens gjennomsnittet for OECD-land er 54 prosent. Student Peter Friderichsen fra Danmark, som nå er utvekslingsstudent ved NTNU, forteller om gode økonomiske vilkår. For de som ikke bor hjemme er stipendet på omkring 4500 danske kroner i måneden. Man kan i tillegg få lån ut over dette, på samme beløp. Det er imidlertid ikke så vanlig å ta opp lån. I stedet har mange en jobb ved siden av studiene, sier Friderichsen. Han forteller at hybler i studentbyene i København vanligvis koster mellom 1800 og 2500 danske kroner. Høy skoleavgift Anglosaksiske land og Nederland skiller seg ut med en høy skoleavgift, samtidig som de i stor grad gir studentene støtte. Utvekslingsstudent Nuno Ferreira ved NTNU kan fortelle om en lignende utviklingstrend i Portugal. For bare et halvt år siden etablerte regjeringen en form for lån med veldig lav rente. Samtidig forteller Ferreira at skolepengene nesten ble fordoblet fra skoleåret til En litt lavere andel av befolkningen tar høyere utdanning i Storbritannia og Nederland enn i de nordiske landene, men også i disse landene er utdanningsnivået ganske høyt, med henholdsvis 59 og 52 prosent. Samtidig rapporterte BBC i forrige uke at britiske Staffordshire University hadde gjennomført en undersøkelse i Storbritannia, hvor nesten to tredjedeler oppga at de ikke hadde valgt å søke høyere utdanning på grunn av frykten for gjeld. Universitetet hevder en av grunnene må være at studenter ikke får opplysninger om muligheten for stipend tidlig nok. Denne antagelsen støttes av det britiske Office of Fair Access to Higher Education, som viser at mange studenter med fattig bakgrunn ikke søker om stipend de har krav på. Sosioøkonomi avgjør En tredje gruppe av europeiske land har et relativt lavt nivå på skolepengene, og gir også lite støtte direkte til studenter. Dette gjelder Belgia, Frankrike, Irland, Italia, Spania og Østerrike. Gjennomsnittet for hvor mange som tar høyere utdanning i OECD-land i denne gruppen er forholdsvis lavt, kun 48 prosent av befolkningen. Offentlige studielån og stipend er her enten ikke tilgjengelige eller bare tilgjengelige for 18

19 TRANSIT en liten andel av befolkningen. OECD har også undersøkt om sosioøkonomisk bakgrunn er avgjørende for om man tar høyere utdanning og har tatt for seg ti utvalgte land i Vest- Europa. Det er store forskjeller mellom land når det gjelder hvor godt de lykkes med å få studenter med arbeider bak grunn til å ta høyere utdanning, skriver OECD i sin rapport. Mens Irland og Spania er av de landene som har størst likhet blant de ti utvalgte OECD-landene, skiller Østerrike, Frankrike, Tyskland og Portugal seg ut med en del forskjeller. Her er sjansen for at ungdom med arbeider bakgrunn begynner å studere omtrent halvparten så stor som hva som kunne forventes ut fra hvor stor andel de utgjør av befolkningen. Storbritannia er også et land med relativ stor ulikhet. Ifølge OECD bygger forskjellene i disse landene på store forskjeller i grunnskolen. Land som tilbyr mer lik tilgang på høyere utdanning som Finland, Irland og Spania var også landene med størst likhet mellom skoler i hvordan grunnskolene presterte i Pisa-undersøkelsen for 2000, skriver OECD. HEMMENDE: I Tyskland krever de fleste universiteter skolepenger. (Foto: Scanpix/AFP PHOTO DDP) Hardt å forene øst og vest Tyskland er av landene hvor færre med arbeiderbakgrunn tar høyere utdanning. Å studere i Tyskland var gratis fra omkring sekstitallet inntil for bare noen år siden, forteller utvekslings student Katharina Haubeck ved NTNU. Da ble det bestemt i retten at universiteter hadde lov til å kreve skolepenger, og flesteparten gjør det i dag. På noen universiteter trenger du fortsatt ikke å betale. Dette gjelder spesielt i spredt befolkede strøk i østlige Tyskland, hvor de frykter at enda flere unge folk vil flytte hvis de introduserer skolepenger, forteller hun videre. Ole Snyder, student ved Universitetet i Muenster, forteller at tilgang på offentlig lån og stipend i Tyskland er avhengig av familiesituasjonen. Søsknene mine tjener penger, og faren min har en ganske godt betalt jobb, så jeg får ikke studielån, sier Snyder. Jeg kjenner ingen som mottar slik støtte, sier student Martin Hoffmann. Hoffmann er fra tidligere Øst-Berlin. Han forteller at det er ulik mentalitet i øst og vest, og at de som tilhører tidligere Øst-Tyskland har vært vant med lavere utgifter knyttet til studier. Dette skaper et skille fordi foreldre i vest er mer inneforstått med å måtte bidra økonomisk.ud 19

20 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 26. februar - 11.mars 2008 INTERVJU MED Tore Tingvold Petersen Professor ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Kampen om sentrum Det amerikanske nominasjonsvalget for presidentkandidater er i en avgjørende fase. Ikke avskriv Hillary før 4. mars, sier historieprofessor Tore Tingvold Petersen. PRESIDENTVALG TEKST: Bjørn Grimsmo ILLUSTRASJON: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ Demokratene Hillary Clinton og Barack Obama, og republikaneren John McCain er favorittene i opptakten til presidentvalget i USA. Hvordan vil du karakterisere dem? Både Hillary og Obama tilhører den liberale fløyen i det demokratiske partiet. Hillary er gift med en av de tidligere presidentene, Bill Clinton, og blir assosiert med ham, og den økonomiske oppsvingen som fant sted under hans periode. Hvis problemene i den amerikanske økonomien utvikler seg til en krise, kommer Hillary til å framstå som veldig troverdig. Mitt inntrykk av Obama er at han befinner seg langt til venstre i partiet. Han er god på retorikk, men kort på innhold. Men mannen har åpenbare organisasjonsferdigheter. Han kan selge sitt budskap, og han gir håp til folk. McCain er ikke noen ortodoks republikaner, han har for eksempel tatt sterkt avstand fra tortur. Da Mitt Romney trakk seg og oppfordret til å støtte McCain, lå det nok en visepresidentstilling i den potten. Men McCain har problemer med høyresida i det republikanske partiet. Det har gått så langt som at republikanere har truet med å stemme demokratisk ved presidentvalget. Obama har vunnet mange delstater på rad, og har mange oppglødde tilhengere. Er det sannsynlig at han vil slå Hillary og til og med bli president? Her i Norge forveksler vi lett entusiasmen hos kandidatens kjernetropper med den generelle. De siste to valgene har vinneren hatt omtrent 50 prosent av stemmene. Om Obama får halvparten av demokratene, så er det fortsatt 75 prosent av velgerne som ikke har stemt på ham. Ohio og Texas gjenstår, og disse er blant de rikeste og største statene. Hillary må ikke avskrives før nominasjonsvalgene den 4. mars. Hva mener amerikanerne med «change»? Ja, det kan du spørre om. Det Obama sier at han ønsker er en annen politikk enn i dag. Det handler blant annet om å trekke USA ut av Irak, og å sørge for gratis helseforsikring til alle. Men han snakker også om å få en slutt på at politikerne sitter og krangler i Washington i stedet for å tenke på folket. Men Obama er jo senator selv, så han er absolutt en del av etablissementet. Det er komisk hvordan han fører valgkamp mot Washington, men det er også veldig effektivt. Kommer det til å bli noe «change» om Obama blir valgt? Nei. Det kan være han tar nasjonen litt til venstre. Men et problem med for eksempel Irak, er hvordan han skal få til å trekke seg ut. Demokraten Lyndon B. Johnson endte jo opp med å bli værende i Vietnam fordi han følte han måtte; det handlet om prestisje. Hvis Irak, etter en amerikansk tilbaketrekning, blir full av islamske fundamentalister som truer USA, vil det fort framtvinge amerikanske mottiltak. Og om USA trekker seg ut, kan resultatet bli et massemord i Irak. Det er ikke sikkert at den amerikanske opinionen blir særlig glad for at dét skjer heller. 20

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Reglement for VELFERDSTINGET

Reglement for VELFERDSTINGET Reglement for VELFERDSTINGET 0 Definisjoner Simpelt flertall :Det er flere stemmer for enn mot. Avholdende teller ikke Kvalifisert flertall :Mer enn 50 % av de tilstedeværende representanter stemmer for

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

MØTEREFERAT. Kristian Ødegaard NTNU (vara) Forlot møte etter sak 12/06 Harald Sigurdson Andre Johansen

MØTEREFERAT. Kristian Ødegaard NTNU (vara) Forlot møte etter sak 12/06 Harald Sigurdson Andre Johansen MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 26.01.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Klubben Kl.18.15 22.00 Referent: Kristin T. Kjøglum Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008 Landsstyremøte Trondheim 19.-21. september 2008 Navn Representerer 1 Muna Ali Osman NTNU 2 Stine Hjerpbakk HIST 3 Knut Eri Bjelland HiB 4 Svein Marthinsen HiBo 5 Hilde Lotsberg HiVo 6 Lene Sletten HiHm

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Suppleringsvalg av vara til Høgskolestyret(HS)

Suppleringsvalg av vara til Høgskolestyret(HS) Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Gina Helstad Nestleder Martin Fredheim Øystein Haug Kristoffer Skorpen (AFT) FU Raymond Rudshagen (AFT) FU Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) Ole Edward

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

REFERAT ARBEIDSUTVALGET

REFERAT ARBEIDSUTVALGET REFERAT ARBEIDSUTVALGET Tid: 27.08.14 Sted: Drammen Referent: Emma Vestli Tilstede: Ida Huitfeldt Anne Marte Holand Eli Kristin Sjøen Henrik Søhoel Rikke Andersen Trine Mathisen Emma Vestli Inger Lene

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: HiST Kalvskinnet, Retorten Kl.18.15 21.30 Referent: Arnstein Kroglund Fiskum Kopi til: 3 stk:

Detaljer

Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00

Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00 SAKSPAPIRER Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00 BI Stavanger Innholdsfortegnelse Sak: 108 14 Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak: 109 14 Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014 Referat fra Arbeidsutvalgsmøte 02/15 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Fag- og forskningspolitisk Marte Øien Internasjonalt Ingrid Søfteland Læringsmiljø

Detaljer

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24-25.05.2011 Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder

Detaljer

1.2 KS skal bidra til å styrke den kulturelle aktivitet og det sosiale tilbud til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

1.2 KS skal bidra til å styrke den kulturelle aktivitet og det sosiale tilbud til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Kort om oss Kulturstyret jobber på mandat fra Velferdstinget, og følgende formål ligger til grunn for arbeidet vårt: 1.1. Kulturstyret (KS) er Velferdstinget (VT) i Bergens utøvende organ for kulturpolitikk

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Til: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2012/2013 Sted: BIS-kontoret Tidspunkt: 17:00 Sak 1: Gjennomgang av innkallelse Styret behandler innkallelsen. OK!

Detaljer

Regnskap for 2008 og budsjett for 2009 Tromsøstudentenes Idrettslag Hovedstyret

Regnskap for 2008 og budsjett for 2009 Tromsøstudentenes Idrettslag Hovedstyret Regnskap for 2008 og budsjett for 2009 Tromsøstudentenes Idrettslag Hovedstyret 17.02.2009 Årsmøtet 2009 Hovedstyret 9 Regnskap for 2008 og budsjett for 2009 10 Regnskap for 2008 og budsjett for 2009 11

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST Innledning: På vegne av Studvest utarbeidet BIS Kommunikasjon våren 2004 en markedsundersøkelse for å kartlegge kundetilfredshet og brukermasse. Respondentene ble spurt på sine respektive fakultet, henholdsvis;

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte.

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte. TIL: Studentparlamentets Arbeidsutvalg 2012/2013 OSLO, 10.09.2012 REFERAT MØTE 29/12 I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG Tid: Tirsdag 25.09.2012, kl. 09:00 Sted: Møterommet, 2. etasje på Villa Eika 231/12

Detaljer

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus Onsdag 15. oktober 2014, klokka 17.00-18.30. Møtet blir avholdt på Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 32, rom

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det er på tide med en revidering av Studenttingets økonomireglement.

Det er på tide med en revidering av Studenttingets økonomireglement. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Møtedato: 20.11.2014 Saksbehandler: Elena Slydal STi-sak 48/14 Økonomireglement for

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Møteinnkalling. Til: 5stk. Arbeidsutvalget Møtedato: 22.01.14 14 stk. Representanter med vara Faste observatører. Møtested: R3 Møtetid: 18.

Møteinnkalling. Til: 5stk. Arbeidsutvalget Møtedato: 22.01.14 14 stk. Representanter med vara Faste observatører. Møtested: R3 Møtetid: 18. Møteinnkalling Til: 5stk. Arbeidsutvalget Møtedato: 22.01.14 14 stk. Representanter med vara Faste observatører Arkiv: Møtested: R3 Møtetid: 18.00 Kopi til: SiT Konsernstyret Eierorganene Saksliste Referatsaker:

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak Nominerte til 2012 Kategori Årets enkelttiltak Nominerte Storsalsarrangement på DNS, Foredrag ved Noam Chomsky Babel filmklubb/arabiske filmdager «Feltfortellinger» Sosialantropologisk forening (SAF) Kommentarer

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 10.02.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, HR, HR, NLD, MA, ØA, AØA, KA, AK, FA, SA, SPA, UA Sak 15-15: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Møtet var vedtaksdyktig med 19 stemmeberettigede til stede fra fem ulike institusjoner.

Møtet var vedtaksdyktig med 19 stemmeberettigede til stede fra fem ulike institusjoner. Side 1 av 5 PROTOKOLL fra Velferdstingets møte tirsdag 8. oktober 2013 kl. 17:15 avholdt i Storelogen, Det akademiske kvarter. 5 VT 60/13 Opprop 10 15 20 Følgende representanter og vararepresentanter var

Detaljer

Styremøte BI Studentsamfunn Drammen 13-01- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen

Styremøte BI Studentsamfunn Drammen 13-01- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen SAKSPAPIRER Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen 1 Innholdsfortegnelse Sak 24-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 25-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 18.04.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 18.04.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Gina Helstad Nestleder Martin Fredheim Øystein Haug FO Kristoffer Skorpen (AFT) FO Kristoffer Gjørtz(AFT) FU Francesca Frugård (AFT) FO Thomas Toft (AITeL) Ole

Detaljer

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 5 6 7 8 9 10 Fredag 1. november 2013, klokka 16.30-18.00. Møtet blir avholdt på Blindern, Lucy Smiths hus 10. etasje i Rådsalen:

Detaljer

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid

Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid Vedlegg 1/409 Referat fra møte i SAR SAR = Samarbeids-rådet for brukerråd innen bolig, arbeid og fritid Tirsdag 23. september 2014 Kl. 12.30 til kl. 15.00 i Løkkeåsveien 2. Møteleder: Tove Referent: Lars

Detaljer

BI Studentsamfunn Bergen 20-10- 2014. Referat. Styremøte 20.10.2014 BI Bergen

BI Studentsamfunn Bergen 20-10- 2014. Referat. Styremøte 20.10.2014 BI Bergen Referat Styremøte 20.10.2014 BI Bergen 1 Innholdsfortegnelse Sak 40-14- Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 41-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 42-14 - Behandlingssak:

Detaljer

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede?

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? MØTEREFERAT Møte i Studentparlamentet Møteleder: Sigurd Langseth Referent: Bente Evjen Schøning Oppmøtte Møtedato: 10.05.12 Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? Moderat Liste (6) Sosialistisk Studentlag

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i Vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 11.03.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 11.03.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 MØTEINNKALLING Dato onsdag 11.03.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 05/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 25.02.15 * Ref-sak 06/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Revidert av Studentparlamentet 28.03.12

ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Revidert av Studentparlamentet 28.03.12 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER Revidert av Studentparlamentet 28.03.12 ØKONOMIREGLEMENT FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1. Innledning Økonomireglementet,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15 1 SP-sak Referat Møtedato 08.04.14 Saksbehandler Irene Bredal Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15 Studentparlamentet: Camilla J.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE

VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE Innhold 1 FORMÅL... 3 2- NAVN OG LOGO... 3 2.1 NAVN... 3 2.2 LOGO... 3 3 MEDLEMSKAP... 3 3.1 MEDLEMMER... 3 3.2 MEDLEMSKONTINGENT... 4

Detaljer

Dato: 23.01.07 Møte nr: 2-2007 Sted: Avd. for lærerutdanning, Remmen, Halden Møtestart: 18.00

Dato: 23.01.07 Møte nr: 2-2007 Sted: Avd. for lærerutdanning, Remmen, Halden Møtestart: 18.00 PROTOKOLL Dato: 23.01.07 Møte nr: 2-2007 Sted: Avd. for lærerutdanning, Remmen, Halden Møtestart: 18.00 Tilstede med stemmerett: Ida Skjerve Nestleder Avd. HS Thomas Berg AU Avd. LU Torunn Lien AU / studentrådsleder

Detaljer